Fordommer, diskriminering og forfølgelse. Hva kan vi lære av historien? Til læreren på ungdomstrinn

Transkript

1 Fordommer, diskriminering og forfølgelse. Hva kan vi lære av historien? Til læreren på ungdomstrinn Om undervisningsopplegget Formålet med undervisningsopplegget er at elevene skal bruke jødenes historie i Norge til å diskutere hva vi kan gjøre for å motarbeide fordommer og rasisme i samfunnet i dag. Elevene skal arbeide med sentrale begreper som holdninger, fordommer, rasisme, diskriminering, antisemittisme, umenneskeliggjøring og menneskeverd. Videre skal de undersøke kildemateriale som gir uttrykk for jødefiendtlige holdninger på og 1900-tallet og diskutere om noen av holdningene overfor jødene opp gjennom historien kan ha likhetstrekk med holdninger i dagens samfunnsdebatt. Undervisningsopplegget egner seg best på 10. trinn og krever at elevene har noe kjennskap til Holocaust fra før. Opplegget er tredelt. Hver del krever minst en undervisningsøkt: 1. Arbeid med førforståelse a. Refleksjon om bruken av krenkende skjellsord b. Film: Diskriminering c. Arbeid med sentrale begreper, deriblant antisemittisme 2. Arbeid med kilder a. Felles: 2 (religionsparagrafen) b. Gruppevis: Arbeid med kilder fra ulike perioder 3. Felles diskusjon på bakgrunn av gruppearbeid a. Samle funnene fra arbeidet med kildene b. Drøfte hvorvidt holdninger og argumentasjon i kildene er å finne i dagens samfunnsdebatt c. Diskutere hvordan man kan motarbeide fordommer og rasisme. Kompetansemål Samfunnsfag etter 10. trinn Temaene som tas opp i dette undervisningsopplegget, kan være sensitive. Derfor er det viktig at læreren kjenner klassen godt og er forberedt på å møte ulike meninger, utsagn og spørsmål fra elevene på en hensiktsmessig og klok måte. Opplegget legger til grunn at alle skal komme til orde, og at det skal være mulig å komme med ulike synspunkter. Lærerens oppgave er å stille bevisstgjørende spørsmål til rett tid. Det er viktig at den siste delen der elevene diskuterer hvordan man kan motvirke fordommer og rasisme får mye plass. gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag Norsk etter 10. trinn delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon

2 Undervisningsopplegget Første økt. Arbeid med førforståelse (hele klassen) Refleksjon Før dere går i gang med arbeidet, kan klassen reflektere rundt denne teksten: Jeg går på videregående og er den eneste jøden på min skole. «Jøde» blir brukt som skjellsord, spesielt av noen muslimer, mens noen av de etnisk norske heller forteller jødevitser. Jeg blir såret av begge deler, men sier ingenting. En dag hadde vi en vikarlærer i historie. Temaet var annen verdenskrig og Holocaust. Så sa han at han visste at «jøde» ble brukt som skjellsord i dagens skole. Han sa at om noen i klassen brukte det, så skulle de vite at det var krenkende selv om man mente det som tull. Han sa også at nazistene begynte med å si stygge ting om jøder og endte med å drepe dem. Etter timen kom min muslimske venninne og spurte om jeg ble såret når hun og andre brukte «jøde» sånn uten å tenke over det. Jeg sa ja. Hun spurte om hun skulle be de andre holde opp å misbruke ordet «jøde». Jeg sa ja, men trodde ikke det ville endre noe. Nå er det gått to måneder og ingen i klassen har brukt ordet «jøde» som skjellsord siden. Hvorfor har ingen lærere sagt dette før? Anonym elev (Kunnskapsdepartementet, 2011:16) Forslag til refleksjonsspørsmål: 1. Mange bruker krenkende skjellsord som «jøde», «homo» eller «neger» uten å mene noe vondt med det. Synes dere det er greit? Hvorfor/hvorfor ikke? 2. Hva tror dere er årsaken til at «jøde», «homo» og «neger» brukes som skjellsord i dag? 3. Tenk over om du selv bruker noen ord som kan oppleves som støtende av andre elever på skolen. Les mer om antisemittisme i Norge i dag: Det kan skje igjen. Rapport fra Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen. 2011: Jøde er det vanligste skjellsordet i norske skolegårder. Intervju med Ervin Kohn i Aftenposten Arbeid med aktuelle begreper: holdninger, fordommer, rasisme, diskriminering, antisemittisme, umenneskeliggjøring, menneskeverd, 1. Se filmen Diskriminering I denne filmen samtaler ungdommer fra våre nasjonale minoriteter rundt begreper som fordommer og diskriminering og det trekkes fram eksempler på hvordan nasjonale minoriteter

3 har blitt diskriminert i Norge opp gjennom historien. Før elevene ser filmen, bør de gjøres kjent med hva en nasjonal minoritet er og hvilke nasjonale minoriteter vi har i Norge. 2. Arbeid med begreper: I filmen spiller ungdommene et spill der de forklarer ord ved hjelp av begrepskort. Disse begrepskortene kan lastes ned her sammen med en beskrivelse av spillet. Klassen bør bruke litt ekstra tid på å snakke om begrepet antisemittisme. Andre økt: Arbeid med kilder (jødefiendtlige holdninger) Religionsparagrafen jødeparagrafen 1 (hele klassen) Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, ble det bestemt at jødene ikke skulle få adgang til riket. Før dette kunne de få reise rundt i Norge dersom de hadde leidebrev. Andre steder i Europa hadde jødene større frihet og ble bedre integrert, og i Danmark hadde jødene fått viktige borgerrettigheter i mars Så bestemmelsen om at jødene ikke fikk tilgang til riket stod i kontrast til andre demokratier i Europa. Bestemmelsen ble ikke opphevet før i 1851 etter at blant andre Henrik Wergeland hadde kjempet for saken i mange år. Det kan være lurt å bruke litt tid på å lese 2 i fellesskap og samtale om innholdet i den. «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» (Grunnloven av 1814, 2) Som en introduksjon til lesningen av 2 kan klassen se den humoristiske rekonstruksjonen «Her er sannheten om jødeparagrafen»: Forslag til lesning av kildene: Alene: Les teksten. Strek under ord du ikke forstår. Grupper (2-4): Fortell hverandre hvilke ord dere synes var vanskelige. Prøv å finne fram til hva ordene betyr i fellesskap. Hvis ingen i gruppa vet, kan dere spørre en annen gruppe. Hvis dere fremdeles står fast, kan dere spørre læreren. Gruppe (2-4): I fellesskap kan gruppen skrive om hele eller deler av teksten til et mer moderne språk. Læreren kontrollerer om innholdet i den omskrevne teksten er i samsvar med den opprinnelige teksten. 1 «Jødeparagrafen» viser til språkbruken i første halvdel av 1800-tallet, og refererer til siste passus i Grunnlovens 2 som nektet jøder adgang til Norge. Religionsparagrafen ( 2) slo fast hvilken religion Norge skulle ha, og verken jesuitter, munkeordener eller jøder var akseptert. Det blir derfor upresist å bruke begrepet «jødeparagrafen», «2» og «religionsparagrafen» om hverandre. I debatten om paragrafen i første halvdel av 1800-tallet ble imidlertid begrepet «jødeparagrafen» brukt.

4 Arbeid med kilder (gruppearbeid) Introduksjon: De jødefiendtlige holdningene som lå til grunn for innføringen av 2 finner vi langt tilbake i tid. Selv om «jødeparagrafen» ble opphevet i 1851, vokste det fram sterke antisemittiske holdninger i Norge fram mot 2. verdenskrig. Kildene elevene skal jobbe med, gir uttrykk for jødefiendtlige holdninger i Norge på 1800-tallet fram til deportasjonen av de norske jødene i Før elevene begynner arbeidet med kildene, er det viktig at læreren setter dem kort inn i den historiske konteksten rundt de aktuelle kildene. Denne innføringen bør skje muntlig. Her finner du bakgrunnsstoff for lærer. Kildene: Eidsvoll 1814 o Georg Sverdrup, 1814 o Christian Magnus Falsen, 1813 Debatt om opphevelse av «jødeparagrafen» o Henrik Wergeland, 1841 o Søren Jaabæk, 1845 Aftenposten, 27. oktober 1942 Aftenposten 1941 Oppgavetekst: Hver gruppe velger kilder fra en tidsperiode. Les kildene nøye og bruk spørsmålene under kildene til å diskutere i gruppa. Noter det gruppa kommer fram til. Det skal presenteres for resten av klassen senere. Gruppene kan enten fordype seg i hver sin kilde eller lese den samme kilden. Dersom alle leser den samme kilden, må diskusjonsspørsmålene til slutt tilpasses den kilden klassen har lest. Tredje økt: Felles diskusjon på bakgrunn av kildene 1. Hver gruppe forteller hvordan jødene er framstilt i sin kilde. 2. I fellesskap skal klassen finne fram til hvilke fordommer jødene har blitt utsatt for opp gjennom historien og hvilke ord som brukes for å beskrive jødene. 3. Gruppene forteller hvilke argumenter som ble brukt for å utestenge/diskriminere jødene i sine kilder. 4. I fellesskap skal klassen samle argumentene som blir brukt i disse kildene. Disse bør formuleres skriftlig. 5. Hvordan kommer antisemittiske holdninger til uttrykk i kildene? februar 2015 ble en jødisk person drept i forbindelse med Bat Mitzva (jødisk overgangsritual (konfirmasjon) for en pike) i København. Det har vært flere lignende angrep mot jøder i Europa den siste tiden. Kjenner dere til om det er noen som har antisemittiske holdninger i Norge i dag? 7. Hva kan vi gjøre for å bekjempe antisemittiske holdninger i dag? 8. Hva kan vi lære om fordommer og rasisme gjennom historien om jødenes forfølgelse i Norge? 9. Hvordan er nordmenn (vi i Norden) framstilt i kildene? 10. Diskuter om dere kjenner igjen noen av argumentene i dagens flyktningedebatt.

5 11. I kilden fra 1942 er jødene framstilt som en «ondartet basille» (Aftenposten 1941). Å bruke slike bilder for å beskrive en gruppe mennesker er med på å umenneskeliggjøre (dehumanisere) dem. En slik umenneskeliggjøring kan være svært farlig og har gjort det lettere å akseptere folkemord. Hatefulle ytringer med dehumaniserende trekk er derfor svært alvorlige. Se på blogginnlegget nedenfor og sammenlign språkbruken med den som er brukt om jødene i noen av kildene. (Nilsen, 2014, s. 76) Hvordan kan man motvirke fordommer og rasisme? Forskere tror man kan redusere fordommer gjennom kontakt. Skal dette virke, må kontakten være likeverdig og meningsfull, og foregå over et lengre tidsrom. For kort kontaktperiode kan resultere i bekreftelse av fordommen og dermed forsterke den. (Store norske leksikon, 2013) 1. Tenk over hva du som enkeltperson kan gjøre for å motvirke fordommer og rasisme. 2. Del det du har kommet fram til med en medelev. 3. Diskuter deretter hva klassen og skolen kan gjøre i fellesskap for å motvirke fordommer og rasisme. 4. Hva kan samfunnet gjøre for å forhindre at det spres negative holdninger mellom mennesker i Norge? Dersom klassen ønsker å fordype seg mer i temaet holdningsskapende arbeid, kan dere gjøre oppgaven: Lag en holdningskampanje.

