Begrensing av visse luftforurensende utslipp fra mellomstore forbrenningsanlegg

Transkript

1 Miljødirektoratet Ref: 2014/6683 Oslo, Begrensing av visse luftforurensende utslipp fra mellomstore forbrenningsanlegg Viser til høring av nytt direktiv for mellomstore forbrenningsanlegg (2014/6683). 10. november 2015 vedtok EU et nytt direktiv for å begrense utslippene av støv. svoveldioksid, nitrogenoksider og støv fra mellomstore forbrenningsanlegg. Dette direktivet setter grenseverdier for utslipp fra nye og eksisterende forbrenningsanlegg av middels størrelse (mellom 1 og 50 MW). Mens mindre forbrenningsanlegg dekkes av økodesigndirektivet og store av industriutslippsdirektivet, har ikke utslipp fra mellomstore forbrenningsanlegg vært regulert på EU-nivå tidligere, men kun på nasjonalt nivå. I Norge er utslipp fra disse anleggene regulert i forurensningsforskriftens kap. 27. På EU-nivå finnes det ca forbrenningsanlegg med en innfyrt effekt på mellom 1-50 MW og de dekker en rekke formål som elektrisitets- og varmeproduksjon til oppvarming av boliger og større bygg til fjernvarme og damp til industriprosesser. Formålet med direktivet er å begrense utslippene av nitrogenoksider, støv (partikkelutslipp) og svoveldioksid fra forbrenningsanlegg. I dette høringssvaret tar vi for oss utslipp av støv som den største utfordringen for norske forbrenningsanlegg mellom 1-50 MW som benytter fast biobrensel. Kartlegging av bransjen Det finnes ingen offisiell oversikt over alle forbrenningsanleggene i Norge i størrelseorden 1-50 MW, men Nobio har ved hjelp av Innovasjon Norge og Enova kartlagt hvilke anlegg som har mottatt støtte og blitt realisert. Kartleggingen omfatter Innovasjon Norges Bioenergiprogram og Enovas varmeprogram og vil derfor være en minimumsliste over anleggene vi har i Norge. Anlegg som har fått støtte gjennom Enovas industriprogram (gjerne større anlegg), anlegg som har fått støtte av NVE (før Enova ble etablert) og eventuelle anlegg som ikke har mottatt støtte er ikke inkludert. Sistnevnte kan for eksempel være biobrenselanlegg tilknyttet treindustri eller annen industri. Kartleggingen viser at det er over 100 biovarmeanlegg basert på fast biobrensel som påvirkes av direktivet. 88 har en innfyrt effekt på mellom 1 og 5 MW og samlet effekt for alle anleggene er på 433 MW. Antas en gjennomsnittlig driftstid på 3500 timer, står anleggene totalt for en årlig varmeproduksjon på opp mot 1.5 TWh fra halm, flis, pellets og briketter. På tross av usikkerheten i tallmaterialet er dette et betydelig bidrag i det grønne skiftet. Effekt Antall Flis Pellets (inkl. Briketter Halm Samlet Gjennomsnittlig effekt anlegg trepulver) effekt 1-5 MW ,6 MW 2,2 MW >5-20 MW ,4 MW 10 MW >20-50 MW MW 37,5 MW Totalt MW Tabell 1: Oversikt over anlegg støttet av Enova og Innovasjon Norge

2 Som det kan leses av figur 1, er det bygget mange anlegg de siste årene som fortsatt vil eksistere når direktivet eventuelt trer i kraft for eksisterende anlegg i 2025 og Årlige ferdigsvlte anlegg 1-50 MW 8 6 Antall anlegg Figur 1: Ferdigstilte anlegg per år, 1-50 MW Figur 2 illustrerer fordelingen av størrelse i de forskjellige klassene gitt i direktivet. De små anleggene dominerer i Norge og gjennomsnittsstørrelsen i klassen 1-5 MW er 2,2 MW. Størrelsefordeling 1-5 MW >5-20 MW >20-50 MW Figur 2: Fordeling av anlegg i de forskjellige størrelsesklassene gitt i direktivet

3 Krav og teknologi Dagens grenseverdier i forurensningsforskriftens kapittel 27 (ved 6 % O 2 ): Innfyrt effekt 1-5 MW 5-20 MW MW 12-timers middelverdi 225 mg/nm 3 75 mg/nm 3 30 mg/nm 3 Direktivets grenseverdier (ved 6 % O 2 ): Innfyrt effekt Eksisterende anlegg mg/nm 3 Nye anlegg mg/nm 3 Fast biomasse Andre faste Fast biomasse Andre faste brensler brensler 1-5 MW MW MW Som vist i oversikten, vil innføring av direktivet som det foreligger føre til at utslippskravene for støv reduseres fra 225 mg/nm 3 til 50 mg/nm 3 for både eksisterende og nye anlegg mellom 1 og 5 MW. Dette vil kreve investering i elektro- eller posefilter (tekstilfilter). For anlegg større enn 5 og til og med 20 MW vil kravet skjerpes fra 75 til 50 mg/nm 3 for eksisterende anlegg og 30 mg/nm 3 for nye anlegg. For å tilfredsstille eksisterende krav i forurensingsforskriften kapittel 27 vil disse i stor grad ha elektro- eller posefilter allerede. Det samme gjelder for anlegg større enn 20 MW som i dag har et krav på 30 mg/nm 3 som skjerpes til 20 mg/nm 3 for nye anlegg. For de minste anleggene (1-5 MW) vil det med dagens krav i forurensingsforskriften være tilstrekkelig med multisyklon. En multisyklon kan klare utslippsverdier som er vesentlig lavere enn 225 mg/nm 3 og det er ikke uvanlig med utslipp i størrelsesorden mg/nm 3 selv om dette vil variere med flere faktorer. Verdier ned mot 50 mg/nm 3 vil likevel ikke være mulig og det vil derfor være behov for nye investeringer i renseteknologi. Tidsfristen for eksisterende anlegg er som beskrevet i direktivet satt til 2030 for 1-5 MW og det er naturlig å tenke at teknologiutviklingen vil sørge for velfungerende og kostnadseffektive løsninger innen den tid. Vi bemerker at vi etter å ha snakket med flere aktører i bransjen er usikre på om det vil komme store innovasjoner i renseteknologi utover dagens teknologier i årene som kommer. Vi registrerer at det de siste årene har vært utvikling i tekstilfiltre som har ført til bruk av mer robuste materialer som tåler høyere temperatur og i prinsippet skal kreve mindre vedlikehold. Likevel er realiteten at posene oftere ryker i sømmen enn i selve tekstilet, så effekten er usikker. Mer robuste poser er også mer kostbare. De ulike teknologiene for røykgassrensing er basert på forskjellige prinsipper og vil derfor også stille forskjellige krav til vedlikehold, rengjøring, areal og plassering. Multisyklon Er en dynamisk støvrensing som har en enkelt og robust konstruksjon. Sykloner er relativt billige og krever lite vedlikehold. En del brensel medfører askekomponenter som sliter relativt mye på syklonene slik at de må skiftes etter et par år. Med en god multisyklon og et bra brensel/forbrenning er det mulig å komme ned til maksimalt 200 mg/nm 3 i støv ved 6 % O 2.

4 Tekstilfilter Virker i prinsipp som en støvsugerpose der støvet i røykgassen stoppes av filterposene. Et tidligere vanlig problem var høy temperatur på røykgassene og at posene brant opp. Med nye kvaliteter på posene som klarer 200 grader celsius i røykgasstemperatur er problemet mindre. Et tekstilfilter klarer å rense røykgassene ned til 2-10 mg/nm 3, men er plasskrevende og volumiøse. Elektrofilter I et elektrofilter legges et elektrostatisk felt over røykgassen slik at partiklene lades og skilles fra hverandre. Metoden er effektiv for rensing, men krever en relativt høy investering. Et elektrofilter har et stort areal og plassbehovet er betydelig. Normalt oppnås en rensing av støv ned til ca mg/nm 3, men investeringskostnaden er høyere enn for tekstilfilter. Et elektrofilter har derimot lavere driftskostnader og god driftssikkerhet. I tillegg kommer eventuell røykgasskondensering som er nærmere beskrevet sammen med overnevnte teknologier i rapporten Kostnader for fjernvarmeutbygging" utarbeidet av Bioen AS for Enova og Norsk Fjernvarme i Økonomi Investeringsstøtte fra Enova eller Bioenergiprogrammet til innovasjon Norge er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet i et krevende energimarked der prisgulvet defineres av elektrisitetsprisen på spotmarkedet. EU-direktivet er i så måte ikke tilpasset norske forhold, men europeiske forhold med høyere alternativ energipris og bedre bedriftsøkonomiske betingelser. Investering i ytterliggere renseteknologi for de minste anleggene vil medføre betydelige merkostnader, og selv om det med overgangsordningen er lagt opp til at kravet først gjelder fra 2030 for eksisterende anlegg opp til 5 MW og 2025 for anlegg større enn 5 MW, er vi bekymret for nyere anlegg som er satt i drift de siste årene (se figur 1). For nye anlegg som vil måtte forholde seg til kravene fra 20. desember 2018, mener vi en eventuell innføring av direktivet vil være spesielt kritisk for anlegg mellom 1-5 MW. Innovasjon Norge har gjort lønnsomhetsberegninger av 14 anlegg mellom 1-5 MW og kommet frem til at ingen av anleggene ville ha blitt realisert dersom de hadde vært nødt til å installere i ytterliggere renseteknologi med en tilleggsinvestering på 1,2-3 mill. kroner. Rapporten Kostnader ved fjernvarmeutbygging oppgir en del kostnader for ulike renseteknologier i 2010-tall. Vi har sjekket med diverse aktører i bransjen og kommet frem til at prisene har steget vesentlig siden den gang. Dette skyldes i stor grad svekket norsk valuta (ca. 20 %) samt prisvekst på 2,5 % per år. Totalt vurderer vi det som at kostnadstallene gitt i rapporten kan økes med ca. 35 %. Det bemerkes at tekstilfiltre og elektrofiltre er plasskrevende installasjoner som det ikke er tatt høyde for å installere i allerede prosjekterte og eksisterende varmesentraler. Ombygging vil derfor være nødvendig i mange tilfeller. I Kostnader ved fjernvarmeutbygging er det vist til at etterinstallasjon av filtre øker kostnaden utover investeringen med ca %. Vi mener dette anslaget fortsatt er gjeldende. Driftskostnadene vil også øke selv om dette varierer fra teknologi til teknologi. Tekstilposene vil måtte byttes hvert 2-5 år og elektrofiltre vil måtte kontrolleres og rengjøres regelmessig.

5 Unntak Anlegg som er i drift mindre enn 500 timer per år (rullerende snitt over 5 år). Denne grensen kan økes til 1000 timer for anlegg som benyttes til varmeproduksjon i tilfeller med usedvanlig kalde værforhold. For Norge vil det ikke være tilstrekkelig med 1000 timer som unntak for usedvanlig kalde værforhold. Usedvanlig kaldt i EU-direktivet tilsvarer ikke usedvanlig kaldt i Norge, og ettersom prisen i markedet defineres av elektrisitetsprisen, vil det ikke bygges anlegg for en brukstid på timer i Norge. Normalt vil det trengs en brukstid på timer for å finne lønnsomhet. Utsettelse til 1. januar 2030 for anlegg som benytter fast biomasse som hovedbrensel, og som ligger i soner hvor grenseverdier i direktiv 2008/50/EC overholdes, kan unntas fra grenseverdien for støv. I slike tilfeller må grenseverdien for støv ikke overstige 150 mg/nm 3. Mange av anleggene i Norge og treindustri lokalisert i områder der støvutslipp ikke er noe problem for den lokale luftkvaliteten og som tidligere nevnt har anlegg som ligger i større byer som regel tilstrekkelig renseteknologi allerede. Et krav på 150 mg/nm 3 vil uansett være i grenseland og likevel medføre de samme investeringene i tekstil- og elektrofilter. Konsekvenser Som nevnt tidligere vil innføring av direktivet med gjeldende utslippskrav ha store konsekvenser for eksisterende anlegg og i praksis føre til at det ikke bygges ut nye anlegg mellom 1-5 MW. Vi presiserer at forholdene i Norge ikke gjenspeiler forholdene ellers i Europa og at vi generelt har mindre anlegg og mer spredt bebyggelse i tillegg til lavere energipris enn på kontinentet. Få anlegg ligger midt i tett befolkede områder og disse anleggene har som regel tilstrekkelig røykgassrensing allerede. Det er svært uheldig om biofyringsanlegg beliggende i spredt bebygde strøk der partikkelutslipp ikke er en relevant problemstilling blir pålagt å redusere utslippene til et nivå som vil kreve store investeringer til liten nytte og føre til at det ikke blir bygget nye anlegg. Dette vil gå utover erstatningen av fossil energi med fornybar bioenergi som igjen sørger for lokal utnyttelse av ressurser som ellers ville ha gått til spille, sysselsetting i distriktene, næringsutvikling og lokal verdiskaping. I tillegg til å erstatte fossil energi, frigjør bioenergi elektrisitet til andre formåi som transport, eksport og kraftkrevende industri. Biovarme bidrar også til å opprettholde forsyningssikkerheten og fleksibiliteten i nettet på kalde dager med høy effektbelastning. Kombinasjonen med treindustrien sørger for synergier der de deler av tømmerstokken som ikke lar seg bruke i produksjon av materialer utnyttes til å produsere varme som igjen kan brukes i produksjonsprosessen. En innføring av direktivet slik det fremstår i dag vil være et tydelig signal om at det gode blir det perfektes fiende og at fornybar bioenergi må vike for andre og sannsynligvis mer klimabelastende løsninger. Dette er kontraproduktivt i forhold til vedtatte klima- og bioenergimål og overgangen til det grønne skiftet. Det minnes om FN klimapanels anbefaling om at bruken av moderne bioenergi må femdobles for at vi skal nå globale klimamål (IPPCs femte hovedrapport), og at Bioenergistrategien fra 2008 satte et mål om inntil 14 TWh ny bioenergi innen 2020, en dobling fra datidens nivå.

6 Anleggene som har blitt kartlagt og som er beskrevet på første side er også lagt inn i et kartverktøy for å visualisere de forskjellige lokasjonene. Merk at de kun er sortert på kommuner og at plassering innad i de forskjellige kommunene er tilfeldig. Kartet kan besøkes her: Vi viser eller til tidligere innsendt innspill om synspunkter om kostnader ved ulike teknologier samt innspill sendt til OED, KLD og LMD. Ta gjerne kontakt ved spørsmål og kommentarer. Med vennlig hilsen For Martin S. Kristensen Daglig leder Mob: