Grammatikk- progresjon A2

Transkript

1 Grammatikk- progresjon A2 Versjon 2.0 Migranorsk AS

2 Innhold Innhold... Feil! Bokmerke er ikke definert. Nivå A2: Bøyning av svake verb... 4 Bøyning av sterke verb... 5 Bruken av tempusformene preteritum og presens perfektum... 5 Preteritum... 5 Presens perfektum... 5 Selv... 6 Leddsetning med hvis :... 6 Nivå A2: som -setninger... 7 Preteritum perfektum...feil! Bokmerke er ikke definert. begge deler, begge to... 7 Preteritum futurum...feil! Bokmerke er ikke definert. Bøyning av verb + refleksivt pronomen... 8 Både og, begge... 8 Nye uttrykk for sted og retning... 9 Illustrasjoner Retning: Oppover, nedover, nordover... 9 Mer om stedsadverb... 9 Mer om komparasjon... 9 Adjektiv på er, el og en... 9 Nivå A2: Sammensatte substantiv Indirekte spørresetninger om-setninger Leddsetninger med spørreord Verken - eller, enten - eller Verken eller = ikke ikke: Ved valg: Enten eller: Leddsetning med adverbial Komparasjon av adverbet gjerne gjerne heller - helst Pronomenet hverandre Lenger lengre Nok kan ha to betydninger Nivå A2: Egen Mer om sammensatte substantiv Jo fordi-setninger Fordi derfor Bruk av ubestemt og bestemt form Vi bruker ubestemt form Vi bruker bestemt form Possessiv + adjektiv + substantiv Ubestemt form uten mengdeord Leddsetninger som uttrykker tid Når-, da-, etter at-, mens før-setninger uttrykker vanligvis tid Bruken av modale hjelpeverb Bøyning av modale hjelpeverb Nivå A2: Verb + preposisjon Mer om som-setninger - utelatelse av som Mer om at-setninger utelatelse av at Substantiverte adjektiv: de unge de gamle S-verbene synes og trives Mer om tidsuttrykk (delvis repetisjon)... 20

3 Svar på spørsmålet når: Uttrykk for periode Uttrykk for gjentakelse Oppsummering om leddsetninger Indirekte tale Som-setninger Adverbiale leddsetninger

4 A2:1 Bøyning av verb. Preteritum. I teksten nedenfor innfører vi tempusformen preteritum. Les mer om bøyning av verb nedenfor. Fødselsdagen Svake verb: gruppe 1 og 2 Kari: For to uker siden var vi hos mormoren min i fødselsdagsselskap. Det var så hyggelig. Anna: Hvor mange gjester kom det i selskapet? Kari: Mormor inviterte hele familien og noen ekstra. Vi var ca. 20 mennesker til sammen. Anna: Hva spiste dere? Kari: En dame fra Sri Lanka kom og laget deilig indisk mat til oss. Etter maten danset vi. Mormor også! Hun både hoppet og danset. Anna: Er ikke mormoren din veldig gammel? Kari: Jo, hun ble 90 år den dagen. Men hun var i toppform, diskuterte politikk med sønnen sin og lekte med barnebarna sine. Anna: Så fantastisk! Ble hun ikke veldig trett i selskapet? Kari: Jo, hun gjorde det. Da klokka var to om natten, avsluttet vi festen. Bøyning av svake verb Å bøye et verb er å kjenne de viktigste formene av verbet. Vi har ulike bøyningsmønstre for verb, og vi pleier å dele verbene inn i svake og sterke verb. Svake verb har endelse i preteritum: Jeg leser i dag Jeg leste i går. Vi har fire bøyningsgrupper av svake verb. I teksten Fødselsdagsselskap finner du verb som tilhører gruppe 1 og 2: Verbgruppe 1 og 2 Infinitiv preteritum perfektum Vaske vasket Har vasket Verbgruppe 1 Lese Leste Har lest Verbgruppe 2 Eksempler på verb i preteritum fra verbgruppene 1 og 2 i teksten:: Gruppe 1: Hun laget deilig indisk mat til oss. Etter maten danset vi. 4

5 Hun både hoppet og danset. Gruppe 2: Hun.. diskuterte politikk med sønnen sin og lekte med oldebarna sine. Vi finner også verbformen gjorde. Det har irregulær bøyning: gjøre gjør gjorde har gjort Bøyning av sterke verb Sterke verb mangler endelse i preteritum. Disse verbene må læres enkeltvis. I teksten over finner vi noen eksempler på sterke verb i preteritum: Hun var i toppform.. Hvor mange gjester kom det i selskapet? Ble hun ikke veldig trett? Eksempler på bøyning av sterke verb, hentet fra teksten. Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum Være Komme Bli Er Kommer Blir Var Kom Ble har vært har kommet har blitt Du finner en alfabetisk liste med sterke verb. Bruken av tempusformene preteritum og presens perfektum Preteritum Preteritumsformen bruker vi når vi forteller om noe som skjedde på et spesielt tidspunkt eller i en spesiell periode i fortiden: For to uker siden var vi i selskap Presens perfektum Presens perfektum bruker vi 1) når vi snakker om en periode som startet før og ikke er slutt: Hvor lenge har du bodd i Norge? Jeg har bodd her i fem år. 2) Om fortiden der vi ikke nevner tidspunkt, men heller er opptatt av konsekvens: Skal vi gå og spise litt, eller har du spist? Jeg er ikke sulten. Jeg har spist. 3) Når noe skjer før noe annet i nåtid eller fremtid: Etter at jeg har spist frokost, pleier jeg å spasere i 20 minutter. Når vi har bestemt oss, skal jeg spandere en god vin på meg selv. Anna har flyttet I teksten finner du bruk av presens perfektum. Du finner også verb fra verbgruppe 3 og 4.(markert i teksten) 5

6 Kari: Hei, Anna! Det er lenge siden jeg har sett deg. Anna: Ja, vi har pakket i mange dager, og nå har vi flyttet. Kari: Når flyttet dere? Anna: For to uker siden. Kari: Ble det ikke dyrt? Anna: Å jo. Heldigvis har vi en liten hybel i huset. Den har vi leid ut. Kari: Ja, det hjelper godt. Hvor mange steder har dere egentlig bodd? Anna: Jeg tror vi har bodd fem steder siden Men jeg er sulten. Skal vi gå og spise litt på kafeen der borte? Kari: Jeg har nettopp spist lunsj. Men hvis du vil, tar jeg gjerne en kopp te sammen med deg. - Neimen, har du klippet deg på håret? Så fin du var! Anna: Takk skal du ha! Jeg har prøvd en ny hårfasong denne gangen. Dere har også vært på jakt etter ny bolig, ikke sant? Kari: Jo, det har stått mange annonser i avisen. Men jeg har ikke greid å finne noe. Anna: Du har så pen bluse på deg i dag. Hvor har du kjøpt den? Kari: Jeg har ikke kjøpt den. Jeg har sydd den selv. Anna: Så flink du er! Verbgruppe 3 og 4 infinitiv preteritum presens perfektum leide har leid greide har greid prøvde har prøvd å leie å greie å prøve å bo å sy bodde sydde har bodd har sydd verbgruppe 3 verbgruppe 4 Selv Selv er et forsterkerord (intensivord) til subjektet i setningen Jeg har sydd den selv. Leddsetning med hvis : Setninger med hvis kan stå først eller sist i helsetningen. Når den står først, må restsetningen starte med verbet (inversjon) Jeg tar gjerne en kopp kaffe med deg hvis du vil. Hvis du vil, tar jeg gjerne en kopp kaffe sammen med deg. Nivå A2:2 Ferie, fritid som -setninger Som-setninger er leddsetninger som beskriver et ledd i helsetningen. Subjunksjonen som er markert i teksten. Preteritum perfektum I teksten under finner du bruk av preteritum perfektum. Mer om tempusformen etter teksten. 6

7 Ali: Hva har du gjort i ferien? B: Litt forskjellig. I august var vi på hytta vår på fjellet. Vi har ei hytte som ligger 1000 meter over havet, og der er vi alltid i august. A: Jasså, har dere hytte på fjellet? Hva gjør dere der? B: Vi går lange turer, og vi prøver å finne multer. I år fant vi 6 kilo. Men det var først etter at vi hadde lett etter multer i en hel uke. A: Multer? Hva er multer? B: Multer er orange bær som vokser på fjellet. De er ikke spesielt gode, synes jeg, men de er attraktive fordi de er så sjeldne. Og de er dyre. En kilo multer koster ca 100 kroner per kilo. Sist julaften hadde vi multekrem etter at vi hadde spist ribbe. Men du da, hva gjorde du i sommerferien? A: Jeg var i Tyskland og besøkte broren min. Jeg har en bror som bor i Hamburg. Etter at han hadde truffet Reni, som er tysk, flyttet han til Tyskland og giftet seg der. som -setninger Subjunksjonen som er identisk med et ord i helsetningen. Se på eksemplet under: Vi har ei hytte. Hytta ligger på 1000 m. o.h. -> Multer er orange bær. Multer vokser på fjellet. -> Vi har ei hytte som ligger på 1000 m. o. h.. Multer er orange bær som vokser på fjellet. Preteritum perfektum Formen hadde spist kaller vi for preteritum perfektum (førfortid). Denne formen uttrykker at noe skjer før noe annet i fortiden. Sist julaften hadde vi multekrem etter at vi hadde spist ribbe. Etter at han hadde truffet Reni, flyttet han til Tyskland og giftet seg. På ferietur med Hurtigruta Begge to begge deler I sommer reiste Amanda og Mary Ann på ferie med Hurtigruta. Begge to hadde gledet seg veldig til turen. Amanda som er mormoren til Kari, hadde alltid drømt om å oppleve den norske kysten med fjorder og fjell. Mary Ann fra Sri Lanka ville gjerne se midnattsola. Nå hadde de sjanse til å oppleve begge deler. begge deler, begge to Ordet begge forteller at det dreier seg om to. Fra teksten: Begge to hadde gledet seg veldig Nå hadde de sjanser til å oppleve begge deler. Når vi snakker om personer eller individualiserer på annen måte, bruker vi begge to A: Hvem liker du best, Kari eller Anna? B: Jeg liker begge to. A: Vil du ha det røde eller grønne eplet? B: Jeg vil helst ha begge to. Vi bruker begge deler når vi ikke individualiserer: A: Hva liker du best, epler eller pærer? B: Begge deler. A: Hva foretrekker du, å gå på ski eller skøyter? B: Begge deler. 7

8 Turen starter Preteritum futurum I denne teksten ser vi eksempler på preteritum futurum. Refleksive verb Du finner også eksempler på bruk av refleksive verb: hygge seg, glede seg både og, begge Så startet turen. Både Mary Ann og Amanda hygget seg. En del av turen var å spise godt. Maten var førsteklasses. Og de gledet seg til hvert måltid de skulle spise. Amanda likte best å spise fiskemat av alle slag. Mary Ann spiste laks til lunsj hver dag. De hadde faste spiseplasser og satt sammen med et par fra Australia. Begge var pensjonister og reiste for å se Norge. Og nå skulle de oppleve midnattsola. Preteritum futurum Denne formen uttrykker at noe skjer etter noe annet i fortiden: Eksempler fra teksten: De gledet seg til hvert måltid de skulle spise. De reiste for å se Norge. Og nå skulle de oppleve midnattssola. Bøyning av verb + refleksivt pronomen Noen verb består av et verb og et refleksivt objektspronomen. Eksempler fra teksten: Mary Ann og Amanda hygget seg. og de gledet seg til hvert måltid Jeg hygger meg Du hygger deg Han (Hun) hygger seg Vi hygger oss Dere hygger dere De hygger seg Både og, begge begge er en kvantor som forteller at det dreier seg om to. Istedenfor å bruke begge kan man spesifisere ved å bruke både og. Du kan aldri bruke både alene. Ordet må alltid følges av og. Både Mary Ann og Amanda hygget seg.= Begge hygget seg Både A og B var pensjonister. = Begge (to) var pensjonister. 8

9 Nye uttrykk for sted og retning Illustrasjoner Retning: Oppover, nedover, nordover Sted: SØR FOR, NORD FOR, LENGST SØR Bruk kapittel Naboer, episode: Ole Kristian inviterer Nita inn Turen med Hurtigruta fortsetter. Turen nordover var fin. Selv om været var grått, var det mye interessant å se. Spesielt var det vakkert å kjøre innover fjordene. Av og til møtte de båter som var på vei sørover. Noen steder stoppet båten for noen timer. I Ålesund hadde de en fin tur opp til Aksla en høyde i byen med nydelig utsikt over byen og sjøen. De måtte nesten klatre. Det ble for tungt for Amanda å gå oppover til toppen, så hun satte seg på en benk. Mer om stedsadverb nordover = mot nord, i nordlig retning, sørover = mot sør nedover, oppover, innover, utover Bergen ligger vest for Oslo. Bodø ligger nord for Trondheim og sør for Tromsø. Mandal ligger lengst sør. Slutten på turen De kom til slutt til Kirkenes. Da var turen slutt og de skulle reise med fly tilbake til Oslo. Amanda: Mary Ann: Amanda: Mary Ann: Å, det har vært en flott tur, Mary Ann.. Men jeg husker ikke alle stedene. Si meg, var vi i Tromsø før vi kom til Bodø? Nei, Bodø ligger sør for Tromsø. Jeg blander sammen Ålesund og Kristiansund. Hvilken by var lengst sør? Jeg tror at Ålesund var sør for Kristiansund. Eller var det omvendt? Det spiller egentlig ingen rolle. Norge er et vakrere enn jeg hadde trodd. Jeg likte så godt alle kirkene. Nidaros var den vakreste av alle kirkene. Men kirken i Tromsø var spesiell. Den var mer moderne enn kirken i Trondheim, tror jeg. Mer om komparasjon Adjektiv på er, el og en får sammentrekning i komparativ og superlativ. De kan miste både e- og dobbelkonsonant: grunnform komparativ superlativ vakker vakrere vakrest enkel enklere enklest sulten sultnere sultnest Komparativ har bare en form, mens superlativ har to former: vakrest eller den vakreste (bestemt form): Nidarosdomen var vakrest av alle kirkene. Nidarosdomen var den vakreste av alle kirkene. 9

10 Lange og spesielle adjektiv får mer og mest istedenfor endelse, bla. partisippformer : fantastisk mer fantastisk mest fantastisk moderne mer moderne mest moderne spesiell mer spesiell mest spesiell engasjert mer engasjert mest engasjert brukt mer brukt mest brukt Nivå A2:3 Hva gjør man i fritiden? De fleste nordmenn har fått lengre ferie og mer fritid. Mange mennesker har forskjellige aktiviteter. Noen spiller golf, andre er aktive i organisasjoner eller ulike typer foreninger. På den måten kan de bli kjent med andre mennesker som deler deres interesser. Noen går på kurs for å lære mer: språkkurs, datakurs, dansekurs. En del mennesker er opptatt av fotball. De trener selv, de er trenere for fotballklubber for barn mens noen er fotballidioter : De liker best å sitte hjemme og se fotball på fjernsyn eller de går og ser på fotballkamper i nærmiljøet. Sammensatte substantiv Mange substantiv i norsk språk er sammensatte. Det kan være en kombinasjon av to eller flere substantiv: fot + ball = fotball fot + ball + klubb = fotballklubb språk + kurs = språkkurs Kombinasjonen verb + substantiv: danse + kurs = dansekurs Kombinasjonen adjektiv + substantiv: fjern + syn = fjernsyn nær + miljø = nærmiljø fri + tid = fritid Sammensatte substantiv har samme kjønn som siste ord i sammensetningen: et kurs: et dansekurs Fotballtrening kan være hardt. Indirekte spørresetninger verken eller, enten - eller Ola: Skal du på treningen i kveld, Simen? Simen: Jeg vet ikke om jeg skal på trening. Den nye treneren er så streng. Han sier vi må komme på trening minst tre ganger i uka. Jeg gidder ikke mer. Ola: Å joda, jeg kan kjøre deg. Etterpå kan vi gå og se på ishockeykampen på Hovin. Simen: Jeg har verken lyst på trening eller ishockey. Jeg vil heller være hjemme og slappe av. Ola: Jeg forstår ikke hvorfor du er så treg. Enten må du gå på trening, eller du må slutte med fotball. 10

11 Siri: Jeg vil gjerne være med på ishockeykampen. Å pappa, vær så snill! Kari: Husker du ikke at du skal på korpsøvelse. Du kan ikke droppe den,vet du. Siri: Å. det hadde jeg nesten glemt. Hvor er klarinetten min? Hvem har tatt den?. Kari: Jeg vet ikke hvem som har tatt den. Indirekte spørresetninger om-setninger Når spørsmålet mangler spørreord (ja/nei-spørsmål), bruker vi om når spørsmålet er indirekte: Ola: Skal du på trening, Simen? Leddsetninger med spørreord Ola: Hvorfor er du så treg? Siri: Hvor er klarinetten min? Ola spør om Simen skal på trening. Simen vet ikke om han skal på trening. Ola forstår ikke hvorfor han er så treg Siri husker ikke hvor klarinetten er. Spørreordet som subjekt Når spørreordet er subjekt, må vi putte inn som i leddsetningen Hvem har tatt den? Jeg vet ikke hvem som har tatt den. I disse leddsetningene fungerer spørreordene hvorfor, hvem og hvor som subjunksjon. Legg merke til ordstillingen i leddsetningen: subjektet før verbet. Du kan ikke si: # Siri husker ikke hvor er klarinetten. Verken - eller, enten - eller Verken eller = ikke ikke: Simen ønsker ikke å trene. Han ønsker ikke å gå på ishockeykamp. Simen:Jeg har verken lyst på trening eller ishockey. Ved valg: Enten eller: Pappa sier han må velge: Enten må du gå på trening, eller du må slutte med fotball. Hva gjør Bekele i fritiden? Leddsetning med adverbial Gjerne heller - helst Journalist: Hva gjør du i fritiden, Bekele? Bekele: Hva mener du? J: Hva gjør du når du ikke er på jobb? B: Jeg er på jobb hele dagen. Jeg har butikk, vet du. Jeg vil gjerne ha kunder. Vi taper penger hvis vi ikke har åpent hele dagen og kvelden. Så jeg vil heller være i butikken enn å være hjemme. J: Men du er vel sammen med familien din? B: Familien er sammen med meg i butikken. Barna gjør lekser her, og vi spiser her. De vil helst vil være her, sier de. Vi har TV, og vi snakker sammen. 11

12 Leddsetning med adverbial Når en leddsetning inneholder et adverbial som ikke, aldri, ofte, sjelden, vil adverbialet komme foran verbet: Hentet fra teksten: Hva gjør du når du ikke er på jobb? Vi taper penger hvis vi ikke har åpent hele dagen og kvelden. Se på dette eksemplet: Helsetning: Broren min spiser sjelden fisk. Jeg har en bror som sjelden spiser fisk. Komparasjon av adverbet gjerne gjerne heller - helst adverbet gjerne brukes oftest sammen med vil. Oftest er uttrykket jeg vil gjerne identisk med jeg har lyst til : Jeg vil gjerne ha kunder. Komparativ: Jeg vil heller være i butikken enn å være hjemme. Superlativ: De vil helst være her. Uttrykket kan uttrykke både lyst og høflighet: A: Vil du ha te eller kaffe? B: Jeg vil gjerne ha en kopp kaffe, takk (Jeg vil helst ha te, takk.) En litteraturgruppe Hverandre Lenger lengre nok Kari er med i en kvinnegruppe som leser den samme boka og kommer sammen en gang i måneden for å diskutere med hverandre. De leser sider til hver gang. Det er nok, for damene er travle yrkeskvinner i hverdagen og kan ikke bruke lengre tid på å lese bøkene enn de har kapasitet til. De kommer sammen privat hos en av damene. En del av tiden går med til å lese høyt for hverandre. Da finner de roen. Akkurat nå leser de en bok av en sørlandsforfatter som heter Gabriel Scott. Han lever ikke lenger nå, men han har skrevet mange bøker som spesielt folk fra Sørlandet liker å lese. Den mest kjente boka er nok Kilden. Noen sier at en del mennesker leser den boka hvert år før de reiser på ferie til Sørlandet. Pronomenet hverandre Jeg liker deg. Du liker meg. Vi liker hverandre. Han ser på henne. Hun ser på han. De ser på hverandre Fra teksten: en kvinnegruppe kommer sammen en gang i måneden for å diskutere med hverandre. En del av tiden går med til å lese høyt for hverandre. Lenger lengre To komparativformer. Lenge Lenger lengst Lang Lengre lengst Lenger er komparativ av adverbet lenge, som uttrykker tid. 12

13 A: Hvor lenge skal du være her? B: Ikke lenger enn til sommeren. Hentet fra teksten: Han (Gabriel Scott) lever ikke lenger nå. Lengre er komparativformen til adjektivet lang. A: Hvor lang er du? B: Jeg er 1, cm lengre enn faren min. Hentet fra teksten:.og kan ikke bruke lengre tid på å lese bøkene enn de har kapasitet til. Nok kan ha to betydninger Nok kan være et adjektiv (uten bøyning) og ha betydningen tilstrekkelig: Eksempel: De har dårlig råd. De har ikke nok penger til å kjøpe bil. A: Skal jeg kjøpe mer melk? B: Nei, vi har nok melk. Når nok er adjektiv, har det trykk i setningen Fra teksten:. De leser sider til hver gang. Det er nok. nok kan være et adverb som uttrykker usikkerhet. Andre slike adverb er sikkert, visst, vel o.a.: Eksempel: Per kommer i morgen. Ytringen gir uttrykk for at det er sikkert. Per kommer nok i morgen. Ytringen forteller at man tror at Per kommer, men man er ikke helt sikker. Når nok er adverb, har det ikke trykk i setningen. Nivå A2:4 Å bli gammel Egen Sammensatte subst Jo Kari: Min svigerfar begynner å bli så gammel at vi lurer på om han snart må ha litt mer hjelp fra omsorgstjenesten. Kanskje han kan flytte til en omsorgsbolig. Han har hjerteproblemer og dårlig balanse. Flere ganger har han falt på gulvet hjemme hos seg selv. Anna: Kan han ikke flytte hjem til dere? Han er jo enkemann, og ville sikkert ha det både tryggere og bedre hos dere. Kari: Nei, det blir for tett. Han må ha sin egen leilighet. Det er best for både han og oss. Vi har våre egne vaner, og det har han også. Anna: Jeg synes det er så trist at dere nordmenn sender de gamle på sykehjem eller på aldershjem. Sånn gjør vi ikke i Irak. Det ville være flaut for familien. Kari: Jo, det forstår jeg. Men vi har jo en godt utbygd sosialtjeneste. Det er del av velferdsstaten. Og det betaler vi skatt for. 13

14 Egen Ordet egen er et ord som forsterker et eierforhold. Han har sin egen leilighet. Han har sitt eget hus. Han har sine egne vaner. Mer om sammensatte substantiv I et sammensatt substantiv er det første ordet en beskrivelse av det substantivet som kommer etter: Eks: et bord: et skrivebord, et salongbord, et spisebord. I teksten om Å bli gammel finner vi ordene sykehjem, aldershjem, velferdsstaten. Noen ord trenger en s- eller e- når de står foran et annet ord, andre trenger ikke noe bindemiddel : Sammensetning uten bindemiddel Sosial + tjeneste = sosialtjeneste Hjerte + problem = hjerteproblem Sammensetning med s- Alder + hjem = aldershjem Omsorg + bolig = omsorgsbolig Sammensetning med e- Syk + hjem = sykehjem Barn + hage = barnehage Jo Ordet jo kan være et svarord på et negativt spørsmål: A: Vil du ikke spise? B: Jo, det vil jeg Men jo kan også være et adverbial i en setning. Da betyr det som du (vi) vet : Eksempel fra teksten: Men vi har jo en godt utbygd sosialtjeneste. (Du vet at vi har en godt utbygd sosialtjeneste.) Ilona fra Russland Fordi-setninger Bruk av bestemt og ubestemt form Ilona er sykepleier. Hun kom til Norge fordi hun har en tante her. Hennes russiske tante er gift med en nordmann. Alona gikk først et år på folkehøyskole. Da hun var ferdig der, ville hun ha seg en jobb. Helst ville hun jobbe med eldre mennesker på et sykehjem. Men hun har ikke oppholdstillatelse. Derfor får hun ikke jobb. Noen sier at hun må ha jobb for å få oppholdstillatelse. Hvordan kan de si det? Hun ikke får jo ikke jobb fordi hun ikke har oppholdstillatelse? 14

15 . fordi-setninger Fordi-setninger uttrykker årsak: Hun kom til Norge fordi hun har en tante her. Hun får ikke jobb fordi hun ikke har oppholdstillatelse Fordi derfor Vi kan uttrykke årsak på ulike måter: med fordi eller derfor Fordi: Hun får ikke jobb fordi hun ikke har oppholdstillatelse. Hun kom til Norge fordi hun hadde en tante her. Derfor: Hun har ikke oppholdstillatelse. Derfor får hun ikke jobb Hun har en tante i Norge. Derfor kom hun hit. Bruk av ubestemt og bestemt form Vi bruker ubestemt form når vi presenterer noe nytt: Har du bil? Se, der er en seilbåt. Skal vi gå på kino? Vil du ha kaffe? når substantivet har en kvantor foran seg: et bord, to stoler, mange venner, hver dag, noen epler når et possessiv kommer foran substantivet: Annas mann, Olas bil, min datter, dine venner Vi bruker bestemt form når noe er kjent: Været er ikke bra i dag. Vil du gi meg avisen? Var kaffen god? når possessiv kommer etter substantivet: mannen til Anna, bilen til Ola, datteren min, vennene dine Possessiv + adjektiv + substantiv Vi har nevnt før at vi i norsk oftest kan velge om vi vil ha possessiv foran eller etter substantivet: Min datter heter Kristina. Alonas tante bor i Norge. Datteren min heter Kristina. Tanten til Alona bor i Norge. Legg merke til at substantivet har ubestemt form etter possessivene min og Alonas. Men hvis possessivet kommer etter substantivet, må substantivet ha bestemt form. Om substantivet har et adjektiv foran seg, vil adjektivet stå i bestemt form, uansett: Min nest eldste datter heter Kristina. Alonas russiske tante bor i Norge. Den nest eldste datteren min heter Kristina. Den russiske tanten til Alona bor i Norge. 15

16 Ubestemt form uten mengdeord (artikkel) Ord for noe som ikke kan telles, har oftest ikke mengdeord: Vi må kjøpe mat i dag, både frukt, smør og ris Når substantivet er en del av handlingen, utelater vi ofte mengdeord: Kjører du bil? De bor i blokk. Hun har ikke jobb. Hun har ikke oppholdstillatelse. Når substantivet forteller hva noen er (hva slags gruppe eller kategori de hører til), har vi ikke mengdeord: Hun er muslim. Petter er lærer. Hun er russer. Ilona er sykepleier.. Ola jobber som annonsesjef i en avis. Wilhelmine forteller om Kristina Leddsetninger som uttrykker tid Bruken av modale hjelpeverb: Modale hjelpeverb: bøyning Min nest eldste datter har alltid vært reiselysten. Etter at hun hadde tatt eksamen i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, ville hun ha en pause. Hun pakket sekken og dro til Israel og Hellas. På de greske øyer traff hun en mann, og hun valgte å bli der mens jeg satt hjemme i Norge og var bekymret.. Jeg advarte henne og sa at hun burde gjøre seg ferdig med studier først. Men men... Etter noen år skulle de ha barn sammen. Barnet ble døpt i ortodoks kirke, og så ville de gifte seg. Det viste seg at de ikke kunne inngå ekteskap, fordi Kristina ikke hadde oppholdstillatelse i Hellas. Hva gjorde de da? De måtte reise en tur til Norge, og etter at de hadde kommet tilbake, kunne de gifte seg, for da hadde Kristina fått visum for tre måneder. Og da hun hadde giftet seg, fikk hun automatisk oppholdstillatelse. Er det slik i Norge også, tro? Leddsetninger som uttrykker tid Når-, da-, etter at-, mens før-setninger uttrykker vanligvis tid. Vi bruker når om noe som skjer i nåtid, fremtid eller om noe som gjentar seg: Vi skal spise middag når vi kommer hjem. Når man har oppholdstillatelse, kan man få jobb. Vi bruker da når vi forteller om noe som har skjedd på et spesielt tidspunkt i fortiden. Da hun hadde giftet seg, fikk hun automatisk oppholdstillatelse. Vi spiste middag da klokka var tre. Vi bruker mens for å markere at noe skjer på samme tid: Vil du hente posten, mens jeg lager middag? Vi bruker etter at for å markere at en handling skjer før en annen: Vi går kino, etter at (når) vi har spist. Vi gikk går på kino, etter at (da) vi hadde spist. 16

17 Vi bruker før for å markere at noe skjer før noe annet: Vi spiste middag før vi gikk på kino. Bruken av modale hjelpeverb Modale hjelpeverb bruker vi når noen mener noe spesielt med det vi vil si. Den som snakker kan f.eks prøve å påvirke noen: Du må ikke kjøre så fort! Du skal være hjemme kl. 22! Du kan, hvis du vil. Etter de modale hjelpeverbene brukes infinitiv (uten å) av hovedverbet. Noen ganger brukes de modale hjelpeverbene uten infinitiv, spesielt hvis hovedverbet uttrykker retning: Jeg kan litt engelsk Jeg kan snakke litt engelsk. (mestrer, klarer) Han kan ikke komme. (det er ikke mulig) Jeg må på do. Han måtte gå. (det var nødvendig) Vi skal til Oslo. Vi skal reise snart. (det er en bestemmelse) De vil ikke mer. De vil ikke vente lenger. (det er et ønske) Du burde være forsiktig. (det er et godt råd) De modale hjelpeverbene brukes mest i presens og preteritum. Preteritum har samme form som infinitiv. Den brukes mest om fortid: De kunne ikke inngå ekteskap. De måtte reise en tur til Norge men kan også uttrykke høflighet: Kunne du hjelpe meg litt? Bøyning av modale hjelpeverb De modale hjelpeverbene brukes mest i presens og preteritum. Preteritum har samme form som infinitiv. Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum Kunne Måtte Skulle Ville Burde Kan Må Skal Vil Bør Kunne Åtte Skulle Ville Burde har kunnet har måttet har skullet har villet har burdet Nivå A2:5 Et brev hjem til Bosnia Verb + preposisjon: lengte etter, tenke på, snakke om, drømme om Mer om som-setninger Mer om at-setninger De unge de gamle s-verb: synes, trives 17

18 Kjære mor! Hvordan går det med dere? Barna lengter veldig etter bestefar og bestemor. Vi tenker ofte på dere og snakker om dere. Barna drømmer om at dere skal komme en tur til Norge. Vi har det egentlig ganske bra nå. Barna trives godt på skolen og har mange venner de liker å være sammen med.. Irena er med i et sangkor. Ofte synger de på et hjem for eldre mennesker. De gamle blir så glade når barna kommer. Jeg trives godt i den nye jobben min. Jeg er nå fast ansatt i 80% stilling. Milan er blitt femten år og er aktiv i fotball.. Mange unge her i byen er med i en fotballklubb. Jeg synes pengeforbruket er stort blant de unge. De skal ha de riktige klærne, og det koster mye. Milan har derfor begynt som avisbud for å tjene litt ekstra. Han savner fortsatt de kameratene han hadde i Sarajevo og synes det er trist at han ikke har sett dem på fire år. Verb + preposisjon Det heter: lengte etter noen tenke på noen snakke om noen drømme om noen Noen verb kan ha ulike preposisjoner etter seg. Da har de ulik betydning: De snakker om besteforeldrene De snakker med hverandre. Irena snakker med Milan. Irena snakker til Milan, men han hører ikke. Mer om som-setninger - utelatelse av som Som kan ha ulik funksjon i leddsetningen. Det kan være subjekt: Liv har en hund. Den heter Ludvig. -> Liv har en hund som heter Ludvig. Vi har ei hytte. Den ligger på fjellet. Vi har ei hytte som ligger på fjellet: som kan være objekt i leddsetningen: Liv har en hund. Hun har fått hunden av morfar. -> Liv har en hund som hun fått av morfar. Vi har ei hytte. Vi bruker den i påsken. -> Vi har ei hytte som vi bruker i påsken som kan være en del av et preposisjonsuttrykk: Liv har en hund. Hun er veldig glad i hunden (den). -> Liv har en hund som hun er veldig glad i. Vi har ei hytte. Vi reiser til hytta hver påske. -> Vi har ei hytte som vi reiser til hver påske. Legg merke til at preposisjonen er på slutten av setningen. Vi kan ikke si: # Vi har ei hytte til som vi reiser hver påske. Når som er subjekt i en leddsetning, kan vi aldri utelate (droppe) den. Når som ikke er subjekt, kan vi oftest utelate (droppe) subjunksjonen: Vi har ei hytte (som) vi reiser til hver påske. Eksempler fra Et brev hjem til Bosnia:: (de) har mange venner (som) de liker å være sammen med. Han savner fortsatt de kameratene (som) han hadde i Sarajevo. 18

19 Mer om at-setninger utelatelse av at Etter verb som si synes, tro vil man ofte utelate at. Eksempler: Per sa (at) han ville komme. Jasmina sier (at) hun trives i Norge. Mange synes (at) vinteren er lang i Norge. Jeg tror (at) neste vinter vil bli ekstra kald. Eksempler fra Et brev hjem til Bosnia: Jeg synes (at) pengeforbruket er stort blant de unge. Han synes (at) det er trist at han ikke har sett dem på fire år. Det er så mange restriksjoner på utelatelse av at, at denne type utelatelse ikke er å anbefale for en person som holder på å lære norsk. Substantiverte adjektiv: de unge de gamle En del adjektiv brukes som om de var substantiv. Vi sier: De gamle, de eldre = de gamle (de eldre) menneskene De unge = de unge menneskene Det gjelder oftest aldersgrupper av mennesker, men kan også være andre grupperinger: De ansatte på fabrikken. Eksempler fra Et brev hjem til Bosnia: De gamle blir så glade når barna kommer. Mange unge her i byen er med i en fotballklubb. Jeg synes (at) pengeforbruket er stort blant de unge. Disse adjektivene bøyes som adjektiv, ikke som substantiv: De gamle blir så glade når barna kommer.. Ikke: # Gamlene blir så glade når barna kommer. OBS: de unge og ungene er to ulike aldersgrupper: Ungene = barna De unge = tenåringene S-verbene synes og trives En del verb slutter ikke på r i presens, men på -s: Vi har til nå møtt synes og trives Jeg synes jeg har det bra her. = Jeg trives her. 19

20 Det er lenge siden sist! Ola: Hei, Svein, det er lenge siden sist. Jeg har ikke sett deg på flere år.! Jeg Hva driver du med for tiden? Svein: Jeg jobber i et konsulentfirma. Og hva gjør du? Ola: Jeg har nettopp begynt å arbeide i avis som annonsesjef. Ellers er jeg opptatt av fotball og familie. Er du fortsatt fri og frank? Svein: Nei, jeg har fått en kjæreste - Gudrun. Vi traff hverandre på Island for to år siden. Ola: På Island! Jeg har faktisk vært der. Sist sommer var Kari og jeg på ferie der! Svein: Jeg er på Island to ganger i året på grunn av jobb. Til sommeren skal Gudrun og jeg gifte oss. Hun er gravid og venter barn i neste måned. Vi gleder oss til det. Ola: Så hyggelig! Kari og jeg i har vært gift i 12 år nå og har to barn. Om tre måneder venter vi det tredje barnet Mer om tidsuttrykk (delvis repetisjon) Svar på spørsmålet når: Uttrykk for fremtid Når reiser du? i morgen, om to uker, til sommeren, neste måned, på fredag Preposisjonen til uttrykker alltid fremtid i tidsuttrykk Jeg gleder meg til babyen kommer. Jeg har lyst til å besøke hjemlandet mitt.. Der er lenge til jul. Uttrykk for fortid Når kom du hjem fra reisen? i går, for to uker siden, sist sommer, forrige (sist) fredag Uttrykk for periode Vi spør hvor lenge, og vi svarer med preposisjonen i:: I presens: Hvor lenge har han vært i Norge? I fire år. I fortid: Hvor lenge var du i Oslo? I to dager. I fremtid: Hvor lenge skal du være i Oslo? I tre dager. Når vi uttrykker en negativ periode, bruker vi på: Han har ikke vært i Bosnia på fire år. Uttrykk for gjentakelse Vi bruker om i uttrykket om dagen. Ellers bruker vi i: Hvor ofte pusser du tennene? To ganger om dagen. Hvor ofte går du på kino? En gang i uka, to ganger i måneden, tre ganger i året. Hvor ofte tenker du på meg? Tre ganger i minuttet, fem ganger i timen. 20

21 Oppsummering om leddsetninger Vi vil nå på slutten av modul 2 repetere de ulike leddsetningstypene vi har brukt til nå. Vi skal også repetere ordstillingsreglene for leddsetninger: Indirekte tale. Når vi sammenlikner direkte spørsmål eller tale med indirekte spørsmål og tale, er det enkelt å se ulikheter mellom ordstilling i helsetninger og leddsetninger: Regel 1: subjekt foran verb i leddsetninger: s v Kari: Hvor er Ola? Kari spør hvor Ola er. Regel 2: Adverbial foran verb i leddsetninger: s adv v Kari: Kommer han ikke? Kari spør om Ola ikke kommer. Svein: Ola kan ikke komme i dag. Svein sier at Ola ikke kan komme i dag. Disse to reglene gjelder for alle typer leddsetninger. Som-setninger Ordet som peker tilbake på et ord i setningen foran: Jeg har en venn. Vennen min (Han) heter Dimitris. -> Jeg har en venn som heter Dimitris Ola har en bror. Broren (Han) er forfatter. -> Ola har en bror som er forfatter. I setningen over er som både subjunksjon og subjekt. I neste setning er som objekt: Jeg har ei hytte. Jeg kjøpte hytta i fjor. -> Jeg har ei hytte som jeg kjøpte i fjor. Der ser du Per. Vi traff ham i går. -> Der ser du Per som vi traff i går. Når som ikke er subjekt, kan ordet ofte utelates: Vi har ei hytte (som) vi reiser til hver sommer. Adverbiale leddsetninger Disse uttrykker gjerne, tid (da, når, før, etter at ) årsak (fordi), betingelse (hvis, om) og kan stå først eller sist i helsetningen. Når leddsetningen står først, får vi inversjon (verbet foran subjektet): Du må gjøre leksene dine før du går ut. Når vi kommer hjem, skal vi spise middag. Da klokka var tre, spiste vi middag. Jeg kan ikke komme i dag fordi jeg har vondt i ei tann,. Hvis jeg får tid, skal jeg besøke deg i kveld. Det gjør ikke noe om du ikke kommer. 21