6 Vedlegg: Kildene til gruppeoppgavene Disse tekstene er til elevene og skal ligge på nettstedet sammen med bilder. Grunnlovsfedrene på Eidsvoll Paragraf 2 i Grunnloven av 1814 nektet jøder adgang til Norge selv om mange andre land i Europa ga jødene mer frihet og flere rettigheter på samme tidspunkt. Det var diskusjoner i forkant av bestemmelsen og grunnlovsfedrene Nicolai Wergeland, Christian Magnus Falsen og Georg Sverdrup argumenterte sterkt for utestengelsen av jødene. Georg Sverdrup, Eidsvoll 1814 Jeg ser absolutt ingen grunn til å gi dem borgerrett, med mindre vi en natt kunne hugge av dem alle hodene og erstatte dem med nye hvor det ikke finnes en eneste jødisk idé. Nedenfor kan de lese noen av Christian Magnus Falsens argumenter for å innføre «jødeparagrafen» (sammenfattet og modernisert av Håkon Harket): Christian Magnus Falsen, 1813 Fordi jøden aldri kan bli god borger av noen stat hvor ikke jøder regjerer. Fordi en religion som ikke ånder annet enn hat og forakt mot hver den som ikke bekjenner seg til den, tvinger jøden til en bestandig opposisjon mot alt det som ikke hyller jødedom. Han lever i en uopphørlig feide-tilstand med enhver nasjon som tar ham imot, og hans religion gjør det til en plikt å arbeide for å ødelegge den. ( ) Vi har ikke fratatt dem noe, vi har ikke pålagt dem noen tvang, vi har bare sørget for vår egen sikkerhet. Fordi en utelukkelse er aldeles nødvendig for statens lykke. (Harket, 2014) Spørsmål til kilden. 1. Hvilke argumenter brukes for å forsvare paragrafen som utelukket jødene fra Norge? 2. Hvordan beskrives jødene i Christian Magnus Falsens tekst? 3. Vi har heldigvis et helt annet menneskesyn i Norge i dag, og norske stortingspolitikere ville aldri funnet på å bruke en lignende argumentasjon som Falsen og Sverdrup. Men er det andre samfunnsdebattanter som bruker lignende argumenter overfor jøder eller andre religiøse eller etniske grupper i dag? Gi eksempler. 4. Falsen snakker om Norges «sikkerhet». I hvilken forbindelse er det snakk om Norges sikkerhet i dag?

7 Debatt om opphevelse av jødeparagrafen Den 13. juni 1851 gjorde Stortinget vedtak om å stryke den bestemmelsen i Grunnloven (" 2, siste passus") som nektet jøder adgang til kongeriket. Henrik Wergeland sendte i 1839 et forslag til Stortinget om opphevelse av Jødeparagrafen. Forslaget ble behandlet i Stortinget fire ganger (1842, 1845, ) før det ble vedtatt. Før behandlingen i Stortinget i 1842 arbeidet Wergeland grundig med å samle argumenter for forslaget (Stortinget, 2008). Sitatene nedenfor er hentet fra denne debatten. Henrik Wergeland 1841 (fornorsket av NAFO) ( ) dersom ærbødigheten for Jesus bodde mer i hjertene enn på leppene, skulle et eneste av de mange Bibelsitater som lærer om menneskekjærlighet og toleranse, og hvorav de bestemteste er fra Jesu egen munn, være nok til å begrunne avskaffelsen av den intolerante bestemmelse i Norges Grundlovs 2, siste Passus, som bannlyser den mosaiske Trosbekjennelse fra Norge. ( ) Norges forfatning skal være den frieste og for et folk mest ærefulle av alle Europas konstitusjonellmonarkiske. Den fortjener ikke dette navn, så lenge den er den mest intolerante. (Wergeland, 1841) Stortingspolitiker Søren Jaabæk, 1845: [ ] det er en notorisk kjensgjerning, at jødene befatter seg lite med virkelig nyttig arbeide [ ] Hvis de skulle komme hit, ville de narre på oss en mengde unødvendige luksusvarer, befordre lediggang, gi vår skipsfart og handel nådestøtet, benytte seg av vår ukyndighet i pengeaffærer og fremkalle spaltning i vår kirkelige enhet. (Kilde: HL-senteret fornorsket av NAFO) Henrik Wergeland 1841 Wergeland ville fordommene mot jødene til livs og brukte både økonomiske og moralske argumenter. Det er mot disse fordommer jeg vil rette disse sidene ( ) Dog tør jeg nok ha sannsynligheten for meg i den påstand, at så mange fosser ikke ville spille sin kraft til ingen nytte, så mye fremmed tilvirkning ikke behøves i Norge, så mange hender ikke være uvirksomme, ( ) så mange naturrikdommer ikke ligge begravd i vår jord eller gå til spille fra våre kyster ( ) om jøder hadde adgang til riket. Men spørsmålet skal støtte seg til religion, rettferdighet og menneskekjærlighet, til moralske grunner mer enn til økonomiske( ). (Wergeland, 1841) Spørsmål til kildene: 1. Hvilke argumenter bruker Wergeland for å opphevelsen av «jødeparagrafen» 2. Hvordan blir jødene beskrevet av Søren Jaabæk? 3. Hvilke argumenter bruker Jaabæk for å holde jødene ute fra Norge? 4. Hvordan argumenterer Wergeland mot fordommene som kommer fram i Jaabæks tekst? 5. Er noen av argumentene til Jaabæk og Wergeland aktuelle i dag?

8 I overenstemmelse med Grunnloven Aftenposten 27. oktober mars 1942 gjeninnførte Quisling den såkalte jødeparagrafen, avsnittet i grunnlovens paragraf 2 som forbød jøder adgang til riket. I oktober og november 1942 foregikk det en massearrestasjon av norske jøder som deretter ble deportert til konsentrasjonsleirer fra november 1942 til februar Totalt ble 772 jøder deportert fra Norge. Bare 34 overlevde (HL-senteret, 2013). Nedenfor kan du lese et utdrag av Aftenpostens kommentar som er datert dagen etter en massearrestasjon av jøder som skulle sendes i konsentrasjonsleir. I overensstemmelse med Grunnloven. I slektledd etter slektledd har kjærligheten til og beundringen for Grunnloven av 1814 levd videre. Grunnloven er blitt sett opp til som innbegrepet av menneskelighet og statsmannskløkt. I denne beundring er det ikke blitt gjort noen unntagelse for paragraf 2 som i sin opprinnelige (og sin nuværende form) inneholder bestemmelsen om at «Jøder ere udelukkede fra Adgang til Riget.» Fedrene på Eidsvoll visste hva de gjorde da de satte en bom for den fremmede rases inntrengen i Norge. Men intet land er for lite eller for fattig til at ikke jødene også der ser muligheter for sin virksomhet. Vårt lille land blir beæret med rasens målbevisste arbeid for å fjerne bommen. Jødene vet alltid å vinne gode, varmhjertede, men godtroende mennesker for sin sak. Således ble Henrik Wergeland en av deres virksomste talsmenn som forstod å spille på de sentimentale strenger. I 1851 var saken ved iherdig propaganda gjort tilstrekkelig mør, og Stortinget opphevet jødeparagrafen i Grunnloven, tross kloke stortingsmenns advarsler. I tillegg til det internasjonale jødeproblem, som vi ikke kunne beskytte oss mot, fikk landet fra 1851 gradvis et innenlandsk jødeproblem, som har vært i stadig utvikling inntil det gamle samfunns sammenbrudd. I mars i år ble paragraf 2 i Grunnloven ført tilbake til sin opprinnelige skikkelse. ( ) [og nå] forordningen om inndragning i statskassen av jøders formue. Den rent ytre omstendighet som gav støtet til dette skritt er jernbanemordet på den norske politimann. De to jøders medskyldighet i denne udåd er fastslått. Bestemmelsen er ikke å oppfatte som en hevnakt, dertil har den for dyptliggende årsaker. Det er helt på det rene at jødene selv ved sin positivt fiendtlige holdning overfor den nye norske stat selv har utløst Statens reaksjon. (..) Med barnlig troskyldighet har den norske stat ikke lagt to pinner i kors for å bremse på jødenes griskhet etter økonomisk makt og politisk innflytelse. Mange mennesker vil påstå at jødene intet betyr i vårt samfunn. Slike påstander viser vår godtroenhet. (..) Jødeproblemet er et verdensproblem og et nasjonalt problem. Det er problemet innenfor våre egne grenser som no søkes løst ved å føre vårt forhold til jødene tilbake i overensstemmelse med vår Grunnlov. Spørsmål til kilden 1. Hvordan blir jødene beskrevet i denne teksten? 2. Hvilke argumenter bruker artikkelforfatteren for å forsvare «jødeparagrafen» og politikken som blir ført mot jødene? 3. Hvordan blir nordmennene beskrevet?

9 4. Kan vi kjenne igjen lignende tanker i dag (overfør jøder, eller andre religiøse eller etniske grupper) enten i den politiske debatten eller i kommentarfeltene på internett? Finn eksempler. Les mer: Det kan skje igjen. Rapport fra Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen. 2011: Les mer om arrestasjonene og deportasjon av norske jøder på HL-senterets sider. Flere kilder fra 2. verdenskrig: Aftenposten 1941 Aftenposten 7. november 1941 Vi er blåøiet her i Norden. Vi har brukt våre store, troskyldige øine til å betrakte oss selv. Og slik vi helst ønsket at tingene skulde se ut, slik har vi trodd å se dem. Det er svært mange ting vi ikke har fått øie på av den grunn. Blant disse ting er verdensjødedommen. Kanskje de fleste av oss nekter blankt å tro på den overhodet. Dette jødeproblemet er så stort at man skal ha skarpe øine for å oppdage skogen for bare trær. I vårt gamle samfund fikk skogen lov å vokse seg så tett den vilde. Aftenposten 16. desember 1941 Jødene har alltid været det evige uromoment blant folkene. Hvor dette merkelige folk slo sig ned, reiste sig efter kortere eller lengre tid sociale, moralske og åndelige problemer, med derav følgende social urettferdighet, misnøie og splid. Det var som en ondartet basille hadde trengt sig inn i folkelegemet og svekket eller opløst det innenfra, åndelig og statlig, skriver Norsk Artikkeltjeneste. ( ) Men også i Amerika vil engang regnskapets time slå. Når engang det godtroende, naive folk våkner til forståelse av hvor grundig de er blitt villedet og bedratt, vil vi bli vidne til en avregning med forførerne som vil stille de tidligere jødepogromer fullstendig i skyggen. Spørsmål til kildene 1. Hvordan blir jødene beskrevet i disse tekstene? 2. Hva synes dere om bildet Norsk Artikkeltjeneste bruker om jødene? 3. Hvordan blir nordmenn og amerikanere beskrevet i disse tekstene? 4. I tekstene brukes ord som «verdensjødedommen» og «jødeproblemet», og forfatterne advarer mot jødene. Vet dere hvorfor de brukte disse ordene? 5. Kan dere kjenne igjen noe av denne frykten fra dagens flyktningedebatt?

10 Referanser Harket, H. (2014). Paragrafen. Eidsvoll Dreyers forlag. HL-senteret. (2013, 09 06). Deportasjonen av de norske jødene. Hentet fra HL-senteret. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter: Lorenz, E. (2011, 10 18). Antijudaisme. Hentet fra HL-senteret - Senter for studier av Holocaust og livsynsminoriteter: Nilsen, A. B. (2014). Hatprat. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Store norske leksikon. (2013, 11 17). Fordom - psykologi. Hentet fra Store norske leksikon: Stortinget. (2008, 04 18). Jødeparagrafen - Innledning. Hentet fra Stortinget: Wergeland, H. (1841, 08 16). Indlæg i jødesagen til understøttelse for forslaget om ophævelse af Norges grudlovs 2, sidste passus. Hentet fra dokpro.uio.no: