Ved Henning Herrestad, nestleder RVTS Øst. Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ved Henning Herrestad, nestleder RVTS Øst. Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging"

Transkript

1 Å være etterlatt etter selvmord Ved Henning Herrestad, nestleder RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

2 Tegninger ved Egil Nyhus Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser

3 «Din mor er død.» Kroppen tar styringen: Fight: «Du tar feil. Hvordan våger du?» Flight: Freeze: «Bena bare sviktet under meg.» Sjokkfase: Handler uten å Sjokkfase: Handler uten å føle så mye.

4 Hvorfor etterlatte reagerer ulikt Kvaliteter ved hendelsen: Å være den som finner avdøde Grad av dramatikk rundt dødsfallet d Før hendelsen: Tidlig traumatisering og tap Tilknytningshistorie og oppvektsvilkår Tidligere livsbelastninger Relasjonen mellom den etterlatte og den avdøde Etter hendelsen: Samfunnets og nærmiljøets reaksjon på dødsfallet Støtte tt fra sosialt nettverk Hvordan familien takler sorgen

5 5 Normal sorgprosess Sjokk Akutt sorg Integrert sorg

6 Intens følelsemessig smerte og tristhet. o Den gnagende, uutholdelige smerten. Smerten som gjorde meg lam, stum og døv, den var altoppslukende. l Som om jeg var innhyllet i et slør. Inne i meg brant en intens, smertefull flamme. (Ragnhild, Avtrykk)

7 Følelse av å være lamslått, nummen, sjokkert. o Denne rare følelsen av uvirkelighet og at dette ikke var meg, satt så sterkt i hele kroppen. (Gunn-Marit, Avtrykk)

8 Behov for å unngå alt som minner om tapet. o Plutselig, mens man tror man har akseptert det som har hendt, rutsjer man tilbake i fornektelsen: Det t har ikke skjedd! Det er ikke sant! Det er bare en drøm! (Gertrud, Avtrykk)

9 Reaksjoner etter selvmord Behov for å forstå hva, hvorfor: finne informasjon I mange år strevde jeg med tankene rundt det å måtte få vite, få svar på hvorfor? og fordele skyld. (Gunn-Marit, Avtrykk) Opplevelse av skyld: for ikke å ha avverget, for å ha bidratt, for ikke å ha forstått. Jeg orket ikke gjøre alt jeg syntes jeg burde for å bedre hans situasjon. Jeg var klar over at jeg lett kunne komme til å bebreide meg selv hvis det gikk galt. (Bjørg, Avtrykk) Opplevelse av skam, stigma, behov for å skjule dødsårsaken. Skrekken kk var jo å bli hvisket om: Der er hun som har mistet t pappaen sin i selvmord. Ingen ville vel være sammen med meg da. (Torhild, Avtrykk) Økt risiko ik for alvorlige li psykiske k og fysiske problemer og selvmordsatferd.

10 Fransiskushjelpens sorgtjeneste ser ofte: Konsentrasjonsvansker Hukommelsesproblemer Dårlig søvn Tretthet Økt sårbarhet Rastløshet Interesseløshet (ingenting betyr noe eller er verd en innsats) Vansker medå få arbeidet unna. Behov for å være alene og bare la tankene gå

11 Grad av sorg: Føler du deg forvirret i forhold til hvilken rolle du har i livet eller at du ikke helt vet hvem du er (f.eks. føler at den del av deg er død)? Deler av meg døde sammen med gutten min. Det oppsto et tomrom inne i meg som var et gapende, verkfylt sår. I såret grodde følelsen av skyld og selvbebreidelser, at jeg som mamma ikke hadde klart den viktigste jobben en mamma har: å passe på barnet sitt. Denne tanken gjennomsyret alt. (Toril, Avtrykk) Føler du deg bitter over tapet? Jeg har erkjent at livet ikke er rettferdig, og jeg har jobbet med å få bukt med bitterheten, ikke la den få plass. Livet er ikke rettferdig. Å erkjenne dette har vært en nøkkel for meg. (Bjørg, Avtrykk)

