6TIPS TIL ET MER EFFEKTIVT HELSEVESEN

Transkript

1 PROF. TERJE P. HAGEN DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Samhandlingsreformen Disse forslagene bør regjeringen ikke vrake. TEKNISK SJEF ØYSTEIN JENSEN Leie eller eie Vi taper faktisk penger på å ha for lite utstyr. FORNYELSE AV Nr. 8 / Mars 10 HELSESEKTOREN 6TIPS TIL ET MER EFFEKTIVT HELSEVESEN Resept Dette bør du vite om eresept Når du har ansatt de rette folkene, går ting av seg selv. Jan Vincents Johannessen, mangeårig sykehusdirektør Journal Slik unngår du å snuble når du innfører EPJ Diagnostikk Derfor tilbyr danske sykehus en mer effektiv kreftbehandling enn de norske ANSETT DIN BEDRE UTSTYRT Vår studie viste at PET CT-skannere er en mye bedre teknologi enn tidligere diagnoseverktøy, sier Liselotte Højgaard ved Rigshospitalet i København. EGEN SUKSESS Sats friskt: Ansett de riktige menneskene og hat møter. Slik har Jan Vincents Johannessen unngått budsjettunderskudd i et kvart århundre. FOTO: ANDERS AA HAGEN arcit Powered by Arcit er klart best på pris og har best teknisk løsning Norsk Helsenett sin konklusjon etter anbudskonkurransen i 2008 på nytt videokonferanseutstyr Web: Mail: salg@arcit.no Tlf: (tastevalg 1)

2 2 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Samhandlingsreformen ble lansert med brask og bram for ett knapt år siden. Siden er den møtt med berettiget kritikk. Noen elementer er likevel verdt å ta vare på. Bør Samhandlingsreformen reddes? VI ANBEFALER SIDE 18 Kaare Finbak Prosjektdirektør, Hewlett Packard Health Center of Excellence. Sykehusteknologi, og den IT-teknologien man bruker på sykehus, er mye mer enn dataprogrammer som fi nnes i Microsoft Offi ce-pakken. Hovedlogikken i Samhandlingsreformen er enkel: Hvis vi bygger ut helsetjenestene i kommunene, kan vi redusere behovet for behandlingsaktivitet i sykehusene gjennom forebygging. Siden det er dyrt å drive sykehus, vil dette gi oss billigere helsetjenester. På den måten kan vi møte eldrebølgen uten å knekke nakken. Dessverre er de to grunnleggende premissene i dette resonnementet tvilsomme. Kommuner erstatter ikke sykehus Det er generelt sett ikke slik at kommunene kan påvirke forbruket av sykehustjenester. Kommunene kan i liten eller ingen grad forebygge at folk får kreft, blir skadet i bilulykker, blir rammet av psykiske lidelser eller på andre måter redusere behovet for spesialisert behandling. På noen områder er det imidlertid sammenheng mellom kommunale tjenester og forbruk av sykehustjenester. Problemet er at sammenhengen går i ulike retninger. For eksempel vil lettere tilgang til fastlege øke bruken av spesialiserte røntgentjenester, mens godt utbygde tjenester for eldre over 80 år reduserer omfanget av akutte innleggelser ved sykehusenes indremedisinske avdelinger. Kommuneløsningen er ikke alltid rimelig Desentraliseringen av tjenester for psykisk utviklingshemmede og psykiatriske pasienter som skjedde fra starten av 1990-årene, ble dyr fordi vi valgte desentralisering til en fragmentert kommunestruktur. Halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere. I de små kommunene er det få som bruker disse tjenestene. Dette reduserer mulighetene for fleksibel utnyttelse av pleiepersonell og boliger. Mange av de minste kommunene sliter også med å rekruttere kvalifisert personell. Terje P. Hagen Professor ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo MINE BESTE TIPS Utvikle tilbudet Utvikling av behandlingsprogrammer for kronikere, 1 i første runde for diabetikere, KOLS-pasienter og pasienter med hjertesvikt. Gode e-løsninger Elektroniske løsninger for 2 utveksling av pasientinformasjon mellom kommuner og helseforetak. Nye prosjekter Pilotprosjekter med kommunal finansiering av spe- 3 sialisthelsetjenester på rus- og rehabiliteringsfeltet. Kommunal medfinansiering? Motoren i Samhandlingsreformen er kommunal medfinansiering. Politikere la ensidig vekt på en modell der kommunene skulle betale 20 prosent av kostnaden ved all bruk av spesialisthelsetjenester. Siden kommunene bare kan påvirke 5-8 prosent av sykehusbruken, vil dette bli en underlig runddans med penger. Det som er verre, er at en generell kommunal medfinansieringsmodell vil øke ulikheten i tilgangen til kommunale tjenester. Dette har sammenheng med at mange kommuner er små og at forbruket av spesialisthelsetjenester ikke er mulig å predikere presist. Små kommuner som ett år får et høyt forbruk av helsetjenester, vil måtte betale en høy sum pr. innbygger. Da må det strammes inn på andre kommunale tjenester, også pleie og omsorgstjenestene, for å betale regningen. Stor politisk uenighet, men enighet om kjernen? Opposisjonen presenterte sitt alternativ til Samhandlingsreformen midt i mars. Dessverre må vi fastslå at det norske folk fortjenter et mer gjennomarbeidet alternativ. Forslaget manglet en samlende idé, og avdekket spriket i opposisjonspartienes syn på fremtidig helsepolitikk. Forslaget ble avvist av regjeringspartiene som grunnlag for forhandlinger. Det er synd hvis det ikke kan skapes enighet om de store linjene, men noen elementer må en kunne enes om. Stortingsmeldingen la stor vekt på bedring av behandlingstilbudet for kronikere. Der ligger kjernen i reformen. Løs rekrutteringskrisen s Få gutta til å ta et omsorgsløft, og hold kvaliteten oppe i omsorgssektoren. Les ekspertenes svar s Hva mener du er de største utfordringene, som norsk helsesektor står ovenfor idag? Vi hjelper våre lesere til å lykkes! FORNYELSE AV HELSESEKTOREN, 8. UTGAVE, MARS 2010 Adm.dir.: Thomas A. Berge Redaksjonssjef: Petter T. Stocke-Nicolaisen Redigerer: Erlend Lans Pedersen Prosjektleder: Espen Meland Telefon: E-post: Distribueres med: Dagens Næringsliv Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: synspunkter@mediaplanet.com Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess.

3 Foto: Pål Rødahl Kan man stille diagnose før man blir syk? Godt spørsmål. I dag kan man stille den riktige diagnosen tidligere enn før, fordi noen stilte det riktige spørsmålet hos Siemens. Dette førte til utviklingen av PET CT-teknologien, som gir en raskere og mer presis diagnostisering av de fleste kreftsykdommer. Den unike teknologien er også velegnet til å bedømme om kreftbehandlingen har effekt, samt at den er et viktig verktøy for å diagnostisere Alzheimers lenge før sykdommen slår ut. I Siemens tror vi de gode løsningene starter med de gode spørsmålene. Skal vi fortsette å kunne se inn i fremtiden, må vi fortsette å stille spørsmål som det kan synes umulig å finne svar på. Slik skaper vi spennende løsninger på uløste spørsmål.

4 4 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 1TIPS OPPDAG KREFT TIDLIGERE MED RETT UTSTYR Spørsmål: Hva betyr det for oss, at Norge har et dårligere tilbud for å diagnostisere kreftpasienter enn mange andre vestlige land? Svar: Tilbudet blir tilfeldig, og pasienter som bor i regioner uten PET CT-scanner blir ikke undersøkt med dette diagnoseverktøyet. I 2000 kom den første rapporten fra Kunnskapssenteret, den anbefalte at man ikke innførte PET CTskannere i Norge. Kunnskapssenteret ble bedt om å vurdere om Norge skulle ta i bruk PET CT-skannere, ikke i hvilket omfang og til hvilke pasientgrupper, slik som i Danmark, og å vurdere om metoden har klinisk nytteverdi. Det betyr at man har svært strenge regler. Det må påvises at metoden fungerer bedre enn eksisterende metoder og om den fører til lengre overlevelse. Slike kliniske påvisninger er omfattende og tar lang tid, sier overlege Frode Willoch på Akershus Universitetssykehus (Ahus). En rapport fra Kunnskapssenteret i 2006 anbefalte allikevel innføring av én PET CT-skanner i hver helseregion. Det medførte at Ahus fikk nei på sin søknad i 2009, fordi det da allerede var på plass en skanner i samme region, på Rikshospitalet. Tre PET CT-scannere i dag Nå finnes det to PET CT-skannere i Helse Sør Øst, den andre er på Radiumhospitalet. Men ingen av disse var finansiert via helsebudsjettet, de var primært ment til forskning og finansiert via Forskningsrådet, påpeker Willoch. Ingen av skannerne er finansiert via helsebudsjettet, alle av privatpersoner eller Forskningsrådet, tilføyer overlege Trond Velde Bogsrud ved Oslo Universitetssykehus. Den siste norske skanneren står på Haukeland, og er betalt av næringslivslederen Trond Mohn. I Tromsø har kreative leger ordnet seg med en buss med en PET CTskanner, som skal komme kommer annenhver uke fra mai Samtidig kommer et fly fra Finland med radioaktiv kontrastvæske. For å ta i bruk metoden trengs det nemlig svært dyr radioaktiv væske som er lite varig, slik at den enten må produseres nær skanneren eller fraktes inn svært raskt. Trond Velde Bogsrud Overlege ved Oslo Universitetssykehus Doble tilbudet I slutten av 2009 kom en rapport fra Rådet for medisinske helsevurderinger. Den anbefaler at tilbudet dobles innen 2020, men er fremdeles ifølge Willoch for upresis. Rapporten skisserer forskjellige scenarier, men uten å ta stilling til disse. Den mangler fremdeles, i kontrast til danske vurderinger, klare anbefalinger om når i behandlingsforløpet diagnoseverktøyet skal brukes og hvilke pasienter som skal få tilbudet. Det medfører, mener Willoch og Bogsrud, at det fremdeles vil være tilfeldig hvilke pasienter som får tilbudet. Sikre likt tilbud til alle Hvis du bor i en region uten PET CT-skannere, får du ingen slik diagnose. Hvis du bor i en region hvor det finnes slike skannere, er det tilfeldig om det er du som får tilbudet, eller en annen. Skal vi opp på dansk standard med én skanner pr innbyggere, må vi ha minst to til bare her på Østlandet, sier Willoch. Heidi Fjelstad kartla henvisningsmønsteret for pasienter med lymfekreft for perioden En pasient fra Vestfold hadde 25 ganger større sjanse enn en pasient fra Hordaland, og åtte ganger større sjanse enn en pasient fra Finmark, til å bli undersøkt med PET. Tallene er sannsynligvis representative for hele landet. PET-CT bør foreligge på alle sykehus med større onkologisk avdeling og på alle sykehus med stråleterapi, sier Bogsrud. NINA KRAFT redaksjonen@mediaplanet.com SATS PÅ PET CT- SKANNERE Flere overlever Nye tall fra Kreftregisteret viser at nå overlever 2 av 3 som rammes av kreft. Dette skyldes i hovedsak at screeninger og bedre diagnostikk oppdager kreften tidligere. Dessuten er behandlingsmetodene mer presise. Dette er gledelige tall. De viser med all tydelighet at forskning nytter, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel : Så mange overvant kreftsykdommen 40% 30% 20% 10% Kvinner Menn 50% For ca. 40 år siden overlevde kun 3 av 10 som fikk kreft. Idag overlever flere enn 6 av 10. Fem-års relativ overlevelse i prosent ,7 % 27,9 % ,9 % 32,8 % ,2 % 36,1 % ,1 % 38,9 %

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS % ,8 % 42,8 % 70% ,8 % 48 % Spesielt har det vært en positiv utvikling innen de største kreftformene, som er brystkreft, prostatakreft og tykk- og endetarmskreft. FAKTA Krefttilfeller i 2008 Totalt fikk nordmenn kreft i kvinner KILDE: KREFTREGISTERET ,2 % 54,2 % menn ,7 % 63,5 % KILDE: KREFTFORENINGEN. GRAFIKK: ERLEND LANS PEDERSEN Norge sju år etter Danmark I Danmark har man satset stort på PET CT-skannerne, som diagnoseverktøy. Det har resultert i at de får diagnostisert kreftpasientene tidligere og en større andel pasienter blir friske. Som første land i verden gjorde Rigshospitalet i København en stor, vitenskapelig randomisert studie av forskjellen mellom eldre typer diagnostiseringverktøy for kreft og de nye PET CT-skannerne. Studien gikk på lungekreftpasienter og ble publisert i det meget anerkjente tidsskiftet New England Journal of Medicine. Vår studie viste klart at PET CT-skannere er en mye bedre og mer effektiv teknologi enn tidligere diagnoseverktøy for å oppdage kreft, sier Liselotte Højgaard, professor i molekylærmedisin ved Rigshospitalet i København. Hun ledet også den nevnte forskningsgruppen. Mens den mest moderne teknologien for billeddiagnostikk ikke ble innført i Norge før i 2005, ble den innført i 2002 i Danmark. Nå finnes det 22 PET CT-skannere totalt sett rundt på forskjellige danske sykehus. Fem av disse befinner seg på Rigshospitalet - én av dem er en hjerneskanner, de andre kan oppdager en rekke andre kreftformer. Norge har generelt et bedre helsevesen enn Danmark, mener Højgaard. Men på dette området ligger dere 6-7 år etter enn resten av Europa og USA. De fleste andre europeiske land var tidligere ute, konstaterer hun. Ikke vent! Det norske Senter for medisinsk metodevurdering i mange år var negative til de nye diagnoseverktøyene fordi man mente nytteeffekten av PET CT-skannere ikke var evidensbasert, dvs. at nytten ikke var dokumentert ved hjelp av kliniske studier som er lagt opp etter spesielle regler. Men slike grundige studier tar omtrent sju år fra man starter forskningen til man får publisert resultatet. Så lang tid tok også vår studie, fra 2002 til Vi her på Rigshospitalet syntes for pasientenes skyld at det ikke det var god nok grunn til å vente. Det var allerede var gode grunner til å mene at teknologien er atskillig bedre enn de diagnoseverktøyene verktøyene vi hadde, sier Højgaard. Her i Danmark er det et krav at nye medikamenter skal være testet ut med randomiserte double blind studier, mens det ikke er noe slikt krav for nytt medisinsk utstyr. Suppler med gode rutiner Den danske professoren anbefaler imidlertid at den nye teknologien suppleres med gode nok rutiner, som sikrer at behandlingen faktisk kommer pasientene til gode. I Danmark har en gruppe i Sundhedsstyrelsen, sammen med et utvalg leger, laget kreftpakkeforløp en oppskrift på hvordan pasienter skal utredes og behandles fra de kommer til fastlegen og videre i systemet. Bruk av PET CTskannere er med i pakken. Dette er en god idé også for Norge. Det gjelder ikke bare å ha riktig utstyr, det må også brukes riktig, sier professor Højgaard. NINA KRAFT redaksjonen@mediaplanet.com 5 FAKTA Dette er PET CT-skanner: Diagnostisering PET CT-skanneren er et instrument, som brukes for å 1 oppdage kreft tidlig. Se mindre svulster Skannerne kan diagnostisere kreftsvulster ned i en 2 halv cm, mot to cm med eldre metoder. Gi korrekt behandling Professor Liselotte Højgaard anslår at det nye di- 3 agnoseverktøyet gir minst en tredjedel av kreftpasientene en langt bedre diagnose, som medfører at de får raskere og mer korrekt behandling. Det øker igjen sjansen for at de blir friske. Én av flere muligheter PET CT-skannere brukes i 4 stedet for eller i tillegg til, eldre diagnoseverktøy, som CTskanning, ultralyd, lavrascopi, bronkoskopi og andre metoder. Oppdag mange typer kreft mer effektivt Ifølge Højgaard er PET CTskannere meget effektiv til 5 å oppdage underlivkreft for kvinner, lymfekreft, hudkreft, kreft i mage og tarm, hode og hals, men mindre nyttig for å oppdage takreft og brystkreft. prosta- Liselotte Højgaard er professor i molekylærmedisin ved Rigshospitalet i København. Ironkey Verdens sikreste minnepinne Krypterer alle data som lagres tåler vann, støv, støt, +/- 80 Grader. Sentral administrasjon m / fjerndestruering av tapte minnepinner. Perfekt plattform for portable applikasjoner og virtuelle løsninger. informasjonssikring.no Besøksadresse: Brynsengveien 2, 0667 Oslo Postadresse: Pb 184, Økern, 0510 Oslo Tlf: Fax: firmapost@bedriftssystemer.no

6 6 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Derfor begår du 2TIPS KOMMUNISER ELEKTRONISK færre feil med eresept Spørsmål: Er du lei av å måtte tyde kråketær? Svar: Snart slipper du det. Fremtidens resepter blir elektroniske. Det vil gi tryggere legemiddelbruk, enklere rutiner og bedre utnytting av samfunnets ressurser, sier Asbjørn Seim, avdelingsdirektør i avdeling ehelse i Helsedirektoratet. Det er Helsedirektoratet som leder gjennomføringen av ereseptprogrammet. Hvert år ekspederer norske apotek rundt 27 millioner resepter. Det er snart fem år siden Helsedirektoratet fikk delegert ansvar for utviklingen av elektroniske resepter. Resten av Norden (minus Finland) har fått på plass elektronisk reseptformidling for lengst. Hvorfor har det tatt så lang tid i Norge? Elektronisk resept i de ulike landene har ulik historie. Danmark og Sverige har holdt på i mer enn ti år. I disse landene ble løsningen utviklet i det små. Senere har de gjennomgått utvidet funksjonalitet og omfang. Den norske tilnærmingen er mer omfattende og griper hele verdikjeden, fra forskrivning til oppgjør for blåresept. I dagens versjon ligner de tre landenes løsninger hverandre i betydelig grad, sier Seim. Øk pasientsikkerheten Ordningen har utvilsomt en økonomisk oppside. Analyser utført av revisjonsselskapet PriceWaterhouseCoopers antyder en samfunnsøkonomisk gevinst på 600 millioner kroner iløpet av ti år fra oppstart. Innføring av elektroniske resepter kan i vesentlig grad bidra til BEDRE RUTINER. eresept vil gi tryggere legemiddelbruk, mener Asbjørn Seim, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. FOTO: HELSEDIREKTORATET økonomiske nyttevirkninger i både virksomhetene som er involvert og for samfunnet, sier Seim. Forutsetningen er selvsagt at det legges til rette i den enkelte virksomhet for at nyttevirkningene realiseres. Innføringen av elektroniske resepter forventes imidlertid også å FAKTA Her er fordelene med eresept Du får større trygghet for at den varen som blir forskrevet og utlevert, er den som passer best for ditt helseproblem. Dette skyldes at lege, apotek og bandasjist får tryggere og enklere arbeidsmetoder. Tilbakekalling av resepter vil bli enklere. Resepten overføres elektronisk fra legens til apoteket eller bandasjistens datasystem. Ikke lenger behov for papirresept som du må ta vare på, ta med og vise frem (og tolke!). ha en rekke heldige effekter, som ikke kan måles i kroner og øre. Man bør derfor være minst like opptatt av den kvalitetsmessige nytten, mener avdelingsdirektøren. Det vil forhåpentligvis bidra til økt pasientsikkerhet gjennom riktigere forskrivning av legemidler Alle apotek og bandasjister som har datasystemet eresept, kan effektivt ekspedere din elektroniske resept. Den ansatte trenger ikke taste inn opplysninger på nytt. Det blir lettere å forstå og kontrollere det legen har forskrevet. Når eresept blir en landsdekkende ordning, kan du via Internett få oversikt over dine resepter. Forfalskning av resepter blir et mye mindre problem med eresept-løsningen. KILDE: HELSEDIREKTORATET og bedre oversikt over samlet legemiddelbruk hos fastlegene. Innføring av elektroniske resepter blir et sentralt tiltak for å sikre samhandling mellom behandlere. Ordningen vil i større grad enn idag samle forskrivningsinformasjon på ett sted i journalen til fastlegene. Unngå legemiddelfeil I stortingsmeldingen Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk ( ) anslås det at mellom 5 og 10 prosent av innleggelsene på indremedisinske avdelinger henger sammen med legemiddelfeil. Det at legene får et bedre informasjonsgrunnlag for forskrivning, er derfor veldig viktig, sier Seim: Med eresept blir informasjons- og beslutningsgrunnlaget likt hos lege og hos utleverer. Systemet vil også gi adgang til å rette opp feilforskrivning og tilbakekalle resepter. Med den kunnskap vi har om feilmedisinering, er bidraget til økt pasientsikkerhet kanskje det viktigste trekket ved innføring av elektroniske resepter. Mye av informasjonen i en resept hører inn under kategorien sensitive personopplysninger. Behandling av slike opplysninger er derfor underlagt strenge krav til personvernet, forteller Seim: Sikkerhet for sensitiv informasjon er meget viktig. Reseptformidleren som er den sentrale meldingsformidleren, er plassert i et sikkert nett, Norsk helsenett. Vi er nøye med å følge de strenge kravene som stilles i norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren. HÅVARD NYHUS redaksjonen@mediaplanet.com Unngå uleselige kråketær med eresept EVALUERING Har isolert sett fungert tilfredsstillende Status for eresept: Mye er bra; mye kan forbedres. Parallelt med videreutvikling av eresept som teknisk løsning har det også pågått et omfattende planleggingsarbeid. Forsøksordningen i pilotkommunen Stor- Elvdal har vist at mye har gått bra, men også at mye kan forbedres. Den største utfordringen var mangler i legenes fagsystem, forklarer Asbjørn Seim, avdelingsdirektør i avdeling ehelse i Helsedirektoratet. Denne ble satt i prøvedrift på Koppang i 2008 og vil etter planene ikke være allment tilgjengelig i markedet før senere i år. ereseptfunksjonaliteten fungerte isolert sett tilfredsstillende. Ny pilot i vår En ny pilotfase for eresept skal starte denne våren. Målsettingen er at anslagsvis 50 prosent av alle resepter vil være elektroniske i 2010 og at tallet kan øke til 80 prosent mot slutten av Til slutt: Hvorfor ligger alle pilot-kommunene i Hedmark? Har det noe med at prosjektet ble initiert mens Sylvia Brustad var Helse- og omsorgsminister? Hah! Vet du hva? Neste pilot gjennomføres på Vestlandet, sier Seim. HÅVARD NYHUS redaksjonen@mediaplanet.com Effektive legepraksiser trenger effektive løsninger Infodoc har sammen med sine samarbeidspartnere utviklet markedets beste og sikreste virksomhetssystem for primær og spesialisthelsetjenesten i Norge. Infodoc er en aktiv samarbeidspartner for Helsedirektoratet i forbindelse med ereseptprogrammet. Velger du Infodoc Plenario Journal velger du effektivitet som gjør at din praksis kan bruke tiden på å behandle pasienter. Infodoc Plenario Journal er løsningen. Kontakt oss i dag for en uforpliktende demonstrasjon Epost salg@infodoc.no FOKUS SIKKERHET EFFEKTIVITET LØNNSOMHET

7 Løsninger for et bedre helsevesen: Moderne IKT gir et mer tilgjengelig legekontor der fastlegen har enklere tilgang til relevant medisinsk informasjon under konsultasjonen og har tid til å lytte til hver enkelt pasient. Pasientens helse og totalopplevelse i møte med helsevesenet blir enda bedre ivaretatt, mener Øyvind Ødegård i Profdoc. Moderne IKT gagner både pasientene, legene og samfunnet: Fremtiden er på vei til ditt legekontor Moderne primærhelsetjenester er ikke bare et spørsmål om hva som er teknisk mulig. Utviklingen er avhengig av pasientenes ønsker og forventninger og legenes incitament til å utnytte teknologien. For samfunnet handler det om bedre helse, mer effektive tjenester og store kostnadsbesparelser. I våre øyne er fastlegen selve navet i det norske helsevesenet, sier Øyvind Ødegård i Profdoc, Norges største leverandør av elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ) til primærhelsetjenestene. Med 70 prosent av fastlegene som kunder er Profdoc en viktig premissgiver for IKT-utviklingen på legekontorene. Teknologi for samhandling Ødegård mener at riktig utnyttelse av teknologien vil realisere myndighetenes mål om effektiv samhandling mellom fastleger, sykehus og private spesialister, og ikke minst på tvers av fagområdene. Profdoc er en aktiv bidragsyter til det nasjonale meldingsløftet, som skal styrke informasjonsflyten i helsevesenet. Konkret handler det blant annet om elektronisk utveksling av henvisninger, epikriser, laboratoriesvar og resepter. Vi er opptatt av å levere IKT-løsninger som sikrer kvalitet og effektivitet på legekontoret, og samtidig ivaretar hensynet til pasientenes personvern, understreker Ødegård. Han tror en viktig nøkkel er å styrke pasientenes eierskap til helsetjenestene ved å gjøre dem til aktive brukere som også har et bevisst forhold til egen helse, blant annet gjennom tilgang til sin egen pasientjournal. Pasienten i sentrum Profdoc kan allerede tilby løsninger som bringer legekontorene inn i det 21. århundre. En del fastleger tilbyr sine pasienter online timebestilling, bestilling og fornyelse av resepter, bestilling av attester, dialog med fastlegen, og et elektronisk frikortsystem som er under utprøving. Men utviklingspotensialet er fortsatt stort. Ødegård ser for seg at morgendagens fastlege vil ha interaktiv kontakt med sykehuset eller laboratoriet som tester blodprøver fra en pasient, slik at også nye analyser kan utføres ved behov, uten at pasienten må inn for å ta nye prøver. En annen mulighet er et system som gir legen beslutningsstøtte på bakgrunn av diagnose, kjønn, alder og sykdomshistorikk. Papirarbeid og administrasjon er fortsatt store tidstyver ved norske legekontorer, påstår Ødegård. Det høyteknologiske legekontoret er lettere tilgjengelig for pasienten, fastlegen har enklere tilgang til relevant medisinsk informasjon under konsultasjonen, har mer tid til å lytte, og pasientens helse og totalopplevelse i møte med helsetjenesten blir enda bedre ivaretatt. Dette er Profdoc Profdoc er en ledende leverandør av IKT-løsninger til fastleger, privatspesialister, legevakter, helsestasjoner, samt skolenes, bedriftenes og Forsvarets helsetjenester Løsningene har nær 9000 daglige brukere fordelt på 1900 installasjonssteder Løsningene utvikles i samarbeid med helsepersonell for å sikre optimal arbeidsflyt og sømløs utveksling av informasjon mellom fagsystemene

8 8 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 3TIPS NYHETER NÅ LENGER MED EPJ SPØRSMÅL OG SVAR Åse Kari Haugeto Leder, Teknologirådets prosjekter innen medisin og helse EFFEKTIVISER HELSEVESENET Elektronisk pasientjournal (EPJ) vil være et viktig skritt i riktig retning for å gjøre helsevesenet mer effektivt og brukervennlig. På Vestlandet er de godt igang med innføringen. FOTO: ISTOCK Innfør e-journaler og driv sykehuset bedre Det hevdes at elektronisk overføring av helsedata mikrobiologiske prøver, patologiresultater, røntgenbilder og elektronisk pasientjournal innad i sykehusene og mellom helseforetakene er helt avgjørende for en rasjonell samhandling. Hvorfor det?! Det du beskriver er selve informasjonsgrunnlaget helsepersonellet skal jobbe ut fra. Det må selvfølgelig være tilgjengelig for dem som trenger det. Når man har gått over til digital informasjonsbehandling, er det er helt uhensiktsmessig å fortsette å måtte skrive ut ting. Men overføring trenger jo ikke skje automatisk. Det finnes ulike måter data kan overføres på. Hvordan det skjer, er viktig for pasientens personvern. Teknologirådet mener det må legges til rette for at pasienten har mer medbestemmelse, både om hvem som skal kunne få informasjonen, hvem som ikke skal få den, og hva som kan deles og ikke deles. Spørsmål: Hva er Vestlands-modellen? Svar: Helse Vest innfører felles elektronisk pasientjournal i et regionalt infrastrukturprosjekt. De er godt i gang, men bør ikke miste trykket, sier Terje Marthinussen i Helse Vest IKT. SUKSESSHISTORIEN Målet er at nye EPJ (Elektronisk pasientjournal) skal være hovedjournal i alle sykehus i Helse Vest innen 2011, forteller Johnny Heggestad. Han er Prosjektdirektør i Helse Vest RHF. Det omfatter fire store helseforetak med omlag tilsatte og en årlig omsetning på ca. 19,7 milliarder kroner. Og vi ligger godt an. Vi har allerede kjørt prosjekter i alle foretakene for å redusere papirbruken og arbeide mer elektronisk. Forbedre info-sikkerheten Forskrift om pasientjournal har som hovedprinsipp at det skal være én pasientjournal for hver pasient i en virksomhet. Det er streng lovgiving for utveksling av denne typen informasjon. På den annen side er det incitamenter som trekker i motsatt retning. Mellom sykehusene Haukeland og Haraldsplass i Bergen er det for eksempel en utvekslingsrate på omlag 90 prosent. Heggestad mener at dette kan by på utfordringer: De private, ideelle sykehusene i vår region som vi har samarbeidsavtaler med, blant andre Haraldsplass, bruker samme løsning og samme infrastruktur for EPJ. Dilemmaet ligger i at vi med dagens lovgivning ikke kan utveksle pasientjournaler elektronisk mellom ulike helseforetak, selv om dette nå blir teknisk mulig. Heggestad er likevel ikke med på at dette kan utgjøre en snubletråd FAKTA Helsepersonelloven og pasientjournalforskrifter definerer elektronisk pasientjournal som helsepersonellets eller institusjonens fortløpende nedtegnelser av opplysninger om en enkelt pasient og forhold av betydning for den hjelp han eller hun trenger. Pasientjournalen er mer enn legens hukommelse den koordinerer, distribuerer og delegerer oppgaver. Pasientjournalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å Målet er at nye EPJ skal være hovedjournal i alle sykehus i Helse Vest innen Johnny Heggestad Prosjektdirektør, Helse Vest RHF Dette er elektronisk pasientjournal når journalene endres: Nei, snarere tvert imot, sier han. Vi innfører nå beslutningsstyrt tilgang til EPJ. Det betyr at tilgangen til pasientopplysninger begrenses utfra hvilket klareringsnivå man har. Tilsvarende sikkerhetsregime har ikke vært tilstede i oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov. Avhandlingen Bringing the GP to the forefront of EPR development av professor Tom Christensen ved NTNU viser at almenleger i Norge foretrekker den elektroniske pasientjournalen. - Balansen mellom tid brukt på å snakke med og undersøke pasienten og tid brukt på å lese og dokumentere i systemet er viktig. Våre studier viser at bruk av EPJ ikke forstyrrer lege-pasient-kontakten, sier Christensen til Tidsskrift for Den norske legeforening. de manuelle papirjournalene. Ta ut stordriftsfordeler I revidert budsjett for 2009 valgte Helse Vest å løfte infrastrukturarbeidet i EPJ Bergen opp til et regionalt infrastrukturprosjekt. Andre helseforetak ellers i landet har valgt en modell der hvert enkelt sykehus selv bestemmer hvem som skal implementere det. Heggestad forklarer Vestlands-modellen : Vi har et eget, heleid IKT-selskap som dekker hele regionen. Det har samordning av infrastruktur og løsninger som én av sine hovedoppgaver. De aller fleste av våre store prosjekter er regionale nettopp for å samordne og kunne ta ut stordriftsfordeler. Prosjektleder i nevnte selskap Helse Vest IKT er Terje Marthinussen. Han opplever at de ansatte tar teknikken fort og at de er fortrolige med den. Dette ble senest dokumentert i et nytt system med SMS-varsling for timer til polikliniske undersøkelser. Han advarer likevel mot å ta lett på oppgavene: Innføring av EPJ er krevende for organisasjonen, sier han. Det stiller store krav til både ansatte og ledelse fordi en endrer i virksomhetens arbeidsprosesser. Felles EPJ gir oss en god plattform, men hvis vi mister momentum i prosjektene når vi går i produksjon, vil det bli utfordrende å gjøre gevinstrealisering. HÅVARD NYHUS redaksjonen@mediaplanet.com Ett av hovedprinsippene i den såkalte EPJ-standarden er at ingen skal gis tilgang til flere journalopplysninger enn det som er nødvendig for å kunne gjennomføre de oppgaver som følger av den rolle vedkommende har. Hvordan kan økt tilgang til pasientjournalen utfordre pasientens integritet og interesse av konfidensialitet?! Dette er sensitive opplysninger som pasienten har gitt fra seg i fortrolighet, og som ikke skal spres. Kun behandlende helsepersonell skal ha innsyn. Økt tilgang, uten at pasienten har mulighet for å kontollere og godta, er den direkte trussel mot personvernet. Det vil også true hele tilliten til behandlingssystemet. På den annen side: Tilgangskontroll til sensitiv informasjon kan også være en effektiv portvokter. Kan innføringen av en felles elektronisk pasientjournal også føre til styrking av pasientvernet?! Ja. Loggføring er et eksempel på det. Men det innebærer at loggsystemene må være enkle å lese og slå opp i, og at kontroller faktisk blir gjennomført. Det beste ville vært om pasienten selv kan gå inn i systemet og lese loggene.

9 DIPS Multimedia et viktig supplement til sykehusets journalsystem DIPS Multimedia er utviklet for fangst, arkivering og behandling av multimediainformasjon integrert i pasientjournalen. I DIPS Multimedia kan brukeren presentere, redigere og lagre: DIPS Multimedia kan benyttes innen alle medisinske spesialiteter. Produktet brukes innen blant annet dermatologi, medisinsk rehabilitering, øre-nesehals, øyeavdeling, patologi, cardiologi, plastisk kirurgi og psykiatri. Integrasjonen med pasientens journal gjør det sikkert og praktisk å håndtere kliniske multimediaelementer. DIPS Multimedia inneholder en avansert bildemodul med blant annet muligheter for annotering, bildesammenligning, anonymisering, zooming, full-screen, justering av lys, farge og kontrast. DIPS Multimedia er utstyrsuavhengig og kan hente, vise og lagre multimedia gjennom integrasjoner med EKG-apparater, videokilder, digitale kameraer, elektroniske stetoskop, multimonitoreringsapparat og skopiutstyr. Effektiv hverdag for alle terapeuter! Pasientregister, dagbok, journal, epikriser, økonomi, statistikk online booking kvitteringskriver 5000 brukere! SMS, e-post varesalg treningssalmodul scannerfunksjoner medlemskort integrasjon med SMooTH, WinMed adgangskontroll Norsk Helsenett Partner autogiro trygdeoppgjør integrasjon med Exercise Organizer forsikringshåndtering integrasjon med Physiotools resepsjonsløsning kobling til bankterminal Tlf:

10 10 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hvordan klarte Radiumhospitalet å holde budsjettet alle 23 årene Jan Vincents Johannessen var direktør? Svar: Han skjerpet møtekulturen, ansatte lojale medarbeidere og satte en bedriftsøkonom på saken. Skyldig i 23 år uten budsjettoverskridelser LEDER TIL LEDER OSLO Når folk i helsevesenet nå snakker om å kjøre prosess, blir jeg svett både foran og bak, fordi det betyr uendelige prosesser som bare går og går og går, og hvor ingen våger å konkludere. Prosess hos oss var ensbetydende med kort prosess. Det sier Jan Vincents Johannessen, suksessrik helseleder gjennom mange år. I alle de 23 årene Johannessen var direktør ved Radiumhospitalet, ble budsjettene holdt. Det samme gjaldt de åtte årene han var styreleder ved Nationaltheateret. At budsjettene ble holdt, mener han skyldes at de menneskene han hadde rundt seg, var lojale. Når du har ansatt de rette folkene, går ting av seg selv. Du trenger ikke å styre dem. Hierarki og organisasjonskart blir unødvendig. Stram inn på byråkrati Han ansatte en bedriftsøkonom som nestsjef. Hun ga beskjed, hvis det så ut til at budsjettene kom til å sprekke. Da kuttet vi ikke på pasientbehandlingen eller den gode forskningen, men strammet inn på den dårlige forskningen, byråkrati og ting utenfor kjernevirksomheten, sier Johannessen, og legger til: Økonomen var ansatt for å ligge våken om natten, slik at jeg skulle slippe. Det var turbulente forhold som gjorde at Johannessen i sin tid ble headhuntet for å rydde opp i forholdene ved Radiumhospitalet. Da jeg ble direktør, var det mye ukultur og mange forskjellige «stammer» der. Det var på mange måter et slags anarki, men samtidig en stivnet organisasjon. Du hadde et organisasjonskart på papiret, men i virkeligheten var det andre som bestemte. Det gjaldt for Johannessen å lage en kultur, der begge sider hadde respekt for hverandre og utbytte av å samarbeide med hverandre. For å endre kulturen ved Radiumhospitalet, måtte han ha gode folk rundt seg. Når folk har vært i bedriften en stund, blir de målestokker. På godt og vondt, sier Johannessen. PROFIL Jan Vincents Johannessen Alder: 68 Stilling: Internasjonal direktør ved Oslo Universitetssykehus Karrière: Professor i medisin og tidligere direktør ved Radiumhospitalet, ansvarlig for 1500 ansatte og et budsjett på 1 milliard kroner. Styreleder for Nationaltheatret i 8 år. Levnet: Kjent som maler, glassdesigner, skribent, foredragsholder og poptekstforfatter. Unngå lobbyvirksomhet Han reiste rundt i Skandinavia, og vurderte mulige kandidater til stillingene som avdelingssjefer. Jeg dro dit de jobbet, og gikk visitt med dem. Jeg så hvordan de snakket med pasienter, og hvordan de behandlet medarbeidere, for å få en magefølelse for om det var rett person, sier han. Det hendte, som så mange andre steder, at noen av de ansatte skjøv pasientene og deres ønsker foran seg. Da sa jeg at vi først skulle glemme pasientene for en stund, og se på hvilken betydning ønskene hadde for den ansatte. Etterpå fikk vi se hva som ble igjen til pasientene. Slik gikk møtene etter hvert mye fortere. Folk visste at de like godt kunne tone flagg med én gang, sier Johannessen. Selv var han aldri typen som skjøv pasienter foran seg. Jeg fløy aldri i Stortinget, Helsedepartementet eller Helsedirektoratet og drev lobbyvirksomhet. Og vi skjøv aldri de sykeste pasientene foran oss i mediene for å få mer penger, sier han. Hat møter Johannessen kjørte sitt eget løp sammen med sine folk. De ble stolte av ikke å gå med underskudd, mens andre overskred budsjettene. De ble unike. Når de ansatte kom til meg og sa at andre sykehus som hadde overskredet budsjettene, startet på null igjen 1. januar, sa jeg at de da fikk ta seg jobb der. Hos oss kom vi ikke til å holde på slik. Hos oss skulle vi respektere de budsjettene vi hadde fått, og forvalte de pengene vi fikk best mulig, sier han bestemt. Og Jan Vincents Johannessen hatet møter. Når noen sa at vi måtte ha et møte, spurte jeg om hvorfor. Sa de at noe måtte diskuteres, spurte jeg om noe ikke var kommet frem. Så spurte jeg om vi visste konklusjonen allerede. Visste vi det, droppet vi møtet og gikk tilbake til jobben. Nå ser jeg at det er blitt flere og flere møter. Til og med møter om møter. Vær tilliten verdig I sin tid krevde Johannessen at møtereferater skulle være på maksimalt én A4-side. Referatet skulle fortelle hva møtet gjaldt, hvem som var til stede, hva det kostet i lønninger og sosiale kostnader og spørsmålet om det var verdt pengene. Hvis møtet dreide seg om en sak som kostet 5000 kroner og møtedeltagelsen kostet kroner, og de sa at møtet var verdt pengene, ble de sendt på røntgen for å gjennomlyse hodet. Mens veldedige organisasjoner får kritikk fordi de bruker 50 prosent av innsamlede midler på administrasjon, bruker Radiumhospitalets Legater, hvor Johannessen er ulønnet daglig leder, 1 prosent av forvaltningskapitalen på administrasjon. Det er veldig viktig at vi er forsiktige og ikke blir grepet av grådighet, siden vi ikke bare forvalter penger, men også tillit, sier Johannessen. ANDERS ENGEN RASCH redaksjonen@mediaplanet.com Ny oppstart høsten 2010 Ledelse i helsesektoren Master i Helseledelse, kvalitetsforbedring ring og helseøkonomi Deltidsstudium Ill.:Luth.no Forskningsbasert kunnskap og refleksjon om helselederes utfordringer: Organisasjons- og personalledelse, kvalitets forbedring og pasient sikkerhet samt økonomistyring. De tre emnene hver på 20 studiepoeng er frittstående og kan gjennomføres enkeltvis. Emnene inngår i en mastergrad der masteroppgaven på 30 studiepoeng kommer i tillegg ( til sammen 90 studiepoeng ). IMP kommunikasjon Sviggum Målgruppe: Ansatte i helsesektoren med utdanning på minimum bachelornivå samt to års relevant praksis. Mer informasjon om innhold og organisering finner du på eller kontakt SEVU, tlf , E-post: post@sevu.uib.no

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS JOHANNESSENS BESTE REKRUTTERINGSRÅD Sjekk holdning, holdning, holdning 1 Ansett folk som er mer opptatt av oppgavene de skal gå løs på enn stillingsbetegnelsen. Legg vekt på holdninger, holdninger, holdninger og atter holdninger. Ansett null fremfor å ansette et null 2 Det er bedre å holde en stilling ubesatt enn å ansette en som ikke burde hatt den. Sjarmtroll er fremdeles troll 3 Ikke la deg sjarmere. Å sjarmere er et verb. ANSETT SUKSESSHISTORIER Når du har ansatt de rette folkene, går ting av seg selv. Du trenger ikke å styre dem, mener Jan Vincents Johannessen. FOTO: ANDERS AA. HAGEN Finn de riktige referansene 4 Vokt deg for giftdumping. Folk som andre skryter av for å bli kvitt dem. Sjekk særlig referanser søkeren ikke har oppgitt, men burde ha oppgitt. Konsentrer deg om suksessfaktorene 5 La deg ikke forvirre av uvesentligheter som stamming eller dysleksi. Hos oss skulle vi respektere de budsjettene vi hadde fått, og forvalte de pengene vi fi kk best mulig. Jan Vincents Johannessen, Internasjonal direktør ved Oslo Universitetssykehus.

12 12 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 4TIPS SATS PÅ Å LEIE UTSTYR SPØRSMÅL OG SVAR Jon Holst- Larsen Salgsdirektør i CMA Asset Management Derfor er det bedre å leie enn å eie utstyr Spørsmål: Hvilke fordeler har sykehusene ved å leie medisinsk utstyr fremfor å kjøpe det? Svar: På kort sikt står det mellom å leie eller å ha for lite utstyr, for investeringsbudsjettene dekker kun en brøkdel av behovet. På lang sikt gir leie fremfor eie sykehusene en mer forutsigbar økonomi. Oslo universitetssykehus Rikshospitalet (tidligere Rikshospitalet Radiumhospitalet) trenger alene 160 mill. kr pr. år i friske investeringsmidler for å opprettholde utstyrsparkens alder på 10 år. Etter to år med bare minimale budsjetter på ca. 12 mill. kr, har vi i år drøyt 50 mill. kr. Det hjelper, men vi bygger hele tiden opp et etterslep, sier medisinsk-teknisk sjef Øystein Jensen. Løsningen, mener Jensen, bør være å fortsette leie utstyr. Leie kan føres på driftsbudsjettet, og krever bare begrenset med investeringsmidler. Jensen har gode erfaringer med leie: Da sykehuset tidligere var en del av Helse Sør ble det inngått leieavtaler for ca. 100 mill. kr. Avtalene løper snart ut. Ethvert utstyr har begrenset levetid helseforetakene har satt avskrivningstiden til ti år. Men i realiteten kan utstyret bryte sammen eller utdateres når som helst. Når nytt utstyr er finansiert og skal anskaffes, må sykehuset sette anskaffelsen på anbud som ofte tar fra 3 til 6 måneder. I mellomtiden får sykehuset greie seg som best det kan med f. eks. færre røntgenapparater. TIPS Dette er operasjonell leie Leiestrøm skal ikke være mer enn 90% av investeringens verdi. På sykehus har dette noen ganger vært ytterligere strammet inn til 80%. Leietid kan maksimalt tilsvare 75% av produktets økonomiske levetid. På sykehus har dette noen ganger vært strammet inn til 70%. Operasjonell leie skal ha motiver som går utenpå de rent Sykehuset taper faktisk penger når vi behandler færre pasienter fordi vi har for lite utstyr. Øystein Jensen Medisinsk-teknisk sjef, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet finansielle, og skal således inneholde tjenester som understøtter dette. Operasjonell leiekostnad aktiveres ikke i balansen. Leiekostnaden kostnadsføres direkte. Foruten lån fra staten, er operasjonell leie det eneste fi - nansielle virkemiddel som er tillatt brukt i sykehusene. KILDE: JON HOLST-LARSEN, CMA ASSET MANAGEMENT OPPDATER UTSTYRSPARKEN Oppnå forutsigbarhet og kontroll med operasjonell leie. Gammelt utstyr gir lengre behandlingskøer og sliter på personalet, påpeker Øystein Jensen ved OUS Rikshospitalet. FOTO: ISTOCK Reduser helsekøene Hartvig Munthe-Kaas, visegeneralsekretær i Leverandørforeningen for Helsesektoren (LFH), mener nok utstyr og oppdatert medisinsk utstyr bidrar derved til å redusere helsekøene. Riktig og presis diagnostisering samt effektiv behandling, bidrar til kortere pasientforløp og bedre samfunnsøkonomi. Pasienter får raskere tilgang til behandling, får derved økt livskvalitet og de kommer raskere tilbake i arbeid, sier han. For Jensen er et viktig argumentet for å velge operasjonell leie fremfor å kjøpe utstyr større økonomisk forutsigbarhet. Selv om investeringsbudsjettene skulle øke i fremtiden, vil sykehusene ikke komme seg opp av det økonomiske utføre i etterslepet ved kun å basere seg på å kjøpe utstyret, sier han. Unngå å tape penger Sykehuset taper faktisk penger når vi behandler færre pasienter, fordi vi har for lite utstyr. Etter innføring av innsatsstyrt finansiering får vi inntekter i etterkant etter antall behandlede pasienter. Ikke bare blir behandlingsløpet brutt, men det medfører også inntektstap for sykehuset, p.g.a. stykkprisordningen. Det finnes eksempler på at sykehuset kan risikere å tape opp til kr pr. dag bare på ett sviktende anlegg, fortsetter Jensen. Når et sykehus leier utstyr i stedet for å kjøpe, kan derimot alle kostnader planlegges på forhånd. Man unngår at plutselige og uforutsette behov tar hele investeringsbudsjettet, påpeker han. Og når nedkjørt utstyr blir stående og færre pasienter behandles, løper allikevel lønnskostnadene. Lønn utgjør en vesentlig andel av de totale helseutgiftene, tilføyer Munthe-Kaas. NINA KRAFT redaksjonen@mediaplanet.com Hva er den viktigste grunnen til at dere anbefaler sykehusene operasjonell leie av medisinsk utstyr?! Forutsigbare kostnader. Utstyr man leier er oftest nyere enn det sykehusene har kjøpt selv. Sykehusene beholder ofte apparatene til de blir nedslitt eller utdatert. En av våre rapporter viser at mye utstyr på norske sykehus er eldre enn det departementet anbefaler som avskrivningsperiode. Det vil si at det ofte er for gammelt. Gammelt utstyr er oftere nede det fungerer ikke. Mens det ikke er i bruk, må legene og andre ansatte allikevel betales. Det er personalet på sykehusene som koster mest penger. Oppdatert utstyr medfører at personalet kan jobbe på den til enhver tid smarteste og mest kostnadseffektive måte. Dette gir dokumenterte, positive resultateffekter. Hvordan merker pasientene dette? Det har store konsekvenser for pasientene. Hvis en! pasient har en time og utstyret som skulle behandle ham er nede, må han sendes hjem. Hvis sykehuset har utstyr til en kikkehullsoperasjon kan man kanskje være på jobb etter to dager. Må pasienten derimot få brutt opp ribbeina og blir operert på gammeldags vis, må han oftest legges inn i lengre tid, og rekonvalesenstiden kan ta et halvt år. Blir ikke totalkostnaden for sykehuset til slutt det samme enten man leier eller kjøper utstyr? Må ikke de som leier, selv om de betaler pr. år i stedet for en engangssum, sammenlagt betale det utstyret faktisk er verdt?! Nei, etter loven skal leieprisen være lavere totalt sett enn full verdi av utstyret. Utleier kan allikevel tjene på det, f.eks. ved å selge utstyret på bruktmarkedet når leieperioden er over. Hvorfor leier ikke da alle helseregionene alt utstyret sitt?! Der kan jeg kun si min personlige mening: Jeg tror at det skyldes manglende kunnskaper i ledelsen på helseregionsnivå og over. Men det er forskjell mellom helseregionene. Helse Midtnorge leier, Helse Sør- Øst gjør det ikke.

13 Ny teknologi effektiviserer helsevesenet Utvikling av ny teknologi gir mulighet for mer effektiv diagnose og raskere behandling av pasienten. Toshibas nyvinninger innen viktige undersøkelsesmetoder som CT og MR åpner for en mer komplett diagnose ved én modalitet uten at det er nødvendig å frakte pasienten rundt til mange undersøkelser. Akutte pasienter og pasienter med uklare symptomer kan nå få en raskere og fullverdig utredning. Disse teknikkene er svært robuste, slik at "vanskelige" pasienter ikke lenger trenger å bli selektert bort. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan nå gjennomføre MR angio uten risiko, og pasienter med hjerte immer eller ujevn hjerterytme kan undersøkes med optimalt resultat. Hjerte CT i ett slag Toshiba Aquilion ONE 640 snitt CT: Verdens første Dynamiske Volume CT scanner Aquilion ONE, som har en 16 cm detektor, produserer 640 snitt og skanner hjertet eller hele hjernen på mindre enn et halvt sekund. Bildene kan betraktes i 2D, 3D eller 4D. Hurtig skanntid ved volume CT skanning betyr sub-msv røntgendose og redusert røntgenkontrast - til glede for pasienten og sykehuset. Kontrast i dine bilder, ikke i dine pasienter Contrast without Contrast Gadoliniumsbasert kontrastmiddel har blitt knyttet opp mot sykdommen Nephrogenic Systemic Fibrosis (NSF), som øker risiko for pasienter med nedsatt nyrefunksjon under MR undersøkelser. Toshiba Vantage MR systemer tilbyr et gjennomprøvd og dokumentert alternativ for gjennomføre MR angiogra av topp kvalitet uten bruk av kontrastmiddel. Dette øker effektivitet og kvalitet på undersøkelsen - og resulterer i bedre økonomi og mindre ubehag for pasienten. Økt pasientsikkerhet med MR undersøkelser uten bruk av kontrastmiddel Optimalt alternativ for konvensjonelle MR Angio teknikker som krever kontrastmiddel Forbedrer separasjon mellom arteriell og venøs blodstrøm Overlegen fremstilling av små blodkar Forhandler: Toshiba: Made for Patients, Made for You, Made for Life! ULTRASOUND CT MRI X-RAY SERVICES

14 14 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Rekrutteringssituasjonen i Helse-Norge er prekær, nå må politikerne på banen. Man kan ikke lenger la det være opp til fagforeninger, lønnsoppgjør og langsomme justeringer av lønnsnivået. Det fastslår Runar Bakken, førstelektor i pedagogikk ved høgskolen i Telemark og forfatter av boka Englevakt, som dreier seg om utfordringene i den kommunale eldreomsorgen. Hovedårsaken til rekrutteringskrisen er at sektoren har gjort seg avhengig av en kvinnelig grunninnstilling som er iferd med å gå ut på dato. Hverken unge kvinner eller menn godtar slike arbeidsbetingelser, sier Bakke. Dersom vi skal ha nok ansatte i helsesektoren til å møte eldrebølgen, og gutta ikke trår til, må 40 prosent av alle jenter gå inn i helsesektoren i Det er selvsagt helt urealistisk. HANDLE NÅ Politikerne må på banen og ta grep, om vi skal løse rekrutteringskrisen til helsesektoren, mener Runar Bakken, førstelektor i pedagogikk ved høgskolen i Telemark. FOTO: HØGSKOLEN I TELEMARK Få politikerne på banen, løs rekrutteringskrisen Spørsmål: Hvordan får man fl ere til å jobbe i helsesektoren? Svar: Ved å tilby dem arbeidsbetingelser på linje med andre sektorer og slutte å tro at fremtidens kvinner vil jobbe i dårlig betalte deltidsstillinger. 5TIPS FÅ GUTTA TA INN I OMSORGEN! Øk kvaliteten Søkermassen til sykepleierutdanningen har gått ned med 50 prosent de siste ti årene. Sykepleien var inntil for ti å siden et middelklasseyrke. Nå har hver tredje ansatte i den kommunale eldreomsorg i Oslo innvandrerbakgrunn. Vi vil få en fortsatt proletarisering av sektoren. Slik får vi et markert klasseskille, som igjen vil påskynde prosessen hvor det offentlige helsevesenet blir et tilbud til de som ikke har råd til å kjøpe private tjenester, sier Bakken. Det står ikke bedre til med hjelpepleierne: Den nye helsefagarbeiderutdanningen på videregående skole som skal erstatte hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdannin-ngen, er mye mindre ettertraktet enn politikerne hadde regnet med. Man kan ikke lenger regne med at unge kvinner i fremtiden vil stille sine liv til rådighet for den typen oppgaver under rådende arbeidsbetingelser. Når de som selv jobber i eldreomsorgen blir spurt om de kunne tenke seg å bo på sykehjem når de selv blir gamle, sier de aller fleste nei. Det er demotiverende å jobbe i en sektor som man selv ikke kunne ønske å være pasient eller bruker, sier Bakken. NINA KRAFT redaksjonen@mediaplanet.comom 5 BAKKENS BESTE TIPS Øk lønnen Øk grunnlønnen for sykepleiere, hjelpepleiere, om- 1 sorgsarbeidere og helsefagarbeidere til nivået for ansatte med tilsvarende utdanning i privat sektor. Tilby heltidsstillinger De ansatte i pleie- og omsorgssektoren må jobbe 2 fulltid, minimum i 80-prosentstillinger. Øk bemanningen Øk grunnbemanningen 3 ved hjelp av øremerkede midler til kommunene. Tilby videreutdanning Sats på lederutdanning, kliniske videreutdanninger 4 for alle grupper og systematisk kvalifisering av alle ufaglærte. Sats på gutta! Begynn å rekruttere menn 5 systematisk. Videreutdanning innen helse- og sosialfag Fagskolen i Oslo tilbyr 2 årig videreutdanning på deltid innen: Eldreomsorg Psykisk helsearbeid Veiledning Helseadministrasjon (for Helsesekretærer) Inntakskrav er autorisasjon eller 5 års relevant yrkeserfaring. Det er ingen studieavgift. Søknadsfrist 1. mai. Trondheimsveien 48, 0560 Oslo tlf

15 «Kan du forklare meg hva som er galt?» Et konkret spørsmål krever et konkret svar! Programvaren InformaMedica gir dine pasienter et konkret svar, gjennom over 400 lettfattelige illustrasjoner, animasjoner, videosekvenser, røntgen- og MR-bilder med enkel støttetekst når du skal forklare årsaken til og behandlingsmulighetene ved muskel- og skjelettilstander. Utskrifter gjør det enklere for pasienten å huske hva som ble sagt. Med få tastetrykk kan du gi hver pasient en illustrert beskrivelse av deres diagnose, på papir eller via e-post. Se demonstrasjonsfilm på eller ring oss på telefon Kan du forklare meg hva som er galt? Et ikke uvanlig spørsmål fra pasient til behandler. Men kan vi forklare hva som er galt? Tror vi som behandlere at pasienten har en slags felles forståelse med oss om årsaken til sykdommer og plager, og hvordan de best kan behandles? Gjennom studiet og vårt arbeid med pasienter, er vi vant til å se medisinen i bilder. Vi ser for oss de sykelige forandringene i vevet, som vi ser for oss hvordan behandlingen virker. Men hvor mye av dette «ser» pasienten? Utfordringen er å formidle medisinsk kunnskap til pasienten i en lettfattelig form, som ikke er for tidkrevende og som kan formidles på et tidspunkt når pasienten virkelig trenger den, under konsultasjonen. God pasientinformasjon er grunnlaget for oppstarten av en terapeutisk prosess mellom pasient og behandler. En felles forståelse av årsaken til og behandlingen av en tilstand, er forutsetningen for en god samhandling mellom pasient og behandler. Visuelt basert pasient informasjon Med disse erkjennelsene som utgangspunkt tok lege Håkon Lie initiativet til å utvikle et samlet visuelt basert pasientinformasjonsprogram. Dagens enkle anatomiske plastmodeller og tilfeldige brosjyrer fra legemiddelindustrien har bare gitt løselige bidrag til å lette pasientenes forståelse av hva som er galt. Sammen med ledende og anerkjente aktører innenfor illustrasjon og design har nå systemet InformaMedica blitt utviklet. I første modul, beregnet på fysioterapeuter, kiropraktorer, fastleger og bedriftsleger blir de vanligste muskel- og skjelettilstandene presentert på skjermen, for å vise normalanatomien, sykelige tilstander, undersøkelser og behandlingsmuligheter. Til hvert bilde følger en lett forståelig støttetekst. Videosekvenser viser kliniske undersøkelser og symptomer ved hver enkelt tilstand. En geogra sk oversikt over fysikalske institutter, kiropraktorklinikker, treningssentre og ortopediske forretninger, hjelper behandleren å nne rette behandlingstilbud i pasientens hjemdistrikt. Alt kan printes ut eller overføres pasienten på mail, til informasjonsutveksling til andre behandlere og til pasientens familie og arbeidsgiver, om pasienten skulle ønske det. God pasientinformasjon til hjelp for ere Direktør Jarl Øverby i Inmeta ASA forteller hvordan han kk forståelse av en ansatts rygglidelse når han kk se utskrift fra InformaMedica vedrørende hans tilstand. Ved hjelp av illustrasjoner og forklaringer som har blitt vist meg fra Informa- Medica, kan jeg bedre forstå min kollegas situasjon, og at dette er noe som kan bli bra gjennom en prolapsoperasjon. Operasjonen er jo ikke noe stort inngrep, og best av alt, han kommer raskt tilbake i full jobb. Pasienten kan ha behov for å forklare sine nærmeste og eventuelt også arbeidsgiver hva som er galt, og hvilken behandling som er nødvendig. Med den senere tids sterke fokus på å tilstrebe gradert sykmelding i et inkluderende arbeidsliv, kan en felles forståelse for årsaken til og behandlingen av en tilstand, være befriende avklarende for både arbeidsgiver og sykemeldt arbeidstaker.

16 16 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Endre Dyrøy Produktsjef, Infodoc AS Hartvig Munthe-Kaas Visegeneralsekretær, Leverandørforeningen for helsesektoren Espen Moen Daglig leder, Programvareforlaget AS Spørsmål 1: Hva mener du er de største utfordringene, som norsk helsesektor står overfor? Spørsmål 2: Hvordan kan man bruke ny teknologi for å effektivisere helsesektoren? Den største utfordringen helsesektoren har er å sette pasienten i fokus. En viktig oppgave her er å sørge for at alle ledd i behandlingskjeden, fra fastlegen, til sykehuset, har informasjon fra tidligere ledd tilgjengelig. En forbedring her vil både bedre pasientopplevelsen, kvaliteten på behandlingen, og helseøkonomien. Samhandlingsreformen har grepet fatt i dette, men dessverre er myndighetenes ambisjonsnivå høyere enn tilførte midler. Derfor starter man for mange prosjekter som realiseres med unødvendig lav hastighet. En koordinering fra myndighetenes side er nødvendig. Aller viktigst er at løsninger må ta utgangspunkt i behandlerens og pasientens behov, og ikke være teknologidrevet. Helsesektoren kan heller ikke benytte all kommunikasjonsteknologi andre bransjer/sektorer har tilgjengelig, blant annet grunnet krav til personvern og sikkerhet. Elin-k prosjektet som de fleste EPJ-systemer støtter gir leger muligheten for e- kommunikasjon med kommunens øvrige helsetilbud på tvers av fagdisipliner. Våren 2010 vil eresept starte opp i Os utenfor Bergen. Prosjektet gir blant annet pasienten oversikt over egne elektroniske resepter. Det er behovet for bedre ressursutnyttelse i helsesektoren. Et fokus på kostnader er tvingende nødvendig. Norske sykehus sparer seg til fant og gambler med folks helse gjennom ikke å investere i nytt medisinsk utstyr. Bruk av moderne medisinsk utstyr vil gi mer effektiv behandling og lavere personalkostnader. Billige løsninger kan gi økte personellkostnader, r, gere effektivitet og true dårli- pasientsikkerheten. n. SLIK KAN VI FÅ EN BEDRE HELSESEKTOR Bruk av moderne medisinsk utstyr reduserer faren for feil, gir større fektivitet i pasientforløpet og kan bidra til reduser- efte personalkostnader på sikt. Ved bruk av avansert teknisk utstyr får pasienter raskere tilgang til behandling, økt livskvalitet og kommer raskere tilbake i arbeid. Riktig og presis diagnostisering samt effektiv behandling bidrar til kortere pasientforløp, bedre samfunnsøkonomi og reduserte helsekøer. Trolig er dem største utfordringen informasjonsmessig samordning, samhandling og kommunikasjon. Det er etablert til dels meget avanserte systemer for datafangst, databearbeiding osv i de ulike helseinstitusjonene, men det er mangler vedr. kommunikasjonsrutiner og -plattformer som gjør ut- veksling og sikring at riktig informa- sjon; bl.a. vedrørende pasien- ter er tilgjengelig ved behov. Det er helt vesentlig at det også sikres at helseenhetene har forutsetninger for ønsket samhandling. De største gevinstene for helsesektoren er antagelig ikke gjennom ny teknologi, - men gjennom å anvende da- gens teknologi i en utbredt satsing omkring ki kommunikasjon og informasjonsutveksling, sammen med en god kvalitetssikring av prosessene som etableres. Spørsmål 3: Hvis du skulle gitt råd til norske politikere om forbedringer i den norske helsesektoren, hva ville det vært? Ha pasienten, og pasientens opplevelse av hele behandlingsløpet i fokus ved alle beslutninger. Primærhelsetjenesten er underrepresentert i offentlige utredninger. Pasientforløpet starter og slutter i de fleste tilfeller hos fastlegen og fokus for samhandlingsreformer bør være fra primærhelsetjenesten opp mot spesialisthelsetjenesten og ikke motsatt. Dette vil ivareta den verdien og kunnskapen som produseres i møte mellom fastlege og pasient. It-prosjekter innen helsevesenet må inkludere en plan for utbredelse av løsningen. Skal vi lykkes med å utvikle den norske helsetjenesten må politikerne være mer kritiske til hvordan ressursene brukes. 1. Gi aksept for at nye medisinskteknologiske løsninger kan velges basert på samfunnsøkonomiske vurderinger og ikke ensidig på pris. 2. Gi de regionale helseforetakene anledning til alternativ finansiering av medisinskteknisk utstyr for å gjennomføre nødvendig utskiftning av utrangert utstyr. 3. Gi Nav tilstrekkelig ressurser til å kunne gjennomføre en effektiv formidling av hjelpemidler til funksjonshemmede. Å allokere ressurser for å sørge for at alle aktører i Helse-Norge kan kommunisere raskt, sikkert på en digital felles plattform, som sikrer at helsepersonell og pasienter til enhver tid kan nyttiggjøre seg allerede innsamlet informasjon uavhengig av hvor i Norge man søker helsetjenester. En slik investering vil raskt betale seg i form av frigjøring av menneskelige ressurser som igjen kan nyttes til mer behandling for investerte midler. Berøringsfritt dispensersystem - beskytter både pasienter og ansatte mot smitte! Ta renhet på alvor bruk Antibac. Se antibac.no for mer informasjon. Kemetyl Norge AS - Tlf:

17 Verdensledende Swisslog leverer avanserte logistikkløsninger til sykehus verden over. Nye norske sykehus er forbilder for en rekke land med sine innovative og helhetlige løsninger. Sykehusenes primæroppgave å behandle pasienter krever gode forsyningsprosesser. Sterilt gods, medisiner, mat, tøy og annet må bringes dit det trengs - når det trengs. Sykehusenes krav til produksjon krever stadig mer effektive prosesser. Dette har Swisslogs logistikkløsninger gjennom leveranser av AGV (føreløse roboter), rørpostsystem og system for automatisert legemiddelforsyning bidratt til. Forsyningsprosessene er en del av sykehusets aktivitet som kan automatiseres, med bedre anvendelse av resurser og økt kvalitet som resultat. Medisinhåndtering er et godt eksempel. Der er direkte kostnadsbesparelser på % vanlig, samtidig som omfanget av feilmedisinering reduseres. Omstillingsvilje koblet sammen med helhetlig tenking innen logistikk og IKT kan spare norske sykehus for millioner. Swisslog Healthcare Solutions, en egen divisjon i Swisslog-konsernet, er med sine 3000 sykehusreferanser verdensledende innen sykehuslogistikk. Våre løsninger spenner seg fra automatiske transportløsninger av prøver, medisiner, mat, tøy, avfall, sterilt gods og annet materiale, til systemer som produserer og distribuerer medisin ned på pasientmerket endosenivå. Vi sørger for at sykehusene kan konsentrere seg om sine kjerneoppgaver, sikre bedre kvalitet på sine tjenester og oppnå betydelige besparelser. «Vi estimerer en tilbakebetalingstid på mindre enn 10 år for apoteket. For sykehuset er dette lønnsomt fra dag én» Gunn Fredriksen, Adm. dir. for Sykehusapotekene i Midt-Norge, om St. Olavs Automatiske legemiddelforsynings prosjekt We are proud that St. Olavs University hospital continues to rely on Swisslog as partner for all main logistics systems Charlie Kegley, President of Swisslog s Healthcare Solutions division Swisslog Healthcare Nordic Postboks 120 Økern NO-0509 Oslo Tlf: healthcare.nordic@swisslog.com

18 18 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Øk effektiviteten med moderne teknologi Spørsmål: Hvorfor er det viktig å ha gode totalløsninger for helseteknologi på sykehusene? Svar: Fordi sykehusene sparer penger og arbeidskraft, samt gir pasientene et bedre tilbud. Hewlett Packard har opprettet sitt Health Center of Excellence i Norge, fordi vi her i landet er langt fremme når det gjelder å sy sammen alle tekniske løsninger på et sykehus i et IT-system. St. Olavs Hospital i Trondheim og Akershus Universitetssykehus/Ahus, som vi samarbeider med, er forgangssykehus, også internasjonalt. Det sier Kaare Finbak, som er prosjektdirektør for sentret, som flytter fra Bryn til Ahus i mai. SLÅR ET SLAG FOR EFFEKTIVITET. Pasienten blir mer selvstendig, sier Kaare Finbak om fremtidens sykehus. Han er prosjektdirektør for Health Center of Excellence ved Ahus. Se til Norge! Hewlett Packards senter, som samarbeider med Microsoft, Cisco Systems Inc og de norske selskapene Telenor og Imatis AS, hadde i fjor besøkende fra ca. 60 utenlandske sykehus og helseadministrasjoner, fra Australia til Ungarn. Delegasjonene lot seg inspirere av de norske foregangsmiljøene. Sykehusteknologi og den ITteknologien man bruker på sykehus er mye mer enn dataprogrammer som finnes i Microsoft Office-pakken. Hvis man tar en EKG av en hjertepasient, for eksempel, er det viktig at denne informasjonen også er tilgjengelig i en pasientjournal. Vi lager systemer hvor all informasjonen integreres, forklarer Finbak. Senterets oppgave er å sammenfatte all teknologi fra hvordan dører og heiser åpner seg, til pasientjournaler og meldinger til apoteket om hva slags medisiner den enkelte pasient trenger, via vaktlister og medisinske undersøkelser, i én integrert løsning. Bo hjemme Dette er en elektrode som man kan plassere på kroppen, sier Finbak, og holder frem en liten hvit plastdings. FAKTA Skjermer ved hver seng, som er tilkoblet telefon, underholdning og spesialisert kommunikasjon til personalet. Hvis den ansatte ikke innfinner seg, går meldingen videre. GPS som viser hvor utegående pasienter befinner seg, kan f. eks. brukes av demente. Merker som settes på alt utstyr kan automatisk oppspore f.eks. nærmeste rullestol eller annen type utstyr. Hvis en pasient har på seg denne, vil hans hjerterytme, blodtrykk og blodsukkernivå eller andre faktorer de måtte ønske bli målt fortløpende. Hvis verdiene kommer over eller under et visst nivå, vil hans pårørende kunne varsles automatisk via det mobile nettet. Dersom situasjonen Dette kan komme på fremtidens sykehus Selvgående traller (AGVer) finnes allerede på St. Olavs Hospital og Ahus. De kommuniserer med heiser og dører, som åpner seg automatisk. Elektronisk board hvor neste person i en kjede varsles automatisk. F. eks. blir rengjørerne varslet når en pasient er ferdigbehandlet, slik at apparatet, sengen eller rommet kan klargjøres til neste pasient. Terminaler hvor dagpasienter kan registrere seg inn selv. Leger kan snakke inn informasjon til et digitalt dikteringssystem som omsetter stemme til skrift og setter informasjonen inn i journalen. 6TIPS SATS PÅ INNOVASJON er enda mer prekær, vil det kunne gå et automatisk varsel til en sykebil. Sanntidsdataene fra pasienten vil til enhver tid overføres til sykehuset og pasienten kan derved overvåkes fra hjemmet og trenger ikke å legges inn på sykehuset for at denne overvåkningen skal finne sted. Slik oppnår man to ting pasienten trives best hjemme og det blir billigere for helsevesenet. Når eldrebølgen kommer for fullt, vil vi også få en bølge av syke som trenger behandling. Samtidig blir det færre yrkesaktive i forhold til den eldre og sykere delen av befolkningen, påpeker Finbak Øk effektiviteten Testsentret er fullt av lignende finesser. Fellesnevneren er at selve metoden er utviklet av en av samarbeidspartnerne, mens hvordan den knyttes samme med resten av teknologien, er utviklet av senteret. Finbak demonstrerer en skjerm, utviklet av Imatis, som kan monteres ved hver sykehusseng. Den kan brukes som TV, radio, internett og spill. Hver pasient får sitt eget telefonnummer, og kan også se den han snakker med. Pasienten kan trykke på symboler på skjermen og vips, så kommer sykepleieren med det han har bedt om, enten det er mat, drikke, medisiner eller toaletthjelp. Pasienten blir mer selvstendig, han kan selv kommunisere med andre, underholde seg og regulere lyset og persiennen utenfor vinduet. Samtidig sparer personalet mange turer til sykesengen og kan konsentrere seg om kjerneoppgavene sine, sier Finbak. NINA KRAFT redaksjonen@mediaplanet.com SAGT OM FORSKNING Reduser utgifter med ny teknologi Løsningen på de store helsemessige oppgavene vi står overfor, krever økt innovasjonstakt innen området medisinsk teknologi og kortere tid mellom ferdig utviklet produkt/prosedyre til full implementering i helsevesenet. Et nært samarbeid mellom helsepersonell og leverandører av medisinsk teknisk utstyr om produktutvikling og opplæring er helt avgjørende for å øke produktiviteten i Helse-Norge. Knut Løvdal, generalsekretær i Leverandørforeningen for Helsesektoren Opplæring er nødvendig Fornyelse av medisinsk teknologi er en forutsetning for gode helsetjenester. Helseteknologi omsettes i dag for milliarder av kroner. Men for at nye instrumenter og metoder skal gi økt kvalitet og effektivitet i sektoren, er det ikke nok å ha godt vedlikeholdte, moderne fasiliteter og utstyr. Utstyret må også brukes på riktig måte. En stor andel av dagens helsearbeidere har sin utdanning fra flere tiår tilbake, før dagens metoder og teknologi var utviklet. Det er derfor stort behov for tilrettelagt opplæring og trening av personell i alle lag av sektoren. Toril A. Nagelhus Hernes, professor ved NTNU, PhD i medisinsk teknologi og forskningssjef for medisinsk teknologi ved SINTEF Teknologi og samfunn i en kronikk i HMT nr Din virkelighet. Vår hverdag. Linde: Living healthcare Se for deg å samarbeide med en partner som har en grunnleggende forståelse for din virkelighet. Det er Linde Healthcare. Vi har vært din medisinske gasspesialist og samarbeidet tett med deg for å sikre pasientsikkerhet og livskvalitet. Dette grunnleggende engasjementet har gitt oss god innsikt i de mange utfordringene du møter daglig. Som din helsepartner har vi kunnskapen som kreves for å utvikle nye tjenester som oppfyller nøyaktig dine behov og forventninger. Det er vår hverdag. Se nøye på oss. Du vil se et speilbilde av din virkelighet. Det er derfor vi er Linde: Living healthcare. AGA AS Linde Healthcare Postboks 13 Grefsen, 0409 Oslo Telefon: , Fax: healthcare@no.aga.com,

19 Kjernejournal til norsk og internasjonalt bruk World Medical Card er et norsk produkt som er utviklet i samarbeid med internasjonale helsemiljøer og med kontorer i 34 land. Systemet gir rask tilgang til oversiktlig og presis informasjon om pasientens diagnoser og medisinbruk, noe som reduserer feilbehandling og kostnader. Hensiktsbasert Løsningen er bygget opp med formål å gi et raskt og presist oversiktsbilde over pasientens status, og sikrer optimal informasjonsflyt. Samtykkebasert Pasienten har fullt eierskap og kontroll over egne data gjennom en egen innlogging. Internasjonalt Systemet er flerspråklig og bruker internasjonale WHO koder for medisinsk informasjon (ICD-10 og ATC). Ta kontakt på eller post@wmc-card.no for en uforpliktende demonstrasjon. onweb En sikker webportal der du lagrer og administrerer all din personlige informasjon. Gjør deg i stand til å ta kontroll over din personlige informasjon i hverdagen. onmobile Et verktøy som hjelper deg å kommunisere din helseinformasjon uavhengig av språkbarrierer. onmobile står alltid til tjeneste når du er borte fra hjemmet og trenger hjelp til å kommunisere din informasjon. oncard Et forseglet kort som inneholder dine viktigste helseopplysninger vist med internasjonale koder fra WHO. Sikrer at leger og helsepersonell mottar presis og pålitelig informasjon om helsen din.

20 Kunnskap er ditt viktigste verktøy for å lykkes! Bli bedre rustet til å møte tøffere krav og nye utfordringer i lederrollen. Få nye impulser, viktig oppdatering og inspirasjon til å møte et krevende marked i endring. Noen av vårens populære kurs: Alt du trenger å vite om personal jus Presentasjonsteknikk Personalutvikling og ledelse Excel Confex har Norges bredeste tilbud av kurs og konferanser på de fleste fagområder. Se alle våre lederkurs på