Kreftrisiko etter Tsjernobyl og Fukushimaulykkene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kreftrisiko etter Tsjernobyl og Fukushimaulykkene"

Transkript

1 Kreftrisiko etter Tsjernobyl og Fukushimaulykkene Jon Magnus Tangen MD CBRNE Senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål «Over Tsjernobyl- døde» VG Hovedoppslag

2 Tidlige tilfeller av stråleindusert kreft Marie Curie The Radium Girls Død av aplastisk anemi 1920 En rekke tilfeller av aplastisk anemi og sarkom i munnhulen 2

3 Life Span Study Kreftrisiko hos overlevende etter atombombesprengningene over Hiroshima og Nagasaki Ekstern eksponering, simultant «split second» Kohort: overlevende Kontroller: innbyggere i Hiroshima og Nagasaki som var fraværende de dagene bombingene skjedde Delfinert kohort Veldefinert kontrollgruppe Stor kohort stor statistisk styrke Presis dosevurdering Stor spredning av doser Lang oppfølgingstid Kontroll på «confounders» (røyking, alkohol, eksponering for andre cancerogener) Figure 3 Long term Radiation Related Health Effects in a Unique Human Population: Lessons Learned from the Atomic Bomb Survivors of Hiroshima and Nagasaki. Douple, Evan; Mabuchi, Kiyohiko; MD, DrPH; Cullings, Harry; Preston, Dale; Kodama, Kazunori; MD, PhD; Shimizu, Yukiko; Fujiwara, Saeko; Shore, Roy; PhD, DrPH Disaster Medicine & Public Health Preparedness. 5( ) Supplement 1:S122, March DOI: /dmp Figure 3. LSS radiation associated deaths per yearsolid cancer and noncancer 26; leukemia American Seminar Medical Statens Association. Strålevern Lillehammer 2 3

4 Long term Radiation Related Health Effects in a Unique Human Population: Lessons Learned from the Atomic Bomb Survivors of Hiroshima and Nagasaki. Douple, Evan; Mabuchi, Kiyohiko; MD, DrPH; Cullings, Harry; Preston, Dale; Kodama, Kazunori; MD, PhD; Shimizu, Yukiko; Fujiwara, Saeko; Shore, Roy; PhD, DrPH Disaster Medicine & Public Health Preparedness. 5( ) Supplement 1:S122, March DOI: /dmp Figure. No caption available. Kreftrisiko er doseavhengig ( sammenheng sikkert påvist bare for doser > 100mSV) og aldersavhengig 2011 American Seminar Medical Statens Association. Strålevern Lillehammer 2 Figure 2. Excess relative risk (ERR) per Gy for site-specific solid cancers in the Life Span Study cohortrisk is standardised as exposure at age 30 years (sex-averaged) and diagnosed at age 70 years. Horizontal bars show 90% CIs. Data from Preston and colleagu... Kenji Kamiya, Kotaro Ozasa, Suminori Akiba, Ohstura Niwa, Kazunori Kodama, Noboru Takamura, Elena K Zaharieva, Yuko Kimura, Richard Wakeford Long-term effects of radiation exposure on health null, Volume 386, Issue 9992, 2015,

5 Tsjernobylulykken april 1986: Utslipp av spaltningsprodukter fra reaktor over 10 dager ( 131 I (halveringstid 11 dager) og 137 Cs (halveringstid 30 år)) Kreftrisiko etter Tsjernobylulykken Økt forekomst av ca. thyroidea hos barn i områder med radioaktv forurensning Sannsynlig økning av maligne blodsykdommer hos redningsarbeidere Mulig økning av brystkreft hos kvinner i forurensete områder i Hviterussland og Ukraina 5

6 Fra 1990 rapporter om økt forekomst av ca. thyroidea hos barn Lancet 24 Nov 1991 Nature 3 sept

7 Fig. 1. THYROID CANCER INCIDENCE AMONG PEOPLE LIVING IN AREAS CONTAMINATED BY RADIATION FROM THE CHERNOBYL ACCIDENT. Ron, Elaine Health Physics. 93(5): , November DOI: /01.HP Fig. 1. Observed and expected thyroid cancer incidence by age at the time of the accident (Kenigsberg and Buglova 2005). Total antall ca. thyroidea hos barn = ca % papillært carcinom Risikoen for å få ca. thyroidea er doseavhengig Behandling kirurgisk + strålebehandling(!). Deretter substitusjonsterapi med thyroideahormon resten av livet Totalt 15 «bare» døde (!) Årsak: Inntak av 131 I i kosten, spesielt melk + Område med jodmangel 2007Health Seminar Physics Statens Society. Strålevern Published by Lippincott Lillehammer Williams & Wilkins, Inc. 2 Vitenskapelige metoder for å undersøke kreftrisiko i forbindelse med en strålehendelse Anvendelse av prognostiske modeller for kreftrisiko utarbeidet på grunnlag av tidligere strålehendelser Epidemiologiske undersøkelser anvendt på definerte eksponerte populasjoner 1. Kohortstudier Sammenligning av kreftforekomst hos befolkning i et område med radioaktiv forurensning ( f.eks i en bestemt «oblast» (fylke)) med kreftforekomst før strålehendelsen, evt. sammenligning med ikke forurensete områder i samme land (= sammenligning mellom to populasjoner). 2 Kasus kontroll studier sammenligning av mottatte stråledoser hos personer som har fått diagnostisert kreft sammenlignet med stråledoser hos personer i samme kohort som ikke har fått kreft (kontrollgruppe). 7

8 Prognostisk modell anvendt på Tsjernobyl ulykken Konklusjon: Fra 1986 til 2065 vil Tsjernobylulykken ha forårsaket ca ekstra krefttilfeller i Europa, halvparten i Ukraina,Russland, Hviterussland, halvparten ca. thyroidea. (0,01% av alle krefttilfeller) 95% CI ca. thyroidea : % CI andre cancer Prognostisk modell anvendt på Norge Gruppe Antatt stråledose med mottiltak (msv) Beregnet stråledose uten mottiltak (msv) Totalbefolkning i Norge 1 2 Innbyggere i Øystre Slidre Reindriftssamer i Midt Norge Reindriftssamer i Midt Norge Nord Mottatt kumulativ stråledose etter Tsjernobylulykken for den norske befolkningen intern + ekstern bestrålingover 50 år med eller uten mottiltak tiltak for utvalgte grupper 1) Strand P, Reitan J, Stråledoser og mulige konsekvenser for miljø og helse. I: Ti år etter Tsjernobyl. Landbruksforlaget ) Skuterud L, Thørring H. Averted doses to Norwegian sámi reindeer herders after the Chernobyl accident. Health Phys 2011;102(2): Ref 1: Tsjernobylulykken vil føre til en økning av antall krefttilfeller i Norge på ca. 0,02%. I løpet av 50 år vil dette utgjøre ca. 500 ekstra krefttilfeller. For reindriftssamer i Midt Norge er risikoøkningen beregnet til 1% uten mottiltak. Med mottiltak vil risikoøkningen være 0,1%. Kilde: IRCP Publication 60 vol

9 Epidemiologiske undersøkelser Kohortstudier med henblikk på kreftforekomst Lite anvendbart på Tsjernobylulykken Individuell dosevurdering mangler Manglende kvalitetssikring av kreftdiagnose Underregistering (og underdiagnostisering) av kreftdiagnoser generelt i befolkningen i de berørte landene «screening bias» Manglende registrering av eksposisjon for andre kreftfremkallende faktorer (tobakk, alkohol, diettvaner, osv)= konfoundere 9

10 Tsjernobyl oppryddingsarbeidere «liquidators» ca personer fra Baltiske land, Ukraine, Russland og Hviterussland Definert gruppe Mulighet for prospektiv oppfølging Definert tidsrom for strålepåvirkning Individuell dosevurdering OBS: Pålitelighet?? Ved kohortstudie Manglende kvalitetssikring av kontrollgruppen 10

11 Kasus kontroll studier RADRUE = Realistical Analytical Dose Reconstruction with Uncertainty Estimate Kohort: oppryddingsarbeidere fra Russland, Hviterussland og Baltiske land Antall personer med diagnose malign blodsykdom: 134 Bekreftet diagnose 117 Bekreftet diagnose og kvalitetssikret stråledose 70 Kontroller (1:6) 287 Konklusjon: Påvist doseavhengig økt risiko for maligne blodsykdommer Excess Relative Risk: 0,58 / 100mSv 11

12 Kohort: oppryddingsarbeidere fra Ukraina Antall personer med diagnose malign blodsykdom: 131 Bekreftet diagnose 110 Bekreftet diagnose og kvalitetssikret stråledose 71 Kontroller: (1:7) 501 Påvist doseavhengig økt risiko for maligne blodsykdommer Excess Relative Risk= 3,34/Gy Fukushimaulykken «Loss of cooling accident» Start utslipp til luft to uker Gjennomsnittlig livslang akkumulert dose for personer evakuert fra 30 km sonen = ca. 2 msv 12

13 13

14 Ten Hoeve JE & Jacobson MZ Worldwide Health effects of the Fukushima Daiichi nuclear accident. Energy & Environemental Science 2012;5: «Beregnet ekstra antall krefttilfelle blant rednings / oppryddings arbeiderne: 2 12» Kreftrisiko etter Fukushimaulykken Ved bruk av prognostiske modeller er det beregnet en minimal økning av kreftrisikoen etter Fukushimaulykken. Denne minimale økningen er for liten til å kunne påvises ved epidemiologiske undersøkelser. 14

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Bakgrunn Både årsaksforhold, ulykkesforløp og alle viktige tekniske omstendigheter ved reaktorulykken er i dag beskrevet og analysert i den teknisk/vitenskapelige litteraturen,

Detaljer

Langtidseffekter av ioniserende stråling LNT-modell og epidemiologi. ICRP og UNSCEAR Tor Wøhni

Langtidseffekter av ioniserende stråling LNT-modell og epidemiologi. ICRP og UNSCEAR Tor Wøhni Langtidseffekter av ioniserende stråling LNT-modell og epidemiologi. ICRP og UNSCEAR Tor Wøhni Radiologiske modaliteter 26. August 2009 Langtidseffekter Kreft Arveskader Non-cancer diseases? LNT-hypotesen

Detaljer

Tsjernobyl nedfallet og varighet

Tsjernobyl nedfallet og varighet Tsjernobyl nedfallet og varighet Betydningen av langsiktige dataserier for forskning og overvåkning Per Strand, Lavrans Skuterud, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Helserisiko og grenseverdier Stråling fra

Detaljer

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

ICRP 103 Ny basisrekommendasjon fra den internasjonale strålevernskommisjonen

ICRP 103 Ny basisrekommendasjon fra den internasjonale strålevernskommisjonen ICRP 103 Ny basisrekommendasjon fra den internasjonale strålevernskommisjonen Tor Wøhni Gardermoen 17 november 2008 ICRP-103 ICRP-103 Erstatter ICRP 60 som kom i 1991. Som igjen erstattet ICRP-26 som kom

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Retningslinjer for HPV-testing og bruk på klinisk indikasjon

Retningslinjer for HPV-testing og bruk på klinisk indikasjon Retningslinjer for HPV-testing og bruk på klinisk indikasjon Ameli Tropé MD, PhD, Akershus universitetssykehus, Lørenskog og Radiumhospitalet, Oslo Ingen oppgitte interessekonflikter Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi

Detaljer

Føflekkreft i Norge -forekomst og mortalitet

Føflekkreft i Norge -forekomst og mortalitet Føflekkreft i Norge -forekomst og mortalitet (Plateepitelkreft) trude.eid.robsahm@kreftregisteret.no Stomach Rectum, rectosigmoid Melanoma of the skin Breast Corpus uteri Central nervous system FEMALES

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi F U K U S H I M A Reaktorer ved Fukushima-Daiichi Nr Tonn brensel Effekt Startår Leverandør (MWe) 1 69 460 1971 General Electric 2 94 784 1974 General Electric 3 94 784 1976 Toshiba 4 94 784 1978 Hitachi

Detaljer

Infertilitetsbehandling og. Hva vet vi? Hva vet vi? Infertilitetsbehandling og kreftrisiko. Endogene hormoner. Kreft

Infertilitetsbehandling og. Hva vet vi? Hva vet vi? Infertilitetsbehandling og kreftrisiko. Endogene hormoner. Kreft Infertilitetsbehandling og kreftrisiko Infertilitetsbehandling og kreftrisiko Marte Myhre Reigstad Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, OUS Bakgrunn Tidligere studier Resultater fra Norge Diskusjon

Detaljer

Hvor farlig er det egentlig?

Hvor farlig er det egentlig? Rom Stoff Tid Sunniva Rose, Universitetet i Oslo Hvor farlig er det egentlig? Myter og misforståelser rundt kjernekraft og stråling Ever since I first saw the terrifying and amazing pictures of the atomic

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Mette Kalager, Marvin Zelen, Frøydis Langmark, Hans-Olov Adami Effect of screening mammography

Detaljer

Janus kreftbiobank og mirna forskning

Janus kreftbiobank og mirna forskning Janus kreftbiobank og mirna forskning Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7. mai 2015 Hilde Langseth, Forsker PhD, leder Janus Serumbank Kreftregisteret Institutt

Detaljer

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren

Detaljer

DISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn

DISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN Kurs i Infertilitet Bergen, mai 2016 FORMÅL DISPOSISJON Del 1 Har kvinner behandlet med assistert befruktning i Norge høyere risiko for kreft

Detaljer

StrålevernInfo 11 99

StrålevernInfo 11 99 StrålevernInfo 11 99 Konsekvensanalyse av en eventuell ulykke på Kola kjernekraftverk Vi har erfart hvilke konsekvenser en alvorlig atomulykke med lufttransportert radioaktivitet kan ha for Norge og hvordan

Detaljer

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981.

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1982: 8 Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. T. Wøhni State Institute of Radiation Hygiene Bsterndalen 25 Os ter4s Korway INNLEDNING. Persondosimetritjenesten

Detaljer

Kreftregisterets hoveddatabase:

Kreftregisterets hoveddatabase: Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret

Detaljer

Journaldato: 23.11.2009-30.11.2009, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A

Journaldato: 23.11.2009-30.11.2009, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: -, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A Ad etablering av en tverrfaglig ekspertgruppe for ikke-ioniserende

Detaljer

Ioniserende stråling:

Ioniserende stråling: 1 Ioniserende stråling: Litt historikk og diskusjon om oppfatninger blant lekfolk. Litt om virkninger i relasjon til kreftproblematikk. Erik Olai Pettersen Fysisk Institutt, UiO Etter oppdagelsen av røntgenstråling

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 En aldrende befolkning Store fødselskull mellom 1945 og 1955 Sterk arbeidsinnvandring (når de blir

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN HPV, celleforandringer og kreft Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN Hvorfor får nesten aldri nonner livmorhalskreft? Humant papillomavirus (HPV) Livmorhalskreft skyldes et virus som er seksuelt

Detaljer

Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko?

Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko? Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko? 3.3.2016 Bodø Overlege dr. med. Kristina Kjærheim Nestleder i Forskningsavdelingen Kreftregisteret Disposisjon Hvordan kan vi vite noe om kreftrisiko? Eksponeringer

Detaljer

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1 April 2014 1 Det største hinderet for enhver form for kjernekraft er Radiofobi og radiofobiens hovedårsak er myndighetenes tiltak i forbindelse med kjernekraft-uhell og kjernekraft-ulykker Se Thormod Henriksens

Detaljer

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 «Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 2000-61 år gammel mann med PSA 25 - Ingen vannlatingsplager - Utredning: 6 prostatabiopsier

Detaljer

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.

Detaljer

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen ZEROs visjon: En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø Påstander om thorium i Norge «Norge har nok thorium til å tjene

Detaljer

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Prosjektprotokoll. Kartlegging av kreftforekomst blant naboer og tidligere ansatte ved Shells nedlagte oljeraffineri på Sola

Prosjektprotokoll. Kartlegging av kreftforekomst blant naboer og tidligere ansatte ved Shells nedlagte oljeraffineri på Sola Prosjektprotokoll Kartlegging av kreftforekomst blant naboer og tidligere ansatte ved Shells nedlagte oljeraffineri på Sola Korttittel: Sola-prosjektene Anna Skog, forsker Tom K Grimsrud, forsker dr.med.

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

Stråledoser til befolkningen

Stråledoser til befolkningen Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen

Detaljer

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC) 1 Umiddelbar vedlikeholdsbehandling med pemetrexed versus observasjon etterfulgt av andrelinjes behandling med pemetrexed ved progresjon av avansert ikke-småcellet lungekreft en nasjonal fase III studie

Detaljer

Journaldato: 6.12.2010-13.12.2010, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A

Journaldato: 6.12.2010-13.12.2010, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 6.12.2010 -, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 16.12.2010 Kodenøkkel fra Janus serumbank for myelomatose

Detaljer

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:1 STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER av Erling Stranden Foredrag ved Nordisk Selskap for stråleverns temamøte på Geilo

Detaljer

Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge

Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge StrålevernRapport 2015:12 Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge Referanse: Komperød M, Friberg EG, Rudjord AL. Stråledoser til befolkningen.

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Disposisjon Hvor stort er problemet Verdi av evidens basert behandling Hva er status? Kan organissjonsmessige forhold

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Stråledoser til øyelinsen i forbindelse med intervensjonsradiologi

Stråledoser til øyelinsen i forbindelse med intervensjonsradiologi Stråledoser til øyelinsen i forbindelse med intervensjonsradiologi Et pilotprosjekt på Akershus universitetssykehus Kristine Wikan Reidun Dahl Silkoset Bakgrunn Øyet er et strålefølsomt organ. Mer strålefølsomt

Detaljer

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål Årsaker til nukleær ulykke 1. Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet

Detaljer

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Anbefalinger for håndtering og strålegrenser blir gitt av forskjellige internasjonale komiteer og organisasjoner som UNSCEAR, ICRP, IAEA og EU. Landenes nasjonale

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Isluno. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson Postboks 8019 Dep.

Isluno. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson Postboks 8019 Dep. Isluno Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite Arve

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.

Detaljer

Kreft forekomst, overlevelse/prognose og screening for kreft blant innvandrere. Giske Ursin Direktør Kreftregisteret

Kreft forekomst, overlevelse/prognose og screening for kreft blant innvandrere. Giske Ursin Direktør Kreftregisteret Kreft forekomst, overlevelse/prognose og screening for kreft blant innvandrere Giske Ursin Direktør Kreftregisteret Kreftforekomst Kirsti Vik Hjerkind Stor variasjon i kreftratene Tar med oss kreftrater

Detaljer

Journaldato: 1.2.2012-10.2.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A

Journaldato: 1.2.2012-10.2.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.2.2012-10.2.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 01.03.2012 Bekreftelse om godkjenning for

Detaljer

Reiseklinikken. Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Vaksinedagene 2014, Folkehelseinstituttet

Reiseklinikken. Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Vaksinedagene 2014, Folkehelseinstituttet Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Vaksinedagene 2014, Folkehelseinstituttet Gunnar Hasle, MD,PhD Reiseklinikken Conflicts of interest Jeg lever av å drive Reiseklinikken

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries Finn Gjertsen 1, 2 27 1 Divisjon for psykisk helse Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Helseskader ved aktiv og passiv røyking

Helseskader ved aktiv og passiv røyking Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra

Detaljer

Journaldato: 12.1.2011-17.1.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: 12.1.2011-17.1.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 12.1.2011-17.1.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 21.01.2011 Søknad om bruk av data Hvordan

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse NPF Helsepsykologi Det norske sykdomsbyrdeprosjektet Simon Øverland Avdelingsdirektør, FHI Professor, UiB (klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse 1 Ulike folkehelseproblem ifølge google(og media )

Detaljer

StrålevernRapport 2012:8. Vurdering av jodtabletter som aktuelt tiltak i norsk atomberedskap

StrålevernRapport 2012:8. Vurdering av jodtabletter som aktuelt tiltak i norsk atomberedskap StrålevernRapport 2012:8 Vurdering av jodtabletter som aktuelt tiltak i norsk atomberedskap Referanse: Jaworska A, Jerstad AN, Holo EN. Vurdering av jodtabletter som aktuelt tiltak i norsk atomberedskap.

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari

Detaljer

REPETISJON - (3) Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Stråling og Helse - Store Doser (Kap 10)

REPETISJON - (3) Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Stråling og Helse - Store Doser (Kap 10) REPETISJON - (3) Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Noen viktige begrep: Direkte strålingseffekt Indirekte strålingseffekt DNA stråleskader (trådbrudd, baseskader, dimerer) Oksygeneffekt Reparasjonsmekanismer

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Journaldato: 24.1.2012-31.1.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: 24.1.2012-31.1.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 24.1.2012-31.1.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 02.02.2012 Etterlyser svar på brev Saksbehandling

Detaljer

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen Global sykdomsbyrde Trygve Ottersen MD, PhD Associate Professor, Oslo Group on Global Health Policy, University of Oslo (from 1 March 2016) Research Fellow, Department of Global Public Health and Primary

Detaljer

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF Toril Røe Utvik Einar Lystad Rapportering av utslipp Rapporteringsfrist 1. mars Felles tall for Klif, OD og OLF Viser statistikk for: Produsert olje, kondensat

Detaljer

A/0860000^ '&-- 1985= 13

A/0860000^ '&-- 1985= 13 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE A/0860000^ '&-- 1985= 13 SAMMENLIKNING AV DOSIMETRIEN VED DE 4 PERSONDOSIMETRILABORATORIENE I NORGE Tor Wøhni National institute of radiation hygiene Østerndalen 25

Detaljer

Radon kilder, helserisiko og grenseverdier

Radon kilder, helserisiko og grenseverdier Radon kilder, helserisiko og grenseverdier Kurs i tilsyn med radon og MHV Oslo, 5. juni 2019 Bård Olsen Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen Bilder: DSA Mye radon i Norge, gjennomsnitt:

Detaljer

Biologiske effekter på cellenivå ved eksponering for ioniserende stråling. Tidligere DNA-skade var det eneste viktige target.

Biologiske effekter på cellenivå ved eksponering for ioniserende stråling. Tidligere DNA-skade var det eneste viktige target. REPETISJON Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Noen viktige begrep: Oksygeneffekt Direkte strålingseffekt Indirekte strålingseffekt DNA stråleskader (trådbrudd, baseskader, dimerer) Hypersensitivitet Reparasjonsmekanismer

Detaljer

Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA

Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA Magnus Sparrevik, PhD (Norges Geotekniske Institutt) Miljøringen temamøte 21 mars MILJØRINGEN Jevons Paradox William Stanley

Detaljer

Langtidseffekt av vaksine mot tuberkulose (BCG)

Langtidseffekt av vaksine mot tuberkulose (BCG) Langtidseffekt av vaksine mot tuberkulose (BCG) Vaksinedagene 2017 29.september 2017 Einar Heldal Avdeling for tuberkulose, blod- og seksuell smitte Referanse Duration of BCG protection against tuberculosis

Detaljer

Strukturelle endringstrekk ved etterspørsel etter utlån fra folkebibliotekene erfaringer fra Sverige og Norge

Strukturelle endringstrekk ved etterspørsel etter utlån fra folkebibliotekene erfaringer fra Sverige og Norge Strukturelle endringstrekk ved etterspørsel etter utlån fra folkebibliotekene erfaringer fra Sverige og Norge Knut Løyland telemarksforsking.no 1 Bakgrunn Problemstillinger Datagrunnlaget Resultater Disposisjon

Detaljer

Environmental sensitivity. Assessment by MOIRA PLUS Lakes Øvre Heimdalsvatn (Norway) Bracciano (Italy)

Environmental sensitivity. Assessment by MOIRA PLUS Lakes Øvre Heimdalsvatn (Norway) Bracciano (Italy) Environmental sensitivity Assessment by MOIRA PLUS Lakes Øvre Heimdalsvatn (Norway) Bracciano (Italy) The lakes: Bracciano The lakes: Heimdalsvatn First step: model calibration (data of contamination following

Detaljer

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene?

Detaljer

Miljøkonsekvenser av radioaktive utslipp

Miljøkonsekvenser av radioaktive utslipp Miljøkonsekvenser av radioaktive utslipp Statens strålevern utlyser fire oppdrag som til sammen utgjør en grundig kartlegging og sammenstilling av informasjon om forekomst av radioaktive stoffer og avfallsstrømmer

Detaljer

Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder

Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder Lavrans Skuterud Seniorforsker, Avd. overvåkning og forskning Seminar om Sellafield-scenario, Hjelmeland, 26. januar 2015 Hvordan blir næringsmidler forurenset?

Detaljer

Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Gunnar Hasle, MD,PhD. Reiseklinikken

Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Gunnar Hasle, MD,PhD. Reiseklinikken Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Gunnar Hasle, MD,PhD Reiseklinikken Conflicts of interest Jeg lever av å drive Reiseklinikken Budskapet i dette foredraget er mer

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 19. august 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Gunnar Kinn Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Innhold

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og

Detaljer

Evaluering av melderutinen mellom Kreftregisteret og Rikstrygdeverket

Evaluering av melderutinen mellom Kreftregisteret og Rikstrygdeverket Rikstrygdeverket Rapport 02/2005 Utredningsavdelingen Juni 05 Evaluering av melderutinen mellom Kreftregisteret og Rikstrygdeverket Har melderutinen ført til at flere kreftpasienter oppnår sine rettigheter?

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

-C5, 1990:2 DOSER FRA EKSTERN OG INTERN BESTRÅLING I NORGE FØRSTE ÅR ETTER TSJERNOBYL- ULYKKEN

-C5, 1990:2 DOSER FRA EKSTERN OG INTERN BESTRÅLING I NORGE FØRSTE ÅR ETTER TSJERNOBYL- ULYKKEN -C5, 1990:2 DOSER FRA EKSTERN OG INTERN BESTRÅLING I NORGE FØRSTE ÅR ETTER TSJERNOBYL- ULYKKEN Per Strand, Gerda Kjolås, Jon B. Reitan, Terje Strand, Toroif Berthelsen og Tone D. Selnæs Statens institutt

Detaljer

Hva kan vi lære av andre land?

Hva kan vi lære av andre land? Hva kan vi lære av andre land? Anne Forus Avdeling bioteknologi og generelle helselover 09.01.2009 Gentesting for brystkreft i andre land 1 Hvorfor er andre lands praksis relevant? de har ikke samme befolkningssammensetning

Detaljer

Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI. Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006

Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI. Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006 Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006 Ofte gjentatte påstander om legemiddelbruk 1. Legemiddelutgiftene i Norge er

Detaljer

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko Radon og helserisiko Gunnar Brunborg Avdeling for kjemikalier og stråling Nasjonalt folkehelseinstitutt Vurdering av helserisiko En prosess, som består av flere trinn: 1. Identifikasjon av helsefare 2.

Detaljer