Null frafall i Dalens. 26

Transkript

1 NR. 4 - DESEMBER årgang 52 YRKE Fagblad om yrkesopplæring Null frafall i Dalens. 26 Med ROLLS ROYCE til fagbrev s. 9 Oljesmurt opplæring s. 28 Yrkesopplæring i Bolivia s. 34

2 Innhold Leder: En milepæl 3 Null frafall i Dalen 4 Karlsenutvalgets innstilling 6-8 Med Rolls-Royce til fagbrev 9-11 Industripedagogen 12 Film til miljøundervisning 13 Fagråd på høsttur 14 Yrkesfaglærere er mangelvare 15 Forbundskommentaren: Val av framtid 16 TIP: Nytt tilbud krever nye tilnærminger Frå no av får du YRKE gratis 19 Godkjent lærebedrift 20 Profesjonelle nettverk Kjører 17 tonns skogsmaskiner Riksrevisjonen kritiserer voksenopplæring 27 StatoilHydro: Oljesmurt opplæring Danning i vår tid 32 Lærlingundersøkinga 33 Yrkesopplæring i Bolivia Yrkesfaglærerstudentene svikter yrket 36 Teori og praksis i fagopplæringa Globalisering, miljø og norsk matkultur Matglade forfattere 43 Mat og vin Forside: Avdelingsleder Lars Torstein Momrak ved Vest-Telemark videregående skole ser på Johan som freser ut en del til en støtdemper. Foto Petter Opperud

3 YRKE - desember Redaktørens Spalte En milepæl Velkommen til YRKE, Norges eneste fagblad om yrkesopplæring. Når Utdanningsforbundet nå gir hvert medlem ett gratis fagligpedagogisk tidsskrift i tillegg til medlemsbladet Utdanning, er det et stort skritt. Tiltaket gjennomføres for å styrke den faglige debatten i forbundet. Samtidig gir vi nå våre medlemmer et tilbud ingen annen lærerorganisasjon gir. Forbundet har valgt å gjøre Den Norske Fagpresses redaktørplakat og utgivelsespolitikk gjeldende for fagbladene. For yrkesfagene er tiltaket større enn for mange andre fag, fordi det ikke finnes andre blader dedikert til yrkesopplæringa. Etter 5 års utgivelse som abonnentblad, blir YRKE nå sendt gratis til alle medlemmer som våre tillitsvalgte på de videregående skolene har valgt ut. Dermed har det yrkesfaglige miljøet i Norge fått et fellesorgan. Fra før abonnerer mange lærebedrifter, videregående skoler, opplæringskontorer, rådgivere i grunnskolen, LO/NHO systemene, høyskoler og fylkeskommunale organer. YRKE er et blad om yrkesopplæring. Vi skriver ikke om tariffoppgjør eller arbeidstidsavtaler, det er medlemsbladets arena. Vi beveger oss ut i verksteder og kjøkkenavdelinger og lar lærerne og elevene komme direkte til orde. Vi besøker lærebedriftene og får instruktører og lærlinger i tale. I hvert nummer forsøker YRKE å dekke forskjellige landsdeler, nye fag og både skoler og bedrifter. Vi har stoff om yrkesopplæring i andre land og fast spalte om yrkesopplæringas betydning for utbredning av dannelse. YRKE har også egen mat- og vinspalte, kanskje litt uvant i et blad knyttet til opplæringssystemet. YRKE var fram til 1993 medlemsblad for Norsk Faglærerlag og vi regner vår historie tilbake til det første bladet som kom med navnet YRKE. Det skjedde kort tid etter 2. Verdenskrig. Vi kunne strukket strikken helt tilbake til 1914 da Norske Husholdningslærerinders forening ble stiftet. I årgangstallet har vi trukket fra årene mellom 1993 og 2004 da bladet ikke ble utgitt. YRKE har allerede knyttet til seg noen mer eller mindre faste bidragsytere, men vi er svært åpne for nye innspill. Skriv kort eller langt, skriv om det du har på hjertet. Eneste krav til innsendte bidrag er at de må handle om yrkesopplæring. Debatt eller faglige tips. Alle bidrag vil selvsagt bli vurdert og behandlet redaksjonelt. Vi håper du vil like bladet! God jul! Petter Opperud Ansv. red. Redaksjon Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: Mobil: E-post: petter.opperud@utdanningsforbundet.no Abonnement: Marianne Aagedal Telefon: Telefax: Utgiver Utdanningsforbundet Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland 0134 Oslo Telefon: Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Telefon: ISSN

4 4 YRKE - desember 2008 Null i frafall, null i fravær I alle fall nesten null, sier Lars Torstein Momrak, avdelingsleder for yrkesfag på Vest-Telemark videregående skole i Dalen. På TIP har det ikke vært frafall hittil i år, tvert om har to elever søkt seg over til TIP fra studieforberedende. Tekst og foto Petter Opperud Gjennom flere år nå har frafallet fra TIP ved Vest-Telemark videregående skole vært oppsiktsvekkende lavt. For å være litt flåsete, så er det kanskje naturlig, for det er vanskelig å falle ut av noe som helst på Dalen. Tettstedet ligger inneklemt mellom stupbratte fjellvegger i en slukt ved enden av innsjøen Bandak. Om man kommer østfra, er veien ned så smal og svingene så krappe at det nok er mang en bilfører som har kjent panikken komme krypende. Dalen er så trang at skolen ikke har sollys fra begynnelsen av november til slutten av februar. Så inn kan det nok være noen som har falt opp gjennom tidene, men ut... Lars Torstein Momrak instruerer i bruk av mikrometer Men nøkkelen til det fraværende frafallet fra skolen er tett oppfølging av elevene samt stor vekt på struktur, orden og ryddighet på skolen. - Vi regner renholdspersonale og vaktmester med i kollegiet her, sier Momrak. - De er med på personalsamlinger og er blant de aller viktigste elementene i opplæringen. Og vi stiller store krav til lærene om struktur og ryddighet og forutsigbarhet for å skape trygghet blant elevene. Og det er virkelig rent på skolen. Det er ikke utypisk at den første som møter oss i bilverkstedet er en elev som vasker gulvet. Vaskevannet er bare så vidt litt skittent, så det er ikke lenge siden sist gulvet ble vasket. - Før jul er alle elevene med og vasker skolen, sier Momrak. Bygningene er typisk 70-tall med trehvitt treverk og hvitmalte lecavegger bygget opp rundt 3 atrier. Skolen har bare en etasje og ligger nærmest usynlig fra veien, bak barneskolen og administrasjonssenteret for Tokke kommune og med furutrær på alle kanter. Det er høyt og luftig under taket og gulvene er skinnende hvite, selv i verkstedene. Elevintervjuer Momrak forteller at når opptaket til Vg1 er klart, innkalles alle elevene med foreldre til intervju. På forhånd har man gått gjennom opplysninger om elevenes skoletid fra hjemkommunen. I intervjuet presenteres skolens tilbud og forslag mens eleven og foreldrene på sin side legger fram deres tanker og ønsker om opplæringen i Dalen. Ordningen med intervju gjelder alle som søker særskilt på alle studieretninger. Med på dette er avdelingsleder, teamleder og kontaktlærer for kommende skoleår. Opplæringen på TIP organiseres i en eller to store grupper på ca 15 elever og en liten med 6-9 elever. Blant elevene i den lille gruppa skal det alltid være 1-2 elever som er sterke både faglig og sosialt. Både den store og den lille gruppa har alltid minst en lærer og en assistent inne i verkstedet eller klasserommet. Assistentene er voksne mennesker med full fagutdanning

5 YRKE - desember og lang erfaring fra arbeidslivet, men uten pedagogisk utdanning. Det er bygd et teorirom i sammenheng med verkstedsrommene slik at det er lett å Sfærisk kulelager veksle mellom teori og praksis. Det er stas å komme i den lille gruppa, for alle elever. Det er lite støy i klassen, man blir godt kjent, mange mener gruppa fungerer som en liten familie. Elevene, også de sterke føler at de får svært god kontakt og tett oppfølging både fra kontaktlærer og faglærere. Sterke elever fra denne gruppa de to siste årene svarer at de gjerne ville ha valgt denne undervisningsformen om igjen. Et rent miljø skaper trivsel Evaluering og ressurser - Vi evaluerer klassevis og på avdelingsnivå gjennom hele skoleåret, forteller Momrak. - Det er tema på hvert avdelingsmøte. Vi bruker elevsamtalene aktivt, og endrer IOP i samråd med foresatte om nødvendig. Ellers så er dette tema på evaluering lokalt på skolen hver vår etter skoleslutt, samt at skolen er med på nasjonale evalueringer. - De rammene som skolen får tildelt gjennom vedtak for de elevene det skulle vedkomme, bruker vi til hjelpelærer. Vi passer på at vi har igjen en pott som vi bruker til kortere kurs i enkelt fag for enkelte elever etter ønske fra faglærer eller elev. Dette tar vi opp med foresatte i forbindelse med elevsamtaler som tidligere nevnt. Dette danner grunnlaget for IOP som kontaktlærer utarbeider ut fra dokumentasjon fra sakkyndige instanser, men og ut fra ønske eller behov hos elever og foresatte. Vi har minimum 1 spesialpedagog knytta opp til hver studieretning som veileder kontaktlærer i dette arbeidet. Yrkesretting - Det hender at jeg tar elevene fra klasserommet og inn i verkstedet i mattetimene, sier rådgiver og lærer Per Stordrange. Vi yrkesretter fellesfagene så mye som mulig. Det engelske bilprogrammet Top Gear er fast innslag i engelsktimene på TIP. Den store bøygen er ofte når elevene skal skrive selv på engelsk. Da gjelder det å la dem skrive noe de behersker rent faglig, f eks et sammendrag av en arbeidsrapport på Fronter. Og norsklæreren er selvsagt inne og kvalitetssikrer norsken i de samme rapportene. - Alle elevene her har bærbar pc gjennom en ordning med skolen, og alle rapporter og andre typer oppgaver gjøres elektronisk på Fronter. Momrak tilføyer at man går langt i å la elevene få ekstraundervisning eller stor grad av individualisert undervisning. - Det skal mye til at vi ikke klarer å gi en elev en 2-er i Vg1, så får vi ta saken videre på vg2, sier han. Men det er få som stryker selv i fellesfagene. I fjor fikk skolen elever opp i sentralgitt eksamen på vg2 i norsk og engelsk, og det ble kun 1 stryk i hvert av fagene. - I matte har vi aldri hatt stryk, sier Momrak. - Elevene våre på studieforberedende har i mange år fått blant de beste resultatene i landet, fortsetter Stordrange. Han mener det generelt er høyt nivå på elevene som søker seg til skolen. Momrak mener at det kan være høyere andel ressurssterke elever som søker seg til TIP på Dalen enn andre steder fordi det er knyttet høy prestisje til industrijobb i bygda. - Det er industriarbeiderne som har høyest inntekt på Dalen, sier han.

6 6 YRKE - desember 2008 Gode og ny Karlsenutvalget har levert en innstilling som legger nye muligheter for elever som sliter i dag, men som også tar tak i systemoppgaver for å lage en bedre fagopplæring for framtida. Vi hadde kort tid på oss, men jeg synes vi har kommet med mange gode og viktige forslag. Så er det opp til politikerne å følge opp forslagene. Det er bratte fjell rundt skolen Kontaktlærer Mona Seltveit og faglærer Jan Haugen følger nøye med Vegard Magnus under arbeidet i verkstedet Sveisetrening Stabilt personale - Vi stiller også høye krav til lærerne her om struktur og disiplin, forteller Momrak. - Elevene skal kunne ha en følelse av forutsigbarhet og konsekvens når det gjelder en lærers oppførsel. Personalet ved skolen er stabilt og mange har kjent hverandre i mange år. De har i mange tilfeller et sterkt eierforhold til arbeidsplassen. Det er også med på å gi skolen stabilitet, noe som igjen bidrar sterkt til et godt miljø. Selv har Momrak arbeidet ved skolen i 20 år etter at han sluttet i industrien. Han er utdannet med 3 forskjellige fagbrev innen mekaniske fag, deretter pedagogikk og faglærereksamen samt 1. avdeling spesped. Tekst og foto Petter Opperud Per Aahlin er nestleder i Utdanningsforbundet og satt i Samarbeidsrådet for yrkesopplæringa (SRY) forrige periode. Nå har han akkurat avsluttet arbeidet i det regjeringsoppnevnte Karlsenutvalget. Det resulterte i utvalgets rapport som er utgitt som NOU 2008:18 med tittelen Fagopplæring for framtida. - Noe av det viktigste utvalget gjorde var å peke på et sterkt behov for å yrkesrette opplæringa både i fellesfag og programfag, og hvordan dette kan gjøres gjennom systemendringer og tiltak fra fylkeskommunen og sentrale myndigheter. Blant annet skal elevgrupper organiseres slik at yrkesretting fremmes og læreplanene gjennomgås. Vi foreslår ikke egne læreplaner for de forskjellige programmene, men at læreplanmålene både i fellesfag skal formuleres slik at det legges til rette for yrkesretting. Dessuten foreslår vi at lærerne får rett og plikt til å delta i etterutdanning i yrkesdidaktikk. For det fjerde foreslår vi at fylkeskommunen får ansvar for å kvalitetssikre utstyret som finnes rundt i skolene og at staten skal følge opp mangler med bevilgninger. For meg har det vært viktig å legge vekt på at hovedproblemet ikke har vært

7 YRKE - desember ttige forslag levert på kort tid lærerne som ikke har villet yrkesrette undervisningen, det er rammevilkårene som har vært for dårlige. Mange lærere jeg har snakket med, har fortalt at undervisning også i programfagene har måttet foregå i klasserom i stedet for i verkstedet, fordi utstyr har mangla. Nå kommer vi med konkrete forslag til hvordan dette kan rettes opp. 2 år etter Vg2 - Så foreslår vi rett til to års yrkesopplæring etter vg2 for ungdom på yrkesfag som ikke får læreplass. Dette skal ikke være to år i skole, det kan faktisk bli to år i bedrift, men det skal være under skolens ansvar og ungdommene er elever, ikke lærlinger. Poenget med dette er at tilbudet om vg3 for de som ikke får lærekontrakt ikke har vært noen suksess. Strykprosenten er svært høy, og mange går ut i arbeidsledighet. Nå foreslår utvalget at fylkeskommunen og skolen for eksempel skal gjøre avtaler med relevante bedrifter om opplæring uten at bedriften påtar seg det ansvaret som ligger i en lærekontrakt. Det kan dreie seg om kortere eller lengre opphold i en eller flere bedrifter fulgt opp av og kanskje supplert med opphold på skolen. - Vi foreslår også en utvidelse av praksisbrevordningen som et annet tilbud til elever som sliter med det ordinære 2+2 løpet. Dette skal derfor ikke være et ordinært tilbud, men et tilbud etter rådgivning. Etter at ungdommen har tatt praksisbrev skal vedkommende ha rett til å bygge det ut til fagbrev. Alle trender peker på at behovet for ufaglært arbeidskraft vil synke i årene som kommer. Derfor så utvalget det som svært viktig å komme med gode forslag til hvordan vi kan forhindre at ungdom går ut til arbeidsledighet og trygd allerede i års alderen. - Et ledd i dette er også at vi foreslår bedre informasjonsflyt om elevene i overgangen mellom grunnskole og videregående skole, slik at videregående kan ha forberedte opplegg med støttetiltak for elever som vi vet vil komme til å trenge det. Vi vet at tett oppfølging er et nøkkelord for disse elevene. Det ansvaret har fylkeskommunen ikke tatt til nå. Per Aahlin Forskning og fagskole - Utvalget har flere forslag som peker i retning mer forskning og mer systematisert datainnhenting rundt yrkesopplæringa. Dessuten foreslår vi tiltak som vil føre til en opprydding rundt fagskolen der dens plass i utdanningssystemet blir klarere. Dissens på studiekompetanse Karlsenutvalget foreslår at fullført videregående opplæring, uansett program, skal gi generell studiekompetanse. Her leverte Aahlin utvalgets eneste dissens. Dette er Utdanningsforbundet ikke på noen måte enig i. Vi mener at dette vil svekke både Y-veien og poenget med et 3. påbygningsår. Både departementet og Stortinget har forholdsvis nylig behandlet et liknende forslag fra Kvalitetsutvalget og gått mot. Det vil ikke være i ungdommens interesse å gå inn i studier som de mangler kompetanse for å gjennomføre. Et annet mulig utkomme av en slik generell studiekompetanse vil kunne bli at flere høyere læresteder innfører egne opptakskrav eller opptaksprøver. Dette vil føre til at generell studiekompetanse mister sin betydning, pluss at det vil bli vanskeligere for ungdom å planlegge sin utdanning. Diskusjon i forbundet - Nå må flest mulig medlemmer og organisasjonsledd engasjere seg i debatten om utvalgets innstilling gjennom høringa, sier Per Aahlin. Han påpeker at forbundet og medlemmer står fritt til å mene hva de vil, helt uavhengig av at han har sittet i utvalget. - Det binder ikke opp forbundet at jeg har vært med i utvalget, sier han. OECD Uavhengig av arbeidet med Karlsenutvalget, men nesten samtidig, kommer OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) med en rapport om norsk fag- og yrkesopplæring. Den kortfattede rapporten er en i en serie som etter hvert vil omfatte de fleste europeiske land. - Det er veldig interessant at OECD ser mye av det samme som Karlsenutvalget og kommer med mange sammenfallende konklusjoner, sier Per Aahlin. - Norge har ikke mye å skamme seg over internasjonalt når det gjelder yrkesopplæring, og det er greit at vi nå har fått OECDs stempel på det. - Videre er det interessant at OECD konkluderer at det offentlige bruker store summer på yrkesopplæringa i bedrift uten at det stilles krav til pengebruken eller Rolf Jørn Karlsen kompetansekrav til instruktørene. Her peker de ganske riktig på manglende systemer for kvalitetssikring, samt at det er behov for obligatorisk opplæring av instruktørene. Norge er et av få land i verden der bedriftene får tilskudd fra det offentlige for å inngå lærekontrakter, og da må det kunne stilles krav til opplæringa, avslutter Aahlin.

8 8 YRKE - desember 2008 Utdrag fra Karlsen-utvalget Her er noen av utvalgets ca 90 forslag til tiltak: De faglige rådene må rutinemessig vurdere behov for endringer i fagene Det må legges til rette for at det raskt kan skje nødvendige endringer i opplæringen Fylkeskommunene pålegges å kartlegge og oppdatere utstyr på de videregående skolene. Det lages et nasjonalt gjennomføringskart som til enhver tid viser frafall i de ulike fylkene. Forsøk med bruk av økonomiske og andre insentiver for å hindre frafall Forpliktende møtearenaer mellom skolene og bedriftene for felles kompetanseheving av lærere og instruktører og for å utforme et helhetlig opplæringsløp for den enkelte elev/ lærling. Læreplanene i fellesfagene gjennomgås for at læreplanmålene skal egne seg for yrkesretting. Opplæringen skal yrkesrettes. Det skal fastsettes hva yrkesretting innebærer. Det utvikles fagdidaktiske kurs i yrkesretting. Lærerne bør ha rett og plikt til å delta. Fylkeskommunens system for yrkesretting må være gjenstand for nasjonalt tilsyn. Forsøksordningen med praksisbrev videreføres og utvides. Det opprettes mentorordninger for elever og lærlinger som er nær å avbryte opplæringen. Ny ungdomsgaranti for ungdom mellom 20 og 24 år. Det utarbeides en strategi for læreplasser i offentlige virksomheter og regionale helseforetak. Fylkeskommunene tilbyr plasser til alle elever som søker seg til helse- og sosialfag Staten pålegger sine egne helseforetak å opprette læreplasser for helsefagarbeidere. Lærlingtilskuddet følger kostnaden for elever på yrkesfag i videregående skole. Det gis større adgang til å tegne lærekontrakt i fag utenom eget utdanningsprogram (kryssløp), Det gis anledning til å avkorte læretiden med bakgrunn i realkompetansevurdering. Alle elever som ikke får læreplass etter Vg2, får rett til to års yrkesfaglig opplæring. Nasjonale kompetansekrav for å arbeide som utdannings- og yrkesrådgivere Etter- og videreutdanningstilbud for rådgivere styrkes. Dagens rådgivingsressurs dobles. Staten bør etablere ett eget råd for fagskoleutdanning. Fagskoletilbud som er en spesialisering som bygger på et fag- eller svennebrev, som hovedregel skal gis offentlig finansiering. Y-veien bygges ut til flere fagområder. Videregående opplæring skal gjøre elevene generelt studieforberedte Retten til videregående opplæring utvides med rett til påbyggingskurs i fellesfagene. Utvalget foreslår at sentrale myndigheter tar initiativ til utvikling av konkrete indikatorer og kvalitetsutviklingsverktøy på følgende områder: 1. Læringsutbytte og gjennomføring i fag- og yrkesopplæringen 2. Samarbeid mellom skole og bedrift 3. Undervisning i fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer 4. Lærer- og instruktørkompetanse 5. Elev- og lærlingvurdering 6. Læringsmiljø Det opprettes bachelorstudier for yrkesfaglærere i alle utdanningsprogrammer. Det videreutvikles tilbud om mastergradsstudier for yrkesfaglærere. Kravene til veilederkompetanse hos instruktørene styrkes Det opprettes særskilte stipendordninger for yrkesfaglærerstudenter. Det må settes inn ekstraordinære tiltak for å sikre rekruttering av yrkesfaglærere Statistikkgrunnlaget for hele den videregående opplæringen bør videreutvikles. Det initieres en årlig nasjonal forskningskonferanse innenfor fag- og yrkesopplæringen. Utvalget foreslår at det etableres tilskuddsordninger for hospitering OECD gir ros til Norge OECD (organisasjonen for økonomisk utvikling og samarbeid) har laget rapporter om yrkesopplæringen i en lang rekke land, og flere kommer. Nå er rapporten om norsk yrkesopplæring ferdig. Det norske systemet får mye ros, men OECD ser også noen utfordringer. Mest spennende er kanskje oppfordringen til å innføre bedre kvalitetssikring av opplæringen som skjer i læretida i bedrift, inklusive en obligatorisk opplæring av instruktørene. Norge får ros for å ha en velfungerende fag- og yrkesopplæring med gode ordninger for overgangen mellom opplæring i skole og læretid i bedrift. Tre-parts-samarbeid på mange nivåer får også positive ord, samt at partene har stor tiltro til systemet. Internasjonalt sett har yrkesopplæring høy status i Norge og ungdom opplever ikke å bli sett ned på om man velger yrkesfag. I verdenssammenheng har Norge dessuten svært liten andel analfabeter. Svakheter OECD mener ungdommens frie valg av utdanningsprogram er et problem, de vil i større grad kanalisere ungdommen til utdanninger som næringslivet har behov for. Frafall er et åpenbart problem. OECD har merket seg at yrkesfaglærerne er gamle, så gamle at det kan bli vanskelig å få rekruttert nye lærere fort nok. Kvalitetssikring av yrkesopplæringen er for dårlig og det ses på som et stort problem at det ikke er noen kompetansekrav til instruktører i lærebedrifter. Data om fag- og yrkesopplæringen finnes, men blir ikke utnyttet godt nok av myndig-hetene i arbeidet med utvikling av system-ene. PISA-resultatene kan indikere at de som går inn i yrkesopplæringen kan ha svake faglige kvalifikasjoner. Forslag OECD foreslår derfor at rådgivingen før yrkesvalg må bli bedre og mer rettet mot å kanalisere ungdommen inn i utdanninger som samfunnet/næringslivet har behov for. Frafall må møtes med tiltak i ung alder, på barneskolen, ikke når ungdommen allerede er i ferd med å falle ut. Offentlig tilskudd til lærebedriftene er en sjeldenhet internasjonalt og OECD mener disse midlene i større grad må brukes til å kvalitetssikre opplæringen i bedrift. OECD anbefaler sterkt obligatorisk instruktøropplæring. Dessuten mener organisasjonen at det bør opprettes et forskningssenter som kan utnytte og framskaffe data knyttet til fagog yrkesopplæringen.

9 YRKE - desember En skipsmotor på størrelse med en vanlig norsk sommerhytte Med Rolls-Royce til fagbrevet De fleste forbinder nok fortsatt Rolls-Royce med standsmessige biler for høyadelige engelskmenn. Denne artikkelen handler likevel om båtmotorer produsert på Hordvikneset, helt nord i Bergen kommune. Og da snakker vi ikke om påhengsmotorer til skjærgårdsjeepen. Tekst og foto Petter Opperud Lærling Karl Oscar Sandal Det ligger egentlig to Rolls-Royce fabrikker på Hordvikneset. En støperibedrift og en motorfabrikk. Støperibedriften støper motorhusene eller blokkene. De varierer i størrelse fra store banankasser til normale campingvogner. Vekten blir uansett oppgitt i tonn. Motorfabrikken lager enda større motorer, som normale sommerhytter, men da støpes motorblokkene andre steder og fraktes hit med skip som legger til ved fabrikkens egen kai. De største motorene kan veie rundt 130 tonn. Rolls-Royce har alltid vært forbundet med kvalitet, og det gjøres intet unntak om det er skipsmotorer det dreier seg om. Når motorblokkene kommer fra støperiet er de grove og alle sylinderhullene og andre tomrom er med hensikt støpt litt for små. Blokkene passerer så gjennom en maskin som er stor som en normal norsk villa. Prislappen kan fort ligge rundt millioner kroner. Her blir hullene/tomrommene boret eller frest ut til riktig størrelse med en nøyaktighet på under 1/100 mm. Her

10 Magne Jarle Myhr i opplæringsområdet på Rolls-Royce skal det verken være friksjon eller slark. Opplæring Magne Jarle Myhr er Opplæringskoordinator Produksjon ved Rolls- Royce Marine AS, Engines-Bergen. Han forteller at de i år har 18 lærlinger og 7 TAF-elever ved fabrikken. Han har også ansvar for kurs og etterutdanning for øvrige ansatte. Opplæring etter TAF-metoden har de brukt siden 1992 og har veldig gode erfaringer med det. Selv begynte Myhr ved bedriften i 1988 etter å ha gått på Knarvik Yrkesskole som ligger like ved. Han har jobbet på bedriften siden og trives svært godt. Sin første oppgave knyttet til opplæring fikk han da han ble instruktør i Siden har han fortsatt med det til han i dag har det som heltidsoppgave. Han har 8 faglige ledere og mange instruktører ute i de forskjellige avdelingene på bedriften, men snakker oftest med hver eneste lærling hver dag. De som tar fagbrev her, får stort sett jobb ved bedriften. Bedriften har lærlinger i fagene industrimekaniker, industrimontør, industrirørlegger, verktøymaker, automatiker, sveiser og CNC-operatør. Siden både verktøy og det som skal skjæres til her er ekstremt dyrt, slippes ikke lærlingene løs på maskinering av motorblokkene, men et stykke ut i læretida får de lage mindre motordeler under tilsyn. Lærlingtilværelsen starter med at man svarer på en annonse der Rolls-Royce søker lærlinger. Man må søke via web. En del av søkerne blir innkalt til intervju og så blir en liten gruppe av disse tilbudt lærekontrakt. Rolls-Royce tar kun inn lærlinger etter ferdig Vg2 i skole. Alle lærlingene starter så opp samme dag og går gjennom et program med mye informasjon om bedriften, HMS, læreplaner og rutiner. Så er det felles lunsj med alle lærlingene, instruktørene og faglige ledere ved bedriften. Alle starter så med 2 måneder læretid på sin egen avdeling. Deretter sirkulerer man mellom avdelingene etter en oppsatt plan. I løpet av læretida er alle lærlingene med på å bygge en motor. Myhr sier dette er viktig for å få kjennskap og eierskap til produktet. Produksjonen ved fabrikken går på helkontinuerlig skift, men lærlingene blir spart for dette, i alle fall for nattskift.

11 De fastsatte lærlingsamtalene er det de 8 faglige lederne som har. Man blir plukket ut til faglig leder mye på grunn av personlige egenskaper. De faglige lederne deltar jevnlig på kurs for å holde seg oppdatert. Myhr synes selv at han får mye igjen for å jobbe med opplæring, også faglig. - Man blir tvunget til å tenke gjennom produksjonen på en ny og grundigere måte, for du skal jo helst kunne svare på alt, dersom noen spør, sier han. Lærling I den kvadratmeter store hallen (plass til 4 fotballbaner!) er det satt av et eget lite område der lærlingene starter sin trening på maskinene. Ved en halvstyrt CNC-dreiemaskin treffer vi Karl Oscar Sandal. Han har vært lærling her siden august 07 etter å ha gått på Arna yrkesskole og Bergen Maritime skole. Han skal bli maskinarbeider. - Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe her, sier Karl Oscar. - Jeg var her på noen omvisninger og utplasseringer og så kjenner jeg noen som jobber her. Han synes miljøet ved fabrikken er godt og trives med maskinarbeidet. Karl Oscar er nå kommet så langt at han får stå ved maskiner ute i hallen og produsere mindre motordeler på ordentlig, men han husker godt episoder fra starten på læretida da det var bra å stå ved en øvelsesmaskin. En gang dreide han vekk for mye metall slik at dreiestykket brakk av og ble slengt i veggen på maskinen med voldsom kraft. Da er det også bra at maskinen er helt innelukket slik at ingen kan bli truffet om noe skulle gå galt. Og det er mye som kan gå galt med så mange maskiner, derfor er sikkerheten svært høyt prioritert ved bedriften. Oppe ved inngangsdøra er en tavle som blir ajourført hver dag. Her kan vi lese at det er 127 dager siden sist det inntraff en skade. Målet er alltid at det aldri skal inntreffe skader. Karl Oscar lager programmene for hver enkelt dreieoperasjon på PC. Programmene blir så overført til CNC-maskinen via kabel. Det er det å lage programmene riktig som er den vanskelige delen av jobben. Han har selv ansvar for at oppgaven blir riktig utført, derfor kjører han alltid gjennom programmet som en test, før han virkelig setter i gang en dreiing. Feil kan oppstå om man tar for store kutt, eller om man belaster maskinen for hardt. I det siste tilfellet skjer det for så vidt ikke annet enn at maskinen stopper, men det kan også bli uheldig temperaturutvikling. Historien bak navnet Fakta Rolls-Royce Marine AS Et verdensledende teknologikonsern Opererer i luften, på land og på sjøen Avdelingene i Norge arbeider i hovedsak med skipsdesign og skipsutstyr Selskapet har ansatte i 48 land Rolls-Royce har 11 avdelinger i Norge med til sammen 2500 ansatte Bedriftene ligger på Sunnmøre og i Bergensområdet og er samlet under navnet Rolls-Royce Marine AS Omsetning for Rolls-Royce i Norge 2007: ca 8 milliardar kroner. Det berømte Rolls-Royce navnet kommer fra etternavnene til de to grunnleggerne Henry Royce og Charles Rolls. De møttes i Manchester i 1904 og ble enige om å starte en fabrikk som skulle produsere verdens beste biler. Det gjorde de nok også i mange år, og bilene ble berømt for kvalitet, stil og for svaret man fikk hvis man spurte om hvor sterke motorene var: Sufficient, eller på norsk Tilstrekkelig. Virksomheten utvidet seg imidlertid og i 1971 ble firmaet delt. Bilene ble heretter produsert av Rolls-Royce and Bentley motors, mens det opprinnelige firmanavnet heretter tilhørte produksjon av fly, båter og motorer, hvorav en betydelig andel til miiltære formål. I 1998 ble bilproduksjonen solgt nok en gang, denne gangen til BMW. De produserer fortsatt luksusbiler og hovedkvarteret ligger i Goodwood i England. Rolls-Royce Marine er en del av Rolls-Royce Group plc, og har fabrikker og underleverandører over hele verden.

12 12 YRKE - desember 2008 Industripedagogen Det handler om å gi ros og å oppmuntre folk, gi dem følelsen av at de mestrer oppgaven, da klarer de den gjerne, sier Merete Løland, som umiddelbart gir en betryggende følelse av at hun kan sitt fag, pedagogikk. Tekst og foto Petter Opperud Merete Løland er ansatt i Norsk Industris Industriskole med kursing av instruktører som hovedarbeidsfelt. - Industrien er avhengig av dyktige fagarbeidere. Disse går sin læretid i bedriftene og læres opp av instruktører. Da sier det seg selv at instruktørene er et nøkkelledd i hele vår virksomhet. Derfor tilbyr vi disse kursene for å gjøre instruktørene tryggere i sin rolle, sier Løland. Det er bedriftene som bestiller kursene som Industriskolen tilbyr. Kurset er godt innarbeidet og Løland har ingen problemer med å fylle jobben med disse kursene og et par andre tilbud hun har ansvaret for. Kursene holdes lokalt, ofte på bedriften og deltakerantallet skal helst være Standardkurset er på 2 dager. Første dagen er proppet med pedagogisk teori. Hvordan man lærer, taus kunnskap, instruksjonsformer, repetisjon i forskjellige former, hvordan man husker, persepsjon, presentasjonsteknikk, motivasjon, ros, oppmuntring, konstruktiv kritikk, planlegging og forberedelser, instruksjonsplan, målanalyse og læringsmiljø er blant stikkordene. Det følger også med en liten dose faktakunnskap om fagopplæringssystemet og Kunnskapsløftet. Dagen avsluttes med at deltakerne får en stund til å forberede en instruksjon de selv skal holde om et tema fra eget arbeidsfelt dagen etter. Dag 2 går så til at alle deltakerne skal holde en instruksjon og få tilbakemeldinger fra kursleder og de andre deltakerne. Dette er dermed også en øvelse i å gi tilbakemeldinger. Stikkordet er å motivere, oppmuntre og gi ros, dernest konstruktiv kritikk der det er nødvendig. Det er veldig sjelden jeg har følt det nødvendig å påpeke feil eller uvaner som bør korrigeres, sier Løland. Det viktigste er å få folk til å føle seg trygge i instruktørrollen. Det handler om å skape gode og trygge rammer Merete Løland for læring og bygge opp om deltakernes mestringsfølelse. Oppgaver og øvelser For å variere innlæringsformen for deltakerne er det lagt opp til ulike gruppeoppgvar og øvelser, som for eksempel kommunikasjonsøvelser. Det er også en test til slutt som viser omtrent hva man har lært. Denne er to sider med avkrysningsalternativer. YRKE har sett testen og kan røpe at man må ha fulgt med i timen for å klare testen. Løland sier at man i tillegg til det pedagogiske også tar opp sosial veiledning og instruktørens rolle som forbilde. Det legges dessuten vekt på at man ikke må lære videre sine egne uvaner eller små snarveier i systemet.

13 YRKE - desember Film til miljøundervisningen LOOP har laget en film om avfallsforebygging til bruk i den videregående skolen. Den gir elevene kunnskap og samtidig lyst til å gjøre noe med de voksende avfallsmengdene og miljøutfordringene vi står ovenfor. - LOOP Miljøskole er med på å bevisstgjøre den oppvoksende generasjon om miljøutfordringene og at de selv kan gjøre noe for miljøet ved å ta bedre vare på ressursene, sier prosjektleder Nancy Sand Ønsker enda flere brukere i den videregående skolen Bare i løpet av det siste året er det bestilt Miljøskolehefter og det viser at opplegget er veldig populært. Siden LOOP Miljøskoles oppstart i 2003 har over en halv million barn og ungdom vært gjennom opplegget. Den videregående skole er en viktig målgruppe for oss og derfor lagde vi en film som passer til bruk i flere fag, sier Sand. Filmen for videregående skole En verden av emballasje handler om emballasje som en del av løsningen på de økende avfallsmengdene. På nettsidene til LOOP finnes oppgaver og mer informasjon om temaet. Opplegget er tilpasset kravene i Kunnskapsløftet. - Fremover skal vi arbeide for at flest mulig innarbeider bruk av LOOP Miljøskole i sine årsplaner, sier en entusiastisk Sand. For å nå enda flere skoler planlegges det nå en informasjonssatsning mot skoleadministrasjonene for at de skal bli kjent med tilbudet. Pedagogisk solid materiell En verden av emballasje er en film om avfallsforebygging, emballasjeoptimering, avfall og ressurser til bruk i den videregående skole. Sammen med filmen er en nettside loop.no/emballasje med læreplanreferanser, forslag til oppgaver og nettlenker til andre sider med relevante fagstoff. Du kan laste ned filmen fra nett eller bestille den. Filmen er gratis og produsert med støtte fra Miljøverndepartementet. Filmen er produsert av Snøball film. Flere undervisningsfilmer i 2009 De som liker denne filmen kan bare glede seg til 2009 for da kommer LOOP med enda flere av disse kortfilmene til bruk i videregående skole som er rettet mot hvert enkelt fag. For ytterligere informasjon, flere bilder eller eksempler på skoler og kommuner som bruker materiellet, ta kontakt: Nancy Sand, prosjektleder i Retursamarbeidet LOOP E-post: nancy@loop.no Tlf.: Mob. tlf.: Dette er LOOP Stiftelsen Retursamarbeidet LOOP ble etablert i år 2000 og har som hovedoppgave å være pådriver og koordinator for kommunikasjon om kildesortering og gjenvinning. Gjennom sin virksomhet informerer og motiverer LOOP forbrukere, næringsliv og andre virksomheter om viktigheten av kildesortering og hvordan man gjør dette i praksis. Barn og ungdom er stiftelsens viktigste målgruppe. LOOP får støtte fra Miljøverndepartementet til stiftelsens informasjonsprosjekter. Stiftelsens styre består av representanter fra returselskapene Norsk Resy AS, Norsk Resirk AS, Norsk Metallgjenvinning, Norsk Glassgjenvinning AS og Grønt Punkt Norge AS samt en ekstern representant og observatorer oppnevnt av henholdsvis Miljøverndepartementet og Batteriretur. Blant LOOPs nære samarbeidspartnere er de øvrige returselskapene, bransjeorganisasjonene Avfall Norge AS, Norsk Industri, Maskinentreprenørenes Forbund og Norsk Forening for Farlig Avfall. LOOP har også nær kontakt med miljøvernorganisasjonene og andre organisasjoner på miljøinformasjonsområdet. Mer informasjon om LOOP kan du finne på LOOP Miljøskole Tre ulike hefter tilpasset nivåer fra barnehage opp til ungdomsskole. Hefte 1: barnehage og 1-3.klasse, hefte 2: 4-5 klasse og hefte 3: 6-7.klasse, ungdomsskolen. Heftene finnes på bokmål og nynorsk. Felles lærerveiledning til heftene. Veiledningen er utvidet med oppgaver i et eget oppgavehefte i LOOPs egen miljøsang som kan bestilles på cd med noter til bruk i undervisning eller oppsetninger (2008). Dobbel dvd for barneskolen: Hvor blir det av, alt sammen? (utvidet og oppdatert i 2008). Film for videregående skole: En verden av emballasje (2008). Nettside for barn LOOP Miljøskole gjør det enkelt og gøy å lære bort om miljø!

14 Fagrådsmedlemmer samlet i tidlig høstsol Fagråd på høsttur... Utdanningsforbundet kan betraktes som Norges største samling av faglige eksperter på det aller meste. Totalt underviser forbundets medlemmer i rundt 350 Fag om man tar med alle spesialordninger og tilpasninger. Våre ca 20 Fagråd har som oppgave å representere denne ekspertisen når sentrale organer som Sentralstyret trenger råd. Tekst og foto Petter Opperud Det er dyrt å samle fagrådene til felles møte. Derfor skjer det ikke ofte. Men midt i oktober var alle sammen samlet på forbundets eget kurshotell i Hurdal, ca 9 mil nord for Oslo. For mange av de 55 deltakerne var dette første gang de var på en slik samling og derfor åpnet Hugo Rode Bertsen fra sentralstyret med en orientering om fagrådenes plass og oppgave i Utdanningsforbundet. For forbundet er det av vital interesse å stimulere til faglig debatt, og i dette arbeidet er fagrådene et helt sentralt element. Fagråd Elektrofag med lederen Arild Skjølsvold foran til venstre Anne Berit Kavli, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, orienterte så om status for Kunnskapsløftet før Kristine Novak holdt et meget inspirerende foredrag med tittelen Vurdering og dokumentasjon etter nye læreplaner, hvordan legge mer vekt på læringsstøttende vurdering? Novak er for tiden prosjektleder i avdeling for fagopplæring hos fylkesmannen i Buskerud med ansvar for gjennomføringen av Kunnskapsløftet i videregående skole.. Hun har tidligere vært Hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet og sitter nå i seksjonsstyret for vgo. Foredraget medførte både spørsmål og debatt. Resten av dagen fylte Ragnhild Lied fra sentralstyret med en grundig gjennomgang av alle de aktuelle utdanningspolitiske utfordringene som forbundet nå arbeider med. Lied er leder for seksjon videregående opplæring i Utdanningsforbundet og er også forbundets representant i Samarbeidsrådet for yrkesopplæringa. Lied la også stor vekt på fagrådenes ansvar for den faglige debatten i forbundet og styrket dermed det budskapet Rode Berntsen hadde kommet med i åpningsforedraget. Dagen etter åpnet programmet med at Bente Volder og Sissel Leet Skeide fra fagråd for yrkes- og studieveiledning orienterte om nye muligheter innen rådgivingsarbeidet. Så hadde fagrådene noen timer til interne møter før nestleder Per Aahlin avsluttet samlingen med en gjennomgang av hovedtrekkene i Karlsenutvalgets innstilling. (Se egen artikkel om dette annet sted i bladet). Bekymringer i elektrofag Fagrådet for elektrofag tok på sitt møte blant annet opp en del bekymringsmeldinger om problemer med bruk av ufaglært personale til undervisning. Ved flere skoler var det foran dette skoleåret svært store problemer med å få lærere i elektrofag og enkelte steder hadde man måtet ty til kreative løsninger. Fagrådet var bl a redd for at dette kunne gå på bekostning av elevenes sikkerhet, noe YRKE vil følge opp i neste nr.

15 YRKE - desember Yrkesfaglærere er mangelvare Man trenger ikke være noen stor profet for å kunne forutsi at det blir en betydelig mangel på kvalifiserte yrkesfaglærere i årene som kommer. Dette vil få mange uheldige konsekvenser både pedagogisk og andre. Jeg vil sette fokus på en av dem. Bjørnar Mjøen Kompetansekravene for tilsetting som faglærer sier: Yrkesfaglærerutdanning Universitetsog eller høyskoleutdanning som utgjør minst 180 st.p. for å undervise på fag/fagområder der vedkommende har minst 60 st.p relevant utdanning Faglærerutdanning Fagbrev, svennebrev eller fullført annen yrkesfaglig utdanning, 2 års yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og 4 års yrkespraksis samt PPU. Lærerutdanning, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarende minst 60 st.p, dersom hovedoppgaven spesialundervisning eller behovene til elevene gjør slik utdanning ønskelig. Jeg regner med skolene blir nødt til å bruke alle disse punktene for å rekruttere nok yrkesfaglærere. Det betyr at en ingeniør med PPU uten fagbrev og tilhørende praksis har krav på tilsetting dersom det ikke er noen bedre kvalifisert søkere. Det kan faktisk stilles spørsmål om han/ hun ikke har fortrinnsrett i forhold til en søker med fagbrev, PPU og 2 år yrkesteoretisk utdanning. Ingeniørutdanningen er en god teoretisk utdanning, men gir ingen praktisk kompetanse innen mange av yrkesfagene, som for eksempel tømrerfaget, mekanikerfagene eller mange av elektrofagene. Illustrasjonsfoto: Petter Opperud Dermed har ikke en faglærer med denne bakgrunnen den reelle kompetanse til praktisk undervisning innen disse fagene. Det betyr at faglærere kan bli satt til å undervise innen områder hvor de ikke vil ha kompetanse til å arbeide innen det sivile samfunn på selvstendig basis. Det er strenge lover og forskrifter for hvem som kan for eksempel kan bygge eller installere et hus. Dette er selvfølgelig elendig pedagogikk. Men det som er virkelig alvorlig, og som bør avklares helt tydelig er: Hvem er det som sitter med ansvaret dersom det skjer ei ulykke som kan tilbakeføres til manglende kompetanse hos faglæreren? Det er rektor, selv om hun har tilsatt faglæreren etter forskriftene. Etter min mening bør forskriftene for opplæringsloven endres slik at det blir et krav at de som settes til å undervise i praktiske fag innen et fagområde skal være autorisert til å utføre tilsvarende jobb i det sivile samfunn. Det betyr at fag/svennebrev må være et av kravene man ikke kan dispenseres fra. Hilsen Bjørnar Mjøen Skoleleder med ingeniør- og fagbakgrunn

16 16 YRKE - desember 2008 Val av framtid, eller val for framtida? Da min generasjon skulle velje utdanning, var det ikkje så mange mulegheiter som i dag. Mange valde same utdanning og yrke som foreldra sine eller andre dei kjende, og nokre slutta og fekk seg jobb til sjøs eller på fabrikk. Eg valde å utdanne meg til lærar. Då kunne eg halde på med dei faga eg likte best og eg fekk brukt ferdigheitene mine. Eg trur ikkje at ungdommen har endra seg så mykje på desse åra. Arbeidslivet derimot, har nok endra seg meir. Det er kome fleire rapportar som prøver å framskrive kva type arbeidskraft som vil bli etterspurt i dei komande åra. I august i år la SSB fram rapporten Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, Her går det fram at Noreg, saman med dei andre OECD- landa, har opplevd ein betydelig auke i behova for høgt utdanna arbeidskraft på alle nivå. Rapporten frå SSB viser oss og at sjansane for å bli ekskludert frå arbeidslivet og vidare utdanning blir mangedobla allereie som ung vaksen, dersom ein ikkje fullfører vidaregåande opplæring. Dette biletet ser vi også frå liknande studiar som er gjort til dømes av Cedefop, EU sitt senter for utvikling av yrkesretta opplæring. Studien Future Skill Needs in Europe (2008) konkluderer med at krava både til ferdigheiter og til kvalifikasjonar aukar i nær sagt alle yrker, også i dei yrka som dei tidligare skuletrøytte eller arbeidslystne kunne gå rett inn i og få eit arbeid og eit livsgrunnlag. Slike framskrivingar er sjølvsagt svært usikre, og særleg om ein går inn på kva for yrke som vil bli mest etterspurt. Resultata vil vere avhengig av kva slag indikatorar som blir lagt inn i dei ulike modellane. I tillegg vil uføresette situasjonar, som til dømes finanskrisa som no rammar store delar av verda, kunne snu opp ned på delar av slike framtidsbilete. Det er ikkje fullt så sikkert at ei utdanning som i går gav fast jobb, gjer det i morgon. Dei auka krava til høgare kompetanse synes likevel å stå fast i framtida. Forbundskommentaren Det er derfor ikkje til å undre seg over at vi ser ein stadig sterkare interesse for skulen og utdanningssystemet frå arbeidsmarknaden. I hovudsak startar vi i arbeidslivet med den kompetansen vi har fått gjennom utdanningssystemet. I tillegg til framskrivingane på arbeidsmarknaden, har vi i år sett nærare på nær sagt alle delar av vårt eiga utdanningssystem, og då særleg fag- og yrkesopplæringa. OECD har gjennom rapporten Learning for jobs gitt norske styresmakter ei rekkje råd, mellom anna om at utdanningstilbodet i større grad må byggje på arbeidslivets behov og dermed i mindre grad ta omsyn til elevane sine ønskjer. Når vi veit kor vanskeleg det er å spå om framtidas arbeidsliv, bør vi ikkje legge for mykje vekt på det. I all iver etter å treffe behova på arbeidsmarknaden må vi ikkje gløyma at skulen har ein breiare funksjon enn som så. Skulen skal bidra både til fagleg og personleg utvikling, og gjennom skulegang skal elevane bli i stand til å ta eigne sjølvstendige val. Kva utdanningsveg dei skal gå eller kva yrke dei skal velje, blir av mange oppfatta Ragnhild Lied som eit av dei viktigaste framtidsvala. Yrkes- og utdanningsvalet må ta utgangspunkt i ungdommens indre motivasjon og interesse. Det veit vi er det viktigaste grunnlaget for å lykkast. Samtidig er det viktig med god rettleiing og rådgiving slik at dei vala som blir gjort, bygger på god informasjon om dei mulegheitene som finst. Vi må ta på alvor at det vil bli behov for høgare - eller meir - utdanning innanfor alle nivå. Difor har heile samfunnet eit ansvar for å synleggjere verdien av utdanning. Og den utdanninga vi tilbyr må, i tillegg til å vere spesialisert mot eit bestemt yrke, også gi ei breiddekompetanse som mellom anna gjer det lettare å møte eit samfunn og arbeidsliv i stadig raskare utvikling og endring. Eg har store forventningar til at den varsla stortingsmeldinga om framtidas kompetansebehov tar høgde for dette.

17 I forrige nummer av Yrke skrev jeg om bakgrunnen for TIP som utdanningsprogram, om utfordringene i læreplanarbeidet og i skolehverdagen. Hovedfokus da, som nå, er på de nye og gode mulighetene for å utdanne fagfolk med relevant fagkompetanse og som næringslivet etterspør. Hæge Nore TIP: Nytt utdanningstilbud krever nye tilnærminger I denne artikkelen vil jeg gå nærmere inn på skolehverdagen på behovet for virkelig å ta i bruk det mulighetsrommet som læreplanverket i Kunnskapsløftet gir. Ikke som mulighet til å gjøre det vi alltid har gjort, men til å gå nye veier og bruke flere og andre læringsarenaer når utstyret i skoleverkstedene eller lærerens fagkompetanse ikke lenger er oppdatert. En økende del av yrkesopplæringen legges utenfor skolen der virkelige arbeidsoppgaver utføres i virkelige arbeidsfellesskap. Der kravene til kvalitet og arbeidsinnsats vektlegges og verdsettes. Der flere yrkesgrupper ofte samarbeider om produksjon av varer og tjenester og der ansatte har oppdatert fagkompetanse på mange av de nye fagområdene som ligger innenfor TIP. Dette er det ikke lenger bare lærlingene som opplever, TIP -elever både på vg1 og vg2 får konkrete arbeidslivserfaringer gjennom prosjekt til fordypning. Når vi flytter undervisning fra skole til bedrift, er det som skjer ute i bedriften avgjørende for om vi lykkes (Jofrid Fludal, Opplæringskontoret for Teknologifag) Flere bransjer har sett behov for å utarbeide nettbaserte tilbud innenfor de smale fagområdene i TIP slik at både lærere og elever kan få ideer og materiale til å jobbe med oppgaver og problemstillinger som er relevante for yrkene. Samarbeid på tvers av læringsarenaer og med flere aktører (instruktører og opplæringskontor i tillegg til lærerne) krever både innsyn i hverandres arbeid, felles vurderingskriterier og dokumentasjonsformer som fremmer læring på alle arenaer. På Haugalandet jobber de med Av Hæge Nore Førstelektor, Høgskolen i Akershus Tidligere prosjektleder for læreplaner i TIP dette gjennom et prosjekt knyttet til Kunnskapsløftet fra ord til handling (se En enda mer sammensatt elevgruppe Det brede utdanningsprogrammet medfører også en bredt sammensatt elevgruppe med mer eller mindre klare planer om å gå inn i ulike yrker og i jobb med ulike arbeidskulturer innenlands og utenlands. Noen av elevene har TIP som førstevalg og forventer at de får jobbe med oppgaver og metoder som er relevante for yrker de tenker seg inn i. Dette kan være innenfor maritim næring, i bilverksteder, i offshorenæringen, i laboratorier eller gjenvinningsanlegg. Andre elever har mer vage utdanningsplaner og har mer eller mindre tilfeldig havnet i TIP. De trenger mer veiledning i forhold til sine yrkesvalg. Motivasjonen er ulik. Nivået er ulikt. Planene er ulike. I tillegg er det flere jenter enn før på TIP. Karlsen-utvalget (NOU 2008:18 side 80) understreker behovet for yrkesretting og at de nye læreplanene er utformet slik at dette er mulig. Det innebærer at ikke alle elever bør jobbe med de samme oppgavene til samme tid og på samme sted for å oppleve at det de jobber med gir mening og relevans i forhold til yrkesplanene deres. Når bedriftene kopler funksjoner - slik de framkommer i læreplanene - med oppgaver i bedriften, framstår helheten i fagene (Olav Steinnes, Hydro Aluminium Karmøy) Rådgiving og karriereveiledning er et annet satsingsområde. Det innebærer en større profesjonalisering av utdannings- og yrkesrådgivere og et samarbeid med avdelingsledere for å støtte og hjelpe elevene i deres valg. Det

18 18 YRKE - desember 2008 er ikke slik at hele utdanningen på vg1 og vg2 er en lang yrkesveiledningsperiode der elevene skal få kjennskap til en rekke fag før de velger og spesialiserer seg gjennom læretida i bedrift. Av og til kan det nesten virke slik i elevgrupper der mange ikke har bestemt seg for hvilket yrke de vil inn i. Yrkesrelevant utdanning gjennom alle de fire årene? Stortingsmelding 30 ( ) la føringer for etablering av færre og bredere utdanningsprogram. TIP er det bredeste av alle med sine rundt 60 fag i enden av programmet. Den store bredden på vg1 kan umulig innebære at elevene skal bli kjent med alle yrkene og kunne litt om alt. Læreplanene legger opp til kompetanse knyttet til funksjoner som går igjen i ulike yrker, men med ulike materialer, teknikker og metoder. Det er felles prinsipper i arbeidsprosessene som skal læres på vg1, ikke drilling av detaljer i arbeidsmåter knyttet til ett eller få yrker. Dette er en utfordring for yrkesstolte lærere. Det forstår vi. Men vi mister kanskje noen viktige elever på veien dersom de blir tvunget til å jobbe med oppgaver de ikke ser behov for i sitt yrkesvalg. Bortvalgsprosenten er stor nok i yrkesfagene, selv om TIP ikke topper denne statistikken (se rapportene fra NIFU-STEP). Det er heller ikke lagt som forutsetning i læreplanene at alle elever skal jobbe med de samme oppgavene eller de samme metodene. Det skal være rom for at de som skal inn i laboratoriefaget både kan få en kompetanse som gjør at de forstår en produksjonsprosess hvis de seinere skal jobbe i et testlaboratorium og en kompetanse i innstilling og justering av relevant utstyr. Vi kan forstå at dette oppleves vanskelig på en skole med gamle verksteder og gammelt utstyr tilpasset mekaniske fag på tallet. Det er ikke gitt midler til at skolene kan bygge opp sammenføyingsverksted der elever for eksempel kan reparere bilskader ved liming, sette sammen møbler ved tapping eller sy i tillegg til å sveise. Kanskje de til og med kan få jobbe med kompositter? Det er mye som kan læres ved å jobbe side om side med ulike teknikker uten at alle må gjøre alt. Som Karlsen-utvalget påpeker, har læreplanmålene rom for slikt mangfold og for tilpassing til mange yrker. Vi leser læreplanene ulikt med blikk for eget yrkesfag og egne erfaringer. Derfor er det spesielt viktig nå å jobbe sammen på tvers av fag både innen egen skole, på tvers av skoler og i samarbeid med bedrifter. Vi må utvikle en delingskultur for oppgaver som er relevante for de mange yrkene i utdanningsprogrammet. De fleste fylkene har etablert fagforum som kan ha dette som oppgave. Vi trenger en debatt om bredde og spesialisering gjennom TIP- løpet. Hva innebærer breddekompetanse på vg1? Betyr det at de har kompetanse knyttet til oppgaver langs hele verdikjeden eller kompetanse knyttet til mange fag? (jeg oppfatter det siste som flerfaglig kompetanse, ikke teknologisk breddekompetanse). På vg2 er programområdene knyttet til ulike bransjer og arbeidskulturer med mulighet for en gradvis spesialisering og sosialisering inn i bransjene, men fortsatt med mange yrker i enden av programmet. De største vg2-områdene er PIT, kjøretøy og industritekstil og design. Er det fortsatt lærerens yrkesbakgrunn som teller mest ved valg av arbeidsoppgaver? Spesialiseres elevene mot lærerens yrke? Er det bare i Prosjekt til fordypning at elevene kan jobbe med innhold og metoder knyttet til det yrket de tenker seg inn i? Er det bedriftene som har hovedansvaret for den faglige spesialiseringen gjennom læretida og PtF? Bedriftene er kjernen for å lykkes med Produksjons- og Industriteknikk på vg2 og særlig Prosjekt til fordypning ute (Jofrid Fludal). Kan vi tenke oss en vei der elever får jobbe med yrkesrelevante oppgaver fra begynnelse til slutt og dermed holde motivasjonen og læringstrykket oppe? For å referere Karlsen-utvalget igjen: de foreslår fagdidaktiske kurs for lærere i yrkesretting både av fellesfag og av programfag på yrkesfaglige studieretninger. Bedrifter som pådrivere for endringsprosesser i skolen Prosjekt til fordypning har åpnet for nye samarbeidsrelasjoner mellom skoler og bedrifter. Det har gitt bedriftene muligheter både for et opplæringsansvar og for å påvirke skolenes valg av innhold og arbeidsmåter i programfagene. I det nevnte prosjektet på Haugalandet har bedriftene tatt utgangspunkt i arbeidsoppgavene og arbeidsflyten og knyttet læreplanmålene og vurderingskriteriene til de konkrete oppgavene. På den måten kan de velge ut oppgaver som elevene på vg2 kan jobbe med i PtF og lærlingene jobbe med i læretida. Det er reelle arbeidsoppgaver som er omdreiningspunktet. Det har gitt både instruktører og lærere et annet grunnlag for å tolke læreplanmål og planlegge opplæring. Det har også gitt dem større forståelse for hva de skal vektlegge i vurderingsarbeidet både vurdering for å støtte læringsprosessene og sluttvurdering i PtF. Mye handler om å knytte vurderingsarbeidet opp mot kvalitetskriteriene til jobbutførelsen og de ferdige produktene. Bedriftene er mottakere av den kompetansen fag- og yrkesopplæringen leverer. Ikke rart at de ønsker å engasjere seg i valg av innhold og arbeidsmåter gjennom hele opplæringen og gi innspill til vurderingsarbeidet. Samarbeid skole bedrift har alltid vært tett i fag- og yrkesopplæringen. Det er ikke nytt. Men Kunnskapsløftet har større fokus på helhet og sammenheng gjennom hele opplæringstida. Det forutsetter en progresjon som kan bidra til systematisk oppbygging av elevenes og lærlingenes yrkeskompetanse. Og da snakker vi om yrkeskompetanser i hele det brede spekteret av fag i TIP. De nye fagene har kommet inn i TIP etter påtrykk fra bransjene og bedriftene. Nye metoder, teknikker og materialer utvikles ikke i skolen. Og endringstakten er høy. Det er bedriftene som er pådrivere for å få inn det nye. Legger skolelederne og skoleeierne godt nok til rette for dette?

19 YRKE - desember Frå no av får du YRKE gratis Tekst ARNE SOLLI Utdanningsforbundet satsar tungt på fagleg medvitne medlemmer som kan ta del i både forskingsdebatten og den faglegpolitiske debatten om fag- og yrkesopplæring, skule og barnehage. Derfor har forbundet vedteke at frå no får du dette tidsskriftet eit tilbod til deg som tenkjer på di personlege faglege oppdatering. Profesjonsutvikling for både førskulelærarar og lærarar er stikkordet når Utdanningsforbundet no set i verk den storsatsinga det er å tilby medlemmene eit tidsskrift i tillegg til medlemsbladet Utdanning. Lærarar i yrkesfagleg opplæring får Yrke. Førskulelærarar får Første steg. Allmennlærarar eller skuleleiarar i grunnskule eller vidaregåande skule får Bedre Skole. - Vi har forstått at mange medlemmer saknar eit tidsskrift som er meir spesifikt retta inn mot si medlemsgruppe enn det Utdanning er. Med denne satsinga ønskjer Utdanningsforbundet å vere med på å formidle pedagogisk forskings- og utviklingsarbeid, slik at medlemmene lettare Forbundsleiar Helga Hjetland og nestleiar Per Aahlin er glade for å kunne tilby alle medlemmer i Utdanningsforbundet eit tidsskrift dei kan ha fagleg nytte av (foto: Tore Brøyn). kan få kunnskap om pedagogisk forsking på ein måte som knyter forskinga til praksisfeltet, seier Per Aahlin, nestleiar av Utdanningsforbundet. Ideen til publikasjonar som er noko meir fagleg spissa enn det eit medlemsblad er, er henta ikkje minst frå Sverige og Utdanningsforbundets søsterorganisasjon Lärarförbundet. Svenskane gjer ut enda fleire og kanskje enda meir spissa tidsskrift enn det Utdanningsforbundet no gjer, men Lärarförbundet er sjølvsagt òg ein mykje større organisasjon. Viktig å ta del i debatten - På personalrommet blir forsking ofte opplevd som noko som ikkje har med meg og jobben min å gjere, trass i at medlemmene har ein sterk fagleg identitet som førskulelærarar eller lærarar, seier forbundsleiar Helga Hjetland. - I ei tid der trenden er evidensbasert forsking, og der krava til kvalitet og resultat aukar, er det viktig at førskulelærarar og lærarar tek del i kunnskapsutviklinga og i debatten rundt si eiga yrkesutøving. Denne debatten er for viktig til at vi berre kan overlate han til politikarar frå ulike parti utan å delta sjølve. Det er i høve til denne problematikken eg vonar tidsskrifta vil ha ein funksjon. (Evidensbasering handlar om å definere kunnskap om kva slags innsats som verkar og kva som ikkje verkar, skriv Marit Dahl og Ragnhild Midtbø i artikkelen Evidens: kampen om kunnskapen i Bedre Skole nr. 1/2008. Red.s anm.) - Førskulelærarar og lærarar må ta attende makta over eiga yrkesutøving, noko som krev fagleg ballast, legg ho til. - Når vi talar om profesjonsutfordringar, handlar det om at pedagogar i barnehage og skule skal kunne stå fram som autonome profesjonelle med fullmakt til å bruke sitt profesjonelle skjønn til å velje når val må gjerast. Skal vi kunne gjere det, må vi halde oss oppdaterte i faga våre. Det at vi har eit slikt ansvar, trur eg forbundet til no ikkje har sagt tydeleg nok. Von om synergieffekt Når Utdanningsforbundet no tek eit så stort ansvar for det faglege nivået til medlemmene, ligg det då ein kritikk av Kunnskapsdepartementet i det? Hjetland vil ikkje nekte for det: - Vi opplevde vel til dømes at kostbare evalueringar av skulereformane på 1990-talet ga oss kunnskap som i svært liten grad nådde ut til lærarane. I desse rapportane finn vi mange interessante opplysningar som kunne ha kome til nytte i diskusjonar på klubbmøte og i debattar lokalt. Forskarane kunne blitt inviterte til å utdjupe det dei skriv i rapportane.

20 20 YRKE - desember 2008 Når vi no forhåpentleg får tidsskrifta til å delta i formidlinga av evalueringsresultata, vonar eg det kan skape ein synergieffekt mellom praksis og forsking. - Kunnskapsdepartementet vedgår sjølve at formidlinga av forskingsresultat har vore for dårleg, legg Aahlin til. - Førskulelærarar og lærarar har dermed på ingen måte fått ta forskinga i bruk. Tidsskrifta vil kunne vere ein aktuell kanal for forskarane med. Utfordringa for oss vil truleg vere å oppnå balansen mellom å formidle forsking og å få innspel frå medlemmene, slik at det ikkje blir einsidig formidling. Det vi treng er dialog og diskusjon mellom praksis- og forskingsfelt. Han seier at det er jo ikkje slik at forskarane har alle svar, men dei kan ofte vere med på å kaste lys over spørsmål og problem. Han meiner òg at dersom pedagogane får høve til å kaste seg inn i debattane, vil dei hyppig skiftande pedagogiske moteretningane, det Tom Tiller har kalle kengurupedagogikk, bli færre. På høg tid Utdanningsforbundet har visjonar om å spele ein viktig rolle på den fagleg- og utdanningspolitiske arenaen korleis ser visjonane ut med tanke på fem til ti år inn i framtida? - Vi må vere nøkterne nok til å ta små steg, seier Hjetland. - Vi er sikre på at retninga er den rette, ettersom vi dei siste åra har opplevd ei proletarisering av førskulelærarar og lærarar som er blitt frårana makta over si eiga yrkesutøving. Den verkelege makta har havna i hendene på dei som vil ha new public management- og resultatstyring, medan pedagogane har fått liksomfridom saman med eit strengt kontrollregime. - Det er derfor på høg tid at vi byrjar samle krefter og vise musklar. Berre ved å demonstrere kunnskap og kompetanse kan vi auke vår makt i og innverknad på saker som gjeld både oss sjølve og barn og elevar. Vi får heile tida fleire medlemmer, og vi har mange nye, unge, flinke og velartikulerte tillitsvalde som er samde i at dette er vegen å gå. Så la oss få fram dei kollektive refleksjonane i arbeidstida og på klubbmøta, og la oss få lese om dei i fagtidsskrifta våre, seier ho. Tidsskriftet Spesialpedagogikk er ikkje med i gratisordninga som omfattar Første steg, Bedre Skole og Yrke. Spesialpedagogikk har kome ut i rundt 70 år, for tida med ti utgåver i året. Forbundets syn er at lesarane heller vil vere betre tent med eit sterkt subsidiert Spesialpedagogikk 10 gonger i året enn færre utgåver gratis. Godkjent lærebedrift. En ny logo med denne teksten vil i tida framover gjøre sitt inntog hos hundrevis av bedrifter i Trøndelagsfylkene. De to fylkeskommunenes har i samarbeid utviklet en merkeordning for godkjente lærebedrifter, som er helt unik i Norge. Unik satsing i Trøndelag: Ny merkeordning for bedrifter Tekst og foto nord-trøndelag fylkeskommune Merket innebærer at virksomheten er en godkjent lærebedrift i tråd med nye læreplaner i skoleverket og at de tilfredsstiller opplæringslovens krav til kvalitetssikring og interne planer for opplæringen. Dette innebærer at trønderne nå er i ferd med å registrere alle lærebedriftene på nytt. Virksomheter som tilfredsstiller alle krav til å være lærebedrift, får rett til å benytte den nye logoen, et kvalitetsstempel som på sitt område kan sammenlignes med det kjente Mestermerket. Godkjent lærebedriftmerket er allerede hilst velkommen av partene i arbeidslivet. Bakgrunnen for nyordningen er et ønske om å kvalitetssikre lærlingordningen bedre, både av hensyn til lærlingene, men også av hensyn til lærebedriftene. Både når det gjelder krav, rettigheter, innhold og oppfølging. En del elever i den videregående skolen inngår lærekontrakter med bedrifter på egen hånd, en del formidles via opplæringskontorene for de ulike fagområdene. Skolene bidrar også i formidlingen gjennom utplassering av elever i aktuelle lærebedrifter. Med de krav som stilles til Godkjent lærebedrift-virksomheter, vil det bli lettere å velge seriøse bedrifter når lærlingkontrakter skal inngås.