«Aktiviteter» Kristian Torgersen, Marius Reymert, Fredrik Førre, Kevin Borreo & Susann Storløs

Transkript

1 «Aktiviteter» Kristian Torgersen, Marius Reymert, Fredrik Førre, Kevin Borreo & Susann Storløs 1

2 Innledning Vi har fått i oppgave å lage en skriftlig fremstilling av to aktiviteter. Den ene er rettet mot en gruppe, mens den andre mot et individ. I oppgaven tar vi for oss beskrivelse av aktivitetene, begrunnelse av hvem som kan være aktuelle målgrupper og hva som kan være mulige læringsutbytter for deltakerne, og til slutt en drøfting om hva en bør ta hensyn til i planleggingen og gjennomføringen. Gruppeaktiviteten vi har valgt er LAN-party, og den individuelle aktiviteten er fotball. Gruppeaktivitet 1. Beskrivelse av aktiviteten Teorien om resiliens (Rutter, 1995) påpeker at en av de viktigste oppgavene til en miljøarbeider er å gi barn tilgang til aktiviteter og metoder som kan føre til atferdsendring. Det å finne fram til nye aktiviteter som engasjerer de barna som vokser opp i en nyere kontekst kan hjelpe aktivere dem enda mer og med dette grunnlaget har vi valgt å organisere et LAN (Local Area Network) kveld for en gruppe på en fritidsorganisasjon. Selv om vi velger å bruke ordet LAN som henviser til et geografisk begrenset datanettverk er det en mer et datatreff der ungdommer møtes for å spille dataspill i lag. I moderne tider spiller barn og ungdom mye mer dataspill, de begynner allerede i ung alder med lek på både mobil, nettbrett og PC. Dette forholdet til spill utvikler seg vanligvis videre sånn at dataspill er en viktig underholdnings og lekearena hos barn og ungdom. Når spill er så stor del av livet i ungdommens private verden er det naturlig at denne spiller en rolle i den organiserte og. Det er et stort spekter av ungdommer som spiller spill og det går en del på tvers av sosioøkonomiske bakgrunner, sosiale sirkler osv. Man setter opp et LAN med å legge til rette for at barn har med sine spillemaskiner (PC, Playstation, Xbox) på samme sted og spiller enten med hverandre eller for seg selv. Det spesielle med sånne treff er at selv om de har mulighet til å fortsette å spille alene har de mulighet til å gjøre dette i en mer sosial setting og eventuelt få innsikt i hva de andre spiller eller at de spiller samme spill og kan spille sammen. Man setter opp alle maskinene i et samme lokale og så kan man organisere forskjellige turneringer, utfordringer i de forskjellige spillene som er populære blant brukerne. 2. Målgruppe 2

3 Denne aktiviteten er helst for de i ungdomsskole og videregående alder på tvers av sosial kompetanse og hjemmeliv. Det er ikke en høy barriere å overkomme for å være med, siden den overveldende mangfold har egen spillmaskin. Denne aktiviteten ser vi på som spesielt viktig for de som har et lite sosialt nettverk spesielt utenfor skolen og som bruker spill som en frihet fra virkeligheten. Målgruppen er alle og denne aktiviteten skal være åpen for alle; gutter og jenter, de som spiller mye og de som spiller lite, de som er flinke og de som ikke er like flinke til å spille. Det å ha en felles arena med et utgangspunkt i noe de fleste har interesse i kan bryte ned noen av de sosiale veggene mennesker har oppe og skape et inkluderende miljø der alle er velkommen fordi alle har denne felles interessen. Selv om mange har godt nok utstyr er det ikke alle som har økonomi som tillater et stort forbruk av dataspill. Det er derfor det er viktig å se på hvilken gratis spill (f.eks. Hearthstone, Dota 2, League of Legends) som er populære og når man lager turneringer og utfordringer at man har fokus på disse. Det kan også være nyttig å ha fokus på spill man kan spille sammen, spesielt sports og racing spill, fordi der kan man også dele maskin og de som ikke eier kan være med uten noen egne eiendeler. Vi anser dette som under det sosialøkologiske selvutviklingsperspektivet og at det er et mindre kontrollert pedagogisk prosjekt hvor vi legger til rette for de opplevelsene og erfaringer en mener den unge har behov for, uten at dette går utover den unges opplevelse av at dette er en reell fritidsaktivitet (Säfvenbom, 2005). 3. Læringsutbytter Gjennom å arrangere et Lan-Party for ungdommen tror vi at ungdommen kan utvikle seg på flere områder sosialt og psykisk. Gjennom egne erfaringer ute i praksis, da rettet spesielt mot Vibemyr skoleverksted, kan flere av oss skrive under på at nettopp ett slikt arrangement hadde flere positive innvirkninger på ungdommen. Allerede oppbygningen til lan-partyet skapte mye engasjement og glede. Ungdommen lyste opp i hverdagen og gledet seg enormt. Samtidig mener jeg at det å kunne ha noe å se frem til er like viktig, noe morsomt og avslappende som man virkelig gleder seg til. Det vil skape gode vibber i kropp og sjel. Lan party er for mange av dagens unge noe man kan se frem til. Spill er frihet! Det man gjør frivillig og ikke under tvang. Ja, det å spille krever ferdigheter og dyp konsentrasjon, men samtidig gir det en avslappende følelse når man driver med det (Säfvenbom, 2005). Det er flere aspekter ved at dataspillopplevelsen føles som frihet. Det første er at det er en handling man ikke er pålagt å gjøre, man velger det helt selv. Men frihet kan også relateres til selve den handlingen som utføres når man spiller. Særlig da er 3

4 handlingsfriheten, i mange spill kan brutaliteten og den friheten man har i selve spillet til å gjøre hva man selv ønsker, uten at det styres eller begrenses av moralske og samfunnsmessige normer styrke frihetsfølelelsen (Säfvenbom, 2005). Flere ungdommer vi i denne oppgaven retter aktiviteten opp mot, har en utfordrende hverdag. Ungdom med sosial angst, som sliter faglig, henger etter i utvikling både fysisk og psykisk og kan ha utfordringer i hjemmet. Lan-partyets effekt kan derfor være mange for slik ungdom. Friheten de føler ved en slik sammenkomst kan skape en enklere måte og kunne kommunisere med andre ungdom på. Det skaper ett mindre press på samtalen, man lever seg mer inn i aktiviteten og dataspillet og kommuniserer ved de andre på en friere måte. Mestringsfølelse er viktig for alle, noe man føler en behersker skikkelig godt. Ungdommen er vokst opp i en tid hvor elektronikk og data blir bedre, og mer populært. Dette gjør at mange som vokser opp i dag ofte skaper sin mestringsfølelse gjennom dataspillet. Derfor vil en sammenkomst av en gruppe som dette, skape mestringsfølelse hos flere av dem. De vil endelig få muligheten til å vise andre noe dem virkelig kan og ikke nok en gang måtte skuffe de andre med og gjøre ting de absolutt ikke forstår. Denne formen for aktivitet skaper også sosiale settinger, ungdommer kommer sammen og skaper relasjoner gjennom en kjent aktivitet. De blir nødt til og samarbeide med hverandre, prate med hverandre og de får kanskje muligheter til å lære fra andre. Dette er rett og slett en sosial aktivitet hvor for eksempel ungdommer med sosiale vansker kan gradvis lære seg noen sosiale normer. Hvis man tenker det sosialøkologiske selvutviklingsperspektivet så legges det opp til at hver enkelt unge/ungdom selv skal ta sine opplevelser og erfaringer han eller hun gjør gjennom sin samhandling i fritidskontekster opp i seg selv, og kunne over tid bli i stand til å reflektere over disse og i beste utfall gjøre dem til vesentlige deler av sine levde erfaringer som de kan overføre i andre sosiale kontekster (Säfvenbom, 2005). Dette må da være det sosiale målet for aktiviteten lan-party. Forhåpentligvis kan denne aktiviteten også være en distraksjon fra den virkelige hverdagen hvor alle bekymringer gjemmes bort, og alt fokus rettes mot denne positive opplevelsen. Man ønsker derfor at deltagerne skal få kjenne på Flow-opplevelsen, som nettopp betyr og glemme eller legge til side alle hverdagslige bekymringer til side (Säfvenbom, 2005). 4. Planlegging og gjennomføring 4

5 Først og fremst blir det nødvendig med et stort nok lokal i forhold til antall deltakere og utstyr. Man må også ha klar all nødvendig utstyr, som skøyteledninger, kabler, pulter, stoler o.l. Det bør også kunne være mulig med utlån av datamaskiner, konsoller og tilbehør, slik at dem som ikke har selv eller har mulighet til å ta med hjemmefra har mulighet til å delta. Utlånsskjema må da utarbeides, for å kunne ha en oversikt på utlånt utstyr. Når det kommer til voksne/ansatte, bør antallet være i forhold til hvor mange deltakere, slik at alle kan få hjelp når det trengs, og at det blir lettere dersom en vanskelig situasjon skulle oppstå. Derfor bør informasjon om selve arrangementet, og påmeldingsskjema utgis tidligst mulig, slik at en får oversikt i god tid og kan planlegge deretter. Spesielt hvis noen av deltakerne har spesielle behov eller krever ekstra tilsyn. Med nok voksne, er det lettere for at alle bler sett, tatt hensyn til og får dekket sine behov. Dette vil kunne styrke selvoppfatningen til ungdommene. (Midtsundstad, 2013) Det må også til en voksen som har teknisk innsikt når det kommer til data- og annet relevant utstyr, slik at best mulig hjelp kan gis. Det er ingen forutsetning at de voksne har stor erfaring eller interesse i de aktuelle spillene, men det er heller ingen ulempe. «Dersom den unge skal bli i stand til å ta til seg erfaringene aktivitetskonteksten tilbyr og gjør dem til sine egne, må den aktuelle miljøarbeiderens interesse, nysgjerrighet, glød, iver og kanskje også lidenskapelige forhold til aktiviteten være tydelig.» (Säfvenbom, 2005) «En slik entusiasme kan smitte og inspirere klientene til å prøve seg ut på nye områder...» (Tjersland, Engen & Jansen, 2010). En felles interesse vil også kunne fungere som en identitetsmarkør, som vil kunne åpne for kontakt og gi mulighet for videre interesse og oppmerksomhet (Øvreeide, 2009). De voksne må også gjøre seg kjent med lokalet på forhånd, slik at de vet om beliggenheten av både toaletter, førstehjelpsutstyr, brannapparat og rømningsveier, og informere om dette videre til alle deltakerne tidligst mulig. Dette er spesielt viktig i dette tilfellet, hvor mye brannfarlig, elektrisk utstyr vil ble brukt. En må også forsørge at diverse oppkoblinger av datamaskiner, strømkabler og diverse blir gjort på en forsvarlig måte. Dersom disse faktorene er gjennomført, vil arrangementet oppleves tryggere og mer forutsigbart. Dette vil også være et rusfritt arrangement, hvor ungdommer kan føle seg trygge. For å sikre denne tryggheten, er det en fordel at noen av de voksne kjenner og har en god relasjon til deltakerne fra før. Tillit er noe som først kan oppstå i møtet mellom mennesker, og den relasjonen er basis for utvikling av tillit. Denne tilliten er av stor betydning i 5

6 inkluderingsprosessen, og gir bedre muligheter for ungdommen å våge å slippe seg mer løs (Midtsundstad, 2013). Hvordan ungdommene blir møtt og tatt imot på lokalet er derfor viktig. Dersom noen av de voksne og ungdommene ikke kjenner hverandre, kan man hilse og presentere seg selv når de kommer slik at de føler seg sett og velkomne. Det er viktig at det voksne hele tiden er bevisste på ansvaret om å støtte deltakernes inkluderingsprosess med tilstrekkelige ressurser. Gjennom god oppfølging og utlån av utstyr kan sentrale bidrag gis og bekrefte de viktige skrittene deltakerne tar tidlig i inkluderingsprosessen. Oppmerksomheten og støtten som kan gis til ungdommene er av stor betydning. (Midtsundstad, 2013) Individuell aktivitet 1. Beskrivelse av aktiviteten Hovedmålet er å få gutt med sosial angst til å delta aktivt i et fotballag. Dette innebærer å møte opp på treninger, kamper og andre aktiviteter som hele fotballaget kan være med på. som f. eks. dugnader, sesongavslutninger og andre aktiviteter utenfor banen, som også vil føre til å skape relasjoner med lagkameratene. Det er en prosess og vil ta tid for å nå dette målet. Derfor er det vurdert til at det er viktig å starte prosessen rolig slik at det ikke vil bli for tøft for gutten. En aktuell plan er å gjøre forskjellige fotball øvelser sammen med en kontaktperson som deler samme interesse og som gutten har tillit til. Å være skjermet fra andre i begynnelsen og gjøre forskjellige øvelser vil gjøre gutten mer trygg på seg selv, tilfredsstille guttens interesse for fotball, oppnå mestringsfølelse ved å få ros og anerkjennelse av kontaktpersonen som er med, men også av å utføre de forskjellige øvelsene godt. Øvelser som kan være relevante: -"One-on-one": Det vil si å gi og motta pasninger til hverandre. Her får man trent på å sentre presise pasninger til medspilleren, og samtidig øve på å dempe ballen. Det kan både være langs bakken og hardere skudd som løfter ballen opp fra bakken. - Skudd og frispark: Ved å skyte på mål får man trent skuddfoten, men også den "svake" foten. Her kan man komme i fart og skyte fra ulike vinkler og når ballen ligger stille, altså frispark eller straffespark. 6

7 - Ballkontroll: Her kan man for eksempel føre ballen gjennom kjegler som står på linje for å øve på ballkontrollen. - Kondisjonstrening: Det er mange forskjellige kondisjonstreninger. De mest effektive som ofte brukes er intervaller men også vanlig jogging. 2. Målgruppe De som kan være aktuelle for denne aktiviteten er mennesker som har sosiale problemer, de som har falt litt utenfor samfunnet av forskjellige grunner. Denne aktiviteten passer nok best for de som har en interesse i fotball. Grunnen til dette er fordi denne aktiviteten kan hjelpe ungdommer som sliter sosialt med å komme inn i en sosial gruppe, hvor de kan trene både på det sosiale, samtidig som de driver med en aktivitet som de trives med. 3. Læringsutbytte Fotball som idrett handler om lagsamarbeid og tillit til sine lagkamerater, samt sette ballen inn i motstanderens mål. For å bli god må man sette inn utallige timer med trening individuelt, men også sammen som et lag. Med trening vil man øke selvdisiplin, som vil være et godt læringsutbytte. Man vil stadig utfordre og presse seg selv for å bli bedre. Man vil også styrke samarbeidsevnene når man er i en gruppe eller et lag som har samme mål som man vil oppnå. Å prestere godt vil føre til mestringsfølelse som igjen vil føre til økt selvtillit og troen på seg selv. Med sosial angst er det vanskelig å åpne seg og delta, men å dele samme interesser med andre vil gjøre det noe lettere å føle seg trygg i de sosiale omgivelsene. Her kommer man inn på styrke kommunikasjonsevnene når man f. eks. skal få til et godt spill på banen. Men for å få til et godt samarbeid er det nødvendig med gode relasjoner til både lagkamerater og trenere. Säfvenbom skriver: "Dagens barn og unge er mindre fysisk aktive og i dårligere fysisk form enn for bare noen tiår tilbake, og det kan se ut som om barn og unge i gjennomsnitt ikke beveger seg nok til å ivareta sin egen utviklingsprosess". (Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst s. 248.) Å kunne drive med en fysisk aktivitet man liker vil øke den indre motivasjonen og samtidig holde seg sunn, aktiv og styrke utviklingsprosessen. Man vil i tillegg lære seg ulike treningsformer og øvelser som man kan ha med seg videre. Säfvenbom skriver også: "Bevegelsesaktivitet har en gunstig direkte effekt på fysisk helse, og på tross av mindre god dokumentasjon kan det argumenteres for at denne typen aktivitet også kan forebygge psykiske lidelser,.." (Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst s. 251). Det at gutten 7

8 har en interesse for en bevegelsesaktivitet, eller med andre ord en idrett, er en stor fordel for helsen, men også for den sosiale angsten. 4. Planlegging og gjennomføring Før gutten skal bli med på et fotballag, så har han en kontaktperson/støttekontakt fra kommunen som skal hjelpe han med å gjøre seg klar for det. Hva de skal gjøre seg imellom er mer forklart i oppgave 1. Det viktigste for denne tiden er at støttekontakten og gutten klarer å danne et tillitsbånd og trygghet seg imellom. Her er det viktig at man har mulighet til å låne en fotballbane, ha en fotball. Også er det viktig at støttekontakten vet hvordan man skal håndtere de problemene denne gutten har. Fritid med bistand, det er en metode for støtte til ungdom som trenger hjelp med å bli med i en fritidsorganisasjon de selv ønsker (Midtsundstad 2013, s.58). Målet med FmB er at man skal lære personen hvordan tillit etableres, hvordan mestringen oppleves og hvilken betydning det får for selvoppfatningen. Den har flere trinn, som vi tenkte å forklare litt om. Første trinn blir å ha et informasjonsmøte med den organisasjonen ungdommen ønsker å være med i. Ungdommen kan velge selv hvor møtet skal holdes, gjerne på et sted som ungdommen føler seg trygg. Målet med dette møtet er at man skal skape et tillitsbånd mellom deltaker og organisasjonen. Under dette møtet kan ungdommen få svar på spørsmål som de lurer på, organisasjonen kan gi informasjon til ungdommen (og foreldre) (ibid, s.58-60). Under dette møtet skal man også legge en plan for hvordan deltakelsen kan bli best mulig. Den skal også inneholde hva de forskjellige partene kan gjøre for at deltakelsen skal lykkes. Dette havner også under fase 6, men det er normalt at man gjør dette under informasjonsmøte (ibid, s.81-82). I fase 2 skal man kartlegge interesser, ønsker og drømmer. Her skal man bli kjent med deltakeren, finne ut hvilke(n) aktiviteter den ønsker å delta på, hva målet med aktiviteten er (ibid, s.61-62). I vårt tilfelle så vet vi hva gutten vil, så dette møtet trenger man ikke å legge så stor vekt på. Fase 3 er kartlegging av hva fritidsaktiviteten inneholder (ibid, s.65). Her er det viktig i vårt tilfelle og forklare for gutten hva det innebærer å være med på et fotballag. Det kan være at han bare forventer å være med på kamper, men da er det viktig å forklare for han at man også må være med på treninger, dugnader, osv. Det er mye sosialt med det å være med på et fotballag, ikke bare det å spille fotball. Det er også viktig å nevne kostnader av utstyr og 8

9 lignende, men forklare for ungdommen at dette kan kommunen hjelpe til med. Ut i fra dette møtet, så kan man avtale med ungdommen og i dette tilfellet treneren, at de skal møtes og bli litt bedre kjent før man går videre i prosessen (ibid, s.66). Fase 4 handler om å velge aktivitet, men i vårt tilfelle vet gutten allerede hva han vil. Fase 5 er at man skal velge ut en fra organisasjonen som skal være «kontaktpersonen» til ungdommen. Her har vi valgt å ha treneren som dette. Denne kontaktpersonen skal være ansvarlig for at ting fungerer som de skal når gutten er med på treninger o.l., han skal være som en støttespiller for gutten på fotballaget. Denne treneren må være klar over hvilke utfordringer som kan komme opp, og at han føler seg komfortabel med dette hvis det skjer. Kontaktpersonen i kommunen må også ha en tillit til treneren (ibid, s.76-78). Neste fase, nummer 6 blir at man skal lage en plan over deltakelsen. Dette starter man smått med i det første møte, se på fase 1 hvor jeg har skrevet mer om dette. Siste fase, nummer 7, handler om oppfølging og evaluering. Her skal man se om gutten fortsatt trenger støtte fra kontaktpersonen i kommunen, hvis inkluderingen i laget går negativt, eller om gutten ikke trenger støtte mer fordi at inkluderingen og sosialiseringen i laget går så bra (ibid, s.84). Konklusjon Med hensyn til å påvirke den unges utviklingsprosess, har fritidsaktiviteter et stort potensial, først og fremst fordi aktivitetene er i utgangspunktet frie og selvbestemte. Det fører til indre motivasjon som i seg selv er en god erfaring, og forsterket atferd. Fritidsaktiviteter som er gjennomført som pedagogiske prosjekter kan lettere involvere den unge på sine premisser. Mange unge vil ha behov for støtte, oppmuntring og tilrettelegging, og vi som miljøarbeidere har da mulighet for å kunne forvalte både aktivitet, sosial kontekst og arena etter den unges behov. (Säfvenbom, 2005). Kilder Midtsundstad, A. (2013) Fritid med bistand En metode for å støtte sosial inkludering. Bergen: Fagbokforlaget 9

10 Säfvenbom, R. (2005) Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst Grunnbok i aktivitetsfag. Oslo: Universitetsforlaget Tjersland, O.A., Engen, G. & Jansen, U. (2010) Allianser Verdier, teorier og metoder i sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal norsk forlag AS Øvreeide, H. (2009). Samtaler med barn Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. Kristiansand: Høyskoleforlaget 10