Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål"

Transkript

1 Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål

2 Årsaker til nukleær ulykke 1. Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet = Ekstern bestråling 2. Spredning av radioaktivt materiale som støv og partikler ved brann eller eksplosjoner= Radioaktiv forurensning

3 Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet Punktkilde Eksempel: Bestrålingsanlegg for blodkomponenter Bestrålingsanlegg for sterilisering av matvarer, osv. Kilde for strålebehandling Kilde for industriell radiografi Skyldes: Defekt i avskjermingen av kilden Bevisst fjerning av avskjermingen- tyveri Brudd på sikkerhetsbestemmelsen i anlegget I Norge et kjent tilfelle (1983) En ekstern bestrålt person er ikke selv strålefarlig- Krever ingen ekstra beskyttelsestiltak i et sykehus

4 Spredning av radioaktivt materiale som støv og partikler ved brann og eksplosjoner = Radioaktiv forurensning Eksempler: Brann eller eksplosjon i kjøretøy som frakter en radioaktiv kilde eller i bygninger der det befinner seg en radioaktiv kilde Skitten bombe = Spredning av radioaktivt materiale ved hjelp av eksplosiver. Tsjernobylofre (1986)- Kombinasjon av intern og ekstern kontaminering, samt ekstern bestråling Radioaktivt materiale deponeres på hud og klær= Ekstern kontaminering eller inhaleres eller svelges= Intern kontaminering

5 Direkte effekt av stråling direkte virkning; strålingen overføres til et makromolekyl (DNA, protein) som dermed blir ionisert.

6 Indirekte effekt indirekte virkning; vannmolekyler blir ionisert i cellemiljøet og det dannes frie radikaler i vann som kan skade cellen X ray e - O ray P + H H OH - H + H o OH o

7 Helseskader forårsaket av radioaktiv stråling 1. Stochastisk effekt (statistisk begrep) Økt risiko for å utvikle sykdom senere i livet- DNA skade- kreft Endotelskade- Koronarsykdom- KOLS. Risikoen er større jo større dosen har vært Aktuelt ved stråledose på ca. 100 msv og lavere 2. Deterministisk effekt- Klinisk skade som opptrer hos alle eksponerte personer- a. Lokal stråleskade (for eksempel komplikasjon av strålebehandling) b. Generell stråleskade= Akutt strålesyndrom

8 Akutt strålesyndrom Klinisk tilstand med karakteristiske tegn og symptomer fra flere organsystemer som følge av akutt, penetrerende stråling mot hele kroppen eller store deler av denne. Deterministisk effekt.omfatter alle eksponerte personer- jo større dose jo alvorligere er det kliniske bildet. Minstekrav for å stille diagnosen akutt strålesyndrom signifikant reduksjon av lymfocyttmengden i blod- tilsvarer dose på 1 Gy eller mer. Strålevirkningen på cellenivå skjer umiddelbart, men det tar tid før de kliniske symptomene kommer- latensfasen Først: Prodromalsymptomer- irritasjon av nervesystemet- reversibelt (kvalme/ oppkast, BT fall, svimmelhet, magesmerter, diaré osv)- begynner sjelden før en time er gått- varighet 1-2 timer opp til > 12 timer.

9 Det kliniske bildet reflekterer stråledosen Sykdomsstadium Effekt av økende stråledose Prodromalsymptomer Latent fase (symptomfri fase) Manifest fase Opptrer tidligere Mer alvorlige Varer lengre Varer kortere Opptrer tidligere Økende antall organer involvert Først beinmarg, så GI traktus, hud, sentralnervesystemet o.a.

10 Tidsperspektivet Eks: pasienter fra Tsjernobylulykken (i alt 28) som døde av akutt strålesyndrom: Prodromalsymptomer 1-2 døgn. Helt symptomfri 7-10 dager Nye symptomer etter ca dager Pasientene døde rundt dag 30 på grunn av beinmargssvikt og sepsis Konklusjon: Akutt strålesyndrom er ikke blålysmedisin

11 Hva er de viktigste organskadene ved akutt strålesyndrom? Kombinasjonen beinmargssvikt og tarmskade Nedsatt infeksjonsresistens kombinert med at tarmbakterier kommer inn i blodbanen

12 Utfordringene for et sykehus som tar imot pasienter fra en stråleulykke. 1. Ekstern kontaminering Strålefysisk dosimetri på skadestedet og ved ankomst til sykehuset. Hvis kontaminasjon, utføre dekontaminering = Ta av klærne ( 90% reduksjon av kontaminering i tørt vær), vasking av eksponert hud / klipping av hår og skjegg. Krever spesielt anlegg utenfor sykehuset- eventuelt kan en del av mottakelsen avskjermes for dere formålet. Krever blant annet prosedyrer for oppsamling og destruering av radioaktivt avfall, radioaktivt vaskevann etc. Ved behov for akutt kirurgisk intervensjon hos en eksternt kontaminert pasient kan pasienten behandles uten fullstendig dekontaminering- lokalene der vedkommende har vært behandlet må dekontamineres (vaskes ned) i ettertid. Ved eksternt kontaminerte pasienter er som regel mottatt stråledose ikke klinisk signifikant. Det er de miljømessige utfordringene (hvordan håndtere kontaminerte pasienter) som er de dominerende.

13 2. Intern kontaminering På skadestedet : Hvis det er ekstern kontaminering rundt nese og munn er det sannsynlig at pasienten også er intern kontaminert. Ta strålefysike målinger fra nesepensel. I sykehus: Målinger av radioaktivitet i urin og avføring En intern kontaminert pasient som trenger sykehusinnleggelse må isoleres- gul isolasjon Starte medikamentell behandling som motvirker opptak i blodet eller øker utskillelsen av radioaktiv intern forurensing

14 Kilde Antidot *) Dose Anmerkning Transuraner (nedspaltings-produkter fra uran)= plutonium, americum, californicum o.a.) Ca- DPTA Zn-DTPA 1g i.v./ døgn Jod Kaliumjodid 130 mg per os Cesium, thallium Berlinerblått 1g x 3 / d per os Jern Deferoxamin 1g/ 12 t i.v. Cheilator Cheilator: Ca-DTPA er mer effektiv initialt. Senere er Zn-DTPA like effektiv og mindre toksisk Hindrer opptak av radioaktivt jod i thyroidea. Skal tas så snart som mulig etter eksposisjon Bryter det enterohepatiske kretsløpet Radium Strontium Na-alginat (Gaviscon ) 10 g per os Minsker absorbsjonen Radium Strontium Kalcium glukonat 1 g i.v. Øker utskillelsen I urinen Tritium Polonium Hyper-hydrering DMPS ( dimerkaptosulfonat), eller DMSA (dimerkapto- Succinat) 3-4 l per dag Hydrering til toleransegrensen minsker den biologiske halveringstiden for 3 H til 1/3. Cheilatorer

15 Eksternt bestrålte pasienter Ingen miljømessig utfordring- ikke strålefarlige pasienter 1. Prioritet: Finne ut hvilken stråledose pasienten har mottatt. Strålefysiske målinger på skadestedet- bruk av dummy osv. Tar tid. Vurdere mottatt stråledose ut fra kliniske tegn og blodprøver = Biologisk dosimetri Kliniske tegn: Tid til start av prodromalsymptomer, spesielt tid til oppkast. Blodprøver- spesielt lymfocyttallet. Formål: Vurdere prognosen Ved mottatt stråledose opp til 4-5 Gy vil de fleste pasienter kunne overleve med adekvat behandling. Ved høyere stråledose kreves intensivbehandling- utvikling av multiorgansvikt.

16 To referanseinstitusjoner: NBC senteret, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Statens Strålevern, Østerås

17 NBC senteret, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Kompetansesenter for medisinsk håndtering av personskade ved hendelser som involverer skadelig effekter av radioaktiv stråling (N) biologiske (B) og kjemiske ( C) stråling. -- Senteret skal bidra til å øke nasjonal medisinsk kompetanse og bedre sykehusenes evne til å håndtere pasienter som har vært eksponert for slike hendelser. Ved mistenke eller bekreftete NBC hendelser tilbyr senteret mulighet for faglig kontakt og rådgivning for medisinsk personell, nødetatene og relevante myndigheter 24 t i døgnet. Konfereringsvakten ved akuttmedisinsk avdeling fungerer som NBC senterets representant ved ved akutte hendelser Hjemmeside: Inneholder link til NBC Håndboken

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Alicja Jaworska Avdeling Beredskap og miljø Statens strålevern Novembermøtet for strålevernkoordinatorer 2011, 2. nobember,2011,

Detaljer

Strålevernberedskap i helsevesen. Alicja Jaworska Statens strålevern

Strålevernberedskap i helsevesen. Alicja Jaworska Statens strålevern Strålevernberedskap i helsevesen Alicja Jaworska Statens strålevern Orienterings-og diskusjonsmøte for sentrale strålevernansvarlige, Gardermoen 9.11.2007 Stråleberedskap er forskjellig fra andre typer

Detaljer

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Stråling og mennesker Mennesker kan bli utsatt for stråling på ulike måter. De radioaktive stoffene kan spres via luft og de tas opp i

Detaljer

Radioaktiv stråling, strålekilder og helsefare

Radioaktiv stråling, strålekilder og helsefare Radioaktiv stråling, strålekilder og helsefare Atomberedskapsseminar Bergen 02.06.2015 Helge Opdahl Overlege, Dr. med. Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin (CBRNe-senteret) Akuttmedisinsk avd,

Detaljer

Måling av stråledoser fra pasient etter ablasjonsbehandling

Måling av stråledoser fra pasient etter ablasjonsbehandling Måling av stråledoser fra pasient etter ablasjonsbehandling Strålevernkoordinator OUS Tryggve Johansen 02.11.2011 Måle hva?? Skal pasienten måles før utreise? Og hvorfor skal dette gjøres? Hvordan måle?

Detaljer

Strålevern Hefte 14: Pasientbehandling ved strålingsulykker Tanum, Reitan. Bruland, Hjelle

Strålevern Hefte 14: Pasientbehandling ved strålingsulykker Tanum, Reitan. Bruland, Hjelle Strålevern Hefte 14: Pasientbehandling ved strålingsulykker Tanum, Reitan. Bruland, Hjelle Pasientbehandling ved strålingsulykker En kortversjon. (Tanum, Reitan, Bruland, Hjelle) Skadestedet: Livreddende

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Etablering av skadested Farlige stoffer

Etablering av skadested Farlige stoffer Etablering av skadested Farlige stoffer Fareklasser og bekledning 8. Etsende 9. Andre 1. Eksplosiver 6.2 Infeksjon 6.1 Giftig 7. Radioaktiv 5.2 organiske peroksider 6. Helseskadelig 5. Brannfrem mende

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS Stråleskadet tarm Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS Oversikt Strålebiologi Akutte stråleskader Kronisk stråleenteropati Kronisk stråleproktitt

Detaljer

Atomberedskap: Hvorfor?

Atomberedskap: Hvorfor? Atomberedskap: Hvorfor? Morten Sickel Seksjon beredskap Drammen, 10. desember 2013 DSB 2012 Ting som har skjedd Atomvåpentester Tsjernobyl 1986 Fukushima 2011 Kilder som kommer og kilder som går Norge

Detaljer

HVA ER MEST SANNSYNLIG?

HVA ER MEST SANNSYNLIG? EN DAGLIG TRUSSEL? HVA ER MEST SANNSYNLIG? ELLER? Lillestrøm Forbredhet FORBREDTHET Erfaring Kunnskap Trening og øvelser Planlegging ROS Samvirke Ta 2!!! NBC senteret, OUS Ullevål Samvirke Utdanning Planlegging

Detaljer

Dekontaminering. Dekontaminering. Dekontaminering. Når skal man rense? Når skal man rense? (II)

Dekontaminering. Dekontaminering. Dekontaminering. Når skal man rense? Når skal man rense? (II) Hvorfor? Hindre at skadelige agens fortseler å skade pasienten Hindre at skadelige agens fra pasienten forårsaker sekundær skade av andre Når skal man rense? Pasienter som er kontaminerte med Væske aerosoler

Detaljer

Atomtrusselen i Nord-Norge

Atomtrusselen i Nord-Norge StrålevernHefte 1 Atomtrusselen i Nord-Norge Er vi forberedt på atomulykker? Gjennom den nye åpenheten mellom øst og vest har vi fått vite mer om sikkerhetsforholdene ved atomanleggene i den tidligere

Detaljer

HÅNDBOK I NBC MEDISIN. Versjon 3. NBC-senteret, Akuttmedisinsk avdeling, OUS, Ullevål. Januar 2012

HÅNDBOK I NBC MEDISIN. Versjon 3. NBC-senteret, Akuttmedisinsk avdeling, OUS, Ullevål. Januar 2012 HÅNDBOK I NBC MEDISIN Versjon 3 NBC-senteret, Akuttmedisinsk avdeling, OUS, Ullevål Januar 2012 Foreløpig pdf-fil. Denne vil bli erstattet av en fil med bedre søkbarhet i løpet av få måneder 0 1 FOR KORTFATTET

Detaljer

Pasientbehandling. Strålevern - HEFTE 14 ISSN 0804-4929 Januar 1998. G. Tanum, J.B. Reitan, Ø.S. Bruland, D. Hjelle. Statens strålevern

Pasientbehandling. Strålevern - HEFTE 14 ISSN 0804-4929 Januar 1998. G. Tanum, J.B. Reitan, Ø.S. Bruland, D. Hjelle. Statens strålevern Pasientbehandling JLJ G. Tanum, J.B. Reitan, Ø.S. Bruland, D. Hjelle Statens strålevern Strålevern - HEFTE 14 ISSN 0804-4929 Januar 1998 Forsvarets overkomando Siinitétsstaben Utgiven Statens Strålevern,

Detaljer

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et

Detaljer

Helsepersonell. ofte stilte. spørsmål. Brosjyre med

Helsepersonell. ofte stilte. spørsmål. Brosjyre med Helsepersonell Brosjyre med ofte stilte spørsmål Innholdsfortegnelse Hva er hensikten med denne brosjyren? Hva bør jeg vite om YERVOY? Hva bør jeg vite om viktige bivirkninger? Hva bør jeg ta opp med pasientene

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern

Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern Novembermøtet 2014 Ingrid Espe Heikkilä Gardermoen, 18.11.14 www.nrpa.no 19: Varslingsplikt ved ulykker og

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene?

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Farlig avfallskonferansen 2013 Solveig Dysvik Bergen, 11.09.2013 Radioaktivitet litt «enkel» fysikk! En rekke

Detaljer

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,

Detaljer

Beredskapshendelser Helse Sør-Øst. Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV

Beredskapshendelser Helse Sør-Øst. Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV Beredskapshendelser Helse Sør-Øst Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV Hendelser i vår region 2016 Beredskapshendelse ved SiV HF 1-2 juni 2016 Postsending med potensielt biologisk trusselstoff Hva skjedde?

Detaljer

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustad og NTB Oktober 1998 HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- BESTRALINGS- ANLEGGET PA KJELLER? Institutt for energiteknikk Seksjon for bestrålingsteknologi KJELLER:

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Kjemiske bekjempelsesmidler biocider Førstehjelp, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT...

Detaljer

Din veiledning for YERVOY. Informasjonsbrosjyre til pasient

Din veiledning for YERVOY. Informasjonsbrosjyre til pasient 1 Din veiledning for YERVOY Informasjonsbrosjyre til pasient Innledning Du har fått foreskrevet Yervoy (ipilimumab) av din lege. Yervoy brukes ved behandling av avansert melanom (en type hudkreft) hos

Detaljer

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Anbefalinger for håndtering og strålegrenser blir gitt av forskjellige internasjonale komiteer og organisasjoner som UNSCEAR, ICRP, IAEA og EU. Landenes nasjonale

Detaljer

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Farlig avfallskonferansen 2014 Solveig Dysvik, Seksjonsleder miljø og atomsikkerhet Haugesund, 18.09.2014 Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat

Detaljer

EbolaVirusDisease EVD

EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease Dyresykdom (zonoose) Flaggermus er naturlig reservoir Smitter apedyr og mennesker Høy blodvolum gjør at viruset reproduserer seg lettere? Sosial adferd gir spredning

Detaljer

Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF

Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF - der FYSIKK møter medisin, kjemi, biologi, informatikk Kjemibygningen, 3.etg vest Radiumhospitalet Rikshospitalet / Intervensjonssenteret http://www.mn.uio.no/fysikk/forskning/grupper/biofysikk/

Detaljer

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner) Uran

Detaljer

Utslipp av radioaktive emner

Utslipp av radioaktive emner Utslipp av radioaktive emner Utfordringer Strålevernkoordinator OUS Tryggve Johansen 02.11.2011 Alt var enklere ( bedre?) før Før ny strålevernlov ( i år 2000 ) og dertil hørende Strålevernforskrift (

Detaljer

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål Helsepersonell YERVOY Brosjyre med Viktig ofte stilte spørsmål TM sikkerhetsinformasjon for helsepersonell Yervoy er under særlig overvåking for raskt å kunne identifisere ny bivirkningsinformasjon. Helsepersonell

Detaljer

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 26.08.2008 Universitetet i Tromsø

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 26.08.2008 Universitetet i Tromsø Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT 26.08.2008 Universitetet i Tromsø Retningslinjer og arbeidsrutiner Alle interne retningslinjer og arbeidsrutiner ved UiT er hjemlet i norsk lovverk : Webside : http://uit.no/hms/5889/

Detaljer

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet. Til sammen 100 poeng, 23 spørsmål. Oppgave 1 Sensorveiledning BRA110, Strålefysikkk og strålevern 5. november 2010. 15 poeng a) Beskriv den inverse kvadratlov, både med ord og med formel. Illustrer og

Detaljer

Felles opplæringsmodell i strålevern til personell i olje- og gassindustrien

Felles opplæringsmodell i strålevern til personell i olje- og gassindustrien Felles opplæringsmodell i strålevern til personell i olje- og gassindustrien Norsk Olje og Gass tok i 2014 initiativet til å etablere en felles opplæringsmodell innen fagområdet strålevern. Rollen som

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere

Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere Mette Nilsen, seniorrådgiver Kjemikaliedagene, 11.11.2015 www.nrpa.no spørsmål til tilhørerne I Hvem vet at de har radioaktive

Detaljer

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Radioaktivitet i saltvannsfisk Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 18.08.2009 Universitetet i Tromsø

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 18.08.2009 Universitetet i Tromsø Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT 18.08.2009 Universitetet i Tromsø Retningslinjer og arbeidsrutiner Alle interne retningslinjer og arbeidsrutiner ved UiT er hjemlet i norsk lovverk : Webside : http://uit.no/hms/5889/

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 AVVIKSHåNDTERING Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 Innhold HVA HVORFOR HVORDAN HVA...er et avvikssystem? BEHOV FOR KONTROLL MED KVALITET, SIKKERHET OG ØKONOMI Internkontroll Def. Internkontroll ihht

Detaljer

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni Radiologiske modaliteter 26.aug. 2009 Absorbert dose Ren fysisk størrelse, absorbert stråleenergi per massenhet :

Detaljer

HÅNDBOK I NBC MEDISIN

HÅNDBOK I NBC MEDISIN HÅNDBOK I NBC MEDISIN (Versjon 2 kun elektronisk utgave) Nuclear (Nukleær - stråling) Biological (Biologisk mikroorganismer/toksiner) Chemical (Kjemisk giftige/skadelige agens) Utgitt av Nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/17 01.06.2017 Dato: 18.05.2017 Arkivsaksnr: 2017/3413 Årsrapport 2016 - Strålevern Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus 27.11.17 Mylene V. Rimando Hygienesykepleier E post: mylrim@ous hf.no Avdeling for smittevern Teknisk desinfeksjon Dekontaminering

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter Pasientveiledning BAVENCIO (avelumab) Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger Informasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater,

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, 11 STRÅLEVERN 109 110 11.1 Strålekilder Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, elektronmikroskoper Sterke ikke-ioniserende strålekilder;

Detaljer

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er Crohns sykdom?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til Crohns sykdom... 11 Prognose... 13 Behandling... 15 3 Hva er Crohns sykdom? Crohns sykdom

Detaljer

Biologiske effekter på cellenivå ved eksponering for ioniserende stråling. Tidligere DNA-skade var det eneste viktige target.

Biologiske effekter på cellenivå ved eksponering for ioniserende stråling. Tidligere DNA-skade var det eneste viktige target. REPETISJON Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Noen viktige begrep: Oksygeneffekt Direkte strålingseffekt Indirekte strålingseffekt DNA stråleskader (trådbrudd, baseskader, dimerer) Hypersensitivitet Reparasjonsmekanismer

Detaljer

Risikovurderinger eksterne hendelser

Risikovurderinger eksterne hendelser Risikovurdering Felles SØ Risikovurderinger eksterne hendelser Endring siden forrige versjon Redaksjonell endring i overskrift Deltakerliste Navn Sissel K Hagen Bo Skauen Lars Pihl Kristin Negård tittel

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Deterministiske effekter Celler kan miste sin reproduktive kapasitet

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

Nordic Chemical Solutions AS Strandbakken Randaberg Norway T: F: Epost:

Nordic Chemical Solutions AS Strandbakken Randaberg Norway T: F: Epost: Side Side 1 av 5 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma Produktkode 2408 Produsent Chemetall PLC Denbigh Road Bletchley, Milton Keynes MK1 1PB, United Kingdom uksales@chemetall.com http://www.chemetall.com/

Detaljer

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Klonidin for delirium

Klonidin for delirium Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Astrid Liland Figurer og illustrasjoner: Alexander Mauring CERAD workshop 26/8 2013 Det elektromagnetiske spekteret Atomets oppbygging Atomet består

Detaljer

Kilder til radioaktiv forurensning

Kilder til radioaktiv forurensning Kilder til radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2) Tsjernobyl-ulykken 3) Radioaktivitet fra olje og gass http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/kilder-til-radioaktiv-forurensning/

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i praktisk dekontaminering 6.12.2016 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd. for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk

Detaljer

Introduksjontildekontaminering

Introduksjontildekontaminering Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Sikkerhet Førstehjelp, 1 Sikkerhet - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT... 2 FØRSTEHJELP VED EKSPONERING AV ØYNE...

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-228 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

NORSKE LEGER MOT ATOMVÅPEN

NORSKE LEGER MOT ATOMVÅPEN NORSKE LEGER MOT ATOMVÅPEN Hiroshima Peace Memorial Park IPPNW.ORG Resept for en verden uten atomvåpen # Rp / det forordnes: Forbud mot atomvåpen No / antall: 0 atomvåpen DSSN / brukes for Middel til å

Detaljer

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem Velkommen til kurs i Strålevern UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30 ved Jørgen Fandrem 1 Tema Ioniserende stråling hva er ioniserende stråling? hvordan oppstår ioniserende stråling? karakteristikk av stålekilde

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Beredskapskoordinator Georg Ordemann Helse Bergen

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Beredskapskoordinator Georg Ordemann Helse Bergen «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Beredskapskoordinator Georg Ordemann Helse Bergen 1 PREHOSPITAL BEREDSKAP I HELSE BERGEN «Kompetanseløft til kommunal beredskap»

Detaljer

Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland

Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland 1 Tsjernobyl 26. april 1986 28 år sidan, men framleis aktuelt Radioaktivt

Detaljer

NBC medisin: Hva, Hvorfor og Hvordan

NBC medisin: Hva, Hvorfor og Hvordan Morgenmøte OUS Ullevål 16 februar 2012 NBC medisin: Hva, Hvorfor og Hvordan Helge Opdahl, overlege, dr. med. Nasjonalt Kompetansesenter for NBC medisin Oslo Universitetssykehus, Ullevål NBC N: Nuclear

Detaljer

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47. 1. HANDELSNAVN OG ANSVARLIG FIRMA Produsent Importør Kontaktpersoner Telefon Telefax BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.22 08 00 85 2.

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Individualisert behandling av tarmkre3. Kathrine Røe Postdoktor, Kre2avdelingen

Individualisert behandling av tarmkre3. Kathrine Røe Postdoktor, Kre2avdelingen Individualisert behandling av tarmkre3 Kathrine Røe Postdoktor, Kre2avdelingen Hvorfor trenger vi mer kre3forskning? 2 av 3 overlever kre2 o Forskning gjennom mange år har ført >l ny kunnskap om kre2utvikling

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL RADIOAKTIV FORURENSNING FRA NUKLEÆRMEDISINSK VIRKSOMHET I SYKEHUSET INNLANDET

SØKNAD OM TILLATELSE TIL RADIOAKTIV FORURENSNING FRA NUKLEÆRMEDISINSK VIRKSOMHET I SYKEHUSET INNLANDET Statens Strålevern Postboks 55 1332 ØSTERÅS Deres ref.: Vår ref.: 2003/00287-80/322/ Silseth Dato: 14.09.2012 SØKNAD OM TILLATELSE TIL RADIOAKTIV FORURENSNING FRA NUKLEÆRMEDISINSK VIRKSOMHET I SYKEHUSET

Detaljer

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst

Detaljer

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 127/16 29.09.2016 Dato: 05.09.2016 Arkivsaksnr: 2016/2903 Årsrapport 2015 - Strålevern Henvisning til bakgrunnsdokumenter Godkjenninger

Detaljer

Forskriftsrevisjon Versjon Tor Wøhni. F o r

Forskriftsrevisjon Versjon Tor Wøhni. F o r Forskriftsrevisjon Versjon 26.10.07 Tor Wøhni F o r 2 Saklig virkeområde Forskriften gjelder ikke elektriske apparater og komponenter som frambringer røntgenstråling, dersom dosen ved normal bruk ikke

Detaljer