Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø 9a i Opplæringsloven

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø 9a i Opplæringsloven"

Transkript

1 Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø 9a i Opplæringsloven Grunnlaget for all læring er trygghet og trivsel

2 INNHOLD: Innledning s. 1 Plan for sosiale ferdigheter s. 2 En inkluderende skole - plan for kvalitetssikring s. 8 Tiltaksplan mot mobbing s. 11 Samværsregler s. 13 Plan for elevmedvirkning s. 15 Samarbeid heim - skole s. 16 INNLEDNING Tydal barne- og ungdomsskole har gjennom mange år vektlagt elevenes læringsmiljø som basis for all virksomhet på skolen, noe som går igjen som en rød tråd i alt planverk. Dette dokumentet synliggjør hva skolen arbeider med for å sikre elevene et godt og trygt arbeidsmiljø. Planverket tar for seg ulike sider ved elevenes opplæringssituasjon og vil jevnlig bli vurdert slik at vi hele tiden sikrer at arbeidet med elevenes arbeidsmiljø blir fulgt opp. Målet for arbeidet er at skolens visjon (se planen for sosiale ferdigheter) skal bli virkelig for elever, foreldre og ansatte. I opplæringsloven er elevenes rett til et godt og trygt arbeidsmiljø sikret i kapittel 9a Elevane sitt skolemiljø. Loven fastslår at det er tre hovedprinsipp som kjennetegner et godt skolemiljø: et skolemiljø som fremmer helse et skolemiljø som fremmer trivsel et skolemiljø som fremmer læring Vurderingsarbeidet ved skolen, både ekstern vurdering og vurdering gjennom spørreundersøkelser, forteller oss at Tydal barne- og ungdomsskole oppleves som et trygt sted å være der de aller fleste får god individuell oppfølging både faglig og sosialt. I tillegg kan skolen registrere at elevene opplever å bli sett og hørt, men at arbeidet med elevmedvirkning og innflytelse på egen læringssituasjon ikke er god nok. Vi bør følge opp arbeidet for bedre elevmedvirkning gjennom individuelle læreplaner, elevsamtaler og elevundersøkelsen. Samtidig er det viktig å involvere elever og foreldre i skolens videre utviklingsarbeid på en systematisk måte gjennom elevråd, foreldreråd og samarbeidsutvalg. Visjonen er at vår skole skal være en aktiv del av lokalsamfunnet der elevene går ut av skolen med håp for framtida og tro på seg selv. Gjennom denne planen for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø håper vi å sikre at elevene faktisk kan si at de kjenner seg igjen i skolens visjon. 1

3 PLAN FOR SOSIALE FERDIGHETER 1. BAKGRUNN 1.1 Utviklings- og virksomhetsplanen Arbeidet med innføringen av den nye læreplanen, personalets arbeid med skolebasert vurdering og erfaringer fra egen undervisningspraksis, gjør at lærerne ved Tydal barne- og ungdomsskole ser behovet for å konsolidere arbeidet med den nye læreplanen gjennom særlig å utvikle et godt læringsmiljø. I utviklings- og virksomhetsplanen for Tydal barne- og ungdomsskole finner vi i skolens visjon følgende formulering: Vår skole skal være en aktiv del av lokalsamfunnet der elevene går ut av skolen med håp for framtida og tro på seg selv. I strategisk plan for de neste tre årene er det uttrykt som hovedmål å utvikle et godt læringsmiljø, en god organisering med tilpasset opplæring, en lærende skole og å utvikle et godt samarbeid med aktører i lokalsamfunnet. På tiltakssiden kommer dette til uttrykk gjennom ei videreføring av arbeidet med skolebasert vurdering og å arbeide i samsvar med generell del av læreplanen og å ta i bruk et mangfold av arbeidsmåter tilpasset lærestoffet i læreplanen og elevgruppa. Skolen streber etter å virkeliggjøre denne visjonen, men det er ikke til å legge skjul på at det til tider kjennes som om vi har en bra vei å gå for å nå fram dit. Gjennom å satse spesielt på å utvikle det sosiale læringsmiljøet ved skolen mener vi at vi vil nærme oss de mål som er angitt for å utvikle elevene til trygge og selvstendige aktører i samfunnslivet. Her er det viktig å vektlegge at et godt sosialt læringsmiljø innebærer at alle aktører i skolesamfunnet føler trygghet og tilhørighet, det gjelder så vel elever og foresatte som personalet ved skolen. 1.2 Læreplanen Den nye læreplanen legger i den generelle delen vekt på at elevenes opplæring skal gi dem en helhetlig kompetanse. Helhetlig kompetanse innebærer at skolen legger vekt på både det sosiale, metodiske og faglige innholdet i undervisninga. Sosial kompetanse blir her forstått som det å kjenne til og kunne ta stilling til verdier som bakgrunn for sosialt samspill, å kjenne til og kunne følge normer og regler for samvær og samhandling og ha forståelse for hvordan vår egen væremåte og handlemåte påvirker andre. Læreplanen generelle del presiserer at: Det er viktig å utnytte skolen som et arbeidsfellesskap for utvikling av sosiale ferdigheter. Den må organiseres slik at elevenes virke får konsekvenser for andre, og slik at de kan lære av konsekvensene av egne avgjørelser. Dette betyr at sosiale ferdigheter er noe som eleven skal tilegne seg gjennom sitt arbeid med fag og i samspillet med andre i skolens arbeidsfellesskap, så vel som i mer uformelt samvær. I tillegg framhever læreplanen sosial kompetanse som noe som faktisk kan læres: Opplæringen må rettes ikke bare mot faginnhold, men også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, ved å utforme omgivelser som gir rike muligheter for 2

4 barn og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen. På denne måten tydeliggjør læreplanen at de sosiale aspekter ved opplæringen ikke bare er et spørsmål om miljøfaktorer, men et kompetanseområde i seg selv, likestilt med kunnskapskompetanse og metodekompetanse. De nye fagplanene gjeldende fra høsten 2006 inneholder i mindre grad enn fagplanene i L-97 målformuleringer som vektlegger sosiale ferdigheter som en del av den kompetansen elevene skal tilegne seg i faget. De nye fagplanene vektlegger imidlertid også at elevene gjennom arbeidsmåter og ulike tilnærminger til fagstoffet, vil kunne lære seg å takle ulike samarbeidspartnere og arbeidsforhold og utvikle sin fleksibilitet i forhold til krav og press fra samfunnet rundt seg. Et bredt læringsmiljø forutsetter samhandling mellom alle voksne og elever på skolen, og her er det viktig at alle har forståelse for skolens mål. Men dersom skolen skal fungere godt, forutsettes det at foreldrene trekkes inn i arbeidet for å styrke elevenes sosiale og normative utvikling. 1.3 Retningslinjer for elevvurdering og elevmedvirkning Den generelle del av læreplanen gjelder fortsatt i like stor grad som før og likeverdigheten mellom kompetanseområdene er understreket i målformuleringen for Kunnskapsløftet. For å ivareta ferdigheter knyttet til sosial kompetanse har den nye læreplanen et eget fag kalt klasse- og elevrådsarbeid med egne kompetansemål. Formålet med faget er blant annet å stimulere utviklingen av elevenes evne til demokratiforståelse og demokratisk medvirkning. I tillegg skal faget fremme utviklingen av et miljø som er preget av trygghet og sosial tilhørighet i et inkluderende miljø fritt for mobbing. For å oppnå dette er det utarbeidet kompetansemål for faget innenfor hovedområdene; selvstendighet, samarbeid og medvirkning. 1.4 Historien og tidens puls Dersom noen skulle hevde at vektleggingen av sosial kompetanse i læreplanen er noe nytt, så tar de fullstendig feil. Historisk sett var det skolens oppgave i Norge å være en verdiformidler med utgangspunkt i kristendommen, og skolen var først og fremst en formidler av kristen etikk og moral. Først senere kom faglige kunnskaper og ferdigheter sterkere inn og ble etter hvert dominerende også i kristendomsundervisningen. Faglige kunnskaper gir ikke automatisk sosialt godt fungerende mennesker. For å kunne bli gagnlege og sjølvstendige menneske kreves sosial trening, og her har dagens skole en viktig oppgave. Elevene trenger sosial trening fordi det er en nødvendig forutsetning for en effektiv kunnskaps- og ferdighetstilegnelse. Det er større behov enn noen gang før for at skolen skal utgjøre en vesentlig faktor i det vi kan kalle elevenes nærmiljø, fordi vi ser at så mange av de andre nærmiljø elevene ferdes i forvitrer. Denne forvitringa gir seg uttrykk ved at mange familier og nærmiljø ikke lenger fungerer som forbilder og verdiformidlere for neste generasjon. Dagens mediebilde gjør det heller ikke enklere ved at barn og unge utsettes for en flom av inntrykk som kan gi dem en fragmentert og uriktig oppfatning av verden rundt seg. Denne erkjennelsen danner utgangspunktet for arbeidet med en plan for sosial kompetanse. Både statlige og lokale planer legger grunnlaget for skolens virksomhet, men det er opp til skolen selv med forankring i disse planene å skape et sosialt miljø som fremmer trygghet, trivsel og læring. 3

5 Vi ser det som viktig at skolen som nærmiljø styrkes, og at sentrum for skolens virksomhet er det som skjer i forholdet mellom lærere og elever og elevene imellom. For å kunne støtte opp om arbeidet med å gjøre skolen til et godt nærmiljø for elevene, er det viktig å vite hva en skal gjøre og hvordan en gjør det. Målet for arbeidet må være å bidra til å gi elevene trygghet og ferdigheter nok til å kunne skape sitt eget liv sammen med andre. Håpet er at denne planen skal gi oss en basis for arbeidet med elevenes sosiale ferdigheter på en systematisk og helhetlig måte i årene som kommer. 2. SOSIALE FERDIGHETER SOM KJENNETEGNER SOSIAL KOMPETANSE Pedagogisk forskning definerer noen ferdigheter som kjennetegner sosial kompetanse. Det kan være viktig å holde fram noen begrep knyttet til disse ferdighetene: Empati - evnen til å ta en annens perspektiv innlevelse og medfølelse Samarbeid - å kunne dele, hjelpe og lytte til andre, følge regler og takle autoriteter Selvkontroll - å kunne regulere forholdet mellom følelser og atferd Selvhevdelse - evne til å markere seg selv på en positiv sosial måte Problemløsingsferdigheter - å kunne vurdere ulike handlingsalternativer og konsekvensene av disse Humor og glede - å kunne glede seg over positiv oppmerksomhet og verdsette egen og andres mestring 3. SOSIAL KOMPETANSE SOM SATSINGSOMRÅDE FOR DEN SKOLEBASERTE VURDERINGA Med utgangspunkt i de sosiale ferdigheter som kjennetegner sosial kompetanse vil det være mulig å sette opp noen enkle mål for arbeidet med sosial kompetanse og å utforme en handlingsplan for tiltak som kan styrke arbeidet vårt på dette området. Det vil likevel være en mulighet for å komme skjevt ut dersom vi ikke kobler arbeidet med å sette handlingsplanen ut i livet med en kontinuerlig vurdering av virksomheten. Refleksjon og bevisstgjøring i forhold til den prosessen skolen er inne i, vil kunne synliggjøre om vi oppfyller kravene i læreplanen, og om vi nærmer oss de mål vi selv har satt innenfor satsingsområdet sosial kompetanse. 4

6 Skolebasert vurdering bør ifølge pedagogen Trond Ålvik ha følgende kjennetegn: Systematisk innsamling av data Prosessen bør ha et langsiktig perspektiv Flere personers sunne fornuft bør trekkes inn i prosessen Skolebasert vurdering er å betrakte som et redskap i en skoleutviklingsprosess hvor man omdanner erfaringer til læring, og hvor siktemålet er pedagogisk vekst og fornyelse. Det vil være helt nødvendig i arbeidet med sosial kompetanse å kunne registrere endringer i sosial adferd over tid hos elevene og å vurdere om det er skjedd endringer i den retningen planen forutsatte. Vurderingen bør være så konkret som mulig slik at en kan endre praksis dersom det skulle vise seg å være nødvendig. 4. HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE - MÅL OG TILTAK Sosiale ferdigheter er ikke medfødt og utvikles ikke av seg selv. De fleste elever fungerer rimelig godt, men altfor mange fungerer ikke og målet er at alle kan fungere bedre. Skolen er en felles arena for læring og utvikling for alle barn i Norge, derfor er det viktig å arbeide systematisk med innlæring av sosiale ferdigheter der. Enkelte barn opplever et lite støttende miljø heime der de har liten positiv kontakt med de voksne og der foreldrene ikke er gode modeller for god adferd. For disse barna er det særlig viktig at skolen blir en arena der barna får muligheten til å lære seg sosiale ferdigheter gjennom observasjon, imitasjon og i samspill med andre, og at skolen bevisst arbeider med å forsterke innlæringen av positiv adferd. De voksne ved skolen blir viktige rolle- og handlingsmodeller for barna, og dette forutsetter voksne som er bevisste hvilke holdninger og verdier de møter barna med, og at dette har konsekvenser for planlegging og praksis. Med utgangspunkt i de sosiale ferdigheter som er nevnt i punkt 2, vil det være et mål å utvide elevenes sosiale ferdigheter etter hvilket modningstrinn de står på, fra å gjelde de mer direktefølte og konkrete problemstillinger på småskolen til å gjelde mer almenne problemstillinger oppover i aldersklassene. 4.1 Felles mål for alle elevene: Elevene skal bli i stand til å mestre sitt eget liv i samspill med andre Småskolen Overordnet mål: Elevene ved småskolen skal lære seg å ta hensyn til andre. For å kunne ta hensyn til andre, må elevene ha evne til å leve seg inn i en annen persons tanker og følelser. Delmål: utvikle elevenes følelse av egenverd lære elevene å forstå at mennesker kan ha forskjellige følelser om samme tingen 5

7 lære elevene å respektere at vi har forskjellige følelser og synspunkt utvikle elevenes evne til å finne ulike løsninger på konkrete problemstillinger lære dem å kontrollere egen aggresjon og sinne Mellomtrinn Overordnet mål: Elevene ved mellomtrinnet skal lære seg å forstå og respektere egne og andres grenser for bedre å kunne løse problemer i samarbeide med andre. Delmål: lære elevene å uttrykke omsorg, omtanke og medfølelse for andre utvikle elevenes evne til å hevde egne rettigheter lære elevene å ta ansvar for egne handlinger lære elevene å skille bevisste handlinger fra uhell og utvikle elevenes rettferdighetssans lære seg å samarbeide med andre om å finne løsning på problemer Ungdomstrinn Overordnet mål: Elevene ved ungdomstrinnet skal lære seg å ta selvstendige avgjørelser og til å vurdere konsekvensene av egne handlinger. Delmål: utvikle elevenes evne til å reflektere over egen situasjon og til å sette den inn i en større sammenheng lære elevene å ta hensyn til andres behov lære elevene å hevde egne meninger uten å støte andre lære elevene til å være kritiske og til å ta selvstendige valg gi elevene trening i å ta initiativ til samarbeid for å løse ulike problemstillinger 4.2 Tiltak for å ivareta sosial kompetanse I hovedsak vil det være tre områder der fokus settes på å utvikle elevenes sosiale kompetanse; den daglige undervisninga, spesielle opplæringstiltak og miljøtiltak. De 6

8 fleste av disse tiltakene vil være gjennomgående for alle klassetrinn og de ulike tiltak knyttes derfor ikke opp mot noe hovedtrinn. Det vil likevel være forskjell på hva en legger vekt på i arbeidet med elevene alt etter elevenes alder og modning Sosial kompetanse ivaretatt gjennom den daglige undervisning Som tidligere nevnt er sosial kompetanse i læreplanen likestilt med kunnskapskompetanse og metodekompetanse. Det betyr at i planleggingen av pedagogisk praksis må overveielser av sosialpedagogisk art være like fremtredende som rent faglige eller fagmetodiske elementer. For de eldste elevene vil det bli lagt vekt på å utvikle elevsamtalen, vurderingsarbeidet og klasse- og elevrådsarbeidet. Elevinspektørene vil her kunne være et viktig redskap i vurderings- og utviklingsarbeidet. I den daglige undervisninga vil de voksne være viktige rolle- og handlingsmodeller og tydelige ledere. Det forutsetter voksne som er bevisste på hvilke holdninger og verdier de møter barna med. Samtidig må de voksne være aktive i forhold til barnas sosiale samspill. Det er også viktig å ivareta det enkelte barn ved å være oppmerksom og imøtekommende overfor hvert enkelt barn Sosial kompetanse ivaretatt gjennom spesielle opplæringstiltak Skolen har tatt i bruk opplæringsprogrammet Steg for steg på barnetrinnet, et undervisningsopplegg for sosial ferdighetstrening som reduserer impulsiv og aggressiv atferd og bedrer den sosiale kompetansen. Lærerne må arbeide for å tilpasse opplegget slik at det føles naturlig å ta det i bruk for å bevisstgjøre elevene på hvordan de kan løse konflikter på en god måte. Elevene på ungdomstrinnet er med på det holdningsskapende arbeidet i MOT, en ideell stiftelse som har til mål å skape varmere og tryggere oppvekstmiljø for barn og ungdom, slik at livskvalitet økes og mobbing, vold og rusmisbruk forebygges og reduseres. Gjennom programmet Systematisk elevutvikling vil elever og lærere på ungdomstrinnet kunne vurdere og korrigere arbeidet med elevenes læringsmiljø og læringsutbytte. Også elevundersøkelsen vil kunne bidra til å kartlegge evt. avvik innen dette området Sosial kompetanse ivaretatt gjennom psykososiale og fysiske miljøtiltak Utvikling og vedlikehold av miljøkvaliteter er en vedvarende prosess og dreier seg om å skape grobunn for sosial kompetanse. Miljøet må gi barn og voksne muligheter til å påvirke og medvirke, men samtidig være forutsigbart og preget av felles normer og holdninger. Tiltak for å bedre miljøet: fysiske tiltak ute og inne variasjon i læringsarbeidet følge opp skolens handlingsplan mot mobbing gjennomgang av ordens/trivselsreglementet elevrådsarbeid og elevmedvirkning fellesopplevelser og sosiale tiltak utvikle uteskolen organiseringa av undervisningsarbeidet 7

9 EN INKLUDERENDE SKOLE 1. BAKGRUNN Med utgangspunkt i SAMTAK, et utviklingsprosjekt der en inkluderende skole og tilpasset opplæring var et mål, har skolen utarbeidet en enkel skisse for samarbeidsrutiner og tiltak. SAMTAK hadde fokus på: arbeid inn mot målgruppene/temaene, sosiale- og emosjonelle vansker, lese- og skrivevansker og sammensatte lærevansker arbeid mot ulike nivå i systemet rundt barna Hovedmålet med SAMTAK var å skape bedre kvalitet i skolen innen begge disse hovedområdene. I tillegg var det et mål innen SAMTAK at skolen bedre skal kunne gi alle elever et tilpassa opplegg gjennom å skape gode rammer rundt elevenes arbeid og læringsmiljø. Skolen viderfører ideene i SAMTAK gjennom denne planen der målet for oss er at et samarbeid mellom skolen og PP-tjenesten skal bidra til å senke tallet på klienter. Arbeidet for å skape en bedre skole skal være både individrettet og systemrettet, der en vurderer hvor godt læringsmiljøet er ved å ta utgangspunkt i enkeltelever eller grupper av elever og å se på om organisering og metodevalg i undervisninga er tilpasset disse elevene. Både PPtjenesten og skolen skal utrede og gi råd til enkeltelever, samtidig som personalet skal få pedagogisk rettledning og hjelp i spørsmål om organisering og praktisk metode fra PPtjenesten. Målet for arbeidet med tilpasset og spesialpedagogisk opplæring og ved TBU: gi alle elever ved Tydal barne- og ungdomsskole undervisning tilpasset hver enkelt elevs nivå og behov utvikle samarbeidet med andre fagmiljøer slik at elevene får et mest mulig helhetlig opplegg sørge for at elever som har rettigheter etter loven blir registrert og får den spesialpedagogiske oppfølginga de har krav på Definisjon på tilpasset opplæring: undervisningstilbudet skal dekke det behovet hver enkelt elev har for tilrettelegging (TOP) Definisjon på spesialpedagogisk opplæring: undervisningstilbud utarbeidet etter en individuell opplæringsplan (IOP) som er utarbeidet etter tilråding fra ulike fagmiljø 2. SAMARBEIDET MED PP-TJENESTEN En forutsetning for at skolen skal kunne arbeide mer selvstendig med den tilpassa opplæringa er selvsagt at personalet har de nødvendige kunnskaper og ferdigheter til å gi hver enkelt elev, gruppe eller klasse et godt tilbud, og at det er tilstrekkelig med ressurser til å gjennomføre dette tilbudet. Vi har skapt større handlingsrom for PP-tjenesten i Selbu og Tydal ved å vurdere mer kritisk hvilke elever vi velger å melde opp. Dette har gjort at PP-tjenesten i større grad kan gå direkte inn i et samarbeid med lærerne om læringsarbeidet, både metodikk og organisering. Færre klienter betyr at skolen også i større grad disponerer de spesialpedagogiske ressursene selv. PP-tjenesten vil ikke lenger i like stor grad tilrå en bestemt ressursbruk på enkelte elever, noe som igjen fordrer at kommunen må ha tillit til at skolen forvalter de ressursene den får tildelt på en fornuftig måte. 8

10 3. SAMARBEIDSMODELL For å ivareta det spesialpedagogiske undervisningstilbudet og sikre alle elever et tilpassa opplegg, er det viktig at de ulike aktører i elevenes læringsmiljø samarbeider. Skolen har opprettet et ressursteam som skal samarbeide om å følge opp og gjennomføre ulike tiltak rettet mot elever med spesielle behov. I dette ressursteamet er hvert hovedtrinn representert med en lærer/spesialpedagog. I dette teamet inngår også rektor og en representant fra PPtjenesten. Se modellen under: Skolens organisering av arbeidet: ULIKE FAGMILJØ RESSURSTEAM ELEVER FORELDRE LÆRERE PP-TJENESTEN, REKTOR, SPES.PED.ANSVARLIG PÅ SMÅTRINN, MELLOMTRINN, UNGDOMSTRINN HELSESØSTER, BUP, RESSURSSENTRA M.FL. 4. RUTINER FOR KVALITETSSIKRING For å skape en enklere hverdag både for ansatte i skolen og for elevene som både har krav på og rett til tilpassa opplæring, må vi skape gode rutiner for arbeidet med det spesialpedagogiske arbeidet og anna tilpassa opplæring. Vi arbeider også for å følge opp arbeidet med elevenes sosiale læringsmiljø. Skolens rutiner for å sikre at alle elever får tilpassa opplæring: Hvert år gjennomføres ulike typer kartleggingsprøver. Jfr. egen plan for dette. Lærer med ansvar for å følge opp det spesialpedagogiske arbeidet på hvert hovedtrinn har ansvar for å følge opp arbeidet med kartleggingsprøver og annen testing. Spes.ped.-koordinator har overordnet ansvar og skal støtte dette arbeidet Spesialpedagogen samarbeider med lærerne på trinnet om tilpassa opplegg og følger opp med evt. tiltak. I de tilfellene der det er behov for ytterligere oppfølging drøftes saken i ressursteamet som deretter vurderer videre oppfølging. I de tilfeller skolens tiltak ikke gir ønsket effekt går PP-tjenesten inn med vurdering og sakkyndig tilråding om et spesialpedagogisk opplegg. Skolen sørger for at de elevene som ikke har fått noen spesiell tilråding om opplegg fra PP-tjenesten, men som likevel har behov for spesiell tilrettelegging, sikres det gjennom tilpassa opplæring ut fra prinsippene i SAMTAK. 9

11 5. KARTLEGGING FAGLIG OG SOSIALT LÆRINGSARBEID 2009/2010 Revidert Kryss av når tiltak er gjennomført! HVEM HVA MATERIALE ANSVARLIG OK NÅR September 7. årstrinn Leseprøve på enkeltelever De nasjonale leseprøvene Spes.ped. Sept. 8. og 5. årstrinn Nasjonale prøver Prøver i lesing, regning og engelsk (U.dir.) Januar -mai 7., 8., 9. og 10. årstrinn Faglig og sosialt læringsmiljø Elevundersøkelsen Spes.ped.ansv april årstrinn Regneprøve Kartleggingsprøve (U-dir) Spes.ped mai årstrinn Leseforståelse Kartleggingsprøver (U.dir.) Spes.ped. Høst April - mai 9. årstrinn 7. årstrinn Myhre - kartleggingsprøve Myhre Spes.ped mai årstrinn Leseforståelse Leseprøve (U.dir.) Spes.ped. Mai juni 6. årstrinn Matematikk Prøve fra PPTmateriellservice (M6) Spes.ped. Mai 3. årstrinn Leseprøve Kartlegging av Innen 29.mai 3.årstrinn Tall- og regneforståelse- (frivillig for skolen) leseferdighet Kartlegging Spes.ped. Spes.ped. FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SOSIALT OG FAGLIG LÆRINGSMILJØ Revidert HVEM HVA MATERIALE ANSVARLIG OK NÅR Høsten 8., 9. og 10. årstrinn Elevundersøkelsen Følge opp res. fra elevundersøkelsen med tiltak Trinnet Hele året årstrinn MOT Eget opplegg fra MOT MOT Høsten årstrinn Gå gjennom planen mot mobbing på Tiltaksplan mot mobbing Ressursteam Alle foreldremøter og med elevene Hele året årstrinn årstrinn Systematisk elevutvikling Elevsamtalen Eget opplegg Eget opplegg Trinnet Perioder årstrinn Forebyggende program Alle har en psykisk helse Trinnet Egen møteplan Elevrådet årstrinn psykisk helse Arbeide aktivt for elevmedvirkning (Rådet for psykisk helse) Med utgangspkt. i Opplæringslovens 9a og skolens plan for elevenes arbeidsmiljø Perioder årstrinn Lesekurs v. behov Inspiret av Anna Mikkelsen Hele året årstrinn Forebyggende program psykisk helse og sosiale ferdigheter for Barn) Zippys venner (Organisasjonen Voksne Perioeder Enkeltelever 1-4 årstrinn Perioder årstrinn Leselyst og leseglede Forebyggende leseopplæring for elevrådet og leder for elevrådet Spes.ped. Spes.ped.ansvarlig Trinnet Karlstensprøve Forebyggende tiltak Spes.ped. 10

12 TILTAKSPLAN MOT MOBBING Plattform for vårt arbeid mot krenkende adferd og mobbing Hva mener vi med krenkende adferd? Det er når en person føler seg krenket i enkeltstående situasjoner gjennom hånord eller utestenging (blir oversett) Hva mener vi med mobbing? Mobbing innebærer at en eller flere, med hensikt og over tid, utsetter en annen som ikke er i stand til å forsvare seg, for negative handlinger. Hvordan avgjør vi om mobbing foregår? Det er mobbing dersom offeret selv opplever situasjonen slik. Hvordan er våre holdninger til mobbeproblemet? Vi tar utgangspunkt i skolens visjon: Vår skole skal være en aktiv del av lokalsamfunnet med trygge elever som har lyst til å lære. For å skape trygghet må vi ta avstand fra erting, plaging og mobbing. Vi må umiddelbart gripe inn i situasjoner der vi har mistanke om slik atferd. Alt arbeid mot mobbing tar utgangspunkt i denne plattformen Tiltaksplanen mot mobbing skal jevnlig være tema på foreldremøter Forebyggende arbeid: Tiltak: Stoppe erting og plaging: Vi skal gripe inn ved mistanke om erting og plaging. Vi kontakter heimen ved behov (grov krenking). Vedlikehold av bevisstheten omkring mobbing Vi voksne må være tydelige i vår måte å håndtere mobbing og annen uønsket adferd på. Personalet drøfter mobbing med utgangspunkt i Plan for sosiale ferdigheter og denne planen hver høst. Mobbing er et tema i klassen både gjennom arbeid med fagene og generelt i arbeidet med sosiale ferdigheter hos elevene. Foreldrene bør trekkes med i arbeidet på foreldremøter og andre temamøter. Mobbing er et tema på foreldresamtalene. Ressursteamet følger opp planen for kvalitetssikring der både Steg for Steg, elevsamtalene og Elevinspektørene inngår. Plangruppa drøfter denne handlingsplanen for evt. endringer. Stoppe mobbing: Vi reagerer umiddelbart når vi får mistanke om en mobbesituasjon. Vi følger arbeidsgangen under: Få rede på hva som har skjedd Samtale med den mobbede Samtale med mobberen(ne) Kontakt heimene Oppfølging (samtale med både mobbeoffer og mobber) Støtte og oppmerksomhet både mot den mobbede og mobberen(ne) Dokumentere hva som er gjort Hvis vi ikke lykkes i å stoppe mobbingen, vil det være aktuelt å melde saken til ressursteam, PPT. og evt. lensmann 11

13 Rutiner ved oppfølgingssamtaler Ved vår skole heter det ikke mine og dine elever. Vi bryr oss om alle! Tiltak for å stoppe mobbing: 1. Ved erting/plaging: Gå inn i situasjonen og roe den Gi de involverte beskjed om evt. videre oppfølging (melding til klassestyrer, melding til rektor, oppfølgingssamtale, skriftlig avtale om tiltak, kontakt med heimen etc.). Tiltak vil selvsagt være avhengig av alvorlighetsgraden i konflikten Ved behov må den voksne som har registrert og vært til stede under konflikten, ta en samtale med eleven som blir plaget. Dersom den voksne har undervisningsoppgaver og ikke har andre til å ta elevene, må administrasjonen kontaktes Vurdere om det deretter er nødvendig med videre oppfølging 2. Ved mobbing: Gå inn i en akutt situasjon og roe den Følge handlingsmønsteret beskrevet under pkt. 1 Oppfølgingssamtale med den mobbede og mobberen(ne) om mulig samme dag. Hvis flere mobbere er involvert bør samtalen foregå med en og en. Samtalen bør ta opp: hendelsesforløp sett med elevens øyne holdninger/refleksjon over det som har skjedd skolens og den voksnes holdninger konsekvenser skriftlig notat med avtale notatet arkiveres i inntil ett år i elevmappa kopi av notater og avtaler samles i en mobbeperm i arkivet Kontakt med heimene om mobbingen Ny samtale innen tre uker etter at mobbeepisoden har skjedd Ved behov melder vi fra til PP-tjenesten, lensmann og andre som kan bistå i arbeidet mot mobbing Elevene lager lunsjbord til personalet ved skolen. Trivsel for både store og små. 12

14 SAMVÆRSREGLER FOR TYDAL BARNE- OG UNGDOMSSKOLE MED VEDLEGG OM ORDENSREGLER Vår skole skal være en aktiv del av lokalsamfunnet, med trygge elever som har lyst til å lære Elevene ved Tydal barne- og ungdomsskole har mange rettigheter, men også ansvar og plikter. For at alle skal trives på skolen har du som elev rett på: at alle er høflige og greie mot deg at ingen erter eller plager deg at klær, utstyr og andre saker får være i fred Du har blant annet selv ansvaret for: å være høflige mot alle å gi melding til lærer/rektor dersom medelever blir mobbet å være med på å ta vare på skolens eiendom å erstatte ting dersom du ødelegger eller kaster bort noe å oppføre deg på en slik måte at du ikke er til fare for andre eller deg selv Det kan være nødvendig å minne om at: det ikke er lov å banne eller snakke stygt til andre det ikke er lov å gå utenfor skolens område i skoletida med unntak for ungdomsskoleelevene som har tillatelse til å ferdes utenfor skolens område i matfriminuttet det ikke er lov å ha med seg eller bruke tobakk/snus, alkohol eller andre rusmidler i skoletida eller ved tilstelninger som skolen arrangerer Dersom noen har problemer med å innordne seg etter disse samværsreglene, må vi forsøke å ordne opp i det. Det gjør vi blant annet ved: at en av de voksne på skolen samtaler med eleven/elevene å ta kontakt med heimen slik at vi i fellesskap med foreldre/foresatte finner en løsning på problemet å følge skolens mobbeplan der det er angitt klare tiltak for å rydde opp i mobbing og konflikter at elever som bevisst utøver materielle skader må betale erstatning ved grove brudd på samværs- og ordensreglementet vil bortvisning fra undervisning for enkelttimer eller dager i henhold til opplæringslovens 2-10 være aktuelt 13

15 FELLES TRIVSELS- OG ORDENSREGLER VED SKOLEN: UTE: Ballspill skal foregå på anviste plasser på ballplassen eller på de oppmalte spillefeltene. Snøballkasting kan foregå i skogen det er ikke tillatt å kaste snøball mot skolebygget med unntak for på blinken oppsatt på murvegg. Aking skal foregå i kontrollerte former og i den etablerte bakken på skolens areal. Elever som bruker SFO/skolens utstyr i friminutt må sørge for å sette dette på plass i utstyrsbua etter bruk. Del på utstyret. Elever som tar med eget utstyr må ta vare på dette selv. Søppel kastes i oppsatte søppelkasser. Det er ikke tillatt å ferdes med sykkel, rulleskøyter eller sparksykkel på lekearealene. Ta hensyn ved av- og påstigning på bussen. Alle samværs- og ordensregler gjelder også på skoleveien og på bussen INNE: Hvert trinn har hver sin inngang. Elevene skal benytte seg av elevinngangene i skolens førsteetasje. Det er ikke tillatt å gå med utesko inne. Unntak fra dette kan være på sløyden. Alle elever skal oppholde seg ute til skoleklokka ringer inn til første skoletime. Alle elever oppholder seg ute i friminuttene til det ringer inn. Unntak fra dette er egne inneperioder etter søknad. Det er ikke tillatt å sette fra seg skolevesker og ryggsekker nede i gangen ved biblioteket, selv om elevene for eksempel skal ha kroppsøving etter matfri og tenker å gå rett ut fra kantina. Elevene på småtrinnet har ikke lov å ta med mobiltelefon på skolen. De voksne vil alltid hjelpe dem å motta telefonsamtaler og å ringe ved behov. For mellom- og ungdomstrinnet gjelder at det ikke er tillatt å bruke mobiltelefon i timene. Mobilen skal stå på lydløs eller være avslått. Mobilen bør brukes kun utendørs. Alle kantinevarer skal spises på kantina. Elevene skal rydde opp etter seg på kantina. Garderoben skal være ryddig når elevene forlater skolen etter siste time. Sko plasseres på skohylla, og ekstraklær henges opp på knaggene. Dette er viktig for å lette på renholdet for rengjøringspersonalet. Alle klasser/trinn har egne ordensregler for sitt areal. Eksempel på slike regler: Jeg går raskt inn til undervisning når det ringer Jeg rekker opp hånda når jeg ønsker å si noe Jeg lytter til den som har ordet Jeg forstyrrer ikke andre Jeg har orden i skolesakene mine og hjelper til med å holde orden på arealet TILTAK VED BRUDD PÅ REGLENE Kollektiv og/eller fysisk straff er ikke tillatt Se siste avsnitt under samværsreglementet Samværs- og ordensreglene skal jevnlig være tema på foreldremøter. 14

16 ELEVMEDVIRKNING Elevrådsarbeidet er regulert gjennom Opplæringslovens Oppgaven til elevrådet er å fremme fellesinteressene til elevene på skolen og arbeide for å skape et godt lærings- og skolemiljø. I den revidert læreplanen gjeldende fra høsten 2006, er klasse- og elevrådsarbeidet lagt inn som eget fag med en egen fagplan. Hovedområder i faget er selvstendighet, samarbeid og medvirkning. Under følger skolens mer detaljerte plan for arbeidet med klasse- og elevrådsarbeidet. PROGRESJONSPLAN FOR KLASSE- OG ELEVRÅDSARBEID KLASSE INNHOLD: 1. INNLEDNING 1. Innledning 2. Klasserådsarbeid: Trinnvis oversikt 3. Klasserådsarbeid: Progresjonsplan 4. Elevrådsarbeid For hvert årstrinn settes mål for hvor langt en skal komme i løpet av skoleåret. Det er viktig at en hele tida bygger på det som er øvd inn tidligere, og fortsetter å øve på dette i tillegg til å prøve å nå de nye måla. Legg vekt på å bruke klasserådet og elevrådet til å ta opp saker som oppleves som positive for elevene. Klassestyrer er hovedansvarlig for at klasserådsarbeidet følges opp for hver enkelt klasse i samsvar med planene. tar seg av opplæring av tillitsvalgte og elevrådet. Klasse- og elevrådsarbeid må på arbeidsplanen, og de som skal skrive innkalling og referat må få avsatt tid til dette. Ringmøte der alle må delta kan være en brukbar måte å arbeide på når vi skal øve elevene i klasserådsarbeid. Husk: Planen er et hjelpemiddel. Ikke bruk den som ei begrensning for å gå lenger enn det som er satt opp for hvert årstrinn. Det er ikke nødvendig å bruke hele timer til klasserådsmøter. Praktisk å sette tidsramme for et møte. 2. KLASSERÅDSARBEID - TRINNVIS OVERSIKT klasse: Klassestyrer har ansvaret for alt klasserådsarbeid, og må i stor grad gripe inn og rettlede ved møter klasse: Tillitsvalgte er med i elevrådet. Tidlig på høsten gjennomgår de «Kurs i elevråd». Dette kurset finnes i alle Klasserådspermene. Etter det kurset kan deltakerne det meste av teorien rundt klasse- og elevrådsarbeid. Men elevene er ikke i stand til å gjennomføre dette på egen hånd. Klassestyrer har fortsatt hovedansvaret for arbeidet. Elevene skal etter hvert ta initiativ sjøl for å kalle inn til møter. De skal også lære å lede møtene sjøl. Klassestyrer er med på møtene. Prøve å skape en naturlig sammenheng mellom klasse- og elevrådsarbeid. 15

17 klasse: Elevene skal settes i stand til å ta seg av alt arbeid med klasse- og elevråd. Klassestyrer er fortsatt ansvarlig for å få dette til å fungere, og han skal legge til rette for og hjelpe til med gjennomføringa av møter. Klassestyrer bør enkelte ganger være observatør og ikke delta i møtet i det hele tatt. 3. KLASSERÅDSARBEID - PROGRESJONSPLAN 1. og 2. klasse: Mål: 1. Bli fortrolig med at ordstyreren bestemmer hvem som skal snakke og når. 2. Få alle til å delta. Delmål: - Snakke en og en. - Vente på tur. - Rekke opp handa. Arbeidet er helt lærerstyrt. Arbeidet foregår i lyttekroken. 3. klasse: Mål: 1. Snakke om en og en sak. Delmål: - Ordstyrer etter tur. Ordstyreren har bare til oppgave å gi ordet til den som rekker opp handa. - Sakliste på tavla. Lærer kan skrive denne i starten på møtet, og elevene kommer med forslag underveis. - Lytte til hverandre. Læreren kan skrive et kort referat. Dette referatet kan leses opp på slutten av møtet. 4. klasse: Mål: 1. Lære hva sakliste og referat er. Delmål: - Sakliste på forhånd. Læreren får med seg to elever til å skrive denne. - En elev skriver referat med hjelp av lærer. Referatet inneholder: - Overskrift: klasseråd 3. klasse, dato/årstall - Sakliste - Evt. «vedtak» - Underskrift Det bør være en del møter i vårhalvåret som trening før elevene kommer i 4. klasse. Observatører på elevrådsmøtene i vårhalvåret i 3. klasse. 5. klasse: Mål: 1. Kunne lede et klasserådsmøte 2. Fremme sine saker gjennom klasserådet Delmål: - Møteleder: - Lære om møtelederens oppgaver - Fungere som møteleder i klasseråd. Den som er med på å skrive saklista er møteleder. Dette kan gjerne stå på saklista. - Melde saker til klassestyrer innen fastsatt tidsfrist. - Hvem kan ta opp saker i klasseråd og elevråd? - Rådsstrukturen ved skolen. Dette er et tema som blir tatt opp neste år, men vi lærer litt om dette i 4. klasse: Klasseråd: Alle elevene i klassen. Representert ved de 2 tillitsvalgte. Elevråd: Alle elevene ved skolen. Representert ved de 12 tillitsvalgte. Samarbeidsutvalget: Bestemmer saker som har med skolen å gjøre. Elevene har to representanter her. 16

18 Presisere forskjellen mellom rådgivende organer og f.eks. Samarbeidsutvalget som har avgjørelsesmyndighet i en del saker. Mål for tillitsvalgte: - Legge årsplan for klasserådsmøter sammen med klassestyrer. Disse må legges i forhold til planen for elevrådsmøter. - Deltar på alle elevrådsmøtene - Innkaller til klasserådsmøte sammen med lærer - Bringe saker fra klasseråd til elevråd. - Leser møtereferat fra elevrådsmøtene for klassen. Dette referatet skal komme ut til klassene senest dagen etter at møtet er holdt. 6. klasse: Mål: 1. Lære å skrive referat. 2. Lære om alle rådsorganene ved skolen. Delmål: Hva skal være med i et referat fra klasserådsmøte? - alle vedtak - klassens synspunkter i saker som skal behandles i elevråd. Rådsorganene ved skolen. Lære om: - hvilke som finnes - hvem som er med - hvilke oppgaver de har Melde saker til tillitsvalgt. Mål for tillitsvalgte: - Tar imot saker fra elever, klassestyrer eller andre - Innkaller til klasserådsmøte - Argumentere for «sine» saker i elevråd. Disse må være diskutert i klasseråd på forhånd. 7. klasse: Mål: 1. Lære om saksgang 2. Lære å skrive innkalling Delmål: - Lære hva som skjer (kan skje) med en sak fra den blir tatt opp til den er avslutta. - Hvem kan ta opp saker? - Hvordan ta opp saker? - Hvordan be om ordet til: -Innlegg - replikk - Innkalling. Hvordan skal den se ut? Mål for tillitsvalgte: - Bestemme tidspunkt for klasserådsmøter som ikke står på møteplanen. Dette gjøres i samråd med klassestyrer. 8. klasse: Mål: 1. Demokratiet. Lære hva som kreves for å få et demokrati til å fungere. Delmål: Hvilke krav må vi stille til: - Innkalling - Møteleder - Møtedeltakere - Referat for at elevene får reell medbestemmelse? 17

19 I møtet: Ikke gjenta det som er sagt før. Dette krever at alle lytter til hverandre. Innkallinga: Hvem skal den gå til? Møteleder setter tidsramme for møtet og holder denne. Mål for tillitsvalgte: - Delta på formannskapsmøte (Del av «Kurs i elevråd») - Lage saksutredning 9. og 10. klasse: Mål: 1. Demokratiet. Hva kreves av den enkelte for at vi skal ha et virkelig demokrati? 2. Makt i skolesamfunnet. Delmål: - Rådsorganene ved skolen. Lære om: - Hvilke som finnes - Hvem som er med - Hvilke oppgaver de har Hvilke krav må stilles til hvert av disse for at hver enkelt skal ha mulighet til å være med og bestemme? Hvem har makt? Hvordan skaffe seg makt? I møtet: - Holde seg til saken - Ikke ta med det som er uvesentlig for saken. Mål for tillitsvalgte: Som 7. klasse. 4. ELEVRÅDSARBEID Elevrådet er elevenes høyeste organ. Hver klasse fra har to representanter i elevrådet. Etter hva som er hensiktsmessig i forhold til saker som behandles, kan elevrådet være samlet eller deles i to etter hovedtrinn. Leder og nestleder i elevrådet sitter i Samarbeidsutvalget som også er skolens skolemiljøutvalg. Sekretær er varamedlem til Samarbeidsutvalget/Skolemiljøutvalget. for elevrådet støtter og veileder elevene i elevrådsarbeidet, og fungerer som bindeledd mellom elevrådet og skolens administrasjon. 18

20 SAMARBEID HEIM - SKOLE Samarbeidet mellom heim og skole er fastlagt gjennom lov og forskrift. Opplæringsloven 1-2 understreker at opplæringen skal skje i nært samarbeid med heimen, og i forskrift til loven 3-2 står det at det skal være en planlagt og strukturert samtale med de foresatte minst to ganger i året. Foreldrene skal også sikres medvirkning gjennom foreldrerådet og skolens samarbeidsutvalg. Roller og ansvarsfordeling For å skape et godt samarbeid, er det viktig å være bevisst på skolens og foreldrenes forskjellige roller og ansvar. Generelt er det heimens rolle å: oppdra barna og ha ansvar for den daglige omsorg sørge for at elevene møter forberedt på skolen, med mat og drikke og egnet påkledning holde seg informert om barnas skolesituasjon og sørge for at de gjør heimearbeid bidra med nødvendig informasjon om barnas forutsetninger slik at skolen kan ivareta elevenes rett til tilpasset opplæring kjenne skolens samværs- og ordensreglement og sørge for at barna respekterer dette Skolens rolle er å: ha det faglige ansvaret for opplæringen klargjøre skolens mål, innhold og arbeidsformer og hvilke rettigheter og plikter elever og foresatte har dokumentere og informere de foresatte om elevens læring og utvikling sørge for et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring støtte foresatte i oppdragelsen av barna legge til rette for et godt samarbeid med foresatte om skolens innhold og virksomhet og oppfordre foresatte til medvirkning i planarbeidet informere om skolens systematiske arbeid med skolemiljøet for elevrådet, foreldrerådet, samarbeidsutvalget/skolemiljøutvalg og komitéen for opplæring Rutiner ved henstillinger til skolen Både forvaltningsloven og opplæringsloven ivaretar foresattes rettigheter knyttet til henvendelser og evt. klager de måtte ha. Skolens rutiner knyttet til dette området er: foresatte tar direkte kontakt med barnets kontaktlærer når det er mulig og hensiktsmessig og etter grad av alvorlighet tar lærer kontakt med ledelsen henstillinger kan også rettes direkte til skolens ledelse både skriftlig og muntlig henvendelsen bør være konkret og ved muntlig henvendelse skal rektor sørge for dokumentasjon (notat som journalføres) dersom saken er alvorlig en henstilling skal i utgangspunktet behandles som et enkeltvedtak og rektor vurderer om det skal iverksettes tiltak eller ikke (gjerne etter råd fra andre faginstanser) henstillinger krever skriftlig vedtak med begrunnelse (gjelder ikke dersom det går ut over personvern) svar på henstillinger innen 4 uker (også foreløpige svar) foresatte kan klage på vedtaket dersom de mener at det ikke er riktig klagen framsettes skriftlig og klagefristen er 3 uker skoleeier vurderer klagen før saken evt. blir oversendt Fylkesmannen 19

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE

PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE Mål: Olderskog skole skal forebygge mobbing og vold i skolen. Skolen skal også avdekke mobbing og vold og arbeide for at dette tar slutt: NULL-TOLERANSE 1 PRESISERING

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING

TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING August 2014 Stockshots.no INNHOLD Innledning 3 Definisjon av mobbing Meld fra 4 Dersom du har mistanke om mobbing Ved tilfelle av mobbing Alle har et

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole Handlingsplan mot mobbing for Lensvik skole Innhold: Mål med planen Definisjon av mobbing Rutiner for å avdekke mobbing Rutiner når mobbing er avdekket Forebyggende arbeid:- klassenivå - teamnivå - elevrådsnivå

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER... INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...3 6. TIL ELEVEN...5 7. TIL DE FORESATTE...5

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Tertnes skole Aktiv læring, med varme og tydelighet Skoleåret 2015 / 2016 Definisjon på mobbing: (Oleweus) En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid,

Detaljer

Trivselsregler på Tastarustå skole 2014-2015 8.- 10.trinn (revidert i DS 110214 pkt reaksjonsformer pkt 1.2 og s 2.)

Trivselsregler på Tastarustå skole 2014-2015 8.- 10.trinn (revidert i DS 110214 pkt reaksjonsformer pkt 1.2 og s 2.) Trivselsregler på Tastarustå skole 2014-2015 8.- 10.trinn (revidert i DS 110214 pkt reaksjonsformer pkt 1.2 og s 2.) Ordens- og trivselsregler ORDENS- OG TRIVSELSREGLER VED TASTARUSTÅ SKOLE Generelle regler

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling KIRKEKRETSEN SKOLE 1 HVA ER MOBBING "Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en

Detaljer

It takes a village to raise a child

It takes a village to raise a child It takes a village to raise a child Skole /hjemsamarbeid ved Grønnåsen skole Skolen er arena for faglig og sosial læring. Dette skjer både i aldersblandet og aldershomogent arbeidsfellesskap. For Grønnåsen

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. MÅLSETTING: Ullevål skole skal være en skole med et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal være

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

SKOLENS REGLER MOT MOBBING: TISLEGÅRD UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: En person er mobbet når han/hun blir utsatt for fysiske og/eller psykiske handlinger som ikke har god hensikt. SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING Revidert Juli 2013

TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING Revidert Juli 2013 TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING Revidert Juli 2013 INNHOLD s.4 Innledning med definisjon av mobbing s.5 Mål og delmål s.6 Primær s.7 Sekundærforebyggende tiltak s.7 Risikokartlegging

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE SØNDRE LAND KOMMUNE side 1 INNHOLD SIDE TEMA 3 Forord ved statsministeren 4 Definisjon av mobbing 5 Målsetting for arbeidet i Søndre Land 6 Planens fire deler/prinsipp

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE Definisjon av mobbing: Mobbing kan defineres på to måter: Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

Skolene i Nordre Land er:

Skolene i Nordre Land er: Nordre Land kommune Trivselsplan og rutine mot mobbing Skolene i Nordre Land er: Tegning: Anne Lene Hagen Rønningen 9 TBUS Tegning: Heidi Skjøy Solberg 7B DBS Tegning: Silje Marie Erstad Lien 4 TBUS Tegning:

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Sosial handlingsplan for Setskog Oppvekstsenter

Sosial handlingsplan for Setskog Oppvekstsenter Side 1 Sosial handlingsplan for Setskog Oppvekstsenter Side 2 Vi forplikter oss til samarbeid fordi.. Vi mener at for å kunne utvikle et godt oppvekstmiljø, er det helt nødvendig at skole og hjem samarbeider

Detaljer

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Sveberg skole 2012 Handlingsplan mot mobbing Opplæringsloven 9a-3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for

Detaljer

Målsetting - vårt ansvar

Målsetting - vårt ansvar Ordensreglement Hessa skole Målsetting - vårt ansvar Ordensreglementet skal være til hjelp for å organisere skolesamfunnet, slik at Hessa skole blir - en god og trygg arbeidsplass for elever og ansatte.

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

ORDENSREGLEMENTFORLAVANGENSKOLE

ORDENSREGLEMENTFORLAVANGENSKOLE ORDENSREGLEMENTFORLAVANGENSKOLE Reglene gjelder for alle elever ved Lavangen skole. Reglene gjelder på hele skolen, skoleplassen, når elever er på turer og i bussen og til og fra skolen. SKOLEVEIEN Alle

Detaljer

Helhetlig plan for. Elevenes psykososiale miljø. Ås ungdomsskole mai 2011

Helhetlig plan for. Elevenes psykososiale miljø. Ås ungdomsskole mai 2011 Helhetlig plan for Elevenes psykososiale miljø Ås ungdomsskole mai 2011 Endelig plan 04.05.2011 Innledning Elevene har rett til et godt psykososialt miljø. Utgangspunktet for dette er Opplæringsloven 9a-1:

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: - Alle på skolen skal ha et trygt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold retta mot et offer, utført av enkeltpersoner

Detaljer

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Ålesund kommune 2014-2015 Innhold Mål... 2 Flisnes skoles elevsyn... 2 Plan for klassemiljøutvikling 1.- 2. årstrinn... 3 Kontroll av sinne... 3 Respekt og positiv

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Godkjent 14.03.14 Innholdsliste 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planen 1.2 Definisjon av mobbing 1.2 Målsetting/ Langsiktige mål 2 Tiltak for å skape gode relasjoner mellom elevene

Detaljer

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning Innhold Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag I Innledning 1. Hjemmel 2. Formål 3 Virkeområde II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel 5 Sanksjoner

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE INTRODUKSJON AV VIRKSOMHETEN Håkvik barneskole er en 1-7 skole med ca 150 elever. Skolen ligger 12 km sør for Narvik sentrum i naturskjønne omgivelser i gangavstand til skog,

Detaljer

Plan mot mobbing AULI SKOLE

Plan mot mobbing AULI SKOLE Plan mot mobbing AULI SKOLE Våre elever har rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger, som mobbing, vold, rasisme,diskriminering og utestenging. Det betyr at alle som arbeider på

Detaljer

Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø

Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø Hei - vær grei! Handlingsplan for et godt skolemiljø 2015 Forebygging og tiltak mot plaging, erting, negativ adferd/mobbing Mål Livsglade barn som er trygge i seg selv og med hverandre. Vi vil ha en skole

Detaljer

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april. FEVIK SKOLE Handlingsplan mot mobbing Handlingsplanen revideres hvert år i april. Opplæringsloven 9a sier: Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse,

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1.1 Generelt Skolens formålsparagraf fastslår at foreldrene eller eventuelt andre foresatte har ansvaret for sine egne barn. Skolens

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for . Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for Valdres vidaregåande skule - en inkluderende og samarbeidende skole 1 FORORD s. 3 1. FOREBYGGING s.4 1.1 Klassemiljø 1.2 Kommunikasjon lærer / elev foreldre

Detaljer

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H M & S Olav Duun videregående skole Innholdsfortegnelse 1 HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 2 BESKRIVELSE AV HMS SYSTEMET FOR ELEVER... 4 3 ORGANISERING OG ANSVAR... 5 4 ORGANISERING

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Ordensregler for Siggerud skole 2012/13

Ordensregler for Siggerud skole 2012/13 Ordensregler for Siggerud skole 2012/13 Skolenes ordensreglement skal bygge på lov og forskrift og skal sikre at elevene, foreldre/foresatte og ansatte behandles på en forsvarlig måte. Ordensreglementet

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Målsetting - vårt ansvar

Målsetting - vårt ansvar Ordensreglement Hessa skole Målsetting - vårt ansvar Ordensreglementet skal være til hjelp for å organisere skolesamfunnet, slik at Hessa skole blir - en god og trygg arbeidsplass for elever og ansatte.

Detaljer

ORDENSREGLEMENT. Skolens reglement er hjemlet i Opplæringslovens 2-9,følger Udir`s rundskriv 07-2005.

ORDENSREGLEMENT. Skolens reglement er hjemlet i Opplæringslovens 2-9,følger Udir`s rundskriv 07-2005. VARDØ SKOLE ORDENSREGLEMENT Behandlet i Samarbeidsutvalget 24. mars 2012. Ordensreglement har vi for at skolen skal være et trygt sted for alle, både barn og voksne. På Vardø skole vil vi at alle skal

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV: Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Årsplan for Elvetun skole 2011/2012

Årsplan for Elvetun skole 2011/2012 Årsplan for Elvetun skole 2011/2012 Læreplanen legger klare føringer for skolens virksomhet i Læringsplakatens 11 punkter. Tilpasset opplæring er et overordnet krav. Skolen skal gi tilpasset opplæring

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Virksomhetsplan for Tverlandet skole

Virksomhetsplan for Tverlandet skole Virksomhetsplan for Tverlandet skole 2012 2013 Våre hovedmål for elevene er; Tverlandet skole har engasjerte, nysgjerrige og motiverte elever Tverlandet skole skal være et fellesskap preget av sosial trivsel

Detaljer

Sosial handlingsplan GVS

Sosial handlingsplan GVS 9a 1 OPPLÆRINGSLOVA Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Den sosiale handlingsplanen tar utgangspunkt

Detaljer

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt 8. Dette sier Opplæringloven om mobbing. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SAND SKOLE august 2015 Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Vi oppfatter det som mobbing når en person eller en

Detaljer

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Innhold 0. Skolens visjon Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Forebygging 1.1 Skolestart 1.2 Oppstart på trinnene

Detaljer

STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018

STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018 STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018 Alle elever har en individuell rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger som mobbing, vold, rasisme, diskriminering

Detaljer

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike!

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Kvalitetsutviklingsplan for 2011 2013 Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Grunnleggende ferdigheter Kongsbergskolen: Elevene skal gjennom hele grunnskoleløpet

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009 GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.

Detaljer

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale miljø Rutiner og retningslinjer Ørnes skole Forord Dette dokumentet er styrende for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ved Ørnes skole. Planen tar utgangspunkt

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 2008 Oppdal kommune Fagansvarlig oppvekst PP-tjenesten FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 1. Hjemmel Kommunestyret i Oppdal har i møte 23.04.08, med hjemmel i lov av

Detaljer

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning Innhold Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag I Innledning 1. Hjemmel 2. Formål 3 Virkeområde II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel 5 Sanksjoner

Detaljer

Elevens: Elevens fulle navn: Adresse: Postnr.: Poststed: Fødselsdato (6 siffer):

Elevens: Elevens fulle navn: Adresse: Postnr.: Poststed: Fødselsdato (6 siffer): SØKNAD ELEVPLASS Elevens: Elevens fulle navn: Adresse: Postnr.: Poststed: Fødselsdato (6 siffer): Det søkes om opptak i klasse: Fra (dato/år): Av pedagogiske og praktiske årsaker blir det ikke mulig å

Detaljer

Bell skole. Handlingsplan: Elevenes skolemiljø (Kapittel 9a i opplæringsloven) Skolens psykososiale miljø Skolens fysiske miljø

Bell skole. Handlingsplan: Elevenes skolemiljø (Kapittel 9a i opplæringsloven) Skolens psykososiale miljø Skolens fysiske miljø Bell skole Handlingsplan: Elevenes skolemiljø (Kapittel 9a i opplæringsloven) Skolens psykososiale miljø Skolens fysiske miljø 1 INNHOLD 1. Innledning:... 3 2. Skolens visjon:... 3 3. Mål:... 3 3.1. Hovedmål....

Detaljer

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2009/2010

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2009/2010 ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2009/2010 Læreplanen legger klare føringer for skolens virksomhet i Læringsplakatens 11 punkter. Tilpasset opplæring er et overordnet krav. Skolen skal gi tilpasset opplæring

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline Hva er mobbing? Det er mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting mot

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLD RASISME

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLD RASISME HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLD RASISME HANDLINGSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Opplæringsloven 1-2: Det skal legges vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærere og elever og mellom skole og hjem.

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole Plan for arbeid med sosial kompetanse Brønnerud skole 2015 SKOLENS MANDAT I ARBEIDET MED SOSIAL KOMPETANSE Læreplanen Kunnskapsløftet LK06 Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer