Fagplan for samfunnsfag 1 (30 studiepoeng), trinn 1-7

Transkript

1 Fagplan for samfunnsfag 1 (30 studiepoeng), trinn 1-7 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai Fagplan for samfunnsfag 1 (30 studiepoeng) ble godkjent av fakultetsstyret 20. mars Redaksjonelle endringer foretatt 28. mai Innledning Studiefaget samfunnsfag omfatter fagdisiplinene historie og geografi og fagområdet samfunnskunnskap. Det faglige innholdet er organisert i emner der de tverrfaglige sammenhenger mellom disse fagene vektlegges. Faget settes inn i et fagdidaktisk perspektiv for å utvikle studentenes kompetanse til å undervise i samfunnsfag i grunnskolen på trinn. Studiet skal kvalifisere til å kunne arbeide selvstendig med både fagspesifikke og didaktiske utfordringer, og det legges vekt på begynneropplæring. Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som vil fremme elevenes samfunnsbevissthet og interesse for faget. Arbeidet med samfunnsfag skal fremme studentenes kunnskap om og evne til å være medborger i et flerkulturelt samfunn. Studentene skal også oppøve sin evne til å bidra til slik opplæring i grunnskolen. Progresjonskrav Se programplan for grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn. Innhold I fagdisiplinen geografi vektlegges Norge og Norden og geografiske hovedtrekk globalt. I historie legges hovedvekten på norsk historie og lange linjer og vendepunkter i verdenshistorien i tida før Samfunnskunnskap omfatter tema som er aktuelle på barnetrinnet, med hovedvekt på sosialisering, samfunnsinstitusjoner og deltakelse. Faglige hovedemner Norge: Historie, geografi og samfunn Steinalder, vikingtid, middelalder, dansketid «Fra livet under sola til livet etter olja» Forbruk, økonomi og velstandsutvikling Å være lærer i samfunnsfag Arbeids- og vurderingsformer i samfunnsfag Undervisning om, for og til demokratisk deltakelse Hvordan gjøre begreper som toleranse og likeverd konkrete? Små barn og store spørsmål Læreplananalyse og lærebokvurdering Lange linjer og vendepunkter i verdenshistorien 1

2 Tidlige sivilisasjoner Ressursgrunnlag og bærekraftig samfunnsutvikling Hvordan oppstår samfunn og hvorfor kollapser enkelte? Europeisk ekspansjon: Oppdagelser og erobringer Individ og samfunn Sosialisering, kulturmøter og identitet Styreformer og beslutningskanaler Makt og påvirkning: massemedienes rolle Politikk og samfunnsinstitusjoner i Norge og internasjonalt Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk kjenner til undervisningspraksis i samfunnsfag i grunnskolen har kunnskap om samfunnsinstitusjoner, nære fellesskap og ulike kulturer har kunnskap om landskapsformene i dagens Norge og om hvordan man kan bruke slik kunnskap i opplæringen har kunnskap om historiske hovedtrekk i Norge og verden fra den eldste bosetting fram til ca.1800 har kjennskap til sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse har kunnskap om sammenhenger mellom naturgrunnlag, bosetting, næringsveier og miljø Ferdigheter Studenten: kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på trinn, tilpasset ulike grupper elever kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget kan arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen Generell kompetanse Studenten: kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn har innsikt i barns forståelse av faget 2

3 Organisering og arbeidsmåter Fagovergripende perspektiver Studentene skal bli kjent med en rekke metoder for å innsamle, bearbeide og videreformidle fagstoff i samfunnsfag. Digitale verktøy og medier har en sentral plass i undervisning. Vi legger vekt på at studentene utvikler ferdigheter i å bruke IKT, og at de oppøver et kritisk og reflektert forhold til internett og sosiale medier. Flerkulturell forståelse er et eget tema i samfunnsfag, og i tillegg et gjennomgripende perspektiv i fagdidaktiske tilnærminger og i tilknytning til praksis. Det flerkulturelle perspektivet i samfunnsfag inkluderer levemåter, etnisitet, kjønn og klasse. En forståelse for mangfoldet i skole og samfunn vil gi bedre forutsetninger for tilpasset opplæring i klasserommet. Gjennom arbeidsmåter og varierte vurderingsformer arbeider vi med bevisstgjøring og kompetanseutvikling om både grunnleggende ferdigheter og elevvurdering i samfunnsfag. Didaktisk utviklingsarbeid Studentene skal delta i planlegging, utprøving og vurdering av didaktiske opplegg i samfunnsfag. Det kan f. eks. inngå som del av skolepraksis, fordypningsoppgaver eller i tilknytning til planlegging, gjennomføring og vurdering av en ekskursjon. Flerfaglige temaer og fellespensum Grunnskolelærerutdanningen for trinn har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til de fagområder som organiseres på tvers av fag, er det utviklet et fellespensum. Det fellespensumet skal brukes i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men vil også vektlegges i andre deler av studiet i samfunnsfag. I emne 1 dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag. Entreprenørielle arbeidsmåter er en del av dette flerfaglige emnet. I emne 2 dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeidet er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs. Praksisopplæring Praksisopplæringen i utdanningen er variert, veiledet og vurdert og går over fire studieår. I tredje studieår har praksisopplæringen et omfang på 30 dager. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1-7. trinn. Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til hele skolens barnetrinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. Disse profesjonstemaene er innholdet i praksisopplæringen i det tredje studieår - Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner - Klasseledelse elevenes deltakelse - Lokalt utviklingsarbeid - Samarbeid med aktører i og utenfor skolen - Overganger elevene møter i utdanningsforløpet - Handle og begrunne i forhold til profesjonsetiske krav og utfordringer - Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn 3

4 Internasjonalisering Til noen av fagstudiene er det mulighet for utenlandsopphold i 6. semester som rommer både praksis, bacheloroppgave og utviklingsarbeid i valgt fag. Nærmere oversikt over reisemål, søknadsrutiner og forberedelse og alternativt utviklingsarbeid finnes på høgskolens LMS-side. Undervisningen i ett eller flere av emnene i samfunnsfag kan bli gitt på engelsk. Vurdering Vurderings- og veiledningsordningen skal tjene de verdier, formål, emner og arbeidsformer som er sentrale i samfunnsfag. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et tryggere og mer utfordrende læringsmiljø. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Etter hvert emne og hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter. Vurderingen skal omfatte både prosesser og produkter og vekselvirkningene mellom dem. Følgende hovedformer for vurdering skal stå sentralt: - Studentenes vurdering av eget og hverandres arbeid. - Studentenes vurdering av faglæreres arbeid, f. eks. planlegging, undervisning og veiledning. - Student- og lærervurdering av felles arbeid; f. eks. forholdet planlegging - gjennomføring, gradene og formene for deltakerstyring, forholdet teori - praksis, sammenhengene mellom fagplanens formål og studiets innhold, arbeidsmåter og vurderingsordning. - Faglærers vurdering av studentenes oppgaver, rapporter og lignende. - Faglærers og sensors vurdering av studentenes avsluttende eksamensoppgave. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges: - Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema. Temaet «Norsk historie»: - Fagartikkel, selvvalgt problemstilling (kan brukes som et forarbeid til vårens eksamensoppgave) Temaet «Å være lærer i samfunnsfag»: - Muntlig presentasjon, arbeid i praksisgrupper. Analyse av læreplaner og læremidler i samfunnsfag. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges: - Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema. Temaet «Lange linjer og vendepunkter i verdenshistorien»: - Digital presentasjon, gruppearbeid. Fagdidaktiske refleksjoner, skriftlig, individuelt arbeid. Temaet «Individ og samfunn»: - Utvikling av undervisningsopplegg basert på storylinemetoden. Storyboard, gruppearbeid. Faglige refleksjoner, skriftlig, individuelt arbeid Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. 4

5 Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Faglig aktivitet med krav om deltakelse - Minst ett temautvalg i løpet av studiet. - Ekskursjoner til ulike institusjoner og steder i Østlandsområdet, bestemt av emneutvalg (noen timers/én dags varighet). - Fellessamlinger, varslet i emneplanene. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. I helt spesielle tilfeller kan det etter begrunnet søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende eller beslektete aktiviteter. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering Eksamen Høstsemesteret (15 studiepoeng) Kode: G1SAM3100 Individuell fordypningsoppgave (omfang om lag 4000 ord) som skal bygge på innhold og aktiviteter i flerfaglig uke om «Bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil» som gjennomføres i emne 1. Oppgaven skal inkludere både et faglig og et fagdidaktisk perspektiv. Fordypningsoppgaven skal leveres i slutten av emne 1. Det benyttes to interne sensorer. Karakterregel: Graderte karakterer. Nærmere beskrivelse av rammene for oppgaven vil foreligge ved semesterstart. Vårsemesteret (15 studiepoeng) Kode: G1SAM3201 Eksamen består av to komponenter som vektes likt ved karaktersetting: 1. Historie fagartikkel (omfang omtrent 2500 ord) med selvvalgt problemstilling fra temaet «norsk historie». Historieartikkelen skal leveres i slutten av emne Individuell muntlig eksamen. Studentene velger oppgave ut fra to oppgitte alternativer og forbereder seg i to timer før eksamen. LK-06 og inntil 30 paginerte sider egenproduserte notater fra forelesninger, seminarer, kollokvier, ekskursjoner og litteraturlesing kan benyttes til forberedelse. For studenter som har hatt utenlandspraksis, blir fordypningsoppgaven som er knyttet til denne praksisen, en del av grunnlaget for muntlig eksamen. 5

6 Det benyttes intern og ekstern sensor. Karakterregel: Graderte karakterer. Nærmere retningslinjer for notater ved eksamen blir gitt ved studiestart. Samlet karakter Karakteren på eksamen i emne 1 og i emne 2 slås sammen til en samlet karakter i faget. De to karakterene vektes likt. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag. Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. 6

7 Klageadgang Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Pensum Krag, C. Norges historie fram til 1319, Universitetsforlaget (200 s.) Eriksen, T. Hylland og T.A. Sørheim, 2003: Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge. AdNotam Gyldendal (150 s.) Global historie. Tidlige sivilisasjoner. Europeisk ekspansjon og oppdagelser. Kompendium, HiOA, 2012 (100 s.) Kompendium I i samfunnsfag I, 1-7: Eldre historie, diverse kildeutdrag, bokutdrag og artikler. HiOA (250 s.) Kompendium II i samfunnsfag I, 1-7: Samfunnskunnskap, diverse bokutdrag og artikler. HiOA (250 s.) Knutsen, G. W., 2006: Lange linjer i historien. Gyldendal Akademiske forlag (110 s.) Koritzinsky, T., 2006: Samfunnskunnskap. Fagdidaktisk innføring. Universitetsforlaget (120 s.) Kvande, L. og Nils Naastad, 2013: Hva skal vi med historie? Universitetsforlaget (250 s.) Larsen, A. K., En enklere metode, Fagbokforlaget (120 s.) Mikkelsen og Sætre (red.), 2005: Geografididaktikk for klasserommet. Høyskoleforlaget (120 s.) Sandberg, N.: 2005: Stats- og kommunalkunnskap, Spartacus (100 s.) Storhaug, M., 2009: Storyline, s i Veiledning i tilpasset opplæring. Fagbokforlaget (28 s.) Vilby, K., 2006: Den globale reisen. Universitetsforlaget (200 s.) Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 7