Fagplan for IKT i læring: fordypning i pedagogisk bruk av IKT (30 studiepoeng)

Transkript

1 Fagplan for IKT i læring: fordypning i pedagogisk bruk av IKT (30 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanningen av Endring godkjent av avdelingens studieutvalg 5. juni 2008 på fullmakt fra Avdelingsstyret. Innledning Å bruke digital verktøy er en av de fem ferdighetene i Læreplan for kunnskapsløftet og skal integreres i alle fag og på alle nivåer. IKT skal brukes som et pedagogisk hjelpemiddel for lærerne i deres daglige arbeid med planlegging, administrasjon, undervisning og evaluering. 'Fordypning i pedagogisk bruk av IKT' (IKT 2) legger vekt på utvikling av digitale læringsressurser og bruk og tilpassing av slike i skole, barnehage og opplæring. Studiet forutsetter at studentene har digitale kompetanse tilsvarende 30 studiepoeng. Studenter som har gjennomført allmennlærerstudiet eller førskolelærerstudiet etter rammeplan av 2003, anses å ha nødvendig kompetanse. Studiet gir grunnlag for opptak til masterstudiet i læring og IKT. Mål Studenten skal: - kunne bidra aktivt og være ledende i IKT-utviklingen ved skolen - ha utviklet reflekterte holdninger til hvordan digitale læringsressurser påvirker og endrer roller, innhold og arbeidsmåter i skole, barnehage og opplæring - forstå sammenhengen mellom læringsteorier, teknologi og pedagogisk praksis - kunne bruke digitale medier kreativt og innovativt i undervisning og fag - kunne initiere og gjennomføre prosjekter innen bruk av IKT i skole, barnehage og opplæring, både som arbeidsmåte ved skole- og barnehageutvikling og som didaktisk virkemiddel - kunne utforme og legge til rette digitale læringsressurser for ulike brukergrupper Innhold Studiet er organisert i følgende fire emner som til sammen gir 30 studiepoeng: 1. Sammenhengen mellom læringsteorier, teknologi og pedagogisk praksis (5 studiepoeng) - Hvordan IKT virker inn på samspillet mellom elev og lærer - Teknologi- og skoleutvikling - Bruk av IKT for å støtte opp under elevers læringsprosess 2. Pedagogisk bruk av digitale medier i skolen (10 studiepoeng) - Web Lyd, bilde og video

2 - Nettvett - Personvern og opphavsrett - Kildekritikk - Elevvurdering med IKT 3. Prosjektstyring med henblikk på utviklingsarbeid i skole, barnehage og opplæring (5 studiepoeng) - Målrettet prosjektstyring som metode - Utviklingsmetoder - Samarbeid 4. Utvikling og tilrettelegging av digitale læringsressurser (10 studiepoeng) - Installasjon og vurdering av ulike teknologiske plattformer (f.eks. åpen kildekode) - html, php og databaser - Planlegging, utforming og utprøving av digitale læringsressurser - Sammensatte tekster - Brukergrensesnitt og brukertilpasning Organisering Studiet er basert på stor grad av egenaktivitet fra studentene. Studentenes kompetanse, ønsker og behov vil kunne påvirke vektlegging av de enkelte emnene og undervisningens form. Første semester vil være organisert som forelesninger, øvingsoppgaver på datamaskin og drøftingsoppgaver. Mye av arbeidet i det første semesteret vil være konsentrert rundt utvikling av en individuell fagartikkel. Det vil bli gitt konkrete retningslinjer ved studiestart. Andre semester vil være organisert rundt en prosjektoppgave. Prosjektoppgaven vurderes i forbindelse med avsluttende vurdering i vårsemesteret (se avsnittet Avsluttende vurdering ). Gjennom prosjektet skal studentene utvikle, prøve ut og evaluere en digital læringsressurs. Prosjektarbeidet skal dokumentere praktisk bruk av IKT-verktøy og redegjøre for teoretisk fundament for valgte løsninger. Arbeidet skal dokumenteres skriftlig og presenteres elektronisk og muntlig for medstudenter og lærere. Det kan bli stilt krav til prosjektet med hensyn til tema eller teknologi ut fra IKT-seksjonens eller avdelingens behov. Prosjektgruppene etableres med tre til seks deltakere. Hver prosjektgruppe får tildelt en veileder. Det blir stilt krav til bruk av en formell prosjektstyringsmetode. Det kreves deltakelse i alle deler av prosjektarbeidet. Praksisopplæring For generelle opplysninger, se plan for praksisopplæring i andre avdeling. Studenter i tredje studieår har seks ukers obligatorisk praksisopplæring, hvorav to uker i høstsemesteret (skoleovertakelse) og fire uker i vårsemesteret. I den perioden tredjeårsstudentene er ute i praksis, vil fjerdeårsstudentene få erfaring med undervisning og veiledning av studenter i første avdeling.

3 Internasjonalisering Studieopphold i utlandet i tredje studieår legges normalt til vårsemesteret. Det stilles krav om at studentene skal kunne følge undervisning på utvekslingsstedet i minst ett av fagene de har i andre avdeling. Studenter i fjerde studieår gis også muligheter til studieopphold utenlands tilknyttet fagene de har i fjerde studieår. Alle studenter kan også, etter nærmere retningslinjer, ta sitt praksisopphold i utlandet. Dette kan gjøres i kombinasjon med et studieopphold eller være et rent praksisopphold. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav Arbeidskrav i høstsemesteret Følgende arbeidskrav må være godkjent og publisert i en digital mappe før eksamen i høstsemesteret kan avlegges: - utkast til fagartikkel - kommentar på utkast til fagartikkel skrevet av en medstudent - utvikling av to digitale læremidler Arbeidskrav i vårsemesteret Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i vårsemesteret kan avlegges: - ferdighetstest i databaser, html og PhP - deltakelse i alle deler av prosjektarbeidet Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre

4 disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen gjelder bare for studenter som tar faget som en del av sin lærerutdanning. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering Eksamen i høstsemesteret: Individuell hjemmeeksamen. Hjemmeeksamen består av en individuell fagartikkel og holdes i slutten av første semester. Fagartikkelens omfang er tegn inkludert mellomrom. For tredjeårsstudenter som ønsker det, kan fagartikkelen inngå som en del av bacheloroppgaven. Den må da vinkles mot utviklingsarbeid om fag og undervisning med IKT. Eksamen blir vurdert av intern sensor. Det gis en gradert karakter. Karakteren på individuell hjemmeeksamen teller 50 prosent av sluttkarakteren. Eksamen i høstsemesteret tilsvarer 15 studiepoeng. Eksamen i vårsemesteret: Avsluttende vurdering i vårsemesteret består av følgende to deleksamener: 1. En muntlig eksamen (om lag 45 minutter). Muntlig eksamen tar utgangspunkt i en individuell skriftlig oppgave som kandidaten har arbeidet med over to dager. Muntlig eksamen blir vurdert av ekstern sensor. Karakteren på muntlig eksamen teller 30 prosent av sluttkarakteren. 2. Vurdering av prosjektoppgaven (se avsnittene Organisering og Arbeidskrav ). Prosjektoppgaven er en gruppeoppgave, den omfatter tegn inkludert mellomrom. Prosjektoppgaven vurderes av intern sensor. Karakteren på prosjektoppgaven teller 20 prosent av sluttkarakteren. Eksamen i vårsemesteret tilsvarer til sammen 15 studiepoeng. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. For å få studiet godkjent må alle deleksamener være bestått. Dersom kandidaten stryker i en deleksamen, kan denne tas opp igjen i forbindelse med ny/utsatt eksamen (se avsnittet Ny/utsatt eksamen, under). Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen i IKT og læring A Fremragende Har solide kunnskaper om IKT-faget, og en særlig god evne til selvstendig bruk av både teoretisk og praktisk IKT-kunnskap. Viser høyt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i

5 B C D E Meget god God Nokså god. Tilstrekkelig forhold til barn og unges læring og utvikling. Har meget gode kunnskaper om IKT og meget god evne til selvstendig bruk av både teoretisk og praktisk IKT-kunnskap. Viser en meget god evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Har gode kunnskaper og god evne til selvstendig bruk av teoretisk og praktisk IKT-kunnskap. Viser god evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Har begrensede IKT-kunnskaper og noe evne til selvstendig praktisk eller teoretisk bruk av IKT-kunnskap. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Tilfredsstiller minimumskravene til praktisk eller teoretisk IKTkunnskap, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på > For studenter. Pensum Bøker Andersen, Erling S., Kristoffer V. Grude og Tor Haug: Målrettet prosjektstyring, 5. utgave, 2. opplag NKI-forlaget 2006 (146 s) Bakken, M, Sivertsen, T. og Clifford, H. H.: Håndbok i animasjonsfilm. Oslo: GAN, 2005 (136 s) Erstad, Ola : Digital kompetanse i skolen. En innføring, Oslo: Universitetsforlaget, 2005 (248 s) Hauge, T.E., A. Lund, og J.M. Vestøl: Undervisning i endring: IKT, aktivitet, design. Oslo: Abstrakt forlag, 2007 (Introduksjon, del 1, kapittel 11-15) (138 s) Krumsvik, R.J.: Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo: Universitetsforlaget, 2007 (276 s) Minken og Stenseth: Brukerorientert programdesign, NLS 1998, Del 2 (bortsett fra kapittel 13 og 14) Særtrykk, selges på Penelope (51 s)

6 Prøitz, Lin, Terje Rasmussen og Marika Lüders: Personlige medier: livet mellom skjermene. Oslo: Gyldendal akademisk, 2007 (Kapittel 1, 7-9) (80 s) Wegerif, R. og L. Dawes: Thinking and learning with ICT: raising achievement in primary classrooms. London: RoutledgeFalmer, 2004 (146 s) Artikkelsamling for IKT i læring - Fordypning i pedagogisk bruk av IKT 0809 (Endelig versjon foreligger ved studiestart) Nettbasert pensum Howard Gardner: Intelligence in seven steps, (6 s) Eneroth, Carl, Cecilia Katzeff og Rasmus Larsson, 2002: Magic or Realism.- Transforming learning styles into design features in net-based education, (7 s) Teknologihistorie Bush, Vannevar, 1945: As We May Think, (13 s) Licklider, J. C. R., 1968: The Computer as a Communication Device, (22 s) Web 2.0 O Reilly, Tim, 2005: What Is Web 2.0 Design Patterns and Business Models for the Next Generation of Software, (16 s) HTML, PHP og databaser Raggett, Dave, 2005: Getting started with Html, (6 s) Forelesningsnotater Design Grudin, Jonathan, 1990: The computer reaches out: The historical continuity of interface design, (8 s) Børre Stenseth, 2001, Læring i digitale omgivelser, (16 s) Nielsen, Jakob, 2003: Usability101: Introduction to usability, (4 s) Nielsen, Jakob, 2007: Top Ten Mistakes in Web Design, (6 s)

7 W3C, 1999: Web Content Accessibility Guidelines 1.0, WEBCONTENT/ (32 s) W3C, 1999: Checklist of Checkpoints for Web Content Accessibility Guidelines 1.0, (3 s) Planer og lovverk Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004: Program for digital kompetanse , program_for_digital_kompetanse.pdf, (42 s) Fornyings- og administrasjonsdepartementet, 2006: St.meld. nr. 17( ) Eit informasjonssamfunn for alle Kunnskapsløftet, Personopplysningsloven, Lov om opphavsrett og åndsverk, Elektroniske spor Danielsson, Jerker, Arne-Kristian Groven, Thor Kristoffersen, Hans Jakob Rivertz, Åsmund Skomedal, (Norsk regnesentral) 2005: Elektroniske spor (Side 11-15, 28-52), Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.