Jødene: Fellesskap og utestengelse Til læreren i videregående opplæring.

Transkript

1 Jødene: Fellesskap og utestengelse Til læreren i videregående opplæring. Om undervisningsopplegget Målet med undervisningsopplegget er at elevene skal kunne drøfte hvordan tankene om nasjonal og kulturell samhørighet i Norge har gått på bekostning av utsatte grupper som blant annet jødene. I undervisningsopplegget er det lagt opp til at elevene skal arbeide med førforståelse om nasjonal og kulturell samhørighet i Norge, granske utvalgte kilder fra 1814 fram til 2. verdenskrig og diskutere i grupper på bakgrunn av disse. Arbeidet kan munne ut i en avsluttende drøftingsoppgave i form av en plenumsdiskusjon eller en skriftlig oppgave. Arbeid med førforståelse Kompetansemål Historie Vg3 Nasjonalstaten Norge Opplegget forutsetter kunnskaper om opprettelsen av nasjonalstaten Norge. Dersom elevene ikke nettopp har arbeidet med dette temaet, er det nyttig å starte med å hente fram elevenes bakgrunnskunnskaper slik at det kan bli enklere å tilpasse undervisningen etter elevenes nivå. Dette er spesielt viktig dersom det er elever i klassen med kort botid i Norge. drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken. Forslag: Idemyldring på bakgrunn av bildet Arbeid med sentrale begreper: 1814, Eidsvoll, Grunnloven, religionsparagrafen, 2, jødeparagrafen, antisemittisme og evangelisk-luthersk Nasjonal og kulturell samhørighet Videre skal elevene reflektere over den nasjonale og kulturelle samhørigheten nasjonalstaten Norge har skapt. Som et utgangspunkt kan elevene se filmen Typisk norsk? der ungdommer fra de nasjonale minoritetene reflekterer over hva det vil si å være norsk, og at Norge alltid har vært et flerkulturelt samfunn. Følgende refleksjonsspørsmål kan danne utgangspunktet for den videre undervisningen: Hva er typisk norsk? Hvorfor tror dere mange er så opptatt av å definere «det norske»? Hva ble sett på som «det norske» i første halvdel av 1800-tallet? Hvorfor tror dere det var viktig å samles om noe typisk norsk i første halvdel av 1800-tallet? Synes dere det er like viktig å enes om noe typisk norsk i dag? Hvorfor/hvorfor ikke?

2 Gransk kildemateriale og diskuter. Elevene gransker kildene nedenfor og diskuterer på bakgrunn av spørsmålene knyttet til hver kilde. Denne delen av undervisningsopplegget kan med fordel foregå gruppevis. Kildene: 2 - Religionsparagrafen 2, Norges grunnlov, 1814 Opphevelse av jødeparagrafen 1 Henrik Wegeland, 1841 Søren Jaabæk, 1845: 2. verdenskrig Politifullmektig Rød frikjent, VG 1946 Et nullpunkt i rettsstatens historie, VG Paragraf 2 religionsparagrafen Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, ble det bestemt at jødene ikke skulle få adgang til riket. Før dette kunne de få reise rundt i Norge dersom de hadde leidebrev. Bestemmelsen ble ikke opphevet før i Det kan være lurt å bruke litt tid på å lese 2 i fellesskap og samtale om innholdet i den. Grunnloven av 1814, 2 «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» (Stortinget, 2014) 1. Hvem var med i det norske fellesskapet i 1814? 2. Hvem hadde stemmerett i 1814? 3. Forklar innholdet i paragraf 2 til en medelev. Bruk dine egne ord. 1 «Jødeparagrafen» viser til språkbruken i første halvdel av 1800-tallet, og refererer til siste passus i Grunnlovens 2 som nektet jøder adgang til Norge. Religionsparagrafen ( 2) slo fast hvilken religion Norge skulle ha, og verken jesuitter, munkeordener eller jøder var akseptert. Det blir derfor upresist å bruke begrepet «jødeparagrafen», «2» og «religionsparagrafen» om hverandre. I debatten om paragrafen i første halvdel av 1800-tallet ble imidlertid begrepet «jødeparagrafen» brukt.

3 Opphevelse av jødeparagrafen Den 13. juni 1851 gjorde Stortinget vedtak om å stryke bestemmelsen i Grunnloven ( 2, siste passus) som nektet jøder adgang til kongeriket. Henrik Wergeland sendte i 1839 et forslag til Stortinget om opphevelse av Jødeparagrafen. Forslaget ble behandlet i Stortinget fire ganger (1842, 1845, 1848, 1851) før det ble vedtatt. Før behandlingen i Stortinget i 1842 arbeidet Wergeland grundig med å samle argumenter for forslaget (Stortinget, 2008). Sitatene nedenfor er hentet fra denne debatten: Henrik Wergeland 1841 ( ) dersom ærbødigheten for Jesus bodde mer i hjertene enn på leppene, skulle et eneste av de mange Bibelsitater som lærer om menneskekjærlighet og toleranse, og hvorav de bestemteste er fra Jesu egen munn, være nok til å begrunne avskaffelsen av den intolerante bestemmelse i Norges Grundlovs 2, siste Passus, som bannlyser den mosaiske Trosbekjennelse fra Norge. ( )Norges forfatning skal være den frieste og for et folk mest ærefulle av alle Europas konstitusjonellmonarkiske. Den fortjener ikke dette navn, så lenge den er den mest intolerante. Det er mot disse fordommer jeg vil rette disse sidene ( ) Dog tør jeg nok ha sannsynligheten for meg i den påstand, at så mange fosser ikke ville spille sin kraft til ingen nytte, så mye fremmed tilvirkning ikke behøves i Norge, så mange hender ikke være uvirksomme, ( ) så mange naturrikdommer ikke ligge begravd i vår jord eller gå til spille fra våre kyster ( ) om jøder hadde adgang til riket. Men spørsmålet skal støtte seg til religion, rettferdighet og menneskekjærlighet, til moralske grunner mer enn til økonomiske ( ). (Wergeland, 1841)5 Stortingspolitiker Søren Jaabæk, 1845: [ ] det er en notorisk kjensgjerning, at jødene befatter seg lite med virkelig nyttig arbeide [ ] Hvis de skulle komme hit, ville de narre på oss en mengde unødvendige luksusvarer, befordre lediggang, gi vår skipsfart og handel nådestøtet, benytte seg av vår ukyndighet i pengeaffærer og fremkalle spaltning i vår kirkelige enhet. (Kilde: HL-senteret fornorsket av NAFO) Henrik Wergeland 1841Spørsmål til kildene: 1. Hvilke argumenter bruker Wergeland for å opphevelsen av «jødeparagrafen» 2. Hvilke fordommer er det Wergeland ønsker å motvirke? 3. Hvilke argumenter bruker Jaabæk for å holde jødene ute fra Norge?

4 Deportasjonen av de norske jødene under 2. verdenskrig 13. mars 1942 gjeninnførte Quisling avsnittet i grunnlovens paragraf 2 som forbød jøder adgang til riket. I oktober og november 1942 foregikk det en massearrestasjon av norske jøder som deretter ble deportert til konsentrasjonsleirer fra november 1942 til februar Den norske politiinspektøren Knut Rød ledet aksjonen. Les mer om deportasjonen av de norske jødene på norgeshistorie.no Opplegget nedenfor er laget av Harald Syse ved HL-senteret Holocaust i det norske rettsoppgjøret Les artikkelen Politifullmektig Rød frikjent fra VG 1946 og artikkelen - Et nullpunkt i rettsstatens historie fra a. Hvilken rettssak handler artiklene om? b. De to artiklene handler om ulike sider ved rettssaken. Hvilke sider av rettssaken handler den fra 1946 om? Hvilke sider av rettssaken handler den fra 2010 om? Hva menes med «et nullpunkt i den norske rettsstatens historie»? 2. Hvem er det Knut Rød er tiltalt for å ha gjort noe ulovlig mot ifølge artikkelen fra 1946? 3. Hvem er det Knut Rød har gjort noe ulovlig mot ifølge artikkelen fra 2010? 4. Det var godt kjent i 1946 at Knut Rød hadde ledet aksjonen mot de norske jødene. Hva kan da være årsaken(e) til at hans lederrolle i aksjonen ikke nevnes i artikkelen fra 1946? 5. Hvordan tror du overlevende norske jøder opplevde å lese artikkelen fra 1946 da den sto på trykk? 6. Hva vil det si å føle at man er en del av det norske fellesskapet? 7. Tror du norske jøder vil føle seg mest inkludert i det norske fellesskapet når de leser artikkelen fra 1946, eller når de leser artikkelen fra 2010? 8. Har VG endret synet på norske jøder og Holocaust i Norge fra 1946 til 2010? Sier disse artiklene noe om hvordan synet på norske jøder og Holocaust i Norge har endret seg generelt i befolkningen?

5 VG 2010: -Et nullpunkt i rettsstatens historie I dag for 68 år siden ble 532 norske statsborgere arrestert i sine hjem og sendt med lasteskipet «Donau» til den visse død i gasskamrene. Bare 34 overlevde av totalt 772 deporterte. I rettsoppgjøret etter krigen ble lederen av aksjonen, politiinspektør Knut Rød ( ), frikjent. Aksjonen ble utført med stor presisjon av det nazistiske statspoliti. Tysk politi var til stede som kontrollører, men det hadde ingen operativ rolle, selv om ordren kom fra dem. Frifinnelsen av Knut Rød er et nullpunkt i den norske rettsstatens historie, mener lederen for Holocaustsenteret Odd-Bjørn Fure (68). Begrunnelsen for frifinnelsen var at Rød hadde samarbeidet med Hjemmefronten og holdt sin vernende hånd over flere Stapo-politimenn som var informanter. Lagmannsrettens begrunnelse lød slik: «De isolerte bistandshandlinger han har utført har utvilsomt vært av liten vekt sammenlignet med det meget verdifulle og risikable arbeid han har utført mot fiendens interesser.» Og: «Når retten skal bedømme tiltaltes samlede virksomhet kan den ikke finne det bevist at tiltalte i virkeligheten har ytet fienden noen bistand av verdi. De handlinger som isolert sett kan sees som bistandshandlinger var nødvendige for at han kunne utføre det annet meget mer betydningsfulle motstandsarbeid. Han har den hele tid fulgt sin plan om å skade fienden og gagne sine landsmenn.» «Vern av norske interesser» Det er interessant og talende at Røds bistandshandlinger, altså hans rolle i aksjonen mot jødene, stilles opp mot «vern av norske interesser», altså hans bistand til hjemmefronten. Det må jo bety at jødenes liv ikke var inkludert i dommernes syn på hva som var norske interesser. Her ble prinsippet om likhet for loven erstattet av en dobbel standard: en for den norske majoritetsbefolkning og en for den jødiske minoritet, mener Fure. [ ]

6 (Utdrag) VG 1946:

7 Avsluttende drøftingsoppgave Ta utgangspunkt i kildene dere har lest og drøft mulige årsaker til at den norske nasjonalstatens arbeid med å skape nasjonal og kulturell samhørighet førte til undertrykkelse av jødene på og 1900-tallet. Diskuter til slutt hvordan vi kan skape nasjonal samhørighet i Norge i dag uten at det fører til undertrykkelse av grupper som ofte omtales som minoriteter. Oppgaven kan besvares skriftlig eller danne utgangspunkt for en plenumsdiskusjon. Dersom oppgaven besvares muntlig, kan momenter som har kommet fram under gruppediskusjonene struktureres og brukes som utgangspunkt for plenumsdiskusjonen. Om oppgaven skal besvares skriftlig, er det en stor fordel med en felles idémyldring og oppsett av disposisjon før skrivingen tar til. Momenter som har kommet fram under gruppediskusjoner underveis kan samles og struktureres i fellesskap og fungere som en støtte for elevene i skriveprosessen. Referanser Stortinget. (2008, 04 18). Jødeparagrafen - Innledning. Hentet fra Stortinget: Stortinget. (2014, 03 12). Grunnloven fra Hentet fra Stortinget.no: Verdens gang. (1946). Politifullmektig Rød frikjent. Verdens gang. (2010). -Et nullpunkt i rettsstatens historie Wergeland, H. (1841). Indlæg i jødesagen til understøttelse for forslaget om opphævelse af Norges Grundlovs 2, sidste passus. Hentet fra Henrik Wergeland - samlede skrifter: