i praksis: naturfag på trinn En filmbasert ressurspakke for internopplæringen i grunnskolen Produsert i samarbeid med

Transkript

1 naturfag på trinn En filmbasert ressurspakke for internopplæringen i grunnskolen Produsert i samarbeid med

2 Innhold Side Filmer mest for trinn Side Torvrivaren Soppriket Mose og lav Livet i fjæra Tidevann 40 Pust 41 Knoklene våre Papir Tjuverialarm Tetthet 48 Faseovergang 49 Syre og base 50 Lyd 51 Mekanisk leke Forord 4 Hilsen fra Naturfagsenteret 5 Om naturfag på trinn 6 7 i praksis og Kunnskapsløftet 8 9 Filmoversikt DVD 1 og DVD Filmer mest for trinn Forskerkroken 12 Meitemark 13 Langs Gamlevegen 14 Temperatur 15 Sportegn 16 Næringskjedelek 17 Sansene 18 Måne og sol 19 Planetane Luft er noe! Krystallhage Supersåpebobler Luft i bevegelse Brobygging Filmer for alle Naturvitenskapelig metode Mitt naturfagsrom 56 ABC-sangen 57 Hvordan lage filmklipp for bruk i PowerPoint 58 Hvordan lage filmklipp for bruk i PowerPoint 59 Internett 60 Faggruppe og redaksjon 61 Om Snöball Film 62 Om Bro Kompetanseutvikling 63 Bestillingsinformasjon 64

3 Forord Fra Naturfagsenteret Bakgrunnen for i praksis-serien var et ønske om å få fram flere positive bilder av tilstanden i norsk grunnskole. I ulike jobbsammenhenger har vi besøkt skoler over hele landet, og vi kjente oss sjelden igjen i medienes elendighetsbeskrivelser. Vi har møtt mange engasjerte elever og faglig sterke lærere med spennende undervisningsopplegg. Skolelederne vi har truffet, legger alt til rette for at det pedagogiske arbeidet skal bli så godt som mulig. Arbeidstittelen var derfor Skolens skrytealbum. Det er tredje del i serien som nå er på plass, naturfag på trinn viser fram et utsnitt av norsk skole som forteller om solid og nyskapende naturfagsundervisning ulike steder i landet. Skolene har gjort et grundig forarbeid for å møte kompetansemålene i den nye læreplanen. Det har vært spennende å se hvordan skolene nå organiserer undervisningen for å imøtekomme føringene i de to nye hovedemnene forskerspiren og teknologi og design. naturfag på trinn har blitt en fleksibel ressurspakke skreddersydd for den løpende internopplæringen på skolene. Filmene har stor overføringsverdi ved at de viser konkrete undervisningsopplegg og lærernes oppfølgende faglige refleksjoner. I en samlet filmpakke med over 35 filmer vil alle kunne finne ideer de vil bli begeistret av, og vi har stor tro på at filmene vil inspirere lærere til å sette i gang med lignende opplegg selv. Slik kan filmene spille en rolle i den kompetansehevingen skolen alltid må legge til rette for. Å arbeide med dette prosjektet har vært en glede. Vi har blitt tatt vel imot overalt, og lærere og skoleledere har vært enestående med å legge til rette for at filmteamene skal få komme på besøk i en travel skolehverdag. Samtidig har nok skolene sett på medvirkningen i prosjektet som en anledning til erfaringsdeling og faglig utvikling. Realfagene har vært satsingsområde for myndighetene i de siste årene, og samfunnet generelt er opptatt av realfagenes situasjon i skole og høyere utdanning. Ressurspakken naturfag på trinn er et ledd i en slik satsing. Den viser gode eksempler på undervisningspraksis som engasjerer barna og synliggjør naturfagundervisning på et bredt utvalg læringsarenaer. Nysgjerrighet, eksperimentering, hypotesedanning og utforskning er alle ord som beskriver viktige sider ved naturfag. Det handler ikke bare om å gjøre naturfaget mer praktisk gjennom forsøk og observasjoner, men det gjelder å utnytte disse sidene ved faget til å stille gode og undrende spørsmål som stimulerer fantasien og som får fram elevenes egne forestillinger om fenomener og årsakssammenhenger. Innføringen av Kunnskapsløftet har gitt oss to nye hovedemner i naturfag, forskerspiren og teknologi og design, i tillegg til en satsing på grunnleggende ferdigheter. På lik linje med andre fag skal naturfag bidra til å øve opp elevenes evne til å forstå det de leser, til å skrive bedre og til å bruke det muntlige uttrykket på en bedre måte. Filmene i dette opplegget er et fruktbart utgangspunkt for å vurdere bruken av grunnleggende ferdigheter i naturfag, og ikke minst reflektere over hvordan jeg som lærer ville utnyttet mulighetene. Hver film i ressurspakken dokumenterer et konkret undervisningsopplegg for en gruppe elever, der vi følger deler av et undervisningsopplegg, og der læreren reflekterer over hva som gjøres og hvorfor undervisningen tilrettelegges som vist i filmen. Det vil alltid være flere ulike måter å gjøre ting på, noe som også gjelder undervisningsoppleggene i disse filmene. Vi håper filmene vil inspirere til å se muligheter og til å tenke nytt rundt egen praksis. Lykke til med å gjøre naturfag mer interessant og spennende for elevene. De og faget fortjener det. Filmene viser en bredde når det gjelder metode og innhold. De viser en sterk faglig orientering og er eksempler på en utviklingsrettet skole som tar realfagsatsingen på alvor. Vi er stolte over å kunne presentere denne ressurspakken i samarbeid med Naturfagsenteret. Anders Isnes Leder for Naturfagsenteret Oslo, oktober 2006 Naturfagsenteret er et nasjonalt ressurssenter for naturfag i opplæringen som blant annet skal utvikle og forbedre innhold og metode i naturfagene gjennom forsknings-, forsøks- og utviklingsprosjekter. Per Christian Øiestad Bro Kompetanseutvikling AS Pål Karlsen Snöball Film AS

4 Om naturfag på trinn Ressurspakka naturfag på trinn skal for det første visa fram gode døme på ein undervisningspraksis som engasjerer elevane. For det andre skal filmane inspirera lærarar til å tenkja nytt rundt eigen undervisningspraksis i faget. Målet med i praksis-prosjektet er fleksibel internopplæring og kompetanseheving i skulen. Målgruppa for materiellet er lærarar på 1. til 7. steg samt lærarstudentar på lærarhøgskular og universitet. Materiellet skal kunne brukast på seksjonsmøte, på fagdagar, av lærarteamet og til sjølvstudium. Ein kan òg nytte filmane fritt i kursverksemd. Frå nettet kan du laste ned versjonar som du kan tilpasse og til dømes bruke i PowerPointpresentasjonar. naturfag trinn er: 32 kortfilmar gjort tilgjengelege på DVD og på nett eit teksthefte som presenterer alle filmane. Presentasjonane inneheld forslag til didaktiske diskusjonsspørsmål som kan nyttast i etterarbeidet med filmane. ein nettstad, der alle elementa i pakka er lagd ut til fri bruk anten direkte frå nettet eller for nedlasting Kvar film dokumenterer eit konkret undervisningsopplegg med didaktiske tips og meir overbyggjande tankar og idear rundt faget. Døma er henta frå vanlege klassar i Trøndelag, Telemark, Akershus og Oslo. Samla gjev heile ressurspakka ein statusrapport om korleis ein kan praktisera faget på ein god måte overfor elevane. Vi har valt å fokusera på læraren og korleis læraren arbeider med elevane og fagstoffet. Å demonstrera solid lærarhandverk og å visa fram ulike læringsstrategiar er gjennomgåande i filmane. Ønsket er å syna fram praktisk metodikk og didaktikk på ein måte som kan gje direkte overføringsverdi for andre lærarar. Stikkorda er: læraren som pedagogisk leiar den lærarinitierte prosessen i elevgruppa den faglege samtalen med elevane systematisk og variert arbeid med grunnleggjande ferdigheiter differensiering stimulera elevane sine eigne læringsstrategiar gode didaktiske, metodiske og praktiske grep Kunnskapsløftet og naturfag på trinn Undervisningsopplegga i ressurspakka er alle tufta på kompetansemåla i Kunnskapsløftet. Det har vore eit siktemål å dekkja dei mest omfattande emna i den nye læreplanen for naturfag. Såleis syner ressurspakka ei breidde når det gjeld emne og undervisningsmetodar. Det er til dømes med forskarspirearbeid for dei yngste elevane, kjemiforsøk med dei eldre, undersøkingar og hypotesetesting, elevbedrift og tverrfagleg arbeid, uteskule i skogen og i fjæra. Det har vore særleg viktig å visa fram døme på undervisningsopplegg i dei to nye hovudområda forskarspiren og teknologi og design. Tre av filmane er særleg retta mot det siste hovudområdet, medan element frå forskarspiren er prøvd fletta inn i dei fleste filmane. I tillegg er det laga ein eigen film om naturvitskapleg metode. Forutan nye hovudemne er dei grunnleggjande ferdigheitene noko som skulen og lærarane no må forholda seg til. I filmane er det fleire praktiske døme på korleis ein kan integrera arbeidet med dei grunnleggjande ferdigheitene i naturfagundervisninga. Når det gjeld den digitale kompetansen, er det teke med døme der elevane nyttar IKT til publisering av forskingsresultat på Internett, bruk av Internett for å finna informasjon og til å kontrollera det dei har funne ut.

5 i praksis og Kunnskapsløftet Filmane er i denne oversikta sorterte etter hovudområde og etter trinn og trinn. Det er kompetansemåla i det enkelte undervisningsopplegget som er avgjerande for sorteringa, men skiljet har glidande overgangar. Plasseringa i høve til hovudområde i læreplanen er først og fremst rettleiande. Mange av opplegga femner vidt og dekker fleire kompetansemål innafor fleire hovudområde. Til dømes har dei fleste filmane element i seg frå forskarspiren. Såleis er breidda når det gjeld innhald større enn det oversikta gjev inntrykk av. Filmar mest for trinn: Filmar mest for trinn: HOVUDOMRÅDE I KUNNSKAPSLØFTET HOVUDOMRÅDE I KUNNSKAPSLØFTET Film Forskarspiren Mangfald i naturen Kropp og helse Film Forskarspiren Mangfald i naturen Kropp og helse Forskerkroken Torvrivaren Meitemark Soppriket Langs Gamlevegen Mose og lav Temperatur Livet i fjæra Sportegn Næringskjedelek Tidevann Pust Sansene Knoklene våre Film Verdsrommet Fenomen og stoff Teknologi og design Film Verdsrommet Fenomen og stoff Teknologi og design Måne og sol Papir Planetane Tjuverialarm Luft er noe! Tetthet Krystallhage Faseovergang Supersåpebobler Syre og base Luft i bevegelse Lyd Brobygging Mekanisk leke

6 Filmoversikt Filmane er fordelte på to DVD-plater. På DVD 1 har vi valt å ha filmar som mest er for trinn, på DVD 2 er det filmar mest for trinn i tillegg til tre generelle filmar. Filmane i oversiktene under er organiserte etter trinn. Vi oppmodar brukarane om ikkje å sjå på delinga som heilt fasttømra. Det vil vera idéar å henta for lærarar på trinn på DVD 1 og for lærarar på trinn på DVD 2. Innhald DVD 1 filmar mest for trinn Innhald DVD 2 filmar mest for trinn Nr Film Skule Lengd Side Nr Film Skule Lengd Side 1 Forskerkroken Nærsnes skole min 12 1 Torvrivaren Tokke skule min Meitemark Nærsnes skole min 13 2 Soppriket Jansløkka skole min Langs Gamlevegen Tokke skule min 14 3 Mose og lav Åsgård skole min Temperatur Dragsten oppvekstsenter min 15 4 Livet i fjæra Vevelstadåsen skole min Sportegn Dragsten oppvekstsenter min 16 5 Tidevann Vevelstadåsen skole min 40 6 Næringskjedelek Dragsten oppvekstsenter min 17 6 Pust Jansløkka skole min Sansene Eiksmarka skole min 18 8 Måne og sol Eiksmarka skole min 19 7 Knoklene våre Eiksmarka skole min Papir Åsgård skole min Planetane Ammerud skole min Tjuverialarm Åsgård skole min Luft er noe! Ammerud skole min Krystallhage Grefsen skole min Supersåpebobler Grefsen skole min Luft i bevegelse Åsgård skole min Brobygging Bispehaugen skole min Tetthet Jessheim skole og ressurssenter 11 Faseovergang Jessheim skole og ressurssenter min min Syre og base Vevelstadåsen skole min Lyd Vevelstadåsen skole min Mekanisk leke Bispehaugen skole min Naturvitenskapelig metode Ulike skular min Mitt naturfagsrom Ulike skular min ABC-sangen Grefsen skole min 57

7 Forskerspiren trinn Lærer: Anne Syrdahl Grette Nærsnes skole, Røyken Mangfold i naturen trinn Lærer: Anne Syrdahl Grette Nærsnes skole, Røyken FORSKERKROKEN MEITEMARK 12 Utgangspunktet for dette undervisningsopplegget er at elevene skal lage hypoteser, gjøre eksperimenter, observere og diskutere. Dette er aktiviteter som er sentrale i hovedområdet forskerspiren i læreplanen for naturfag. Elevene på trinn ved Nærsnes skole har i en lengre tidsperiode hatt undrestund én gang i uka der de selv har gjennomført eller observert forsøk. Forsøkene har de dokumentert med tekst og tegninger i en egen forskerspirebok. I dette konkrete undervisningsopplegget lager elevene papirblomster av ulik tykkelse. Papirblomstene legges deretter i en balje med vann. Hva skjer når blomstene blir lagt på vannet? Hvorfor folder papirblomstene seg ut? Er det forskjell på om papirblomsten er laget av tykt eller tynt papir? Filmen viser tydelig gangen i forsøket, den har veiledning undervegs og en oppsummering av forsøket til slutt. Hvilken faglig læring ligger i dette undringsforsøket? Hvordan kan elever på trinn bli kjent med naturvitenskapelig metode? På hvilken måte kan læreren styrke elevaktiviteten? Hva ville du eventuelt gjort annerledes? Hvorfor? Baljer til vann, ulike papirtyper, saks, farger, forskerspirebok Målet med aktiviteten er at elevene skal få øving i enkel kategorisering ved å bruke bestemmelsesnøkler. Elevene skal finne ulike typer meitemark i nærområdet og ved hjelp av bildekort artsbestemme og gruppere funnene. Resultatet publiseres på Internett. Aktiviteten kan også være en inngang til å lære mer om meitemarkens levesett og betydning i naturen. Innledningsvis er det en kort faglig introduksjon om meitemark før læreren går gjennom aktiviteten og fordeler elevene på det området de skal lete. På forhånd har læreren undersøkt området slik at elevene er sikret en grei meitemarkfangst. I Norge er det i alt 19 ulike meitemarkarter. Noen er vanlige å finne, mens andre arter er bare funnet noen få steder i landet. Bestemmelsesnøklene fra viser de 11 artene som er vanligst å finne. Elevene sammenligner funnene sine med bestemmelsesnøklene. Kan det være en kompostmeitemark? Er det en voksen meitemark? Har den belte? Er den rødbrun? Utskiller den gul væske som lukter sterkt? Er meitemarken kvikk med raske bevegelser? Etter en oppsummering blir funnene registrert på Da kan elevene samtidig se hvor i landet andre elever har funnet lignende meitemark. Hvordan kan vi få de elevene som synes at mark/småkryp er ekle, til å komme over dette? Hvor mye må læreren kunne om mark og markens levesett for å gjennomføre opplegget? Hvilke andre problemstillinger ville du tatt opp sammen med elevene? Bestemmelsesnøkler og plastbokser til innsamling. Terrarium: 1,5 liters plastflaske, jord, sagmugg eller lys sand (legges lagvis) og meitemark Les mer: ln6 13

8 Mangfald i naturen trinn Lærar: Anne-Lise Arneberg Tokke skule, Tokke Mangfold i naturen trinn Lærer: Anne Mansås Dragsten oppvekstsenter, Selbu LANGS GAMLEVEGEN TEMPERATUR 14 Langs Gamlevegen er eit undervisningsopplegg som handlar om å ta i bruk nærmiljøet i naturfagundervisninga og om å skape naturglede hjå dei yngste borna. Dei siste åra har elevar på trinn jamleg rydda den gamle ferdslevegen gjennom Skafså i Telemark. På denne måten er elevane med på å halda i hevd viktig kulturhistorie i bygda. Gamlevegen går gjennom eit skogsområde med eit rikt dyreliv. Som ein del av ryddeprosjektet er det òg sett ut informasjonsplakatar mellom anna ved eit revehi og ved ein beverdam. Slik kan ferdslevegen også vera ein natursti som utfordrar nyfikne elevar både til undring og til å lære meir om nærområdet sitt. I filmen følgjer vi elevar som skal rydda sti, men som samstundes får med seg mange spennande opplevingar ute i naturen. Korleis blir det stimulert til undring og fagleg læring i dette opplegget? Kva kan elevane lære gjennom ein slik natursti? Kva må du førebu om du skal ta med deg elevar på natursti? Kva ville du eventuelt gjort annleis? Kvifor? Informasjonsplakatar frå Det norske Skogselskap Målet med Temperatur er at elevene skal kunne bruke enkle måleinstrumenter i undersøkelser. Elevene får anledning til å stille hypoteser og til å reflektere rundt observasjonene de gjør seg. Et delmål er å se sammenhengen mellom dyrs tilpasning om vinteren og temperaturforhold. Bakgrunnen for undervisningsopplegget er en uteskoledag om vinteren. Elevene er delt i tre grupper, og gruppene har ansvar for én målestasjon hver. Målingene skal foregå på tre fastsatte tidspunkt i løpet av dagen. De tre målestasjonene er: 1) i og utenfor en fuglekasse ved et uthus 2) under og over snøen i et dalsøkk 3) over og under isen på et vann. Før elevene begynner med målingene, får de opplæring i de måleinstrumentene som skal brukes. Elevene skal prøve å gjennomføre forsøkene mest mulig selvstendig. I forkant av målingene diskuterer elevene hvilke resultater de tror de kommer til å få. Målingene registreres på et eget skjema. I oppsummeringsfasen samles alle elevene, og resultatene fra hver gruppe gjennomgåes og vises grafisk med søylediagram. På denne måten blir også matematikk en integrert del av undervisningsopplegget. Hva lærer elevene i dette undervisningsopplegget? Hvilke faglige momenter ville dere lagt på vekt på om dere skulle gjennomføre et lignende opplegg? Hvordan kan elevene gjøres aktive i et slikt opplegg? Hva ville du gjort annerledes? Termometer og digital temperaturmåler, registreringsskjema 15

9 Mangfold i naturen trinn Lærer: Bård Knutsen Dragsten oppvekstsenter, Selbu Mangfold i naturen trinn Lærer: Anne Mansås Dragsten oppvekstsenter, Selbu SPORTEGN NÆRINGS- KJEDELEK 16 Sportegn er et stasjonsopplegg om dyrs tilpasning når det gjelder kamuflasje, næring og kulde. Stasjonsopplegget er knyttet til en uteskoledag om vinteren, og det overordnete målet er å lære om biologisk mangfold. På stasjonene får elevene se både fisk, fugl og pattedyr. Lærer viser fram ulike sportegn, og elevene beskriver det de observerer. På den måten får de også vist fram forkunnskapen sin. Ørret Hva spiser ørreten? Hvordan holder den seg skjult for fiender? Hvordan klarer ørreten å leve i vann og under is? Jerpe, rype og røy Hvor lever disse tre hønsefuglene, og hvilke fellestrekk har de? Hva slags utseende har de som gjør at de blir mindre synlige for rovdyr? Hvorfor har de tre hønsefuglene så kraftige føtter? Hjortedyr Hvordan klarer hjortedyrene å overleve om vinteren? Hva slags spor på mark og trær lager disse dyrene? Hvordan er de tilpasset sine ulike levesteder? Ekorn, mår og hare Hva slags utseende har ekornet som gjør at det er kamuflert for rovdyr? Hva sier tennene om hvilken føde de tre dyrene spiser? Hvordan ser ekskrementene ut til ekorn, mår og hare? Oppsummering Gjennomgang av de fire stasjonene og hva elevene har lært og oppdaget. Hvilke fordeler og muligheter gir det å ha et slikt stasjonsopplegg ute i naturen? Hvordan kan det legges til rette for mer elevaktivitet i dette opplegget? Hvilke forberedelser kan lærer og elever gjøre for å få mest mulig utbytte av opplegget? Konkreter som døde dyr, bein, sportegn som bitemerker på trær eller kvister, ekskrementer I denne leken lager elevene eksempler på næringskjeder ved å plassere seg i en bestemt rekkefølge. Målet er at de skal få reflektere over hva en næringskjede er, og aktivt bruke forkunnskapene sine. Hver elev får et bildekort som de henger rundt halsen. Deretter får elevene ulike oppgaver knyttet til næringskjeder. Én oppgave kan være at elevene skal lage næringskjeder med bare ett rovdyr. Elevene må samarbeide om å løse oppgaven, og de må være enige om løsningen. Etterpå må de begrunne sammensetningen av næringskjeden de har laget. Det er viktig at elevene har forkunnskap om dyrene og plantene de skal arbeide med. De bør vite hva som er forskjellen på rovdyr og byttedyr. Leken egner seg særlig som en oppsummerende aktivitet etter at elevene har arbeidet en stund med næringskjeder. Leken kan lett varieres og videreutvikles på ulike måter: - Antall ledd eller rovdyr i næringskjeden - Næringskjedene «kan gå opp», eller det kan være med elementer som ikke passer inn - Lærer kan styre hvilket ledd i næringskjeden elevene skal begynne med - Ha med oppgaver som har flere jevngode løsninger - Utvide ved å lage nedbryterkjeder og næringsnett Hvordan kan en sikre at elevene undervegs diskuterer faglige spørsmål og får brukt forkunnskapen sin? Hvilke andre tema og områder i naturfag kan en slik lek brukes på? Hva ville du gjort annerledes? Hvorfor? Laminerte bilder av dyr og planter Les om flere konkrete tips på 17

10 Kropp og helse trinn Lærer: Ingvill Krogstad Svanes Eiksmarka skole, Bærum Verdsrommet trinn Lærar: Ingvill Krogstad Svanes Eiksmarka skole, Bærum SANSENE MÅNE OG SOL 18 Sansene er et stasjonsopplegg med fire forsøk. Målet er at elevene gjennom praktiske forsøk skal bli mer bevisste sansene sine og få øving i begrepsbruk. Elevene er organisert i grupper og gjennomfører stasjonene etappevis. Lærer instruerer elevene i forkant av hver ny stasjon. Gruppene får også utdelt instruksjonen skriftlig. Elevene må samarbeide om å gjennomføre forsøkene. Følepose Lærer har lagt ulike gjenstander ned i en tøypose. Oppgaven er å stikke hånden inn i posen, fortelle hvor mange gjenstander som er der, og beskrive hva de er laget av. Lukteglass Lærer har lagt ulike stoff ned i ugjennomsiktige glass. Elevene på gruppen skal etter tur gjette hva som er nede i glasset, og beskrive hva de lukter. Smaksbar En av elevene på gruppen får et bind eller skjerf rundt øynene. Forsøkseleven skal så smake på ulike matvarer, gjette hva det kan være, og deretter beskrive smaken. Håndtermometer Fyll tre fat med henholdsvis iskaldt, lunkent og varmt vann. Putt en hånd i det kalde vannet og den andre i det varme vannet. Hold dem der i 30 sekunder. Flytt begge hendene over til fatet med lunkent vann. Hvordan føles det? Hva oppdager og lærer elevene i de ulike forsøkene? Hvordan kan dette stasjonsopplegget tilpasses ulike trinn? Hvilke begreper er sentrale i dette opplegget? Hvordan kan læreren gi elevene muligheter til å arbeide med begrepene? Tøyposer, gjenstander til føleposene, lukteglass med innhold, ingredienser til smaksbar, store fat til vannforsøket Les mer i Naturfag nr. 2, 2005: Naturfag_2_05.pdf Målet med dette undervisningsopplegget er at elevane gjennom praktiske øvingar skal sjå korleis månen og jorda flyttar seg i forhold til kvarandre. Elevane skal få kjennskap til omgrep som fullmåne, halvmåne og nymåne. Dei praktiske øvingane må gå føre seg i eit mørkt rom. Eit år Ein elev vert vald ut til å vera sola, ein annan jorda og ein tredje elev månen. Først går «jord»-eleven i ein stor sirkel rundt «sol»-eleven. Kor lang tid brukar jorda på å gå rundt sola? Eit døgn Deretter går «jord»-eleven rundt og rundt seg sjølv. Kor lang tid brukar jorda på ei slik omdreiing? Kva retning roterer jorda? Ein månad Elevane får spørsmålet: Kva gjer månen? Står han stille, eller går også han i bane? «Måne»-eleven går rundt jorda. Kor lang tid brukar månen på å gå rundt jorda? Månefasane «Måne»-eleven går rundt «jorda» med ein kvit ball (= månen) heva over hovudet. Same side av ballen må alltid peike mot sola. «Sol»- eleven får i oppgåve å lyse på ballen med ei sterk lommelykt. Kva del av månen er lys? Kva del er mørk? Er ein del av månen alltid mørk? Når kan vi sjå mykje av månen, og når ser vi lite? Baksida av månen Forsøket ovanfor syner òg at éi side av månen aldri er synleg frå jorda. I filmen får elevane sjå fotografi av månen si bakside. Dette tykkjer elevane er spennande. Korleis kan praktiske øvingar som desse vera til hjelp for å forstå vanskelege omgrep? På kva måte ville du gjennomført «måne-og-sol»-forsøka? Korleis får elevane synleggjort forkunnskapen sin i dette opplegget? Sterk lommelykt, kvit ball (månen), plakatar, mørkt rom, kvit ball, lyskanon Bileta av månen si bakside er tekne av NASA og er lett tilgjengelege på Internett. 19

11 20 Denne filmen syner to integrerte undervisningsopplegg der målet er at elevane skal læra om planetane i solsystemet vårt. Det vert lagt opp til mykje elevaktivitet og læring ved hjelp av konkretar. Planetane og verdsrommet er eit emne som lett stimulerer til undring. Lage planetar av ballongar I forkant har elevane hatt ein kort introduksjon om dei ulike planetane der det vart gått gjennom kva planetane heiter, og kva som er særmerkt kvar planet. Når elevane skal laga planetar, er dei organiserte i grupper på tre. Kvar elevgruppe skal laga to planetar kvar. Planetane lagar dei ved å lime avispapir lagvis på ein ballong. Deretter må ballongen målast i den fargen som planeten har. Ballongane bør henge ein dag til tørk. Verdsrommet trinn Lærar: Eirik Ahdell Ammerud skole, Oslo PLANETANE Når planetane skal hengjast opp, vert dette kopla til ein kort presentasjon der elevane fortel om planeten dei har laga. Etter planen skal det også hengjast opp meteorar og stjerner. Planetsletta Andre del av opplegget er å plassere planetane på ei slette for å få inntrykk av dei enorme avstandane ute i verdsrommet. I modellen er det nesten 600 meter frå sola og ut til Pluto, så aktiviteten krev ei lang og bein strekning. Læraren har på førehand laga planetane i plastelina i rett storleik i høve til kvarandre. Planetmodellane skal setjast opp på trepinnar og plasserast ut i rekkjefølgje frå sola og med ein proporsjonal rett avstand. Tekst: Michael Baziljevich Illustrasjoner: Birgitte Kolbeinsen melkeveien.no La Verdsrommet oss gjøre et tankeeksperiment: Tenk deg at du og familien din legger ut på en reise utover i verdensrommet. Til reisen bruker dere en helt spesiell bobil med trinn rakettmotor. Rakettmotoren gjør en reise i rommet mulig. Bilen holder en fart på 100 km i timen. Reisen starter den dagen du fyller syv år, og første etappe er en reise rundt Jorda. Reisen tar 17 dager. Så bærer Lærar: det utover i verdensrommet. Ingvill Etter at dere har Krogstad vært på Svanes farten i 160 dager passerer dere Månen. Den er et fantastisk syn. Etter et par års reise, begynner det å bli litt kjedelig. Alle kan forlengst alle svarene til Geni-spillet og kortstokkene er utslitt. Men Eiksmarka turen fortsetter. skole, Bærum Du feirer hundreårsdagen din omtrent når dere passerer planeten Mars. En planet er en kule av stoff som ikke lyser av seg selv. Mars er den første kloden etter Månen. Den består av stein. Nå er det etter hvert blitt ganske kjedelig i bobilen, og det fortsetter det å være i over 600 år til. Da passerer bobilen den neste planeten, Jupiter. Først 6700 år etter avreisen passerer dine fjerne slektninger den ytterste av planetene, Pluto. Det er vanskelig å tenke seg hvor lang tid 6700 år er, særlig når du selv kanskje bare er ti år gammel. Sånn er det med verdensrommet, skal vi fortelle hvor stort det er, må vi bruke store tall. Men det er ikke sikkert vi skjønner hvor stort det er, selv om vi hører tallene. Nå skal vi se på solsystemet vårt på en litt annen måte. Da blir det kanskje lettere å forstå hvor stort det er, eller hvor små vi er. Plakaten kan lastast ned frå nettadressa: 1. Sola: Aller først finner du et passe sted til å stikke den første pinnen ned i bakken. Her plasserer du Sola. Sola er 14 cm i diameter i modellen. 2. Merkur: motsatt side. Men for enkelthet skyld skal vi i modellen anta at alle planetene ligger på en rett linje ut fra Sola. Siden Merkur er så nær Sola, er den ganske varm på overflaten. Temperaturen kan komme opp i 430 grader. Det er varmere enn det er inne i en stekeovn på full styrke. i døgnet i sin bane rundt Sola. Tenk på Nå skal du plassere den første planeten. det når du ser den 1.3 mm store kulen Fra Sola måler du seks meter utover. 10 cm på planetsletta 3. Venus: og husk at vi lever rundt på den. Her plasserer du enda en pinne. For å svarar til Planeten utenfor er Venus. Den er måle avstanden bruker du to måletråder: en på ti meter og en på to meter 1.2 i diameter og settes på en pinne Det artige ved modellen du bygger, 11 meter fra Sola. Venus nesten like at du kan stå ved siden av de ulike med knute på midten. På toppen av stor som Jorda og har, i motsetning til planetene og se hvor stor Sola egentlig 1 million forhøyningen legger du den km halvmilli-meter store kulen av modellleire. Det verdsrommet, Merkur, en kraftig atmosfære. Den virker er, sett fra de ulike planetene. på samme måte som et drivhusglass, er Merkur. Husk at planetene kretser slik at solvarmen ikke så lett slipper ut. rundt Sola slik at Merkur etter en stund Derfor blir det ekstra varmt på Venus. og vil 1 befinne mm seg seks meter til fra Sola 10 på Faktisk 000 like varmt km som på Merkur. på ordentleg. Å gå 1 meter på planetsletta ville ha teke 250 år om ein gjekk utan å stogge. Dette er store tal som vekkjer undring, men som kan vera vanskelege å forstå både for vaksne og born. Pluto Den 24. august 2006 bestemte Den internasjonale astronomiske unionen at Pluto ikkje lenger er ein planet. Pluto høyrer no til kategorien dvergplanetar. Dette er eit godt døme på at fakta og definisjonar er menneskeskapte. For å forstå hvor stort solsystemet er, bygger vi en modell ute på en slette. Har du ikke mulighet til å lage modellen, kan du lese her og late som du gjø mens du leser. Bygger du modellen, kan du derimot reise mellom planeten om du var ute i verdensrommet. Kanskje kan hele klassen legge ut på e Et gedigent solsystem i solsystemet? Solsystemet vårt består av Sola og en rekke andre himmellegemer som går i bane rundt Sola. Disse kalles Dette trenger du: planeter, asteroider, kometer og meteorider. En flat slette eller åker som er minst 600 meter lang. Ti stødige p Før du bygger modellen, er det lurt å prøve å forstå hvor stor som er omtrent 1 meter lange. Spikk pinnene til i enden slik at Jorda er. Tenk på at det ville ta 17 dager å kjøre rundt kloden kan stikkes i bakken. Den andre enden må være flat. På denne e i bobilen. Går du uten stans, tar det nesten ett år å gå den lager du en forhøyning som planeten skal ligge på. Forhøyninge samme strekningen. gjerne lages av svart modell-leire. Planetene lager du av hvit mo Når vi krymper alle disse legemene 10 milliarder ganger, er leire. Planetenes størrelse i modellen (i millimeter) det bare planetene som er store nok til å bli laget modeller finner du nederst på siden, under beskrivelsene av av. Husk på at 10 cm i modellen er det samme som dem. Sola kan du lage av en pappskive eller for 1 million km, og 1 mm i virkeligheten er km. eksempel en honningmelon. Følg fremgangsmåten Det betyr at det skulle ta nesten 3 måneder nedenfor, vi begynner med sola. å gå én millimeter til fots uten stans. En meter ville ta 250 år å gå. Hvis du ser utover sletten, 6. Jupiter: 7. Saturn: 9. Pluto: legger du merke til at det er veldig Jupiter er solsystemets største planet. Nå begynner avstandene å øke. Vi må Før du bygger ferdig modellen, må du ta lite stoff og mye tomt rom. Tenk også p Den blir en kule på 14 mm, 78 meter 143 meter bort fra Sola for å plassere med Pluto. Den er ikke en gassplanet. at planetene i virkeligheten fordeler seg fra Sola. Rundt Jupiter kretser 16 måner, modellen av Saturn, ringplaneten. Det har vært og er en del diskusjon over en flate ettersom de kretser rundt tre av dem er større enn vår måne og Saturn er også en gassplanet som om Pluto skal regnes som en skikkelig Sola. Det som fins av mindre biter i sol en av dem større en Merkur. Jupiter er Jupiter. Den har en diameter på 12 mm. planet. Den er liten, bare 0.2 mm i vår systemet som eksempelvis kometer og en gassplanet. Det betyr at den for det Ringene som består av utallige is og modell. Kanskje er den en slags stor asteroider, vil alt i alt inneholde stoff no meste består av gass, omtrent som Sola, steinbiter, strekker seg åtte mm ut på komet eller en tidligere måne av Neptun. til noen få planeter som veier omtrent men den inneholder ikke nok stoff til at hver side av planeten. Her ute begynner Pluto er den fjerneste planeten vi som Jupiter. Så det du ser av små kuler den kunne utvikles til å bli en stjerne. det å bli kaldt. Temperaturen er nede kjenner til i vårt solsystem. Du plasserer fordelt utover sletten og honningmelonen gir et godt inntrykk av hvor Ute ved Jupiter kretser en romsonde i omtrent minus 180 grader Celsius. den 590 meter fra Sola. Snur du deg som heter Galileo. Den undersøker de rundt ute på sletten, kan du se at Sola tomt verdensrommet er. to månene Io og Europa. Den sistnevnte nå ser ganske liten ut. kan ha flytende vann under et tykt islag 8. Uranus og Neptun: Korleis vert som danner lærestoffet dens overflate. Det er Gå videre lagt utover og plassér til Uranus rette faktisk her ute flest vitenskapsfolk kan på fem mm 287 meter fra Sola og deretter Neptun også på fem mm, men 450 Les mer om verdensrommet på tenke seg at liv i en eller annen form kan eksistere, hvis skulle finnes et meter fra Sola. Også disse to planetene for elevane slikt sted i solsystemet dette vårt. opplegget? er gassplaneter. nysgjerrigper.n Kva fakta bør elevane få med seg etter eit slikt opplegg? Korleis ville du organisert dette undervisningsopplegget? 21 Medan planetane tørkar, arbeider elevane vidare med lærestoffet ved hjelp av faktabøker, eit planetspel på Internett og eit spørsmålsark laga på bakgrunn av elevane sine eigne undringsspørsmål. På spørmålsarket kan elevane teikne og skrive ned det dei veit om planetane. Planetsletta 4. Jorda: Gå fire meter til. Da er du kommet fram til Jorda. Den er 1.3 mm stor. Månen, som blir en kule på 0.3 mm, ville her beveget seg rundt Jorda i en avstand på fire cm. I modellen vil Jorda bevege seg gjennom rommet med en fart på 25 cm 5. Mars: Hvis du går enda åtte meter lengre ut fra Sola, kommer du til planeten Mars. Den blir en kule av modelleire på 0.7 mm. For å plassere neste planet, Jupiter, må du nå gå 55 meter videre fra Mars. Du er da 78 meter fra Sola. Men omtrent midt i gapet på 55 meter er det et 15 meter bredt belte med en mengde legemer vi kaller asteroider. Det er metallrike steiner som er opptil 1000 km i diameter. Vi regner med at det fins omtrent én million asteroider som er større enn én km i diameter. Det høres mye ut, men vi skal huske at de til sammen veier mindre enn en tusendel av det Jorda gjør. Ballongar, tapetlim, aviser, måling, svarte søppelsekkar, hyssing, plastelina, trepinnar Planetspelet er å finna på: itstud/v99/solsystemet Nettsted om solsystemet vårt: nineplanets/ Vi bygger en modell:

12 Fenomener og stoffer årstrinn Lærer: Anders Isnes Ammerud skole, Oslo LUFT ER NOE! 22 Elever kan ofte si at det er ingen ting der, det er bare luft. I disse fire eksperimentene skal elevene observere at luft er noe. Gjennom ulike forsøk understrekes det både at luft tar plass og at luft trykker. Det er også et poeng å lære elevene å skille mellom observasjoner og forklaringer. Ofte blandes dette sammen. Forsøkene kan gjøres på flere årstrinn med noe tilpasning. Forsøk 1: Flaske klemmes sammen Til dette forsøket trenger du en 1,5 liters plastflaske og tilgang til varmt og kaldt vann. Vi heller litt varmt vann på flaska og rister litt rundt slik at lufta inni blir varmet opp. Vannet tømmes ut og korken skrus på. Deretter holder vi flaska under kaldt rennende vann eller dytter den ned i en bøtte med kaldt vann. Resultatet kommer umiddelbart: Flaska klemmes sammen. Det er nå mindre luft i flaska, og lufta rundt presser flaska sammen. Luft trykker. Forsøk 2: Hvor lett er det å blåse opp en ballong? Til dette forsøket bruker vi en liten brusflaske av plast. I tillegg trenger vi ballonger og en syl. Vi blåser først opp en ballong på vanlig måte. Deretter putter vi en ballong inn i flaska og trer åpningen på ballongen over åpningen på flaska. Elevene forsøker å blåse opp ballongen ved å blåse inn i flaska. Det er nesten umulig å få til. Vi stikker to hull i flaska på siden ned mot bunnen. Nå blir det lettere å blåse opp ballongen. Den klapper sammen når vi slutter å blåse. Vi blåser opp på nytt, og holder for åpningene nederst på flaska med fingrene. Når vi nå fjerner munnen og slutter å blåse, er ballongen fortsatt «oppblåst». Det er ikke noe rundt ballongen som trykker. Lufta inne i ballongen holder den oppblåst, enda åpningen ikke er lukket. Forsøk 3: Luft presser ned et lys som flyter på vann Til dette forsøket trenger du et vannkar, et drikkeglass og en kork eller et telys. Tenn på telyset mens det flyter i vannkaret. Glasset tres ned over lyset og presses nedover. Vi ser da at vannflata inne i glasset presses nedover og lyset følger med vannflata. Dersom vi holder glasset lenge nok, vil lyset slukke, fordi oksygenet blir brukt opp. Dette forsøket kan også gjøres med en kork som flyter på vannet. Fordelen med å bruke telys som brenner, er at elevene får mulighet til å observere flere ting som skjer i forsøket. Forsøk 4: Egg i flaske Til dette forsøket trenger du en erlenmeyerkolbe på 1 liter, en gammeldags melkeflaske eller en tåteflaske med stor åpning (med skrukork), et kakelys og et hardkokt egg som er så stort at det ikke glir inn i flaska når skallet er fjernet. Lyset stikkes i egget, det tennes og holdes med flammen inn i flaska. Egget skal tette godt rundt åpningen på flaska. Etter hvert vil flammen bli mindre og egget fester seg til åpningen og glir oppover og inn i flaska. Her skal elevene bruke sansene og observere hva som skjer og også i hvilken rekkefølge ting skjer. På hvilke alderstrinn passer disse forsøkene? Hvilke tilpasninger trengs på de ulike trinnene? Kommenter kommunikasjonen med elevene, og vurder hva du ville gjort annerledes. Hvilke av forsøkene egner seg som demonstrasjonsforsøk og hvilke som elevforsøk? Hvordan ville du lagt opp forsøkene hvis de skulle gjennomføres som stasjonsforsøk? Hvordan ville du innlede til forsøkene, og hvordan ville du oppsummert fagstoffet? 1) 1½ liters plastflaske 2) ½ liters plastflaske, ballong, bor 3) vannkar, telys/kork, drikkeglass 4) erlenmeyerkolbe/melkeflaske/ tåteflaske med stor åpning, hardkokt egg, kakelys og telys 23

13 Fenomener og stoffer trinn Lærer: Hanne S. Finstad Grefsen skole, Oslo KRYSTALLHAGE 24 I dette eksperimentet skal elevene bli kjent med begrepet krystall og få se hvordan krystaller vokser fram. Eksperimentet stimulerer fantasien og kreativiteten hos elevene. I tillegg får elevene erfaring i å bruke beskyttelse som hansker og briller. Gjennom en oppstartsamtale får elevene synliggjort forkunnskapene sine om krystaller. Elevene leser grubletegninger og diskuterer påstandene om krystaller som står på dem. Hensikten er at elevene skal få komme med sine antakelser og resonnement om det å lage krystaller selv. Å lage en hage Første punkt i skapelsesprosessen er å lage en hage av materialer som krystallene skal vokse fram på. Det er slikt som grillkull, svamper, bark, steiner, aluminiumsfolie og papirhåndklær. Elevene kan enten arbeide i hver sin isboks, eller de kan arbeide sammen med større kar. Når hagene er klare, er tiden inne til å helle krystallvann over dem. Krystallblanding for én hage 4 spiseskjeer vann 3 spiseskjeer salt 3 spiseskjeer tøymykner, gjerne ulike farger 1 spiseskje med salmiakk I og med at det brukes salmiakk i dette forsøket, kan det være at forsøket passer bedre for trinn enn 2. trinn. Framgangsmåte 1. Begynn med å snakke om sikkerhet. Vi trenger beskyttelse når vi arbeider med stoff som kan skade hud eller øyne. Derfor skal alle bruke hansker og briller. I tillegg må det poengteres at de ikke må smake på krystallblandingen. 2. Elevene stiller seg i kø for å blande krystallblandingen i egne glass. De bruker en skje til å røre med. Læreren har ansvar for å blande inn salmiakken. 3. De går så tilbake til hagene sine og legger blandingen forsiktig på de ulike tingene i hagen med skjeen. Nesten alt i hagen bør være dekket av krystallvann. 4. Deretter må hagene stå og tørke i 1 7 dager. Det er best de står i et rom hvor ingen har undervisning, for salmiakken gjør at det lukter litt. 5. Hvordan ser krystallhagene ut etter at krystallvæsken har tørket? Har det vokst fram krystaller? Videre arbeid Elevene som er med filmen, hadde i samme periode laget fantasidyr fra andre planeter. Det ble koplet sammen med krystalleksperimentet ved at fantasidyrene flyttet inn i krystallhagene, og det ble laget en utstilling. Kanskje kan de foresatte bli invitert til en krystallhageutstilling? Hvordan kan sikkerhet og sikkerhetsregler betones overfor elevene i slike forsøk? Hvordan kan atombegrepet formidles til denne aldersgruppa slik at de forstår det? Vurder om kommunikasjonen mellom lærer og elever kunne vært styrket. Hva ville du eventuelt gjort annerledes i dette forsøket? Hvorfor? I dette eksperimentet blir det fort mye søppel. Hvordan kan søppelmengden reduseres? Beholdere til å lage hagene i (isbokser, boller, plasthyller), materiale til å bygge hagene med (grillkull, svamper, bark, steiner, aluminiumsfolie, papir), minst 1 kg salt, 1 flaske salmiakk, tøymykner i ulike farger, plastkopper, spiseskjeer, briller og plasthansker til alle 25

14 26 Hensikten med dette eksperimentet er at elevene selv skal utvikle en oppskrift. De får også trening i å arbeide med en tabell og ulike måleenheter for volum. Gjennomføres forsøket med eldre elever, kan prosentregning tas med som en del av opplegget. Grunnoppskrift - tre liter vann - Fra 2 spiseskjeer til 3 desiliter zalo - Fra 1 spiseskje til ½ desiliter glyserol Tabell for sammenligning av resultat Fenomener og stoffer trinn Lærer: Hanne S. Finstad Grefsen skole, Oslo SUPER- SÅPEBOBLER 3. Repeter måleenhetene for volum. Hvor mye er en desiliter, en halv desiliter og en liter? 4. La gruppene bestemme seg for en oppskrift som de tror gir størst såpebobler i løpet av 3 5 minutter. Hver gruppe skal ha 3 liter vann. Mengden zalo og glyserol kan de velge selv, jf. utgangspunkt for oppskrift. 5. Hver gruppe forteller hva de har bestemt seg for. Lærer skriver inn oppskriftene i tabellen på tavla eller flippover. Elevene noterer ned i hvert sitt skjema, eventuelt i skrivebok. Hva Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 7. Hvilke oppskrifter fungerer godt og hvilke fungerer mindre godt? Gruppene som får dårlige bobleresultat, bør få mulighet til å forbedre oppskriften sin. Justeringen må føres inn i tabellen. 8. Til slutt skriver elevene en rapport om forsøket. Tabellen må være med. Den optimale oppskriften 3 liter vann, 2 desiliter zalo og ½ desiliter glyserol fungerer meget bra, men kanskje dere finner en bedre oppskrift? Såpeboblemaker Såpeboblemakerne lages av ståltråd og hyssing. Elevene kan eventuelt lage dem hjemme. Diameter på ringen kan være fra cm. - Bøy ståltråden til en ring ved å tvinne endene sammen. Du skal kunne lage et håndtak av endene. - Tvinn hyssing rundt hele ringen. Dette er viktig for at den skal kunne suge til seg mye såpe. Hvordan legger læreren til rette for forskerspiren her? På hvilke måter arbeider elevene med grunnleggende ferdigheter i dette opplegget? Hva ville du eventuelt gjort annerledes? Hvorfor? En vannbalje per gruppe, ren zalo ikke bakteriedrepende (minst 2 dl per gruppe), glyserol, såpeboblemakere av ståltråd, litermål, desilitermål, skjeer og et ark med tabell til hver elev Skjema med tabell kan lastes ned fra: 27 Vann Zalo Glyserol Resultat Framgangsmåte 1. Del elevene inn i grupper på 3 5 elever. Hver gruppe skal ha én vannbalje hver. 2. Skriv av grunnoppskriften og sammenligningstabellen på tavla eller flippover. 6. Alle gruppene blander etter den oppskriften de har bestemt seg for og tester oppskriften. Etter litt egentesting kan gruppene blåse bobler etter tur, mens de andre observerer.

15 Teknologi og design trinn Lærer: Thomas Bedin Åsgård skole, Ås LUFT I BEVEGELSE 28 Dette er et stasjonsopplegg hvor elevene skal lage tre ulike gjenstander som beveger seg ved ved hjelp av luft. Forsøkene kan gjøres på flere årstrinn, blant annet ved at eldre elever hjelper yngre elever. De kan gjennomføres i løpet av en dag, eller de kan gjøres hver for seg. Varmluftsballong Hva er luft egentlig? Hvordan er det mulig at en varmluftsballong flyr? Lærer forklarer og viser hvordan ballongen kan lages av silkepapir, lim og ståltråd. La elevene komme med forslag om hva de må passe på når de lager ballongen. Papiret er skjørt og revner lett. I tillegg må papirarkene limes grundig slik at skjøtene blir tette. Gruppene lager én ballong hver. Fest ståltråden med teipbiter rundt hele åpningen litt over kanten. Et ståltrådkryss brukes for å spenne ut åpningen i tillegg til at bomullsdotten/ tampongen festes her. Når ballongene er sjekket, er det klart for oppsending. Tampongen må dyppes i rødsprit før den festes og antennes. Hvorfor letter ballongene? Hvorfor flyr noen av ballongene høyere enn andre? Hva skjer når flammen slokker? På grunn av brannfare bør ikke ballongene sendes opp i tettbebygd strøk. Hvis det er veldig kaldt, kan man eventuelt forvarme ballongen ved hjelp av en gassbrenner eller lignende. Luftrakett Hva vet elevene om raketter? Hvordan kan luft få en papirrakett til å fyke til værs? Lærer demonstrerer og forklarer hvordan luftraketten bygges. Elevene bør bygge hver sin rakett. Et A4-ark rulles rundt slangen på utskytingsrampen slik at det får en sylinderform. Lim arket. Brett deretter tuppen på papirsylinderen og stift den fast. Tuppen skal være helt tett. Deretter skal elevene lage og feste styrevinger på raketten. Denne fasen innbyr til at elevene tar for seg ulike hypoteser. Hvordan bør styrevingene se ut for at de skal være gode? Hvor mange styrevinger bør det være? Hvor bør styrevingene plasseres? Vil en stor rakett med store styrevinger nå høyere enn en rakett med små styrevinger? Når rakettene skal testes, er det lurt å ha laget flere utskytingsramper. Still rampene ved siden av hverandre og la flere elever prøve samtidig. Hva skjer når du hopper oppå flaska? Hvordan stemmer testene med de hypotesene elevene hadde? Varmluftsvifte I oppstarten til dette forsøket kan det være lurt å trekke paralleller til forsøket med varmluftsballongen. Hva var det som fikk ballongen til å stige? Hvilke egenskaper har varm luft sammenlignet med kald luft? Viften (også kalt varmeuro) lages av et vanlig A4-ark, gjerne fargeark. Først tegner elevene en sirkel på et ark, og sirkelen klippes ut. Hvordan finner vi midten? Den markeres med en prikk. Deretter klipper elevene halvveis inn til midten og gjentar dette med jevne mellomrom. Hvor mange klipp er det lurt å klippe? Hva skjer om det er for mange klipp? I filmen blir viften plassert på en nål som stikker opp fra en fyrstikkeske. Fyrstikkeskene er teipet fast til panelovner. Den varme luften som stiger opp fra ovnen, får viften til å gå rundt. Det kan nesten se ut som vindmøllehjul som ligger horisontalt. Hva er det faglige hovedbudskapet i disse forsøkene? Hvordan kan det legges til rette for eksperimentering og hypotesetesting i de tre forsøkene? Hvordan kan elevene gjøres mer aktive i disse forsøkene? I hvor stor grad skal elevene få prøve seg fram på egenhånd i forhold til å følge en oppskrift? Varmluftsballong: Limstifter (ikke for hardt lim), silkepapir (store ark), ståltråd, bomull/tamponger, rødsprit, teip, fyrstikker Papirrakett: A4-ark i ulike farger, stiftemaskin, lim, teip, saks, bit av hageslange, 1,5 l flaske Varmluftsvifte: A4-ark, stiftemaskin, lim, teip, saks, nål og tomme fyrstikkesker 29

16 Teknologi og design årstrinn Lærer: Gudrun Kristine Øveraas Bispehaugen skole, Trondheim BROBYGGING Illustrasjonen viser framstillingen av en fagverksbro med utgangspunkt i et kvadrat (1) til (4) hvor flere broelementer er føyd sammen. Foto og grafikk: Bjørn Jensen 30 I dette undervisningsopplegget skal elevene planlegge, bygge og teste en enkel bromodell. Elevene skal dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt. Gjennom byggeprosessen får de også anledning til å diskutere hva som gjør at enkelte konstruksjoner er mer stabile og tåler mer belastning enn andre. Framgangsmåte 1. Fagintroduksjon om broer gjennom en dialog mellom lærer og elever. Hvorfor bygger vi broer? Hvilke kunnskaper og materialer trenger vi for å kunne bygge en bro? Hensikten med samtalen er på den ene siden å få fram elevenes forkunnskap om broer, på den andre siden å tydeliggjøre betydningen broer og broteknologi har for samfunnet. 2. Demonstrasjon av papir som byggemateriale. En utbrettet avis blir sammenlignet med et papirrør. Det utbrettede papiret er lett å rive i stykker, mens papirrøret er sterkt og solid. Dette er et eksempel på at et materiale kan få forskjellige egenskaper avhengig av hvordan det formes. Hvorfor er det ofte «hull» i byggkonstruksjoner? (for eksempel Eiffeltårnet: mindre materialmengde = billigere å bygge) 3. Elevene skal bygge en såkalt fagverksbro der trekantformen er sentral. For å illustrere dette viser læreren fram papirrør stiftet sammen til et kvadrat. To rør festes på hver sin side slik at de danner en trekant. Hvilket punkt tåler mest belastning? 4. Kravene til broen klargjøres. Broen skal være minst 50 cm og tåle en belastning på 2 kg. 5. Elevene lager en arbeidstegning for hvordan broen skal se ut. 6. Framstilling av byggematerialene. Elevene lager papirrør ved hjelp av trillepinner. Rørene limes slik at de beholder rørformen. Deretter skal rørene hulles med hullemaskin i enden slik at de kan settes sammen med splittbinders. Skal bare hele A4-rør brukes, eller skal også halve rør brukes? Det kan avgjøres i dialog med læreren. 7. Elevene bygger bro. Kanskje vil de oppdage at det er behov for justeringer. 8. Testing av broen. Møter broen kravene som var satt? Hvis det viser seg at broen ikke er sterk nok, hvordan kan broen forsterkes? Elevene justerer og prøver på nytt. 9. I oppsummeringen er det viktig at elevene får satt ord på de erfaringene de har gjort i byggeprosessen, og at de diskuterer om hypotesene deres stemte eller ikke. Hvilke faglige elementer bør være med i introduksjonen før elevene begynner å arbeide? Ville du valgt å bruke en hel dag eller to halve dager på et slikt prosjekt? Hvordan kan denne aktiviteten integreres eller følges opp med annen undervisning i naturfag? A4-ark, splittbinders, hullmaskin, lim Les mer om teknologi og design: Naturfag_1_06.pdf 31

17 Mangfald i naturen årstrinn Lærar: Gunstein Seltveit Tokke skule, Tokke TORVRIVAREN 32 Torvrivaren er døme på ei elevbedrift med utgangspunkt i nærmiljøet og lokale tradisjonar. I filmen ser vi korleis elevane lagar torvstrø slik som det vart gjort for år sidan. Forutan at elevane lærar seg torvstrøproduksjon på gamalt vis, så er prosjektet ein ypparleg innfallsport både til undersøkingar om sugeevna til torv og til å læra meir om myr som biotop. Byrjinga på prosjektet var ein ekskursjon til ei torvmyr i På torvmyra såg elevane restar etter hesjer, tufter etter eit stort hus og nokre store jarnhjul. Kva kunne dette vera? Elevane si undring vart etter kvart til eit eige Nysgjerrigperprosjekt. No er elevbedrifta årviss på skulen. Det er elevane på 5. årstrinn som har ansvar for elevbedrifta. Om våren dreg elevane ut til den gamle torvmyra og studerer korleis myra er bygd opp. Etter ei innføring i korleis torvproduksjonen gjekk føre seg, er det klart for å spa og hesje torv. Torva må tørka gjennom sumarferien, før det tidleg på hausten er dags for torvriving med dei gamle maskinene. Resultatet er mange sekkar med torvstrø og nøgde hytteeigarar. Undervegs har elevane fleire konkrete undervisningsopplegg om torv. Kva er eigentleg torv? Kva kjenneteiknar områda der torv finst? Kva slags eigenskapar har torv? I filmen ser vi korleis elevane studerer torv med lupe og at dei testar sugeevna til torva. Det siste er eit døme på forskarspiretenking der elevane først kjem med hypotesar, og så undersøkjer om hypotesane stemmer. Samstundes opnar aktiviteten opp for bruk av rekning. Kva lærer elevane gjennom eit slikt prosjekt som Torvrivaren? Korleis kan det leggjast til rette for forskartenking og utprøving i eit slikt opplegg? Korleis ville du gjennomført testinga av sugeevna til torva og bleia? Kva slag liknande prosjekt kunne vore gjennomført på skulen din? Torv, hesjer, torvrivar TORVSONGEN Melodi: Hei hå hei hå hjem att skal vi gå Tekst: Anne-Grete Seltveit Vi er dei mange tøffe, småe arbeidsfolk som går, og vi vi vi vi vi vi skal til skulen vår. Og mens vi går, så synger vi, og vi syng høgt og glad og fri og så glad og så fri, Ja, på vegen synger vi. Hei hå hei hå, til arbeid vil vi gå. På skulen skal vi rive torv. Hei hå hei hå hei hå hei hå, til arbeid vil vi gå. På skulen skal vi rive torv. Hei hå hei hå! 33

18 Mangfald i naturen årstrinn Lærar: Geir Haugland Jansløkka skole, Asker SOPPRIKET 34 Dette undervisningsopplegget syner ei gruppe elevar som er på sopptur. Målet med opplegget er at elevane skal kunne grovgruppera sopp og at dei skal kunne plukka ut nokre sikre matsoppar som steinsopp, kantarell og piggsopp. Eit delmål er at elevane skal ha ei fin naturoppleving og at dei skal bli kjende med kva naturen kan byda på av matauk. Undervisningsopplegget steg for steg 1. Forarbeid på skulen med gjennomgang av dei fem sopptypane skive-, røyr-, røyk-, pigg- og korallsopp. Korleis ser desse soppane ut? Kva heiter dei ulike delane på soppen? Korleis formeirar soppar seg? Elevane får sjå døme på dei fem hattsoppane. 2. Elevane deltek på planlegginga av soppturen. Kva lyt vi ha med oss? Korger, kniv, liten børste, soppbøker, turklede og gode sko. 3. Første punkt på ekskursjonen er repetisjon av dei fem ulike sopptypane. I og med at elevane òg skal plukka sopp til å eta, må tryggleiksreglane verta grundig forklarte. 4. Elevane går på soppjakt i grupper. Dei skal konsentrera seg om dei sikre matsoppane. Sikre soppar vert lagt i ei korg, usikre soppar i ei anna korg. 5. Fellessamling der elevane sorterer soppane dei har funne, etter dei fem ulike sopptypane. Elevane samanliknar soppane dei er usikre på, med bilete i bøkene. 6. Lærar sjekkar all sopp før steiking. Sopplunsj! 7. Oppsummering på skulen om kva sopp dei fann på turen. Vidare etterarbeid med fokus på sopp som nedbrytar og at dei har mycel/hyfer som dei tek opp næring med. Elevane kan også laga sporavtrykk i samarbeid med kunst- og handverklæraren. Praktiske råd og tips Dersom målet med soppturen er å finna sopp som skal etast, bør elevane berre plukka sikker matsopp. Då bør elevane få ei innføring i kva som kjenneteiknar desse soppane. Gjer deg kjend på førehand med området der elevane skal plukka sopp, slik at du har ein viss oversikt over kva soppar elevane kan venta å finna. Vis elevane kva sopptypar dei skal sjå etter. Sopp du ikkje kjenner, skal aldri blandast med trygg matsopp. Soppkniven må tørkast av og reingjerast undervegs. Ikkje plukk sopp i plastposar. Ha med papirposar eller korger, ekstra knivar og soppbøker. All sopp som skal etast, må før steikinga vera sjekka av lærar. Kva kan elevane læra gjennom ein sopptur som synt i filmen? Korleis vil de leggja opp dykkar undervisningsopplegg om sopp? Kva førebuingar trengst det frå læraren si side for å gjennomføra ein sopptur? Små korger eller papirposar, laken/ teppe, knivar, soppbøker eller laminerte bilete av sopp Flere tips om sopp på: 35

19 Mangfald i naturen årstrinn Lærar: Thomas Bedin Åsgård skole, Ås MOSE OG LAV 36 Føremålet med undervisningsopplegget om mose og lav er at elevane skal læra namn, utsjånad og veksestad til fem vanlege moseartar og tre lavartar. I tillegg skal elevane få røynsle med nokre bruksområde mose og lav hadde i folks kvardag tidlegare. Først er det ein kort fagintroduksjon, deretter går elevane gjennom ei mose- og lavløype, og som avslutning lagar elevane moseog lavherbarium både på papir og digitalt. Undervisningsopplegget steg for steg 1. Innleiing om mose og lav. Elevane får ei kort forklaring av opplegget. 2. Elevane går i grupper gjenno mose- og lavløypa. Gruppevis start med avstand mellom gruppene. Post 1 8 tek føre seg dei fem moseartane og dei tre lavartane som elevane skal læra seg. På kvar post er det lagt ut eit laminert oppgåvekort med bilete av arten og eit grublespørsmål. På fleire av postane skal elevane leita etter mose- eller lavarten som er skildra der. Mose og lav veks ikkje berre i skogen, men òg langs vegar, tak og veggar. Ei av gruppene dokumenterer funna med digitalkamera. 3. Post 9 er ein oppsummeringspost der dei åtte artane er nummererte og lagt ut på ein trestamme. Kva for artsnamn og nummer høyrer saman? 4. Gjennomgang i fellesskap av eit utval spørsmål frå postane. Kva har elevane oppdaga og lært som var nytt for dei? Korleis klarar dei å skilja mellom dei ulike mose- og lavartane? Kva kjenneteiknar mose og lav som planter? 5. Bruk av lav og mose før og no. Elevane fargar garn med kvistlav. Laven skal stå og trekkje i ei gryte med varmt vatn. Deretter vert garnet lagt i. Garnnøsta skal liggja i gryta i minst ein time. Etterpå får elevane smaka på lavbrød. Islandslav er tradisjonelt vorte nytta til å dryga kveitemjølet. Elevane steiker pinnebrød av blandingsmjølet. 6. Etterarbeid på skulen. Elevane lagar herbarium ved å pressa moseog laveksemplara dei har funne, lima dei på papir og skriva på informasjon om art, dato og funnstad. På denne måten får elevane fordjupa seg og studert mose- og lavartane grundigare. Gruppa som hadde med seg digitalkamera, lagar digitalt herbarium i form av ein PowerPointpresentasjon. Det digitale herbariet vert lagt ut på heimesida til skulen. Praktiske råd og tips Finn eit område i nærmiljøet der elevane kan forventa å finna dei mest vanlege artane. Heile løypa treng ikkje å gå i skogen, mose og lav veks mange ulike stader. Merk løypa. Bestem deg for nokre få artar elevane skal læra om. I dette opplegget dreidde det seg om sigdmose, bjørnemose, torvmose, fjærmose, etasjemose, elghornlav, papirlav og kvistlav. Fokuser på kjenneteikna for arten slik at elevane lettare kan skilja artane frå kvarandre. Lag plakatar med bilete, kort tekst i stor skrift og eventuelt spørsmål/ grubleoppgåver. Lag ein test på siste post der elevane får repetert artane. Dersom fleire vaksne er med, så kan dei vera utplasserte på ulike postar. Korleis ville du ha lagt opp eit undervisningsopplegg om mose og lav? Kva må til for at eit slikt stasjonsopplegg ute skal bli vellukka? Kor mykje lærestoff kan ein rekna med at elevane får med seg gjennom ei slik løype? Område med lav- og moseflora, laminerte infoark med bilete, papir- og digitalt herbarium 37

20 Mangfald i naturen 5. 7.årstrinn Lærar: Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, Ski LIVET I FJÆRA 38 Målet med undervisningsopplegget er at elevane skal planleggja og gjennomføra ei undersøking i eit naturområde; livet i fjæra. Livet i fjæra er eit todelt undervisningsopplegg. Om våren gjennomfører elevane eit lengre forarbeid på skulen der dei lagar lærebøker om livet i fjæra. Andre del av opplegget er ein ekskursjon til ei strand ved fjorden i slutten av mai. Del 1 Forarbeid (tre veker) 1. Kartlegging av forkunnskapen til elevane. Kva veit elevane på førehand om kva for dyr og plantar som lever i fjæra? Kva kjenneteiknar fjæra som biotop? 2. I første del lagar elevane kvar si lærebok om livet i fjæra. I boka skal elevane teikna og skriva om ein fugl, ein fisk, ein tangart, eit skjell og plantar/dyr/fiskar som elevane vel sjølve. Lærar gjev førelesingar om nokre vanlege artar som til dømes torsk og sei, svartbak og gråmåke, grisetang og blæretang, strandsnigel og kamskjell, krabbe og hummar. Elevane bruker Internett og faktabøker for å finna tilleggsinformasjon. Alle arbeida som skal inn i livet-i-fjæra-boka, må godkjennast av lærar. Arka vert bunde inn i ein limperm, og elevane får eit flott produkt å visa fram heime. 3. Elevane avsluttar del 1 med å laga ein stor veggplansje som syner ein bryggekant og det som er under vassflata. På denne plansjen plasserer elevane kvar si teikning. Då er det viktig at proporsjonane på teikningane stemmer med storleiken på brygga. Del 2 Ekskursjon til stranda 1. Lærar har gjort klart utstyret. Kvar gruppe tek med seg sitt utstyr. 2. Kort introduksjon nede på stranda. Kvar kan elevane leita for å finna insekt, småkryp og plantar? Korleis kan oppslagsverk vera til nytte? Dersom elevane skal ut i vatnet, bør dei bruka redningsvest. 3. Elevane arbeider i grupper og undersøkjer livet i fjæra. Gruppene må bruka oppslagsbøker når dei er usikre på kva art dei har funne. Alle funn skal noterast i arbeidsboka. 4. Kvar gruppe syner fram og fortel om artane dei har funne. 5. Oppsummering: Kva har elevane oppdaga eller lært som dei ikkje visste frå før? 6. Etterarbeid der elevane fyller inn fleire sider i læreboka dei sjølve har laga. Kva tykte du var bra ved dette undervisningsopplegget? Kva ville du gjort annleis? Korleis bør for- og etterarbeidet leggjast opp for at ein ekskursjon skal bli best mogleg? Håv, florabøker, iskremboksar, luper, spadar, plastakvarium, redningsvestar Les meir: 39