Prosjekt: E6 Ulsberg - Melhus. Endelig UTREDNING/FORPROSJEKT. BESKRIVELSE.

Transkript

1 UTREDNING/FORPROSJEKT. BESKRIVELSE. Endelig Ill.: Statens vegvesen, Grafisk senter Prosjekt: E6 Ulsberg - Melhus Parsell: E6 Prestteigen - Gyllan Kommune: Midtre Gauldal kommune og Melhus kommune Region midt Trondheim kontorsted

2 E6 Prestteigen Gyllan RAPPORT - INFORMASJON SKJEMA Rapport tittel Forprostjekt E6 Prestteigen Gyllan Prosjekt Prestteigen-Gyllan Prosjektleder Efla Bryndís Friðriksdóttir Utført av Rapport Nr. Rapport Type rapport Klient Statens Vegvesen Region midt Prosjektleder / Klient Representativ Vigdis Espnes Landheim Prosjekt Nr Total sider 33 +vedlegg Bryndís Friðriksdóttir, Þuríður Ragna Stefánsdóttir, Hjálmar Skarphéðinsson, Jón Haukur Steingrímsson, Baldvin Einarsson Sammendrag et er utført på oppdrag for Statens vegvesen Region Midt. Hovedmålet i forprosjektet er å vurdere aktuelle veglinjer og kryss for utvidelse av E6 fra Støren til Gyllan. Parallellvegsystem mellom Støren nord og Gyllen er også vurdert. Det er gjort en forstudie av tre prinsipper for utvidelse med to nye felt mellom Prestteigen og Gyllan. To av forslagene er utvidelse av vegen med 2 nye felt, ett forslag med mest mulig veg i dagen og ett forslag med lengre tunneler. Det tredje forslaget er en løsning med forbikjøringsfelt langs dagens veg. Alle forslag har midtrekkverk mellom kjøreretninger. Nøkkelord E6, Støren, Prestteigen, Gyllan, forstudie Rapport status I prosess Utkast Final Rapport distribusjon Åpen Med klientens tillatelse Konfidensiell Versjon rekord Nr. Utført Kontroll Godkjent Navn Navn Navn Dato 01 Bryndís Friðriksdóttir Bryndís Friðriksdóttir

3 INNHOLDSFORTEGNELSE E6 Prestteigen Gyllan 1. INNLEDNING Bakgrunn Planområdet Dagens situasjon OMRÅDEBESKRIVELSE Landskap Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Geologi Naturfarer BESKRIVELSE AV STREKNINGENE/ FORSLAGENE Generelt Forslag Forslag Forslag Lokalvegsystem ANALYSER Ulykkesanalyse Risiko- og mulighetsstudie KONSEKVENSER Landskap Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser VEDLEGG... 27

4 1. Innledning 1.1. Bakgrunn E6 Prestteigen Gyllan et er utført på oppdrag for Statens vegvesen Region Midt. Hovedmålet i forprosjektet er å vurdere aktuelle veglinjer og kryss for utvidelse av E6 fra Støren til Gyllan. Parallellvegsystem mellom Støren nord og Gyllen er også vurdert. Det er gjort en forstudie av tre prinsipper for utvidelse med to nye felt mellom Prestteigen og Gyllan. To av forslagene er utvidelse av vegen med 2 nye felt, ett forslag med mest mulig veg i dagen og ett forslag med lengre tunneler. Det tredje forslaget er en løsning med forbikjøringsfelt langs dagens veg. Alle forslag har midtrekkverk mellom kjøreretninger. Mer detaljert beskrivelse av de tre forslag er i kapitel 3. Håggån Rostad Håggåbrua Håggåtunnelen Brattlitunnelen Gaulabrua Figur 1 Oversikt over område Det ble gjennomført befaring langs strekningen Vurderingene som gjøres i forprosjektet er en mulighetsstudie. et har ikke vurdert kostnader for løsningene og det er ikke utført ANSLAG, 1.2. Planområdet Planområdet ligger i to kommuner, Midtre Gauldal og Melhus. Vegstrekningen som undersøkes er mellom Prestteigen og Gyllan, den er omtrent 7,3 km lang med to felter, 2 tunneler og nær 300 m lang bru over Gaula. Vegstrekningen ligger langs elva Gaula på hele dagstrekningen. 1

5 E6 Prestteigen Gyllan Vegen fra Prestteigen til Håggåntunnelen ble tatt i bruk i Fra Håggån til Gyllan er det på omtrent 2,5 km lang strekning etablert en ny veg med to felt og midtdeler, som ble åpnet i november I stor del av området er det bratt sideterreng, delvis skogkledd, delvis bart fjell Dagens situasjon I sør starter vegstrekningen med et planfritt kryss av E6 og fv 30 (Støren sør). Omtrent 240 m nord for krysset krysser E6 Gaula med 295 m lang betongbru. På vegstrekningen er to tunneler, Brattlitunnelen (209 m lang) og Håggåtunnelen (289 m lang) og ligger de med om 1 km avstand. Ved nordenden av Håggåtunnelen er planfritt kryss med fv 630 inn til Støren nord. Krysset er kun med nordgående ramper. Mellom krysset og Gyllan er gang- og sykkelveg som har lokalvegfunksjon på store deler av strekningen. Fra Statens vegvesen sin hjemmeside er det funnet følgende informasjon om trafikkmengde fra året Andel tunge kjøretøy er 21% sør for Støren men 15% på andre deler av strekningen. Ingen informasjon er tilgjengelig om antall gående eller syklende på lokalvegen mellom Gyllan og Støren nord Figur 1 ÅDT. Røde tall viser ÅDT for året 2013 (røtt) (fra og blå viser ÅDT for 2040 (E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Konsekvensvurdering) 2

6 2. Områdebeskrivelse 2.1. Landskap E6 Prestteigen Gyllan Prosjektområdet går igjennom landskapsregion 26: Jordbruksbygdene i Trøndelag og fortsetter i landskapsregion 27: Dal- og fjellbygdene i Trøndelag (Puschmann 2005). Landskapet domineres av dalføre. Nord for Støren er dalen bred og U-formet men blir smalere lengere nord og er da mer V- formet. Fjellsidene er dekket med skogvegetasjon. Gaula slynger seg igjennom dalen og er et viktigt element i landskapet. Eksisterende veg ligger noen steder ganske nærme Gaula. Bebyggelsen ligger på østsiden av E Nærmiljø og friluftsliv Det finnes ingen statlig sikrede friluftsområder på området. Gaula er lakseførende elv, med betydelig fritidsaktivitet knyttet til laksefiske. Derfor er det viktig at det er god tilgang til elva og området rundt. Ved Håggåberga ligger Størenhammeren som brukes til fjallklatring Naturmiljø Gaula er vernet vassdrag. Kantvegetasjonen ved elva er verdifull. Gaula er regionalt viktig lakseelv. Naturtyper Frøsetøya nord er av naturtypen gråor-heggeskog som har viktig verdi. Det er en del av Gaulas flommarksmiljø. Den består av en øy med gråor-heggeskog på en forhøyet rygg av rullestein og noe grus/sand ut i elva og den grenser til en stor og velutviklet elveør inn mot elvebredden. (Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet). Figur 2 Frøsetøya nord skog, naturtype: gråor-heggeskog. Støren NØ er av naturtypen stor elveør som har viktig verdi. Den er en del av Gaulas flommarksmiljø. Den består av åpne ører med rullestein og noe grus/sand, men indre deler mot E6 er delvis dekket av gråorskog med et litt åpnere flomløp. (Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet). 3

