Vestby kommune Formannskapet

Transkript

1 Vestby kommune Formannskapet Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 18:00 MØTEINNKALLING Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid bare møte etter nærmere beskjed. Eventuelt forfall meldes til tlf F -26/15 ETABLERING AV VINMONOPOL I SON SAKSLISTE F -27/15 KOMMUNENS EVENTUELLE BRUK AV AVTALER OM MERVERDIAVGIFT F -28/15 SØKNAD OM MIDLER - FORSAMLINGSHUSET ELVERHØY F -29/15 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR FRILUFTSLIV Vestby, John A. Ødbehr Ordfører

2 Sak F -26/15 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet F -26/ Kommunestyret K -/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang /U60/ 15/701 Sjur Authen * F -26/15 ETABLERING AV VINMONOPOL I SON Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Summarisk oversikt over saksgang fra 22/4-15 F, K Vinmonopolets hjemmeside SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Ordfører har bedt rådmannen om å utrede muligheten for å få etablert Vinmonopolutsalg i Son. Vinmonopolet har i dag utsalg i Vestby storsenter. Det er likevel ikke til hinder for at det kan etableres utsalg i Son. Det er en rekke kommuner som har flere utsalg, og Sonsområdet er allerede større enn en de fleste av de kommunene som nå står for tur til å få etablert utsalg. Vedlagte informasjon fra Vinmonopolet viser at det er kommunen som må søke om å få etablert utsalgssted. Vinmonopolet opplyser på sine hjemmesider at dette normalt skjer etter et kommunestyrevedtak. Den videre gangen er illustrert i vedlegget. Styret i Vinmonopolet vedtar hver høst hvilke etableringer som skal gjøres neste år. Dersom Vinmonopolets styre vedtar å etablere utsalg i Son inneværende år, kan med andre ord utsalget i Son være på plass fra VURDERING Son vil med nyetableringene i Kiwi-kvartalet antakelig nærme seg de kravene som Vinmonopolet har stilt til nyetableringer i 2015; tettsteder som omfatter minst ni-ti butikker der handelstilbudet normalt dekker dagligvare, apotek, jernvare/fargehandel, sport, klær, elektronikk, blomster, kiosk, frisør. Annen faghandel som slakter, dyrebutikk eller bokhandel kan også forekomme. Etter rådmannens oppfatning er mange av disse tilbudene på plass i Son, i tillegg antas det at det vil komme en rekke nyetableringer i forbindelse med utbyggingen av Kiwi-kvartalet. Vinmonopolet vurderer blant annet følgende kriterier når de utreder etableringer av nye butikker: Detaljhandel i kommunen Handel, butikkmiks og aktivitetsnivå i kommunens største tettsted Befolkningsgrunnlag og bosettingsmønster i kommunen Nærhet til en eksisterende Vinmonopol-butikk At nyetableringen dekker sine egne kostnader I tillegg til disse kriteriene, mener rådmannen at Sons utvikling i retning av en turistdestinasjon bør veie tungt i Vinmonopolets vurdering. Både hotellet, gjestehavna, gallerier, restauranter, Side 2 av 17

3 Sak F -26/15 kystkultursenteret og torget hvor det snart blir torghandel er destinasjoner som trekker mennesker til Son. Et Vinmonopolutsalg vil antakelig forsterke byggingen av Son som tettsted og turistdestinasjon. Når det gjelder lokaler til utsalget, er det noe Vinmonopolet søker etter når styret har vedtatt etablering. Kommunestyret skal godkjenne endelig plassering. Rådmannen har vært i kontakt med grunneiere i Son, som har egnede lokaler. Det antas derfor at det ikke vil medføre problemer å fremskaffe lokaler for et utsalg. 3. ALTERNATIVER Alternativet til at kommunen søker om å etablere Vinmonopolutsalg i Son er å ikke søke. Kommunestyret står helt fritt i dette spørsmålet. 4. KONKLUSJON Etter rådmannens oppfatning bør kommunen søke Vinmonopolet om etablering av utsalg i Son. Søknaden bør legge vekt på Sons utvikling som tettsted, turiststed og handelssted. RÅDMANNENS INNSTILLING Vestby kommune søker Vinmonopolet om etablering av utsalgssted i Son. Søknaden fremmes slik at Vinmonopolets styre rekker å behandle den inneværende år, med tanke på etablering fra Side 3 av 17

4 Sak F -27/15 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet F -27/ Kommunestyret K -/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 221// 15/649 Nils-Anders Søyland * F -27/15 KOMMUNENS EVENTUELLE BRUK AV AVTALER OM MERVERDIAVGIFT Dokumenter Dato Trykt vedlegg til SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER 1.1 Bakgrunn Follo-kommunene ønsker å legge til rette for vekst og utvikling i kommunene. Flere kommuner har langvarig praksis for bruk av utbyggingsavtaler hvor kommunen og utbygger forhandler seg fram til en fordeling av forpliktelser og kostnader ved gjennomføring av en reguleringsplan. I de fleste tilfeller må en utbygger helt eller delvis opparbeide og bekoste infrastruktur som etter ferdigstillelse overføres vederlagsfritt til kommunen. Private utbyggere må betale merverdiavgift (moms) på bygging av offentlig infrastruktur selv om denne skal overdras vederlagsfritt til kommunen. Mange utbyggere ønsker at kommunen skal bidra til at momsbelastningen ikke blir en endelig kostnad i utbyggingsprosjekter, og anmoder derfor kommunene om å inngå momsavtaler for å redusere momskostnaden på den offentlige infrastrukturen som kommunen krever opparbeidet. Denne saken legges fram for å avklare om kommunen skal bidra til slik reduksjon av momskostnader for utbyggere, samt avklare hva som eventuelt skal være terskelen for at kommunen skal vurdere å gå inn på slike momsavtaler. Kommunen har mottatt to henvendelser fra utbyggere i fjor høst med forespørsel om kommunen er villig til å inngå momsavtale. I år har kommunen mottatt forespørsel i forbindelse med utbyggingen av sentrum (IKEA). 1.2 Follosamarbeid Rådmennene i Follo har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Frogn, Oppegård og Ski kommune med juridisk og økonomisk kompetanse for å foreta en prinsippvurdering om bruk av momsavtaler med utbyggere. Denne saken legges frem i alle Follo-kommunene som et forsøk på å få en felles praksis for bruk av slike momsavtaler, herunder felles praksis med hensyn til hvilke vilkår kommunen kan og bør stille for å ta i bruk slike avtaler. Dette saksfremlegget bygger i store trekk på dette utkastet oversendt fra rådmannen i Frogn kommune. 1.3 Offentlig infrastruktur Private utbyggere får i medhold av plan- og bygningsloven og/eller i en utbyggingsavtale krav om å opparbeide offentlige infrastruktur som er nødvendig for at utbyggingen kan realiseres. Side 4 av 17

5 Sak F -27/15 Infrastrukturen overtas vederlagsfritt av kommunen til fremtidig eie, drift og vedlikehold. I hovedsak gjelder det opparbeidelse av kommunale veier og trafikkanlegg, vann- og avløpsanlegg samt nødvendige tilknytninger og sammenkoblinger til eksisterende infrastruktur. I enkelte tilfeller kan det også dreie seg om privat opparbeidelse av friområder, lekearealer etc. Utbygger prosjekterer, bygger og bekoster infrastrukturen, men har ikke mulighet til fradrag eller kompensasjon for merverdiavgift. Merverdiavgiften blir derfor en endelig kostnad i prosjektet. Dersom kommunen bygger anleggene selv, blir ikke merverdiavgiften en endelig kostnad, jf lov om merverdiavgift av , lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. av samt forskrift til lov om merverdiavgift av Utbygger og kommunen kan inngå momsavtaler basert på to grunnlag - anleggsbidragsmodellen eller justeringsmodellen - som innebærer at utbygger lovlig kan benytte momsposisjonen til kommunen for å få merverdikostnadene løftet av prosjektene. Dersom modellene benyttes, må det inngås egne avtaler om bruk av modellene. Avtalen kan inngås parallelt med en utbyggingsavtale, eller den kan inngås i forbindelse med en byggesak hvor utbygger er pålagt å opparbeide offentlig infrastruktur med hjemmel i en reguleringsplan. Både anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen er juridisk godkjente modeller. En rekke kommuner rundt om i landet inngår momsavtaler med utbyggere på grunnlag av anleggsbidragsmodellen eller justeringsmodellen. Dette gjelder både større bykommuner og mindre landkommuner. Eksempelvis fattet Oslo bystyre i november i fjor prinsippvedtak om å inngå momsavtaler. Kommunene står fritt med hensyn til å gjøre bruk av slike momsreduserende avtaler med private utbyggere, men det kreves særskilte avtaler for å gjennomføre modellene. Dette innebærer bruk av både tid og ressurser i kommunene. Dersom det gjøres feil, kan kommunen risikere å måtte tilbakebetale moms til staten. 1.4 Om anleggsbidragsmodellen Anleggsbidragsmodellen går i korte trekk ut på at kommunen selv er byggherre ved etablering av den kommunale infrastrukturen, mens utbygger dekker nettokostnadene ved å betale anleggsbidrag til kommunen. Kommunen kan kreve merverdiavgiftkostnaden refundert av staten etter hvert som den påløper i prosjektet etter kompensasjonsloven. En forutsetning for bruk av anleggsbidragsmodellen er at kommunen både er faktisk og reell byggherre, og at kommunen således er kontraktspart med entreprenør(ene) for utbygging av de kommunale anleggene. Bruk av anleggsbidragsmodellen er godkjent gjennom forvaltnings- og rettspraksis. Det er videre fastslått gjennom praksis at kommunene kan overlate mye av den praktiske gjennomføringen til utbygger. I en konkret sak omtalt som «Valdresmodellen», er det fastslått at kommunen kan overlate det meste av det praktiske arbeidet til utbygger selv om kommunen er byggherre. Det innebærer bl.a. at utbygger kan stå for alt fra prosjektering til ferdig utbygget anlegg, men at entreprenørene fakturerer kommunen som byggherre. Utbygger kan innbetale det fakturerte beløp eks merverdiavgift til kommunens konto før forfall, mens kommunen forskutterer merverdiavgiften. Kommunen får deretter merverdiavgiften tilbake fra staten. Selv om utbygger kan stå for det meste av den praktiske gjennomføringen, vil kommunen være kontraktspart med entreprenør(ene). Kommunen må derfor kontrollere og kvalitetssikre hele prosessen som utføres av utbygger. Dersom kommunen i stedet ønsker å stå for en større del av den praktiske gjennomføringen selv i form av for eksempel prosjektering, anskaffelsesprosess eller selve utbyggingen, kan dette selvsagt Side 5 av 17

6 Sak F -27/15 avtales mellom partene. Bruk av «Valdresmodellen» innebærer yttergrensen for hvor langt kommunen kan gå i overlate oppgaver til utbygger under anleggsbidragsmodellen. På bakgrunn av at kommunen er byggherre i denne modellen, må kommunen stille krav om at anskaffelsene til den offentlige infrastrukturen skal gjennomføres etter regelverket om offentlige anskaffelser, selv om utbygger i praksis står for gjennomføringen. Dagens rettstilstand er noe uavklart med hensyn til om ordningen faller innenfor eller utenfor regelverket for offentlige anskaffelser. Kommunen bør imidlertid ikke ta sjansen på å pådra seg kostnader - gebyr/erstatning - dersom det skulle bli endelig fastslått at regelverket kommer til anvendelse ved bruk av denne modellen. For administrering av ordningen kan kommunen kreve et administrasjonsgebyr fra utbygger for det merarbeid som avtalen medfører for kommunen. Utbygger og kommunen kan i tillegg avtale at deler av momsrefusjonen skal beholdes av kommunen, som en inntekt til kommunen. Mange kommuner har satt en nedre grense på anleggskostnadene for når anleggsbidragsmodellen bør benyttes. Det dermed ikke aktuelt å inngå avtaler knyttet til mindre utbyggingsprosjekter. Det er videre vanlig at kommuner avtaler sikkerhet knyttet opp mot entreprisekontrakten i form av bankgaranti og/eller realsikkerhet. 1.5 Om justeringsmodellen Reglene som ligger til grunn for justeringsmodellen, er hjemlet i merverdiavgiftsloven og kompensasjonsloven med forskrifter. Reglene trådte i kraft Justeringsmodellen har følgende hovedelementer: - Utbygger prosjekterer, bygger og bekoster infrastrukturanleggene. - Momsavtale om overføring av justeringsrett/plikt for merverdiavgift inngås mellom utbygger og kommunen. - Anleggene overføres vederlagsfritt til kommunen for eie, drift og vedlikehold. - Kommunen krever tilbakeført fra staten den merverdiavgift utbygger har betalt for anleggene. - Kommunen tilbakebetaler hele eller del av merverdiavgiftsbeløpet til utbygger normalt fratrukket en andel av avgiftsbeløpet. Bruk av justeringsmodellen innebærer at kommunens avgiftsposisjon kan komme utbygger til gode. Merverdiavgift som en utbygger har betalt for privat opparbeidet infrastruktur, som overføres vederlagsfritt til kommunen, kan kommunen kreve tilbakebetalt fra staten, når det er inngått avtale om det mellom utbygger og kommune. Det er et krav at merverdiavgiften må utgjøre minst kr Når avgiften kan kreves tilbakeført, er avhengig av type utbygging - om det er et næringsområde eller et boligområde som bygges ut. Ved utbygging av et næringsområde kan merverdiavgiften for infrastrukturen føres til fradrag etter hvert som avgiften påløper i byggefasen. Når utbyggeren overfører infrastrukturen vederlagsfritt til kommunen, skjer det en «justeringshendelse» som medfører at utbyggeren må tilbakebetale den fradragsførte merverdiavgiften til staten. Men dersom det er inngått momsavtale mellom kommunen og utbygger hvor kommunen overtar justeringsforpliktelsen, blir merverdiavgiften refundert fortløpende i utbyggingsperioden. En boligutbygger har ikke fradragsrett for merverdiavgift for infrastruktur. Ved bruk av justeringsmodellen i disse tilfellene kan kommunen kreve å få tilbakebetalt innbetalt avgift over en tiårsperiode etter tidspunktet for overføringen av infrastrukturen. 1/10 av betalt merverdiavgift Side 6 av 17

7 Sak F -27/15 tilbakebetales hvert år. Dersom bruken av infrastrukturen - eller deler av den - i løpet av tiårsperioden endres fra fradragsberettiget formål til ikke-fradragsberettiget formål, skal størrelsen på fradraget forholdsmessig justeres. Ved bruk av justeringsmodellen stilles det etter merverdiavgiftsforskriften klare krav til dokumentasjon. Denne dokumentasjonen skal av begge partene oppbevares i ti år etter siste år i justeringsperioden. Kommunen må sikre seg at den dokumentasjon som foreligger fra utbygger, er riktig. Det er et vilkår for overføring av justeringsplikten/-retten at overføringen skal dokumenteres ved en skriftlig avtale («momsavtale»), som skal inneholde de opplysninger, som det stilles krav om. Dersom opplysninger endrer seg etter at avtalen er inngått, skal overdrageren rette dette overfor kommunen dersom endringene kan påvirke justeringsplikten. Anvendelse av justeringsmodellen ved overføring av kommunal infrastrukturanlegg ved boligutbygging krever m.a.o. administrativ oppfølging av kommunen i hele justeringsperioden, da justeringsbeløpet tilbakebetales av staten med 1/10 hvert år i ti år. Ved overføring av kommunal infrastruktur ved næringsutbygging foretas justeringen som nevnt, ved overføringen, og et eventuelt økonomisk oppgjør mellom kommunen og utbygger kan hensiktsmessig foretas som et engangsoppgjør. Verken lov eller forskrift gir utbygger en rett til å pålegge kommunen å overta justeringsforpliktelse for merverdiavgift eller diktere vilkår for en slik overtagelse, når infrastruktur overtas fra utbygger. Det er avtalefrihet også når det gjelder hvordan eller hvor mye av tilbakebetalt beløp fra staten kommunen skal betale til utbygger. Utbygger kan ikke kreve å få utbetalt et engangsbeløp når justeringsbeløpet skal tilbakebetales av staten med 1/10 hvert år i ti år. Kommunen kan kreve sine administrasjonskostnader dekket av utbygger også under denne modellen. I tillegg kan det avtales vederlag utover kostnadene. Bruk av justeringsmodellen medfører i utgangspunktet at den som overtar justeringsforpliktelsen, overtar risikoen for at gjennomføringen er i samsvar med gjeldende regler i lov og forskrift samt risikoen for eventuelle endringer i regelverket i justeringsperioden. Kommunen kan imidlertid avtale at utbygger skal hefte for denne risikoen. 2. VURDERING 2.1 Fordeler ved bruk av momsavtaler med utbyggere Det er utvilsomt flere fordeler ved å kunne benytte ordninger som reduserer merverdiavgiftkostnadene i utbyggingsprosjekter. Momsavtaler kan gi et positivt forhandlingsklima, initiere til utvikling og vekst i kommunen og medvirke til at det er mulig å gjennomføre mer helhetlige utbygginger. Tiltak som kan legge til rette for byggeaktivitet og begrense kostnadene ved utbygging, vil kunne være med på å gjøre kommunen attraktiv å etablere seg i. Redusert avgiftsbelastning kan bidra til at prosjektene i større grad blir regningssvarende og pris til forbruker lavere. Momsavtaler kan være avgjørende for realiseringen av et prosjekt, og utbygger kan være villig til å påta seg tiltak som hever kvaliteten ut over det minimum som reguleringsplanen krever. Dersom man sammenligner bruken av de to modellene for boligutbygging, vil fordelen med anleggsbidragsmodellen være at utbygger får bedre økonomiske betingelser underveis i prosjektet, Side 7 av 17

8 Sak F -27/15 siden momsbelastningen kompenseres fortløpende. Ved justeringsmodellen skjer dette først i løpet av en ti-årsperiode. For kommunen vil fordelene med justeringsmodellen fremfor anleggsbidragsmodellen, være at utbygger er byggherre og at kommunen overtar anleggene først etter ferdigstillelse. Kommunen vil dermed unngå risikoen det innebærer å være byggherre. Denne risikoen er omtalt som ulemper for anleggsbidragsmodellen nedenfor. Dersom det avtales at kommunen skal beholde mer av merverdiavgiften enn hva kommunes kostnader er stipulert til, vil slike avtaler innebære en økonomisk fordel for kommunen. 2.2 Ulemper ved bruk av anleggsbidragsmodellen Det vil kreve ekstra ressurser i form av både tidsforbruk og kompetanse for kommunene å følge opp anleggsbidragsmodellen. Dersom ikke alt går som forutsatt under prosessen, kan bruk av anleggsbidragsmodellen dessuten innebære en økonomisk risiko for kommunen. Siden det er et vilkår for lovlig å kunne benytte modellen at kommunen anses som en reell byggherre, innebærer det at utbyggingsprosjektet må konkurranseutsettes. Kommunene er bundet av regelverket for offentlige anskaffelser. En risiko ved dette er de konsekvenser et brudd på regelverket vil kunne få i form av klager, KOFA-behandling, erstatningskrav og eventuell etterfølgende rettssak i domstolene. Videre må kommunen delta i og følge opp byggeprosessen slik at dette skjer i henhold til kontrakt. Som byggherre vil kommunen i tillegg ha risikoen for feilaktig utførte entrepriser og etterfølgende rettslige tvister om slike reklamasjoner. Kommunen kan dessuten bli skadelidende ved endringer i skatte- og avgiftsreglene som vil kunne innebære en tilbakebetaling av merverdiavgift til staten. Dette gjelder tilsvarende ved feiltolking av reglene. Ulike risikomomenter må forutsettes overført utbygger i momsavtalen. Man må imidlertid være varsom slik at ikke kommunen havner i en situasjon der man i realiteten ikke lenger kan anses som byggherre. Da vil kommunen sitte igjen med momskostnadene. 2.3 Ulemper ved bruk av justeringsmodellen Den åpenbare ulempen ved bruk av justeringsmodellen er at avtalen må følges opp i en ti-års periode. Dette innebærer at kommunale ressurser bindes opp i et langt tidsperspektiv og fordrer at det lages prosedyrer/systemer slik at kommunen ikke blir skadelidende ved en eventuell utskifting av nøkkelpersonell. Dokumentasjonskravet er strengt og må følges opp overfor avgiftsmyndighetene innen absolutte frister hvert år i ti år. Ved brudd på bestemmelsene kan det føre til tilbakesøkingskrav fra avgiftsmyndighetene. Videre kan skatte- og avgiftsreglene endre seg i løpet av en så vidt lang periode. Dette vil kunne få negative konsekvenser for kommunens rett til fradrag/refusjon. Kommunen har risikoen ved endret bruk i en ti-års periode. Kommunen kan risikere å ikke få refundert merverdiavgiften for hele perioden dersom bruken endrer seg. 2.4 Ulike forutsetninger for bruk av momsavtaler Det er flere forutsetninger som må oppfylles dersom kommunen skal ta i bruk momsavtaler. Side 8 av 17

9 Sak F -27/15 For det første må hver enkelt avtale kvalitetssikres grunndig. Avtalene skal ikke bare oppfylle de krav avgiftsmyndighetene setter til den enkelte modellen, men også regulere ulike risikomomenter som utbygger bør ha det fulle økonomiske ansvar for. Ved avtaler om bruk av anleggsbidragsmodellen må det avsettes ressurser for å sikre grunnlaget og oppfølging av kommunens byggherrefunksjon. Kommunen har ikke administrative ressurser til å følge opp slike momsavtaler. Nødvendig kompetanse for å følge opp den enkelte momsavtale må kjøpes inn på konsulentmarkedet. Ved avtaler om bruk av justeringsmodellen må det på forhånd være utarbeidet interne retningslinjer som sikrer riktig håndtering mot avgiftsmyndighetene i hele justeringsperioden på ti år. Videre må det bare inngås avtaler hvor det er på det rene at den infrastrukturen som overtas, vil være i kommunalt eie i hele justeringsperioden. Ovennevnte forutsetninger er etter administrasjonens syn helt avgjørende for å inngå momsavtaler. 2.5 Avtalebegrensning Det bør videre bare inngås momsavtaler for prosjekter av et visst økonomsk omfang. Ved bruk av anleggsbidragsmodellen kan kostnadene knyttet til kjøp av konsulent-tjenester for mindre prosjekter bli vel så høye som i et stort utbyggingsprosjekt. Skal kommunen få dekket kostnadene, må det totale merverdiavgiftsbeløpet være av en viss størrelse. En nedre beløpsgrense på anleggskostnadene for å inngå momsavtale basert på anleggsbidragsmodellen bør derfor ikke være for lav. Anleggskostnadene (eks mva) bør være høyere enn MNOK 10. Momsen utgjør dermed minimum MNOK 2,5. Momsavtaler basert på justeringsmodellen fordrer bruk av mindre ressurser av kommunen enn bruk av anleggsbidragsmodellen. En beløpsmessig grense for inngåelse av momsavtale kan derfor settes lavere enn MNOK 10. Anleggskostnadene (eks. mva) bør som et minimum fastsettes til MNOK 5. Momsen utgjør dermed minimum MNOK Likebehandlingsprinsippet Selv om kommunen setter en nedre økonomisk grense for å inngå momsavtaler, er det dermed ikke gitt at alle henvendelser fra utbyggere med anleggskostnader over denne grensen skal besvares positivt. I den forbindelse kan det reises spørsmål om dette vil medføre en ulovlig forskjellsbehandling etter forvaltningsretten. Hva en momsavtale må inneholde er delvis lovregulert. Hvorvidt det bør inngås slike avtaler, er opp til kommunene. Tilsvarende gjelder for bruk av utbyggingsavtaler hvor det kan avtales ulike former for ytelser knyttet til et utbyggingsprosjekt, men det foreligger ingen avtaleplikt. Ved fastsetting av en nedre økonomisk grense for å inngå avtale, er avtalebegrensningen begrunnet i saklige hensyn fra kommunens side. På samme måte må det foreligge saklige hensyn for ikke å inngå momsavtale for et større utbyggingsprosjekt. Ut fra dette vil ordningen med momsavtaler ikke innebære usaklig forskjellsbehandling. 2.7 EUs regelverk om statsstøtte Det kan reises spørsmål om bruk av justeringsmodellen vil innebære brudd på EUs regelverk om statsstøtte. I store utbyggingsprosjekter vil momsen utgjøre titalls millioner. I forbindelse med en konkret utbyggingssak er spørsmålet brakt inn for ESA (EFTAs overvåkningsorgan for EØSavtalen). I den konkrete saken kom ESA til at avtalen ikke var i strid med regelverket om offentlig støtte. Avtalen fastsatte en 50/50 fordeling av momsen mellom kommune og utbygger. Saken ble også forelagt finansdepartementet som konkluderte med, at momsavtaler basert på justeringsmodellen ikke er i strid med EØS-retten. Side 9 av 17

10 Sak F -27/ Økonomiske konsekvenser Etterlevelse av modellene og de avtaler som inngås mellom kommunen og utbygger, skal ikke innebære noen økonomiske konsekvenser for kommunen, dersom alt går som forutsatt. Utbygger forplikter seg til å betale en viss prosentandel til kommunen til dekning av de kostnader som påløper for kommunen ved gjennomføringen av avgiftsmodellene. Dersom kommunen og utbygger blir enige om, at kommunen skal beholde en andel av den refunderte momsen, kan momsavtalene være en inntektskilde for kommunen. Praksis med hensyn til hva kommunene avtaler av vederlag har et stort spenn. Noen kommuner tar bare et administrasjonsgebyr som skal dekke kostnadene. Mange kommuner har avtale om en viss prosent av momsen som går utover kommunens kostnader. Det er registrert avtaler hvor kommunens vederlag utgjør inntil 75% av momsen. Som det er pekt på foran, innebærer momsavtalene visse risikomomenter. Selv om avtalene som inngås, er vanntette både avtalerettslig og avgiftsrettslig, kan det fra tid til annen forekomme feil som kan føre til økonomisk tap for kommunen. Momsavtalene bør derfor avspeile at det er forbundet med risiko for kommunen å inngå slike avtaler. Kommunens vederlag fastsatt som en prosentandel av refundert merverdiavgift, bør derfor være ikke ubetydelig høyere enn antatte kostnader knyttet til gjennomføringen av avtalen. Risikoen er størst ved momsavtaler basert på anleggsbidragsmodellen. Dette forholdet bør avspeiles i kommunens vederlag ved bruk av de to modellene. Det kan ikke utelukkes at det over tid vil inntreffe feil i håndteringen av momsavtaler, som får økonomiske konsekvenser for kommunen. Konsekvensen av feil i én sak vil fort overstige vederlaget som er avtalt. Vederlaget bør derfor innbefatte en risikopremie. For avtaler basert på anleggsbidragsmodellen bør vederlaget som hovedregel, fastsettes til 50% av momsen. For avtaler basert på justeringsmodellen bør vederlaget som hovedregel, fastsettes til 30% av momsen. 3. ALTERNATIVER Kommunen kan inngå momsavtaler med utbyggere basert på anleggsbidragsmodellen eller justeringsmodellen. En avtalebegrensning knyttet til utbyggingsprosjektenes omfang kan fastsettes til mer eller mindre enn MNOK 10 i anleggskostnader (eks. mva) ved bruk av anleggsbidragsmodellen og til MNOK 5 ved bruk av justeringsmodellen. Kommunens vederlag kan fastsettes til mer eller mindre enn 50% av refundert merverdiavgift ved bruk av anleggsbidragsmodellen og til mer eller mindre enn 30% ved bruk av justeringsmodellen. Kommunen kan inngå momsavtaler med utbyggere basert bare på anleggsbidragsmodellen. Kommunen kan inngå momsavtaler med utbyggere basert bare på justeringsmodellen. Kommunen inngår ikke momsavtaler med utbyggere. 4. KONKLUSJON Med bakgrunn i at både anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen er lovlige modeller, tilrår rådmannen at kommunen legger til rette for å inngå momsavtaler på grunnlag av modellene. Side 10 av 17

11 Følgende forutsetninger skal være oppfylt før avtale inngås: Sak F -27/15 Hver enkelt avtale skal kvalitessikres. Det skal avsettes tilstrekkelig ressurser og kompetanse til igangsetting og gjennomføring av den enkelte avtale. Det skal fastsettes retningslinjer for gjennomføring av momsavtale basert på justeringsmodellen. Kommunen inngår ikke momsavtaler hvor anleggskostnadene (eks. mva) er mindre enn MNOK 10 ved avtaler basert på anleggsbidragsmodellen og MNOK 5 ved avtaler basert på justeringsmodellen for den infrastrukturen kommunen skal overta. Kommunens vederlag for å inngå momsavtaler fastsettes som hovedregel, til 50% av refundert merverdiavgift ved inngåelse av avtale basert på anleggsbidragsmodellen og som hovedregel, til 30% basert på justeringsmodellen. Så fremt den enkelte fremforhandlede momsavtale er i samsvar med de prinsipper kommunestyret fastsetter som rammer for slike avtaler, gir gjeldende delegeringsreglement rådmannen fullmakt til å inngå avtalene. RÅDMANNENS INNSTILLING Ved utbyggingsprosjekter hvor private utbyggere skal etablere infrastrukturanlegg som kommunen skal overta vederlagsfritt, kan kommunen inngå momsavtaler basert på anleggsbidragsmodellen eller justeringsmodellen der dette finnes hensiktsmessig. For momsavtaler basert på anleggsbidragsmodellen må anleggskostnadene (eks. mva) utgjøre minimum MNOK 10 og for momsavtaler basert på justeringsmodellen minimum MNOK 5 for den infrastrukturen kommunen skal overta. Kommunens vederlag for å inngå momsavtaler fastsettes som hovedregel, til 50% av refundert merverdiavgift ved avtaler basert på anleggsbidragsmodellen og som hovedregel, til 30% ved avtaler basert på justeringsmodellen. Side 11 av 17

12 Sak F -28/15 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet F -28/ Kommunestyret K -/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 223// 15/653 Grete Torvund * F -28/15 SØKNAD OM MIDLER - FORSAMLINGSHUSET ELVERHØY Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Søknad om kommunal støtte til utbedring av gulv i F,K hovedsalen på Elverhøy SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Kommunestyret vedtok i k-sak 94/08 å opprette Stiftelsen Elverhøy samt overdra eiendommen Elverhøy til Stiftelsen. Følgende vedtak ble fattet: 1. Stiftelsen Elverhøy opprettes m/vedtekter i samsvar med m/vedlegg Det bevilges inntil kr 2,2 mill. til gjennomføring av minimumstiltak på bygningen Elverhøy 3. Minimumsrehabiliteringen finansieres ved bruk av fondsmidler. 4. Vestby kommune v/ro-eiendom er ansvarlig for gjennomføring av strakstiltakene. 5. Eiendommen overdras til Stiftelsen når minimumsrehabiliteringen er ferdigstilt. 6. Reguleringsprosess med regulering til allmennyttig formål igangsettes. 7. Fremlagte tomtedelingsplan, jfr. vedlegg 6, godkjennes. 8. Stiftelsen fremlegger finansierings- og fremdriftsplan for videre oppgradering av eiendommen og fremtidig drift når stiftelsen er etablert og eiendommen er overdratt stiftelsen. Minimumstiltakene i pkt. 3, omtekking av taket, skifte utvendig kledning, bytte vinduer og etablere godkjent avløpsordning for eiendommen, er gjennomført. Søknad om tippemidler ble innvilget og Vestby kommune ble tilkjent kr ,- i spillemidler. Det ble stilt krav om universell utforming som innebar at det måtte monteres utvendig trappeheis ved inngangspartiet. Dette er utført. I planene for etablering av ny avløpsordning var det opprinnelig tenkt å anlegge et minirenseanlegg på eiendommen med utslipp til Hølens elva. Disse planene ble senere endret til å omfatte tre nye boligtomter samt sanering av utslipp fra en eksisterende bolig. Totalt sett innbærer dette en sikrere og bedre rensing av avløpet i området. Anleggsbidrag på 90 tusen fra hver av de nye tomtene samt eksisterende bolig ble avtalt. Beløpet er innbetalt. Kloakkanlegget innholder en kloakkpumpestasjon ved Elverhøy med pumpeledning over til offentlig kloakknett i Elverhøyveien som infrastruktur. I k-sak 59/13 ble det bevilget 550 tusen til installering av bergvarmepumpe og innvendig toalett for funksjonshemmede, tiltaket er gjennomført. Før eiendommen overdras til Stiftelsen gjenstår det fradeling av tomt og signering av skjøte, dette forventes å være gjennomført innen utgangen av juni. Side 12 av 17

13 Sak F -28/15 I brev datert søker Stiftelsen om tilleggsbevilgning på kroner til utskifting av gulv. 2. VURDERING Midler til disposisjon for gjennomføring av rehabiliteringen: Bevilget i k-sak 94/ ,- Anleggsbidrag ,- Anleggsbidrag fra 4 tomter. Tippemidler ,- Tilleggsbevilgning tertial , Tilleggsbevilgninger k-sak ,- 59/13 Til sammen ,- Totalt har det hittil blitt brukt kroner på rehabilitering av Elverhøy, det vil si omlag 54 tusen mer enn budsjettert. Driftsutgifter for Vestby kommune var på om lag 100 tusen kroner i Stiftelsen får alle inntekter på bygget, det gjelder husleieinntekter fra 2. etg. og alle inntekter i forbindelse med utleie av fest/møte lokaler i 1.etg. Driftsinntekter for 2014 var 284 tusen kroner. Stiftelsen Elverøy må nå bytte ut parketten i hovedsalen på grunn av gamle vannskader. Kostnaden er beregnet til om lag 75 tusen kroner. Stiftelsen vil bidra med egeninnsats tilsvarende 25 tusen og søker om støtte på 50 tusen fra Vestby kommune. I k-sak 94/08 var innvendige arbeider ikke innkalkulert. Stiftelsen skulle ordne dette selv. 3. ALTERNATIVER 1. Kommunestyret bevilger 50 tusen kroner til utbedring av gulv. 2. Kommunestyret avslår søknaden om bevilgning til utbedring av gulv. 4. KONKLUSJON Rådmannen har under tvil kommet fram til at kommunen bør gi tilskudd på 50 tusen til utbedring av gulv. Dette bygger i hovedsak på at skaden burde vært reparert når eiendommen fullt og helt var i kommunens eie. Rådmannen forutsetter videre at Stiftelsen fra nå dekker alle utgifter ved eiendommen. RÅDMANNENS INNSTILLING 1. Kommunestyret bevilger 50 tusen til Stiftelsen som skal benyttes til utbedring av gulv. Finansieringen innarbeides i forbindelse med behandlingen av tertialrapport nr Stiftelsen dekker heretter alle utgifter ved eiendommen. Side 13 av 17

14 Sak F -29/15 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet F -29/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 144/C2/ /195 Cathrine Sussane Torjussen * F -29/15 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR FRILUFTSLIV Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forslag til planprogram F SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Kommunestyret vedtok prioriterte planoppgaver for den Kommunedelplan for friluftsliv omfattes av de prioriterte planoppgavene, og det ble varslet oppstart av arbeid med denne planen I forbindelse med varsling av oppstart ble også planprogram lagt ut til offentlig ettersyn. Frist for innspill var Endelig planprogram skal nå fastsettes. 2. VURDERING Det er kommet inn i alt 7 merknader til varslet oppstart av planarbeidet. Planprogrammet er vurdert og justert noe i forhold til de innkomne innspill. Revidert forslag til planprogram ligger i vedlegg 1. Soon seilforening, Har ingen generelle merknader til forslaget til planprogram. Seilforeningen holder til i Son og sjøområdet utenfor. Er usikre på om planen også skal omfatte sjøområdene, som benyttes hele sommeren av barn og unge seilere i mindre farkoster. De er uansett interessert i å delta i drøftingen av tilgjengelighet for alle til det viktige sjøområdet utenfor Son, også for publikum generelt som benytter kano/kajakk med utsetting fra området deres ikke minst Catosenteret. Kommentar: Vi ønsker å se på kommunen som helhet, inkludert de kystnære områdene. Viktige områder for adkomst til sjøen medfritidsbåt, kano og kajakk vil derfor også være av interesse. I det videre arbeidet med kartlegging vil vi inkludere slike områder, og se på om det er behov for for eksempel ytterligere tilrettelegging. Fylkesmannen, Har ingen konkrete merknader, men viser til Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av , og nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging av Laksa velforening av 1982, Når campingplassen i området nedlegges vil Maritangen fremstå som det mest attraktive og vakre fastlandsfriluftsområdet som er igjen i Son. Laksa Vel ønsker at dette området skal kunne benyttes av allmennheten i større grad enn det gjøres i dag. For å unngå bilkjøring på veien har de ved tidligere anledninger foreslått at det om sommeren kjørte en liten ferge fra Son til Maritangen som også kan bringe folk til fellesstranden på Laksa. Offentlig parkering finnes i dag kun på golfbanens Side 14 av 17

15 Sak F -29/15 område. Laksa Vel stiller seg positive til en slik bruk av de to friluftsområdene, men har prinsipielle motforestillinger når det gjelder motorisert ferdsel på veien, ettersom vedlikehold av veien betales av vellets medlemmer. For noen år siden ønsket kommunen å få offentlig støtte til utvikling av Maritangen og fellesstranden på Laksa. På det tidspunktet mente imidlertid Miljødepartementet at Vestby kommune hadde langt flere offentlige friluftsområder i strandsonen enn de fleste andre kommunene langs Oslofjorden. Det var derfor ikke aktuelt å gi økonomisk støtte til ekspropriering av for eksempel veien. Likeledes vil parkering av biler bli en utfordring. Velforeningen mener det er viktig at Laksalandet innlemmes i Follomarka, noe som vil gi en langsiktighet i bruken av området. På Laksa finnes det også ulike kulturminner, og Laksa har en interessant krigshistorisk bakgrunn. Det ville vært positivt dersom slike områder kunne komme allmennheten til gode ved skilting på utvalgte steder. Ettersom Laksa ligger vis à vis Son merkes all høy musikk eller annen form for støy særdeles godt. Velet mener at slik støy kan betegnes som en form for miljøforurensning vi nøye bør vurdere om vi ønsker i et friluftsområde. Det vil i tilfelle innebære at det blir gitt færre tillatelser til spilling av høy musikk etter kl 2300 om kvelden. I tillegg er det en del forurensning i området vet at det kastes søppel eller tilgrises ved fiske. Velet ville derfor satt pris på om det kunne settes opp søppelbøtter på utvalgte steder langs veien. Kommentar: Alle innspillene tas med videre i planprosessen, der friluftsområdene skal kartlegges og verdsettes, og aktuelle områder for tilretteleggende tiltak vurderes. Vestby skole, Utbyggingen i skolens umiddelbare nærhet har medført at skolen ikke ligger alene ute i skogen lenger. Likevel har skolen fremdeles tilgang til skogs- og friluftsarealer i nærområdene. En skogsteig med bjørketrær rett nord for skolen brukes som en del av skolegården. Skogsområdene mot Grøstaddalen og pukkverket, og skogen inn mot Røddal benyttes også. Om vinteren er jordene mot Sundby flotte til vinteraktiviteter. Området vest for Vestby arena/ Follo folkehøyskole er også fine arealer til utendørsaktiviteter. I tillegg til nærområdene brukes også andre friluftsområder, som Ødemørk, Kroken, Emmerstad og Hulvika. Skolen er opptatt av at skog- og kulturlandskapsområdene i skolens umiddelbare nærhet i fremtiden fortsatt vil kunne gi elevene mulighet for friluftsliv og fysisk aktivitet. Kommentar: Innspillet tas med videre i arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftsområder, med barnetråkkregistreringer. Vestby forsvarsforening (VFF), Planprogrammet bør ta opp i seg at turstier og tråkk gjerne kan forenes med besøk til aktuelle kulturminner ved at man legger slike stier og tråkk innom eller til de av kommunens kulturminner som er egnet for turbesøk. VFF har innmeldt og registrert flere kulturminner av forsvarsmessig karakter og de fleste av disse er godt egnet for turbesøk. Det er flere slike som nå er lite kjent av publikum og som ved informasjon gjennom en løypebeskrivelse, kan nå ut til mange. Et godt eksempel på dette er turen til Kjærstadmåsan med Milorghytta. Løypebeskrivelsen her kommenterer historien kort. Og dette kan enkelt utvides ved at løyper med beskrivelse av det aktuelle kulturminne gjøres enkelt tilgjengelig. Kommentar: Innspillet tas til etterretning og et punkt om informasjonsposter eller annen tilrettelegging med informasjon er tatt inn som innhold i kommunedelplanen. Side 15 av 17

16 Sak F -29/15 Oslofjordens friluftsråd (OF), Planprogrammet synes på en god måte å fange opp viktige formål, blant annet gi oversikt over friluftsområder i kommunen, gi bedre forutsetninger for fysisk aktivitet, og legge langsiktige føringer for friluftsliv og utviktlig av friluftsområder. Krokstrand og Svartåshytta nevnes som flotte og viktige friluftsområder. OF finner det naturlig at også denne typen friluftlivsanlegg omtales i planprogrammet. OF anbefaler også å se på muligheter for å gjøre turstinett ennå mer attraktivt bl.a. gjennom å lage rundløyper i forbindelse med eksisterende turveier og Vestbys flotte kyststi. Dette er også et viktig folkehelse-/lavterskeltiltak. OF støtter kommunens forslag om kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder. Barnetråkkregistreringer er også viktig. Kommentar: Friluftsområdene ved sjøen omtales ikke særskilt i planprogrammet, men etter revisjon omfattes disse områdene blant annet av at det i handlingsprogrammet skal tas med en plan for rullering og oppdatering av forvaltningsplanene for statlig sikrede friluftsområder. For øvrig vil friluftsområdene langs sjøen være en viktig del i kartlegging og verdsetting av friluftsområdene i kommunen. For så vidt gjelder turstinettet er det tatt inn et punkt i planprogrammet om behov for etablering av suppleringer til eksisterende sti- og løypenett. Akershus fylkeskommune, Fylkeskommunen mener det er positivt at Vestby kommune nå velger å styrke og utvikle friluftslivet langsiktig gjennom utarbeidelse av kommunedelplan for friluftsliv. Fylkeskommune har noen innspill til planprogrammet. Til punkt 3.1 Innhold i kommunedelplanen. Det går fram av første kulepunkt at det skal tas hensyn til spesielt sårbare områder. Vi spiller derfor inn om kommunen bør vurdere behov for; - Å utrede behov for ytterligere sikring av områder og ferdselsårer for friluftsliv fram mot 2028, når resultat av kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv foreligger. Jfr. Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder. T Rullering og oppdatering av forvaltningsplaner for statlig sikra område. - supplere eksisterende sti- og løypenett. - For prioritert handlingsprogram for utbygging og drift av friluftslivsanlegg, anbefales det å definere hvilke tiltak som er spillemiddelberettigede. Til 4. Behov for utredninger: Utredningsarbeid der barnetråkkregistreringer inngår som del av kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder synes Fylkeskommunen er en god tilnærming. Fylkeskommunen lurer på om det vil være behov for å utrede/kartlegge status for aktivitetsnivå og behov, ettersom Fylkeskommunen har fått henvendelse fra en annen Follokommune om eventuelt samarbeid om slik utredning. Arbeidet vil å så fall gjennomføres som en spørreundersøkelse, og Fylkeskommunen lurer på om det kan være av interesse å samarbeide og samfinansiere en felles utredning for to Follokommuner sammen med Fylkeskommunen, eventuelt i samarbeid med flere Follo/Akershuskommuner. Til punkt 6 Fremdriftsplan. I følge framdriftsplanen legges det opp til 6 ukers høring for planforslaget i perioden juni-august. Vi anbefaler en lengre høringsperiode i denne perioden av året. Kommentar: Til punkt 3.1: Merknadene tas til etterretning, og planprogrammet endres i tråd med disse. Tiltak som er spillemiddelberettigede vil vises i prioritert handlingsprogram som skal utarbeides. Side 16 av 17

17 Sak F -29/15 Til punkt 4: Administrasjonen vil vurdere behovet for en slik utredning og komme tilbake til dette. Til punkt 6: Planprogrammet endres slik at det legges opp til 8-10 uker høring sommeren Konkret lengde vurderes senere, ut fra tidspunkt for behandlinger i politisk utvalg. For øvrig bemerkes det at politisk utvalg er endret i planprogrammet etter at dette var på høring. Det fulgte av planprogrammet som ble sendt på høring at planen skulle behandles i plan- og miljøutvalget. Dette er rettet til formannskapet, som har ansvar for kommuneplan og kommunedelplaner. 3. ALTERNATIVER Ingen alternativer er vurdert. 4. KONKLUSJON Det har i alt kommet inn 7 merknader til planprogrammet. Planprogrammet er vurdert og justert noe i forhold til de innkomne innspill. Vedlagte forslag til planprogram gir tilstrekkelige rammer og føringer for det videre arbeidet med kommunedelplan for friluftsliv. RÅDMANNENS INNSTILLING Forslag til planprogram datert fastsettes. Side 17 av 17