Glemt i to av tre kommuner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Glemt i to av tre kommuner"

Transkript

1 9 7. mai Psykososialt miljø: Glemt i to av tre kommuner side > lærere og lovgivere > kronprinsen på skolebesøk >

2 leder. Trenger fortsatt mange nye søkere til lærerutdanningen > Da tallene fra Samordna opptak ble presentert i slutten av april, viste det seg at det i år er 4347 søkere til grunnskolelærerutdanningene. Det var en økning på litt over 300 fra 2009, til det som fortsatt het allmennlærerutdanningen. Fra høsten blir den delt opp i en grunnskolelærerutdanning for trinn og en for trinn. Det var noen flere søkere til den førstnevnte utdanningen, men det var ikke veldig langt unna en fordeling. I fjor var det også en økning fra året før, og dermed har det vært en positiv utvikling med større interesse for læreryrket de to siste årene. Den utviklingen må fortsette i årene som kommer. Etter flere år med negativt fokus på både skolen og læreryrket var det helt nødvendig med en opptur. På vårparten i fjor ble Gnist-kampanjen lansert, et femårig samarbeid med mange partnere, der målet er å heve lærernes status og få flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningen. Blant partnerne er Kunnskapsdepartementet, KS, NHO, Utdanningsforbundet og studentorganisasjonene. Allerede det første året ga kampanjen resultater, og det kom over 1000 flere søkere. Senere på året viste det seg at relativt mange av søkerne ikke var kvalifiserte, og den reelle økningen ble bare på snaut 350 studenter. Når vi i tillegg vet at mange av dem som starter på lærerstudiet, faller fra etter hvert, er det fortsatt et godt stykke igjen til vi er på et nivå som sikrer god tilgang på nye lærere. Når det har vært økning i søkertallet to år på rad, er det likevel lett å bli begeistret. Det blir vi også, men vi glemmer samtidig ikke at det for bare relativt få år siden var like mange søkere til allmennlærerutdanningen som det har vært de siste par årene. I de to første årene til tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H), var det 4400 og litt under 4000 (i 2003). Det er med andre ord ikke grunnlag for å innkassere de helt store, politiske gevinstene ennå. Vi vet at begge statsrådene i Kunnskapsdepartementet er opptatt av både å sikre god rekruttering til læreryrket og sørge for økt lærertetthet. Da må det ikke hviles for mye på laurbærene etter det som nå har skjedd, det må fortsatt satses for fullt for å gjøre læreryrket mer attraktivt i tett samarbeid med alle partnerne i Gnist-samarbeidet. Det som også må få stor oppmerksomhet, er rekrutteringen til førskolelæreryrket. Der har det vært en positiv utvikling de senere årene, men i år snudde det igjen. En nedgang på over 15 prosent fra i fjor til i år er bekymringsfullt. Da nytter det ikke, som statsråd Tora Aasland gjør, å hevde at «nivået på førskolelærerutdanningen har vært nesten kunstig høyt». Beregninger Utdanningsforbundet har gjort, viser at det trengs minst 5000 nye førskolelærere det er ingen grunn til å formulere seg slik statsråden gjør. Den rød-grønne regjeringen har nådd målet om full barnehagedekning, nå må kvaliteten på tilbudet sikres. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, Randi Skaugrud, Nina Mietle (permisjon) Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: To av tre kommuner fører ikke, eller fører bare delvis tilsyn med psykososialt miljø i barnehager og skoler. Foto: Jan Tomas Espedal, Aftenposten/Scanpix Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 9/7. mai 2010 Tema: Psykososialt miljø SIDE Noen har fått sving på sakene Barneombudet er bekymret Regelmessige tilsyn i Steinkjer Gode erfaringer i Trondheims-skole SIDE Aktuelt: 4... Ikke grunnlag for å fortsette 6... Leksehjelp ingen tryllestav 7... Bekymret for førskolelærerutdanningen 8... En ferd i Vinjes minner 9... Forslag om nye skatteregler for pensjonister Virke og viten: Lærere og lovgivere Hamsun og Newton hånd i hånd Jubler for nyskolen SIDE 52 SIDE 26 SIDE 30 SIDE 38 Rett fram: Faste spalter: Aktuell profil: Margrethe Munthe Innspill: Kulturrussen 2010 Rogaland Innspill: Kristne barnehager og formålsparagrafen Innspill: Er klimaforskningen solid? Innspill: Misbruk av forskning i offentlig debatt Debatt Rett på sak: Ingrid Liland Kronikk: Den kliniske pedagogen, en brobygger? Litt av hvert Mitt tips: Voksent ansvar å forebygge barnemobbing Portrettet: En forhandlingssjefs farvel Fotoreportasje: Kronprinsen på skolebesøk «Langskudd» Bøker Lett Gylne øyeblikk Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 64 67

4 aktuelt. > Tariffoppgjøret Ikke grunnlag for å fortsette Unio valgte 30. april klokka 12 å bryte lønnsforhandlingene med KS. Tilbudet fra arbeidsgiverne lå langt unna kravene. Tekst: Paal Mosseng Svendsen > Når tilbudet er så langt unna Unios hovedprioriteringer, gir det ikke grunnlag for å fortsette forhandlinger fram mot fristen ved midnatt, sier forhandlingsleder Mimi Bjerkestrand. I kravene har Unio tydelig prioritert likelønnsløft og tiltak for å snu den svake lønnsutviklingen for lærere og andre høyskolegrupper, og i en pressemelding skriver Unio at det er godt dokumentert at disse gruppene har blitt hengende etter i lønnsutviklingen de siste årene. Vi konstaterer at KS i tilbudet sitt ikke tar ansvar for å utjevne lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. KS er Norges største arbeidsgiver for kvinner, men dette tilbudet har ingen likelønnsprofil, sier Bjerkestrand. Annen økonomisk situasjon KS hevder at økte ulempetillegg er likelønnstiltak. Unio mener det er urimelig at kvinner skal være nødt til å arbeide helg, kveld og natt for å få likelønn. Unio mener at likelønn bare kan oppnås gjennom sentrale tiltak, ved å heve minstelønnssatsene. Unio mener at tilbudet som kom fra KS ikke er et forsøk på å kompensere for den svake lønnsutviklingen som lærerne og de andre høyskolegruppene har hatt de siste årene. KS følger ikke opp vår felles forståelse av at det har vært en for dårlig lønnsutvikling for Når tilbudet er så langt unna Unios hovedprioriteringer, gir det ikke grunnlag for å fortsette, sier leder av forhandlingsutvalget til Unio Kommune, Mimi Bjerkestrand. Foto: Tom-Egil Jensen disse gruppene, sier Bjerkestrand. KS forhandlingsleder Per Kristian Sundnes kommenterer bruddet med at det i år har vært en annen økonomisk situasjon enn tidligere. Avstanden mellom kravene og det som er mulig å innfri, er meget stor. De to siste årene har kommunalt ansatte hatt en svært god lønnsvekst. I år er det klare budskapet fra våre medlemmer at privat sektor må legge listen for årets oppgjør, sier Sundnes ifølge KS nettsider. Kravet og tilbudet Oppgjøret går nå til mekling. Blir ikke partene enige, kan det bli streik fra slutten av mai. Unio forhandler for arbeidstakere i kommunal sektor. Av disse er om lag 70 prosent kvinner. Her er KS sitt tilbud, som kom formiddagen 30. april: > Et generelt tillegg (0,9 prosent pr ) til alle arbeidstakere i Hovedtariffavtalen kapittel 4 treffer 77 prosent kvinner. > En lokal pott (1,4 prosent pr ) med en tydelig kvinne- og likestillingsføring. > En økning i lørdags- og søndagstillegget. Økningen vil samlet sett utgjøre 500 millioner kroner i kommunal sektor. Av arbeidstakere som jobber helg er nesten 90 prosent kvinner. Mekling også i statsoppgjøret Følg utviklingen i lønnsoppgjøret: utdanningsnytt.no En halv time etter at det ble brudd i kommunesektoren, ble det også klart at oppgjøret for statsansatte går til mekling. > Statens siste tilbud er rett og slett en god søknad om å få bryte forhandlingene og velte ansvaret for å finne en løsning over på Riksmeklingsmannen. Den søknaden er innvilget, sier Arne Johannessen i Unio. Han mener at statens forslag til løsning på likelønnsutfordringene ikke vil gi varig effekt. Vårt krav om at likelønnsmidlene i hovedsak må fordeles sentralt, er nettopp for at det skal gis varig effekt. Fordi staten vil droppe sentrale justeringsforhandlinger, og gi likelønnsmidler kun lokalt til utvalgte virksomheter, blir dette dessuten en inngripen i tariffsystemet i staten. Det er utenkelig at vi kan gå med på dette, sier Johannessen. Unios økonomiske krav var: > Et generelt tillegg på hovedlønnstabellen, med virkning fra 1. mai: Ltr 1 45: kr 9000 Ltr 46 80: 2,5 prosent Ltr 81 95: Sentrale justeringer: 1,5 % (fra 1. juli) Lokale forhandlinger: 0,5 % (fra 1. august) 4

5 > Arbeidstid Kårer årets barne- og ungdomskommune Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer til nominering av Årets barneog ungdomskommune. Tekst: Paal Mosseng Svendsen Med dette tilbudet mener KS at de vil få økt sin årslønn med rundt 2 3 prosent (avhengig av helgearbeidets omfang). Det er lagt fram felles økonomiske krav fra hovedsammenslutningene LO, YS og Unio: > Et generelt prosentvis tillegg på 2,5 prosent. > Kompensasjon for dokumentert mindrelønnsutvikling: 1 prosent til arbeidstakere i stillinger med krav om høyskoleutdanning og 1,5 prosent til arbeidstakere i skolen. Brudd i tariffoppgjøret i kommunesektoren og staten, fortsatte forhandlinger i Oslo kommune. Det var status da Utdanning gikk i trykken fredag 30. april. Ill.foto: Inger Stenvoll > Et ytterligere tillegg til ledere og fagledere. > Heving av minstelønnssatser med hovedvekt til kvinnedominerte grupper. Innspurt i Oslo kommune Da Utdanning gikk i trykken, prøvde fortsatt partene i Oslo-oppgjøret å bli enige før forhandlingsfristens utløp ved midnatt 30. april. > Morgenen 30. april leverte Unio inn sitt krav nummer 4, de økonomiske kravene, til Oslo kommune. Kravet er generelt tillegg på 2,5 prosent i tillegg til en markert satsing på kvinnedominerte utdanningsgrupper, i tråd med Likelønnskommisjonens anbefalinger. Unio krever at de urimelige lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utjevnes. Dette lønnsoppgjøret må være starten på en flerårig opptrappingsplan, sier forhandlingsleder for Unio Oslo, Terje Vilno. Likelønnsprofilen er klar i Unios krav. For å nå vårt felles mål om likelønn må Oslo kommune ta sin del av ansvaret. Vi forutsetter at regjeringen i tillegg bidrar med ekstra midler, sier forhandlingsleder Vilno. Unio forhandler i Oslo kommune på vegne av medlemmer i Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Universitets- og Høyskoleutdannedes Forbund, Forskerforbundet, Det Norske Diakonforbund og Presteforeningen. I alt representerer Unio drøyt ansatte i Oslo kommune. > Prisen vil bli kunngjort og overrakt på høstens barne- og ungdomskonferanse for kommunesektoren. Målet med prisen er at kommunene skal øke sin satsing på barn og unge. Vinneren skal være en kommune som har utmerket seg ved å gjøre et spesielt godt arbeid for å bedre oppvekstmiljøet. Som barne-, likestillings- og inkluderingsminister ønsker jeg å stimulere til at alle barn og ungdom sikres en god oppvekst, at de unge blir hørt og at deres synspunkter vektlegges. Målrettet innsats og gode fellesskapsløsninger er avgjørende for et godt og inkluderende oppvekstmiljø, sier Audun Lysbakken. Årets barne- og ungdomskommune 2010 skal utmerke seg som en god kommune å vokse opp i, som tar barn og ungdom på alvor og som lykkes i å skape et inkluderende oppvekstmiljø hvor barn og ungdom får delta og utvikle seg. Lørenskog kommune, som fikk prisen i 2009, utmerket seg ved at den gjennom flere år har gjort en stor innsats for å skape gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. Blant annet har Lørenskog et eget kommunestyre for barn og ungdom der ordfører/rådmann deltar. Felles studentorganisasjon > Norsk Studentorganisasjon (NSO) er navnet på organisasjonen som skal representere nesten studenter i Norge. Det ble vedtatt 23. april på stiftelsesmøtet i Oslo. Den nye organisasjonen er resultat av sammenslåingen mellom Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL). Vi håper at Norsk Studentorganisasjon kan samle alle studentene i en felles stemme for å kjempe for våre krav og våre rettigheter, sier Anne Karine Nymoen og Ina Tandberg, nåværende ledere for NSU og StL. Rettelse > I Utdanning 08/2010 kom vi i skade for å skrive at trygdeavgiften for pensjonister foreslås økt fra 3,0 prosent til 7,8 prosent. Det riktige skal være en økning fra 3,0 prosent til 4,7 prosent. 5

6 aktuelt. > Pedagogikk Leksehjelp ingen tryllestav Fakta. Sintef-forsker Trond Buland kom med klar beskjed til kunnskapsministeren da forskere og skolefolk møttes til rådslag om god leksehjelp. Tekst: Lena Opseth > Forsker Trond Buland ved Sintef har forsket i hva som kjennetegner en god og sosialt utjevnende leksehjelp, og funnet at leksehjelp i seg selv ikke løser sosiale ulikheter. En godt fungerende leksehjelp avhenger av at det er forankret i skolen, er for alle, at leksehjelperen har faglig og relasjonell kompetanse, at leksene er tilpasset, sa Buland, som tilføyde at leksehjelp ofte fungerer slik at elever som trenger leksehjelp minst, benytter seg mest av tilbudet. Innfør heldagsskolen i stedet, rådet rektor på Harestua skole, Arild Sandvik. Hans skole har i 18 år tilbudt leksehjelp: Et måltid mat må følge med, leksehjelpen må gis i nært samarbeid med lærerne, leksehjelpen må kjenne elevene godt, foreldrene må melde elevene på og leksehjelp må gis også oppover i klassene, sa Sandvik. Må organiseres godt I Halvorsens leksehjelptilbud er det opp til kommunen å organisere tilbudet som skal gis av assistenter. Det følger ingen mat med, ei heller skyss. Sistnevnte ble påpekt av KS representant rådgiver Arne Rekdal Olsen. Uten penger til skyss er det grunn til å frykte at leksehjelp ikke vil nå ut til alle. Busselskapene styrer mye av skolens virksomhet, hevdet han. I høringsuttalelsene til lovforslaget om leksehjelp har svært mange trukket fram det manglende skysstilbudet som et ankepunkt. Utviklingssjef i Ringsaker kommune, Anne Kari Thorsrud, understreket at leksehjelp må organiseres godt for å lykkes. Ringsaker har tilbudt leksehjelp i flere år, men erfart at frivillig leksehjelp ikke når de elevene som burde vært der. For at det skal lykkes, må læreren gi de riktige leksene samt styre og lede tilbudet. Førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo ved Leksehjelp Et frivillig leksehjelpstilbud lovfestes fra høsten av. Kunnskapsministeren vil finne ut underveis hvordan det skal fungere best mulig. Arkivfoto: Inger Stenvoll Universitetet i Oslo, som har forsket i PISA- og Timms-resultatene, påpekte at oppfølgingen av lekser er dårligere i Norge enn i andre land. Norsk skole preges av mye aktivitet, ensidige undervisningsmetoder og lite oppsummering faglig, hevdet hun, og advarte mot at leksehjelpen vil bidra ytterligere til en ny individualisering av skolen. > Kunnskapsminister Kristin Halvorsen innfører frivillig, gratis leksehjelp to timer i uka for klasse fra høsten av. 22. april møttes forskere og skolefolk til debatt på Litteraturhuset i Oslo der statsråd Halvorsen hadde invitert til rådslag om god praksis i leksehjelp. Foreldreadvarsler Leder av Foreldreutvalget for grunnskolen, Loveleen Rihel Brenna, fryktet at leksehjelpen vil gjøre at foreldre får et fjernere forhold til skolen dersom hjemmeleksene blir borte. Ikke undervurder foreldres betydning for sitt barns skolegang. Og det er ikke slik at foreldre med lite utdanning ikke kan hjelpe barna med lekser, understreket hun, og etterlyste en diskusjon om hvordan leksehjelp i skolen kan kombineres med hjemmelekser. Rådgiver Liv Bøyesen fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring gikk langt i å uttale at leksehjelp er feil satsing i skolen når det gjelder de minoritetsspråklige. Skolemyndighetene bør sikre at kommunene bruker penger til kompetent tospråklig opplæring i stedet for å satse på ukvalifisert personell til å gi leksehjelp, sa hun. Heller økt timetall Professor Sissel Germeten fra Høgskolen i Alta påpekte at hennes klasseromsforskning viser at lærere er lite bevisste når det gjelder hvilke lekser de gir, det er svært ulik praksis og at foreldre savner å få ta del i leksearbeidet. Hvorfor ikke i stedet gi leksehjelp i spesialundervisningen til elever som trenger det spesielt? spurte hun. Utdanningsforbundet har avgitt høringsuttalelse der vi er verken for eller mot. Primært hadde forbundet heller ønsket et utvidet timetall og flere lærere i skolene, sa Elisabet Dahle, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Leksehjelp kommer Statsråd Halvorsen avrundet debatten med at lekser er det temaet hun får flest henvendelser om. Nå starter vi med et leksehjelptilbud fra høsten av, så får vi finne ut underveis hvordan det kan fungere best mulig, sa hun. Hun var glad for rådene fra møtet: lekser må ha et innhold og omfang som engasjerer elever, og handle om et gjennomgått stoff. Leksene må tilpasses den enkeltes behov for støtte. Lekser bør bli gitt fra dag til dag. Lovforslaget om leksehjelp vil bli endelig vedtatt i slutten av mai. 176 millioner til tilbudet er allerede bevilget over statsbudsjettet. 6

7 > Opptak til høyere utdanning Færre ungdommer vil jobbe i barnehage. Det bekymrer både PS og forbundet. Ill.foto fra Trollberget barnehage, Tom-Egil Jenssen Bekymret for førskolelærerutdanningen Mens ungdommen strømmer til den nye grunnskolelærerutdanningen, er både Pedagogstudentene og Utdanningsforbundet bekymret for rekrutteringen til førskolelærerutdanningen. Tekst: Paal M. Svendsen > Leder i Pedagogstudentene (PS), Stine C. Holtet, sier til Utdanning at hun ser med bekymring på rekrutteringen til førskolelærerutdanningen. Nedgangen fra 2009 til 2010 er på 15,2 prosent. Holtet mener flere tiltak må settes inn for å få flere til å søke seg dit i framtiden. Hvilke tiltak vil fungere? Vi må gjøre utdanningen til en attraktiv utdanning. I Nokut-utvalgets rapport som kommer til høsten, kan det komme noe om utdanningen som vi må tak i videre, sier Holtet. Dessuten må vi synliggjøre hva utdanninga faktisk er, og dette må sees i sammenheng med status og lønn, fortsetter hun. Tror ungdom i dag at det er helt greit å jobbe i barnehage uten utdannelse? Det er vanskelig å svare på, men det er viktig å skjønne at man ikke skal tape på å ta utdanning, og viktigheten av å ha pedagogisk personale i barnehagene, sier hun. Leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, er enig i at nedgangen bekymrer. > Nedgangen for realfag har snudd og viser en liten økning på 2,9 prosent sammenliknet med 2009-tallene. Det er også en liten økning i søkningen til teknologiske fag. > I forhold til 2009 viser tallene fra Samordna opptak en liten nedgang i total søkning til helsefag. Tall viser at det mangler 5000 førskolelærere i norske barnehager allerede. Vi har dessuten fått Stortingets støtte for at det bør bli enda flere førskolelærere i barnehagen i framtida, sier hun, ifølge Utdanningsforbundet.no. Nødvendig trend Men begge er fornøyd med økningen i søkertallet til den nye grunnskolelærerutdanninga. Holtet er spesielt fornøyd med at det er økt interesse rundt faglærerutdanningen. Jeg vil særlig framheve integrert lærerutdanning og at søkingen dit er såpass høy som den er. Det er et godt tegn på at det er flere som vil ta mastergrad, sier hun. Antall søkere til femårig integrert lærerutdanning, som i all hovedsak rekrutterer lærere til videregående skole, øker betydelig. Antall søkere i 2010 er 1137, en vekst på 24 prosent. Vesentlig for framtida 4347 søkere har i år grunnskolelærerutdanning som sitt førstevalg. Tallet i 2008 var vel 3000 og i Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er godt fornøyd og vektlegger at skolen i årene som kommer trenger enda flere dyktige lærere. > Vi har satset mye på rekrutteringskampanjen «Har du det i deg» og samarbeidet i det brede Gnist-partnerskapet. At så mange flere har lyst til å bli lærer, er gledelig og viktig for framtida til norsk skole, sier statsråd Halvorsen, ifølge departementets nettsider. Fra høsten 2010 er lærerutdanningen helt ny ved landets universiteter og høyskoler. Det som Antall studenter som vil ta allmennlærerutdanningen, har økt med 7,9 prosent. Dette tilsvarer drøyt 300 personer på toppen av den sterke veksten , da antallet søkere steg med over tusen. Er det godt nok? Nå man ser på tallet fra i fjor, er dette en positiv økning og en nødvendig trend, sier Holtet. Bjerkestrand håper på mange godt kvalifiserte søkere til lærerutdanningene. Opptakskravene er bedre kjent, og jeg tror også at satsingen på rekruttering via Gnist gir resultater, samt mer positiv omtale av yrket, sier Bjerkestrand. Det endelige tallet på oppmøtte studenter ved oppstart høsten 2009 endte på 347 et tall departementet var fornøyd med. Pedagogstudentene hadde helst sett at Gnist-kampanjen hadde ført til enda flere studenter. tidligere het «allmennlærerutdanning», blir «grunnskolelærerutdanning». For første gang har søkerne måttet velge mellom spesialisering på eller trinn søkere har trinn som sitt førstevalg, tilsvarende tallet for trinn er Totalt personer hadde ved fristen 15. april søkt om studieplass i høyere utdanning, viser tall fra Samordna opptak. Det er om lag like mange som i 2009, da det var en økning i søkningen på 9,7 prosent. Fortsatt søker flere kvinner enn menn opptak, 59 mot 41 prosent, men andelen menn har økt noe i

8 aktuelt. > Litteratur En ferd i Vinjes minner Til minne om at det er 150 år siden Aasmund Olavsson Vinje skrev boka «Ferdaminne», har lektor og forfatter Jon Severud fulgt reiseruta hans og skrevet boka «Ei gjenreise». Tekst: Marianne Ruud > I stedet for å fyke på nettet og på biblioteket da jeg skulle skrive «Ei gjenreise», fant jeg ut at jeg ville gå selv. Og rusling passer meg bra. Sist jeg var i god form, var i 1994, spøkte Severud da han presenterte boka på Litteraturhuset i Oslo. Jon Severud er, i tillegg til å være forfatter og pedagog, nestleder i utvalg for videregående opplæring i Utdanningsforbundet Hordaland. Han innrømmet at det var litt tungt å komme i gang med Vinjes vandring fra Kristiania til Trondheim. I tillegg kom hjemturen, som gikk fra Trondheim via Kristiansund til Hundorp nord for Lillehammer. Men Severud røpet at heller ikke Vinje vandret hele veien. En del av reisen ble foretatt med karjol og båt, sa han. Dessuten er det heller ikke mulig å følge nøyaktig i Vinjes fotspor i dag. Mange av grusveiene er nå asfaltert. Men gjennom å følge samme rute har Severud likevel klart å leve seg inn i Vinjes verden. Han gjenoppdager landskapene og finner fram til plasser der Vinje skapte sine menneskeskildringer. Severud har også snakket med etterkommerne. Jon Severud tar for seg Vinjes skildring av «Grauten på Grut» og har oppsøkt gården der den ble servert. Han har også overnatta på Vinjes egen gård, Eidsbugarden. På gården Sundnes på Innerøya i Nord-Trøndelag rekonstruerte Severud Vinjes gamle seng. Vi spekulerte litt på om han hadde hatt noen romanse her, men fant det aldri ut, sa Severud. Jon Severud har fulgt ruta som ga grunnlaget for Aasmund Olavsson Vinjes «Ferdaminne». Foto: Marianne Ruud Aasmund Olavsson Vinje ( ). Foto: Scanpix Forfatter, lærer og journalist Aasmund Olavsson Vinje ble født i 1818 i Vinje i Telemark og døde i 1870 på Gran på Hadeland. Han var blant de første som aktivt tok i bruk landsmålet som Ivar Aasen hadde utviklet, og han var den første som gjennomgående brukte landsmål også i prosa. Vinje regnes dessuten som en av grunnleggerne av den moderne journalistikken. Fra 1844 var han lærer ved Mandal Borgerskole. Samtidig skrev han for lokalavisa. Vinje skrev også for Morgenblandet. Disse inntektene gjorde at han kunne begynne på «Heltbergs studentfabrikk» i Kristiania sammen med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Fra 1850 begynte Vinje å skrive for Drammens Tidende. Her skrev han rundt 700 artikler. Fra 1858 ga Vinje ut det sterkt personlige ukemagasinet «Dølen», men etter to år måtte han gi opp av økonomiske grunner. Da foretok han reisen som etter hvert ble til de to heftene «Ferdaminne I og II». «Eg tek nokre vekers kvil,» skrev Vinje til leserne av «Dølen» før han la ut på ferden som hadde som mål å få med kroningen av Karl 15. i Nidarosdomen. Lite forskning om Vinje Det har vært skrevet flere biografier om Vinje, men Severud har bare funnet sju forskningsarbeider om mannen og bare én doktoravhandling, Sigmund Skaards «Vinje og antikken» fra I 2008 kom første mastergradsoppgave om «Ferdaminne», skrevet av Kjersti Rognmoen med tittelen: «Her er mine Dyr». Olav Vesaas skrev en biografi om Vinje som kom ut i Men etter Severuds syn er den mest opplysende boka om Vinje Jon Haarbergs «Vinje på vrangen». utdanningsnytt.no Bedre trivsel og veiledning En tilstandsrapport for videregående opplæring i Buskerud viser at trivselen og veiledningen er bedre i skoleåret 2008/09 enn de to foregående årene, skriver fylkeskommunen på sine nettsider. [29.04.] Konflikter er til for å vokse på Små og store konflikter dukker opp hele tiden, både i skolen og i samfunnet ellers. Det er fristende å overse dem, men i skolen kan man ikke gjemme seg vekk fra konflikter, sier rektor ved Nansenskolen på Lillehammer, Dag Hareide til Utdanning. [28.04.] Frisørelever studerer russisk hårpleie Frisøravdelingen ved Kirkenes videregående skole samarbeider med det statlige college for serviceyrker i Murmansk. Kirkenes-elever var nylig på besøk på skolen i Murmansk, skriver Finnmark fylkeskommune på sitt nettsted. [29.04.] Kommunene ber om minst 5,5 milliarder kroner KS mener kommunene neste år bør få minst 5,5 milliarder kroner ekstra for å løse fem viktige oppgaver. Våre forventninger er moderate, men svært viktige å få innfridd, sa styreleder i KS, Halvdan Skard, på en pressekonferanse 28. april. [28.04.] Ny rapport vektlegger tidlig innsats Frafallet i den videregående skole koster samfunnet dyrt og truer fremtidens velferdssamfunn, ifølge en ny rapport fra Nordisk ministerråd. Den anbefaler en bred innsats i de første skoleårene, skriver Norden.org. [28.04.] Fekk nynorskstipend Maria Tryti Vennerød og Runar Gudnason er blitt tildelte kvart sitt stipend på kroner frå Noregs Mållag for å fremje nynorsken på kvart sitt fagfelt, ifølgje ei pressemelding frå Mållaget. [28.04.] 8

9 > Økonomi Forslag om nye skatteregler for pensjonister Utdanningsforbundet har gitt sitt innspill til hovedorganisasjonen Unio om nye skatteregler for pensjonister. Tekst: William Gunnesdal > Unio, som er høringsinstans, skal avgi sitt svar til Finansdepartementet 3. mai. På en del punkter er forbundet uenig med departementets høringsutkast. Hovedtrekkene i Finansdepartementets høringsutkast er at skatten skjerpes for de som har en pensjon større enn kroner. Tilsvarende vil hovedregelen være at skatten blir mindre for en pensjonsinntekt lavere enn nevnte beløp. De nye reglene er tenkt innført fra En pensjonsinntekt på kroner i offentlig sektor vil svare til en sluttlønn i arbeidsforholdet på kroner. Dermed vil en stor del av offentlige pensjonister kunne få skjerpet skatt. Vil motvirke økt arbeidsinnsats Det er mulig å ha lønnet arbeid samtidig med full pensjon. Men det er viktig å være klar over at da vil du, om du fortsetter i samme virksomhet der du arbeidet før eller i en virksomhet som er innenfor de offentlige pensjonsordningene, pensjonen få avkortet med 100 prosent av den lønna du tjener ut over pensjon. Det betyr at de som har offentlig pensjon, har små muligheter til å øke sin samlede inntekt, fordi aktuelle jobber for disse oftest vil være innenfor det offentlige. Utdanningsforbundet mener derfor at forslaget vil motvirke at offentlige pensjonister øker arbeidsinnsatsen. Dette er i strid med intensjonene i forslaget. Derfor mener Utdanningsforbundet at man kan løse dette ved å lage skattemessige ordninger som gir incentiver for arbeid, men avstår fra å velte omkostningene over på den gruppen arbeidstakere som ønsker eller tvinges til å avslutte sin yrkesaktivitet ved ordinær pensjonsalder. Nei til økt trygdeavgift Finansdepartementets nye skatteforslag innebærer at særfradraget for alder fjernes. Det et for tiden kroner for de som er over 70 år, eller over 67 for de som mottar folketrygd. Forslaget innebærer også at minstefradraget for pensjonister blir det samme som for lønnstakere. Trygdeavgiften skal ifølge nevnte forslag økes fra dagens nivå på 3 prosent for pensjonister til anslagsvis 4,7 prosent. Utdanningsforbundet mener at departementets behov for å trekke inn penger må løses på andre måter enn ved økt trygdeavgift. I uttalelsen fra Utdanningsforbundet slås det fast at det ikke bare er de med offentlig pensjon som rammes. Det er også i det private mange som har pensjoner av en størrelse som vil gi høyere skatt med de foreslåtte reglene. Denne artikkelen ligger også på med en lenke til Utdanningforbundets uttalelse i sin helhet. Både i det offentlige og det private får mange høyere skatt med Finansdepartementets nye skatteforslag. Arkivfoto: Inger Stenvoll kort fra kloden > Sverige Vurdering uroer > Skolinspektionen har kontrollrettet nasjonale prøver fra 2009 og funnet store forskjeller i lærernes vurdering av disse, skriver den svenske avisen Dagens Nyheter på sitt nettsted. I en pressemelding sier Ann-Marie Begler, Skolinspektionens generaldirektør, seg dypt foruroliget over at elevvurderinger skal stå og falle med læreren som har rettet prøven. Det foreslås nå at prøvene konstrueres slik at tolkningsrommet av resultatene blir mindre. > Tanzania Rettssak mot regjeringen > Lærernes fagforening i Tanzania vil gå til rettssak mot regjeringen etter at fire lærere, deriblant en gravid, ble prylt offentlig med spanskrør av en lokal milits da de kom for sent til et møte, skriver news.bbc.co.uk/. Siden militsen er i statens sikkerhetstjeneste, holder fagforeningen regjeringen ansvarlig. Straffen har fornedret lærerne, sier Ezekiah Uluoch fra fagforeningen til BBC. I fjor ble en embetsmann oppsagt for å ha beordret politiet til å piske lærere som kom for seint til skolen. > Canada Hjem, kjære hjem > Ungdom fra fattige bydeler preget av kriminalitet og narkotika holder de triste omgivelsene unna med fantasi og optimisme, skriver The Times Educational Supplement. Jo-Anne Dillabough, Cambridge University, og Jacqueline Kennelly, Carleton University, Ottawa, intervjuet elever mellom år fra to kanadiske skoler. Forskningen deres viser at elever med uheldig bakgrunn ofte benekter omgivelsenes realiteter, og skaper et rosenrødt virkelighetsbilde som får dem til å føle seg bedre. Forskningen er omtalt i boka «Lost Youth in the Global City». 9

10 aktuell profil! Hvem: Margrethe Munthe > lærer og forfatter Aktuell med: Det er 150 år siden hun ble født. I tillegg til at hun var en skattet lærer, har hun skrevet mange kjente sanger som også brukes i dag.! Superpedagog og sanglærer 27. mai 1860 ble Margrethe Munthe født. Få lærere har hatt så stor pedagogisk innflytelse på norsk skole som henne. Hun kom til verden i Elverum, som nummer ni i en barneflokk på fjorten. Tekst: William Gunnesdal Foto: Munthegaarden > Munthe er i ettertid kanskje mest kjent for de mange barnesangene hun skrev. En god del av dem er samlet i de tre bindene av «Kom skal vi synge», med i alt 156 sanger. De er også kommet i en samlet utgave. I anledning 150-årsjubileet har Terje Thronæs skrevet boka «Margrethe Munthe. Liv og sanger» for Elverum Historielag. Denne er hovedkilden for denne artikkelen. Munthe tok «Lærerindeeksamen af høiere Grad» i Kristiania i Hun hadde skiftevis jobb ved Vaterland og Bolteløkka skole, begge i hovedstaden. Begynnerlønna var 60 kroner per måned, halvparten av det mannlige lærere tjente. Det var først i 1869 at kvinner kunne beskikkes til lærere ved almueskolens lavere grad. «En gift Lærererinde kan derhos med 3 Maaneders Varsel opsiges af Skolekommisionen.» Da hun var i full jobb ved Bolteløkka skole, hadde skolen 1300 elever, men på det meste var det 2021 elever ved skolen. Fattigdommen rådet. I mange familier måtte barna gå på skolen på skift, fordi man ikke hadde råd til å kjøpe sko til alle barna. Munthe så snart at den sangtradisjonen som gjaldt i skolen, ikke fenget ungene. Det het i tidas skoleforordninger at ungene skulle lære å synge etter noter. Det var krav om tonedannelse og pusteteknikk etter mønster av klassisk sang. Ofte var det salmesang som var rådende. Munthe erfarte at det manglet sangglede i skolen. Derfor begynte hun å lage korte, enkle sanger etter kjente melodier, og barna sang med. Munthe tok i sine sangtekster ofte utgangspunkt i egne barndomsopplevelser fra bondegårder begge hennes foreldre var vokst opp på gård, der sommerferiene ofte ble tilbrakt. Instruksen som gjaldt for lærere og lærerinner, inneholdt regler om avstraffelser, men de skulle gå sømmelig for seg, og de måtte ikke tilføre «Barnet Skade paa Helbred og Lemmer». Det ble stilt spørsmål ved denne typen barneoppdragelse, ikke minst av den svenske forfatterinnen Ellen Kay, som i 1900 lanserte begrepet «Barnets århundre», som også var tittelen på hennes berømte tobindsverk som varmt holdt fram barns rettigheter. I tråd med tankegodset i den nye tid skrev Munthe sanger med pedagogisk innhold der lærdommen skulle inn uten bruk av vold og straff. Mange av disse sangene er i ettertid blitt oppfattet som moraliserende, uten at en prøver å se dem i forhold til den tid de var skrevet og den funksjon de var tiltenkt. Hun kunne utfordre de unge virkelig dypt, som i sangen «Samvittigheden» (1905): «Du har nok hørt en Stemme i dit Hjerte,/ naar du var slem og gjorde noe galt,/ og med det samme har du kjendt en Smerte,/ for Stemmen bedrøvet har til deg talt» Thronæs skriver at Margrethe Munthe «egentlig ønsket å formidle en dannelse, noe som vel er eller bør være formålet med det meste innenfor all pedagogikk og kulturformidling.» Hun var en populær lærerinne, og til sin bror Gerhard Munthe skrev hun en gang: «Jeg trallet indi mig og glædet mig over den mindste snurrighet eller andet paa veien.» Og hun fikk takk fra sine elever i mange år etter at de hadde sluttet på skolen. I første utgave av Norsk biografisk leksikon fikk Margrethe Munthe følgende attest: «Som lærerinne hadde hun en særegen evne til å komme i nær kontakt med elevene.» Willy Aagre, som arbeider ved Høgskolen i Vestfold, kommer senere i år med bok om Munthe, og han har velvillig sendt oss litt av det Anna Sethne skrev i nekrologen om Margrethe Munthe i 1931: «Minneordene om henne gikk gjennom Kringkastningens barnetime lørdag 24. januar ut til alle lyttere i landet... Vakrere hyldest kunne Munthe ikke få enn den livets seir som lå i sangen på barnemunn.» «Munthe skrev sanger med pedagogisk innhold der lærdommen skulle inn uten bruk av vold og straff.» 10

11 FLERE nyheter! Bestill vurderingseksemplarer nå! ROSVOLD ALVER OG DREGELID ORD Alfabetisering for voksne Nytt læreverk i alfabetisering for voksne. Det er lagt vekt på at deltakerne skal tilegne seg muntlige norskferdigheter parallelt med alfabetiseringen. Eget nett-sted med ressurser kommer på BARBRO THORVALDSEN Leseglede En serie illustrerte historier med oppgaver som stimulerer til lesing og skriving. Tekstene egner seg for ungdom og voksne innvandrere. ELLINGSEN OG MAC DONALD Norsk på Norsk på er et begynnerkurs norsk med rask progresjon og engelsk som forklarende språk. Passer for studenter og voksne innvandrere. Eget nettsted med ressurser kommer på DOLVE, GRØNNINGEN OG MO Jobb i sikte Hovedboken er forbedret, og serien er utvidet med ti yrkeshefter til spesialisering der deltakerne får øve på språk og oppgaver til hvert av yrkene. Eget nettsted med ressurser kommer på Vårens NOA-seminar 26. april i Litteraturhuset Oslo april i Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand LES MER på Cappelendamm.no/noa eller SEND E-POST TIL

12 Det er få kommuner som har like god oversikt over det psykososiale miljøet i barnehager og skoler som Steinkjer kommune. Fra lekeplassen i Sannan barnehage forteller oppvekstsjef Elisabeth Jonassen at tilsynet med blant andre Ali og Mortens barnehage fungerer bra. Utdanningsforbundets lokallag sier at kommunen gjør en god jobb, både for barn og ansatte. Foto: Leif Arne Holme

13 tema. Ifølge en evaluering av miljørettet helsevern i kommunene som TNS Gallup har gjort for Helsedirektoratet, svarer to av tre kommuner at de enten ikke fører eller fører bare delvis tilsyn med psykososialt miljø i barnehager og skoler. Rapporten kom for ett år siden. En oppfølgingsundersøkelse av Utdanning i 90 av kommunene viser at svært lite er endret.. Side > Noen har fått sving på sakene

14 tema.psykososialt miljø Tekst: Paal M. Svendsen og Fred Harald Nilssen Barneombudet er bekymret Bare én av tre kommuner fører fullt tilsyn med psykososialt miljø i barnehager og skoler, viser en rapport om miljørettet helsevern i kommunene. > Rapporten kom for ett år siden. De 90 kommunene Utdanning nylig har kontaktet, har svart «nei» eller «delvis» på spørsmål om miljørettet helseverntjeneste fører tilsyn med det psykososiale miljøet i skoler og barnehager i kommunen. Denne situasjonen bekymrer Barneombudet. Det er svært viktig å være i forkant i dette arbeidet slik at man sikrer ungene et godt og forsvarlig miljø, sier seniorrådgiver i Barneombudet, Janicke Sæther Olsen. Ombudet har ikke et ønske om å pålegge kommunene flere oppgaver, men om å gi dem oversikt slik at de kan ta tak i problemer før de oppstår. Å ha et godt miljø er en forutsetning for læring. Jeg er bekymret for at man ikke tar det alvorlig nok, sier hun til Utdanning. Noen kommuner har riktignok tatt tak i utfordringene, mens andre står uten noen som helst oversikt over hvordan barna har det i sin hverdag i barnehage eller skole. Helsedirektoratet stiller i rapporten spørsmål ved om miljørettet helseverntjeneste i for stor grad reparerer i stedet for å forebygge. Rapporten avdekker store mangler i oppmerksomheten omkring psykososiale forhold for barn og unge og at det psykososiale miljøet blir nedprioritert til fordel for barnas fysiske miljø. Anbefalinger Utdanning har fått tilgang til grunnlagstallene På mange skoler landet over, som her på Fjellsrud skole på Fjellhamar i Akershus, er imidlertid tiltak mot mobbing godt synlig og en viktig del av hverdagen. Foto: Paal M. Svendsen for Helsedirektoratets undersøkelse, som omfatter 334 kommuner og 15 bydeler i Oslo. 95 kommuner har ikke svart på undersøkelsen. Seniorrådgiver Olsen forteller at Akershus Universitetssykehus har fått flere henvendelser fra familier til barn som har tatt sitt eget liv. Sykehuset beskriver situasjoner der barn har tatt sitt eget liv som følge av belastninger. I disse er fraværet av involverte instanser betydelig. I lokale samfunn holdes minnestund og det flagges på halv stang, men ingen voksne sier noe om mobbing til elevene, forteller Olsen og presiserer at alle kommuner, små eller store, må ha god oversikt. Ifølge Helsedirektoratet kan det se ut som at mye av jobbingen som gjøres, er preget av brannslukking, ikke preventivt arbeid. Er dere enige i det? Ja, det er i tråd med de erfaringene vi har gjort oss. Strategien for forebygging av mobbing er for dårlig, og det mangler en faglig tilnærming til mobbing. Man tar det når man får vite om det, sier hun. Utdannings analyse av grunnlagstallene i undersøkelsen viser at skoler og barnehager blir hyppigst nevnt som områder der innsatsen bør skjerpes. Undersøkelsen avdekker at kommunene mangler gode verktøy for å føre tilsyn spesielt med det psykososiale miljøet. Noen kommuner nevner også tiltak i tilknytning til størrelse på skole og klasser, samt lengden på elevenes skolevei. Helsedirektoratets rapport har 31 anbefalinger for et bedre psykososialt miljø. Ett forslag er å revidere veiledninga til kommunene på området. Det dreier seg særlig om arbeidet mot mobbing og samarbeid med pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Det står dårligst til i de små kommunene. De siste åra har oppbygginga av miljøretta helsevern i hovedsak foregått i landets største kommuner. I små kommuner som står utenfor interkommunalt samarbeid, er tjenesten blitt bygd ned. Dette funnet bekreftes av at mange av de små kommunene, altså kommuner med færre enn 3000 innbyggere, ikke har klart å svare på undersøkelsen. «Sykehuset beskriver situasjoner der barn har tatt sitt eget liv som følge av belastninger. I disse er fraværet av involverte instanser betydelig.» Janicke Sæther Olsen, seniorrådgiver i Barneombudet 14

15 To av tre kommuner vet lite eller ingenting om det psykososiale miljøet til ungene. Men i Steinkjer kommune, hvor Sara, Hedda og Ali går i Sannan barnehage, er situasjonen en annen. Steinkjer representerer den tredelen av kommunene som fører regelmessig tilsyn med det psykososiale miljøet i sine barnehager og skoler. Foto: Leif Arne Holme Regelmessig tilsyn i Steinkjer I Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag arbeides det systematisk med miljøretta helsevern. Analysefirmaet Prebio brukes til å føre tilsyn med barnehager og skoler hvert tredje år. > Ordningen fungerer godt, mener leder for avdeling skole og barnehager, Elisabeth Jonassen. Avtalen Steinkjer har med Prebio, fører til at en uavhengig instans fører tilsyn med at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler følges. Tilsynet gjennomføres etter ei sjekkliste hvor psykososiale forhold kan være ett av punktene. Tilsynet er å betrakte som en systemrevisjon etter veiledning fra Statens helsetilsyn. Jonassen trekker fram en rapport fra 2008 fra en barnehage hvor «Steg for steg»-programmet benyttes. Programmet tar for seg utvikling av barns sosiale kompetanse med vekt på empati, mestring av sinne og problemløsning. Barnehagen praktiserer et belønningssystem der barn som gjør noe bra for andre, får «et hjerte». Videre blir det opplyst at planen «Strategi for forebygging av mobbing i barnehagene i Steinkjer» benyttes. Jonassen har inntrykk av at rektorer og barnehagestyrere opplever tilsynet som nyttig. Det skal ikke ha forekommet at pålegg ikke er blitt rettet opp etter fristene som er satt. Det kan også være at vi ber om at spesielle forhold blir undersøkt, sier Jonassen og nevner måling av luftkvaliteten som et eksempel. Stikkprøver Vi påpeker mangler i form av avvik og observasjoner, men kommenterer ikke alt som er dokumentert på en god måte i samsvar med forskriftens krav, forteller inspektør Tove Marie Hervik i Prebio, som rapporterer til kommunelegen. Hvordan gjennomfører dere tilsynet? I barnehagen er tilsynet som regel begrenset til samtale med styrer. I skolen intervjuer vi rektor, verneleder, vaktmester og tillitsvalgte. Vi velger ut visse punkter i forskriften. Når det gjelder det psykososiale miljøet, kan vi spørre om hvilke opplegg skoler og barnehager har for å bekjempe mobbing og barn som faller utenfor undervisninga eller blir utstøtt. Vårt inntrykk er at de fleste skolene tar slike spørsmål alvorlig. Men kanskje har vi ikke gode nok verktøy til å fange opp alle problemer. > 15

16 tema.psykososialt miljø > Regelmessig tilsyn i Steinkjer Hervik lister opp for oss hvordan tilsynet foregår i fire trinn. Først gjennomgår vi utlevert dokumentasjon, intervjuer og gjør befaring. Deretter lager vi en revisjonsrapport. Finner vi avvik, gir vi en frist for å rette opp avvikene. Det kan også være at vi observerer forhold som det bør gjøres noe med, sier Hervik. Hun understreker at tilsynet er en begrenset systemrevisjon. Sånn sett er jobben vår å betrakte som ei stikkprøve. Vi oppfordrer imidlertid skoler og barnehager til å tenke igjennom om det finnes lignende forhold andre steder i virksomheten enn de konkrete avvikene og observasjonene vi ser. Har du noen eksempler på avvik i det psykososiale miljøet? Vi har ikke oppdaget direkte avvik, men på en skole gjorde vi en alvorlig observasjon. En foreldreundersøkelse viste at prosent av foreldrene ikke var fornøyd med skolen. Rektor ble derfor bedt om å finne årsakene. Det viste seg at skolen har slitt med lite motiverte lærere, og det er så alvorlig at enkelte lærere burde se seg om etter en annen jobb, sier Hervik. Internkontroll Etter hvert er det blitt mange tilsyn i skole og barnehage. Hvordan blir dere tatt imot? Vi har ikke fått negative reaksjoner. Det skulle for øvrig bare mangle, for tilsynet er obligatorisk. Som regel gis det en måneds frist til å rette opp avvik, men det kan hende at skoler ber om forlenget frist, sier Hervik. Situasjonen i Steinkjer bekreftes av Utdanningsforbundets lokallag. Vi har samme oppfatning som Jonassen. Samarbeidet med kommunen fungerer godt, både når det gjelder oss som ansatte og ungene, forteller Einar Arnold Haug, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundets lokallag i Steinkjer. Som flere andre steder i landet sliter Steinkjer med en økning i barnevernssaker. Det er et kjempeproblem, men jeg er usikker på om det har noe med skolen å gjøre. Jeg mener vel heller at dette henger sammen med hjemmemiljøet, sier han. De skal nå sette i gang med en kvalitetssikring hvor de utarbeider en lang rekke spørsmål for å finne ut mer om ungenes hverdag. Vi utarbeider en sjekkliste som skal ut til skoler og barnehager. Når denne internkontrollen er oppe og går, kan det jo hende at vi finner noe vi ikke vet i dag, sier han. Gode erfaringer i Trondheims-skole Drøyt halvannen times kjøring sørover langs E6 finner vi nok en kommune som jobber målbevisst med barns psykososiale miljø. > Erlend Skjærseth Stensø er lærer ved Rosenborg skole i Trondheim. I tillegg til å være kontaktlærer jobber han med skolens LP-prosjekt, som står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. Det fine er at dette prosjektet ikke bare retter seg mot psykososialt miljø, men også fanger opp elever med utfordringer som ikke passer inn i denne kategorien, forteller Stensø, som er en av flere gruppeledere i prosjektet. Konkret undersøkelse Prosjektmålet er å utvikle læringsmiljøet og den pedagogiske praksisen til lærerne i gruppa. Her ser man på relasjoner mellom lærere og elever, og mellom elevene. Skolen utfører en undersøkelse som ikke er obligatorisk, men som de aller fleste likevel svarer på, både elever og kontaktlærere. Vi har sett en positiv utvikling på de områdene der vi jobber. Jeg er veldig fornøyd med modellen, forteller Stensø. Når undersøkelsen er ferdig, blir rapporten behandlet i grupper på åtte lærere. Er prosjektet preget av for mye dokumentasjon? Nei. Undersøkelsen er omfattende ettersom man må svare på hvordan man oppfatter hver eneste kontaktelev, men jeg synes ikke det er for mye, sier han. Undersøkelsen gir lærerne en tilbakemelding som sier noe om hvor flinke de er til å ta vare på elevene. Påstandene i undersøkelsen er veldig konkrete, og det er lett å måle resultatet. Arbeidet gir så gode resultater at det er verdt å jobbe med, sier Stensø. Jeg har opplevd at elever som sliter, har blitt tatt fortere oppover i systemet enn de ellers ville gjort. I stedet for at én lærer grubler, er vi åtte som grubler sammen, og da blir det en større greie som løses fortere, sier han. At minst én i gruppa kjenner til saken, er vesentlig. Den som sitter med utfordringen, skal føle at det er overkommelig å få hjelp i gruppa si, og det fungerer veldig fint hos oss. Folk er åpne i gruppa og er trygge på dem rundt seg, forteller han. Ro og orden Arbeidet i gruppene er egentlig ikke direkte knyttet til elevundersøkelsen, men det de jobber med i lærergruppene, gir dem muligheten til å påvirke resultatet av undersøkelsen. Dermed kan vi påvirke miljøet for elevene på en god måte, forteller han. Er det noe negativt med prosjektet? Lærere liker å diskutere systematiske ting. De store tingene. Men målet er å diskutere hverdagslige utfordringer, både egne og elevers utfordringer, sier han. Han legger ikke skjul på at noen lærere ikke sier så mye og kanskje møter til gruppediskusjonene fordi de er forpliktet å gjøre det. Men det er mye mindre av det nå. Det har vært en prosess for mange å kunne åpne seg og fortelle om sine utfordringer. Dersom en lærer sliter med å få ro og orden i klassen, kan det være tøft å fortelle om dette til flere i kollegiet, sier Stensø. Hvilke tiltak som settes i verk, er forskjellig fra sak til sak. Det er opp til læreren som kom med saken å sette i gang tiltak som gruppa kommer frem til. Er saken for stor, meldes den oppover i systemet, til en spesialpedagog eller en sosialpedagog. Jevnt over god oppmerksomhet > KS direktør for interessepolitikk, Helge Eide, leser undersøkelsen på en litt annen måte enn Utdanning, og sier at nesten 80 prosent av kommunene fører tilsyn med psykososiale forhold i skoler og barnehager. Vi har også grunn til å tro at oppmerksomheten omkring slike faktorer er økt i 2009 og Det skyldes et fornyet engasjement i innsatsen mot mobbing, sier han og viser til manifest mot mobbing med blant andre Utdanningsforbundet, Kunnskapsdepartementet / Utdanningsdirektoratet og KS som underskrivere og ansvarlige for å gjennomføre tiltak. 16

17 Kontaktlærer Erlend Skjærseth Stensø ved Rosenborg skole i Trondheim har svært god erfaring med et sosialt prosjekt på skolen. Enkelte elever som har sosiale utfordringer, blir innimellom tatt med på turer bort fra skolen, og på den måten får de et pusterom i hverdagen. Foto: Petter Havnen Velfungerende tiltak Men før det kommer så langt, forteller Stensø, er det «et hopetall av mulige tiltak». Dersom det er sosiale problemer, er det viktig å sette i gang tiltak som inkluderer. Vi har grupper som for eksempel drar ut av skolen med jevne mellomrom, og på den måten kan en elev som sliter med det sosiale, få en pustepause i hverdagen, sier han. Skolen har også en lys og lyd-gruppe som har ansvar for å rigge og styre lyd og lys på skolesamlinger i aulaen. Noen elever er med der og får opplæring i dette. Dette er jo i tråd med hva kunnskapsministeren vil, nemlig å gjøre skolen mer praktisk, sier han. Rosenborg skole prøver å holde tiltakene knyttet til hver enkelt klasse så mye som mulig. I de tilfellene det ikke passer, har skolen en sosiallærer og en helsesøster som kan hjelpe til. Da kan det være aktuelt å få eleven inn i et såkalt sosped-team. Her ser vi på hva som er årsaken til hvorfor eleven sliter og har det tungt. Det er et velfungerende og bra tiltak, sier han. Tro på barna Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier at skolens innsats er langt mer omfattende enn undersøkelsen gir inntrykk av. Hun legger til at regjeringen i år og til neste år satser tungt på tilsyn. > Dette er første gang vi ser på læringsmiljøet til ungene, så dette er et område som vi er veldig opptatt av. Det er svært viktig å holde på med tilsynet til eventuelle feil er rettet. Derfor satser vi på dette to år etter hverandre, sier hun. Statsråden har et sterkt ønske om å øke oppmerksomheten rundt mobbing og sier fokus er rettet mot manifest mot mobbing og en mulig etablering av en ombudsfunksjon. Vi ser også på om lovverket er godt nok i de alvorligste mobbesakene. Mobbing er et overgrep som skal stoppes, og en rask reaksjon er viktig, forteller Halvorsen. Hun oppfordrer skolene til å skaffe seg virkemidler og verktøy for å fange opp spesielt skjult mobbing via tekstmeldinger og på nettet. Når et barn melder fra om mobbing, tro på dem. Det er heller fare for at ungene melder fra for seint, avslutter hun. Frykter tomme ord Steffen Handal i Utdanningsforbundet forteller at forbundet støtter Manifest mot mobbing , og vektlegger at «vi alle har et ansvar for å forebygge og bekjempe mobbing». Empati forebygger mobbing Rune Helland, prosjektleder for Mental Helses undervisningsprogram venn1, sier at det psykososiale miljøet i skole- og barnehage-norge er varierende. > Årsaken er at praktiseringen av de eksisterende retningslinjene er svært ulik. Hva bør gjøres for at ungene skal få det enda bedre på «arbeidsplassen» sin? Gjennom godt skolerte ansatte i barnehager kan barn bli bedre rustet til sosiale ferdigheter som selvkontroll og empati. Dette vil igjen forebygge mobbing, sier han. Hvem har hovedansvaret i denne jobben? Staten, kommunene, skolene, lærerne eller foreldrene? Lærerne og førskolelærerne, skolen og barnehagen har ansvar for å utføre dette. Disse har imidlertid krav på retningslinjer og kompetanseheving for å utføre jobben. Et godt samspill med foreldre/foresatte er også nødvendig. Opplæring av foreldre, for eksempel på foreldremøter, kan også være nyttig. > Vi har derfor forpliktet oss ved å delta i dette samarbeidet for et godt og inkluderende oppvekst og læringsmiljø. I manifestet skisseres mange gode tiltak som til sammen vil kunne bidra til å nå målene skissert i lovverket både nasjonalt og internasjonalt. Det er likevel en fare for at dette kan bli tomme ord dersom ikke alle gjør sitt ytterste for å bidra, sier Handal. Han er enig med kunnskapsministeren, og presiserer at alle lærere må se sine elever og melde fra der overtramp finner sted. Alle skoler må ha en beredskapsplan som skal iverksettes dersom mobbing finner sted. Og alle kommuner må sikre at opplæringsloven overholdes, sier han. 17

18 litt av hvert. Like karrieremuligheter om fire år Vil erstatte foreldremøtene med kafé Arkivfoto > Ifølge en svensk rapport vil kvinner og menn ha like muligheter til å bli sjef i Det er det svenske forskningsfirmaet Nyckeltalstinstitutet som siden 1996 har målt karrieremuligheter for menn og kvinner i Sverige, og rapporten er positiv lesning. Da målingene startet, var det knapt halvparten så mange kvinnelige ledere som det burde være. I Da Henrik Lund malte Einstein > I 1932 satte den norske maleren Henrik Lund seg fore å reise rundt i Europa og portrettere mennesker som hadde utmerket seg innen vitenskapen det ble elleve menn og en kvinne (Madame Curie). Hensikten var å selge kunstverkene for å få bukt med en skakkjørt personlig økonomi. Lund var kjent for sine portretter, som på en mesterlig måte fikk fram personenes karakter. I Det norske Videnskaps-Akademi i Oslo henger ett av resultatene fra reisen et portrett av Albert Einstein. Universitetslektor Nils Voje Johansen har i en oppdatert utgave av boka «Einstein i Norge» skrevet om hvordan dette maleriet ble til førsteutgaven av boka kom i Lund ville lage raderinger som skulle resultere i 140 kunstmapper. Han hadde med seg anbefalinger fra fysikkprofessor Lars Vegard fra Universitetet i Oslo. 28. juni møtte han Einstein i Berlin. Da raderingen var ferdig, spurte Lund om å få male den kjente fysikeren, noe han så fikk. De som hadde garantert for Lunds prosjekt, hadde et endelig oppgjør i Da ble maleriene fra Europa-ferden delt mellom dem, ved at de hver fikk fire-fem av kunstverkene. Maleriet av Einstein fikk industrimannen Axel Aubert, som døde i Enka ga maleriet til Det norske Videnskaps-Akademi i Oslo, og det nå er å finne på et av kontorene der. Henrik Lunds maleri fra 1932 av Albert Einstein og Nils Voje Johansen Foto: Eirik Furu Baardsen Boka er utgitt på forlaget Res Publica. Resten av Vojes bok er, som i førsteutgaven, viet Einsteins besøk i Norge i Han var da invitert av studentene for å holde foredrag om den nye relativitetsteorien. Interessant er det at norske aviser allerede den gangen hetset Einstein for at han var jøde. Av William Gunnesdal Illustrasjon: SXC dag ser tallene langt lysere ut, og fortsetter utviklingen i samme takt, har kvinner og menn like muligheter til å bli sjef i 2014, sier Bino Catasús, professor ved Stockholms Universitet ifølge ledernett.no. Målingen er gjort blant personer i 200 svenske kommuner, fylker, staten og private bedrifter med over 100 ansatte. > I stedet for foreldremøter foreslår Foreldreutvalget i Kristiansand at det bør innføres samtalekafé i grunnskolen. Planen er at den skal vare et par timer en gang i halvåret. Det skal være en kafé, for det skal være koselig der. Det skal være mat, og man skal kunne snakke med andre foreldre. I tillegg får du det du trenger av informasjon av skolen, sier leder i foreldreutvalget i Kristiansand, Marit Sanner, til NRK. Foreldrene skal kunne stille spørsmål og få veiledning om hvordan man skal være gode foreldre, og man kan være med å planlegge hvordan foreldre skal være med å drive skolen framover, sier hun. Hun kommer med flere grunner til å kutte de tradisjonelle foreldremøtene. Vi vet at mange foreldre ikke liker å gå på foreldremøter, enten fordi det er kjedelig eller fordi det er litt ekkelt å være der. Enkelte har kanskje barn som sliter litt på skolen, og det kan dermed være en vanskelig situasjon å gå til, sier hun. Hun forteller at de sliter med å få foreldrene til å møte opp. Vi har sjekket på mange skoler hvorfor foreldrene ikke kommer på møtene. Det er helt andre grunner enn det mest vanlige svaret, som er at foreldrene ikke engasjerer seg. Foreldre er engasjerte i sine egne barn. Spørsmålet er bare hvordan skolen klarer å få tak i det engasjementet og den omsorgen alle foreldrene har for sitt barn, sier hun. 18

19 ISBN bjørn bakke og inger nygjelten bakke bjørn bakke og inger nygjelten bakke Stor suksess på Facebook et komplett læreverk for trinn tilpasset Kunnskapsløftet > Utdanningsforbundet seiler opp som et av de største fagforbundene i Norden på Facebook med sine tilhengere. Forbundet etablerte seg på det sosiale mediet 4. januar. Fra før har vi vært på Twitter, Flicker og Youtube. Det ble satset på disse mediene under landsmøtet i november, men vi så jo at Facebook var en arena som vi ikke kunne holde oss utenfor, forteller Stian Skaar, nettredaktør for Utdanningsforbundet, til Utdanning. Den største andelen vår er i aldersgruppen 35-54, mens 14 prosent er over 55 år, forteller han. Første nestleder Haldis Holst er kjempefornøyd med den store oppslutningen. Det er flott at vi har fått over tilhengere på bare tre måneder på Facebook. Det er en kanal som innbyr til dialog og Haldis Holst og Stian Skaar er fornøyde med oppslutningen om Utdanningsforbundets Facebookside. Foto: Paal M. Svendsen kommunikasjon, og jeg tror det er viktig med tanke på vårt mål om å være en åpen organisasjon. Vi ønsker å være der våre medlemmer er, både for å lytte og for å delta i dialogen, sier hun. Av Paal Mosseng Svendsen inneholder aktiviteter og oppgaver tilpasset kinestetiske, taktile, har utforskende og problemløsende oppgaver aktivitetene og oppgavene er laget slik at de sammen bidrar til god forståelse og formelle matematikkunnskaper inneholder rikelig med oppgaver og aktiviteter som gjør det enkelt har innholdsrik ressursperm (digital eller papir) for læreren med bl.a. flere oppgaver og aktiviteter tilpasset ulike behov tester/prøver og egenvurderingsskjema Grunntall e1 7 og Grunntall e8 10) mer informasjon: G O T B E N G A S J E R T O O S I R K L E Y D M Y K S K U E L E P R A S L L E E V K R I M B O K U N E N I R I S E I K A S E I L I T T I N Å P D L B I B E L H I S T O R I E R R A V N B A A I N I S A N G E H Ø R R E P T E S T T O E T E S H E L L Å E R I K Y R R A F R A V R U N D E T O R O D S K A N N E G R O S V E R R E A A D I A L O G L E T T R U L T E E E G O F O R U T S E T T D O R S K N N G R U A F O R E S V E V E V I N S T R A E L V I S T E V I T S T O R L I G S A L A M I S T U E S T O R E M O T I V > Vinnerne av påskekryssordet i nr. 6 er: OLAV STRISLAND, Vennesla og KARI KNUTSON, Skjetten. Vinnerne får hver sin boksjekk. Vi gratulerer! Grunntall 1a Matematikk for barnetrinnet Bokmål Grunntall et komplett læreverk for trinn tilpasset Kunnskapsløftet alt i ei bok felles bok for alle elevene inneholder Matematikk aktiviteter og oppgaver for barnetrinnet tilpasset kinestetiske, taktile, visuelle og auditive læringsstiler har utforskende og problemløsende oppgaver aktivitetene og oppgavene er laget slik at de sammen bidrar til god forståelse og formelle matematikkunnskaper inneholder rikelig med oppgaver og aktiviteter som gjør det enkelt å drive tilpasset opplæring har innholdsrik ressursperm (digital eller papir) for læreren med bl.a. fyldig lærerveiledning flere oppgaver og aktiviteter tilpasset ulike behov tester/prøver og egenvurderingsskjema kopieringsoriginaler tips til utstyr og hjelpemidler interaktivt dataprogram (Grunntall e1 7 og Grunntall e8 10) mer informasjon: Elektronisk Undervisningsforlag AS Bokmål ISBN Grunntall 1a Grunntall 1 50 pt/30 sperring Create Outlines Path/Offset Path revidert og utvidet 0,5/round/1 sort to bøker Grunntall 1a og 1b nye emner og spennende oppgaver Nyheter fra Grunntall! Grunntall for interaktive tavler 1 7 Komplette Grunntall-bøker for interaktive tavler lærerutgave Gratis skoleåret 2010/2011 Matematikk for barnetrinnet Grunntall 1a Grunntall 1a Elektronisk Undervisningsforlag AS Matematikk for barnetrinnet Bokmål Grunntall 1 univers 75 Black 50 pt/20 sperring Create Outlines/Path Offset Path/0,5/round/1/sort Grunntall 1A univers 75 Black Grunntall 1 univers 75 Black 50 pt/20 sperring Create Outlines/Path Offset Path/0,5/round/1/sort Grunntall 1A univers 75 Black 50 pt/30 sperring Create Outlines Path/Offset Path 0,5/round/1 sort 19

20 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om å forebygge mobbing. Voksent ansvar å hindre barnemobb Den største og mest umiddelbare virkningen av det forebyggende mobbeprogrammet merka vi på foreldra, sier Anne Lene Dahl. Tekst og foto: Kirsten Ropeid > Meiner du sjefen, sier den blide jenta i porten i Heer barnehage i Frogn i Akershus. Vi hadde spurt etter Anne Lene, og jenta leder oss til styrerkontoret. Der starter Anne Lene Dahl umiddelbart med de sterkeste følelsene i menneskelivet: Når små barn sier at du skal få komme i bursdagen min, kan det være det nærmeste de kommer å si jeg elsker deg. Samtidig ligger det enorm makt i å true med ikke å invitere i bursdag. Derfor meiner vi at små 20

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011

Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011 Til rette vedkommende Vår ref. 11/197-15 /SF-411, SF-513.3, SF-711, SF-814, SF-900 / Dato: 10.08.2011 Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post.

Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post. Tariffoppgjøret 2016 statlig tariffområde uravstemningsdokument juni 2016 Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post. Stemmeperiode er 8. juni

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand Kursinvitasjon En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Program En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn 09.30-10.00 Registrering

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 30. juni 2008. A har lavere lønn enn en mannlig kollega

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Informasjon fra Helsedirektoratet. seniorrådgiver Heidi Fadum

Informasjon fra Helsedirektoratet. seniorrådgiver Heidi Fadum Informasjon fra Helsedirektoratet seniorrådgiver Heidi Fadum Trondheim, 12. november 2013 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i skoler og barnehager jan 2014 Høgskolen i Bergen blir vertskap

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.05.12 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2012/287 SØKERTALL 2012 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser en økning

Detaljer

Oppsummering av skolenes evalueringer

Oppsummering av skolenes evalueringer Oppsummering av skolenes evalueringer Organisering av leksehjelp inneværende skoleår: Vuku: Tilbud til alle elever fra 2. 4. trinn. 2 + 3 har tilbud to timer i uka, 4. trinn en (mht skyss). 20 elever.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Vår ref.: Dato: 11/2288-19 01.08.2012 Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Sakens bakgrunn Barneverntjenesten i en kommune lyste høsten 2011 ut en fast

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen. Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012

Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen. Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012 Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012 Norge har underskudd på realfagskompetanse Hvordan kan vi øke antall studenter som gjennomfører realfaglig høyere

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige framstilling av saken.

Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige framstilling av saken. Saksnr.: 10/151 Lovanvendelse: likestillingsloven 5 Dato: 19.01.2011 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige framstilling av saken. Saken gjelder

Detaljer

Møte FAU Halsen barneskole 24.02.2015

Møte FAU Halsen barneskole 24.02.2015 Møte FAU Halsen barneskole 24.02.2015 Tilstede: Randi Kalskin Ramstad (6. trinn), Marita Fjeldseth (1.trinn), Pål Raw Aspeslån (4. trinn, referent), Knut Fygle (7. trinn), Tine Jørgensen (5. trinn), Kristin

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjon om ungdomsrådets oppgaver og rolle v/voksenkontakt

Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjon om ungdomsrådets oppgaver og rolle v/voksenkontakt Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Bootleg, Rom 305 - Lillestua Dato: 15.10.2014 Tidspunkt: 17:00 Møtereferat Medlemmer som møtte: Marthe Strømme Emil Blix Sørnes Benedikte Holmen Nora Olsen Trygve Karlsen

Detaljer

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager!

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager! Kvalifisert personale en nøkkel til gode barnehager! Tiltak for rekruttering av førskolelærere Norge er på god vei mot full barnehagedekning, og alle barn har fra 2009 rett til barnehageplass. Utbyggingen

Detaljer

Rekrutteringsplan 2009-2014

Rekrutteringsplan 2009-2014 Rekrutteringsplan 2009-2014 Farsund trenger de nødvendige brikkene i skole og barnehage 1 INNLEDNING... 2 BAKGRUNN OG UTFORDRINGER... 3 KARTLEGGING AV BEHOV I FARSUND 2009-2014... 4 DEFINISJON AV GRUPPER/OMRÅDE...

Detaljer

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Oslo 19. mai 2016 Til medlemmene ansatt i Oslo kommune Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Uravstemningsdokument Forhandlingene

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer