Høring - Planprogram for kommuneplanens arealdel Meråker kommune

Transkript

1 SAMEDIGGI SAMETINGFT Meraker kommune Sektor kommunal ut-vikling MERÅKER AAMHTSREERIJE /SAKSBEHANDLER DIJ VUESIEHT /DERES REF VUESIEFIII /VAR REF BIEJJIE /DATO Rune Floor / / rune floor@samecliggl.no Høring - Planprogram for kommuneplanens arealdel Meråker kommune Vi viser til deres brev datert med høring av planprogram for kommuneplanens arealdel for Meråker kommune. Overordnede innspill til planprogrammet Høringsutkastet har et ryddig og logisk oppsett og et godt språk. Det bidrar både til å gi et oversiktlig bilde av det planarbeidet som skal gjennomføres og til å gjøre det lettere å komme med innspill til planprogrammet. Dette er positivt med tanke på å sikre bred medvirkning og legitimitet for planen hos kommunens befolkning og andre berørte parter. Sametinget ønsker å rose Meråker kommune for dette. lnkludering av hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv Vi synes det er positivt at planprogrammet understreker viktigheten av god og tett dialog med reindriftsnæringen i kommunen i forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel. Vi synes også at det er positivt at kommunen ønsker å unngå å bygge i konfliktsoner og at ny hyttebygging skal foregå i overenskomst med beiteinteresser samt at kommunen har som hovedregel at ny hyttebygging skal utvikles enten som fortetting eller som utvidelse av eksisterende hyttefelt. For å gjøre planprogrammet enda bedre, ber vi om at hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv inngår som eget gjennomgående plantema med klar sammenheng til resten av planen, og/eller blir inkludert i de andre

2 tema/områdene/punktene i planen. I den sammenhengen ber vi om at dere tar i bruk tradisjonell kunnskap, lokale kunnskaper og forståelser og kunnskap om tradisjonell bruk av områder på lik linje med forskningsbasert kunnskap. Vi ber også at dere undersøker om det finnes behov i befolkingen i deres kommune for tiltak som kan bidra til å ivareta og styrke den samiske identiteten. Resultatet av undersøkelsen bør legges til grunn i det videre arbeidet med kommuneplanen. Det kan være hensiktsmessig å supplere planen med en beskrivelse av de utviklingstrekk, utfordringer og muligheter dere ser i forhold til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv i kommunen. Vi minner om at: Det finnes mange automatisk fredete samiske kulturminner og kulturmiljø i kommunen. Store deler av landarealet i kommunen er i bruk som reindriftsareal. Reindriftsnæringa er en viktig kulturbærer i samisk sammenheng. Kommunen ligger innenfor virkeområdet til Sametingets planveileder. Vi anmoder om at Sametingets planveileder, våre uttalelser i dette brevet, nasjonale forventninger og de regionale planer og føringer som omhandler samiske forhold legges til grunn for planen. Ny planog bygningslov, Sametingets planveileder og kommuneplanens samfunnsdel Sametinget anmoder dere om å ta hjelp i "Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv for planlegging etter planog bygningslovensplandel" i fullføringen av planprogrammet, ved utarbeidelsen av kommuneplanens samfunnsdel og i arbeidet med oppfølgencle planer. Et viktig hensyn som skal ivaretas i planlegging etter den nye planog bygningslovens plandel er: "å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv" jf. Lov av 27. juni 2008 nr.71 om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) 3-1. Denne bestemmelsen utfyller lovens formålsparagraf, og er derfor også av betydning ved tolkning av lovens øvrige bestemmelser. Sametinget har ansvar for å påse at samiske interesser blir vurdert ut i fra et helhetlig perspektiv ved planlegging etter planog bygningsloven. Sametinget har også ansvar for å veilede kommuner, fylkeskommuner og andre som utarbeider planer etter planog 2

3 bygningslovens plandel når planleggingen berører saker av betydning for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametinget har derfor laget en planveileder, jf. planog bygningslovens 3-2. I Sametingets planveileder framgår viktige hensyn som må ivaretas for å sikre samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Vi vil vi særlig vise til kapitlene: 4 Prinsipper i planleggingen 5 Hensyn å ta i forhold til samisk kultur 6 Hensyn å ta i forhold til samisk næringsutøvelse og ressursbruk Sametingets planveileder kan lastes ned fra vår internettside under overskriften "Veiledere og retningslinjer". Planveilederen vil være førende for Sametingets deltakelse i planarbeid etter planog bygningsloven 3-2 tredje ledd, jf. planog bygningslovens 5-4 tredje ledd. Planveilederen er imidlertid ikke juridisk bindende, som statlige planretningslinjer jf. planog bygningslovens 6-2, og regionale planbestemmelser med retningslinjer for arealbruk er, jf. planog bygningslovens 8-5. Samiske kulturminner og planprogram for kommuneplanens arealdel Vi ber om at hensynet til samiske kulturminner vektlegges og konkretiseres i større grad i planprogrammet. Vi gjør oppmerksom på at det er Sametinget som er ansvarlig kulturminnemyndighet i forhold til samiske kulturminner. Dersom dere ønsker en orientering om samiske kulturminner i kommunen, kan vi bistå med dette. Når det gjelder planens forhold til samiske kulturminner ber vi derfor om at det gjøres en sammenstilling av kjente samiske kulturminner og kulturmiljø. Vi ber også om at det gjøres en verdivurdering og konsekvensbeskrivelsesamt en potensialvurdering for ukjente kulturminner. Enslik oversikt, eventuelt i kombinasjon med et eget temakart for kulturminner og kulturmiljø vil styrke planen og utredningsarbeidet, og vi mener at et slikt kart vil gjøre kulturminneinteressene mye mer synlige. Det vil også være en fordel om man allerede på kommuneplannivå gjør detaljvurderinger av nye utbyggingsområder for å avdekke eventuelle konflikter med samiske kulturminner og kulturmiljøer. Kombinasjonen mellom en overordnet arealplan og god oversikt over samiske kulturminner vil styrke planen og gi større forutsigbarhet ved framtidige utbygginger. Samer har hatt tilhold innenfor grensene til det som i dag er Meråker kommune i lang tid. Store deler av det som i dag oppfattes som tilnærmet uberørt natur og villmarkspregede områder, er og har vært samiske kulturlandskap. Den tradisjonelle samiske bruken av et område kan være vanskelig å spore ute i naturen, da man ofte har vært svært forsiktig i sin

4 utnyttelse av naturressursene og landskapet. Mye har grodd til og forsvunnet allerede. Dette gjør at samiske kulturminner er særlig utsatt for ødeleggelse. Vi minner om at det er registrert flere automatisk fredede samiske kulturminner i kommunen. Registreringene er fortsatt mangelfulle, noe som gjør at det i store områder ikke er gjort noen dokumentasjon av samiske kulturminner. Samiske stedsnavn kan være det eneste som vitner om en samisk tilstedeværelse i området. Derfor utgjør de kjente kulturminnene sannsynligvis kun en liten brøkdel av den totale kulturminnebestanden. Vi anser potensialet for nye funn av hittil ukjente automatisk fredete samiske kulturminner i kommunen for stort. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge L0V nr 50: Lov om kulturminner (Kulturminneloven) 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være bygninger, hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver og gravplasser, hellige fjell og offerplasser eller steder det knytter seg sagn eller tradisjoner til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det må understrekes at dette ikke er en uttømmende oversikt, da den samiske kulturen er meget variert og mangfoldig. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. Kulturminneloven 3 og 6. Ingen må sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje uten at dette er godkjent av rette myndighet, jf Kulturminneloven 3, 8 og 9. Godkjenning av tiltak med hensyn til samiske kulturminner kan gjøres fra sak til sak, gjennom godkjent reguleringsplan, eller i kommuneplanens arealdel, jf Kulturminneloven 3, 8 og 9. I forbindelse med utarbeidelse av planer i henhold til Plan- og bygningsloven, vil vi presisere at forholdet til kulturminner ikke blir endelig avklart ved en oppfyllelse av utredningsplikten i henhold til FOR NR 855: Forskrift om konsekvensutredninger, jf. Plan- og bygningsloven 4-2 andre ledd. Samisk næringsutøvelse Vi anmoder om at utviklingstrekk, potensial og utfordringer for reindrift og andre samiske utmarksnæringer inkluderes på lik linje med andre hensyn. Det vil også være viktig å få undersøkt om det fins potensial for satsning på andre samiske næringer, og da spesielt kulturnæringer, utdanning og språk. 4

5 Vi gjør for øvrig oppmerksom på at Sametinget har vedtatt Sametingsmelding om næringsutvikling. Denne finnes på våre nettsider under "Dokumenter" og overskriften "Meldinger", dokumentet "Sametingets næringsmelding". Vi gjør også oppmerksom på at Sametinget har virkemidler (tilskuddsmidler) innenfor næring, språk og kultursektoren. Sametinget er åpen for å ha en positiv dialog om næringsutvikling, inkludert finansiell deltagelse innen disse områdene. Regional planstrategi Sametinget anmoder dere om å legge Regional planstrategi for Nord-Trøndelag fylke samt andre regionale planer og føringer som omhandler samiske hensyn til grunn for arbeidet med kommuneplanens arealdel og oppfølgende planer. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Vi minner om at "Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging" også omhandler samiske forhold. Vi anmoder derfor om at planprogrammet endres slik at det kommer fram hvordan disseforventningene vil bli ivaretatt i planprosessen,og at de leggestil grunn for planen. Noen av punktene som omhandler eller berører samiske interesser i Nasjonale forventinger er: For by- og tettstedsutvikling forventes det at kommunene tar hensyn til tradisjonell bruk, kulturmiljø, estetikk, tilgjengelighet og universell utforming legges til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. For samferdsel og infrastruktur forventes det at planleggingen bidrar til å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrka mark, og inngrep i viktige kulturminner og kulturmiljø. Prosjekter med stor negativ konsekvens for naturmangfold bør i utgangspunktet ikke gjennomføres, og nye traseer bør der det er mulig legges utenfor biologisk viktige områder og truet natur. For verdiskapning og næringsutvikling forventes det at kommuner legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Forvaltningen av kultur- og naturverdiene er bærekraftig og ivaretar naturmangfold og kulturhistoriske verdier. Videre forventes det at reindriftens interesser og behov synliggjøres og ivaretas på en helhetlig måte i arealplanleggingen. For å sikre reindriftsnæringens arealbehov på tvers av kommunegrenser er det nødvendig å se reindriftens arealbehov i et regionalt eller interkommunalt perspektiv. 5

6 For natur, kulturmiljø og landskap forventes det at kommunene registrerer og verdisetter kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi og innarbeider disse i planer etter planog bygningsloven. Fylkeskommunene og Sametinget som regionale kulturminnemyndigheter bistår med veiledning. For natur, kulturmiljø og landskap forventes det også at kommunene i planleggingen medvirker til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. For helse, livskvalitet og oppvekstmiljø forventes det at kommunene gjennom planleggingen tar sikte på å fremme helse, livskvalitet og oppvekstmiljø for den samiske befolkningen, og at hensynet til samiske barn vektlegges særskilt. Innspill til planprogrammet Formålet med kommuneplanarbeidet Ved ferdigstilling av planprogrammet og i det videre arbeidet kommuneplanen, vil vi anmode dere om: å legge like stor vekt på tradisjonskunnskap som forskningsbasert kunnskap, inkludert kunnskap om tradisjonell bruk av områder å legge særlig stor vekt på medvirkning fra samiske interesser å undersøke hvilke behov det er i befolkningen for å styrke og utvikle den samiske identiteten, og legge vekt på disse behovene i det videre arbeidet med planen Det vil i denne sammenheng være særlig viktig å fokusere på sammenhengen mellom situasjon, utfordringer, potensial og strategier med hensyn til samisk kultur, næringsutøvelse og planprogrammets øvrige fokusområder, jf Plan- og bygningsloven 3-1. Medvirkning Vi synes det er meget positivt at det i planprogrammet er lagt stor vekt på å sikre reell og bred medvirkning i planprosessen. For å gjøre prosessen bedre i forhold til samiske interesser, ber om at punktet justeres slik at det spesifiseres at man også tenker å involvere aktuelle samiske interesser i planarbeidet, og da særskilt samiske barn. Det kan også konkretiseres hvordan dette tenkes gjennomført. Sametinget ser medvirkning fra samiske interesser som meget viktig og verdifullt i planarbeid. Enighet lokalt i planprosessene vil ha stor betydning for Sametingets vurdering av og innstiliinger til foreslåtte planer. 6

7 Samiske interesser og lokalsamfunn vil kunne være siida, reinbeitedistrikt, bygdelag, utmarkslag, forening og andre interesseorganisasjoner. Dette kan også inkludere og legge til rette for medvirkning fra den samiske befolkningen som ikke alltid er bosatt i kommunen men som likevel har sine næringsarealer i kommunen. Det kan først og fremst være reindriftsutøvere og utøvere av andre samiske utmarksnæringer det her er snakk om. Samiske kultursentre, museer og lignende i kommune eller region kan ha foretatt dokumentasjonsarbeid av tradisjonell kunnskap som vil kunne være relevant i denne sammenheng. Medvirkning og samarbeid fra slike institusjoner vil derfor kunne være nyttig. Vi vil også anmode dere om å få fram kunnskap om tradisjonell samisk kunnskap og bruk av områder gjennom medvirkningsprosessen. Vi vil også anmode om at denne kunnskapen tillegges like stor vekt som den forskningsbaserte kunnskapen ved utarbeidelsen av planen. De punkter som kommer fram i denne prosessen bes tatt med planen som legges ut på høring. Utredningsbehov Vi mener det kan være hensiktsmessig å få utarbeidet en beskrivelse av utviklingstrekk, utfordringer og muligheter vedrørende samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv i forbindelse med kommuneplanleggingen. Vi anmoder dere derfor om å lage en slik beskrivelse. Når det gjelder kulturminner, ber vi om at det foretas en sammenstilling av kjente samisk kulturminner og kulturmiljøer i kommunen, med tilhørende verdivurdering og konsekvensbeskrivelse samt potensialvurdering av ukjente kulturminner, jf punktet "Samiske kulturminner og planprogram for kommuneplanens arealdel" ovenfor. lieelsegh /Mcd hilsen 1 une Floc ("7 raerije/rådgiver Dag Koptija / Kopi til: Noerhte-Trondelagen baatsoe-burriej ree reme Nord:Frondelag I'vlkeskommune :larjel-trondelagen/lledemarken baatsoe-burriej reereme Reindri sron-altningen N orddelag Postboks 2560 Reindrifts fory aliningen Sor- Trondelag/Iledmark SN_lS STFINKIER 7361 ROROS 7