7 E6 Prestteigen Gyllan Figur 3 Støren NØ naturtype: stor elveør. Håggåberga er av naturtype sørvendte berg og rasmarker med viktig verdi. Det er bratt sørvendt bergside med rik og varmekjær vegetasjon, mangfoldig og spesiell lavflora som er rødlistede arter med bl.a. elfenbenslav, grynrosettlav og rimrosettlav som er sjeldne i Trøndelag og har her sitt eneste kjente voksested i Gaulas nedbørsfelt. Håggåberget er også helårsområde for rådyr. (Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet). Figur 4 Håggåberga naturtype: sørvendte berg og rasmarker. Figur 5 Viktige skogsområder, med liggende død ved og stående død ved. 4

8 Fremmede arter E6 Prestteigen Gyllan Det er ikke registrert fremmede arter i prosjektområdet. Det er registrert hagelupin på grusørene ved den store elveøren. Dette ligger utenfor planområdet. Hagelupin fortrenger stedsegen vegetasjon og bør bekjempes Kulturmiljø På prosjektområdet finnes det 2 gravhauger fra jernalder ved Gylland. De er lite synlige i terrenget og en del er skadet. Haugenes diameter er 15 og 20 m, høyden er 2 m. Haugene ligger i en hage og ved en gårdsplass. Det er utsikt over Gauldalen fra nord til sør. (Kilde: Figur 6 Bildet viser området hvor gravhaugene ligger. Fornminner er kulturminner fra før 1537 eller samiske kulturminner eldre enn 100 år. Fornminner og eldre samiske kulturminner er automatisk fredet. Det følger aktsomhetsplikt etter kulturminnelovens 8. Gjøres det funn av automatisk fredet kulturminner skal arbeidet stanses umiddelbart og melding skal sendes fylkeskommunen. Av nyere kulturminner er det 15 bygninger i nærheten til veglinja som er registrert i Sefrak-registret. Sefrak-registret er en oversikt over bygninger eldre enn Det finnes også 3 ruiner eller fjernede bygninger ved eksisterende E6 ved Gylløyin. Ingen av de registrerte bygningene innen området er vernet eller fredet. 5

9 E6 Prestteigen Gyllan Figur 7 Utdrag fra Sefrak-oversikt 2.5. Naturressurser Vegområdet ligger stor sett utenom de viktigeste jordbruksområdene. Det er et stykke dyrka mark ved Håggån som ligger mellom E6 og Gaula Geologi Berggrunn i området tilhører tre grupper, fra sør til nord er det Gulagruppen, Størengruppen, og nedre Hovingruppen. Den består av en blanding eller veksling av metamorfe sedimentære og vulkanske bergarter. I sør ved Støren og nærmest inn til Brattlitunnelen er fyllitt og til dels skifrige bergarter. Begge tunnelene tilhører Størengruppen, med sin grønnstein og grønnskifer. Grønnsteinen er metamorfose basalt og putelava formasjoner, med relativt massiv karakter. I Brattlitunnelen er det beskrevet mer innslag av skifer eller fyllitt, mens Håggåtunnelen ligger i hovedsak i grønnstein, den fremtredende skjæring like nord for Håggåtunnel er i ganske massiv grønnstein. Ved Håggå skifter berggrunnen over til sedimentære bergarter, skifer, sandstein, kalkstein og til dels fyllitt og gråvakke, slike bergarter regnes vanligvis som relativt svake, med noe unntak. Løsmasser består i hovedsak av fluviale elveavsetninger av grus og sand langs Gaula. I dalsidene finnes det omfattende områder av marine leire og breelv avsetninger, vegen ligger nedenfor marine grensen. Langs dalen er flere steder bratte fjellskrenter ved toppen av lia med bart fjell i dagen. Grusterrasser finnes flere steder, bl.a ved Kvasshyllan og Granmo. Ved Rostad er det dokumentert kvikkleire og ved Granmo er det store gamle skredgroper, ved Hundåa like foran søndre portalen til 6

10 E6 Prestteigen Gyllan Brattlitunnelen og ved Ræa. Mellom Hundåa og Ræa gjenstår svær forekomst av marine leire i skrenten opp fra vegen. Fra Håggå og nordover ligger vegen på det meste på elveavsetninger Naturfarer En av Norges største naturkatastrofer stammer sannsynligvis fra området ved Granmo eller Kvasshyllan. Gauldalsskredet i 1345 krevde antakeligvis 500 menneskeliv. Et stort leirskred demmet opp dalen og elva ble til en innsjø. Noen dager eller uker senere gav demningen seg og førte til en katastrofal flodbølge. Det er ikke sikkert hvor dette raset kommer fra, men mye tyder på utløp fra Granmoterrassen og fjellterskelen ved Håggåtunnelen. I NVE sin skreddatabase er det registret flere skred i løsmasser, bl.a. ved jernbanen. I 1965 er det registret et m3 skred like nord for Håggåtunnelen og i 1907 er det et skred ved Støren. Det kan derfor konkluderes med at den sørlige delen av prosjektområdet befinner seg i skredømfintlig område. Ved alle inngrep i dette område må det regnes med omfattende geotekniske tiltak. Det er flere registreringer av steinsprang og isnedfall på vegen på strekningen. Noen av bratthamrene som ligger parallelt med dalen har relativt svake bergarter, som fyllitt. Det kan derfor forventes steinsprang på deler av strekningen. Isfall opptrer oftest ved skjæringer. Ved nærmere planlegging må det tas hensyn til steinsprang og isnedfall både for vegskjæringer og naturlige skjæringer i området. 7

11 3. Beskrivelse av strekningene/ forslagene 3.1. Generelt E6 Prestteigen Gyllan Det er vurdert tre ulike forslag for utvidelse av vegen på E6 mellom Prestteigen og Gyllan. Prosjektområdet strekker seg fra litt sør før kryssområdet ved Støren sør (fv. 30) til litt øst for Gyllan. Det er gjort en forstudie av en mulig utvidelse av E6 mellom Prestteigen og Gyllan som viser tre ulike forslag. To av forslagene omfatter en utvidelse av vegen med 2 nye felt; ett forslag med mest mulig veg i dagen og ett forslag med lengre tunneler. Det tredje forslaget er en løsning med forbikjøringsfelt langs dagens veg. Alle forslag har midtrekkverk mellom kjøreretninger. For utvidelse med to felt foreslås det at eksisterende veg utvides mot øst. Det er planlagt et nytt kjørefelt for nordgående retning, mens eksisterende veg benyttes for sørgående retning. Det skal være sammenhengende lokalvegnett fra krysset ved Støren nord (fv 630) til Gyllan. Fra profil til profil er området øst for vegen preget av bratt sideterreng, delvis skogkledd og delvis bart fjell. Lenger nord er det mindre bratte skråninger. En utvidelse av vegen krever bergskjæringer og nye tunneler. Alle forslag har nye tunnelløp og ny bru over Gaula. I idéfasen har vært påvirket av følgende begrensninger: Avstand mellom kryss ved Støren sør (mellom E6 og fv. 30) og eksisterende bru over Gaula; kort avstand mellom kryss og bru, vanskelig å flytte kjørebaner langt fra hverandre. Ny bru plasseres i minimum avstand fra eksisterende bru. Minimum avstand begrenses av krav til avstand til fundamentet. Kryss ved Støren nord, kobling av kryss, lokalveg og E6 samt tunnelportal i nordenden av Håggåtunnelen. Bru over for lokalveg over E6 er bygd i 2014 (37.100). Det vil være en stor fordel om E6 kan gå under bruen. Lokalveg vil da gå utenfor bruen. Figur 9 viser kart for 200 års flom i Gaula. Den sørligste delen av dagens veg ligger ovenfor flomhøyden, mens den nordligste delen, omkring Gyllan, ligger 1,5 m under 200 års flomhøyde. Nordgrensen i prosjektet er ved Gyllan og det var pålagt å koble til eksisterende veg der. Veglinjer som er foreslått i dette prosjekt ligger alle ovenfor 200 års flomhøyde unntatt fra profil , der senkes vegen for å kobles til eksisterende veg ved Gyllan. Figur års flom (Flomsonekert fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).) 8

12 E6 Prestteigen Gyllan Vedleggshefte til rapporten inneholder plan- og profiltegninger, normalprofil og brutegninger. Tegningene er veiledende og beskrivende for planarbeidet Forslag 1 Dimensjoneringsklasse Statens vegvesen håndbok N100 Veg- og gateutforming, legges til grunn for utforming av vegen. Dimensjoneringsklasse for forslag 1 er H8 motorveg. Figur 9 Normalprofil for H8 veg. Følgende kriterier gjelder for H8 veg: ÅDT Fartsgrense 100 km/t Vegbredde 20 m; 3,5 m brede kjørefelter, 1,5 m brede ytre skuldre, 2 m bred midtdel med midtrekkverk (indre skulder i tillegg) Maksimal stigning 6% Minimum horisontal kurveradius 700 m Minimum vertikalkurvaturparameter R v,høy m og R v,lav 3.400m Vegen skal være avkjørselsfri Det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk langs vegen, GS skal ha et tilbud som kan løses via lokalt vegnett. Helhetlig/sammenhengende tilbud til GS skal framgå av overordnet plan. Holdeplasser skal ikke plasseres langs hovedvegen 9

13 Vegstandard E6 Prestteigen Gyllan Vegen utvides mot øst langs eksisterende veg. Utvidelsen omfatter to nye felter og midtrekkverk der nye felt ligger inntil eksiterende veg. I nordgående retning bygges nye kjørefelt, mens sørgående retning fortsatt vil benytte eksisterende veg. Geometrien for eksisterende veg ble gjennomgått for å se om den oppfylte kravene til et H8 tverrsnitt. På vesentlig stor del av strekningen må geometrien endres for å tilfredsstille kravene til kurvaturer; i nærheten av Brattlitunnelen, Håggåtunnelen, fra nordenden av Håggåtunnelen til og med Gyllan. Bredde og tverrfall på eksisterende veg (sørgående retning) som ikke endres bør vurderes mhp krav i det videre planarbeidet. Eksisterende bru over Gaula oppfyller ikke kravene til minimum horisontal- og vertikalkurvatur, for 100 km/t hastighet (H8 tverrsnitt). Ifølge håndbok N100 verken for horisontalkurvatur (675 m) eller vertikalkurvatur (9.000 m). I dag er skiltet hastighet 90 km/t og da oppfyller bruen kravene som settes for minimum kurvatur. Mer detaljert beskrivelse av bruen er omtalt i rapporten om konstruksjoner. Horisontalkurvatur i Håggåtunnelen er stort sett 900 m. Denne kurven tilfredsstiller krav til sikt i tunnel ved hastighet 90 km/t, lik skiltet hastighet på vegen i dag. Kurven tilfredsstiller ikke kravene til sikt i tunnel som har skiltet hastighet 100 km/t. Veglinje I sør utvides krysset ved fv 30 (Støren sør). Omfanget av krysset øker på grunn av utvidelse av E6 med to nye felt. To nye rundkjøringer må anlegges for å koble fv. 30 til E6. Rundkjøringen øst for E6 har fire armer mens rundkjøringene vest for E6 har 5 armer, 3 armer med toveiskjøring og 2 med enveiskjøring. Detaljert utforming vurderes i videre planarbeidet. Det planlegges ny bru for biler samt ny gang- og sykkelbru nord for krysset. For å oppfylle kravene om høyde under bruen på avkjøringsrampe fra E6 inn til Støren må den nye bruen å ligge i kurve. Gang- og sykkelsti endres og flyttes nærmere bebyggelse ved Prost Trædals vei (innen tomtegrensen). Mer detaljert beskrivelse av bruen i egen rapport om konstruksjoner. Figur 10 Utforming av kryss ved Støren sør (E6 og fv. 30). 10

14 E6 Prestteigen Gyllan For å få plass til ramper merket og (se figur 11) vil behov for areal bli større. I videre planarbeidet skal støynivå og støytiltak vurderes. Ny bru over Gaula plasseres tett inntil eksisterende bru. Kort avstand mellom kryss og bru fører til at påkjøringsfelt fra planskilt kryss strekker seg utover bruen. Ny bru oppfyller krav om minimum horisontal- og vertikalkurvatur mens eksisterende bru ikke oppfyller krav. På nordsiden av Gaula er det bratte bergskjæringer. Utvidelsen av vegen krever bergskjæringer fra profil til og med profil I profil utvides Brattlitunnelen med et nytt 770 m langt tunnelløp (med 2 felter). Portalen i sør ligger parallelt med fjellskrenten over for, siden det er fyllitt i området og nær vertikale klipper over må det regnes med relativt lang portal eller steinsprang sikring, eller begge deler. Mellom profil og foreslås ny H8 veg. Fra profil brukes eksisterende veg for sørgående retning men ny kjørebane foreslås for nordgående retning. I profil utvides Håggåtunnelen med et nytt 900 m langt tunnelløp (2 felter). Like sør for Håggåtunnelen fra bekkeløpet Ræa i sør (35.300) til Hundåa i nord (35.700) er det omfattende løsmasser i traséen. Bekkeløpene ligger i gamle rasgroper som muligens stammer fra Gauldalsskredet i Løsmassene i dette området består av mektig marin leiravsetning. På toppen av denne avsetningen sitter glasiofluvial avsetning. Grunnet begrensninger av linjekurvatur og mulige tunnelpåhugg, samt sammenkobling av flere kurveelementer i veglinjen er det nødvendig med skjæring i denne avsetningen. Plassering av nytt tunnelløp ble valgt på det beste mulige stedet med hensyn til dette. Det må påregnes utfordrende geotekniske forhold, med en rekke stabiliserende tiltak, enten med veldig flat skjæringsvinkel, seksjonert utgraving, jordnagling og annen grunnforsterkning og tiltak. Det er også mulig å flytte påhugg for det nordgående tunnelløp nærmere eksisterende tunnel, men det vil også påvirke valgt løsning og andre begrensninger lengre frem i linjen. Fjellforhold i tunnelen skulle i prinsipp være av middels god karakter, men tunnelen ligger nært dagsonen og delvis avspente fjellsideforhold, som kan føre til økt bergsikringsnivå. Ved nordenden av Håggåtunnel er det foreslått et planfritt kryss nord for Støren (fv. 630). Krysset utvides og lokalvegen flyttes lengere øst på grunn av to nye felt/nytt tunnelløp. Krysset har fortsatt kun nordgående ramper. Bebyggelse ved Rostad blir berørt på grunn av utvidelse av krysset og lokalvegen. Figur 11 Utforming av kryss ved Støren nord (E6 og fv. 630). 11

15 E6 Prestteigen Gyllan Vest for E6 er det planlagt en avkjøringsrampe fra E6 til Håggåbru/kryss ved Støren nord. Rampen har i dag kun en kil men skal ha avkjøringsfelt ifølge med Statens vegvesen sin håndbok N100 Vegog gateutforming og håndbok V121 Premisser for geometrisk utforming av veg- og gatekryss. På grunn av kort avstand fra E6 til Gaula vil avkjøringsrampe kreve fylling ut i Gaula (omtrent 3,5x100 m). Lokalvegen kobles inn til E6 med rampe og rundkjøring ved Rostad. Rundkjøringen og krysset befinner seg i et kvikkleireområde ifølge NVE s skredatlas. Utforming av rundkjøring ved fv. 630 er ikke fullført. Avstanden mellom de to armene er kort og dette bør derfor vurderes i videre arbeidet. Lokalvegen ligger i dagen. Den kreves en bergskjæring på en omtrent 250 m lang strekning vest for rundkjøringen og en bergskjæring for rampen ned til E6. To andre bergskjæringer må etableres på grunn av lokalvegen, en 160m lang strekning i nærheten av Størenhammeren og en 270m lang strekning sør for Gyllan. En utvidelse av E6 krever bergskjæring mellom profil og Mellom profil og foreslås ny H8 veg. Ved profil er det bygd en ny bru over E6 for lokalvegen. E6 vil gå under bruen men lokalvegen må legges øst for bruen. Ved Håggån flyttes eksisterende veg mot vest (ut på jordbruksområde) på grunn av for krapp kurve på eksisterende veg og for å benytte eksisterende bru i profil På strekningen mellom Håggå og Gyllan foreslås å benytte eksisterende veg delvis som ny lokalveg. Ved Søndre Håggån til profil foreslås at eksisterende E6 veg brukes som lokalveg. Eksisterende lokalveg/gs veg kan da kun benyttes for gang- og sykkel. Det foreslås også å bruke eksisterende lokalveg/gs veg som lokalveg mellom profil til Mellom profil og vil ny E6 gå der hvor det i dag ligger en støyvoll. Utforming og plassering av støytiltak må derfor vurderes i det videre planarbeidet. Mellom profil og og mellomprofil og vil ny E6 med dimensjoneringsklasse H8 gå ut i Gaula. Det er en gytebekk i dette området som må ivaretas. For å ivareta gytebekken foreslås det å legge vegen på ei halvbru med borede peler med 15 m spennvidde. Pelene må rammes utenfor gytesesongen mens elva har liten vannføring. En annen variant av veglinjen er tegnet der E6 ikke går ut i Gaula. Dette forslaget fører til en 300 m lang tunnel sør for Gyllan. Figur 12 Utforming av E6 ved Gyllan. 12

16 E6 Prestteigen Gyllan Figur 13 Utforming av E6 ved Gyllan, E6 går ikke ut i Gaula. 2 SEFRAK registrerte hus blir berørt av forslag 1. 13

17 3.3. Forslag 2 Dimensjoneringsklasse E6 Prestteigen Gyllan Likt forslag 1 er dimensjoneringsklasse H8 motorveg. Same kriterier gjelder for vegen som i forslag 1. Vegstandard Vegen utvides mot øst for eksisterende veg som i forslag 1. Det anlegges nye kjørefelt for nordgående retning, mens eksisterende veg benyttes for sørgående retning. Geometrien for eksisterende veg er vurdert for å se om den oppfylte kravene til H8 tverrsnitt. På vesentlig stor del av strekningen endres geometrien for å tilfredsstille kravene til kurvatur; i nærheten av eksisterende Brattlitunnel, Håggåtunnel, fra nordenden av Håggåtunnel til og med Gyllan. Veglinje Fra profil til profil omtrent (Rostad) er forslag 2 som forslag 1. Ny bru planlegges over krysset ved Prestteigen og over Gaula i to nye tunnelløp mellom profiler og På tegning vises en lang tunnel fra profil til (forslag 2B). Tunnelen har m horisontalkurvatur som er stor nok for å unngå breddeutvidelse (kreves 0,2 m). En annen fordel ved denne lange tunnelvariant er å unngå de marine avsetningene ved Granmo, som må ses på som et geoteknisk utfordrende område. Utforming av plankrysset ved Rostad er det samme som for forslag 1 og ligger i en kvikkleiresone. I profil til Gyllan foreslås nytt tunnelløp med 2x2 kjørefelter. I kommunedelplan vises tunnel fra Håggåtunnel til Gyllan. For å ivareta av- og påkjøring mellom fv. 630 og E6 (i nordgående retning) ble det valgt å legge vegen i dagen på en strekning før den går inn i en tunnel lenger nord enn hva som er vist i kommundelplanen. Tunnelen som er beskrevet i kommunedelplanen ivaretar ikke kryssløsning til Støren hvis det skal bygges ut en firefeltsveg også sør for Håggåtunneln. Mellom Rostad og Nordre Håggån er utforming av lokalvegen den samme som i forslag 1. Fra profil til Klinksbrua benyttes eksisterende E6 som lokalveg. Eksisterende lokalveg/gs veg kan da kun benyttes for gang- og sykkel. Ved å anlegge en tunnel kan en større del av eksisterende veg benyttes til ny lokalveg. Ny E6 vil berøre mye bebyggelse i søndre del av Gyllan. Det er en mulighet å forlenge tunnelen nordover og å unngå bebyggelsen. Figur 14 Tunnelforslag fra kommunedelplan 14

18 E6 Prestteigen Gyllan Figur 15 Forslag til lengere tunnel ved Gyllan. Bebyggelse ved Rostad og 4 bygninger ved Gyllteigen blir berørt av forslag Forslag 3 Dimensjoneringsklasse Statens vegvesen håndbok N100 Veg- og gateutforming, legges til grunn for utforming av vegen. Dimensjoneringsklasse for forslag 3 er H5 motorveg. Følgende kriterier gjelder for H5 veg: ÅDT Fartsgrense 90 km/t Vegbredde 12,5 m; 3,5 m brede kjørefelter, 1,5 m bred ytre skulder, 1 m bred midtdel med midtrekkverk (indre skulder i tillegg) Maksimal stigning 6% Minimum horisontal kurveradius 450 m Minimum vertikalkurvaturparameter R v,høy 6.400m og R v,lav 2.600m Forbikjøring Vegen skal være avkjørselsfri GS skal ha et tilbud som kan løses via lokalt vegnett. Helhetlig/sammenhengende tilbud til GS skal framgå av overordnet plan. Eventuell krysning mellom GS og kjørevegen skal være planskilt. 15

19 E6 Prestteigen Gyllan Figur 16 Normalprofil for H5 veg, med og uten forbikjøringsfelt. Figur 17 Normalprofil for H5 veg med forbikjøringsfelt. Vegstandard Vegen utvides i hovedsak øst for eksisterende veg. Vegen utvides med ett felt og 1 m midtdeler med midtrekkverk. Det nye feltet er et forbikjøringsfelt. Det planlegges tre strekninger med 16

20 E6 Prestteigen Gyllan forbikjøringsfelt i hver retning. Lengden av forbikjøringsfelter varierer fra 800 m til 2350 m. Ifølge håndbok N100 skal forbikjøringsfelt ha en lengde på minst 800 m. I tillegg utvides bru over Gaula, Brattlitunnelen og Håggåtunnelen med 2 nye felt. Eksisterende veg oppfyller kraver for H5 veg på strekningen, unntatt mellom profil og hvor geometrien må endres for å følge kravene. Estimert ÅDT for året 2040 er som er i den øvre grense av ÅDT for H5 veg. Veglinje Planskilt kryss ved Støren sør (fv. 30) beholdes i dette forslaget. Det er heller ikke behov for en ny gang- og sykkelbru. Utvidelse av E6 med to nye felter, for nordgående retning, begynner nord for krysset i profil Ny bru bygges over Gaula for nordgående retning, på samme plass som i forslag 1 og 2. Eksisterende veg benyttes i sørgående retning. Mellom planskilt kryss og bruer over Gaula fortsetter eksisterende påkjøringsfelt (i nordgående retning) fra krysset ved fv. 30 som vanlig kjørefelt etter utvidelsen. I sørgående retning blir to kjørefelt til ett før avkjøringsfelt til krysset begynner. I sørenden vil E6 ha 4 felt fra profil til profil Mellom profil og og også mellom og utvides vegen inn mot fjellet for å unngå at vegen går ut til Gaula. Mellom Brattlitunnelen og Sveebrua (profil ) anlegges forbikjøringsfelt for nordgående retning. For sørgående regning anlegges et forbikjøringsfelt fra Håggåtunnelen til Sveebrua (profil ). Ved bruen har E6 to felt og lokalvegen kan anlegges ved siden av vegen under bruen. Nord for bruen anlegges forbikjøringsfelt for begge regninger. Utvidelsen avsluttes i profil , noe sør før Gyllan. Kobling mellom kryss ved Støren nord og lokalveg er lik som i forslag 1 og 2. Nye tunnelløp er planlagt for Brattlitunnelen og Håggåtunnelen. Horisontalkurvatur i Håggåtunnelen er 600 m. På grunn av sikt kreves 1,5m breddeutvidelse i tunnelen. Horisontalkurvatur i Brattlitunnel er stor nok for å unngå breddeutvidelse. Brattlittunnelen ligger i minimal avstand fra dagens tunnel, det kan derfor forvente økt fjellsikring på grunn av det. Det kan også bli aktuelt med noen sikringstiltak i eksisterende tunnel. For Håggatunnelen er situasjonen ganske lik som i de andre forslagene. Leiravsetningene og rasgropene sør for Håggåtunnelen og kvikkleiresonene ved Rostad berøres i omtrent samme grad i alle forslagene. Siden større andel av vegen i dette forslaget har et utvidet profil i dagen, antas steinsprangrisiko noe høyere enn for forslag 1 og 2. All bebyggelse ved Rostad blir berørt ved forslag 3. Mellom Rostad og Søndre Håggån er utforming av lokalvegen veldig lik forslag 1 og 2. Fra profil til Gyllan benyttes eksisterende lokalveg/gs veg som lokalveg. På en del av strekningen er eksisterende veg smalere enn foreslått lokalveg. Eksisterende veg utvides hvis det er behov. 17

21 3.5. Lokalvegsystem Dimensjoneringsklasse E6 Prestteigen Gyllan Krav i prosjektet er å ha en sammenhengende lokalveg mellom Støren nord (fv. 630) og Gyllan. Statens vegvesens håndbok N100 Veg- og gateutforming, legges til grunn for utforming av vegen. Dimensjoneringsklasse for lokalvegen er Hø2 veg. Følgende kriterier gjelder om Hø2 veg: ÅDT Fartsgrense 80 km/t Vegbredde 7,5 m; 3,0 m brede kjørefelt, 0,75 m brede skuldre Maksimal stigning 8 % Minimum horisontal kurveradius 200 m Minimum vertikalkurvaturparameter R v,høy 2.100m og R v,lav 1.600m Det bør bygges gang- og sykkelveg når potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet, eller der strekningen er definert som skoleveg. Figur 18 Normalprofil for Hø2 veg. Funksjon Lokalvegen kan ved behov kunne fungere som beredskapsveg ved hendelser på E6. Avkjøring til bebyggelse skjer via lokalvegsystemet. Behov for fritidsparkering på eller ved lokalvegen må vurderes nærmerer i det videre planarbeidet. Sannsynligvis vil det være behov for fritidsparkering på grunn av fiske og fjellklatring (Størenhammeren). Det planlegges ikke å ha separat gang- og sykkelveg. Lokalvegen vil ha blandet trafikk med kjøretøy og myke trafikanter. Tall for antall myke trafikanter på lokalvegen har ikke vært tilgjengelig og det er derfor vanskelig å vurdere behovet for separat gang- og sykkelveg. Dimensjonerende hastighet på lokalvegen er 80 km/t. Dette gir ikke gode forhold for myke trafikanter om dette blir den skiltede hastigheten på lokalvegen. Forbedringstiltak for myke trafikanter kan være: Separat gang- og sykkelveg Bredere skulder på lokalvegen som myke trafikanter kan bruke, 1,5 m på begge sider Snevre inn lokalvegen for å gi mer plass til myke trafikanter Begrense skiltet hastighet til 50 km/t Forholdene for myke trafikanter på og ved Håggåbrua må vurderes i det videre planarbeidet. Lokalvegen kobles til fv. 630 på en smal bru med dårlig sikt. På bruen, likt som på andre deler av lokalvegen, er myke trafikanter i blandet trafikk. 18

22 4. Analyser 4.1. Ulykkesanalyse E6 Prestteigen Gyllan På Statens vegvesens hjemmeside finnes følgende informasjon om ulykkesfrekvensen. De siste 10 årene har det oppstått 15 ulykker på vegene, 2 med alvorlig skade og 13 med lettere skader. Tabell 1. Antall ulykker, årene på E6 sør for fv. 30 (Støren sør) til Gyllan. År Lettere Alvorlig M.alvorlig Drepte Total skade skade skade Knapt mindre enn halvparten av ulykkene (7 ulykker) ble forårsaket av utforkjøring. Begge de alvorlige ulykkene ble forårsaket av møteulykker på rettstrekning og en av de ulykkene skjedde i Håggåtunnelen. Tabell 2. Ulykkeskode, ulykker som skjedde i perioden på E6 sør for fv. 30 (Støren sør) til Gyllan. Uhellskode Lettere Alvorlig M.alvorlig Drepte Total skade skade skade Møting på rett vegstrekning Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side i høyrekurve Enslig kjøretøy kjørte utfor ved avsvinging i kryss o.l Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side på rett vegstrekning Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side på rett vegstrekning Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side i venstrekurve Påkjøring bakfra Uhell med uklart forløp hvor enslig kjøretøy kjørte utfor vegen De fleste ulykkene skjedde utenfor nordenden av Håggåtunnelen, Håggåbru og Gyllan. En sykkelulykke med lettere skade skjedde ved nordportalen av Håggåtunnelen (2006). 19

23 4.2. Risiko- og sårbarhetsstudie Metode E6 Prestteigen Gyllan I forbindelse med utarbeidelse av forslagene er det utført en enkel risiko- og sårbarhetsstudie. En enkel risiko- og sårbarhetsstudie ble utført for alle forslagene. Mulige uønskede hendelser ble ut fra generell vurdering sortert i hendelser som kan påvirke vegen og området, enten under anleggsperioden eller i brukstiden. Ved vurdering av sannsynlighet og konsekvens brukes verdiene fra tabell 3 og 4. Tabell 3. Sannsynlighetsgrad for uønskede hendelser blir rangert etter antatt frekvens. Begrep Frekvens 1. Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år 2. Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år 3. Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år 4. Svært sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år Tabell 4. Konsekvensene av uønskede hendelser blir rangert som følger: Begrep Frekvens 1. Ufarlig Ingen personskader, ingen direkte skader på miljøet, kun mindre forsinkelser. Systemet settes midlertidig ut av drift. Ikke behov for reservesystemer. 2. En viss fare Kan føre til få og små personskader samt mindre skader på miljøet, dersom det ikke finnes reservesystemer/alternativer. Systemet settes midlertidig ut av drift. 3. Kritisk Hendelsen kan føre til personskade og evt. omfattende skader på miljøet. Driftsstans i flere døgn. 4. Farlig Hendelsen kan føre til alvorlige skadde og dødsfall (en person) samt evt. alvorlige skader på miljøet. Systemet settes ut av drift over lengre tid. 5. Katastrofalt Hendelsen kan føre til flere døde samt evt. svært alvorlige og langvarige skader på miljøet. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Den enkelte hendelsen blir plassert i en risikomatrise ut fra sannsynligheten for at en hendelse skal finne sted og hvilke konsekvenser den kan medføre (tabell 5). 20

24 Tabell 5. Risikomatrise E6 Prestteigen Gyllan Konsekvens Sannsynlighet 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Svært sannsynlig Gul Rød Rød Rød Rød 3. Sannsynlig Grønn Gul Rød Rød Rød 2. Mindre sannsynlig Grønn Grønn Gul Rød Rød 1. Lite sannsynlig Grønn Grønn Grønn Gul Gul Fargekoder som angir vurderingsskala for risiko klassifisert etter tabell 5. Tabell 6. Fargekoder Liten Middels Stor Indikerer akseptabel risiko Indikerer risiko som må vurderes mht. tiltak som reduserer risiko. Tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak nødvendig for å redusere risiko til gul eller grønn. Sammendrag fra analysen vises i tabell 7 og mulige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak vises i tabell 8. Tabell 7. Sammendrag fra ROS analyse Forslag 1 - H8 veg nært inntil eksisterende veg Sannsynlighet Konsekvens 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Svært sannsynlig Sannsynlig 4,7,15,18 14, Mindre sannsynlig 6,8,17,19,20,23,24,26 9, Lite sannsynlig Forslag 2 - H8 veg med to korte tunneler mellom Støren syd og nord Sannsynlighet Konsekvens 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Svært sannsynlig Sannsynlig 7,15,18 14, Mindre sannsynlig 4,6,8,17,20,23,24,26 9,19, Lite sannsynlig 2,

25 E6 Prestteigen Gyllan Forslag 2B - H8 veg med en lang tunnel mellom Støren syd og nord Sannsynlighet Konsekvens 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Svært sannsynlig Sannsynlig 7,15,18 14, Mindre sannsynlig 4,6,8,9,17,20,24, Lite sannsynlig 2,11 1,13,23 5,12,25 3 Forslag 3 - H5 veg med forbikjøringsfelt Sannsynlighet Konsekvens 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Svært sannsynlig Sannsynlig 4,7,13,15,18,20,24 12,14,22, Mindre sannsynlig 6,8,9,17,19, Lite sannsynlig 11, Hendelsene som markeres med rødt er hendelser med dårlig sikt i tunneler, støy og myke trafikanter Tunneler i alle forslag unntatt forslag 2b har krappe kurver som påvirker sikt i tunnelene. Store breddeutvidelser trengs for å møte siktkrav. Trafikk flyttes nærmere dagens bebyggelse. Støykartlegging bør gjennomføres og tiltak mot støy utføres. Støy fra lokalveg skal også vurderes. Forhold på lokalveg og ved Håggåbru. På lokalvegen vil biler og myke trafikanter være i blandet trafikk. Dimensjonerende hastighet er 80 km/t. På lokalvegen vil det også være avkjørsler fra bebyggelse, og parkeringsplasser for friluftsliv bør også anlegges på kritiske steder hvor det er stor aktivitet. Tiltak på lokalveg kan være et av følgende: separat GS stig bredere vegskulder for myke trafikanter, 1,5 m på begge sider snevre inn vegen for å gi mer plass til myke trafikanter begrense skiltet hastighet til 50 km/t Forholdene på og ved Håggåbrua må undersøkes. Myke trafikanter er i blandet trafikk med biler på smal bru med dårlig sikt. 22

26 Tabell 8. Mulige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak. E6 Prestteigen Gyllan Forslag 1 Forslag 2 Forslag 2B Forslag 3 Hendelse/situasjon Sannsynlh. Konskv. Risiko Sannsynlh. Konskv. Risiko Sannsynlh. Konskv. Risiko Sannsynlh. Konskv. Risiko Kommentar / Tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold 1. Løsmasseskred /flomm Kjente skredgroper og løsmasseskjæringer sør for Håggåtunnelen. Omfattende geotekniske undersøkelser og stabiliserende tiltak. 2. Snøskred-/isfall Isfall fra stor bergskjæring nord for Håggåtunnelen. Tiltak i prosjektering 3. Kvikkleireskred Kjent kvikkleireområde ved Rostad. Tiltak geotekniske undersøkelser og prosjektering 4. Steinsprang Kjent steinsprang flere steder på eks. Veg, svake bergarter i naturlige klipper langs vegen. Tiltak i prosjektering. 5. Elveflom Vegen er prosjektert mot 200 år flomm Vær, vindeksponering 6. Nedbørutsatt Drift, erosjon i skråninger, underdimensjonerte stikkrenner, terrenggrøft og sidegrøft. Tiltak i prosjektering Natur- og kulturområder 7. Sårbar fauna/fisk Byggetid, tiltak i prosjektering, restriksjoner i byggetid, bygging av bru og rampe ut i Gaula 8. Verneområder Drift, Gaula er vernet vassdrag, forurensing og trafikkuhell 9. Vassdragsområder Byggetid. Bekkeløp som krysser vegen, eks. og nye kulverter. Riktig dimensjonering? 10. Fornminner Fornminner ligger utenfor prosjektområde 11. Kulturminne I forslag 1 er 3 registrerte hus berørt i norddelen av Gyllen. Meldeplikt i henhold til kulturminnelovens paragraf 8 Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan forslagen ha konsekvenser for 12. Tunnel - vegteknikk Breddeutvidelse på grunn av siktlengder. Tiltak i prosjektering 13. Tunnel - bergteknikk Bergteknikk, kort avstand mellom tunneler i forslag 3. Tiltak i prosjektering 14. Nærmiljø Avkjørsler fra hus, lokalveg med 80 km/t dimensjonert hastighet og gående og syklende i blandet trafikk med biler. Bør skiltet hastighet være begrenset til 50 km/t på lokalveg? 15. Frilutfsliv Parkeringsmuligheter, tiltak i prosjektering, på/ved lokalveg Berøres planområdet av: 16. Støy (støytrafikk) Trafikk flyttes nærmere til dagens hus. Støykartlegging bør gjennomføres og tiltak mot støy utføres. Støy fra lokalveg skal også vurderes. 17. Forurensning i sjø/vassdrag Utslippstillatelse fra tunneldriving, vasking av tunnel, trafikkuhell, tiltak i prosjektering, krav til entreprenør 18. Støy og støv fra andre kilder Fra anleggsvirksomhet i byggetiden. Transport. Er det risiko for: 19. Ulykke med farlig gods Ulykker i tunneler har større konsekvenser en ulykker i dagen. Lengre tunnel i forslag 2 Trafikksikkerhet: 20. Ulykke i av-/påkjørsler Alle krysser er planskilte. Alle ramper har akselerasjon- og retardasjonsfelter. Fletting på planskilte krysser. I forslag 3 er også fletting på grunn av forbikjøringsfelter (6 steder). 21. Ulykke med gående/syklede Andre ulykkespunkter Andre forhold 23. Trafikkulykke ved anleggsgjennomføri Trafikkavikkling i byggetid Anleggsteknisk fare Bruer i Støren Gående og syklende er i blandet trafikk med biler (0,5m skulder). Dimensjonerende fart er 80 km/t. Mulig tiltak: (1) gjøre separat GS stig, (2) bredere skulder (1,5m på begge sider), (3) snevre inn vegen for å gi gående og syklende eget plass, (4) begrense skiltet hastighet til 50 km/t. Forholdene ved Håggå bru blandet trafikk (biler, gående og syklende) på smal bru med dårlig sikt Kryssing av tunge kjøretøy, tiltak i planlegging og utførelse Skilt, avskjerming o.sv. (trafikant). Forslag 3 ligger nærmere inntil dagens veg. Steinsprang, feil sprengning, høyere risiko ved lange parallelle strekninger under arbeid Trengs tiltak i prosjektering og i planfase. Ingen ny bru for biler i planskilt kryss i forslag 3 23

27 5. Konsekvenser E6 Prestteigen Gyllan 5.1. Landskap Alle forslagene har en ny bru ved siden av eksisterende bru over Gaula samt høye fjellskjæringer. I forslag 1 og 3 er det lagt inn 2 tunneler men i forslag 2 er det lagt inn 3 tunneler. Lokalveger; eksiterende E6 og lokalveger blir brukt til lokalveg. Noen steder blir det omfattende vegsystem, f.eks. nord for Håggåtunnelen hvor det er planlagt rundkjøring som har en kobling ved E6 og lokalvegene. Her blir det høye fjellskjæringer. Forslag 1 Nytt planskilt kryss ved Støren, med bru og rundkjøringer og gang- og sykkelbru. Høye skjæringer i fjellet og to nye tunneler. Ved Rostad blir alle bygninger berørt. E6 og lokalveg vil gå over gårdstunet ved Rostad. Her vil man få noen skjæringer til å få plass til en rundkjøring. Vegene fortsetter over jordbruksareal og lokalvegen går inn i en fjellskjæring, ved profil Veglinja fortsetter med å gå ut på jordbruksområdet ved Håggån. Ved dette forslaget vil bebyggelsen ved Gyllsaga bli berørt. Forslag 2 Nytt planskilt kryss ved Støren med bru og rundkjøringer og gang- og sykkelbru. Høye fjellskjæringer og tre nye tunneler. Ved Rostad blir alle bygninger berørt. E6 og lokalveg vil gå over gårdstunet ved Rostad. Her vil man få fjellskjæringer til å få plass til en rundkjøring. Vegen fortsetter over jordbruksareal og lokalvegen går inn i en fjellskjæring, ved profil Veglinja går over landbruksområder ved Håggån. Ved Gyllteigen er det 4 hus som blir berørt av dette forslag. Forslag 3 I dette forslaget er det ikke planlagt planskilte kryss. Veglinje (2+1 felt), ligger stort sett langs eksisterende veg. Vegarealet blir bredere enn i dag. Det blir store skjæringer, flere skjæringer enn i dag. Det er foreslått 2 tunneler. Ved Rostad blir alle bygninger berørt.. E6 og lokalveg vil gå over gårdstunet ved Rostad. Her vil man få noen skjæringer til å få plass til en rundkjøring. Andre bygninger langs strekningen vil ikke bli berørt. Alle forslagene: Forslag 3 innebærer minst inngrep, forslaget har 2-3 felt. Vegarealet vil bli forholdsvis bredt for firfeltsveg med midtdeler. Tiltak for alle forslagene: Ved tunnelåpninger bør det legges vekt på terrengforming, slik at portalområdene får en naturlig tilslutning til eksisterende terrengformer. Der hvor det er høye skjæringer vil avbøtende tiltak være istandsetting og revegetering av sidearealer så raskt som mulig etter anleggsarbeidene er avsluttet. Ved høye fjellskjæringer bør det vurderes å dele opp skjæringen med en hylle, på grunn av høyden. Hvor det passer kan det vurderes å ha hellingen på 5:1 til 10:1. I bunnen av høye skjæringer må det planlegges brede nok fanggrøfter for å hindre utglidning og erosjon av løsmasser eller steinsprang ut i vegbanen. Der hvor vegen går nærme Gaula bør fylling være brattere enn ellers, for å unngå at den går langt ut i elven. For å få mykere overgang til eksisterende terreng foreslås det generelt at fyllinger og 24

28 E6 Prestteigen Gyllan skjæringer blir avrundet i henholdsvis topp og bunn, slik at sideområdene får en estetisk god utforming og at overgangen mot eksisterende terreng blir mest mulig naturlig. Mellom E6 og lokalveger bør det støyskjermes ved behov, enten med støyvoll eller med støyskjerm hvor det er trangt imellom Nærmiljø og friluftsliv Alle forslagene vil ha konsekvens for nærmiljøet, på grunn av lokalvegsystemet med 80 km/t. Forslag 1 vil ha stor konsekvens for klatringsområdet på Størenhammeren ved Håggåberga. Sidevegen går inn i en skjæring hvor klatringsområdet er. Det er ellers ikke stor konsekvens for annet friluftsliv. Forslag 2 vil ha stor konsekvens for klatringsområdet på Størenhammeren ved Håggåberga. Sidevegen går inn i en skjæring hvor klatringsområdet er. Det er ellers ikke stor konsekvens for annet friluftsliv. Forslag 3 vil ikke ha stor konsekvens for klatringsområdet på Størenhammeren ved Håggåberga. Sideveg er på samme sted som eksisterende veg i dag. Det er ellers ikke stor konsekvens for annet friluftsliv Naturmiljø Forslag 1 har ikke konsekvenser for naturtypeområdet Frøsetøya nord, eller på elveørområdet ved Voll. Her kommer ny veg øst for eksisterende veg. Like før eksisterende Håggåtunnel i sør, går vegen litt inn på kanten av skogområde med død ved. Vegen går i skråning før den går inn i en tunnel. På Håggåberga går lokalvegen inn i en skjæring på naturtypeområde med sørvendte berg og rasmarker. Nord for Håggåtunnelen vil en rampe gå noe nærmere Gaula. Ved profil ca og ved profil ca vil det bli noe utfylling i Gaula. Her kan tiltaket være å revegetere skråningen med eksisterende vegetasjon fra området. Forslag 2 har ikke konsekvenser for naturtypeområdet Frøsetøya nord, eller på elveørområdet ved Voll. Her kommer ny veg øst for eksisterende veg. Like før eksisterende Håggåtunnel i sør går vegen litt inn på kanten av skogområde med død ved. Vegen går i skråning før den går inn i en tunnel. På Håggåberga går lokalvegen inn i en skjæring på naturtypeområde med sørvendte berg og rasmarker. Nord for Håggåtunnelen vil en rampe gå noe nærmere Gaula. Fra Håggå går vegen inn i tunnel og vegen kommer ut i dagen ved bebyggelsen ved Gyllan. Forslag 3 har ikke konsekvenser for naturtypeområdet Frøsetøya nord, eller på elveørområdet ved Voll. Her kommer ny veg øst for eksisterende veg. Like før eksisterende Håggåtunnel i sør, går vegen litt inn på kanten av skogområde med død ved. Vegen går der i skråning for den går inn i en tunnel. Forslaget har ikke konsekvenser for naturtypeopmrådet med sørvendt berg og rasmarker på Håggåberga. Nord for Håggåtunnelen vil en rampe gå noe nærmere Gaula. Ved profil ca vil det bli noe utfylling i Gaula. Her kan tiltaket være ved å revegetere skråningen med eksisterende vegetasjon fra området. 25

29 5.4. Kulturmiljø E6 Prestteigen Gyllan Alle forslagene berører bygningene ved Rostad eller kommer veldig nære. Bygningene er ikke SEFRAK registrerte bygninger. Det er også noen andre bygninger ved Gyllan som blir berørt av veglinjen, men de er ikke SEFRAK registrerte bygninger. Dette gjelder forslag 2. Forslag 1 har ikke konsekvenser for fornminner ved Gyllan hvor det er to gravhauger. De ligger utenfor vegarealet. Det er viktig å ta vare på dette området i byggeperioden. Av nyere kulturminner vil forslaget ha konsekvens for noen bygninger som ligger ved eksisterende E6, der det er 2 SEFRAK registrerte bygninger som blir berørt av forslaget. De ligger ved Gyllan. Det er meldeplikt ved riving/ombygging. Forslag 2 har ikke konsekvens for fornminner ved Gyllan hvor det er to gravhauger. De ligger utenfor vegarealet. Det er viktig å ta vare på dette området i byggeperioden. Av nyere kulturminner vil forslaget ikke ha konsekvens for SEFRAK registrerte bygninger men ved Gyllan blir andre bygninger berørt. Forslag 3 har ikke konsekvenser for fornminner ved Gylland hvor det ligger to gravhauger. De ligger utenfor vegarealet. Det er viktig å ta vare på dette området i byggeperioden. Av nyere kulturminner har forslaget ikke konsekvenser for bygninger som ligger ved eksisterende E Naturressurser I forslag 1 og 2 går den nye veglinje igjennom jordbruksområde ved Håggå. Dette jordbruksområdet blir ikke berørt av forslag 3. 26

30 E6 Prestteigen Gyllan 6. Vedlegg 27

31 Statens vegvesen Region midt Prosjektavdelingen Fylkeshuset 6404 MOLDE Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen