Oppgaver til forkurs i informatikk dag 1

Transkript

1 FAGUTVALGET VED INFORMATIKK Oppgaver til forkurs i informatikk dag 1 Forkurset i informatikk er beregnet på alle studenter som skal følge kurs som går ved Institutt for informatikk (Ifi). Kurset er åpent for alle som ønsker en enkel innføring i Unix/Linux operativsystemene. Kurset arrangeres av Fagutvalget ved Institutt for informatikk. Dette oppgavesettet er tilgjengelig her: Viktig: Hvis du bruker din egen brukerkonto skal du endre passordet du har fått utdelt (enten via brev, eller via terminalvakt). Hvis du har fått en gjestekonto skal du ikke gjøre dette. Vent med å endre passordet til slutten av dagen slik at du ikke får problemer med innlogging og e post (Det kan ofte ta tid før det nye passordet kan brukes). Gå til ( for å endre passordet. Hvis du synes en del av oppgavene er vanskelige, og ikke skjønner alt, så fortvil ikke. En del av dette kan være litt vrient å skjønne hvis man er helt ny på Unix/Linux. Nøl ikke med å hoppe over noen oppgaver hvis du synes de er for vanskelige. Husk at øvelse gjør mester. Ikke fall for fristelsen til å bruke Windows istedenfor Linux, da det garantert vil straffe seg senere. Det første du må gjøre er å åpne et kommandovindu. Dette er et program som tar imot kommandoer og gir tilbakemelding direkte i kommandovinduet. Tekst med innrykk skal kjøres i kommandovinduet. Hver kommando avsluttes ved å trykke return/enter tasten. På GNOME systemet som er standard på Ifi maskinene åpnes et kommandovindu ved å høyreklikke på skrivebordet og velge «Open Terminal». Kommandovinduet kalles her «Terminal». Det finnes også andre kommandovinduer på andre systemer, der et av de mest kjente er «xterm». Kommandovinduer kalles ofte for «shell». 1

2 Oppgaver Vi ønsker å loggføre alt vi gjør, derfor begynner vi med følgende kommando: photo forkurs.log Alt du skriver og alt maskinen spytter ut i kommandovinduet blir nå logget i filen «forkurs.log». Dette er forøvrig også en kommando du kan bruke når du skal logge output (utdata) fra obligene dine. Alle kommandoer som skrives i kommandovinduet lagres. For å hente fram tidligere brukte kommandoer bruker du pil opp/ned. Filområder Filområder er områder der man kan lagre vanlige filer og andre filområder. Filområder omtales ofte som kataloger eller mapper. Filområder er viktige for å holde orden på alle filene man har. Å lagre alt du eier og har på rot(en) (området du er i når du åpner kommandovinduet) er ingen god idé. F.eks. å lage en katalog for hvert kurs du tar kan vise seg å være nyttig. Lag et nytt filområde «forkurs» med følgende kommando: mkdir forkurs og gå inn i filområdet du har opprettet: cd forkurs Kommandoen mkdir står for «make directory». Kommandoen cd står for «change directory» og er kommandoen vi bruker for å flytte oss mellom filområder. cd vil flytte deg til roten av hjemmeområdet ditt, og cd.. vil flytte deg ett nivå tilbake fra der du er. Den nåværende plasseringen i filområdet ser du til enhver tid på kommandolinjen der du skriver inn kommandoene. Hele banen («path» på engelsk) kan du finne med kommandoen pwd («print working directory»). Den nåværende «pathen» omtales på engelsk som «current working directory» (cwd). 2

3 Filer i Unix/Linux Vi oppretter en tom fil med navn «testfil» touch testfil Det å opprette tomme filer kan virke litt merkelig men de brukes av og til i Unix/Linux. Legg merke til at filen ikke har en filendelse slik filer har i Windowsoperativsystemene (f.eks..txt for en tekstfil). I Unix/Linux brukes ikke alltid filendelser, men dette har ingen betydning for innholdet i filen. Som oftest er det mest praktisk å bruke filendelser for å vite hva slags innhold filen har. På Unix/Linux kan to filer ha samme navn, så lenge minst en av bokstavene er ulike, der en er stor og den andre liten. Dette er i motsetning til Windows der dette ikke er mulig. For å se hvilke filer som ligger på et filområde bruker du følgende kommando: ls For å få en mer detaljert oversikt over filene: ls l Man kan bruke mange andre bokstaver (argumenter) etter tegnet for å få annen output fra kommandoen. F.eks. vil argumentet S sortere filene etter filstørrelse. For å bruke flere argumenter samtidig er det bare å legge de etter hverandre på linjen;ls l S. Det er to måter å finne ut av hvilke argumenter man kan bruke og hva de gjør. og ls help man ls Disse kommandoene gir forskjellig mengde informasjon, og som regel vil man få nok informasjon ved å skrive help etter kommandoen. Av og til trenger man mer informasjon og da bruker vi man. Både man og help kan brukes på de fleste Unix/Linux kommandoer. Bruk q for å avslutte en man side. 3

4 Av og til ønsker man å endre navnet på en fil, og da bruker vi kommandoen mv som står for «move». Hvis du tenker etter så vil det å flytte filen til samme katalog med et nytt navn gjøre nettopp det vi er ute etter. Forandre filnavn fra «testfil» til «fil.txt» slik: mv testfil fil.txt For å lage en kopi av en fil bruker vi kommandoen cp som står for «copy». Vær oppmerksom på at hvis du allerede har en fil med det navnet du flytter eller kopierer filen til, vil den gamle filen bli overskrevet uten forvarsel. Vi lager en kopi av filen «fil.txt» med navn «testfil2.txt»: cp fil.txt testfil2.txt Vi har nå to like filer som heter «fil.txt» og «testfil2.txt». For å slette filen «fil.txt» skriver du: del fil.txt ls Filen «fil.txt» skal nå være slettet. På Ifi har vi også en kommando undel som kan gjenopprette filer som er slettet meddel. undel fil.txt Nå skal filen være tilbake i katalogen. I Unix/Linux brukes vanligvis kommandoen rm («remove»), men denne sletter en fil permanent. Av den grunn anbefales det å bruke del til å slette filer. For å slette en katalog bruker du kommandoen rm r, der r står for «recursive» som betyr at den vil slette katalogen inkludert alle underkataloger og filer. Nå har vi fått en del linjer inn i logfilen vår så nå skriver vi: exit mv forkurs.log forkurs/ cd forkurs 4

5 Vi har nå sluttet å logge (med kommandoen exit) og fått en fil «forkurs.log» som innholder det vi har gjort til nå. Vi har flyttet denne filen til området «forkurs» og skal nå se på innholdet i denne filen på tre måter: og og cat forkurs.log more forkurs.log less forkurs.log cat sender hele innholdet direkte til kommandovinduet. Hvis innholdet i filen ikke får plass i kommandovinduet vil more og less gi mulighet til å rulle («scrolle») innholdet i vinduet. Mens more lar deg bevege deg nedover manuelt, vil less gjøre det mulig å bevege seg både oppover og nedover. For å avslutte programmenemore og less trykker du CTRL C. Pipe Av og til er man bare interessert i deler av innholdet i en fil eller outputen til en kommando, og da kan man bruke pipes sammen med grep for å filtrere og finne det man leter etter. Den loddrette pipen () får du ved å trykke paragraf knappen (til venstre for 1 på tastaturet). Vi finner alle linjene i «forkurs.log» som inneholder «ls»: cat forkurs.log grep n ls Det (pipe) gjør er å sende output fra kommandoen på venstre side av over til kommandoen på høyre side (grep), istedenfor til skjermen (kommandovinduet). Argumentet n sørger for at linjenummeret for hvert treff blir skrevet ut. Skulle du ønske å søke etter ord som du ikke vet om står med store eller små bokstaver kan du bruke grep i eventuelt grep i n. Det er også to andre typer pipes i Unix/Linux; > og >>. Disse skriver outputen til en fil istedenfor kommandovinduet. cat forkurs.log grep ls > ls.log Dette vil skrive alle linjene i filen «forkurs.log» som inneholder «ls» til 5

6 filen «ls.log». Skulle det allerede eksistere en fil med navnet du sender outputen til vil denne bli overskrevet. Bruker du pipe >> vil du skrive til slutten av filen hvis den allerede eksisterer (den gamle blir altså ikke slettet). cat kan også brukes for å skrive tekst til en fil slik: cat > nyfil Alt du skriver i kommandovinduet vil nå skrives til filen «nyfil». kjør denne kommandoen og skriv litt tekst. For å avslutte trykker du CTRL D. Se på innholdet av filen «nyfil». Jokertegn Stjerne (*), eller «jokertegn» ( på godt norsk, brukes veldig mye når man jobber i et kommandovindu. Jokertegnet betyr rett og slett et hvilket som helst tegn. Dette kan vi bruke sammen med de kommandoene du nettopp har lært. Vi finner først alle tekstfilene i katalogen ved å velge alle filer med et filnavn som ender på «.txt» ls *.txt Jokertegnet betyr ikke bare et hvilket som helst tegn, men også null eller flere tegn. For å finne alle filene der filnavnet inneholder «fil» skriver vi følgende: ls *fil* For å slette disse filene gjør vi slik: del *fil* Hvis vi prøver det samme med undel vil ikke det gå, i og med at filene ikke lenger finnes i katalogen (cwd). man siden (man del) avslører at filene som sendes til del faktisk bare flyttes til en katalog «.deleted» på roten av hjemmeområdet. Vi kan hente filene tilbake slik: mv ~/.deleted/*fil*. Snirkelstreken før den første skråstreken kalles «tilde» og brukes for å angi roten på hjemmeområdet. Dette tegnet tryller du fram ved å trykke 6

7 to ganger på den øverste tasten til venstre for enter tasten, samtidig som du holder Alt Gr tasten inne. Punktumet på slutten angir at vi vil flytte alle filene til det filområdet vi befinner oss i (cwd). Bruk nå ls til å vise en oversikt over alle filene i katalogen sortert etter filstørrelse. E post Alle studenter plikter å lese uio e posten. Webmail Den enkleste måten å få tilgang til å lese e post på e postkontoen er å bruke webmail ( Her har du mulighet til å opprette egne kataloger for å strukturere e postene. Det er også mulig å legge til filtre som gjør at e poster kan legges automatisk i en bestemt katalog ut ifra visse kriterier, f.eks. at subjektet inneholder noe bestemt. Det vil ofte vise seg enklere og mer praktisk å bruke andre e postklienter (programmer). To vanlige alternativer brukt på Ifi er Thunderbird og Pine. Pine Pine er et tekstbasert program for å lese e post, og startes ved å skrive pine i kommandovinduet. Det er litt vrient og uvant i begynnelsen, men viser seg ofte å være en særdeles effektiv måte å sende e post. Thunderbird Thunderbird er en meget populær grafisk e postklient. For å bruke den på UiO e posten er det nødvendig med noen få endringer i innstillingene. Hjelp til dette får du på (Gjør ikke dette nå) Andre nyttige kommandoer/programmer Unix/Linux systemer er proppfulle av små nyttige programmer som kan komme til nytte. Her er noen ytterst få av dem. Finger 7

8 Noen ganger kan det være nyttig å sjekke statusen til andre studenter (f.eks. venner eller gruppelærer). Dette gjøres med kommandoen finger slik: finger brukernavn Kjør finger på ditt eget brukernavn eller studenten som kanskje sitter ved siden av. Ampersand Når du starter programmer med GUI (Grafisk brukergrensesnitt) fra kommandovinduet vil det normalt låses slik at det ikke er mulig å fortsette å bruke kommandovinduet inntil programmet du startet blir ferdig ved at det avsluttes eller krasjer. For å unngå at kommandovinduet låser seg kan du legge til en «&» (ampersand) etter kommandoen slik: opera & Du vil nå kunne fortsette å bruke kommandovinduet på vanlig måte. Vær oppmerksom på at hvis du nå lukker kommandovinduet vil programmet du startet lukkes uten forvarsel (prosessen drepes). Kalender En kjapp og enkel kalender er tilgjengelig med programmetcal: cal Legg til argumentet y for å vise kalender for hele året. Whatis? whatis er et lite program som gir deg informasjon om Unix/Linuxprogrammer. apropos er et lignende program, men kan gi litt annen informasjon. whatis cal Når du ikke lenger har behov for kommandovinduet kan det avsluttes med kommandoen exit Det var det vi hadde i dag. Kom tilbake i morgen så har vi flere artige oppgaver! 8