Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål

Transkript

1 Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål

2 Årsaker til nukleær ulykke 1. Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet = Ekstern bestråling 2. Spredning av radioaktivt materiale som støv og partikler ved brann eller eksplosjoner= Radioaktiv forurensning

3 Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet Punktkilde Eksempel: Bestrålingsanlegg for blodkomponenter Bestrålingsanlegg for sterilisering av matvarer, osv. Kilde for strålebehandling Kilde for industriell radiografi Skyldes: Defekt i avskjermingen av kilden Bevisst fjerning av avskjermingen- tyveri Brudd på sikkerhetsbestemmelsen i anlegget I Norge et kjent tilfelle (1983) En ekstern bestrålt person er ikke selv strålefarlig- Krever ingen ekstra beskyttelsestiltak i et sykehus

4 Spredning av radioaktivt materiale som støv og partikler ved brann og eksplosjoner = Radioaktiv forurensning Eksempler: Brann eller eksplosjon i kjøretøy som frakter en radioaktiv kilde eller i bygninger der det befinner seg en radioaktiv kilde Skitten bombe = Spredning av radioaktivt materiale ved hjelp av eksplosiver. Tsjernobylofre (1986)- Kombinasjon av intern og ekstern kontaminering, samt ekstern bestråling Radioaktivt materiale deponeres på hud og klær= Ekstern kontaminering eller inhaleres eller svelges= Intern kontaminering

5 Direkte effekt av stråling direkte virkning; strålingen overføres til et makromolekyl (DNA, protein) som dermed blir ionisert.

6 Indirekte effekt indirekte virkning; vannmolekyler blir ionisert i cellemiljøet og det dannes frie radikaler i vann som kan skade cellen X ray e - O ray P + H H OH - H + H o OH o

7 Helseskader forårsaket av radioaktiv stråling 1. Stochastisk effekt (statistisk begrep) Økt risiko for å utvikle sykdom senere i livet- DNA skade- kreft Endotelskade- Koronarsykdom- KOLS. Risikoen er større jo større dosen har vært Aktuelt ved stråledose på ca. 100 msv og lavere 2. Deterministisk effekt- Klinisk skade som opptrer hos alle eksponerte personer- a. Lokal stråleskade (for eksempel komplikasjon av strålebehandling) b. Generell stråleskade= Akutt strålesyndrom

8 Akutt strålesyndrom Klinisk tilstand med karakteristiske tegn og symptomer fra flere organsystemer som følge av akutt, penetrerende stråling mot hele kroppen eller store deler av denne. Deterministisk effekt.omfatter alle eksponerte personer- jo større dose jo alvorligere er det kliniske bildet. Minstekrav for å stille diagnosen akutt strålesyndrom signifikant reduksjon av lymfocyttmengden i blod- tilsvarer dose på 1 Gy eller mer. Strålevirkningen på cellenivå skjer umiddelbart, men det tar tid før de kliniske symptomene kommer- latensfasen Først: Prodromalsymptomer- irritasjon av nervesystemet- reversibelt (kvalme/ oppkast, BT fall, svimmelhet, magesmerter, diaré osv)- begynner sjelden før en time er gått- varighet 1-2 timer opp til > 12 timer.

9 Det kliniske bildet reflekterer stråledosen Sykdomsstadium Effekt av økende stråledose Prodromalsymptomer Latent fase (symptomfri fase) Manifest fase Opptrer tidligere Mer alvorlige Varer lengre Varer kortere Opptrer tidligere Økende antall organer involvert Først beinmarg, så GI traktus, hud, sentralnervesystemet o.a.

10 Tidsperspektivet Eks: pasienter fra Tsjernobylulykken (i alt 28) som døde av akutt strålesyndrom: Prodromalsymptomer 1-2 døgn. Helt symptomfri 7-10 dager Nye symptomer etter ca dager Pasientene døde rundt dag 30 på grunn av beinmargssvikt og sepsis Konklusjon: Akutt strålesyndrom er ikke blålysmedisin

11 Hva er de viktigste organskadene ved akutt strålesyndrom? Kombinasjonen beinmargssvikt og tarmskade Nedsatt infeksjonsresistens kombinert med at tarmbakterier kommer inn i blodbanen

12 Utfordringene for et sykehus som tar imot pasienter fra en stråleulykke. 1. Ekstern kontaminering Strålefysisk dosimetri på skadestedet og ved ankomst til sykehuset. Hvis kontaminasjon, utføre dekontaminering = Ta av klærne ( 90% reduksjon av kontaminering i tørt vær), vasking av eksponert hud / klipping av hår og skjegg. Krever spesielt anlegg utenfor sykehuset- eventuelt kan en del av mottakelsen avskjermes for dere formålet. Krever blant annet prosedyrer for oppsamling og destruering av radioaktivt avfall, radioaktivt vaskevann etc. Ved behov for akutt kirurgisk intervensjon hos en eksternt kontaminert pasient kan pasienten behandles uten fullstendig dekontaminering- lokalene der vedkommende har vært behandlet må dekontamineres (vaskes ned) i ettertid. Ved eksternt kontaminerte pasienter er som regel mottatt stråledose ikke klinisk signifikant. Det er de miljømessige utfordringene (hvordan håndtere kontaminerte pasienter) som er de dominerende.

13 2. Intern kontaminering På skadestedet : Hvis det er ekstern kontaminering rundt nese og munn er det sannsynlig at pasienten også er intern kontaminert. Ta strålefysike målinger fra nesepensel. I sykehus: Målinger av radioaktivitet i urin og avføring En intern kontaminert pasient som trenger sykehusinnleggelse må isoleres- gul isolasjon Starte medikamentell behandling som motvirker opptak i blodet eller øker utskillelsen av radioaktiv intern forurensing

14 Kilde Antidot *) Dose Anmerkning Transuraner (nedspaltings-produkter fra uran)= plutonium, americum, californicum o.a.) Ca- DPTA Zn-DTPA 1g i.v./ døgn Jod Kaliumjodid 130 mg per os Cesium, thallium Berlinerblått 1g x 3 / d per os Jern Deferoxamin 1g/ 12 t i.v. Cheilator Cheilator: Ca-DTPA er mer effektiv initialt. Senere er Zn-DTPA like effektiv og mindre toksisk Hindrer opptak av radioaktivt jod i thyroidea. Skal tas så snart som mulig etter eksposisjon Bryter det enterohepatiske kretsløpet Radium Strontium Na-alginat (Gaviscon ) 10 g per os Minsker absorbsjonen Radium Strontium Kalcium glukonat 1 g i.v. Øker utskillelsen I urinen Tritium Polonium Hyper-hydrering DMPS ( dimerkaptosulfonat), eller DMSA (dimerkapto- Succinat) 3-4 l per dag Hydrering til toleransegrensen minsker den biologiske halveringstiden for 3 H til 1/3. Cheilatorer

15 Eksternt bestrålte pasienter Ingen miljømessig utfordring- ikke strålefarlige pasienter 1. Prioritet: Finne ut hvilken stråledose pasienten har mottatt. Strålefysiske målinger på skadestedet- bruk av dummy osv. Tar tid. Vurdere mottatt stråledose ut fra kliniske tegn og blodprøver = Biologisk dosimetri Kliniske tegn: Tid til start av prodromalsymptomer, spesielt tid til oppkast. Blodprøver- spesielt lymfocyttallet. Formål: Vurdere prognosen Ved mottatt stråledose opp til 4-5 Gy vil de fleste pasienter kunne overleve med adekvat behandling. Ved høyere stråledose kreves intensivbehandling- utvikling av multiorgansvikt.

16 To referanseinstitusjoner: NBC senteret, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Statens Strålevern, Østerås

17 NBC senteret, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Kompetansesenter for medisinsk håndtering av personskade ved hendelser som involverer skadelig effekter av radioaktiv stråling (N) biologiske (B) og kjemiske ( C) stråling. -- Senteret skal bidra til å øke nasjonal medisinsk kompetanse og bedre sykehusenes evne til å håndtere pasienter som har vært eksponert for slike hendelser. Ved mistenke eller bekreftete NBC hendelser tilbyr senteret mulighet for faglig kontakt og rådgivning for medisinsk personell, nødetatene og relevante myndigheter 24 t i døgnet. Konfereringsvakten ved akuttmedisinsk avdeling fungerer som NBC senterets representant ved ved akutte hendelser Hjemmeside: Inneholder link til NBC Håndboken