Ealáhus ja luondu Valgprogram Sametingsvalget 2013 Vår hverdag, vår fremtid!

Transkript

1 Ealáhus ja luondu Valgprogram Sametingsvalget 2013 Vår hverdag, vår fremtid!

2 Felles utfordringer felles mål århundrer har vårt folk levd av det naturen har gitt oss. I generasjoner har våre I forfedre levd i pakt med naturen og høstet av det den gir. For våre næringer og vårt levesettet er naturen selve forutsetningen. Og det er derfor vår plikt å påse at naturen ikke forurenses og ødelegges. Vårt folks livsform har sikret livsgrunnlaget for neste generasjon, og for oss er det viktig at også vår generasjon ivaretar denne arven og forpakter naturen på en slik måte at også våre barn har mulighet til å føre videre våre tradisjoner og levesett. Våre næringer står ovenfor mange store felles utfordringer. Både reindrifta og sauenæringa opplever ett enormt press fra utenifra. Storsamfunnets utvikling og behov for ny næringsvirksomhet går nå så raskt at det utgjør en stor trussel for vårt levesett. Våre områder blir spist bit for bit, fredning av områder, rovdyr og arealinngrep truer eksistensen for våre næringer og den samiske kulturen. Ealáhus ja Luondu er etablert som en fellesliste bestående av personer med tilknytning i reindrifta og sauenæringa i Ávjovarre valgkrets. Vi ønsker en ny og offensiv samisk næringspolitikk. Det er tid for en sterkere samisk næringspolitikk! Vi ser behovet for at næringene står sammen mot presset fra storsamfunnet. Våre beitenæringer har mange felles utfordringer, og mener at våre næringer og kultur vil være bedre tjent med en felles næringsrøst. Det handler om vår hverdag, og vi vil derfor være med på å påvirke der beslutninger tas. Det er viktig for næringenes fremtid at næringene selv er med på å stake ut den fremtidige næringspolitikken.vi vil være næringenes talerør på Sametinget. Vi ønsker å være med på å vise vei. Ealáhus ja Luondu mener at: Våre samiske næringer skal være premissleverandører for fremtidig næringspolitikk Sametinget må ha en næringspolitikk som tar utgangspunkt i den faktiske situasjon våre næringer er i, og som bygger på samiske verdier og tenkesett. Våre samiske næringer skal ha økt medbestemmelse i alle saker som berører lokalsamfunnet og næringene Økt samarbeid og dialog mellom Sametinget og beitenæringene er nødvendig. Rovviltbestanden må reduseres til et nivå som gjør det mulig å drive reindrift og sauehold Det er behov for økt kunnskap og kompetanse om samiske næringer og næringenes arealbehov Sameksistens i våre områder må bygge på likeverdighet mellom næringer og andre areal interesser Våre samiske næringer har gode rammebetingelser som gir vekst og utviklingsmuligheter, og hvor næringene selv har kontroll over verdikjeden Nordområdesatsningen er skremmende. Vi ser at nordområdepolitikken i stor grad handler om utvikling av områder, og ikke tar hensyn til oss som allerede lever her og de eksisterende næringene. Vi ser at det er stor mangel på kunnskap og forståelse for våre næringersbehov og avhengighet av naturen. Dette har ført til en statlig politikk som totalt overkjører det samiske folk. Statlig rovdyrpolitikk er et hån mot våre næringer. Det føres en politikk som overhode ikke tar hensyn til beitenæringenes interesser, og næringene blir verken hørt eller tatt hensyn til. Rovdyrtapene i beitenæringene er så store at det truer næringenes eksistens i mange områder. Dagens næringspolitikk sikrer ikke levedyktige beitenæringer. Sametinget som samefolkets øverste organ må ha en solid næringspolitikk som tar utgangspunkt i næringenes virkelighet, og som bygger på næringenes egne premisser. Næringspolitikken må ta utgangspunkt i den faktiske situasjon våre samiske næringer er i og må bygge på samiske verdier og tankesett. Næringspolitikk på våre premisser det er vi som lever her Nordområdene vårt Sapmi: Samisk næringstradisjon vektlegger vern av beiteområder og forvaltning tuftet på kunnskap om våre områder og folket som allerede lever her. Vårt folk har i generasjoner levd av og i naturen, og vi har en plikt til å ivareta våre områder samtidig som vår årelange eksistens i områdene gir oss rettigheter til å høste og leve av naturen. Vår utnyttelse og bruk av naturen, uten en rovdrift av resurssene er det som gjør at våre områder fortsatt er rike på naturressurser. Vi vil fortsette å forvalte våre områder på våre premisser, for å sikre levedyktige lokalsamfunn og næringer også i fremtida. 2 3 At Sametinget skal være en premissleverandør i utformingen av politikken som berører våre områder At samiske næringsinteresser skal gå foran behovet for nye og kortsiktig næringsvirksomhet At naturressursene i våre områder skal forvaltes av oss som lever her

3 Beitenæringer det handler om å sikre gode rammebetingelser: En god næringspolitikk må bygge på et godt arealvern og en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig ressursforvaltning. God næringspolitikk handler om å vektlegge beitenæringenes egen kunnskapstradisjon og tradisjonell organisering. De samiske næringene i våre områder står ovenfor svært store utfordringer, og vi ser behovet for at næringene står sammen mot det økte presset fra storsamfunnet. Vi er ikke tilfredse med dagens næringspolitikk, og mener det er på høy tid at næringene selv skal være premissleverandører for politikken i de samiske områdene. Vi ser behov for at det utarbeides en overordnet og helhetlig næringspolitikk som tar utgangspunkt i næringenes behov for videre eksistens. At det utarbeides en overordnet sametingsmelding om samiske beitenæringer som legger føringer for fremtidig næringspolitikk i Sametinget Arbeide for et økt samarbeid mellom næringene og Sametinget i spørsmål som berører næringene Arbeide for økt kompetanse om beitenæringene i Sametinget Utarbeide ordninger for å styrke næringenes muligheter til å delta i planprosesser Bidra til økte muligheter for videreforedling av råvarer og økt verdiskapning innenfor næringene Arbeide for avgiftsordninger som bidrar til likeverdig behandling av primærnæringer Arbeide for at tilskuddsordningene i Sametinget har en helhetlig plan for næringsutvikling innenfor primærnæringene Mineralutvinning og arealinngrep - det handler om forutsetninger for levedyktige primærnæringer: Innskrenkning av beiteområder for våre beitenæringer er den største trussel for næringenes eksistensgrunnlag. Det er behov for et sterkere vern av våre beiteområder. Våre samiske beitenæringene må sikres deltagelse tidlig i planprosesser, samt at likeverdighet i prosessene er helt avgjørende. Videre må det forekomme reelle forhandlinger og konsultasjoner. Næringene sitter inne med betydelig oversikt og kunnskap om næringenes bruk av og behov for arealer. Ved utarbeiding av planer som berører næringene bør planmyndighetene ta utgangspunkt i denne kunnskapen. At samiske næringer skal ha reell medbestemmelse i alle saker som berører inngrep i beiteområder At samiske næringer i samarbeid med Sametinget skal være sentral premissleverandør for fremtidig næringspolitikk i nordområdene At Sametinget utarbeider en god næringspolitikk som bygger på samisk verdier og kunnskap At konsekvensutredninger tar utgangspunkt i de samiske næringenes behov og kunnskap Bidra til at det igangsettes kartlegging og dokumentasjon av beitenæringenes arealbehov Rovvilt det handler om balanse i naturen Rovvilt utgjør en av de største trusslene for våre beitenæringer. Næringene opplever at rovvilttapene stadig øker. Forvaltningen av rovdyrbestanden er ikke tilfredstillende, og situasjonen er uakseptabel for våre beitenæringer. Rovviltproblematikken er ikke bare en konflikt mellom næringene og verneinteresser, men handler også om folks hverdag og livskvalitet. Det vil være helt avgjørende for beitenæringenes fremtid at det føres en god rovviltforvaltning, som reduserer bestanden til fastsatte bestandsmål og at uttak skjer mer effektivt. Forskning og dokumentasjon av rovdyrtap er viktig i forvaltningen av rovvilt. En slik dokumentasjon og forskning må imidlertid bygge på en samisk tradisjonskunnskap. 4 5 Rovviltbestanden må reduseres til et nivå som gjør det mulig å drive reindrift og sauehold Sametinget må bli en sterkere pådriver for at rovviltforliket etterfølges. Registrering av ynglinger og hi ikke er god nok og det må settes av mye større ressursser til dette arbeidet Fellingstillatelser og uttak må skje mer effektivt Beitenæringenes kunnskap og erfaring må vektlegges i fastsettelse av bestandsmål Det er behov for en samlet oversikt over den reelle rovviltbestanden Tradisjonskunnskap og forskning det handler om vår kunnskap, verdier og tenkesett: Det er et stort behovet for økt kunnskap om samiske næringer i samfunnet. Forskning, dokumentasjon og kunnskapsformidling om samisk kultur, næringer og tradisjoner må prioriteres. Dette er kunnskap våre næringer i stor grad besitter, og som det vil være viktig for samfunnsutviklingen i våre områder. Dokumentasjon av tradisjonskunnskap er derfor nødvendig og har stor betydning for det samiske samfunnet. Innsamling og dokumentasjon av samisk terminologi gir ikke bare viktig tradisjonskunnskap, men er også viktig for god språkutvikling. Arbeide for at det i samisk forskningsmiljø legges vekt på samisk tradisjonskunnskap Arbeide for økt dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av tradisjonell kunnskap og terminologi Arbeide for at det opprettes en helhetlig reindriftsfaglig utdanning som utdanner fagfolk med spisskompetanse i reindrift og bidrar til økt kompetanse og kapasitet i det samiske samfunnet. At forskning og dokumentasjon må ta hensyn til og legge vekt på samisk tradisjonskunnskap

4 Klima og miljø det handler om innvirkninger på vår hverdag Miljøpolitikk handler om høsting og bruk av våre naturressurser på den måten vårt folk har gjort i generasjoner. Vår eksistens og forvaltning av våre område er det som har ført til at våre områder er rike på naturressurser. Slik vil vi også ha det i fremtiden. Det er behov for økt forskning på klimaendringer og konsekvenser i forhold til naturen og beitenæringene Sametinget i større grad må fronte klima -og miljøspørsmål i et urfolksperspektiv Det er behov for en økt bevvisthet om miljøtrussler og forurensning Det må innføres særlig strenge miljøkrav ved ethvert inngrep i våre områder Rekruttering det handler om fremtiden? Vi er opptatt av det må legges til rette for at ungdom blir i våre næringer. Rekruttering av ungdom til primærnæringer har stor betydning for utviklingen av levende bygder og samisk kultur. For at våre unge skal velge å bli i våre næringer må Sametinget bidra til at det utarbeides gode tiltak for å sikre rekrutteringen og fremtiden for våre næringer. Arbeide for at det opprettes gode økonomiske ordninger for generasjonsoverganger i næringene At det skal legges til rette for økt verdiskapning innenfor næringene gjennom et verdiskapningsprogram i Sametinget som i stor grad bør rettes mot ungdom i primærnæringer. Arbeide for at det igangsettet et rekrutteringsprogram for primærnæringer Arbeide for at det opprettes etablererstipend for ungdom som starter opp i primærnæringer At det skal opprettes stipendordninger som motiverer til høyere utdanning innen samiske primærnæringer. Språk og opplæring det handler om morsmålet vårt Samiske primærnæringer har spilte og spiller fortsatt en viktig rolle for språkutviklingen. Språket har tradisjonelt sett stått sterkt innenfor samiske næringer, og de ulike næringene har spilt en viktig rolle som bærere av samisk språk samtidig som tradisjonell kunnskapsoverføring har vært sterk innenfor de samiske næringene. Samiske verdier og tenkning kommer til uttrykk gjennom språket. Bevaring av samisk språk er ikke bare verdifullt for språkutvikling, men også for videreføring av tradisjonelle samiske verdier og kunnskap. Ha en større satsning på samisk som førstespråk gjennom økt satsning på språkrøktstiltak At språkbærere i primærnæringene brukes aktivt i opplæringen i barnehage og skole Arbeide for at det innføres gode opplæringsmodeller i språkopplæringen i skolen. Arbeide for økt produksjon av læremidler, litteratur, medietilbud og digitale hjelpemidler på samisk. Kultur og tradisjoner det handler om hvem vi er Kultur er verdier, vaner og kunnskap som blir overført fra en generasjon til en annen. Kultur i betydning av kunstneriske uttrykksformer er også viktig for den samiske identiteten. Samisk kultur og tradisjoner sier noe om hvem vi er og har stor verdi i seg selv. Vi er opptatt av overføring av tradisjonell kunnskap, duodji og kunst. Våre samiske næringer har stor kulturell verdi og er en viktig kulturbærer. Utvikling og nyskapning er er med på øke etterspørsel, skape større marked og skape nye arbeidsplasser. Samtidig er det nødvendig at tradisjonell kunnskap og duodji bevares i tråd med våre tradisjoner og videreføres til neste generasjoner. Sikre gode utviklingsmuligheter for de som driver produksjon av tradisjonell duodji, og at det etableres flere duodjiverksteder At kultur og tradisjonsbærere må brukes aktivt i opplæringen i barnehage og skole At det opprettes studietilbud i tradisjonell duodji og design At det opprettes flere språk og kultursentre Helse og omsorg det handler om å forstå oss En helhetlig og likeverdig helse- og sosialtjeneste for den samiske befolkningen er helt nødvendig. Vi er opptatt av at samisk språk og kulturforståelse innenfor helse og omsorg må prioriteres. Lite kunnskap om kulturforskjeller i helseetaten, samt språkforskjeller utgjør stor risiko for feilbehandling av samiske pasienter. Pasienter i en særlig sårbar situasjon må møtes med respekt, forståelse og kunnskap om samisk kultur. Arbeide for en likeverdig helse- og sosialtjeneste for den samiske befolkningen som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur Arbeide for en styrket helse- og sosialtjeneste tilpasset det samiske folks rettigheter og behov. Arbeide for rekruttering av ungdom med samisk språk- og kulturkompetanse til helse- og sosialfaglig utdanning 6 7

5 Ealáhus ja luondu kandidater til Sametingsvalget John Mathis A. Utsi 1979, Reindriftsutøver 2. Mette Anti Gaup 1970, Lærer, reindriftsutøver 3. Robert Severin Pedersen 1984, Sauebonde 4. Jon Mikkel Eira 1991 Reindriftslærling, kokk 5. Dina Somby 1983 Student 6. Nils Máhtte Eira 1987 Reindriftsutøver 7. Anne Riitta Eira 1987 Student 8. Per Anders Guttorm 1966 Reindriftsutøver 9. Stine Anti 1995 Student 10. Mona Henriksen 1968 Sauebonde 11. Per John Anti 1962 Reindriftsutøver 12. Karen Inga Utsi Gaup 1970 Reindriftsutøver, sykepleier 13. Frank Gunnar Turi 1975 Yrkessjåfør, reindriftsutøver 14. Anja Guttorm Graven 1979 Duodjiutøver 15. Alf Johansen 1949 Reindriftsutøver