Potensialet for produksjon og bruk av biogass som drivstoff i Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Potensialet for produksjon og bruk av biogass som drivstoff i Trondheim"

Transkript

1 Potensialet for produksjon og bruk av biogass som drivstoff i Trondheim Prosjektrapport Eksperter i Team, NTNU Våren 2009 Landsby 35; Biodrivstoff fakta/fiksjon. Gruppe 3

2

3 Forord Denne prosjektrapporten et av tre skriftlige produkter fra gruppe tre i landsby nummer 35: Biodrivstoff: Fakta / Fiksjon, Eksperter i Team våren Det siste skriftelige produktet: kronikken ligger vedlagt (vedlegg 5). I perioden fra 14. januar til 6. mai har vi utforsket hva slags potensial biogass kan ha i Trondheimsregionen, resultatene av dette arbeidet kan leses om i denne rapporten. Vedleggene 1-5 er å anse som bakgrunnsstoff/bakgrunnskunnskap som ikke er essensielle for rapporten. Vi vil benytte anledningen til å takke Trondheim kommune v/knut Bakkejord og Sør- Trøndelag Fylkeskommune v/torstein Finstad og Asbjørn Rønning, for nyttige møter og tilsendt stoff. Vi ønsker leserne av denne rapporten god fornøyelse! Trondheim, Ingrid Hjorth Erland Sveipe Mette Silihagen Jaran Wasrud Gunnstein Thomas Frøseth

4 Sammendrag Biogass kan produseres fra organisk materiale, som erstatning for fossilt drivstoff vil det gi positive miljøeffekter ved reduserte utslipp av CO 2, NO x, partikler og støy. Det er imidlertid usikkerhet om det er fordelaktig å produsere biogass fra våtorganisk avfall eller å utnytte energien ved forbrenning. En har forsøkt å vurdere potensialet for biometanproduksjon i Trondheimsregionen ved å sammenfatte resultater fra tidligere utredninger. En håper med det å gi et helhetlig bilde av biogass-situasjonen i regionen. Samfunnsnytten av dette er klar; kommunen er i ferd med å ta beslutninger om hvordan matavfall fra kommunen skal behandles. Det vurderes enten fortsatt forbrenning til fjernvarme, eller biologisk behandling for produksjon av biogass. Vi ønsker å skape debatt rundt temaet, og mener det er viktig å sette spørsmål ved kommunens beslutningsgrunnlag i denne saken. Med kronikken vil vi opplyse leserne om biogasspotensialet i Trondheim, og kommunens bestemmelsesgrunnlag for om matavfallet skal utsorteres eller ikke. Kommunen og Trondheim Energiverk bør videreføre arbeidet ved å foreta en grundigere vurdering av effekten utsortering av matavfall gir. Må utsortert matavfall substitueres med fossile energikilder ved forbrenningsanlegget på Heimdal? Dette har vært en forutsetning når løsinger for matavfallet i Trondheim har blitt vurdert. Vi mener derimot at det er sannsynlig at utsortert matavfall kan erstattes med annet avfall. Dette vil tale positivt for miljøeffektene ved biogassproduksjon.

5 Innholdsfortegnelse Innledning Metode Intervju Skriftlige kilder Teori Klimagasser Biologisk prosess biogassproduksjon Biologisk metandannelse i industri og avfallshåndtering Rensing og komprimering Distribusjon og infrastruktur Gass i rør Gass i komprimert form CBG / CNG Gass i flytende form LBG / LNG Tilpasning av kjøretøy Faktiske forhold i Trondheimsregionen Avfall Søppelsorteringen i Trondheim i dag Husholdningsavfall Avfall fra industri Avfall fra landbruk Avløpsvann og kloakkslam Trondheim Renholdsverk AS Heggstadmoen... 13

6 3.1.8 Fjernvarmeanlegget i Trondheim Utredninger utført for kommune og fylkeskommune Eksisterende og planlagte biogassanlegg i Trøndelag Ecopro AS Malvik Biogass AS Biogassanlegg på Heggstadmoen Biogass på Ørlandet Ladehammeren og Høvringen avløpsrenseanlegg Marked Kollektivtransport Andre markeder Biogass sammen med naturgass Forbud mot deponering Biogass i Oslo Biogass i Fredrikstad Diskusjon Matavfall; biogassproduksjon eller forbrenning? Størrelse på biogassanlegg Marked for produsert biometan Økonomiske aspekter ved busser på biometan Andre aktører Supplering med LNG og distribusjon Konklusjon... 29

7 Kilder Figurer Tabeller Vedlegg Vedleggsliste 1. Biogassproduksjon 2. Oppgradering av biogass til biometan 3. Referat fra møte med Sør-Trøndelag Fylkeskommune 4. Referat fra møte med Trondheim Kommune 5. Kronikk

8 Innledning Dette prosjektet ble utført som en del av emnet Eksperter i Team (EiT) ved NTNU. Prosjektet hører under EiT-landsbyen Biodrivstoff: fakta/fiksjon. Den økende konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren er et omdiskutert tema og de fleste er enige om at en bør redusere forbruket av fossile energikilder for å bremse klimaendringene. Biodrivstoff er ofte presentert som en del av løsningen. Problemet med bruk av dagens førstegenerasjons biodrivstoff er at produksjonen kommer i klimamessig og/eller i etisk konflikt med andre interesser, som hogst av regnskog eller bruk av jordbruksareal. Ved å begynne i den andre enden og benytte avfall som kilde for produksjon av biodrivstoff vil dette gi en dobbel miljøgevinst. Biogass produseres av organisk avfall og kan benyttes som biodrivstoff hvis gassen oppgraderes til biometan. Men ved biogassproduksjon fra avfall blir en også kvitt et avfallsproblem. Biometan er imidlertid en energibærer som det er vanskelig å transportere, samtidig som det ikke finnes nevneverdige distribusjonsnett for gass i dag. Derfor kan det lønne seg med en lokal tilnærming, både når det gjelder produksjon og forbruk av biogassen. Gruppens tverrfaglighet dekker mange aspekter ved problemstillingen. Erland har bakgrunn fra bygg og miljøteknikk, og dette gir ham kunnskaper på ressurssiden, spesielt om avfallshåndteringen i Trondheim. Mette og Ingrid har kunnskaper om det biologiske bak selve prosessen for biogassdannelse. Mette studerer ved mastergradsprogrammet cellebiologi for medisinsk teknisk personell. Hun har overførbare kunnskaper innen medisinsk mikrobiologi, og har ellers evnen til å sette seg inn i den biokjemiske delen av prosessen. Ingrid studerer bioteknologi og har kunnskaper om de biologiske prosessene i reaktorene. Gunnstein går på sivilingeniørstudiet energi og miljø, og har derfor kunnskaper om prosessering av gassen for å oppnå nødvendig renhet. Jaran studerer naturgeografi. Det var derfor en utfordring å kople temaet biogass direkte mot Jarans spisskompetanse, men de generelle samfunnsvitenskapelige kunnskapene har kommet godt med i prosjektarbeidet. Med disse forutsetningene kom gruppa frem til en problemstilling som er forankret både i landsbyens tema, gruppas tverrfaglighet og personlige miljøengasjement. Gruppa skal vurdere potensialet for produksjon og bruk av biogass som drivstoff i Trondheimsregionen. Dette innebærer å vurdere ulike kilder for biogassproduksjon i og utenfor kommunen med hensyn på mengde, tilgang og miljøgevinst fra biogassproduksjon av disse. Markedet for oppgradert 1

9 biogass, biometan, i Trondheim ble vurdert spesielt med tanke på kollektivtransport. Det ble også viktig å få oversikt over eksisterende og planlagte biogassanlegg i regionen, og ut i fra disse er mulige scenarioer for biogassproduksjon fra matavfall i Trondheim vurdert. Rapporten bygger i stor grad på møter med Trondheim kommune og fylkeskommunen, og utredninger utført for disse og andre instanser. Det har vist seg at temaet biogass har vært mye omdiskutert det siste året ( ). Kommunen er i ferd med å vurdere fremtidige planer for avfallshåndteringen i Trondheim, spesielt er planer for behandling av matavfall fra husholdninger svært aktuelt. Gruppa skal skrive en kronikk med prosjektrapporten som kunnskapsplattform. Mye tyder på at kronikken vil komme i rett tid. 2

10 1 Metode Metodene som er brukt for innhenting av informasjon til denne rapporten er i hovedsak tekstog dokumentanalyse, samt intervjuer. Innhenting av de skriftlige kildene er i hovedsak gjennom lokale aktører i Trøndelag, i tillegg til mer generell litteratursøking. Det har til tider vært vanskelig å få tilgang til rapporter og dokumenter, da den interne utredningen om biogassproduksjon og utnyttelse ikke er avsluttet i alle ledd. 1.1 Intervju Det ble avtalt og gjennomført intervjuer med både Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. Dette var nyttig både for å avdekke informantenes egne erfaringer og holdninger til emnet [Thagaard, 2003], samt for å få tilskudd av aktuelle kilder. Noe av det en må være kritisk til i en intervjusituasjon, er at informantene kan ha motstridende informasjon og holdninger innenfor samme sak. Dette var noe som ble erfart under møtet med fylkeskommunen, der de to informantene kom med ulike synspunkter og faktisk også momenter som var nye for den andre. Dette viser intervjuenes styrke i forhold til de skriftlige kildene. Intervjuene ble gjennomført som halvstrukturerte intervju, med en rekke spørsmål formulert på forhånd [Thagaard, 2003]. Disse ble også sendt til informanten i Trondheim kommune på forhånd, slik at han kunne forbrede seg best mulig til intervjuet. Hos kommunen var det én informant, og det ble naturlig å bygge opp intervjuet med oppfølgingsspørsmål undersveis. På møtet hos fylkeskommunen var det to informanter til stede. Det ble ikke sendt spørsmål på forhånd, da et seminar med tema biogass i regionen ble arrangert rett før jul, og intensjonen med møtet var å få perspektiv på temaet. Intervjuet fløt helt av seg selv kun ved et par anledninger var vi nødt til å komme med oppfølgingsspørsmål for å komme videre. Det ble skrevet referat fra begge intervjuene. 1.2 Skriftlige kilder Møtet med fylkeskommunen og kommunen var også nyttige for innhenting av skriftlige kilder. Flere prosjekter, både på landsbasis og for kommunen, er blitt gjennomført, og det er rapportene fra disse som i størst grad har dannet grunnlaget for dette prosjektet. I tillegg har materiale fra presentasjoner om biogass på møter i kommune og fylkeskommune blitt brukt som kilder. I flere tilfeller fikk vi tilgang på rapporter som enten var unntatt offentlighet, eller 3

11 som det av andre grunner hadde vært vanskelig å få tak i på egenhånd. De fleste rapportene var fra prosjekter utført av ulike konsulentfirma, på oppdrag fra ulike biogassaktører eller kommune og fylkeskommune. Disse var enten rene kartleggingsprosjekt, eller prosjekter for kvantitativt å vurdere miljøpåvirkning fra ulike avfallsbehandlinger. Underveis ble det klart hvor viktig det var å vurdere disse kildene kritisk, spesielt prosjektene der miljøeffekter ble kvantifisert, fordi slike analyser legger til grunn ulike forutsetninger som kan være mer eller mindre realistiske. 4

12 2 Teori Teorikapittelet omhandler bakgrunn for bruk av biogass, hvordan biogass dannes, samt oppgradering av gassen til biometan og utfordringer ved distribusjon. 2.1 Klimagasser CO 2 er en klimagass. En klimagass slipper sollys gjennom atmosfæren, men absorberer den reflekterte varmestrålingen fra jorda. Dette er en konsekvens av fysiske egenskaper ved klimagassens evne til å absorbere stråling ved bestemte bølgelengder. På denne måten forsinker klimagassene utstrålingen av varme noe som fører til at jordas varmebalanse etableres ved en høyere temperatur. Dette fenomenet kalles drivhuseffekt og er en forutsetning for livet på jorda som vi kjenner det i dag. Uten klimagassene ville temperaturen på jorda ligge rundt -18 C. CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren har økt med mer enn 30 % etter den industrielle revolusjon [Bjerknessenteret, 2007]. Det råder en enighet i forskningsmiljøene om at utslipp av CO 2 fra fossilt brennstoff bidrar til global oppvarming. Derfor er det et mål for det internasjonale samfunnet at utslippene av CO 2 skal reduseres. I Kyoto-avtalen er en rekke land, inkludert Norge, kommet til enighet om å redusere sine totalutslipp av klimagasser omregnet til karbondioksidekvivalenter med 5 % innen 2012 i forhold til utslipp de hadde i 1990 [FN, 1998]. For å kunne nå disse målene vil en del av løsningen være å erstatte fossilt drivstoff med fornybare energikilder som for eksempel biogass. Når en skal vurdere om aktuelle miljøtiltak bidrar til en reduksjon av totale CO 2 -utslipp, må det tas hensyn til alle utslipp og utslippsbesparelser over et livsløpsperspektiv. For biogass betyr dette å ta høyde for utslipp som genereres ved innsamling av avfall, produksjon og distribusjon, i forhold til miljøgevinsten som kommer av at drivstoffet erstatter fossilt brensel. Når det gjelder biogass fra avfall får en da en dobbel miljøeffekt siden en kvitter seg med et avfallsproblem samtidig som en erstatter fossile brennstoff. Metan er en klimagass som har over 20 ganger høyere effekt på drivhuseffekten enn CO 2 [Oksholen, 2007]. Metan dannes i anaerobt miljø, blant annet i deponier. Når effekten av metanutslipp og andre klimagassutslipp skal vurderes er det vanlig at de regnes om til CO 2 - ekvivalenter. Slik blir det enklere å sammenlikne ulike klimagassutslipp. 5

13 2.2 Biologisk prosess biogassproduksjon Biologisk metandannelse er en kompleks prosess der metangass (CH 4 ) dannes fra organisk materiale. Prosessen er utbredt i naturen, for eksempel i ferskvannssedimenter, magetarmsystemet til dyr og i deponier [Stams, 1997]. Den biologiske prosessen bak metandannelse stiller høye krav til miljøforhold og involverer et mangfold av mikrobepopulasjoner [Lastella m.fl., 2000]. Disse organismene bryter ned organisk materiale og danner til slutt en biogass som kan inneholde ulik ratio av CH 4 /CO 2. Ratioen er avhengig av blant annet råmateriale og mikrobenes vekstbetingelser. Forråtnelsesprosessen kan deles inn i 4 reaksjoner; hydrolyse, syredannelse, eddiksyredannelse og metanproduksjon [Lastella m.fl., 2000]. Hydrolyse og syredannelse I tradisjonell kjemi defineres hydrolyse som innføring av et vannmolekyl til en kjemisk forbindelse, slik at forbindelsen spaltes. Hydrolyse i denne sammenhengen omfatter også andre degraderingsreaksjoner som bryter opp større, organiske molekyler [Stams, 1997]. I dette første trinnet må organiske makromolekyler, som for eksempel karbohydrater, proteiner og fett, brytes ned til enklere forbindelser som aminosyrer, enkle sukkerforbindelser og fettsyrer (vannløslige monomere) [Lastella m.fl., 2000; Stams, 1997]. Hydrolysen er en energikrevende prosess som er nødvendig for at materialet skal kunne brytes ned videre. Etter hydrolysen vil aminosyrer, sukker og fettsyrer brytes ned til det som med en fellesbetegnelse kalles volatile fatty acids (VFA), eller flyktige fettsyrer. VFA omfatter blant annet små alkoholer og karboksylsyrer. Hydrolysen er tett koplet med syredannelsen, da dette er en energidannende reaksjon. I så måte blir hydrolysen bare et energikrevende forbehandlingstrinn, som utføres av de syredannende organismene. Disse organsimene kalles acidogene (syredannere), og omfatter en stor gruppe av ulike bakteriepopulasjoner [Stams, 1997]. Eddiksyredannelse og metandannelse De flyktige fettsyrene brytes videre ned til eddiksyre, hydrogen og karbondioksid av en liten gruppe av høyt spesialiserte, acetogene bakterier (eddiksyredannere). Forbindelsene som er dannet i syredannelsen og eddiksyredannelsen kan brytes ned til sluttproduktene metangass og 6

14 CO 2 ; biogass. Selve metandannelsen gjøres av metanogene Archaea, som er encellede mikrober og ikke bakterier. Disse mikrobene har strenge krav til næring, og kvantitativt sett er det eddiksyre som er det viktigste substratet for metandannelsen. Videre er temperatur og ph i omgivelsene viktige faktorer. Metandannelse skjer kun under anaerobe forhold, det vil si uten tilgang på oksygen. Dersom oksygen er til stede vil organisk materiale heller brytes ned fullstendig til CO 2, fordi dette er en mer energigivende prosess [Stams, 1997]. 2.3 Biologisk metandannelse i industri og avfallshåndtering Anaerobe prosesser for behandling av avfall har blitt benyttet til menneskets fordel siden attenhundretallet, da på mindre komplekst avfall fra landbruk og avløpsvann. I de senere årene har det vært stor utvikling på dette feltet, ikke minst for optimalisering av utbyttet, og for anaerob behandling av flere avfallstyper. I prinsippet kan alle typer organisk avfall behandles anaerobt, men lett nedbrytbart avfall er mer aktuelt fordi degraderingen da går fortere. Fordelene med anaerob behandling av organisk avfall er bl.a. at volumet av avfallet reduseres mer enn ved aerob behandling (energiutbyttet til mikroorgansimene er lavere, dermed er det mindre tilgjengelig energi for dannelse av ny biomasse). I tillegg har ofte anaerobe anlegg lavere driftskostnader, og det dannes biogass som kan benyttes som energikilde til ulike formål. Det dannes også en biorest som kan brukes som gjødsel i landbruket [Parawira, 2004]. Det har blitt vist at det ofte er en positiv synergistisk effekt ved sambehandling av flere typer avfall, biogassutbyttet blir større. Grunner til dette kan være at flere typer avfall sikrer at nødvendige næringsstoffer er tilstede. Det har for eksempel blitt vist at utråtningen av karbohydratrike avfall kan forbedres ved sambehandling med proteinrikt avfall, for eksempel slakteriavfall. Dette gir et mer optimalt forhold mellom karbon og nitrogen i det blandede avfallet, slik at biogass produseres mer effektivt enn om avfallstypene skulle behandles hver for seg [Parawira, 2004]. Se vedlegg 1 for mer informasjon om anleggstyper og optimalisering av prosessen. 7

15 2.4 Rensing og komprimering Metan er den energibærende komponenten i biogass. For å senke transportkostnadene av gassen, og øke ytelsen og rekkevidden til kjøretøyet, er det ønskelig at innholdet av metan er størst mulig. Dette innfris ved å redusere andelen av CO 2 i biogassen. I tillegg inneholder ubehandlet biogass små mengder vann, partikler og H 2 S som er skadelig for prosessutstyr og kjøretøy. Disse fjernes og resultatet er oppgradert biogass, kalt biometan. Norge har ingen egen standard for biometan. Biometan er biogass som oppfyller kravene til drivstoff. Ved biogassanlegget i Fredrikstad brukes den svenske standarden SS som grunnlag for produksjonen av biometan. Den rensede biogassen skal inneholde minst 97 mol % metan. Standarden inneholder også øvre grenser for vann, H 2 S, svovel, ammoniakk, karbondioksid og oksygen [Redubar, 2008]. Se vedlegg 2 for utfyllende informasjon om oppgraderingsteknikker for biogass. 2.5 Distribusjon og infrastruktur En av de store utfordringene med distribusjon av gass til drivstoff-formål er at den har lav energitetthet i forhold til de flytende alternativene. Dette gjør det nødvendig med gode løsninger for komprimering og/eller godt utbygget infrastruktur. Både naturgass og biometan kan distribueres på samme måte, da de i prinsippet har samme egenskaper. Gassen kan enten fraktes i gassform i rør, nedkjølt i flytende form på store tanker, eller i komprimert gassform på trykkflasker/tanker [Norsk Gassenter, 2009a] Gass i rør For distribusjon av gass i rør, skiller man mellom lavtrykksnett (trykk = < 4 bar) og høytrykksnett (trykk = > 4 bar). For kortere distanser og mindre volumer gass er det mest aktuelt med lavtrykksnett, der kostnadene ved etablering samt faremomentene vedrørende driften er minst [Norsk Gassenter, 2009a] Gass i komprimert form CBG / CNG Gassen kan også fraktes i komprimert form, dvs. på trykktanker i form av CBG (compressed bio gas) eller CNG (compressed nature gas). Gassen blir i dette tilfellet komprimert til et trykk på 200 bar, eller mer, på stålbeholdere. Dette øker energitettheten betraktelig, og 8

16 metoden egner seg godt for mindre mengder gass som skal fraktes over store avstander. Det er også utviklet en egen metode for frakting av komprimert gass om bord på skip, PNG (pressurised nature gas). Prosessen er lik som for CNG, men tilpasset større mengder i skipstanker [Norsk Gassenter, 2009a]. Gassen blir vanligvis lagret som CBG / CNG i kjøretøyet, enten det gjelder bil eller båt [Norsk Gassenter, 2009b] Gass i flytende form LBG / LNG Den mest volumeffektive måten å frakte gassen på, er å kjøle den ned til væskeform. Dette skjer ved -162 C. Gassvolumet reduseres 600 ganger ved nedkjøling til LBG (liquid bio gas) eller LNG (liquid nature gas). Denne prosessen er energikrevende og svært kostbar, og vil kun være lønnsom på anlegg der det produseres store mengder gass. Den store fordelen ved å frakte gassen i flytende form, er at store mengder gass kan fraktes uten å bygge ut et permanent distribusjonsnett [Norsk Gassenter, 2009a]. Dette gir fleksibilitet Tilpasning av kjøretøy Siden både biometan og naturgass i det store og hele er metan, vil kjøretøy laget for å gå på naturgass gå like bra på biogass. De fleste bensindrevede biler kan konverteres til å gå på komprimert gass. Det installeres et drivstoffanlegg for gass parallelt med bensinanlegget. I bagasjerommet eller under bilen installeres en beholder for gassen, deretter blir rør trukket til en fordamper der gassen varmes opp. Etter fordamperen går gassen til en regulator der trykket senkes for å oppfylle bilens spesifikasjoner. Tilslutt sprøytes gassen inn i motoren ved hjelp av dyser. Tilførselen av gass kontrolleres elektronisk. På noen modeller må det monteres luftmåler for å sikre at blandingsforholdet mellom gass og luft blir optimalt. Tilspasning av personbiler til å gå på gass koster mellom og norske kroner, avhengig av antall sylindre, størrelse og bilprodusent [Gas Tech, 2003]. For busser vil naturligvis konverteringen til gassdrift bli noe dyrere, også fordi at disse i utgangspunktet har dieselmotorer som har en noe annen oppbygging. Det er derfor mest aktuelt å kjøpe inn nye gassbusser i en naturlig utskiftningstakt i stedet for å konvertere gamle dieselbusser. 9

17 3 Faktiske forhold i Trondheimsregionen Dette kapittelet omhandler hva som finnes av ressurser til biogassproduksjon i Trøndelag, foretak som allerede produserer biogass, eller planlagte anlegg for biogassproduksjon, samt andre momenter som er relevante i så måte. 3.1 Avfall Husholdningene genererer en del avfall som det er aktuelt å behandle anaerobt for biogassproduksjon. Det er først og fremst matavfall som er aktuelt, fordi dette er den lett nedbrytbare fraksjonen av husholdningsavfallet. Hageavfall o.l. er i utgangspunktet interessant, men har lavere energitetthet og finnes i mindre kvanta Søppelsorteringen i Trondheim i dag I Trondheim finnes det hovedsakelig seks avfallsfraksjoner som sorteres og hentes; restavfall, plast, papp og papir, glass og metall, tekstiler og farlig avfall. Det er altså ingen egen sorteringslinje for matavfall i Trondheim. Matavfallet inngår i restavfallet, som kjøres til forbrenning på Heimdal Varmesentral (HVS), der energien fra forbenningen brukes til fjernvarme. Trondheim Kommune har lav materialgjenvinningsgrad i forhold til andre kommuner og har derfor et mål i sin avfallsplan om å øke andelen avfall som materialgjenvinnes. Dette innebærer en vurdering om det er miljømessig og økonomisk gunstig å materialgjenvinne matavfall, hovedsakelig ved biogassproduksjon. [Bratt, 2007] Husholdningsavfall Mengden av avfall fra husholdninger var i 2007 oppgitt til tonn restavfall hvorav tonn matavfall. Utsortert matavfall vil ikke være rensortert og må derfor sorteres grundigere før det kan gå inn i et biogassanlegg. En regner derfor med at 10 % av matavfallet går tilbake til restavfallet og til forbrenning [COWI og Norsas, 2008]. Ressursgrunnlaget fra matavfall for et biogassanlegg blir derfor i størrelsesorden tonn. 10

18 3.1.3 Avfall fra industri Et eventuelt nytt biogassanlegg vil være avhengig av både husholdningsavfall og industriavfall for at avfallsmengdene skal bli store nok til at det blir lønnsomt. Avfall fra næringsmiddelindustrien er spesielt aktuelt. Det finnes forskjellig industrivirksomhet rundt Trondheim som kan være aktuelle. I Trondheim har en eksempelvis både Nortura Slakteri og TINE meieri som genererer biologisk avfall. Annen aktuell industri i området er Ringnes bryggeri eller Trondheim kornsilo der det produseres kraftfôr Avfall fra landbruk Landbrukets bidrag til klimagassutslipp er blitt diskutert en del i det siste. Problemet er at lagring av husdyrgjødsel, spesielt gjødsel fra storfe, resulterer i store utslipp av klimagassen metan. Det er derfor en dobbel miljøgevinst i å benytte husdyrgjødsel i et biogassanlegg, siden en unngår utslipp av metan fra gjødsellagring, og reduserer utslipp av CO 2 fra fossile drivstoff. Det som kan være utfordringen ved bruk av denne ressursen er transportavstander. Dette må derfor vurderes i de aktuelle tilfellene. For at landbruksenheter skal være interessert i å levere til et slikt anlegg vil de være interessert i å få igjen biorest som jordbearbeidningsmiddel. Trondheim hadde 722 melkekyr i 2008 [Ness, 2009] og har et beregnet biogasspotensial fra husdyrgjødsel (ikke bare storfe) på 5,3 GWh [Lånke, 2008]. Deler av dette potensialet er interessant å få med i et biogassanlegg. Husdyrgjødsel har noe mindre energiinnhold enn matavfall, men sammen med andre avfall er det påstått at iblanding kan være gunstig for prosessen i et biogassanlegg [Jensen m.fl., 2007]. 11

19 3.1.5 Avløpsvann og kloakkslam Slam fra rensing av avløpsvann kan med en tommelfingerregel deles inn i følgende bestanddeler; 2/5 lett nedbrytbart biologisk materiale, 2/5 biologisk hydrolyserbart materiale, og en resterende del (1/5) med inert masse [Østgaard, 1995]. Den biologiske andelen av slammet (4/5) benyttes til produksjon av biogassen. På landsbasis er det teoretiske energipotensialet fra avløpsslam totalt beregnet til å være ca 266 GWh/år. Dette vises i en potensialstudie for biogass av Raadal m. fl, I figuren nedenfor vises det årlige biogasspotensialet fra avløpsslam fordelt på ulike fylker i Norge, med Sør-Trøndelag som fylke nr. 16. Biogasspotensialet fra avløpsslam er i underkant av Nm 3 CH 4 [Raadal m. fl, 2008]. Figur 1. Årlig biogasspotensialet i en rekke norske fylker [Raadal m. fl, 2008] Trondheim Renholdsverk AS Trondheim Renholdsverk er et foretak som eies av Trondheim Kommune. Virksomheten er knyttet til håndtering av både husholdningsavfall og næringsavfall. Trondheim Renholdsverk eier datterselskapene Renholdsverket AS og Retura TRV AS [Trondheim Renholdsverk AS, 2009]. Renholdsverket AS utfører diverse tjenester for henting og behandling av husholdningsavfall i Trondheim kommune. Dette innebærer henting av de forskjellige avfallsdunkene, drift av gjenvinningsstasjon og hageavfallsmottak på Heggstadmoen og diverse annet. Renholdsverket har ansvar for drifting, planlegging og utvikling av avfallssystemet i kommunen [Renholdsverket AS, 2009]. Det er altså Renholdsverket som vil få i oppdrag å ta seg av en eventuell ny sorteringslinje for innsamling av matavfall i Trondheim. 12

20 3.1.7 Heggstadmoen Ved avfallsmottaket på Heggstadmoen tas avfall fra husholdninger og næringsdrivende imot, sorteres, og viderebehandles eller deponeres. Det gamle deponiet på Heggstadmoen produserer en del deponigass. Dette er biogass som oppstår naturlig i søppelfyllinger. Deponier er i fra lovpålagt å samle opp og brenne denne gassen [Lovdata, 2002]. På Heggstadmoen er det boret vertikale brønner for oppsamling av deponigassen. Brønnene går ned til meters dyp. Den oppsamlede gassen utnyttes ved Trondheim Energiverks fjernvarmeanlegg. [Østgaard, 2004] Ved Heggstadmoen er det imidlertid en del problemer med oppsamlingen av deponigass. Gassen har høyt vanninnhold på grunn av lekkasjer av regnvann. Flere alternativer er vurdert for å løse disse problemene, bl.a. å dekke fyllinga med et tykt jordlag. Dette gjør at biogassen ikke slipper ut i atmosfæren, men brytes ned til CO 2. Et annet alternativ er å bore nye, vertikale brønner for oppsamling av gassen [Bakkejord, 2009] Fjernvarmeanlegget i Trondheim Trondheims fjernvarmeanlegg dekker ca 30 % av byens oppvarmingsbehov. Dette anlegget ble påbygd i 2007 og har i dag kapasitet til å brenne inntil tonn avfall i året [Trondheim Energiverk, 2009]. Her utgjør matavfall en begrenset del, ca 8 %, og har en lavere brennverdi enn det øvrige restavfallet. Derfor blir nedgangen i produsert energimengde kun ca 3 % dersom en sorterer ut matavfallet [Evensen m.fl. 2004]. Forbrenning av avfallet har til nå vært den mest økonomiske måten å bli kvitt matavfallet på. Det har derimot noen negative konsekvenser for miljøet da mineraler går ut av kretsløpet. Mineralene inngår i renseresten fra anlegget, som er spesialavfall som deponeres. Fosfor er en slik begrenset ressurs som kan benyttes innen jordforbedring i landbruket. I et biogassanlegg vil bioresten kunne brukes som jordforbedringsmiddel i landbruket, fosfor vil da holdes i kretsløpet [Evensen m. fl, 2004]. 3.2 Utredninger utført for kommune og fylkeskommune I avfallsplanen til Trondheim kommune fra 2007 er et av hovedmålene at avfallshåndteringen i kommunen skal bidra til god utnyttelse av verdiene i avfallet, og føre til minst mulig utslipp av klimagasser og farlige stoffer. Et delmål innen dette er at 90 % av husholdningsavfallet 13

21 skal gjenvinnes, og at minst 40 % av dette avfallet skal materialgjenvinnes. Dette er en økning i forhold til andelen husholdningsavfall som materialgjenvinnes i dag. Biogassproduksjon fra avfall går under materialgjenvinning, selv om biogassen energiutnyttes. Avfallsplanen fra 2007 sier ikke noe mer spesifikt om våtorganisk avfall, enn at det skal vurderes om det er økonomisk gunstig å materialgjenvinne matavfall fra husholdninger, istedenfor å energigjenvinne det som i dag. Materialgjenvinning innebærer biologisk behandling, enten kompostering eller biogassproduksjon [Bratt, 2007]. Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og andre aktører har engasjert en rekke konsulenter som har vurdert potensialet for biogassproduksjon og miljøeffekten av dette i regionen. De viktigste rapportene innhentet fra Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune er listet opp i tabellen under. Det er i stor grad disse som har vært grunnlaget for dette prosjektet. Tabell 1. Prosjektrapporter om biogass innhentet fra Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Årstall Rapportnavn Oppdragsgiver(e) Rådgiver(e) Kilde 2004 Innsamling og behandling På forespørsel fra Rambøll Norge AS av våtorganisk avfall i Bystyret i Trondheim. og Norsas AS Trondheim Gjennomført av Prosjektrapport Utreding av mulighetene for alternative drivstoffer for bussdrift i Trøndelag Prosjektrapport Miljøvurdering av matavfall i Trondheim Miljøvurdering Biogass i Trøndelag Forprosjekt 2009 Klimaregnskap for avfallshåndtering Prosjektrapport 2009 Trondheim Energiverk Fjernvarme AS, og Trondheim byteknikk Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune [Evensen m.fl., 2004] Rambøll [Jensen m. fl, 2007] Trondheim Kommune COWI og Norsas [COWI og og Trondheim NORSAS, Renholdsverk 2008] VRI Trøndelag Norwich [Jøssund, (Virkemidler for Consulting 2009] regional FoU og innovasjon) Avfall Norge Østfoldforskning [Raadal H. L., Modahl I. S., 2009] Prosjektet fra 2004 ble gjennomført i forbindelse med utbyggingen av Heimdal Varmesentral. Det skulle tas stilling til om det ville være gunstig å behandle matavfall fra husholdninger biologisk eller ei. Konklusjonen ble at forbrenning av matavfallet var den beste løsningen, men at biologisk behandling burde vurderes på et senere tidspunkt, da teknologien stadig forbedres. 14

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Presentasjon på Gasskonferansen i Bergen 30.april 2009 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Hovedsponsorer: «Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Nelson Rojas Prosjektleder HOG Energi Innhold I) Bakgrunn for prosjektet: Fakta og bakgrunn Biogass

Detaljer

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Saksframlegg. Miljøkrav til busser i f.m. ny kontrakt med konsesjonær for bussdrift i Trondheim Arkivsaksnr.: 07/29769

Saksframlegg. Miljøkrav til busser i f.m. ny kontrakt med konsesjonær for bussdrift i Trondheim Arkivsaksnr.: 07/29769 Saksframlegg Miljøkrav til busser i f.m. ny kontrakt med konsesjonær for bussdrift i Trondheim Arkivsaksnr.: 07/29769 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Formannskapet tar rapportene Utredning av mulighetene

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

Biogass en ny mulighet?

Biogass en ny mulighet? Biogass en ny mulighet? Henrik Lystad Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper)

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om utslippstillatelse for Ecopro AS biogassanlegg i Skjørdalen/Ravlo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512

Detaljer

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Biogass Ren naturkraft

Biogass Ren naturkraft Biogass Ren naturkraft John Melby AGA AS Page 1 Avfall blir ressurs! Inn Avløpsslam Matavfall Slakteriavfall Gjødsel Vekstavfall Ut Biogass Biogjødsel Page 2 Mindset Page 3 Distribusjonsformer for Biogass

Detaljer

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen «Lavfossilbussene» i Østfold Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Det har skjedd en del på området 2 2. plass i «Årets lokale klimatiltak»2013 3 Noen

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Utvikling av biogass i Norge II Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass

Detaljer

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Klimaregnskap

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Presentasjon av Lindum Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Visjon og verdier Lindums verdier: Troverdige

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn Odin Krogstad Biokraft AS Hell 8. mai 2014 Hvorfor biogass som drivstoff? 2 Hvorfor biogass som drivstoff? Klimanøytralt Ingen giftgassutslipp Ingen partikulære

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg Kristine Akervold Stikkord: Hvorfor: Økte slammengder Bygging av biogassanlegg Hva vi skal bygge Status Framdrift Gassproduksjon Biorest Kapasitet

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS

Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Drammen, 20. april 2010 Eiermøte Lindum AS (nytt navn foreslått for generalforsamlingen 3.5.) Temaene som vil bli berørt er bl.a.

Detaljer

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Til: Kopi: Fra: SHMIL v/ Toril Forsmo Dato: 12.10.2011 Østfoldforskning v/kari-anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Dette notatet er skrevet på bakgrunn

Detaljer

Tilskuddsordning for gassbusser

Tilskuddsordning for gassbusser Tilskuddsordning for gassbusser Møte Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa 28. januar 2010 Norsk Gassforum Medlemmer: NGF (1997) er et samarbeidsorgan av fylkeskommuner, kommuner, næringsliv og

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009 Helgeland Biogass Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 Industri Vekst Mosjøen AS 19.03.09 Agenda Presentasjon av Grûnder Forretningside Prosessbeskrivelse

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Klimanytte og verdikjedeøkonomi

Klimanytte og verdikjedeøkonomi Klimanytte og verdikjedeøkonomi Biogass i Norge Hva skjer? Biogasseminar, SLF 29.mars 2011 Kari-Anne Lyng (kari-anne@ostfoldforskning.no) Klima- og økonomi modell: hensikt Å kunne dokumentere netto klimapåvirkning

Detaljer

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009 Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Cambi AS Skysstasjon 11A N-1383 Asker Norway www.cambi.com E-mail: office@cambi.no Tel: +47 66 77 98 00 Fax: +47 66 77

Detaljer

Rapport. Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi

Rapport. Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi Rapport Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi TA 3020 2013 2 Forord I Klimameldingen (Meld. St. 21 (2011 2012)) besluttet regjeringen at det skal utvikles en nasjonal, tverrsektoriell

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Status biogassplaner i Norge. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 23.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge

Status biogassplaner i Norge. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 23.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Status biogassplaner i Norge Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 23.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass Biogassbransjen

Detaljer

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: 13.14 ISBN: 82-7520-718-5 / 978-82-7520-718-8 ISBN: 0803-6659 Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Klimaregnskap for avfallsbehandling

Detaljer

Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo

Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo 1 Innledning Styret i Follo Ren vedtok 24. april 2013 å be representantskapet om å øke selskapets låneramme med 140 mill NOK, og at selskapsavtalens

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Norsk Gassforum TILSKUDDORDNING FOR GASSBUSSER

Norsk Gassforum TILSKUDDORDNING FOR GASSBUSSER Norsk Gassforum NGF er et samarbeidsorgan av fylkeskommuner, kommuner, nringsliv og FOU-virksomhet med formal a fremme bruk av naturgass i Norge Samferdselsminister Liv Signe Navarsete Samferdselsdepartementet

Detaljer

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass Innspillmøte biogass Siri Sorteberg og Christine Maass Historikk rapporter utgitt av Klif 2005: Rapport «Reduksjon av klimagassutslipp i Norge», så blant annet på produksjon av biogass fra husdyrgjødsel

Detaljer

Biogass Ren naturkraft

Biogass Ren naturkraft Biogass Ren naturkraft John Melby AGA AS Page 1 BIOGAS BECOMES MORE COMPETITIVE Scandinavian Biogas Fuels AB Sweden Gastreatment Services bv Netherlands Scandinavian GtS Competence & Finance A DYNAMIC

Detaljer

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Gassbuss i Trondheim Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Utviklingen i Trondheimsregionen Nye anbud fra 2010 og 2011. Krav til miljø- og klimautslipp. Valget

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY! Metan er en ressurs på avveie Don t WASTE your ENERGY! Om BioWaz AS Hvem / hva er BioWaz? Nøkkelpersoner / team (6 pers) Bakgrunn /status Etablert i 2006, eid av gründer og private investorer Teknologi

Detaljer

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter Gass drivstoff for fremtiden Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter 1 Østnorsk Gassenter Initiativ fra Vekst i Grenland Prosjekt med støtte fra BTV regionrådet Østnorsk Gassenter (ØNG) skal være et regionalt

Detaljer

Råstoffer - tilgjengelighet

Råstoffer - tilgjengelighet Råstoffer - tilgjengelighet Foredrag på Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer