MØTEREFERAT. Nettverk for skolebibliotek og læremidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEREFERAT. Nettverk for skolebibliotek og læremidler"

Transkript

1 MØTEREFERAT Nettverk for skolebibliotek og læremidler Tid: Sted: Thon Hotel, Oslo Airport, Balder Allé 2, Gardermoen Referent: Inger Berg Wilhelmsen Årets andre møte i Nettverk for skolebibliotek og læremidler hadde samlet 27 av deltakerne, inkludert foredragsholdere og nettverkets to representanter fra Utdanningsdirektoratet. Koordinator i nettverket, Elisabeth Tallaksen Rafste, var møteleder og ønsket velkommen. Deltakerne presenterte seg og orienterte kort om den enkeltes tilknytning til nettverket. Til dette møtet har deltakerne gitt ei skriftlig orientering om hva egen høgskole/universitet har av utdanninger og kurs innenfor skolebibliotek og/eller læremidler, hvordan temaene skolebibliotek og læremidler tas opp i lærerutdanningen og om det er kurs/videreutdanninger som planlegges eller som utdanningsstedene ser behov for innenfor det aktuelle området. Ut fra dette materialet vil det bli laget en oversikt over nå-tilstanden ved de representerte høgskoler og universitet. Denne oversikten vil bli lagt ut på Foredrag 1: Hver av konferansens to dager ble det holdt et litt lengre foredrag. Den første dagen var det førsteamanuensis Ilmi Willberg, Institutt for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder som hadde et todelt foredrag med tittelen Allmenn didaktikk og forskning på digitale læremidler i klasserom. Tema to av foredraget var tema for prøveforelesningen som Ilmi Willbergh holdt i forbindelse med at hun i august i år disputerte for PhD-graden med avhandlingen Mimesis, didaktikk og digitale læremidler. Avhandlinga er et teoretisk arbeid som bygger på Wolfgang Klafkis didaktiske analyse.. Ilmi Willbergh er sjøl humanist, med medievitenskap hovedfag. Avhandlinga er et møte mellom diktning og undervisning. Begge måtene dreier seg om å skape bilder osv hos mottakeren. Problemstillinga er: Hvordan kan digitale læremidler bidra til danning i undervisningssammenheng (i et mimetisk-didaktisk perspektiv)? (Bakgrunnsinformasjon om begrepene Mimesis og mimetisk : Mimesis (gresk µίµησις fra µιµεîσθαι) betyr imitasjon. Mimesis er et estetisk begrep som henvises til det som vises, det som er avbildet, imitert, underforstått virkeligheten eller naturen, og for enkelte er mimesis også selve kunstens vesen. Begrepet ble innført i estetikken av de greske filosofene Platon og Aristoteles som et aspekt ved kunstnerisk virksomhet. (Fra Wikipedia, satt inn av referent). I avhandlinga betraktes læremidler som etterligninger som står for eller representerer noe annet. I sitt vesen er de framvisende. Blomsten fra veikanten får en betydning her og nå i klasserommet, etter at læreren har plukket den i veikanten. Blomsten anskueliggjør noe som er sansefylt hos elevene. Mens undervisningen foregår, er læreren en hermeneutiker. Læreren foretar en profesjonell tolkning av hva som kan være meningsfylt for eleven. (Bakgrunnsinformasjon om begrepene hermeneutiker og hermeneutisk ): Hermeneutisk el. -nevtisk 1 fortolkende; fortolkningsmessig: hermeneutisk forståelse / hermeneutiske teorier 2 hermeneutisk sirkel det at helhets- og delforståelse (syntese og analyse) går hånd i hånd i forståelsen av en tekst, et kunstverk Etym.: se -isk (Fra Kunnskapsforlagets blå ordbøker, satt inn av referent). 1

2 Diktning (aristotelisk mimesis) og (eksemplarisk) undervisning har dette felles: - Formidler generell kunnskap gjennom det spesifikkes medium - Aktiviserer refleksjon og vurderingsevne hos publikum og elever, engasjerer følelsesmessig og intellektuelt - Er tolkning avhelhet og deler i forhold til hverandre - Krever fokus, konsentrasjon og evne til å fortløpende tolke det som uttrykkes her og nå - Det å referere betyr tolkning av et symbolsk uttrykk, et objekt eller en handling som står for en generell betydning - Involverer forestillingsevnen Fortida, hevder Willbergh, kan bare gjenskapes gjennom forestillingsevnen. Hvis læreren ønsker å lære elevene om blomstene i veikanten, ber han eleven om å se for seg blomstene. Hvis læreren ønsker at elevene skal lære om hvordan blomsten tar til seg næring, må han fortelle eller forklare det. IKT er ikke, i Willberghs forståelse, et verktøy som læreren kan ta i bruk uten å ta med estetikken. Konklusjon i avhandlinga til Willbergh er denne: Digitale læremidler kan bidra til danning i undervisningssammenheng hvis læreren, i sin iscenesettelse av noe som er meningsfylt for eleven, tar grep om følgende to forhold: 1. Tar de digitale medienes estetikk, appell til sansene, på alvor. 2. Evner å sette begrensninger for, eller ramme inn, det som vises fram. Ilmi Willbergh definerer digitale læremidler som det sansemessige uttrykket som datamaskinen selv er (skjerm, tastatur og mus) - og de sansemessige uttrykkene som en kan få tilgang til via datamaskinen (datamaskinen blir til undervisning når den brukes til undervisning). På samme måte som blomsten blir til undervisning når den vises fram i klasserommet, blir datamaskinen også til undervisning når den brukes i undervisningen. Spørsmålene som Willbergh stiller seg er dette: Hva karakteriserer så digitale læremidler som formidlere av den meningen som læreren iscenesetter i undervisningen? Inviterer de digitale læremidlene en mimetisk lesing? Læreren ønsker at eleven skal være umiddelbar og fullstendig tilstede i klasserommet. Det er klasserommets som om som læreren prøver å få elevene til å følge. I del to av foredraget tok Ilmi Willbergh opp den helhetlige pedagogikkens plass i undervisningen. Hun viser til professor Sten Ludvigsens sosiokulturell forskning på digitale læremidler. Han mener at IKT kan øke læringsutbytte betraktelig i skolen, bortsett fra i tradisjonelle klasserom. Selve begrepet klasserom byr på visse utfordringer, - IKT omformuleres og blir selv til rom. Willbergh vil se på hva slags lærerrolle det er som kommer til syne i forskning om digitale læremidler i klasserom. Hun belyser dette ved hjelp av den didaktiske trekanten (Künzli, 2000, s 46), og slår fast at det ser ut til å være behov for mer forskning på dette området. Lærer Innhold Elev Willbergh har studert en rekke forskningsartikler for å finne noen som sier noe om lærerrollen, og gir noen eksempler belyst ut fra ulike perspektiver. Tilhørerne får utfordringa med å vurdere om det er læring eller undervisning som foregår i de gitte eksemplene? Det er viktig at læreren tar stilling til hvilke læringsmål den enkelte elev har. Undervisningen har alltid en intensjon, nemlig at eleven skal lære noe. Undersøkelser og artikler viser også at det har stor betydning for undervisningen om elevene er oppmerksomme og følger med på det læreren sier, eller om de er ute i cyberrommet. 2

3 Arbeid med læremidler i Utdanningsdirektoratet Mot slutten av første dag orienterte rådgiver Danuta Ciemska fra Oppdrags- og læremiddelavdelingen i Utdanningsdirektoratet om arbeidet med læremidler i direktoratet. Når det gjelder læremidler for språklige minoriteter, er det følgende områder som prioriteres: Grunnleggende norsk Morsmålsopplæring Tospråklig fagopplæring Nettbasert illustrert ordbok Lexin: skolenettet.no/lexin (Lexin kommer på nynorsk i nærmeste framtid!). Utdanningsdirektoratet arbeider også med læremidler for små elevgrupper/smale fagområder og særskilt tilrettelagte læremidler for elever med særskilte behov. Læremiddelarbeidet i Utdanningsdirektoratet er organisert på følgende måte: - Læremiddelteam (OLA) - Faggrupper - Rådgivende utvalg som skal bidra med råd og veiledning i læremiddelspørsmål Oppgavene på læremiddelfeltet er: Hovedoppgaven er for de tre elevgruppene nevnt ovenfor. I tillegg kommer følgende oppgaver: - Faglig bistand til KD i læremiddelspørsmål - Arbeid med tilskuddsordningen( skal bidra til kompetanseheving hos læremiddelutviklerne) - Kompetanseheving i valg, vurdering og bruk av læremidler - Nettverksbygging og kunnskapsspredning - Forskning og evaluering - Informasjon og veiledning Det er fortsatt et stort behov for forskning når det gjelder valg og vurdering av hjelpemidler, sier Ciemska. Hun stilte også spørsmålet om hvilken plass bør læremiddelarbeidet ha i lærerutdanningen? På dette området vil det være aktuelt å samarbeide med Nettverk for skolebibliotek og læremidler. Andre aktuelle problemstillinger kan være evaluering av læremiddelkonsepter og å se på hvordan skoler bruker LMS-er med tanke på læremiddeltilfang. Ved utlysing av tilskuddsmidler stilles følgende krav til prosjekter: - Krav til innhold - Det skal foreligge en faglig og pedagogisk ide - I samsvar med likestillingsloven Etter Danuta Ciemskas orientering var det lagt opp til en diskusjon om læremiddelbegrepet. Her ble begrepene læremiddel og læringsressurs vurdert mot hverandre, og diskusjon rundt bruk av lærebøker som kilde til læring vakte debatt. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Anne Steinsvik Nordahl orienterte om Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa (Nynorsksenteret). Senteret blei etablert 1. januar 2005, og holder til på Ivar Aasen-tunet i Volda. Mandatet for Nynorsksenteret: Å styrkje nynorskopplæringa frå barnehagen til og med vidaregåande skule og i lærerutdanninga. Nynorsksenteret har valgt å satse på nettressurser, og Nordahl viste tilhørerne smakebiter fra noen av de gode og mye brukte nettsidene som senteret har laget. Nynorskbok.no Les for meg! Tekstbasen Teikneseriar i nynorskopplæringa I praksis : sidemål Opplæringsgrammatikk for fremmedspråklige + rettskrivingsordbok Det er elever som har nynorsk som hovedmål. Veldig mange elever der ute som har krav på og rett til undervisning på nynorsk. Nynorsksenteret ønsker å være et senter som kan inspirere, veilede og gi kunnskap om nynorsken. 3

4 Fremmedspråksenteret Karin Dahlberg Pettersen arbeider som rådgiver ved Fremmedspråksenteret. Senteret blei etablert i 2005 som et resultat av Stortingsmelding nr 30. okt. Senteret er underlagt departementet, men holder fysisk til ved Høyskolen i Halden. Målet er å arbeide for at fremmedspråkundervisningen skal få høy kvalitet, bli tilpasset alle elever og gid et praktisk og varier tinnhold. Senteret har ansvar for opplæring i fremmede språk (norsk, spansk, tysk, fransk). Senteret har mandat fra Utdanningsdirektoratet, og mål i strategiplan. Nedgang i vgs mht ungdom som lærer fremmedspråk. Derfor er også framtida for rekruttering til læreryrket bekymringsfull. Dahlberg Pettersen ser gjerne at lærere går i gang med tysk og fransk også i barneskolen. Når det gjelder ressurser for språklæring, har senteret en god del forskjellige. De samarbeider også med Nynorsksenteret om undervisningsfilmer og trailer til filmene. Foredrag 2: Professor Helge Strømsø, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo holdt foredrag over temaet: Lesing og bruk av multiple tekster: Vurdering av kildeinformasjon og intertekstuelle leseprosesser. Strømsø tar utgangspunkt i leseforskning og ser på hvilke typer utfordringer og muligheter det er å lese multiple tekster. Hans arbeider handler om tekster og lite om andre medier. Multiple tekster (multiple documents literacy) dreier seg om ferdigheter i å lokalisere, vurdere og bruke ulike tekstbaserte informasjonskilder med henblikk på å konstruere en sammenhengende, meningsfull representasjon av et tema eller en situasjon. Med utgangspunkt i konflikten i Georgia tidligere i år, viser Strømsø hvor vanskelig det kan være å finne ut hvem det var som angrep hvem. To ulike tekster fra NTB gir helt ulike framstillinger/vinklinger av det som skjer. Tekstene refererer ikke til hverandre. Det er to tekster om samme tema, og det blir vår jobb å finne sammenhengen mellom dem. Det å kombinere informasjon fra to ulike kilder når denne informasjonen kan virke motstridende, kan være ei stor utfordring. Når vi snakker om leseforståelse i skolen i dag, vises det til tester der elevene leser enkeltstykker, en enkelt tekst, og skaper seg en type representasjon fra den teksten. I naturlige situasjoner leser ikke elever enkeltstående tekster om et tema. Det er den utfordringen som Strømsø er interessert i. Elever klarer ikke å skille mellom ulike tekster, mellom f eks en fagtekst og en novelle, og Strømsø oppfordrer skolen til å gå nærmere inn på sjangerlære med elevene. Hva er så fordelene ved å lære fra multiple tekster? Ifølge Strømsø er ikke bare fordeler, - det er en nødvendighet. Lesing av multiple tekster kan føre til konstruksjon av en dypere og mer integrert forståelse av et tema. (Når man bruker flere kilder, får man dårligere sammenheng i tekstmaterialet.) En fagbokforfatter prøver gjerne å lage sammenheng. Bruker man ulike kilder, forsvinner ofte sammenhengen. Strømsø tror at det er derfor man må anstrenge seg for å se sammenheng i tekstmaterialet, - for å gi en bedre forståelse for det man leser om. Det er mer utfordrende, men det lønner seg, - forutsatt at man har forutsetninger for å skape denne sammenhengen. Det vil si at man sjøl har kunnskap nok til å fylle inn kunnskap i hullene/mellomrommene slik at det blir sammenheng. Å bruke et stort tekstmateriale for nybegynnere innen et fagområde, er ikke Strømsø sikker på om er så lurt. Der det skal foregå f eks prosjektarbeid på et lavere klassetrinn, har elevene ikke god nok kunnskap om emnet til å kunne knytte tekstene sammen. Strømsø har der større tro på en lærebok der leseren kan hente hele sammenhengen). 4

5 Helge Strømsø oppsummerte foredraget sitt slik: - Utfordring i og utenfor skolen. (Skolen har to utfordringer her. Først, hvordan man kan bruke mediekunnskap i skolen, hvilke typer læremidler får elevene). Utfordring nummer to er å gi elevene informasjonskompetanse, - de trenger den både i skolen og utenfor skolen. Dette har betydning for hvordan de leser og forstår tekster, hvordan de lærer). - Kan fremme leseforståelsen. (Gir dem dypere og mer fleksibel forståelse. Snakke om hvor det er man finner ulike typer informasjon. - Oppgaver: o Sammenligne og integrere o Identifisere kildeinformasjon og vurdere troverdighet (dette trenger de hjelp til å gjøre) - Forhold som har betydning o Forkunnskaper/nivå o Eksplisitt/implisitt nivå Skolebibliotek i Utdanningsdirektoratet Seniorrådgiver Ellen Sundt orienterte om status for dette arbeidet. Tiltaksplanen Gi rom for lesing! ble avsluttet ved årsskiftet 2007/2008. Utdanningsdirektoratet fikk i 2007 oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å lage utkast til et program for skolebibliotekutvikling. I 2008 fikk Universitetet i Agder følgende foreløpige oppdrag til skolebibliotekutvikling (2.5 mill kroner): - UiA produserer en nettbasert idésamling for bruk av skolebibliotek i grunnopplæringen (skal være ferdigstilt årsskiftet 2008/2009) - UiA har utviklet et etterutdanningstilbud for lærere og skolebibliotekarer i grunnopplæringen og gjort avtale med kommuner og fylkeskommune om gjennomføring på 4 skoler (grunnskoler og vgs) våren Nettstedet skolenettet.no/skolebibliotek videreutvikles og driftes av UiA Dette ble gjort som en start i påvente av det endelige Program for skolebibliotekutvikling. Utdanningsdirektoratet har fått et foreløpig tildelingsbrev forbindelse med iverksetting av skolebibliotekprogrammet. Her står det bl a: - Programmet skal øke kvaliteten på skolebibliotektilbudet til elevene - Utjevne ulikheter i tilbud mellom grunnskole og vgs - Kompetanseutviking i lesing og litteraturformidling skal stå sentralt i programmet - Programmet skal gi flere kommuner anledning til å delta i etterutdanning og utviklingsarbeid (foreløpig satt kr 10 mill i år til dette). -.. St.mld. nr 31: Kvalitet i skolen og St.mld. nr 23: Språk bygger broer danner bakgrunnen for en rekke tiltak. Noen av disse er allerede igangsatt: - Varig system for videreutdanning av lærere - Etterutdanning i lesing - Veilederkorps - Styrke timetall i norsk - Utvidelse av veiledningsmateriell i lesing: - SFO, leksehjelp osv - Nasjonalt senter for skriving Skoler som har scoret svakt på lesing og skriving i de nasjonale prøvene, har fått tilbud om å gå på kurs gitt av ni forskjellige høyskoler. Departementet vil styrke dette tilbudet. Lesesenteret har laget en mappe som inneholder ni hefter om lesing som skal være pensum i etterutdanningstilbudet. Lesesenteret skal også lage et hefte om skolebibliotek. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å lage et veilederkorps i lesing. Dette skal veilede skoler som har problemer og gjøre skolene bedre i lesing. Det skal også lages mer veiledningsmateriell. 5

6 Orientering om nettstedet for skolebibliotek Inger Berg Wilhelmsen orienterte om nettstedet Hadde tidligere også ansvaret for nettstedet til Gi rom for lesing!. Begge disse nettstedene lå under Utdanningsdirektoratet. Lesesenteret i Stavanger, som har fått tildelt ansvar for lesing, arbeider også med et nytt nettsted innenfor dette området. Nettstedet for skolebibliotek ligger fremdeles fysisk under Skolenettet, men det er nå UiA som har ansvaret for det. Oppdraget UiA er i gang med omfatter fire tiltak: Skolebibliotekprosjektet ved UiA Førsteamanuensis og nettverkskoordinator Elisabeth Tallaksen Rafste ved UiA orienterte om det skolebibliotekprosjektet som UiA nå har fått ansvar for. Oppdraget omfatter fire tiltak: Oppdrag 1: Utvikling av nettbasert idésamling for bruk av skolebibliotek i grunnopplæringen Ilmi Willbergh og Elin Arnesen er ledere for den eksempelsamlinga som lages innenfor området skolebibliotek. Det er en web-basert samling, der det er mulig å legge til nye eksempler. Tre fag er gjennomgående: Norsk, samfunnsfag og naturfag. Samlinga skal være ferdig rundt årsskiftet. I tillegg skal det komme et supplement som sier noe om hvordan man kan lage og organisere et skolebibliotek. Oppdrag 2: Drift og videreutvikling av nettsted for skolebibliotek og med skolebibliotekarer, lærere, studenter og ansatte i lærer og bibliotekarutdanningen som målgruppe Oppdrag 3: Utviklingen av etterutdanningstilbud for lærere og skolebibliotekarer i grunnopplæringen Av praktiske hensyn er de lokalisert til Nedre Setesdal. Oppdrag 4: Gjennomføring av etterutdanningstilbudet i samarbeid med kommuner/fylkeskommuner Se på skolebibliotekene og hvordan de kan og bør bruke eksempelsamlingene. Det er Siri Ingvaldsen og Elin Arnesen som har ansvaret for denne delen av prosjektet. De skal besøke hver skole to ganger og veilede skolene ut fra oppsatt veiledningsdokument. Utdanningsdirektoratet ønsket at skolene skulle få ta en modul i skolebibliotekkunnskap 1 (10 studiepoeng) som en del av kompetanseutviklinga ved skolene, og dette er gitt som tilbud til de skolene som er med. UiA planlegger å avslutte prosjektet med en dagskonferanse. Skolebibliotekutdanningen ved Universitetet i Agder Skolebibliotekutdanningen er en del av UiAs portefølje, og omfatter nå også fjernundervisning over internett. Det betyr at alle studiene nå tilbys gratis og rullerer. Nå pågår Skolebibliotekkunnskap 1, til høsten vil Skolebibliotekkuknnskap 2,fordypningsstudium i barne- og ungdomslitteratur, tilbys. Ny fagbok om skolebibliotek Denne høsten er det ut ei ny bok om skolebibliotek. Til nå har det ikke vært gitt ut ei norskprodusert fagbok i skolebibliotek. Nå har vi ei bok som er vår, og som bygger på K06. Boka er et samarbeidsprosjekt mellom Trude Hoel, Tove Pemmer Sætre og Elisabeth Tallaksen Rafste. Den beskriver ulike læringsteorier i forbindelse med skolebibliotek på en utfyllende måte, og har et ganske grundig kapittel om informasjonskompetanse. Boka har også et fyldig kapittel om lesing og leseaktiviteter, lesestimulering og leseoppdragelse. 6

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Merete Hassel Bibliotekfaglig ressurssenter ved Bodin Utviklingsplan, utdanningstilbud og samarbeid Korte fakta Bibliotekfaglig ressurssenter

Detaljer

Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen

Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen Direktoratets ansvar Direktoratet har nasjonalt ansvar for statlig innsats på læremiddelområdet gjennom å medvirke til at det blir utviklet

Detaljer

Program for skulebibliotekutvikling kva skjer?

Program for skulebibliotekutvikling kva skjer? Program for skulebibliotekutvikling kva skjer? Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder Siri Ingvaldsen Hamar, 17. mars 2010 2009 2013 Gjeld grunnskulen 2 Universitetet i Agder skal fungere

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2016-2019 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2016 2019 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

Utvikling av informasjonskompetanse hos elever på barnetrinnet

Utvikling av informasjonskompetanse hos elever på barnetrinnet Utvikling av informasjonskompetanse hos elever på barnetrinnet Utfordringer for skolebiblioteket Marit Øraker Strømsøe November 2009 HOLUMSKOGEN SKOLE Nittedal - Akershus Bygget i 1998 Mediatekansvarlig

Detaljer

Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen

Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Assoc. Prof. Dr. R. Steinar Nybøle leder Disposisjon Formell forankring og de andre sentrene Mandat og oppdragsbrev Budsjett Senterets formelle forankring

Detaljer

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Innhold. Norsk. Ingen

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Innhold. Norsk. Ingen 2NK27 Norsk Emnekode: 2NK27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanning fra april 2003. Målområdene i faget er: 1. 2. 3. Faglig

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I HEDMARK AVD. FOR ØKONOMI, SAMFUNNSFAG OG INFORMATIKK Studieplan Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap 30 studiepoeng 1 1.0 Innledning og bakgrunn I oktober i 2003 la regjeringen

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Årsplan for Lesesenteret, 2014

Årsplan for Lesesenteret, 2014 Årsplan for Lesesenteret, 2014 Felles oppgaver 1. Rammeplan- og læreplanrelatert virksomhet Oppgave Barnehage Gi innspill i prosessen med revidering av rammeplanen. Bistå direktoratet i å forberede implementering

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Tema: Kompetanse for kvalitet en strategi med UH som sentral aktør v/ Ekst. Avd. dir. Morten Skaug- Utdanningsdirektoratet

Tema: Kompetanse for kvalitet en strategi med UH som sentral aktør v/ Ekst. Avd. dir. Morten Skaug- Utdanningsdirektoratet EVU forum UIB 27. okt. 2016 Tema: Kompetanse for kvalitet en strategi med UH som sentral aktør v/ Ekst. Avd. dir. Morten Skaug- Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet fra 2016-2025 Overordnet om

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og

Detaljer

Program for skolebibliotekutvikling

Program for skolebibliotekutvikling Program for skolebibliotekutvikling Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder Siri Ingvaldsen Juni 2011 Program for skolebibliotekutvikling Universitetet i Agder - oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere i grunnskolen.

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Skolebibliotekreferanser

Skolebibliotekreferanser Skolebibliotekreferanser Bruk av skolebibliotek. Veiledning for grunnskolen og videregående opplæring Nasjonalt læremiddelsenter (NLS), NLS, 1997 Utkast til Handlingsplan for skolebibliotek i grunnskolen

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2NK27 Norsk Emnekode: 2NK27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanning fra april 2003. Målområdene i faget er: 1. 2. 3. Faglig og fagdidaktisk

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er videreutdanning på 30 studiepoeng og kan inngå i en bachelorgrad. Studiet går over to semestre.

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag, januar 2013. Innledning Lese-

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn for

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Mandat Nynorsksenteret er eit nasjonalt ressurssenter etablert for å styrkje nynorskopplæringa NORSK = BOKMÅL + NYNORSK Språk i hundre strategidokument frå

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Organisering og administrering av skolebiblioteket - to eksempler

Organisering og administrering av skolebiblioteket - to eksempler Organisering og administrering av skolebiblioteket - to eksempler Innledning I oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet av 22.04.08 heter det under tiltak 1 at idésamlingen om bruk av skolebiblioteket

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiet Regning som grunnleggende ferdighet er utarbeidet på bakgrunn av Kompetanse for kvalitet, Kunnskapsdepartementets strategiplan

Detaljer

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Etter- og videreutdanninger 2013-2014 Skolen er i stadig endring. Tilbudene til etter- og videreutdanning for TFK s pedagogiske personale speiler et mangfold

Detaljer

Velkommen til samling for kommunens barnehagemyndighet! Scandic Elgstua 24. 25. mars 2015

Velkommen til samling for kommunens barnehagemyndighet! Scandic Elgstua 24. 25. mars 2015 Velkommen til samling for kommunens barnehagemyndighet! Scandic Elgstua 24. 25. mars 2015 Dette skrev vi i invitasjonen om målet for samlinga: Sikre helhet og sammenheng mellom lokale planer og behov

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og er på 30 studiepoeng.

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Tjenester levert iht. oppdrag fra direktoratet. Tjenester levert iht. oppdrag fra direktoratet. Dokumentasjon er overlevert direktoratet iht.

Tjenester levert iht. oppdrag fra direktoratet. Tjenester levert iht. oppdrag fra direktoratet. Dokumentasjon er overlevert direktoratet iht. ÅRSPLAN 2010 (Tekst i grått er sitat frå oppdragsbrevet) 1 Læreplanrelatert virksomhet Aktivitet 2010 og 2011 Langsiktig resultat a. Bistå direktoratet i justering og videreutvikling av læreplaner og veiledninger

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Andrespråkspedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Andrespråkspedagogikk er et deltidsstudium på bachelornivå med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning 52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning søk videreutdanning kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere. Strategien varer frem til

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler skolelederkonferansen skolen i digital utvikling Øystein Gilje Universitetet i Oslo #ark_app // @ogilje Vurdere ulike ideologiers betydning

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for 5.-10. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". ENGELSK

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2009

Videreutdanning RFK Høsten 2009 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2009 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. Modulene har alle

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på full tid over ett semester. Studiet består av tre fagmoduler der modul 1 omfatter pedagogiske emner, modul 2 språklige

Detaljer

Språkkommuner Gardermoen, 11. mai 2016 Utdanningsdirektoratet

Språkkommuner Gardermoen, 11. mai 2016 Utdanningsdirektoratet Språkkommuner Gardermoen, 11. mai 2016 Utdanningsdirektoratet Ny nasjonal strategi for språk, lesing og skriving Strategiens målgrupper Strategiens målgrupper er alle barn og elever, men med et særlig

Detaljer

:PULS - mandat og strategi

:PULS - mandat og strategi :PULS - mandat og strategi 2016-2018 :PULS Navn og mandat Pedagogisk utviklings og læringssenter (Tidligere: Program for undervisning læring og studiekvalitet) Hovedoppgaver er å bidra til å opprettholde

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Leseopplæring 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner á 15 studiepoeng og kan

Detaljer

Steinerskolen Videregående skole

Steinerskolen Videregående skole Steinerskolen Videregående skole Studiekompetanse og allsidig utvikling. Vi tilbyr Studiekompetanse tilsvarende studiespesialiserende program, allmenne fag i offentlig skole. Du får en variert skoledag

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 8. juni 2006 (sak A21/06)

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 8. juni 2006 (sak A21/06) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emne: SPRÅKDIDAKTIKK Kode: SPD130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 8. juni 2006 (sak A21/06) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande LeseLOS i Halden kommune NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande Leseveileder Leseveileder ble ansatt mai 2010 Skolepolitisk plattform med satsningsområder Ansatt for å finne et felles verktøy for kartlegging

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket

Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket Hjemmeeksamen i faget «Skolebibliotekets rolle for elevenes læringsarbeid» Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket 23.-27.04 2015 Mari Hopland Til informasjonskompetanse.no Dette

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på 30 studiepoeng og kan inngå i en bachelorgrad. Studiet går over to semestre. Det

Detaljer

Kari Krogstad E-post: kari.krogstad@hit.no

Kari Krogstad E-post: kari.krogstad@hit.no Kari Krogstad E-post: kari.krogstad@hit.no Faglig koordinator for etter- og videreutdanning ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) Informasjon 1. Ny barnehagelærerutdanning

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Lektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes. 27.August 2009

Lektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes. 27.August 2009 Lektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes 27.August 2009 1 Starten I den første strategiplanen for styrking av realfagene ble det foreslått å opprett et nasjonalt senter for naturfagene i

Detaljer