12 Grad av sorg: Føler du deg nummen (bedøvet, uten følelser) etter tapet? Etter at Roar tok sitt eget liv, stoppet min verden opp. Livet rundt meg gikk videre som om ingenting var hendt. Det regnet sikker, det blåste muligens, det var kanskje snø ute, det var kan hende glatt på veiene. Mennesker gikk til og fra jobb, butikker og kontorer åpnet om morgenen og stengte etter dagens slutt. Alt dette var uvesentlig for meg, jeg enset det ikke. Min verden hadde stoppet opp, alt rundt meg betydde ingen ting, bare smerten var i meg. (Ragnhild, Avtrykk)

13 Tosporsmodellen Tapsorientert mestring: Fokus på tapet og forholdet som var Løsningsorientet mestring: Fokus på å leve det nye livet uten den døde

14 Den integrerte sorgen Sorgreaksjoner kan fortsett være der men er svakere og går fortere over Båndet til den avdøde vedvarer men sorgen er på vei til å bli et levende minne omden avdøde Etterlatte klarer å fungere normalt igjen, å glede seg over livetogå investere energi i nye relasjoner oginteresser Noen beskriver prosessen de har vært gjennom som en modning og vekstprosess posttraumatisk vekst

15 Er sorg en sykdom? «plutselig li tap av de nærmeste øker risikoen iik for selv å dø hos de etterlatte.» Hjertespesialist og professor i forebyggende medisin, Maja Lisa Løchen ved Universitetet i Tromsø til A magasiner Broken heart syndrom: stresshormoner gir venstre hjertekammer krukkeform «Ernæringssvikt, mangel på søvn og flere andre faktorer kan og vil g, g p ø g g tilsammen gjør kroppen mindre motstandsdyktig.»

16 Sorg og sykmelding Behov: permisjon fra jobb + penger Arbeidsgiver: «Velferdspermisjon» 1 dag 12 dager avhengig av tariffavt. Alternativ: Permisjon uten lønn/redusert stilling NAV: Det kan bare utstedes sykmeldingsattest dersom pasientens arbeidsuførhet skyldes en sykdom eller skade. Eksempler på tilstander som ikke defineres som sykdom, men som lk likevel lkan nedsette arbeidsevne, er tretthet, normale sorgreaksjoner,... Slike tilstander gir i seg selv ikke rett til sykepenger, men kan utvikle seg på en slik måte at det medfører arbeidsuførhet. (NAV, 2011, s 10).

17 Sorg og sykmelding II Fastlegen ICPC 2 : P02 Psykisk ubalanse situasjonsbetinget, i P03 Depresjonsfølelse, P29 Psykiske symptomer/ plager IKA INA (dvs. Ikke Klassifisert Annet sted eller Ikke Nærmere Angitt). A29 Generelle symptomer/ plager IKA eller INA. Helsedirektoratets sykmelderveileder: Legen bør anbefale pasienten: ferie og avspasering egenmelding, utvidet permisjon med lønn. Tilrettelegging av arbeidsgiver: Avhenger av typen arbeid

18 18 Komplisert sorg Sjokk Akutt sorg Integrert sorg Dysfunksjonelle mestringsstrategier: Tapsorienter mestring: Ok Orker ikke egne følelser l Overdreven unngåelsesatferd Klarer ikke tilgi seg selv Løsningsorientert mestring Isolasjon Bitterhet Stoppe klokken Fastholde at det ikke har skjedd

19 Er sorg en sykdom? P02 Psykisk ubalanse situasjonsbetinget Inkl: akutt posttraumatisk stress følelse av stress/sorg/hjemlengsel kultursjokk sjokk (psykisk) tilpasningsforstyrrelse kriterie: en reaksjon på en belastende livshendelse eller en vesentlig forandring i tilværelsen som krever en større tilpasning, enten som et forventet svar på hendelsen eller som et uhensiktsmessig svar som forstyrrer daglig mestring ti og som resulterer i nedsatt sosial lfunksjon, med tilfriskning i løpet av begrenset tid

20 Forskjeller på depresjon og sorg Depresjon: Tap av interesse og glede Nedstemthet uavhengig av situasjon Generelt lav selvfølelse, skyld og skam Tilbaketrekning Ikke påtrengende minner Ikke lengsel Sorg: Sterk interesse i avdøde Utbrudd av sorg utløses av påminnelser om den døde Skyld i forhold til avdøde Unngåelse i forhold til på minnelser om den døde Kan ha påtrengende minner fra dødsfallet Stor lengsel etter avdøde

21 DET MEDISINSKE BLIKKET Sorg som er et sår som heles DET SOSIALE BLIKKET Sorg er som et eksil: Ny metafor ny mening. Trenger medisinsk tilsyn (psykiatrisk eller psykologisk behandling) Behandling h uten beviselig effekt er kvakksalveri Når såret er heles fortsetter livet som før Sen integrering er et sosialt problem. Identitet og eksistensielle spørsmål Rom for menneskelig vekst 21

22 Det sosiale blikket: Sorg er et ufrivillig illi eksil kilii et fremmed dland Det var livet før, og det var livet nå. Jeg var annerledes, jeg var blitt et annet menneske, om med famlende ustøe bein skulle jeg gå ut i dette nye livet. (Ragnhild, Avtrykk) Kjente situasjoner oppleves annerledes: ld Tilpasning i til et nytt levevis: Hvor er det vondt eller godt å være nå? Relasjonene er endret: Hvem er blitt fjernere, hvem er kommet nærmere? Å holde kontakten med det/de kjente Byråkratiske utfordringer: Ordne avdødes forhold, arveoppgjør, Høytider, markeringer og ferier leves annerledes i dette landet

23 Hva trenger mennesker i eksil? Informasjon: Hvordan klare seg i dette dtt landet! Støtte: Guider: G Slik er det her!!hvordan har du det? Kjentmenn: Jeg har vært her en stund, da oppleves det annerledes. Likemenn: Uff, dette kjenner jeg igjen! Hjelp: Advokat: Jeg kan hjelpe deg med papirene. Avlastning: Al i Jeg kan hjelpe deg med oppgavene.

24 De etterlatte sier til hjelpeapparatet Ta kontakt tilby hjelp, ikke overlat initiativet til oss. Organiser dere og lag rutiner, ikke la hjelpen bli tilfeldig. Fordel dere, ikke kom alle på en gang i starten. Vær der også når hverdagen kommer. Vær fleksible, lytt til oss, og ta over når det trengs. Hjelp oss å ta farvel på best mulig måte. Informer om: hvordan dødsfallet skjedde, hva som skal skje videre, hvor og av hvem vi kan få hjelp, sorg- og krisereaksjoner og hvordan menn og kvinner reagerer forskjellig.

25 De etterlatte sier (II): Hjelp oss til kontakt med psykolog/andre faggr. Hjelp barna våre, og/eller hjelp oss å hjelpe dem. Ikke glem andre utenfor nærmeste familie. Hjelp oss til kontakt med andre som har opplevd noe liknende. Gjenta tilbudet og vær der så lenge vi trenger dere. Kilde: Dyregrov & Dyregrov, 2007.

26 Har sorgen endret seg? «grief»/sorgreaksjoner hos den enkelte: evolusjonær basis individuelle forskjeller «mourning»/sorgens kulturelle uttrykk og samfunnets respons: er i stadig endring

27 Hva har endret seg? Setesdal før krigen: Hjemmedød Bedarlag forsanger Etter ki krigen: Aldersheim Prest Begravelsesbyrå

28 Hva er poenget med sorgstøtte? Samtalene i sorggruppen gjorde bare godt. Veldig vondt i starten når jeg skulle fortelle om meg selv, men dette fikk anspentheten ut av kropp og sinn. Mann 75 år I sorggruppen får jeg anerkjennelse fra mennesker jeg selv anerkjenner, og det er viktig! Mann 24 år Ved å treffe andre som hadde opplevd det samme, forsvant noe av ensomheten, skammen og det å føle seg annerledes og utenfor. Jeg tror at noe av det som har betydd mest for meg i sorggruppen er å se og oppleve andres helbredelsesprosess. Jeg fikk tilbake styrken i troen på mine egne iboende muligheter til å bli helbredet. Kvinne 54 år

29 Eksistensielle spørsmål Føler du deg forvirret i forhold til hvilken rolle du har i livet eller at du ikke helt vet hvem du er (f.eks. føler at en del av deg er død)? PG13 item 6 Føler du at livet er tomt og meningsløst etter tapet? PG13 item 12 Føler du at verden er urettferdig, og at nye tap kan ramme deg når som helst?

30 Hva er innelukket? Forholdet til den avdøde: Bare borte eller høyst tilstede? Magisk tenkning: Hvis jeg bare finner ut hva som gikk galt, kan jeg rette det opp igjen. Skyldfølelse og anger: Jeg g skulle ha gjort noe mer/annet. Eksistensielle grunnspørsmål: Finnes det ingen beskyttelse? Hva er meningen med å leve nå?

31

Hva gjør sorgen med oss over tid?

Hva gjør sorgen med oss over tid? Hva gjør sorgen med oss over tid? Dr.philos. Henning Herrestad, Fungerende leder RVTS Øst. Styreleder LEVE. Tegninger ved Egil Nyhus Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser «Din mor er død.»

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust SORG OG SYKDOM - HÅP Kildehuset 20.01.2017 Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust 1 HVA ER SORG? Sorg er et begrep, men sorgen bærer den enkeltes historie med seg Sorg oppleves individuelt Sorg kan forstås

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Barn i sorg etter langvarig sykdom Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved

Detaljer

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Dagsplan Vanlige

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

E N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N

E N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N Bonden som menneske EN LANDBRUKSPSYKOLOGS BETRAKTNINGER OM DEN MODERNE BONDENS SITUASJON .nå er det endelig lov for bønder å ha en psykisk helse også.! Hvorfor Landbrukspsykolog? Kanskje er det blitt lov

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Traumer. Fagdag for kriseteam i Sør-Trøndelag, Statens Hus Hva er et traume?

Traumer. Fagdag for kriseteam i Sør-Trøndelag, Statens Hus Hva er et traume? Fagdag for kriseteam i Sør-Trøndelag, Statens Hus 30.09.2016 Rita Småvik rita.smavik@stolav.no RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt Tlf: 72822022 Traumer

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted» AMBULANT AKUTT TEAM «Du er kommet til rett sted» «Du er kommet til rett sted» Å finne hjelp kan ofte være utfordrende. Mange spesialiserte tjenester med behov for henvisning, begrenset åpningstid. Vi skal

Detaljer

Psykiske sykdommer i eldre år

Psykiske sykdommer i eldre år Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke

Detaljer

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med? Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

SUICIDOLOGI 2014, ÅRG. 19, NR. 1. Sorg og sykmelding

SUICIDOLOGI 2014, ÅRG. 19, NR. 1. Sorg og sykmelding KRONIKK Ved Kari Wille Rekdal og Henning Herrestad Innledning Å miste noen i dødsfall er en del av selve livet; noe vi alle må regne med å oppleve. Noen ganger er det kun vemodig, som når en gammel tante

Detaljer

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser. SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet. Sorgsenteret - et forskningsprosjekt

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kap. 1 Innledning... 19

Kap. 1 Innledning... 19 Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag

Detaljer

Forberedelse til første samtale

Forberedelse til første samtale Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Disposisjon Hva og for hvem er Selvhjelp Norge? Selvhjelpsforståelse

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister

Detaljer

Offer eller kriger i eget liv

Offer eller kriger i eget liv Offer eller kriger i eget liv Det nytter ikke å sitte på et tak og gaule Psykolog, Elin Mæhle Senter for Krisepsykologi, Bergen www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.

Detaljer

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, 1-5.33 38 Sorg er uunngåelig, og som alle andre følelser kommer den når det er en hendelse som berører mine verdier. Når noe der ute

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Barn og sorg etter langvarig sykdom

Barn og sorg etter langvarig sykdom Barn og sorg etter langvarig sykdom Heidi Wittrup Djup Psykologspesialist og daglig leder Klinikk for krisepsykologi AS Tema: Barn som lever med langvarig sykdom i familien Barn i sorg forståelse, reaksjoner

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet. Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading

Detaljer

Avmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent

Avmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent Avmakt- og stressbevisst omsorg, førstelektor og spesialkonsulent olelillevik@gmail.com Kan vi ha hatt et for stort fokus på traumatisering og kan vi ha mistet noe eller oversett noe på veien? Jeg vil

Detaljer

Møte med mennesker i krise

Møte med mennesker i krise Møte med mennesker i krise Fagdag for kontorfaglig ansatte på helsestasjoner, 29. januar 2019 Anne-Grethe Myklebust og Siri Toven, RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Detaljer

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Likemannsarbeid som styrker brukeren Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume

Detaljer

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Livskvalitet Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Hva er livskvalitet? QOL is proposed as a multi-scale, multi-dimensional concept that contains interacting objective and subjective elements (Costanza

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Fakta om selvmordsatferd og selvskading

Fakta om selvmordsatferd og selvskading Fakta om selvmordsatferd og selvskading 1 2 Selvmord etter kjønn og alder, 2016 Alder Menn Kvinner Totalt 0-19 19 16 35 20-29 62 27 89 30-39 78 30 108 40-49 86 33 119 50-59 81 42 123 60-69 47 23 70 70-79

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis.

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis. Sorg hos barn Laget av FLU10-C6: Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis Kontaktperson: Jasmin Jabri Epost: s172442@stud.hioa.no Innhold

Detaljer

Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor

Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor 04.11.16 Seniorrådgiver Torstein Garcia de Presno Rvts Sør 7 av disse jentene er lite fornøyd med seg

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE VEILEDNING TIL PÅRØRENDE R E K S 2 4. J A N U A R K A R I N H A M M E R K R E F T K O O R D I N AT O R G J Ø V I K K O M M U N E Bakgrunn for denne undervisningen Bakgrunn for veilederen Synliggjøre, anerkjenne

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Kva er psykologiske traumer?

Kva er psykologiske traumer? Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass Velkommen til kurs Sorg og kriser Kveldens program Sorg i Bibelen Definisjon av sorg Sorgfaser Når reaksjonene uteblir Hvordan hjelpe i sorgen? Andre former for sorg Litt om kriser «Den sitter så dypt

Detaljer

Hva er det med Karsten? Angst og depresjon. Karsten, 16 år. Kulturell kontekst og trender. Oversikt. Kulturell kontekst og trender

Hva er det med Karsten? Angst og depresjon. Karsten, 16 år. Kulturell kontekst og trender. Oversikt. Kulturell kontekst og trender Karsten, 16 år Stille, men skiller seg ikke veldig ut fra de andre. Aldri noe problemer med han. Hva er det med Karsten? Angst og depresjon Gro Janne Wergeland, Barne- og ungdomspsykiater, PhD Klinikk

Detaljer

Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse

Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse KRISETEAM Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse Alvorlige hendelser kan være slikt som Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan

Detaljer

Psykososialt arbeidsmiljø. UiO

Psykososialt arbeidsmiljø. UiO Psykososialt arbeidsmiljø Psykisk helse og omstilling UiO 12.06.2015 Trine Lanes Østbye og Sidsel Dobak seniorrådgivere NAV Arbeidslivssenter Oslo Alle har en psykisk helse Definisjon av god psykisk helse:

Detaljer

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i 2018 9 personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Diagnoseuavhengig Ingen ventelister To landsdekkende nettsider En hjelpelinje for

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets

Detaljer

Ditt medmenneske er her

Ditt medmenneske er her Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Kapittel 2 Flyktningers bakgrunn Hvorfor flykte? Samfunn i oppløsning... 31

Kapittel 2 Flyktningers bakgrunn Hvorfor flykte? Samfunn i oppløsning... 31 Innhold 5 Forord.... 9 Del I Flukt Kapittel 1 Hva nå, flyktning?... 13 Helse- og sosialarbeiderens møte med asylsøkere og flyktninger... 17 Eksil og utvikling... 19 Kulturmøtet... 22 Vår hjelpeløshet...

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp «Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner

Detaljer

Livskvalitet og mestring

Livskvalitet og mestring Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Pårørende må ivaretas

Pårørende må ivaretas FAG Pårørende må ivaretas Når liv ikke står til å redde, er det viktig at ambulansepersonell tar seg av de pårørende. FORFATTERE Trine Renate Bentsen Sykepleier Mona Susann Danielsen Sykepleier HOVEDBUDSKAP

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

SORGARBEID I SKOLEN. Vår handlingsplan. HALDEN videregående skole

SORGARBEID I SKOLEN. Vår handlingsplan. HALDEN videregående skole SORGARBEID I SKOLEN Vår handlingsplan HALDEN videregående skole Sorgarbeid i skolen Handlingsplan for Halden videregående skole INNLEDNING Enhver skole vil fra tid til annen oppleve tragiske situasjoner

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer