Innhold. KEP Notodden mål og tiltak Bildene på forsiden er tatt av Fotograf Terje Løchen og Fotograf Bjørn Tore Moen (mast)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. KEP Notodden mål og tiltak 25.03.11. Bildene på forsiden er tatt av Fotograf Terje Løchen og Fotograf Bjørn Tore Moen (mast)"

Transkript

1 Klima- og energiplan for Notodden kommune Handlingsdel med mål og tiltak Versjon

2 Bildene på forsiden er tatt av Fotograf Terje Løchen og Fotograf Bjørn Tore Moen (mast) Innhold 1 Forord Bakgrunn Gjennomføring / prosess Føringer for Notoddens Klima- og energiplan Kommunens virkemidler og roller Klimagassutslipp og energibruk: Totale tall Bygninger og energiforsyning Landbruk Avfall Areal og Transport Kommunenes egen virksomhet

3 1 Forord ved ordfører Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer og kommunene har flere roller som er viktige for å møte framtidige problemer. Notodden kommunestyre vedtok i sitt møte å igangsette arbeidet med kommunedelplan for klima og energi. Dette er grunnlag for det viktige arbeid som omhandler situasjonen på globalt, nasjonalt og lokalt nivå. Klima- og energiplanen skal være en handlingsplan med konkrete mål og anbefalte prioriteringer av tiltak som skal legges fram for politisk behandling. Målet med planen er å finne fram til tiltak for effektiv ressursbruk i kommunen og samtidig gi kommunen større innvirkning på prioriteringer og tiltak i lokalsamfunnet. Tiltak som vil redusere utslipp og redusere bruk av energi i Notodden. Planen vil, når den er vedtatt, være beslutningsgrunnlag som kan brukes i forhold til nasjonale, regionale og lokale målsettinger. Tenke globalt, handle lokalt! Arbeidet har vært ledet av en nedsatt arbeidsgruppe bestående av seksjonsleder for samfunnsutvikling og tekniske tjenester Kjersti Versto Roheim (prosjektansvarlig), virksomhetsleder samfunnsutvikling, landbruk, areal og byggesak (ULAB) Janne Væringstad (prosjektleder), samt virksomhetsleder eiendom og utedrift John Aanjesen og virksomhetsleder vann, avløp og renovasjon (VAR) Bjørnar Tollefsen. Konsulent for arbeidet har vært Norsk Enøk og Energi AS ved Håkon Skatvedt. Det vil i framtida være behov for tilpasninger og justeringer i planen i forhold til ytterligere tiltak mot klimaendringer. Lise Wiik ordfører 3

4 2 Bakgrunn Kommunestyret vedtok i sitt møte å igangsette arbeidet med kommunedelplan for klima og energi. I saksutredningen heter det at: Notodden kommune mangler sentrale mål og planer for tiltak for klima og energi og vi anbefaler å få etablert en kommunedelplan for klima og energi. Den vil sikre effektiv ressursbruk i kommunen og vil samtidig kunne gi kommunen større innvirkning på prioriteringer og tiltak i lokalsamfunnet. Prosjektet bør ha som mål å være avsluttet innen sommeren 2011, med politisk behandling av kommunedelplan for klima og energi i kommunestyret. 4

5 3 Gjennomføring / prosess Prosjekt Kommunedelplan for klima og energi for Notodden kommune blir forankret administrativt ved rådmannen og politisk med teknisk utvalg som styringsgruppe. Prosjektet vil følge vanlig planprosess etter plan- og bygningsloven. Planen utarbeides i hht. Statlige retningslinjer for Klima- og energiplaner fastsatt En energi- og klimaplan for kommunen skal belyse forhold knyttet til områder som har relevans for energi og klimagassutslipp. Det vil si: energibruk i ulike sektorer utslipp av klimagasser fra ulike sektorer tilgang på lokale/fornybare energiressursser vurdering av framtidige energi- og klimaløsninger målsettinger og tiltak Arbeidet med planen omfatter en systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon, samt en felles vurdering av mål og tiltak for framtidige energi- og klimaløsninger. Vinterlys i Notodden. Fotograf Bjørn Moen Prosessen skal involvere aktuelle aktører, og målet er å utarbeide en energi- og klimaplan som alle kan slutte seg til. Planen skal være et beslutningsunderlag som kan brukes i forhold til nasjonale, regionale og lokale målsettinger. Den bør utarbeides som en kommunedelplan eller temaplan for energi og klima som er integrert i kommunens øvrige plansystem. Utover dette har det i løpet av planprogram- prosessen kommet til et eget kapittel om Klimatilpasninger Utarbeidelse av en kommunedelplan har en fast gjennomføringsmodell, i hht. PBL. For alle kommuneplaner ble det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Dette ble gjennomført sensommeren 2010 og Fastsatt av teknisk utvalg sak 61/10 den Planprogrammet er førende for Klima- og energiplanens innhold. 5

6 Klima- og energiplanen er delt i to deler: Målsettinger og tiltak (politisk del) Status og vurderinger (faktadel) Tiltakene er listet opp i uprioritert rekkefølge. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av seksjonsleder for samfunnsutvikling og tekniske tjenester Kjersti Versto Roheim (prosjektansvarlig), virksomhetsleder samfunnsutvikling, landbruk, areal og byggesak (ULAB) Janne Væringstad (prosjektleder), samt virksomhetsleder eiendom og utedrift John Aanjesen og virksomhetsleder vann, avløp og renovasjon (VAR) Bjørnar Tollefsen. Det har vært gjennomført 4 arbeidsmøter fra høst 2010 senvinter På disse møtene har ulike temaer blitt gjennomgått og lokale representanter med interesser har deltatt og gitt sine innspill til planen. Planen har vært vurdert av de enkelte berørte virksomhetsledere i kommunen. Norsk Enøk og Energi AS ble etter en anbudsrunde valgt ut som konsulent for å bistå og avlaste kommunen med å utarbeide planen. Planen er finansiert med kr ,- i tilskudd fra Enova SF, kr ,- fra fylkeskommunen. En del av planens mål og tiltak forutsetter at det øremerkes midler til en miljøstilling, tilsvarende MIK- midler i 90-årene. 6

7 Isbjørner i Arktis. 4 Føringer for Notoddens Klima- og energiplan Nasjonale mål for klima- og energiplanlegging i kommunene Det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til klimaendringene de siste 50 årene. Dette er en av hovedkonklusjonene i FNs klimapanels fjerde hovedrapport som ble lagt frem i Denne rapporten består av fire delrapporter. Ifølge den første delrapporten om det vitenskapelige grunnlaget ligger konsentrasjonene av CO2 og metan i atmosfæren nå på et nivå langt over den naturlige variasjonen de siste årene. I perioden fra den industrielle revolusjonen har temperaturen på jorda økt med om lag 0,8 grader Celsius globalt. Temperaturen har økt mer over landområder enn over hav, og vi ser den største økningen i Arktis. Klimaproblemet er globalt. Utslipp av klimagasser har samme miljøskadeeffekt uavhengig av utslippskilde og beliggenhet. Samtidig er det viktig at industriland, herunder Norge som et rikt industriland, demonstrerer tydelig vilje til å gå foran og redusere sine egne utslipp. Sektorovergripende økonomiske virkemidler er sentralt i norsk klimapolitikk, men også kommuner og fylkeskommuner i Norge må se videre på sine muligheter til å påvirke utslipp av klimagasser. Kommunene har ulike roller og besitter virkemidler som har betydning for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og ansvarlige for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra betydelig til å redusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Særlig kan kommunene påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk. Fylkeskommunale føringer Bærekraftige Telemark, Regional planstrategi , vedtatt av fylkestinget sier blant annet noe om å fremme bærekraftig miljø gjennom å bruke energi, naturressurser og arealer på en effektiv måte; begrense og håndtere avfall og forurensing, verdsette og verne 7

8 om mangfoldet i natur- og kulturarven som en ressurs for framtiden. Videre skisserer den utviklingstrekk, utfordringer og muligheter for Telemark. Relevante kommunale føringer for planarbeidet Aktuelle målsettinger i kommuneplanens langsiktige del : Mål for utviklingen : Del 1 Samfunnsdelen: - Utvikle Notodden som utstillingsvindu for alternativ energi og klimagassreduksjoner. - Fremme nyskapende landbruk- og naturbruk som gir opplevelser og miljøkvaliteter - Begrense bruk av ikke-fornybare ressurser - Utnytte eksisterende infrastruktur best mulig og ivareta materielle verdier - Balansere vern- og bruk av fysisk miljø Del 2 Kommunal strategi: Aktuelle retningslinjer som berører temaet: - Videreutvikle Notodden som kollektivknutepunkt med tilhørende kollektivtransport - Arbeide spesielt for å ivareta og utvikle TIMEkspressen i retning Oslo - Utvikle Bratsbergbanen som et attraktivt kommunikasjonstilbud i retning Grenland - Videreutvikle lokalt landbruk som råvareleverandør til lokal foredling og som bidragsyter til lokale opplevelseskvaliteter. - Utvikle næringer innen miljø, bioenergi og energiteknologi. - Planlegge samfunnet for fremtidsrettede energiløsninger basert på vannbåren varme, fornybar energi og spillvarme. - Utvikle gode, attraktive boligområder hvor miljøkrav settes høyt. - Sikre størst mulig fravær av støy, luftforurensinger og andre helsebelastninger hvor folk bor og ferdes - Tilrettelegge for fysisk aktivitet i hverdagen med gode gang- sykkelforbindelser til viktige målpunkter. - Sikre bynære turområder og større sammenhengende naturområder for rekreasjon og enkelt friluftsliv og sikre god tilgang fra boligområder til naturområder. 8

9 Kommunenes reduksjonspotensial I henhold til tiltakene i Klimakur 2020 har kommunesektoren i dag virkemidler som alene eller sammen med andre virkemidler kan redusere klimagassutslippene med rundt 3-4 millioner tonn mot Kommunen har egne virkemidler som kan påvirke reduksjoner på 1-2 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. (Kilde: Klimakur2020) 5 Kommunens virkemidler og roller I Klimakur 2020 blir det pekt på at svært mange offentlige beslutninger har stor innvirkning på hvordan samfunnet er formet. Resultatet av mange av disse beslutningene, som infrastruktur, arealplanlegging og ressursutvinning, har virkninger langt fram i tid og er med på å sette svært viktige rammebetingelser for framtidige energiforbruk og utslipp. Kommunal sektor har en viktig rolle i disse beslutningsprosessene. Mange av disse beslutningene er små og skjer i løpende saksbehandling innenfor eksisterende forvaltningspraksis. Samlet sett er imidlertid effektene store fordi alt som bygges har lang levetid. Kommunene har således en viktig rolle for å bidra til å redusere klimagassutslippene særlig på lang sikt, gjennom sin forvaltning av plan- og bygningsloven. (p6l) Kommunen kan og må gjennomføre tiltak innenfor egen virksomhet for å oppnå den nødvendige troverdighet i lokalsamfunnet. I tillegg er det mulig å legge opp til en stor grad av involvering fra andre lokale aktører for at målsettingene skal oppnås, dvs. innbyggerne, bedrifter, landbruket og ulike organisasjoner. Kommunen kan aktivt bruke de virkemidler man rår over i sine ulike roller. Dette er i hovedsak: I egen organisasjon og virksomhet. Som forvalter av PBL, utnytte mulighetene. I undervisningsrollen, gi kunnskap til skoler og barnehager om klima og energi Som pådriver overfor lokalt næringsliv, slik at disse gjennomfører tiltak. Som pådriver overfor egen befolkning og lokale organisasjoner, slik at disse gjennomfører tiltak. Som pådriver overfor nabokommuner, fylkeskommunen og stat. Spesielt er dette relevant for avfall- og transportløsninger. Informasjonsspredning, sikre oppfølging av klima- og energiplanen og informere om utviklingen, både internt og eksternt. Avfallshåndtering. For å oppnå resultat som forutsatt er det viktig at kommunen gir føringer, setter av ressurser på tiltakene og plasserer ansvaret og oppfølgingen av tiltakene hos de rette personer og grupper. 9

10 6 Klimagassutslipp og energibruk: Totale tall Fig. 6-1 Notodden kommune hadde i 2008 et samlet utslipp av klimagasser på til sammen tonn CO2-ekvivalenter. Det har vært en økning på ca 28 % siden Som figuren viser, står veitrafikken + annen mobil forbrenning for ca 70 % av det totale utslippet. En stor del av det stasjonære energiforbruket i Notodden er basert på elektrisitet. Tar man utgangspunkt i en Nordisk produksjonsmiks som tilsvarer ca 100g/kWh, vil strømforbruket på Notodden i 2008, med industrien, representere et indirekte utslipp på tonn CO2! 10

11 Totalt klimagassutslipp i Notodden kommune Notodden kommune hadde i 2008 et samlet utslipp av klimagasser på til sammen tonn CO2-ekvivalenter, og det har vært en økning på ca 28 % siden Som figuren under viser, står veitrafikken for ca 60 % av det totale utslippet, hvorav mindre kjøretøy er den største utslippskilden med 45 % av det totale utslippet i kommunen Fig

12 7 Bygninger og energiforsyning Målsettinger: Utvide fjernvarmenettet til nye områder Fase ut forbruk av fyringsolje, parafin og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen Redusere totalforbruket av elektrisitet i husholdningene med 10 % innen 2015, med 2008 som basisår. Redusere totalforbruket av elektrisitet i næringslivet med 10 % innen 2015, med 2008 som basisår. 10 miljøsertifiserte bedrifter innen Nye bygg skal (fortrinnsvis) bruke fornybar energikilde som hovedoppvarmingskilde. Støtte opp under fjernvarmeanlegget ved utvikling av Vannfronten og fortetting i sentrum Nye bygg skal ha gode materialvalg, vurdert i LCC-perspektiv (livssyklusanalyse). Nye bygg skal ha gode energiløsninger, helst passivhus / lavenergihus. Fjernvarme i Notodden sentrum 12

13 Pellets som brensel. Tiltak: Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens kostnad 1. (Fortsette) samarbeid med Koordinering grøfter, konvertering VA avd. Thermokraft om utvidelser 2. Initiere til energieffektivisering og overgang til fornybare energikilder i næringslivet. 3. Initiere til energieffektivisering og overgang til fornybare energikilder i husholdningene 4. Oppfordre bedrifter til å gjennomføre miljøsertifisering 5. Det skal stilles krav om energifleksibilitet og klimavennlige energiløsninger i alle reguleringsplaner, i forhåndskonferansen og i alle byggesaker. og lignende. Invitere til et informasjons- og dialogmøte, hvor det redegjøres om kommunens klimamål, Enovas støttemuligheter og bedriftenes energi-muligheter. Gjennomføre ulike tiltak for engasjere innbyggerne i enøk og fornybar energi. Kampanje for utfasing av parafinkaminer og oljefyrer, til fordel for for eksempel pelletskaminer, rent brennende ovner, varmepumper og lignende Informere om ulike sertifiseringsordninger i møte med lokale næringslivsforeninger. Varsle om kommunale krav til leverandører. Krav om vannbåren varme eller andre løsninger hvor fjernvarme, varmepumpe, solenergi, vedovn, pelletskamin og lignende dekker hoveddelen av energiforbruket. Næringssjef Ordfører/Rådmann Innkjøpssjef ULAB Anslag kr Anslag kr kostnad kostnad 6. Lokalisere nye utbygginger til allerede etablerte sentere Fig. 1-7 Spesielt for sentrum og Vannfronten er det viktig at det bygges opp under fjernvarmeanlegget ULAB kostnad 13

14 8 Landbruk Mål: Landbruket i Notodden skal levere 13 GWh fornybar energi i form av varme innen Det skal etableres en fungerende logistikk og verdikjede på energiflis innen 2012 Etablere minst 5 gårdsvarmenlegg i planperioden Øke karbonbindingen i skog med 20% Øke bruken av (lokalt) tre som byggemateriale i større bygg Redusere klimagassutslippene fra landbruket Tiltak : Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens 1 Etablere lokalt selskap med terminal og logistikkjede som kan forsyne nær- og fjernvarmeanlegg i kommunen. 2 Karbonbinding i skog Markedsføring og gjennomføring av skogkultur og skoggjødsling som 3 Bioenergi-tiltak Gårdsvarmeanlegg Flisfyrt nærvarme Flisprodusenter 4 Påvirke bruken av tre som byggemateriale, herunder bruk av tre i større bygninger i landbruket. Fig. 1-8 klimatiltak. Informasjonsarbeid og demonstrasjonsanlegg. Bistå lokale initiativ sammen med næringen. Utvikle nye nærvarmeområder. Bruke kommunens innflytelse i lokale prosjekter. Bruke tre i egne byggeprosjekter, utover egen tid. Tre-bygg forutsettes være konkurransedyktig i et LCCperspektiv. 14 Notodden skogenergi AT-skog Landbrukssjef Landbruksnæringen og fylkesmannen. Landbrukssjef Landbrukssjef kostnad Flisfyr

15 9 Avfall Mål: Redusere utslippet av metangass fra deponiet på Goasholtmyra. Øke bruken av avfallsressursene lokalt. Øke materialgjennvinningsgraden av husholdningsavfallet til 65% innen 2015 Øke gjenvinningsgraden av næringsavfall til 80% innen Tiltak : Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens Fig Utvinne mer deponigass og redusere diffuse utslipp 2. Redusere mengden avfall som disponeres ulovlig 3. Informasjon om innskjerping av kildesortering i husholdningene 4. Vurdere annen hentefrekvens av avfallsfraksjonene. 5. Innføre kildesortering for fritidsboliger. 6. Informasjon om innskjerping av kildesortering for næringslivet. 7. Informasjonskampanje rettet mot skoler 8. Bidra til at flere bedrifter blir miljøsertifisert 9. Utnytte flis- og biogassressursene på IRMAT Forbedre deponigassanlegget. Forbedring av biofilteret Særlig gjelder dette i fbm byggeprosjekter Gjøres i et samarbeide mellom kommunen og IRMAT For å redusere antall transportkilometer Gjøres i et samarbeide mellom kommunen og IRMAT Gjøres i et samarbeide mellom kommunen, IRMAT, gjenvinningsbedrifter og nærings-foreninger Tema: avfall, klimatiltak. F.eks Miljøfyrtårnsertifisert. innebærer krav til gode avfallsrutiner i bedriftene Følge opp muligheter i fht egne flisressurser og lokale formål Vurdere biogassløsninger utfra gjeldende rammebetingelser. 15 kostnad IRMAT ULAB VAR / IRMAT IRMAT VAR / IRMAT VAR og Næring-sjef IRMAT Skole-sjef Næring sjef IRMAT IRMAT Avklares Avklares

16 10 Areal og transport Mål: - Øke passasjerantallet på Bratsbergbanen til over pr. år. innen Øke andelen reiser med buss med 20 % innen Øke sykkelbruken fra 11 % til 20 % innen Øke antallet elbaserte kjøretøy fra dagens 0 til 50stk innen 2015 Tiltak: Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens kostnad 1. Styrke sentrum i arealplanleggingen. Langsiktig effekt. ULAB 2. Beregne klimagassutslipp for nye utbyggingsområder Vi synliggjøre klimakonsekvenser av ulike utbyggingsforslag. 3. Prioritert parkering, ladestasjoner Gi nullutslippsbiler prioritert parkering og ladestasjoner. Tapte parkeringsinntekter? 4. Fortsette utbygging av et sammenhengende sykkel-/gangveinett. 5. Utvikle busstilbudet videre. Sammen med kollektivselskapene og fylkeskommunen. Gratis parkering i tilknyting til trafikk-knutepunkter 6. Utvikle Bratsbergbanen videre. Bidra sammen med fylkeskommunen og NSB til at flere tar toget. Info-tiltak, parkering, m.v. 7. Forbedre samlet informasjon til innbyggerne om rutetider og priser for kollektivtransport. 16 ULAB ULAB Evt. invest. og drift av ladestasjoner Samarbeide med Statens Vegvesen ULAB Avklares Sammen med kollektivselskapene og fylkeskommunen / 8. Ny sykkelby-kampanje Prøve å få til en endring av innbyggernes reisevaner på kortere turer. 9. Økt bevissthet om reisevalg. Øke bevisstheten om miljøvirkninger av den enkeltes valg av reisemiddel. Informasjon i media, kommunens nettsider og lignende. Fig ULAB ULAB ULAB ULAB ULAB Avklares Avklares Avklares Støtte fra myndigh.? Avklares Avklares Utslipp i Notodden kommune Mobile kilder, dvs. veitrafikk og annen mobil forbrenning, utgjør hele 70 % av de totale klimagassutslippene på Notodden. Samlet utslipp fra mobile kilder har økt fra tonn CO2- ekvivalenter i 1991 til tonn i Dette er en økning på 32 % for perioden. Figur 10-10: Kilde: Miljøstatus

17 11 Kommunenes egen virksomhet Kommunens bygningsmasse Mål: Redusere bruken av energi pr. m 2 med 10 % innen 2015, 20 % innen 2020, fra nivå. Fase ut olje og elkjel (i vannbårne systemer) som grunnlast innen 2015 Bruke lokal fornybar energi til oppvarming av kommunes bygg Konvertere eldre bygg fra panelovner til vannbåren varme. Nye bygg skal bygges i lavenergi eller passivhus-standard Nye bygg vurdering av materialbruk i et livssyklus-perspektiv, hvor klimafotavtrykk også inngår. Klimafotavtrykk. Kilde: MISA AS 17

18 Tiltak: Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens kostnad 1. Energioppfølging av kommunale bygg gjenopptas. 2. Igangsette omfattende enøktiltak 3. Gjennomføre kurs for driftspersonell 4. Sette energisparing i fokus i fht. brukerne av byggene. 5. Konvertering fra olje-/elkjel til fornybar energi 6. Konvertering av bygg fra panelovner til vannbåren varme og fornybar energi. 7. Vurdere passivhus-standard for nybygg og rehabiliteringer. 8. Kjøpe elektrisk kraft med opprinnelsesgaranti System og organisering av ukentlig energioppfølging må etableres snarest. Forutsetning for Enova-støtte senere. Samarbeide med Notodden Energi avklares. Forprosjekt/enøk plan Vurdere EPC/Sparefinans. Tekniske anlegg i bygg er avanserte og krever kompetanse for optimal drift. For ansatte. Skape holdninger. Utarbeide oversikt, med løsninger, teknisk/øk. Vurdere gjennomføring egen regi, eller anbud ferdig varme Utarbeide oversikt, med løsninger, tekn/øk. Vurdere gjennomføring. Passivhus-std blir krav i TEK om noen år, uansett. Langsiktig lønnsomt. Utslippfri kraft vil gi betydelig kutt i kommunens indirekte utslipp. 9. LCC-analyse nybygg CO2- konsekvenser for eks. betong kontra trevirke, isolasjon, energiløsninger. Fig Eiendomsjef Eiendomsjef Eiendomsjef Eiendomsjef Eiendomsjef Eiendomsjef Eiendomsjef Innkjøpsjef Eiendomsjef Besparelsene forventes å være vesentlig høyre enn kostnadene. kostnad. Fra Enova kr Eksterne ressurser innhentes. Anslag Kr Interntid Delvis finans. av Enovastøtte over. Kost. ca kr Avklares. Delvis finans. av Enovastøtte Høyere investering, men Enovastøtte. lavere driftskostn. Tilleggskostnad Ca 0,5 øre/ kwh.. Noe høyere arkitekt/ konsulent-kostnad. Kollektiv transport er et godt virkemiddel for å redusere drivstoff forbruket. 18

19 Kommunens anlegg Mål: Redusere energibruken i kommunale anlegg med 10 % innen 2015, 20% innen 2020, med utgangspunkt i 2009-nivå. Tiltak: Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens kostnad Fig Gjennomføre enøktiltak i alle anleggene. 2. Sentral driftskontroll for energiovervåking 3. Utrede spillvarme fra renseanlegget. Spesielt se på frekvensstyring av pumpetider, styring av gatelys, type lyskilder, og lignende. Overvåking av anleggene for optimalisering Redusere behovet for innkjøpt energi til oppvarmingsformål VA avd. VA avd. VA avd. Gjøres som del av nødvendige fornyelser. Forventer besparelser Avklares Avklares 19

20 Kommunens transport Mål: 5 elbiler som tjenestebiler innen Reduksjon av klimagassutslipp med 10 % innen 2015 og 20 % innen Redusere antall km kjøregodtgjørelser med 10 % innen 2015 og 20% innen Redusere utslipp fra arbeidsreiser (fra hjemmet til arbeidssted i kommunen). Tiltak: Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens kostnad 1. Gradvis overgang til biodiesel eller el som drivstoff 2. Krav om bruk av kollektivtransport på tjenestereiser 3. Samkjøring ved møtevirksomhet Når bilparken fornyes, skal forbruk av drivstoff og CO 2 -utslipp være viktige kriterier for valg av bil. Gjelder til møter i Skien, Drammen /Oslo Oppfordre til reiseplanlegging / samkjøring ved møtevirksomhet hvor bil brukes. Innkjøpssjef Rådmann Rådmann merkostnad Besparelser Besparelser 4. Ladestasjon for elbiler Søke støtte hos Transnova Rådmann Avklares 5. Videokonferanser og telefonmøter. 6. Miljøvennlige arbeidsreiser Fig Ta i bruk videokonferanser og telefonmøter, hvor dette er egnet. Kampanje, premiering el. lign for å redusere bilbruk til arbeidet Rådmann Besparelser Rådmann

21 . Kommunens innkjøp Mål: Notodden kommune skal fortrinnsvis velge produkter som kan dokumentere miljøvennlig fremstilling og bruk, og som samtidig har lave livsløpskostnader. Miljøsertifisering av leverandører, krav innen Kommunen skal redusere sitt beregnede klimafotavtrykk til 5000 tonn CO 2 innen 2015, 3000 tonn CO 2 innen 2020 Tiltak: Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens kostnad Fig Utvikle miljøvennlig innkjøpsreglement. 2. Bistå lokale leverandører i å bli miljøsertifiserte Legge større vekt på miljøpåvirkning og livsløpskostnader Gjøre dette kjent i organisasjonen Informere leverandører. Ha kontakt med lokalt næringsliv. Innkjøpssjef Innkjøpssjef Antatt ingen merkostnad Antatt ingen merkostnad 21

22 Kommunens rolle som informant mot befolkningen Mål: Økt bevissthet rundt energibruk og klimautslipp hos innbyggere generelt, barn i barnehage og på skole, kommunens næringsliv, samt hos kommunens ansatte. Miljøsertifisere 2 egne virksomheter innen 2012, alle innen 2015 Minst 1 barnehage og 1 skole skal bli regnmakere innen 2013 Tiltak: Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommunens kostnad 1. Barnehager og barneskoler kan gjennomføre undervisning i klimalære iht. Regnmakerskolen, som er et gratis opplegg fra Enova. 2. Ungdomsskolen kan gjennomføre undervisningsopplegg anbefalt av Utdanningsdirektoratet når det gjelder miljøundervisning 3. Bevisstgjøre foreldre for å redusere bruk av privatbiler for frakt av barn til skole 4. Åpne møter med formål info til innbyggerne rundt energi- og klimaspørsmål 5. Tilrettelegge for god informasjon om klimaspørsmål på kommunens hjemmeside 6. Det skal vurderes om en eller flere skoler skal sertifiseres for Grønt Flagg og/eller som en Miljøfyrtårnvirksomhet innen år Fig Oppvekst sjef Oppvekst sjef Miljøvernleder Miljøvernleder Miljøvernleder Oppvekst sjef En regnmaker er en som bryr seg om, og vet hvordan man skal få ned energibruken i verden. 22

Planprogram - Kommunedelplan for klima og energi Notodden kommune. Blueskommunen. NOTODDEN KOMMUNE Seksjon for samfunnsutvikling og tekniske tjenester

Planprogram - Kommunedelplan for klima og energi Notodden kommune. Blueskommunen. NOTODDEN KOMMUNE Seksjon for samfunnsutvikling og tekniske tjenester NOTODDEN KOMMUNE Seksjon for samfunnsutvikling og tekniske tjenester Blueskommunen Planprogram - Kommunedelplan for klima og energi Notodden kommune Fastsatt av teknisk utvalg sak 61/10 den 15.9.2010 Foto:

Detaljer

2010-2015 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune

2010-2015 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune 200-205 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune Forord...3 2 Bakgrunn for kommunens Handlingsplan til Klima- og Energiplan...3 2. Kommunale vedtak 3 3 Gjennomføring...3 3. Prosess4 4 Ansvarsfordeling

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune. Mål og Tiltak. Vedtatt av kommunestyret juni 2011

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune. Mål og Tiltak. Vedtatt av kommunestyret juni 2011 2011 2015 Klima og Energiplan for Tjøme Kommune og Vedtatt av kommunestyret juni 2011 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn og prosess... 4 3. Innledning... 5 4. Viktige føringer i kommunens energipolitikk...

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Private boliger, holdninger og påvirkning Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 11 08 2012 Sammenfatning Gruppering av

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Stasjonær energibruk kommunens egne bygg Sammenfatning av vedtatte klima- og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Gruppering

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommuneplanutvalget 01.06.2011 004/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommuneplanutvalget 01.06.2011 004/11 Side 1 av 5 Tjøme kommune JournalpostID: 11/3135 Saksbehandler: Bjørn Bjerke Larsen, telefon: 33 06 78 05 virksomhet teknikk og miljø Klima og energiplan - Tjøme kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Kommuneplanutvalget

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Gamvik Kommune Kommunedelplan energi- og klima planprogram. www.gamvik.kommune.no. Utgave: 1. Dato: 2011-02-23

Gamvik Kommune Kommunedelplan energi- og klima planprogram. www.gamvik.kommune.no. Utgave: 1. Dato: 2011-02-23 Kommunedelplan energi- og klima planprogram Utgave: 1 Dato: 2011-02-23 planprogram 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: planprogram Utgave/dato: 1 / 2011-02-23 Arkivreferanse Gamvik 10/724

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar H1 H2 H3 Fargekoder Stor medium På lang sikt, i forhold til de andre tiltaka i planen En kommunal virksomhet miljøsertifiseres hvert år fra 2012. Minst 3 private bedrifter sertifiseres innen 2014 Minst

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune Handlingsplan Klima- og energiplan Nøtterøy kommune 2009-2012 Plan- og utviklingsseksjonen Vedtatt av Nøtterøy kommunestyre, K-sak 014/09 den 11.03.2009 Side 1 av 7 sider HANDLINGSPLAN 2009 2012 TIL KLIMA-

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Innkjøp og miljøledelse Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Mobil energibruk kommunal transport

Mobil energibruk kommunal transport Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall

Detaljer

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx Kommunedelplan klima og energi 2014-2025 Forslag til planprogram Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2. Rammer og føringer...

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Høringsuttalelse. Hvaler kommune. Klima- og energiplan

Høringsuttalelse. Hvaler kommune. Klima- og energiplan Saksnr.: 2013/10942 Løpenr.: 39004/2015 Klassering: 144 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 04.06.2015 Høringsuttalelse. Hvaler kommune.

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Høringsversjon 10 mai 2010

Høringsversjon 10 mai 2010 Stokke Kommune KLIMA- OG ENERGIPLAN 2010-2015 Høringsversjon 10 mai 2010 Hoveddel/tiltaksdel Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn for kommunens Klima- og Energiplan... 4 3 Gjennomføring...

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi Saksutskrift Arkivsak-dok. 15/05461-10 Arkivkode 0250 Saksbehandler Bente Lise Stubberud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16 Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima-

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

Stokke Kommune KLIMA- OG ENERGIPLAN 2010-2015

Stokke Kommune KLIMA- OG ENERGIPLAN 2010-2015 Stokke Kommune KLIMA- OG ENERGIPLAN 2010-2015 Hoveddel/tiltaksdel Vedtatt i kommunestyret 20.sept. 2010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn for kommunens Klima- og Energiplan... 4 3 Gjennomføring...

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

Energi- og klimaplaner i Østfold. En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner

Energi- og klimaplaner i Østfold. En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner Energi- og klimaplaner i Østfold En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Veileder om energi- og klimaplanlegging Planperiode

Detaljer

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Redusert energibruk i kommunens store bygg Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av store bygg (formålsbygg) Utfasing av mineralsk

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Statusgjennomgang av Energi og klimaplan 2010-2014 Hå kommune

Statusgjennomgang av Energi og klimaplan 2010-2014 Hå kommune Statusgjennomgang av Energi og klimaplan 2010-2014 Hå kommune Januar/februar 2013 2 Statusgjennomgang EKP Hå kommune Januar/februar 2013 TITTEL Statusgjennomgang av Energi og klimaplan 2010-2014 Hå kommune

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi

Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi Innhold Forord... 3 Innledning... 4 Sentrale temaer og problemstillinger... 4 Prosessutslipp... 4 Stasjonær forbrenning... 4

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold.

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold. Beiarn Kommune Fauske Kommune Gildeskål Kommune Meløy Kommune Saltdal Kommune Sørfold Kommune Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold På veiende

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Kursdagene 7. Jan. 2009 Ane Margrethe Lyng Bergen kommune Energibruk i GWh Energibruk i Bergen Energibruk etter energitype, 2006 4000,0 3545,4 3000,0 2000,0 1969,7

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer