S.V-: RADIOAKTIVT NEDFALL OG DETS VIRKNINGER I HVITERUSSLAND. M. Hellebostad, J.B. Reitan, B. Salbu og S.E. Vollset

Transkript

1 S.V-: RADIOAKTIVT NEDFALL OG DETS VIRKNINGER I HVITERUSSLAND M. Hellebostad, J.B. Reitan, B. Salbu og S.E. Vollset

2 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS RAPPORT _S i _S :7 RADIOAKTIVT NEDFALL OG DETS VIRKNINGER I HVITERUSSLAND M. Hellebostad, J.B. Reitan, B. Salbu og S.E. Vollset This report is also published by the Agricultural Research Council of Norway (NLVF-utredning nr. 151) ISBN National Institute of Radiation Hygiene Osterndalen 25 N-1345 ØSTERÅS Norway 1990

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 1 SUMMARY 2 Formål og deltagelse 3 INNLEDNING 4 HVITERUSSLAND 8 RADIOAKTIV FORURENSNING 9 A. Nedfallskart B. Hete partikler C. Jord og vegetasjon D. Matvarer E. Biologiske effekter HELSEEFFEKTER 20 A. Medfødte misdannelser B. Benigne sykdommer i gl. thyreoidea C. Neoplasmer D. Det Hviterussiske Kreftregistret E. Benign hematologi F. Immunologiske forstyrrylser, luftveislidelser G. Andre tilstander H. Psyko-sosiale forhold BEREDSKAPSMESSIGE KONSEKVENSER I NORGE 28 NORSK BISTAND/SAMARBEID 29 KONKLUSJON 31 REFERANSER 34

4 SAMMENDRAG RADIOAKTIVT NEDFALL OG PETS VIRKNINGER I HVITERUSSLAND Rapporten er en fagrapport etter en reise i Hviterussland i juni Hensikten med reisen var å samle inn pålitelig informasjon vedrorende radioaktivt nedfall og dets virkninger (vegetasjon, dyr, mennesker) 4 år etter Tsjernobyl-ulykken. Ved besøk til en rekke forskningsinstitusjoner, sykehus m.v. ble det ført samtaler med svært mange sentrale fagpersoner samt legfolk. Det ble utført et stort antall malinger i felt, og prøver av jord, vegetasjon og landbruksprodukter ble tatt med til Norge. Disse er senere analysert ved Isotoplaboratoriet, Norges landbrukshøgskole. Det gis en oversikt over de innhentede opplysninger vedrørende nedfallets mengde og fordeling, og disse er sammenholdt med egne malinger. Flere områder langt fra Tsjernobyl har en uventet høy deposisjon, delvis i form av partikler. Dette gir en høy ekstern dosebelastning som motiverer omfattende evakuering/relokering. Overføring av cesium-isotoper fra jord til landbruksprodukter er relativt liten. Vitring av partikler med en øket mobilitet av radionuklider, og derigjennom et oket opptak i biologiske systemer, er gjenstand for stor bekymring blant hviterussiske fagfolk. Biologiske effekter er allerede observert på vegetasjon og særlig på kyr. Helsetilstanden hos barn er særlig vurdert, men det er for tidlig å trekke generelle konklusjoner om langsiktige helsekonsekvenser. Det ble rapportert en rekke tilfelle med hyperplasi av skjoldbruskkjertel, mens funn av cancer i skjoldbruskkjertel er aer usikre. Det er usikkert om det er noen økning av leukemi, mens leukose/leukemi har økt i husdyr. Opplysninger om immunologiske effekter er usikre. Flere anga en økning i medfødte misdannelser, men tallmaterialet er usikkert. Kostholdsendringer har medført jernmangelanemi. Flere påpekte vegetativ dystoni, og det kan ikke utelukkes funsjonelle defekter. Erfaringer fra Kviterussland vil være viktige i norsk beredskapsoppbygging, og forholdene synes å ligge til rette både for forskningssamarbeid og norsk bistand.

5 2 SUMMARY Radioactive contamination and effects in Byelorussia. This publication reports scientific data regarding radioactive contamination and effects upon soil, vegetation, cattle and man 4 years after the Chernobyl accident. Data was collected during a fact-finding mission to the Byelorussian SSR in June Many research establishments and hospitals were visited including communication with scientists, physicians and lay people. Field measurements were performed; and various samples were collected for analysis at the Isotope Laboratory, Agricultural University of Norway. A survey is given of the collected information on magnitude and distribution of the fallout, combined with our own measurements. Many areas far from the official exclusion zone around Chernobyl have an unexpectedly high level of deposition, partly present as particles. The high external dose commitment motivates the evacuation/relocation of relatively large areas. At present, the transfer of caesium from soil to agricultural products is relatively low. However, weathering of particles could provide the potential for a mobilization of radionuclides. The possibility of increased uptake in the biosphere is of great concern to the Byelorussian experts. Biological effects on vegetation and cattle have already been observed. Health effects are evaluated, especially in children, it is, however, too early to draw general conclusions on long term consequences. Apparently, an increase in thyroid hyperplasia has been observed; whereas data on thyroid cancer are less clear. There is no definite increase in leukaemia occurrence in humans, although an increase of leukaemia/leucosis has been observed in cattle. There is unconfirmed information on immunological effects. Increase in congenital malformations was claimed by some physicians, but we did not see data in support of this claim. Changes in dietary habits have resulted in iron deficiency anaemia. Many reports on vegetative dystonia were presented. Byelorussian experiences nay be crucial for the establishment of Norwegian nuclear preparedness, and the premises for research cooperation and Norwegian assistance and development programs seem to be favourable.

6 3 RADIOAKTIVT NEDFALL OG DETS VIRKMINGER I HVITERUSSLAND Rapport fra reise i Hviterussland, juni 1990 M. Hellebostad, J.B. Reitan, B. Salbu og S.E. Vollset Formål Innsamle pålitelig informasjon vedrørande radioaktivt nedfall og dets virkninger (vegetasjon, dyr, mennesker) i Hviterussland 4 år etter Tsjernobyl-ulykken. Deltaoere var; Marit Hellebostad, cand.med., Universitetslektor i pediatri, Ullevål sykahus, Universitetet i Oslo Jon B. Reitan, dr.ned., Avdelingsoverlege, Statens institutt 1i.:r strålehygiene, Oslo Brit Salbu, dr.philos, professor, Isotoplaboratoriet, Norges landbrukshøgskole, Ås Stein Emil Vollset, Dr. P.H., Førsteamanuensis, Seksjon for medisinsk informatikk og statistikk, Haukeland sykehus. Universitetet i Bergen. Dessuten deltok Edvard Stang, mag.art., THV-sentrat, Univarsitatat i Oslo/Helsingforskomitéen (reiseleder, tolk) Wera Sæther, journalist, Aftenposten, Fedrelandsvennen Kirsti Haaland og Svaln Baren, NRK/Fjernsynet Organisation va finansiering Etter invitasjon fra "Tsjernobyl* barn", an sovjetisk humanitær organisasjon, bla dalagasjonan utpekt og reisan organisert av Dan noraka Halsingforskomiteen/Senter for teknologi og aannaskallga verdiar, Univarsitatat i Oslo. Ralaan bla finansiart av Horgas landbrukavitanakapaliga foraknlngsrld (HLVT), Hiljevemdapartaaantat og Dan norska lagaforening. Utanriksdaparteaantet ga praktiak bistand og Landbrukadaparteaantat ga iaporttillatelser for pravar innsaalat i Hvita-Ruasland.

7 4 INNLEDNING Ved eksplosjonen i Tsjernobyl-reaktoren 26. april 1986 ble radionuklider slynget opp i luften til en nøyde av ca m over bakken. Vinden førte radionuklidene mot Hviterussland og Skandinavia (første fase av ulykken). Brannen ble etterhvert slukket blant annet ved hjelp av sand, leire og bly-sement. Reaktoren gikk deretter igjen kritisk, og vinden forte radionuklidene fra nye utslipp mot Syd-Europa. En del av denne skyen nådde Syd-Norge mai. Nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken er derved målt/identifisert i de fleste land i Europa. Særlig i Norge, Sverige og Finland har det vært igangsatt intensiv forskning og overvåkning samt tiltak for å hindre overføring av radionuklider fra jord - vegetasjon - dyr til mennesker. Vår kunnskap 4 år etter ulykken er i hovedsak knyttet til nedfall av Cs-isotoper i fjernområder (langt fra ulykkes-stedet). I Norge er problemene særlig knyttet til landbruksprodukter produsert i utmarksområder. Informasjon fra nærområdene (f.eks. Hviterussland, Ukraina) har vært svært begrenset både med hensyn på nedfalleta sammensetning, transport, spredningsveier, biologisk opptak og effekt. De første årene etter ulykken trodde man at de største effekter av nedfallet i hovedsak var begrenaet til 30-kilometersonen rundt reaktoren. Førat si sant «on i 1989 tilkjannaga Sovjet overfor FN'a vitenakapeliga atråleeffektkomite (UNSCEAR) at ogaå store områdar langt fra reaktoren viate avert høya «trålinganivåar (1). I Lancet'a "Varden rundt" apalta i Mai 1990 bla dat ogaå meldt om følganda endringar åttar Tajamobyl-ulykkan: Økning i kromoaoa-abnornalitater, atråleakader av thyraoldea, aadfødte iadannelser i Hviteruaaland har akt «ad 70 %, totalt antall aaldte kraft-tilfaller har akt Bad t, apaaialt thyraoldea cancer og leukemiar (2). I Vastan aavner aan Bikkar vitan bada oa dan atrålehygieniaka aituaajon 1 dag i da affleerte områdar, oa hvllke tiltak

8 sovjetiske og hviterussiske myndigheter har satt i gang, samt ora eventuelle helsemessige virkninger som er observert. En sammenligning av nedfall og effekter i nærområder og f jernområder er viktig for å eke vår beredskap ved nukleære ulykker. Norsk spisskompetanse og teknologi kan være til stor nytte i nærområdene. Samtidig kan norske forskere ha et uvurderlig utbytte av et forskningssamarbeide utfert i nærområder. På denne bakgrunn sa forfatterne seg villige til å delta i en norsk delegasjon som skulle vurdere situasjonen og behovet for og formen for eventuelle norske hjelpetiltak. 5 Rapporten bygger på våre erfaringer etter reisen til Hviterussland juni Figur 1 er et kart over Hviterussland som viser byene Minsk, Mogilov, Slavgorod, Vetka og Gomel som vi besøkte under vår rundreise. Informasjon ble samlet inn på to forskjellige mater. Det ble utfert bilmålinger og feltmålinger med bærbar Nal detektor og med 126 "Automess" (Direktoratet for sivilt beredskap). Prever av jord, vegetasjon, grennsaker og melk fra enkelte områder ble samlet inn for analyse ved Norges landbrukshøgskole (tabell 1). I tillegg besøkte vi en rekke institusjoner (tabell 2) hvor vi samlet informasjon gjennom samtaler med vitenskapsmenn, helsepersonell, ansatte i næringsmiddelkontroll og legfolk. Det ble framlagt en stor mengda veldokumenterte data fra flere inatitutter. Det har aalvaagt bare vart mulig å referere et lite utdrag av detta.

9 6 Tabell l. Preveoversikt Bilmålinger (Canberra, Nal-detektor, (3" x 3") Mogiljov - Gomel Gomel - Bartolomejevka Gomel - mot Minsk Feltmålinger (Canberra, Nal-detektor, (3 M x 3") Slavgorod Bartolomejevka Prøvetaking Slavgorod kjøtt jord - strø vegetasjon grønnsaker og bær Vetka melk halm høy grønnsakar Bartolomejevka mos* jord vagataajon etra (dyrket/udyrket) (dyrket/udyrket) (løk, agurk, persille, hvitløk, rabarbra og stikkelsbær) (potater, agurk) Totalt ca. 20 kg pravar

10 7 Tabell 2. Institusionsbesak Det hviterussiske vitenskapsakademi/institutt for radiobiologi, Minsk. Avdeling for radiokjemi. Det hviterussiske statsuniversitet, Minsk. Institutt for onkologi og medisinsk radiologi, Borowlany, Minsk Institutt for onkologi og epidemiologi (kreftregister), Borowlany, Minsk Senter for hygiene og epidemiologi, Det hviterussiske helseministerium, Mii.sk Institutt for landbruksradiologi, Gomel Institutt for strålingsmedisin, Gomel Regionsavdeling for epidemiologi, Gomel Næringsmiddelkontrollen, Vetka Kliniske institusioner: onkologisk avdeling for barn, Borowlany, Minsk Første sykehus, barnhematologisk avdeling, Minsk Regionsykehus for barn, Mogilov Lokalsykehus, barneavdeling/helsestasjon, Slavgorod Lungeavdeling for barn, Gomel

11 Vi ble mottatt av ordførerne i Slavgorod og Vetka, samt fylkesstyret i Gomel og fikk tillatelse og støtte til prøvetaking. Det ble også undertegnet to tentative samarbeidsavtaler med henholdsvis Institutt for radiobiologi/det hviterussiske vitenskapsakademiet. Minsk og Institutt for landbruksradiologi, Gomel, som innebærer utveksling av informasjon, prøver og delegasjonsbesøk. 8 HVITERUSSLAND Hviterussland er formelt en egen republikk på linje med f.eks. de baltiske stater, Russland eller Ukraina. 2 Republikken er på km og har i dag ca. 10 millioner mnbyggere, hvorav omkring 80% er etnisk hviterussere. Hviterussland er et sletteland laed en flat morenerygg (ca. 300 m.o.h.). ikke altfor fruktbar jord, et viktig jordbruksland. omfatter bl.a. store myrområder omkring elven Pripyat. Landet er, tross Søndre del Den politiske historie er nokså komplisert. Forskjellige stammer inngikk på 800-tallet i Kiev-riket. På tallet var Hviterussland en del av Litauen, og statsspråket i denne unionen var hviterussisk. ved unionen i Brest i 1569 mellom Polen og Litauen ble Hviterussland utsatt for en sterk polsk påvirkning og kulturelle undertrykking. Kirken, som i liturgi var greskortodoks, anerkjente ved denne unionen Paven i Roma, og den szregne "uniate" kirke oppsto. Ved Polens delinger på tallet ble Hviterussland lagt under Russland, og kulturell, men nå russifiserende undertrykking fortsatte. Under første verdenskrig okkuperte tyskerne de vestlige deler av Hviterussland. Ved den russiske revolusjonen i 1917 ble det etablert et eget sovjet i Minsk, men straks etter okkuperte tyskerne hele Hviterussland. Da tyskerne trakk seg ut, ble sovjetrepublikken Hviterussland proklamert. Ved freden i Riga 1921 atter den polsk-sovjetiske krig ble de vestlige deler av Hviterussland innlammet i Polan, man ved krigsutbruddat 1939 bla da igjan basatt av «ovjethrren. Bolsjevikane sto atter revolusjonnn svakt i Hviterussland, og dat bla lagt vakt på

12 hviterussisk nasjonalisme. Etter at Stalin foretok storre utrenskninger av "borgerlig nasjonalisme" i 1930-årene, bl.a. med likvidering av de ledende kommunister i 1937, ble det lagt vekt på å understreke det russiske slektskap. Dette farte naturlig nok til kulturell undertrykking. Under andre verdenskrig (Den store patriotiske krig) ble Hviterussland okkupert og sterkt herjet av tyskerne. 209 byer og ca landsbyer ble brent. Offisielle tall angir at tyskerne utryddet ca mennesker eller omkring 25 % av befolkningen, den største tapsprosent i noe krigførende land. Etter tyskernes tilbaketrekning foretok imidlertid Stalin utrenskninger av enda større omfang, angivelig fordi mange, som hadde følt russisk undertrykking, hadde samarbeidet med tyskerne. Andre demografiske opplysninger angir en befolkningsreduksjon på mer enn en tredjedel. Etter krigen ble de fleste av polsk avstamming flyttet til Polen, og tyskerne hadde stort sett utryddet den jødiske befolkning. Derfor er landet i etnisk henseende nokså homogent. Det umiddelbare, påfailende og uventede inntrykk var, at russerhatet synes sterkere enn tyskerhatet. Mange kunne forteile at deres familie overlevde tyskerne, men tapte mange liv til Stalin. Man kan derfor i dag ikke forholde seg til Sovjetunionen som en enhet, men må vurdere forholdene innen hver republikk og mellom republikkene. 9 Hviterussland og Ukraina er tatt opp som egne medlemmer i FN, delvis på grunn av lidelsene under annen verdenskrig. Sovjetunionen disponerer derved 3 stemmer, men det kan tenkes at disse tre vil opptre mar uavhengig i fremtiden. Når Sovjetunionen gjennom FN har anmodet om vestlig hjelp i forbindelce med Tsjernobyl-ulykken, foreligger det også en tilsvarende anmodning fra Ukraina 09 Hviterussland. RADIOAKTIV FORURENSNING Det hviterussisk* vitenskapsakadeai's Institutt for radiobiologi i Minsk er ansvarlig institusjon for opprydnings-, tiltaks- og forskningsarbeid vadrerende det radioaktive nedfallet i

13 Hviterussland. Det er en stor institusjon som omfatter en rekke fagområder fra radionuklider i luft til biologiske/genetiske effekter. Ca. 250 fagpersoner er ansatt ved instituttet. I tillegg er det et omfattende samarbeid med andre institusjoner, spesielt Institutt fer landbruksradiologi, Gomel (Allsovjetisk institutt med avdeling i Gomel). Dette instituttet har i hovedsak utført bilmålinger (bra utstyr) og foretatt prøvetaking av jord/vegetasjon som danner basis for de publiserte nedfallskartene. 10 Ved begge institusjoner drives et utstrakt forskningsarbeid og det ble fremlagt et meget omfangsrikt dokumentert materiale. Ledolsen ved institusjonene (direktørene Konoplya og Slava Firzakova), uttrykte et sterkt ønske om og vilje til internasjonalt faglig samarbeid, noe som medførte at to tentative samarbeids-dokumenter ble undertegnet. Faktainformasjonen gjengitt i punktene (A-E) nedenfor, er i stor grad basert på informasjoner fra disse institusjonene. A. Nedfallskart I Hviterussland ble det på basis av bilmålinger (bra utstyr) og jordprøver i 1989 og 1990 utarbeidet et kart over deposisjonen av Cesium-137, Strontium-90 og Plutonium-239, 240. Kartene ble også publisert i lokalpressen. Områdene er inndelt i soner med hensyn på Cs-137-deposisjon alene og inkluderer ikke Cs-134 slik som de norske nedfallskartene. 1) 1-5 Ci/km kbq/m 2 - ingen tiltak 2) 5-15 H " - få tiltak (jordforbedring) 3) " " - jordforbedring (relokasjon av barnefam.) 4) > 40 " - > (10 00O) - relokasjon, alle Sydgrens^n til Hviterussland ligger ca kn fra Tsjernobylraaktoran. Et områda 30 kn fra raaktoran bla tidlig avgrenset

14 11 med gjerde og evakuert. Det er imidlertid betydelige områder langt fra reaktoren ( km) som viser tilsvarende svært høye nivåer (Fig. 1). I Hviterussland bor ca. 2.2 millioner mennesker i områder med mer enn 37 kbq/m 2. Områder i Hviterussland som har en deposisjon av Cs-137 høyere enn 550 kbq/m 2, er anslått til ca km 2, ca km 2 i Russland og ca km 2 i Ukraina (3). På denne basis er det anslått at 70 % av de forurensede arealer i Sovjet ligger i Hviterussland hvorav ca. 50 % i Gomel-regionen. Tiltak er igangsatt (evakuering/relokasjon) i sone 4 (> 1500 kbq/m ) og for barnefamilier i sone 3 (> 550 kbq/m '. Dette gjelder til sammen mennesker og familier. Relokasjonen skal være sluttført innen utgangen av ne relative bilmålinger viste god overensstemmelse med kartet. Området > l 500 kbq/m viste stedvis meget høye verdier. På basis av feltmålinger synes nivået av Cs-isotoper å være jevnt nøyt over relativt store områder, i motsetning til den ujevne fordeling en kjenner fra Norge, med enkelte svært små hotspots. Innenfor et område hvor relokasjon var satt i gang (> 1 5 MBq/m 2), ble det målt en dosehastighet nær 100 jigy/t. Måling av mose og jordprøver viste nær 10 MBq/m 2 (tabell 3). I dette området bor fremdeles en rekke barnefamilier, og barna leker i sandkassene (2 MBq/m ). Til sammenligning kan nevnes at tracerforsøk med Cs-isotoper i jord utføres i Norge med langt lavere aktivitet ( kbq), og personer under 18 år får ikke handtere slike prøver. Områdene har i tillegg høye doser av Cs-134 (ca. 50 * av Cs- 137), og som vist i figur 1, Sr-90 (opp mot Bq/m 2 ), Puisotoper (opp mot Bq/n 2 ) og an rekka endre radionuklider amt tungmatallar f.aks. Pb. Daasuten fikk områdene høya doser av I-isotopar kort tid ettar ulykkan (uklar størrelsesorden).

15 RADIOAKTIV FORURENSING I HVITERUSSLAND Cesium Ci/km' Ci/km* 1S-M) Ci /kra 2 W> + Ci /km' Strontium Ci/km* 2-3 Ci/km? 3* Ci/km' TSJERNOBYL Figur 1

16 B. Hete partikler Radionuklidene fra den forurensete skyen ble deponert i form av partikler, aerosoler og som løste ioner i regnvann. Store radioaktive partikler finnes nær reaktoren, mens mindre partikler ble transportert over store avstander, f.eks. til Sverige (4) og Norge (5). Hete partikler inneholder en rekke radioaktive nuklider (isotoper av Cs, Sr, Ru, Ce, Mo, Zr etc.) og særlig transuraner som Plutonium (Pu). 13 Problemet med hete partikler ble sterkt understreket ved Vitenskapsakademiet/Institutt for radioøkologi, Minsk, Statsuniversitetet i Minsk og Institutt for strålingsmedisin, Gomel. Det er identifisert hete partikler over det meste av Hviterussland, både i luft, på jord, vegetasjon og i tillegg i lunger på dyr og mennesker. Bilder (autoradiografi, lysmikroskopi) av hete partikler, deriblant i humant lungevev, ble fremlagt (6). Dataene viste mer enn 100 partikler pr. lunge. Analyser av lungevev, lever, ben fra mennesker (7) og fra husdyr viser også betydelige Pu-verdier (Pu er bensøkende). Hovedbidraget av hete partikler kom ved skypassasjen de første ukene. I tillegg reglstreres partikler i luft (opptil 0.3 Bq/m 3 for Pu) hver vår og host på grunn av landbruksvirksomhet samt ved torvbrenning. Ved vitring av deponerte partikler kan en større del av f.eks. Pu overføres til mringskjeden med tiden. Foreløpige studier fra Hviterussland indikerer at Pu er mer biotilgjengelig, etterhvert som avstanden fra reaktoren øker (dvs. med avtagende partikkelstørrelse). I tillegg ble problemet med inngroing av Am-241 fra Pu-241 sterkt understreket (d.v.s. øket mobilitet av transuraner med tiden). Hete partikler representerer derfor en vesentlig usikkerhet for prognosen» (8). Data vedrørande Pu i belastede områder i Norge finnes lkks.

17 C. Jord oa vegetasjon Cs-isotopene synes å være sterkt fiksert til øvre jordlag slik vi også ser i Norge. 14 Sr-90 er langt mer mobil og er påvist ned til 20 cm i jord. Basert på ekstraksjoner av beitejord, er få prosent av Cs-137 og ca. 50 % av Sr-90 lett tilgjengelig. Det er kun få og usikre indikasjoner på transport av Sr-90 til grunnvann. Jordbruket i Hviterussland er i hovedsak basert på dyrket mark. Overflatejord er fjernet i nærområdet ved reaktoren. Forøvrig er omfattende jordforbedringstiltak fcenyttet (dyp-pløying, dolomitt-tilsetning, leire-tilsetning, overgjødsling). De russiske kartene er utarbeidet på basis av bilmalinger og analyse av jordprøver. Våre bil- og feltmalinger viste god overensstemmelse med kartet. Feltmalinger på udyrket mark viste svært høye, og relativt jevne verdier for Cs-isotopene. Jevne, men gjennomgående lavere, verdier ble målt på dyrket mark. Prøver fra område 4 (> 1.5 MEq/m 2 ) målt ved NLH, viste imidlertid verdier opptil 10 MBq/m 2 for Cs-isotopene. Myndighetenes relokasjon av området synes derved å være velbegrunnet. Overføring av radionuklider fra jord til vegetasjon (overføringsfaktorer) synes delvis å vere lavere enn ventet (partikler), dels høyere enn ventet (for lav fiksering i jord). Basert på jordprofiler målt ved NLH, synes overføringsfaktorene fra jord til vegetasjon å væra svart lave (faktor ) i forhold til det som er observert i Norge (tabell 3). En øket mobilitet med tiden vil derved kunne bli dramatisk for videre overføring i naringskjeden. Høy aktivitet i vegetasjon i 1986 skyldtes i hovedsak overflatekontaninasjon. Nedgang i total aktivitet ar registrert med tidan. Datta skyldes en overgang fra ovarflata-effakt til rotopptak, noa son også ar påvist i Norga. Dat ar også påvist høya verdiar for skogsbar ( Bq/kg) og sopp ( Bq/kg) i Nivåat i sopp tilsvarar dat som ar målt i Norge til tross for an langt nøyare kontaminasjon i Hviterussland.

18 15 Tabell 3. Måling av vegetasjon, stro og jord. Hviterussland, juli 1990 Prøver Sum Cs Forhold Bq/m Cs-137/134 Slavgorod jord jord, u.stikkelsbær Bartoloraej evka, stro jord 0-1 cm ti tun jord tr sokk jord 0-2 cm it gml. vegetasjon, stro il jord 0-1 cm II jord 1-3 cm ti stro it jord cm il jord cm il mose på tak Slavgorod skog [1] vegetasjon ,7 M stro ti jord 0-2 cm it jord 2-4 cm ii skog [2] vegetasjon ii stro ti jord 0-1 cm H jord 1-3 cm H skog [3] vegetasjon If tre tf jord 0-1 ca H jord 1-2 ca H kog (4} vegetasjon H tre II jord 0-1 ca N jord 1-2 ca S.6

19 D. Matvarer Kollektivbrukene står for ca. 75 % av matvareproduksjonen (97 % av jordbruksarealet), og 25 % er private småbruk og hager (3 * av arealet). Alle kollektivbruk har radiolog med utstyr (GMrør) for måling av levende dyr, samt matvareprodukter, særlig melk. Kontroll av privatproduserte matvarer syntes å være svært mangelfull. 16 Tiltaksgrensene for Cs-isotoper som gjelder fra (1.5.90) er for: Melk 370 Bq/l Kjøtt (svin) Bq/kg (okse) " Sopp (tørket) " (IO -8 Ci/l) (5 10" B Ci/kg) (8 IO" 8 " ) (3 IO" 7 " ) Det ble antydet at lavere tiltaksgrenser ble benyttet for utsatte grupper. Tiltaksgrensene er lavere enn deteksjonsgrensene for en del av utstyret. Det er særlig problemer for melk og ved levende dyr malinger. Innholdet av Cs-137 i melk og nelkeprodukter utgjør ca. 40 % av dat totale inntak av Cs. Det ble dokumentert en rekke data vedrørande Cs-137 særlig for melk og kjøtt samt tidsutvikling fra Det «r åpenbart stors områdeforskjeller. I Gomel-området bis dst oppgitt st gjennomsnitt i 1986 på 629 Bq/l (1.7-10~ 8 Ci/l) med maksimalverdi på Bq/l. I ubehandlede områder ned an dsposisjon 37 kbq/m 2 vista målingar av nelk i Bq/l og mellom 7-17 Bq/l (K-40 innholdet var Bq/l), d.v.s. an reduksjon på omlag an faktor 10 ovar to år. For at kollektivbruk i sona 4 (> 1.5 mill Bq/a 3 ) bla dat oppgitt for 1986 an sprednlng (4 10" 7-10~* Ci/l) og niddalvardi (7 10"* Cl/l) so» ar at halt ekstrent og utrolig nivå ( kbq/1, snitt 260 kbq/1). Kjått verdien fox bla angitt til 8-37 kbq/kg, snitt 22.6 kbq/kg.

20 Tabell 4. Måling av iordbruksprodukter fra Hviterussland. iuli Slavgorod Løk Bq/kg tørt it Løk-vann 141 Bq/kg vann i Agurk Sq/kg tørrst. H Persille 930 II II Stikkelsbær 200 i If Gras 894» II Hvitløk, rot II II knoll + II it n.stilk 695 II It i knoll 106 n ff n stengel 127 n f Rabarbra, stilk 705 n «ii blad II Vetka, konsum Agurk, frukt it M meieri, Potet, skrellet 244 i W i II skall II Tabell 5. Måling av K -40 oa Cs--isotooer i prøver fra Hviterussland, 1uii 1999, Prøver Cs K-40 Fersk Melk Gras Surfor Halm Mosa 4li Potat, skrallet Potetåka Middagsmat Bq/l Bq/kg - ikke bastast

21 18 En dramatisk reduksjon ble observert både i melk og kjøtt i Nivåene i 1989 for melk ( kbq/1, snitt 3.4 kbq/1) og kjøtt ( kbq/kg) demonstrerte at probleroene i dette området fremdeles er alvor-lige, og at det er behov for tiltak. For grønnsaker viser rødbeter og kålrot høye verdier. Relativt høye verdier ( Bq/kg) er også målt i korn. I fisk (særlig gjedde) er det målt et snitt Bq/kg (maks Bq/kg) og det er liten nedgang med tiden. Det syntes å være relativt få data vedrørende Sr-90 i matvarer. For melk ble Sr-90 oppgitt til ( Bq/l). Haksimalverdier ble oppgitt til 185 Bq/l (5 10" 9 Ci/l). I knokler fra ku ble nivået også angitt ( Bq/kg). Disse nivåene er ikke vesentlig forskjellig fra det en har målt i belastede områder i Norge. Stor bekymring ble uttrykt i forbindelse med K-40. På grunn av jordforbedringstiltak inneholder både melk og poteter relativt høye mengder K-40. I poteter er det målt K-40 i området Bq/kg. I mange tilfelle er nivået av K-40 høyere enn for Csisotopene. Da K-40 er homostatisk kontrollert, er det uklart hvilken betydning et øket inntak av K-40 vil ha. Prøvar av ulika landbruksproduktar bla dels samlet inn fra en haga i Slavgorod (sone 3), og dels utlevert fra en næringsmiddelkontroll (sona 4). Målingar vad HLH (tabell 4 og 5) visar gjennomgåande lava verdiar for Cs-isotopane (lave overføringsfaktorer) svarende til det vi måler i Norge. Nivået av K-40 i melk og poteter tilsvarer nivået for Cs-isotopene. (tabell 5).,. Biologiske effektar f vegetasjon, dvrl Dokumentasjon av biologiske effekter ble framlagt vad flare instituttar. Fotosyntese-aktiviteten «kar ved ekende strållngsdose og medfører «kat plantevekst. Kastanjeblader av uvanlig dimensjon ble vist. I områder med høy aktivitet

22 (10 MBq/m ) observerte vi vanlige urter ("natt og dag") i en uvanlig størrelse (0.5 m). Bjørkeskogen i området viste også klare tegn til veksthemming. Det ble også fremlagt en klar dokumentasjon av økt kromosombrudd-frekvens og økt dannelse av mitoser i røtter. Kromosombrudd-frekvensen ble oppgitt (8) for rene områder (0.04 ± 0.03), forurensede områder (0.14 ± 0.18) og Tsjernobyl-områder (0.40 ± 0.10). 19 Biologiske effekter på dyr, særlig ku, ble også dokumentert, seiv om flere tjenestemenn var meget tilbakeholdne med denne type informasjon. Ca. 400 kuer beitet innenfor 10 km sonen og oppholdt seg der i ca. 3 måneder. Av disse inngår 45 kuer i videre studier som utføres av Institutt for landbruksradiologi, Gomel. Antatt dose ble oppgitt til krad ( Gy). Dyrene lider av en rekke sykdoumer som skyldes effekter på skjoldbruskkjertel, benmarg, gonader, nyre og hjerte (f.eks hyperplasi, leukose/leukemi, hepatitt). Immunsystemet er svekket (redusert antall lymfocytter), og store celleforandringer ble observert 5 måneder etter eksponering. Av kalver, som ble født 5-8 måneder etter ulykken, var halvparten dødfødte med store sår på lemmene, mens resten var dvergar (lever fremdeles). Biologiske effektar for ku i mindre omfang er også registrert i områder langt utenfor sonen. Spesielt gjelder dette leukose /leukemi (opptil 40 t ved enkelte kollektivbruk), hepatitt, dyatoni og øket sykalighat. Et forsøk med metadon har også vist at blodtrykks-atigningen for bestrålte dyr, var større enn for ikka bestrålte dyr. Det ble ogsa nevnt effektar pa fisk (gjadda, Bq/kg, andret utsaande) utan narmara forklaringar.

23 HELSEEFFEKTER Medisinske langtidsef f ekter etter Tsjernobyl-ulykken er vanskelig å fastslå da en rekke effekter sannsynligvis ikke har rukket å manifestere seg i løpet av 4 år. Dette vil f.eks. gjelde en forventet økning i insidensen av maligne sykdommer. Man kan imidlertid forvente at slike effekter kommer tidligere hos barn enn hos voksne. Oppmerksomheten ble derfor vesentlig konsentrert om helsetilstanden hos barn. I tillegg til insidens av maligne sykdommer ville vi også vurdere rapporterte effekter på gl. thyreoidea, medfødte misdannelser, samt effekter på immunapparatet (2). 20 Vi besøkte 5 svært forskjellige barneavdelinger (tabell 2). Utvalget var mer preget av tilfeldigheter enn av systematisk planlegging, da en rekke nekkelpersoner ikke var informert om vårt besøk, eller ble informert like før. Vi fikk ikke anledning til å besøke fødeavdeling /neonatalavdeling, og fikk heller ikke tilgang til noen offisiell fødselsstatistikk. Likevel dekket utvalget både sentrale institusjoner med oversikt over enkelte sykdomsgrupper basert på hele republikkens befolkning, og lokale avdelinger med oversikt over helsetilstanden i et definert lokalsamfunn. Generelt var både helsepersonell og legfolk aeget opptatt av mulige helseskader etter Tsjernobyl-ulykken, noe som helt klart har endret folks oppmarksomhet på diffuse symptomer, endret hanvisningspraksis til sykehus, samt innleggelsespraksis. Dette samman mad dat faktum at dat føreligger sparsomt med gamle statistikkar å sammenligne dagens tall med, gjør at dat meate av informasjonen ar basart på kliniske inntrykk og anakdotiaka baratningar. Stor foraiktighat bla generelt vist med å trakka konklusjonar om endringar i aykalighat åttar Tsjernobyl-ulykken. Ai. Medfadta ni «danna Iser Pt datta faltat fikk vi minst konkret informasjon. I Minsk og Mogilov fikk vi imidlertid informasjon om apedbarnsdedalighat (hala f ørsta leveår), som bla angitt å vara f ra 11.5 (Minsk 1989)

24 21 til 13 pr levende fødte. de siste årene. Dette tallet har vist nedgang I Mogilov og Slavgorov ble det hevdet at det er observert en økning i insidensen av medfødte misdannelser, eksemplifisert ved anencephali, spina bifida, hjertefeil, leppe/ganespalte. Tallmateriale ble ikke fremlagt. I Mogilov fikk vi også referert et tilfelle av siamesiske tvillinger, hvis far hadde deltatt i slukningsarbeidet etter eksplosjonen. I Slavgorod, som dekker et distrikt på innbyggere, og som har fødsler i året, er det siden 1986 sett tre tilfeller av medfødt katarakt, noe som tidligere ikke har vært observert (minst år). Dette var for øvrig den eneste kretsen hvor vi fikk opplysninger om forholdene omkring svangerskap og fødsel, men tallmaterialet er lite. Det ble hevdet at tallet på dødfødsler og premature fødsler er øket, dessuten er anta Het barn med lav fødselsvekt uavhengig av prematuritet økt. Etter Tsjernobyl-ulykken har tallet på både spontane og provoserte aborter økt i Slavgoroddistriktet, men dataene ble ikke dokumentert. Fra Mogilov er tidligere publisert at misdannelser hos aborterte fostre har økt med en faktor 2 og at anta 11 et nyfødte med misdannelser har økt fra 4.3 til 6.9 pr. i 000, trolig som et reaultat av både atråling og kjemiske faktorar (9). Resultatet er vanakalig å forstå da nisdannelsesfrekveneen normalt er høyere (omkring 10) og ovennevnte tall må derfor representere bestemte typar misdannelser. Det lyktes ikka å få tallane bekreftet eller avkraftat, aller å få oppgitt kritarier for nisdanneleene. Mad referanaa til observasjonar på kyr (miadannalear/dvergvekst på 2. generaajon (kalvar)), ble det her uttrykt meget ator bekymring for hva fremtiden vil bringe av monstrøst avkom. B^ Benlcna avkdo r 1 ol. thvraoldea. Etter ulykkan har varierande grad av hyperplaal «v grandula thyreoidaa både hoa barn og voksna blitt obaarvert, og dat bla

25 angitt en forekomst på ca. 40 % hos barn i Gomel/Mogilovdistriktene. Hyperplasien oppsto i lepet av kort tid etter ulykken (uker) og er ikke observert hos barn født senere. I de fleste tilfellene dreier det seg om en diffus hyperplasi, mens det ett sted ble rapportert at en relativt stor andel av hyperplasiene var nodulære. De observerte hyperplasier har oftest ikke vært ledsaget av funksjons-fortyrrelser. Det naturlige forløp av tilstanden ble angitt, dels som spontan regresjon, dels som persisterende hyperplasi. Tilstanden blir vanligvis ikke behandlet. 22 Da jodmangel var et problem i distriktet på forhand, var befolkningen spesielt utsatt for inkorporasjon av i kjertelen. Behandling av befolkningen ned jodpreparater for å hindre inkorporasjon av ble i noen grad utført, men igangsatt så sent som inntil flere uker etter ulykken. j. Weoplasmer Det er foreløpig ikke sett statistisk signifikant økning i insidensen av maligne sykdommer, verken hos barn eller voksne, ved det Hviterussiske kreftregistret. Det er imidlertid gjort en del interessante observasjonar som krever videre oppfølging, og det er sett øket forekomst av leukemi/leukose på storfe. Hematologisk avdeling for barn i Minsk er terticravdeling for hale republikken og fungerer også som lokal hematologisk avdeling for Minfck-regionen. Avdelingen har 60 senger. Under vårt besøk var det 54 innlagte barn, hvorav ca. 40 hadde leukemi. Vi fikk se avdelingens statistikk over innlagte pasianter fra Antall nya tilfeller av leukemi ved avdelingen lå på 6-a pr. år til og med 1984, pr år i og var 21 i Det var indikasjonar på en viss forskyvning i retning av at antall barn mad akutt myelogen leukemi eker (ALL:AML tidligere ca. 80:20, nå narmere 50:50). Dessutan hadde en Inntrykk av en ekning av antall barn ned leukemi i ferste leveår. Det har ikke vart sett økning i forekoasten av lyafoswr.

26 Ved onkologisk avdeling for barn i Borowlany utenfor Minsk sentraliserer alle barn ned solide tumores fra hele Hviterussland, bortsett fra en del lymfomer, som behandles ved hematologisk avdeling i Minsk, og ca. thyreoideae, son behandles ved spesialavdeling for thyreoidea-lidelser. Barn med ca. thyreoideae blir dog undersøkt og får stilt sin diagnose her, slik at avdelingen har oversikt over forekomsten i hele republikken. Onkologisk avdeling har statistikk tilbake til 1976, og i løpet av denne perioden har det ikke vært registret noen økning i antallet solide tumores hos barn i republikken som helhet. I 1989 var dog antall innlagte barn fra de nedfallrammede områdene høyere enn tidligere år. 23 I Gonel-regionen er det etter Tsjernobyl-ulykken sett fire tilfeller av ca. thyreoideae hos barn, noe som ikke hadde forekomnet i dette distriktet på minst 15 år. Ved onkologisk avdeling i Borowlany har de for Hviterussland son helhet helt siden 1976 sett 3-4 nye tilfelle hvert år, og dette totaltallet har ikke forandret seg. I 1990 var det foreløpig sett ett nytt tilfelle. EJ. Det Hviterussiske Kreftregistret Kreftregistret som sorterer under Institutt for onkologi og epidemiologi i Borowlany, har vert i funksjon fra 1970, (EDB fra 1976) og var det første kreftregistret i Sovjetunionen. Inntil for et år alden ble statistikken herfrå sensurert, og den ble holdt utenfor forrige utgave av "Cancer in five continents". Kreftregisteret mottar informasjon fra alle 12 regionsykehus i Hviterussland og dekker en befolkning på 10 millioner innbyggere (10). Hviterussland har i alt senger for kreftpasientar fordelt på de forskjellige lokal- og regionaykahueene. Det er registreringsplikt for elle maligns sykdosaar, aen da behandlingen er spredd på Mange steder, svikter ragistreringen noe, spesielt for leukemi og CNS-tumores. En pasient, som får an kreftdiagnose, blir 1 prinsippet fulgt opp resten av livet, mad unntak av pasientar Md t-aaalcallecarcinom. En dal fallar ut av kontrollene (oa. 13 % atter 5-6 år), «en dette tal let sokes

27 holdt så lavt som mulig ved hjelp av et nært samarbeid med et stort antall onkologer, en i hver krets. Hver onkolog har ansvaret for oppfølging av kreftpasienter, i samarbeid Hied en sykepleier og en medhjelper med 3 års medisinsk utdannelse. Det legges stort arbeid i å få kontrollert alle pasienter en gang årlig, eventuelt ved hjemmebesøk, og det sendes rapport til kreftregisteret en gang pr. år. Dødsfall blir registret, med autopsidiagnose hvis mulig (ca. 30 % av alle døde blir obdusert). 24 Det pågår et "kreftatlas"-prosjekt med nedbrytning av insidenstallene til meget små geografiske kretser. Vi fikk se preliminære resultater fra Gomel-regionen, i form av et distriktskart der det samlede antall nye krefttilfeller pr. år var registrert kretsvis siden For en del kretsers vedkommende viste kurven en stigende tendens hele veien, og i noen få kretser var stigningen brattere de siste 2-3 årene. Til dels store geografiske forskjeller i cancer-insidensen var også registrert for Tsjernobyl-ulykken, og statistisk signifikante endringer er foreløpig ikke kommet frem etter ulykken. Disse forskere var imidlertid lite opptatt av Tsjernobyl-ulykken, delvis fordi en endring i kreftstatistikken som følge av ulykken antas tidligst å kunne inntre etter 7 år. Forøvrig fikk vi referert en undersøkelse der det var funnet positiv korrelasjon mellom insidensen av lungekreft og nivået av Sr-90 helt tilbake til 1960-årene. * Benion hematologi En rekka forskere opplyste om en øket blødningstendens som gir ag utslag i hyppige neseblødninger, blødning etter tannekttraksjrner, «ant postpartumblødninger. Trombocytopeni ble navnt aom an forklaring, man det kom ikka klart fram hvorvidt datta ar registrert generelt. Forsinket sårtilheling etter kirurgiske inngrep er også observert, men ble ikke forklart narmere.

28 25 Alle opplyste også om en markert økning i forekomsten av jernmangelanami hos barn på bakgrunn av restriksjonene på matvarer etter ulykken. F. Immunologiske forstvrrelser. luftveislidelser En observasjon som gikk igjen, var økt alvorlighetsgrad av infeksjoner, manifestert ved lengre hospitaliseringstid. Obstruktive bronkitter/bronkiolitter ble nevnt som eksempel, med en observert økning både i prevalens og alvorlighetsgrad, spesielt hos spedbarn. Ved lungeavdelingen i Gomel var dog økningen i forekomst av obstruktive lungelidelser hos barn observert allerede før Tsjernobyl-ulykken. Ved Senter for hygiene og epidemiologi, Helseministeriet i Minsk, fikk vi referert en immunologisk studie av barn fra områder rammet av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken (11). Barn i alderen 1-14 år var undersøkt en gang pr. år i perioden med studier av T- og B-lymfocytter med subpopulasjoner, immunglobuliner, fagocyttfunksjon, komplementfaktorer. Resultatene viste "nedsatt immunitet" det første året etter ulykken, deretter en delvis normalisering. (Undersøkelsen er publisert på russisk). Det har også vert rapportert en reduksjon i forekomsten a vertelte infeksjonssykdommer i nedfallsrammede områder etter ulykken (12). Denne observasjonen ble bekreftet ved Helae-ninisteriet, men det ble sterkt understreket at dette sannsynligvis akyldtes at syke barn raskt ble flyttet ut av området, slik at deres eventuelle infeksjonssykdommer ble registrert i andre distrikter. SJ. Andre tilstander Et aykdomsbilde sos ble fremhevet ved alle avdelingene, var vegetativ dystoni, beskrevet aoa et kompleks av tretthet, hodapine, lavt blodtrykk, irritabilitet og synkopetendena. Tilatanden forekoner uavhengig av anemi, finnes bide hoa barn og vokane, og ble anslått i ha en prevalena pi ca. 30 % hos barn. Barn med dyatoni ble i stor grad Innlagt i sykahus og behandlat

29 26 med vitaminer, fysikalsk behandling og eventuelt oksygen. Vitaminmangel ble nevnt av flere, men ikke spesifisert nærmere. Forekomst av rakitt ble benektet. Et utsagn f ra en folkeskolelærer i landsbyen Bartolomejevka (sone 4} maner til ettertanke. Landsbyen skal fraflyttes i løpet av Derfor er matvareforsyningen til landsbyen stoppet, og skolen er stengt. Denne læreren hadde undervist landsbybarn i alderen 6-11 år i 26 år. Hun fortalte at i tiden som har gått etter ulykken, har barna gradvis blitt stille, har sluttet å leke, gråter og ler sjelden. De har også gradvis fått redusert hukommelse, og hun fortalte at de gleinte "gangetabellen". Etter hvert orket de ikke lenger fulle skoletimer, slik at tiden måtte reduseres. Allerede fer skolen ble offisielt stengt, hadde hun kuttet ut skoletimene fordi barna ikke orket. Det er ikke uten videre klart om dette er en organisk falgetilstand av kontinuerlig lavdosebestråling av sentralnervesystemet gjennom lang tid, ekvivalent med den uttalte trettheten man ofte ser hos barn som får terapeutisk bestråling av kraniet, eller om dette kan skyldes helt andre mekanismer. I hvilken grad effekten er reversibel, må man også ha lengre observasjonstid for å kunne si noe om, selvfølgelig uten pågående fortsatt eksponering. IL. Psvko-soslale forhold I mata med den lokale fylkesadministrasjon i Gomel samt en rekke fagfolk (ingen psykiater eller sosialmedisinar) ble den generelle helsetilstanden i dette distriktet diskutert. Det fremgikk klart at det forelå en ikke ubetydelig psyko-sosial sykelighet som følge av ulykken. Det føreligger nok en viss frekvens av sikalt "radiofobi", men man reagerte på at visse myndigheter, serlig tidligere, hadde bagatellisert ulykken og definert likt og ulikt som dette, uten kriterier for obsessiv lidelse. Det var åpenbart at den tidlige informasjonen var sensurert, og dat var også betydelig aggresjon mot myndighatene over at informasjon var kornmat eividt sant. De fleste vi snakket med, refererte svensk

30 radio som den tidligste informasjonskilde. Svensk radio sender programmer på russisk 2 timer pr. dag, og har tydeligvis en stor lytterskare. Fagfolkene hadde derfor nå et stort legitimeringsproblem. Seiv om den informasjon som nå ble gitt, var korrekt, fant den ikke tiltro i befolkningen. 27 Selve evakuerings-/relokasjonsprosessen bidro også til psykososiale problemer. Landsbybefolkningen ønsket å bli evakuert samlet, noe som naturlig var vanskelig å gjennomføre. Den ble splittet i familier, tildels ble også familier splittet, og de ble flyttet til delvis nye boligkomplekser hvor de ikke hadde noen tilhørighet. Det var vanskelig å skaffe ueningsfylte arbeidsplasser på de nye steder, og tildels ble de behandlet som spedalske på de steder de kom. Dette var en av hovedgrunnene til at flere hadde flyttet tilbake til evakuerte områder eller nektet å flytte. Det var tillått for pensjonister å bli boende i de fraflyttede områder, og disse fikk også en tilleggspensjon på omkring 50 *. Seiv om både aldersavhengighet og latenstid for kreftutvikling gjør dette strålingsmessig bra motivert, medførte det en eldrepopulasjon uten yngre slektninger i landsbyene. Det tradisjonelle familiemønster med f lere generasjoner i nær kontakt ble derfor brutt opp. i Bartolomejevka og i landsbyer vi kjørte gjennom, var det påfallende mange gamle. I Bartolomojevka fikk vi klare signaler om at da gamle, men også so-60-åringer, føler at livet er slutt da landsbyen ikke lenger har noen frentid. Det ble i Gomel anført at det var store sosialmedisinske problemer forbundet med den sosiale desintegrasjon, bl.a. med økt alkoholmisbruk og promiskuitet. AIDS er et økende problem. Det ble sannsynliggjort at psyko-sosiale forhold betinget av Tsjernobyl-ulykken, vil kunne medføre framtidig sykeligbat i kraft av å vara an viktig faktor i oppvekstmiljøet. Vi har imidlertid ikka dokumentert materiala for i vurdera detta.

31 BEREDSKAPSMESSIGE KONSEKVENSER I NORCE Beredskapsopplegg ved kjernekraftulykker har tidligere som regel vært delt i to områder: "On-site" opplegg som omfatter selve reaktorområdet og den umiddelbare nærhet, og "Off-site" opplegg i omliggende områder. Slike opplegg gjelder som regel bare nærområdene og det var uventet for de fleste at radioaktivitet kunne spres så langt som til Norge, slik det skjedde ved Tsjernobyl-ulykken. Norske reaktoranlegg har lenge hatt beredskapsplaner for anleggene og nærområdene. Da Tsjernobylnedfallet kom til Norge, forelå det intet organisert beredskapsopplegg som kunne ta hand om situasjonen i et f jernområde. Dette måtte improviseres, og man kan i dag se at flere tiltak burde vært iverksatt tidligere. 28 Helsedirektoratet nedsatte allerede i mai 1986 en faggruppe for å gi råd, også OTT; fremtidig beredskap. Det ble konkludert med svikt både på organisasjons-, måle- og kompetansesiden. Etter bombenedfallet i 1960-årene var det bygget opp aktiviteter ved svært mange institusjoner. Da det i 1970-årene ble klart at kjernekraft ikke var aktuell energipolitikk i Norge, ble fagfeltene, kompetansen og måleberedskapen bygget ned og rekrutteringen sviktet. Fremtidig beredskap ble derfor av utvalget foreslått sikret ved oppbygging av en måleberedskap og ved kompetansehevande forskningsaktivitet ved et begrenset antall institusjoner. I tiden atter Tsjernobyl-ulykken «r dat anakaffet relativt mya måleutstyr, apasielt i samband med M LORAKON M -ayatemet (Lokal radioaktivitets-kontroll) innan Statana naringsmiddeltilsyn, faglig administrert av Statana Institutt for Strålehygiene. Sanara ar dat oppnavnt at Aksjonsutval? Vad Atomulykker i fredstid, AVA, at interdepartementalt samordningsorgan for handtering av an situasjon. AVA har oppnavnt en rakka fagliga rådgivara, man har lntat faglig sekretariat. Dat foraliggar fortsatt ingen samlet plan for norsk beredskap, spesialt lkke på vurderingssiden.

32 Ved betraktninger av ulykkes-scenarier er det sannsyn: at Norge kan komme til å bli liggende i et nærområde. Ts jern/,- 1 ligger like ser for den hviterussiske grense til Ukraina, og en nedfalls-situasjon som en ser i Kviterussland, opptil 400 km fra reaktoren, kan bli aktuell for deler av Norge. 29 Den erfaring som kan trekkes allerede nå, etter å ha innhentet opplysninger både om aktivitetsnivåer, transport, spredning, biologisk opptak og effekt samt helsetilstand, er at dosene trolig kunne ha vært redusert og flere mulige helseskader kunne ha vært unngått. Dette gjelder serlig organisatoriske tiltak som innendørsmeldinger under skypassasjen, men også effektiv jodprofylakse, serlig til barn. Generell informasjon om hvordan man kan unngå massiv kontaminasjon (fjerning av «verste lag fra jord, sandkasser, plener, parker, spyling av gater o.l), ville ha vert av avgjørende betydning oa tiltakene hadde blitt igangsatt straks. Studier i hviterussiske områder vil gi verdifull kunnskap som kan komme norsk beredskap til gode også når det gjelder effekter av de tiltak som er gjort, uærlig for dyrket mark. Spesielt vil tilfersel av norsk teknologi/metodologi, samt kunnskap om effekt av tiltak i fjernområder kunne sammenholdes med de omfattende hviterussiske erfaringar fra narområdene, vitanskapelig sett vil kunnskapsutbyttet av at samarbeide vare svart viktig, og detta vil også kunna oasattas i beredskapsmessig og tiltaksmessig praksis i bagge land. NORSK BISTAND/SAMARBEID Situasjonen i Hviterussland rapresantarar store ekologiska og helsemessige problaaar. Nara store lnstituttar har saget hay faglig kompetanse innanfor an rakka relevanta områdar. Dan generalla strålingsmedisinske kompetanse ar også steget atark. Det er derfor an rakka områdar hvor kunnskapsnivået ar avart aye bedra ann i Norge, og hvor norska fagfolk vil ha starst utbytta ved et faglig samarbeid.

33 Norge var et av de land som mottok mest av nedfallet utenfor Sovjet-Unionen. Det har etter ulykken vært utfort et omfattende forsknlngsarbeid (stort antall malinger) og iverksatt omfattende tiltak innen landbruks-/næringsmiddelsektoren. I de faglige diskusjoner ble det klart at norsk spisskompetanse innen ulike spesialområder var sterkt ønsket (f.eks. hete partikler og transformasjonsprosessar, biotilgjengelighet, overførings- og mobilitetsfaktorer, spredningsveier). Norge er også antagelig det land i Europa som har mest kunnskap om dosereduserende tiltak for husdyr på utmarksbeiter. Et bilateralt samarbeid på disse områdene kan derfor representere en reell hjelp til Hviterussland. Det bør i denne sammenheng fremheves at Hviterussland har myr- og hedeområder med beiteaktivitet, og at vegetasjonen er ganske lik den man finner i Norge. 30 Andre områder hvor Norge har spisskompetanse som ikke er lett tilgjengelig i Hviterussland, er innen visse epidemiologiske felt som registerføring. På medisinsiden må det fremheves at legedekningen er bedre i Hviterussland enn i Norge, men at innsatsen hemmes av teknologimangel. Endel teknologi og endel metoder er bedre tilgjengelig i Norge, og innen endel behandlingsmessige diaiplinar har vi også betydelig mer moderne opplegg. Bistand, eventuelt i fora av studieopphold for hviteruasere i Norge, kunne tankes 1 vxre viktig. Ellers er det et aeget atort generelt behov for direkte hjelp i form av aedisinsk utetyr og forbrukavarer. Oet ber ogaå undaratrekea at den aovjetiake utbygging av generell atrålingemediain er iaponerende, og koapatanaen ar ator. Slik konpetanae «angler i Norge, og vil vmr» sentral i enhver alvorlig beredskapssituasjon. Ved et norsk enqasjeaent i Hviteruaaland ville norake leger kunne oppdateres på dette felt.