Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested Schweigaardsgt. 4/Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato Tid 15:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 37/16 Årsrapport for Akershus fylkeselevråd /16 Oppfølging av anbefalinger i elev- og lærlingombudets årsmelding punkt 1 39/16 Oppfølging av anbefalinger i elev- og lærlingombudets årsmelding punkt 3 40/16 Høring - Endringer i opplæringsloven og friskoleloven - Nytt kapittel om skolemiljø 41/16 Tilskudd - Etablering av kompetansesenter for presisjonslandbruk - Campus Ås 42/16 Samarbeidsplattform for næringsutvikling i Follo - styringsgruppe 43/16 Høring - Nye oppgaver til større kommuner 44/16 Ny kulturplan for Akershus - endelig planutkast Orienteringsnotater 3/16 Evaluering av forskrift om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler - orientering om status 4/16 Rammedokument "Vurdering og læring" 5/16 Vekslingsmodellen i Akershus fylkeskommune 6/16 Oslo Arkitekturtriennale - konferanse 12.oktober 7/16 Årsmelding folkehøyskolene Spørsmål 1/16 Spørsmål fra representanten Eline Stokstad Oserud (Sp) om lærlingeplasser i Helsearbeiderfaget Referatsaker 5/16 Referater fra fylkeselevrådet Innledningsvis i møtet vil hovedutvalget ha det årlige dialogmøtet med fylkeselevrådet. 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 86/16 Fylkesting /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Yrkesopplæringsnemnda Årsrapport for Akershus fylkeselevråd Innstilling Fylkestinget tar årsrapport for Akershus fylkeselevråd til orientering Sammendrag Akershus fylkeselevråd (AFE) avslutter nå sitt tredje operative år. I skoleåret har det vært avholdt 6 plenumsmøter og styret har hatt 8 styremøter. Fylkeselevrådet har bestått av totalt 46 representanter, bestående av representanter fra de 34 videregående skolene i fylket og 6 lærlingerepresentanter. Antallet lærlingerepresentanter økte fra 2 til 6 på bakgrunn av endring i vedtektene i Fylkeselevrådet vedtok årets handlingsplan på plenumsmøte Hovedsaksområder for har vært: - helse og skolemiljø - fraværsgrense - kollektivtransport - lærlinger og ungdom i arbeid - oppfølging av lærere og læring I året som har gått har fylkeselevrådet fått ytterligere befestet sin posisjon som en relevant aktør i Akershus for ungdomsmedvirkning og læring, samtidig som det kontinuerlig må jobbes med å finne gode rutiner for oppfølging av vedtak og saksområder. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I sak nr. 92/12 i møte vedtok fylkestinget i Akershus å opprette et fylkeselevråd fra skoleåret 2013/14. Vedtekter ble utarbeidet av et interimsstyre bestående av ni elever fra de videregående skolene i Akershus og vedtatt i sak nr. 36/13 i fylkestingets møte Ifølge vedtektene skal AFE være et «fellesorgan for elever og lærlinger ( ), samt et 3

4 rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg» ( 1), «skal arbeide aktivt for å ivareta deres [elever og lærlinger i videregående opplæring] interesser i Akershus. Dette gjøres gjennom å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det regionalpolitiske nivået, sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker og gjennom å øke deres samfunnsengasjement.» ( 2). I 2015, etter AFEs andre operative år, ble ordningen evaluert og noen av vedtektene ble endret. I fylkestingets møte , sak 60/15, ble det besluttet at Akershus fylkeskommune viderefører ordningen med fylkeselevråd. Det ble også bestemt at det skal være to medlemmer fra hver region som representerer lærlingene og at det anmodes om at lærlingene skal være representert i styret. Økonomi Budsjettramme Regnskap * * Regnskap for 2016 er fram til juni De største utgiftene påløper med «møtegodtgjørelse» i form av gavekort som vil bli utbetalt i løpet av juni/juli måned (ca. kr ), og oppstartsseminar i september (ca. kr ). Koordinator har styrt budsjettet. Oppbygging av fylkeselevrådet Fylkeselevrådet besto av 46 representanter, fra de 34 videregående skolene i fylket og 6 lærlinger. Skoler som hadde over 800 elever hadde to representanter. For skoleåret gjaldt dette Mailand vgs, Sandvika vgs, Ås vgs, Lillestrøm vgs, Skedsmo vgs, og Jessheim vgs. To skoler meldte ikke inn representanter. Den private videregående skolen i Akershus, NTG Bærum, var invitert til å stille med representant, men takket nei. Lærlingerepresentantene ble rekruttert gjennom at alle lærlinger som var registrert med læreplass i Akershus ble kontaktet per SMS og bedt om å melde sin interesse. I år har to av lærlingerepresentantene sittet i styret. På oppstartsseminaret ble det valgt et styre med syv representanter: leder, nestleder, og fem styremedlemmer. De vedtatte saksområdene har blitt fordelt på styremedlemmene. En internasjonal gruppe på fem personer ble også valgt. Det har ikke vært andre faste arbeidsgrupper dette året. Representantene i fylkeselevrådet Styret Mathias Opdahl Weseth Leder Nadderud vgs Sivaani Nirmalanathan Nestleder Lillestrøm vgs Martine Lindberget* Styremedlem Asker vgs Julie Rustad* Styremedlem Frogn vgs Vilde Skålevik Styremedlem Lærling Follo Markus Ambro Styremedlem Ås vgs Dennis Holm Styremedlem Lærling Follo Håkon Snortheim Styremedlem Nannestad vgs * Martine Lindberget trakk seg som styremedlem på plenumsmøte Hun ble erstattet av Julie Rustad på plenumsmøte

5 Øvrige representanter Asker og Bærum Follo Skole Navn Skole Navn Bleiker Tonje Wettre Drømtorp Jakob Nyembo Dønski Tara Zarei Frogn Julie Rustad Eikeli Jesper Moe Larsen Nesodden Kjartan Krange Nadderud Mathias Weseth Roald Amundsen Daniel Nabi Nesbru Martine Maria Bjerck Ski Emilie Homme Rosenvilde Petter Hauge-Corneliussen Vestby Chris Torstensen Rud Håvard Yttredal Ås Ulrik O. N. Ruschke Sandvika Knut H. Guettler Ås Kristian Markus Ambro Sandvika Tobias Langås Handeland Lærling Dennis Holm Stabekk Haure Salar Said Lærling Vilde Skålevik Valler Ikke valgt Lærling Ludvig Prag Sømme Lærling Christer André Gudmundsdottir Romerike Skole Navn Bjertnes Hera Sørum Bjørkelangen Ingrid Marie Natrud Sørumsand Sina Helen Prytz Lillestrøm Sivaani Nirmalanathan Lillestrøm Hans Fredrik Dolven Oterholt Lørenskog Zain Shah Skedsmo Stephanie Powell Skedsmo Carina Wolden Strømmen Ikke valgt Mailand Kajashny Rasathurai Mailand Sven Randmæl Kjelle Fredrik Folden Rælingen Adrian Holte Hvam Nicolai Drager Eidsvoll Liv Marie Brynestad Hansen Jessheim Ingrid Louise Stensjøen Jessheim Trond Nordli Nannestad Håkon Snortheim Nes Lone Andreassen Lærling Anna Shahiri (trukket seg februar 16) Lærling Marita Enlien 5

6 Aktiviteter Fylkeselevrådet har hatt oppstartsseminar og seks ordinære plenumsmøter. Referatene er lagt fram for hovedutvalget for utdanning og kompetanse og fylkesutvalget, og er publisert på Politiske saker og møter Sakskart og protokoller Fylkeselevrådet. I tillegg har styret hatt 8 styremøter, og jevnlig kontakt med koordinator og hverandre. På plenumsmøtet vedtok fylkeselevrådet fem prioriterte saksområder å jobbe med i skoleåret : Helse og skolemiljø Fraværsgrense Kollektivtransport Lærlinger og ungdom i arbeid Oppfølging av lærere og læring Se den vedlagte handlingsplanen for de konkrete tiltakene innenfor hvert område. Saker som har blitt behandlet på plenumsmøtene: vedtak av handlingsplan for presentasjon av og innspill til strategiplanen for yrkesfagløftet orientering om Ruters strategi for kollektivtrafikken M2016, innspill til avdeling for transport i Akershus fylkeskommune orientering om narkotikaforebyggende tiltak på skolen med hund, vedtak om å jobbe imot denne ordningen innspill fra fylkeselevrådet til nytt nettsted / hefte om vurdering orientering om nytt varslings- og krisehåndteringssystem i Akershus fylkeskommune Valg av nytt styremedlem (Julie Rustad, Frogn vgs) for å erstatte Martine Lindberget (Asker vgs) som trakk seg. diskusjon om AFEs vedtektenes 10, Del 2, 1. om kjønnsbalanse i styret ordnett pluss innspill til leverandør/fylkeskommunen orientering om arbeidet med psykisk helse v/ stortingspolitiker Tone Trøen. Innspill fra og dialog med fylkeselevrådet. orientering om aktuelle utdanningspolitiske temaer v/ stortingspolitiker Henrik Asheim. Innspill fra og dialog med fylkeselevrådet innspill til forslag om forskjøvet skoledag orientering om fylkeskommunens prosjekt Skolestrukturen i et 20-årsperspektiv med innspill fra fylkeselevrådet høringsinnspill fra fylkeselevrådet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om lovfesting av/retningslinjer for råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsetting vedtak om at det skal jobbes for å tilby hjernehinnebetennelsevaksine ved alle videregående skoler i Akershus og at fylkeskommunen skal bidra til å dekke en del av beløpet. 6

7 vedtak om å forsøke å opprette en pott slik at de videregående skolene kan søke om økonomisk bistand (oppfølging av tema som ble tatt opp på elevrådskonferansen i februar). diskusjon om russetid og det psykososiale miljøet, vedtak om at fylkeselevrådet ikke skal jobbe for å innføre et felles russereglement for Akershus fylkeskommune Internasjonal gruppe: Fylkeselevrådet ivaretar arbeidet med å representere Akershus i relevante internasjonale fora, jf. fylkestingvedtak 92/12 i møte Dette har i år blitt ivaretatt av en internasjonal gruppe som har bestått av en gruppe på fem personer. Det internasjonale arbeidet blir i stor grad organisert gjennom ØstsamUng, et forum for ungdom fra fylkene i Østlandssamarbeidet, gjennom organisasjonene AER YRN (Assembly of European Regions, Youth Regional Network) og BSSSC (The Baltic Sea States Subregional Co-operation). Internasjonal gruppe har deltatt på følgende møter: ØstsamUng møte i Skien oktober. Tema var rådgivningstjenesten i videregående skole ØstsamUng møte i Oslo, mars. Denne samlingen fortsatte arbeidet med rådgivningstjenesten i videregående skole. ØstsamUng jobbet med temaet den 8. mars og holdt innlegg den 9. mars i kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet der opposisjonsleder og fylkesordfører fra alle fylkene sitter Vårmøte i AER YRN i Lillehammer 30. april 2. mai. Møtet hadde sirkulær økonomi som tema. Andre aktiviteter Kontakt med politikere Anette Solli (H) og Tonje Brenna (Ap) orienterte om den politiske organiseringen på AFEs oppstartsseminar og ga tips til representantene om hvordan de kunne jobbe for å få gjennom saker. Styret har presentert fylkeselevrådet i hovedutvalget for utdanning og kompetanse. Det ble vedtatt å avholde et årlig dialogmøte med hovedutvalget jamført fylkestingsvedtak 63/14 i juni Dialogmøtet for fylkeselevrådet vil bli avholdt på det første møtet over sommeren, i august Ina Libak (Ap) i fylkestinget orienterte på et plenumsmøte og fikk innspill til utredningen om forskjøvet skoledag. Stortingspolitiker Henrik Asheim (H) i kirke-, forsknings- og utdanningskomiteen orienterte på et plenumsmøte og fikk innspill på viktige saker de jobber med for tiden inkludert fraværsgrense, mobbing og styrking av yrkesfagene. Stortingspolitiker Tone Trøen (H), medlem i helse- og omsorgskomiteen og helsepolitisk talsperson for Høyre, orienterte på et plenumsmøte om arbeidet med psykisk helse. Hun fikk innspill fra representantene til ny ungdomshelsestrategi. I møte til kontaktutvalget til Østlandssamarbeidet den 9. mars, la ungdommene fra ØstsamUng fram deres synspunkter om rådgivningstjenesten i videregående opplæring. Kontakt med andre fylkeskommuner Fylkeselevrådet har i stor grad hatt samarbeid med andre lignende organer i andre fylkeskommuner. 7

8 I Østlandssamarbeidets forum for ungdommer i Østlandsfylkene, Østsamung, har fylkeselevrådet deltatt på to samlinger, der de har hatt aktuelle temaer på dagsorden. To representanter fra fylkeselevrådet var observatører på høstmøtet til Ungdommens fylkesting i Hedmark den november. Likeledes deltok to representanter fra fylkeselevrådet på fylkesting for Ungdom i Sogn og Fjordane den april. Lederen av fylkeselevrådet har deltatt på to møter i ANMU Arbeidsutvalget for opprettelsen av nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom. Kontakt med fylkesadministrasjonens avdelinger Fylkeselevrådet har på ulike måter hatt kontakt med ulike avdelinger i fylkesadministrasjonen, inkludert avdeling for videregående opplæring, avdeling for samferdsel og transport, avdeling for plan, næring og miljø og avdeling for folkehelse og frivillighet. Elevorganisasjonen Det er vedtektsfestet at Elevorganisasjonen i Akershus kan stille med observatør på fylkeselevrådets plenumsmøter, men dette har de ikke benyttet seg av dette året. I løpet året har også fylkeselevrådet fått muligheten til å stille med en observatør på møtene til Elevorganisasjonen i Akershus Mediedekning - Kronikk på Dagbladet Meninger den om fraværsgrensen - Intervju med leder i fylkeselevrådet i Sogn Avis i forbindelse med deltakelse om observatør på Fylkesting for Ungdom i Sogn og Fjordane - Kronikk i Asker og Bærum Budstikke om russetiden Problemstillinger og alternativer Etter det tredje operative året har fylkeselevrådet ytterligere befestet sin posisjon som en relevant aktør for ungdomsmedvirkning i fylket. Samtidig er det fortsatt mye å lære, og hvert år gir ny lærdom og nye områder å utvikle seg på for fylkeselevrådet til å bli et enda sterkere og robust medvirkningsorgan for ungdom i Akershus. Representantenes evaluering av året som har gått Fylkeselevrådet hadde sitt avsluttende plenumsmøte for skoleåret den 13. mai. Det ble da diskutert på hvilke områder fylkeselevrådet har lykkes i året som har gått og på hvilke områder det er rom for forbedring. Alle deltakende skoler på dette møtet ble bedt om å gi tilbakemelding i plenum fra talerstolen. Til tross for noen konstruktive tilbakemeldinger om forbedringspunkter, er den overordnede evalueringen i det store og det hele svært positiv. Elevrådene melder om at fylkeselevrådet gir mye kunnskap om ulike saksområder til de enkelte elevrådene. Denne kunnskapen har blitt brukt som en inngang til politiske diskusjoner ved egen skole, i tillegg til at det har vært opplysende med hensyn til diskusjoner om ulike temaer på egen skole i forkant og etterkant av møtene. Fraværsgrensen ble dratt fram som eksempel på en slik sak. Andre punkter representantene påpekte under evalueringen var: styret gjør en utmerket jobb, men det ville vært nyttig å gjøre referatene fra styremøtene tilgjengelig for alle. 8

9 det er fint at elevrådene blir bedt om å diskutere saker i forkant av møtene, men det bør gis i bedre tid enn det har vært til nå. Elevrådene får ofte får dårlig tid til å møtes og diskutere i forkant satsingsområdene har ikke blitt fulgt opp i stor nok grad, og det bør vurderes å la satsingsområdene gjelde i to år av gangen elevrådene har i for liten grad kommet med tips til saker fylkeselevrådet skal jobbe med Et tips er å ha en «Tips oss» - knapp på Facebook, så vil terskelen for å melde inn saker forhåpentligvis bli mindre. representantene bør være medlem av elevrådsstyret ved sin skole, hvis ikke er det vanskeligere å få tatt saker videre gjestene som har vært invitert til plenumsmøtene har i stor grad vært relevante og gode veldig bra at det er lærlingerepresentanter det er mer engasjement i år enn tidligere bra struktur på møtene, men flere syntes voteringsprosessene kan bli bedre Første året med seks lærlinger i fylkeselevrådet Som følge av en vedtektsendring i fylkestingets møte i juni 2015, var det i 2015/16 for første gang seks lærlingerepresentanter med i fylkeselevrådet. Tidligere år har det kun vært to lærlingerepresentanter med. Dette første året med seks lærlingerepresentanter har på mange måter vært positiv, og representasjon i styret har vært bra med to av 7 styremedlemmer som var lærlingerepresentanter. I tillegg er det verdt å påpeke at lærlingenes oppmøte på plenumsmøtene har vært meget godt, der så godt som samtlige representanter har deltatt på alle møter. Samtidig er det noen tydelige utfordringer som det må jobbes videre med i løpet av neste år. Mange av sakene som har vært oppe på plenumsmøtene er skolerelaterte saker som ikke har vært direkte relevante for lærlingene. Representasjon er også en utfordring da lærlingene ikke har en hjemlig arena å følge opp sakene i fra møtene slik som elevrådene har. Lærdommen som AFE vil ta med til neste år er å fortsette styrkingen av lærlingenes posisjon. Selv om skolerelaterte saker alltid vil være høyt på agendaen for fylkeselevrådet er det viktig og ikke bare styrke lærlingenes situasjon i seg selv, men også ha overordnede saksområder som berører lærlingene i like stor grad som elevene. Handlingsplan og saksområder Fylkeselevrådet har innenfor flere av saksområdene arbeidet godt, men noen av saksområdene har ikke blitt fulgt opp godt nok. Det kommer sannsynligvis av at handlingsplanen først ble klar litt utpå høsten 2015 og det ble for knapp tid til å jobbe godt nok med sakene. I tillegg har ikke fylkeselevrådet utarbeidet gode nok rutiner og systemer for oppfølgning av vedtatte saksområder og vedtak som blir fattet plenumsmøter. I det neste skoleåret vil det jobbes mer systematisk med dette for å sikre en bedre oppfølging. På oppstartsmøtet oppfordret fylkesordfører Anette Solli og opposisjonsleder Tonje Brænna representantene i fylkeselevrådet til å ha en lav terskel med å kontakte dem og andre politikere om konkrete saker. Imidlertid er fortsatt terskelen relativt høy for representantene å ta direkte kontakt med politikere om saker de er opptatt av, noe det bør jobbes med blant annet for å gjøre det lettere for fylkeselevrådet å få gjennomslag for sakene sine. Internasjonalt arbeid I året som har gått har det vært oppnevnt en internasjonal gruppe i fylkeselevrådet som skal representere ungdommer i Akershus fylkeskommune i relevante internasjonale fora, fortrinnsvis 9

10 gjennom aktiviteter i organisasjonene BSSSC og AER (tidligere omtalt under punktet Internasjonal gruppe) koordinert av Østsamung. Dette året har det kun vært deltakelse på et slikt internasjonalt møte, der erfaringen var at saker som ble tatt opp ikke var relevant nok sett i sammenheng med sakene som fylkeselevrådet er opptatt av. Tidligere var Østsamung først og fremst et koordinerende forum for det internasjonale arbeidet, men har de siste årene gått mer over til å også behandle lokale problemstillinger. Østsamung er derfor et svært relevant og nyttig forum for fylkeselevrådet å delta i, men det kan være relevant å utvikle andre former for internasjonalt samarbeid enn gjennom de nevnte organisasjonene. Fylkeselevrådet vil se nærmere på dette i løpet av høsten Erfaringer å ta med seg til 2016/2017 For neste år blir det viktig å opprettholde engasjementet og entusiasmen til representantene i fylkeselevrådet som vi har sett i året som har gått. Mange elevråd oppga i evalueringen av året som har gått at engasjementet i fylkeselevrådet er høyst relevant og har gitt viktig kunnskap om konkrete saksområder til de lokale elevrådene. Å styrke lærlingenes posisjon i fylkeselevrådet, å utforme enda bedre rutiner for å kunne jobbe mer systematisk med saksområder og vedtak, samt å være tettere på politikerne i fylket blir blant de viktigste arbeidsområdene å videreutvikle for neste år. Oslo, 4. august 2016 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Guri Gjerde 10

11 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 83/16 Fylkesting /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Yrkesopplæringsnemnda Oppfølging av anbefalinger i elev- og lærlingombudets årsmelding punkt 1 Forslag til vedtak 1. Foreliggende sak ses i sammenheng med saken om ytterligere forsterkning av oppfølging av lærlinger som fremmes for fylkestinget høsten Saken tas for øvrig til orientering. Om saken Elev- og lærlingombudets årsmelding 2105 ble lagt fram for fylkestinget i møte Fylkestinget vedtok å ta årsmeldingen til orientering. I tillegg vedtok fylkestinget følgende: Fylkesrådmannen bes følge opp ombudets anbefalinger i punkt 1 og 3 i en egen sak til fylkestinget. Foreliggende sak er oppfølging av punkt 1 i elev- og lærlingombudets hovedanbefalinger i årsmeldingen. Punkt 3 behandles i en egen sak. Punkt 1 lyder: «På lik linje med at inntakskontoret oppbemannes i forbindelse med søknad om skoleplass, bør seksjon fagopplæring i avdeling for videregående opplæring oppbemannes i de perioder det er høyt antall lærekontrakter som skal godkjennes. Dette slik at saksbehandlingstiden for en godkjenning av lærekontrakt ikke overstiger tre (3) uker. For lærekontrakter der det er mangler som må rettes opp før de kan bli godkjente, bør man også tilstrebe en så kort saksbehandlingstid som mulig og selvfølgelig følge forvaltningslovens regler om midlertidig svar. Alternativt må avdeling for videregående opplæring utrede om det er behov for en omstrukturering av seksjonen, slik at man får ned saksbehandlingstiden.» Elev- og lærlingombudet skriver i sin årsmelding at det i løpet av 2015 har vært flere henvendelser om manglende oppmelding til fag-/svenneprøve. Ombudet har også mottatt henvendelser der lærlingen har blitt meldt opp, men ikke har fått informasjon om avvikling av prøven. I tillegg skal det også ha vært «en økende andel henvendelser som går på lang saksbehandlingstid ved godkjenning av lærekontrakter». Flertallet av de som har henvendt seg om dette skal ha ventet mer enn to måneder på godkjenning. 11

12 Elev- og lærlingombudet skriver videre at saksbehandlingstid ved godkjenning av kontrakter og oppmelding til fagprøve uten unntak må skje innenfor forvaltningslovens rammer og framfører at avdeling for videregående opplæring må «sikre rutiner som gjør at dette ikke skjer i fremtiden.» Vurderinger Godkjenning av kontrakter og oppmeldinger til fag-, svenne- og kompetanseprøver Punkt 1 i hovedanbefalingene omhandler kun godkjenning av lærekontrakter, men fylkesrådmannen ønsker å understreke at forvaltningslovens krav til saksbehandling også gjelder de andre forholdene som ombudet omtaler; henvendelser knyttet til oppmelding til, informasjon om og avvikling av fag-/svenneprøver. Avdeling for videregående opplæring (AVO) ved seksjon fagopplæring har ansvar for godkjenning av lærekontrakter og opplæringskontrakter. Avdelingen godkjenner også oppmeldinger til fag-, svenne- og kompetanseprøver og har ansvar for fordeling av disse til aktuelle prøvenemnder, slik at prøver kan avvikles. Etter at prøvene er gjennomført, returneres protokollene til avdelingen, og kompetansebevis og vitnemål utstedes. Antallet henvendelser varierer gjennom året, men antallet godkjenninger av lære- og opplæringskontrakter er særlig høyt på sommeren og høsten i forbindelse med formidlingen av søkere til læreplass. Tilsvarende er det også topper i antall oppmeldinger til fag-/svenne-/kompetanseprøver og utstedelse av kompetansebevis og vitnemål. Seksjon fagopplæring legger vekt på å organisere arbeidet for å kunne ta høyde for variasjonene i antallet henvendelser, og slik at forvaltningslovens krav til saksbehandling møtes. Det er imidlertid enkelte forhold som gjør forutsigbarheten i dette arbeidet lavere enn ønskelig. Det kan være vanskelig å anslå hvor mange av søkerne til læreplass som vil inngå kontrakt i løpet av formidlingen. I tillegg kommer en del kontrakter som inngås av personer som ikke har søkt læreplass i Vigo, og som det derfor ikke er mulig å ha oversikt over. Flere av kontraktene har ulike mangler som gjør at de ikke kan godkjennes før ytterligere informasjon er innhentet. Erfaringsmessig kan dette ta noe tid. En stor andel av prøveprotokollene sendes også til seksjon fagopplæring i denne perioden, og vitnemål skal utstedes i det samme tidsrommet. Ut over dette har det de siste årene vært et økende antall voksne som ønsker å avlegge fag-/svenneprøver som praksiskandidater. Arbeidet med godkjenning av oppmelding til prøver for praksiskandidater er svært tidkrevende, da dokumentasjonen til disse kandidatene ofte er mangelfull. Ovennevnte forhold bidrar til å øke saksmengden og saksbehandlingstiden for godkjenning av kontrakter og andre forvaltningsoppgaver som er tillagt seksjon fagopplæring. Arbeidet med godkjenning av lære- og opplæringskontrakter og utstedelse av vitnemål er områder hvor det kreves inngående kjennskap til gjeldende lovverk og fag- og timefordelingen i videregående opplæring. Likeledes må saksbehandler beherske flere datasystemer svært godt. Det kan derfor være vanskelig å sikre tilstrekkelig kvalitet på saksbehandlingen dersom man skulle velge å oppbemanne seksjonen i enkelte perioder, slik ombudet foreslår. Når det gjelder hendelser der lærlingen har blitt meldt opp til, men ikke har fått informasjon om avvikling av prøven, er dette noe som ikke skal skje. Rutinene tilsier at lærlingen får et brev med beskjed om avvikling av prøven samtidig som oppmelding blir registrert. Det som derimot kan skje er at det tar for lang tid før prøvenemnda tar kontakt med lærlingen for å avtale tidspunkt for prøvegjennomføring. En årsak til dette kan være prøvenemndas kapasitet på et gitt tidspunkt. Det har også vært tilfeller der lærebedrifter ikke har meldt lærlinger opp til prøve innen 12

13 læretidens slutt, slik loven tilsier. For å sikre at dette ikke skjer kreves det et kontinuerlig informasjons- og kvalitetssikringsarbeid. Det er også nødvendig at man til enhver tid sikrer et tilstrekkelig antall prøvenemnder innen de ulike fagene. Dette kan imidlertid være utfordrende, i og med at man ikke har en fullstendig oversikt over antallet oppmeldinger som vil komme fra praksiskandidater, og heller ikke i hvilke fag. Tilsetting av rådgiver i AVO, seksjon fagopplæring og endring i organisering Fylkesrådmannen understreker betydningen av å etterleve forvaltningsloven, opplæringsloven og annet lov- og regelverk. For å bidra til å sikre at Akershus fylkeskommune ivaretar de lovpålagte oppgavene i opplæringsloven innenfor forvaltningslovens rammer, skal det tilsettes en ny rådgiver i seksjon fagopplæring. Som alternativ til oppbemanning av seksjon fagopplæring i AVO, tar elev- og lærlingombudet til orde for å utrede om det er behov for en omstrukturering av seksjonen, slik at man får ned saksbehandlingstiden. I tillegg til en forsterkning av fagopplæringsfeltet i avdelingen ved tilsetting av en ny rådgiver, har fylkesrådmannen igangsatt et arbeid som tar sikte på en annen organisering av seksjon fagopplæring. Akershus fylkeskommune ivaretar i dag de lovpålagte fagopplæringsoppgavene både sentralt i fylkesadministrasjonen og regionalt ved veiledningssentrene. I 2012 ble fire rådgivere utplassert fra AVO til veiledningssentrene med blant annet ansvar for å følge opp lærlinger, lærekandidater og lærebedrifter. Ressursene avsatt til fagopplæringsoppgaver må ses i sammenheng med denne organiseringen og fordelingen av oppgaver mellom AVO og veiledningssentrene. Fylkestinget behandlet i møtet den elev- og lærlingombudets årsmelding for Fylkesutvalget vedtok følgende oppfølging av fylkestingets oversendelsesforslag til saken: «Oversendelsesforslaget om at alle lærlinger skal få besøk av avdeling for videregående opplæring innen de første 6. mnd. i læretiden følges opp ved at det legges fram en sak der man ser på hvordan en ytterligere forsterket oppfølging av lærlinger kan innføres. Saken vil ses i sammenheng med evalueringen av veiledningssentrene og fremmes etter at denne er gjennomført.» Saken om forsterket oppfølging av lærlinger fremmes for fylkestinget høsten Fylkesrådmannen anbefaler at denne saken omhandler fylkeskommunens fagopplæringsoppgaver i en bredere sammenheng, med vekt på organisering og fordeling av oppgavene samt kvalitetsutvikling av bedriftsopplæringen for lærlinger og lærekandidater. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kristin Monsen 13

14 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 84/16 Fylkesting /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Yrkesopplæringsnemnda Oppfølging av anbefalinger i elev- og lærlingombudets årsmelding punkt 3 Forslag til vedtak Felles retningslinjer for elevråd i Akershus fylkeskommune vedtas slik det framgår av saksframlegget. Om saken Elev- og lærlingombudets årsmelding 2015 ble lagt fram for fylkestinget i møte , sak 13/16. Fylkestinget vedtok å ta årsmeldingen til orientering. I tillegg vedtok fylkestinget følgende: Fylkesrådmannen bes følge opp ombudets anbefalinger i punkt 1 og 3 i en egen sak til fylkestinget. Denne saken er oppfølging av punkt 3 i elev- og lærlingombudets hovedanbefalinger i årsmeldingen. Punkt 1 behandles i en egen sak. Punkt 3 lyder: Skolene må legge til rette slik at alle elevråd får tilstrekkelig støtte, og gis anledning til å møtes når det er behov for det, uavhengig om det er en undervisningstime eller ikke. Elev- og lærlingeombudet skriver i sin årsmelding at elevene i varierende grad fra skolene inkluderes i blant annet vurderingsarbeidet på skolen. I tillegg påpekes det at enkelte skoler ikke i stor nok grad støtter opp om elevrådsarbeid. Det gjelder blant annet at tillitselevene ikke får nødvendig opplæring og oppfølging. Det nevnes at noen elevråd kun gis anledning til å møtes utenom undervisningstid, i midttimer o.l., noe som ikke er i tråd med lovens intensjoner. Vurderinger 14

15 Elevombudets innspill dokumenterer at det per i dag kan være ulik praksis ved skolene når det gjelder å tilrettelegge for elevrådets arbeid. Fylkesrådmannen legger derfor fram forslag til felles retningslinjer for elevrådet. Retningslinjene omhandler kun elevrådet og elevrådsarbeid. Når det gjelder elevdemokrati generelt viser fylkesrådmannen til allerede eksisterende Retningslinjer for arbeid med elevenes skolemiljø. Uttalelser fra skolene og elevrådene Fylkesdirektøren for videregående opplæring har sendt forslag til felles retningslinjer for elevrådet til uttalelse til skolene og elevrådene. Skolen og elevrådet kunne sende felles uttalelser eller separate uttalelser. Fylkesrådmannen har fått skriftlig tilbakemelding fra 11 videregående skoler (Bleiker, Rosenvilde, Holmen, Nadderud, Bjørkelangen, Lillestrøm, Lørenskog, Skedsmo, Hvam, Vestby, Nes) og fra leder av fylkeselevrådet. 9 av skolene sendte en felles uttalelse fra skolen og elevrådsstyret. Seks av uttalelsene fra skolene/elevrådene gir sin tilslutning til retningslinjene uten kommentarer. Fem skoler/elevråd har følgende kommentarer: - Alle skoler må ha elevrådskontakt (Nadderud vgs/fylkeselevrådets leder) - Det må komme tydelig fram at lærerne får informasjon om hvilke elever som driver med elevrådsarbeid og at elevene melder fra om framtidig fravær (Nadderud vgs/fylkeselevrådets leder) - Elevrådsmøter bør avholdes i rimelig tid før møter i fylkeselevrådet (Nadderud vgs/fylkeselevrådets leder) - Elevrådene må registreres som bedrifter i Brønnøysundregisteret for å sikre gode rutiner for elevrådets økonomi og regnskap (Nadderud vgs) - For «streng» ordbruk: for mange skal i stedet for bør og kan (Nes vgs) - Alle skoler bør velge tillitselever samtidig (på høsten) (Nes vgs) - Savner retningslinjer for rekruttering av tillitselever, gjennomføring av valg av disse, samt innhold i opplæringen av tillitsvalgte (Vestby vgs) - Små skoler har ikke behov for et eget elevrådsstyre. Holmen skolen har f.eks. 10 elevrepresentanter. Alle disse elevrådsrepresentantene bør inkluderes i drøftinger om skolemiljø, og elevrådsleder bør automatisk være skolens representant i fylkeselevrådet (Holmen skole) - Elevene bør være representert i arbeidsmiljøutvalget i saker som vedkommer elevene (Lørenskog vgs) - Elevrådet bør ikke avkreves egen årsmelding. Mener dette er for arbeidskrevende, og at det vil føre til redusert rekruttering (Vestby vgs) Fylkesrådmannens kommentarer til innspillene: Samtlige innspill tas inn i fylkesrådmannens forslag til felles retningslinjer, med unntak av følgende: - Elevrådene må registreres som bedrifter i Brønnøysundregisteret for å sikre gode rutiner for elevrådets økonomi og regnskap (Nadderud vgs) Fylkesrådmannen anser det ikke som hensiktsmessig å registrere elevrådene som bedrifter. Elevrådenes budsjett og regnskap er i dag inkorporert i skolens budsjett og regnskap, og blir som sådan ivaretatt av fylkeskommunens økonomi- og regnskapsavdeling og godkjent årlig av fylkesrevisor. 15

16 - Savner retningslinjer for rekruttering av tillitselever, gjennomføring av valg av disse, samt innhold i opplæringen av tillitsvalgte (Vestby vgs) Fylkesrådmannen er av den oppfatning at retningslinjer for gjennomføring av valg av tillitselever framgår tydelig nok i forslag til felles retningslinjer. Når det gjelder rekruttering og innhold i opplæringen av tillitsvalgte, mener fylkesrådmannen at det vil være mest hensiktsmessig at dette er tilpasset den enkelte skole. Videre oppfordres skolene ved behov til å invitere elev- og lærlingsombudet for å innhente idéer og erfaringer på disse områdene (jfr. punkt 4 i forslag til felles retningslinjer). I tillegg vil fylkesrådmannen vise til fylkeskommunens brosjyre «Elevrådsveilederen» og elevog lærlingombudets brosjyre «Elevrådskontakthåndbok» med gode tips om elevrådsarbeid. - Elevrådet bør ikke avkreves egen årsmelding. Mener dette er for arbeidskrevende, og at det vil føre til redusert rekruttering (Vestby vgs) Fylkesrådmannen mener at årsmelding og regnskap for elevrådet er både nødvendig og ønskelig. Dette fungerer som en kvalitetssikring for hvordan elevrådet disponerer sine budsjettmidler, samtidig som det bidrar til at elevene får økt innsikt i bruken av sine midler. I tillegg vil vi presisere følgende når det gjelder forslaget fra Holmen skole: - Små skoler har ikke behov for et eget elevrådsstyre. Holmen skolen har f.eks. 10 elevrepresentanter. Alle disse elevrådsrepresentantene bør inkluderes i drøftinger om skolemiljø, og elevrådsleder bør automatisk være skolens representant i fylkeselevrådet (Holmen skole) Elevråd er forankret i opplæringsloven 11-6: «Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit elevråd med minst ein medlem for kvar tjuande elev. Elevrådet blir valt ved skriftleg røysting. Elevrådet skal blant anna arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholda og velferdsinteressene til elevane. Dersom elevrådet eller ein femdel av elevane ønskjer det, skal det haldast allmøte for elevane på skolen. Elevrådet er bunde av vedtak i allmøte i saker som er nemnde i innkallinga til møtet når meir enn halvparten av elevane på skolen er til stades og røystar». Loven legger opp til at det skal være minst 1 tillitselev per 20 elever. Fylkesrådmannen anbefaler at man har minst 1 tillitselev per klasse på mindre skoler. Dette for å sikre innføring av elevdemokrati på klassenivå. Fylkesrådmannen har ikke motforestillinger mot at elevrådsstyret på slike skoler utgjøres av samtlige klassetillitsvalgte (jfr. Holmens forslag). Forslag til felles retningslinjer for elevrådet ved de videregående skoler i Akershus 1.) Elevråd I henhold til Lov om videregående opplæring skal det velges et elevråd som elevenes høyeste organ ved skolen. Det skal fungere som et felles organ for skolens elever og rådgivende organ for skoleutvalg og rektor. Elevrådet er sammensatt av en tillitselev fra hver klasse. Alle tillitselever har uttale-, forslags- og stemmerett. Den tillitsvalgte har møteplikt på elevrådsmøter. 16

17 Elevrådet velger representanter til skoleutvalget, skolemiljøutvalget og fylkeselevrådet. Dersom skolen er medlem av Elevorganisasjonen bør det også velges representanter til Elevtinget. Elevene kan være representert i arbeidsmiljøutvalget i saker som gjelder elevene. Arbeidsmiljøutvalget ved denne enkelte skole avgjør om denne modellen velges. Komiteer og arbeidsgrupper som jobber med ulike prioriterte oppgaver kan opprettes og velges etter behov. Ved saker som angår enkeltelever, er elevrådsmedlemmene underlagt taushetsplikt. Elevrådet ledes av et styre som kaller inn til elevrådsmøter og forbereder saker til elevrådet. Elevrådsstyret har hovedansvaret for aktiviteten i elevrådet og for at vedtak i elevrådet følges opp. Styret sitter i ett år. Elevrådstyret avholder faste, månedlige møter med skolens administrasjon. 2) Tilrettelegging Skolen skal legge til rette for elevmedvirkning etter opplæringsloven med forskrifter (jf. forskrift om ordensreglement for Akershus fylkeskommunens videregående skoler 3). Elevene har rett til at forholdene legges best mulig til rette for at de som velges som tillitsvalgte, kan utføre sine oppgaver, både lokalt på skolen, på fylkesnivå og på nasjonalt nivå. Lærerne må bli gjort oppmerksom på hvilke elever som driver elevrådsarbeid, slik at fraværsføring kan gjøres lettere. Hver elev er pliktig til å melde om framtidig fravær pga. elevrådsarbeid til lærer i god tid. Elevrådsstyret bør disponere et eget kontor, og budsjett i forhold til elevmassen ved den enkelte skole. Alle skoler må ha en elevrådskontakt. 3) Om valg av de tillitselevene Valget av de tillitselevene skal finne sted om høsten og være avsluttet senest 1 måned etter skolestart. I forkant av valget av tillitselever skal skolen sikre at elevene får informasjon om det ansvar man har som tillitselev, og det arbeidet dette medfører. Tillitselevene velges for en periode på ett år. Valg av elevrådsstyre finner sted på det tidspunkt som passer best lokalt. 4) Om skolering av tillitselevene Skolen skal gi elevrådet skolering innen 1. oktober. Denne skoleringen skal bl.a. inneholde: - Dialog om tillitselevens rolle på skolen, og skolens forventninger til de tillitsvalgte. - Dialog om elevrådskontaktens rolle. - Informasjon om aktuelle råd og utvalg på skolen, og elevrådets rolle i forhold til disse. - Eksempler på aktuelle saker for elevrådet på skolen. - Tips og erfaringer i forhold til konstituering og arbeidsdeling i elevrådet. - Tips til hvordan gjennomføre et elevrådsmøte. - Om mulig invitere elev- og lærlingsombudet for en gjennomgang av elevenes rettigheter og plikter. 5) Om elevrådskontakten Elevrådskontakten er et bindeledd mellom elevrådet og skolens ledelse. Elevrådets kontaktperson er viktig for elevrådets arbeid. Det er derfor skolens ansvar at denne kontaktpersonen innehar tilstrekkelig kunnskap om elevrådsarbeid samt er genuint interessert i å styrke elevrådsarbeidet. Elevrådskontakten skal i samarbeid med elevrådet avklare sin rolle og sine oppgaver. 17

18 Elevrådet og elevrådskontakten bør evaluere samarbeidet minst en gang i løpet av skoleåret. 6) Møteplan og møteaktivitet Elevrådet skal ha minst seks møter i året. Det bør vedtas en møteplan tidlig på skoleåret. På denne måten kan tillitselevene merke seg datoene for møter, og la ledelsen og lærerne få vite når tillitseleven er borte fra undervisningen. Elevrådet skal i samarbeid med skolen finne et tidspunkt for elevrådsmøtene som er best mulig egnet for å samle tillitselevene. Hvert elevrådsmøte bør holdes minst en uke før neste møte i fylkeselevrådet, slik at elevrådene sammen kan drøfte og ta opp saker som står på sakslisten til fylkeselevrådet. 7) Om tillitselevenes kommunikasjon med elevene Det er av avgjørende betydning for elevrådets arbeid at tillitselevene har en god dialog med elevene. Dette både for å få inn innspill til saker til elevrådet, og for å informere om saker som elevrådet jobber med. Skolen skal legge til rette for at de tillitsvalgte har en arena for kommunikasjon med elevene. Dette kan for eksempel gjøres ved at det avsettes en fast klassens time, eller ved at de tillitsvalgte etter avtale med kontaktlærer/faglærer får bruke deler av undervisningstiden. Det er den enkelte tillitselevens ansvar at disse arenaene benyttes. 8) Saker som bør behandles i elevrådet Elevrådet skal blant annet arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholdene og velferdsinteressene til elevene. Dette innebærer blant annet: - Opplæringslovens 9A ( elevenes arbeidsmiljølov ) - Brukerundersøkelser - HMS-problematikk - Årlig evaluering av skolens handlingsplan mot mobbing - Saker som omhandler elevmedvirkning i undervisningen og kvaliteten på opplæringen - Sakslisten til fylkeselevrådet For øvrig kan elevrådet behandle alle saker som elevene ved skolen finner det naturlig at elevrådet behandler 9) Årsmelding Elevrådsstyret skal skrive en årsmelding på slutten av valgperioden. Årsmeldingen sier noe om hva som har skjedd i elevrådet i perioden, hvilke saker som er behandlet, hva man har oppnådd og hvordan man fikk det til. Årsmeldingen bør også inneholde en enkel oversikt over penger som er brukt og eventuelt tjent. Årsmeldingen lagres sammen med referatene fra perioden. En god årsmelding er til stor nytte for styret som skal ta over. Saksbehandler: Ulrike Sandø Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg som ikke følger saken, men som kan fås ved henvendelse til saksbehandler: ulrike.sando@afk.no 18

19 - Brev til skolen med forslag til felles retningslinjer for elevråd - Uttalelser fra 11 skoler og uttalelse fra leder i fylkeselevrådet - Brosjyre «Elevrådsveilederen» fra avdeling for videregående opplæring - Brosjyre «Elevrådskontakthåndbok» fra ombudet for elever- og lærlinger 19

20 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 40/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Fylkesting Høring - Endringer i opplæringsloven og friskoleloven - Nytt kapittel om skolemiljø Innstilling Fylkestinget støtter høringsuttalelsen slik den foreligger. Uttalelsen sendes til Kunnskapsdepartementet. Saksutredning Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag om nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven. Lovforslagene er en oppfølging av NOU 2015:2 Å Høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø og høringsinnspillene til denne. Å høre til virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø var oppe til behandling i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse den Akershus fylkeskommune hadde da ingen innvendinger til forslagene i høringsrapporten. I høringen Endringer i opplæringsloven og friskoleloven Nytt kapittel om skolemiljø, foreslår departementet en ny, rendyrket aktivitetsplikt for skolene. Plikten skal bidra til å sikre et trygt og godt skolemiljø for den enkelte eleven. Videre foreslår departementet en ny håndhevingsorden der fylkesmannen kan gripe inn ved brudd på aktivitetsplikten, og om nødvendig gi skoleeier tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av aktivitetsplikten. Forslaget innebærer også enkelte andre forslag, som en plikt for skolene til å informere elever og foreldre om reglene om skolemiljø og endringer i regler i ordensreglementet. Høringsfristen er 01. august 2016 Saksopplysninger Fylkesrådmannen har bedt samtlige virksomheter uttale seg. I tillegg har en arbeidsgruppe på avdeling for videregående opplæring og juridisk avdeling uttalt seg. Det er kommet inn 5 høringssvar fra våre virksomheter. 20

21 Høringsnotatet inneholder forslag til nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven. Mange av dagens regler om elevenes skolemiljø fungerer godt og departementet foreslår å videreføre disse i det nye kapitlet om skolemiljø. I tillegg foreslår departementet nye regler og endringer i eksisterende regler. Språket er omarbeidet i nesten alle bestemmelsene. De viktigste endringene departementet foreslår i det nye kapitlet om skolemiljø er: Ny aktivitetsplikt og skjerpet aktivitetsplikt dersom det er en ansatt som krenker elever Ny håndhevingsordning ved brudd på aktivitetsplikten Hjemmel for pålegg om retting og pålegg om tiltak ved brudd på aktivitetsplikten Hjemmel for tvangsmulkt for å sikre oppfyllelse av pålegg ved brudd på aktivitetsplikten Ny plikt for skolen til å informere elever og foreldre om reglene i kapittelet om skolemiljø Departementet foreslår endringer i virkeområdet til kapitelet, i reglene om ordensreglement og bortvisning og i reglene om straff og erstatning. Enkelte av lovforslagene har økonomiske konsekvenser. Kravene til det fysiske skolemiljøet er ikke gjennomgått og er ikke omfattet av høringen. Regjeringen og departementet har i statsbudsjettet for 2016 forpliktet seg til en målrettet og kunnskapsbasert innsats for et godt læringsmiljø og mot mobbing. Innsatsen er bygget opp rundt seks konkrete mål og prinsipper. - Det skal ikke skje - Det skal nytte å si fra - Regelverket skal virke - Kompetansen skal nå helt ut - Barnehage- og skoleeier er avgjørende - Barn og unge skal stå i sentrum Forslag om endringer i regelverket om elevenes skolemiljø er en del av denne innsatsen. Presiseringer av forslagene o Retten til et trygt og godt skolemiljø Det skal stå tydelig i loven at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Mobbing, vold, diskriminering, trakassering og andre krenkelser er uakseptabelt. o Krav om systematisk antimobbearbeid Tydeligere plikt til å jobbe systematisk for å forebygge, avdekke, og håndtere mobbesaker. o Aktivitetsplikt En klar aktivitetsplikt for alle som jobber i skolen til å avdekke og håndtere mobbing og andre tilfeller der eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Aktivitetsplikten skal skje raskt. Den skjerpede aktivitetsplikten gjelder særskilt dersom en ansatt er den som mobber eleven. Departementet foreslår at skolene ikke lengre skal ha en plikt til fatte enkeltvedtak når en elev eller foreldrene ber om tiltak knyttet til skolemiljøet. Departementet foreslår en ny informasjonsplikt og en ny håndhevingsordning som vil bidra til å ivareta rettsikkerheten til elevene. Det stilles krav til forsvarlig saksbehandling, der skolen har plikt til så langt 21

22 som mulig å notere ned opplysninger som har betydning for saker som gjelder elever. Aktivitetsplikten varer så lenge krenkelsene ikke er stanset og eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Skolen bør kunne dokumentere at aktivitetsplikten er oppfylt. Skoleeier må sørge for at ansatte i skolen har nødvendig og oppdatert kunnskap om både regelverket og hvilke tiltak som ut fra faglig vurdering anses som egnet for ulike situasjoner og tilfeller. Skoleeier må sørge for at skolen, og særlig skoleledelsen, har tilstrekkelig kjennskap til forvaltningsloven til å identifisere hvilke tiltak som krever enkeltvedtak, og være i stand til å følge reglene om enkeltvedtak. o Styrket klageadgang Hvis skolen svikter i å oppfylle sin aktivitetsplikt, kan elever og foreldre enkelt melde saken til fylkesmannen. o Håndhevingsmyndigheten Elevene skal ha et sikkerhetsnett dersom skolen ikke oppfyller sin aktivitetsplikt. Skolens plikt til å sikre alle elever et trygt og godt skolemiljø, blant annet gjennom systematisk arbeid, håndheves gjennom skoleeiers internkontroll og statens tilsyn med skoleeier. Ettersom departementet foreslår å fjerne dagens plikt til å fatte enkeltvedtak etter 9a-3, tredje ledd, vil systemet for å overprøve skolenes oppfyllelse av aktivitetsplikten, ikke lengre være en klageordning i forvaltningslovens forstand. Håndhevingsmyndigheten vil etter henvendelse fra eleven, vurdere om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt. Målet for håndhevingsordningen er at den skal være så enkel, trygg og rask som mulig. o Håndhevingsmyndighetens tilgang til opplysninger Det er skolen og skoleeier som må redegjøre for hvilke tiltak skolen har gjennomført og hvilke vurderinger som er gjort i saken. Håndhevingsmyndighetene trenger likevel et rettslig grunnlag for å kreve opplysninger overlevert. Det er derfor behov for en særskilt innsynshjemmel, partsinnsyn, i disse sakene. o Plassere ansvar Skoleeier har ansvar for at ansatte i skolen kjenner regelverket, og vet hvordan de skal fremme et trygt og godt skolemiljø og arbeidet mot mobbing. Departementet mener det bør vurderes å innføre en plikt til å varsle skoleeier i «alvorlige tilfeller» av mobbing og krenkelser. Hvilke tilfeller som er alvorlig vil være en skjønnsmessig vurdering. Hensikten med varslingen er at skoleeier gjøres kjent med saken og legger til rette for at også skoleeier involveres i hvordan saken best kan løses. Skoleeier må sørge for at skolene selv har, alternativt kan hente inn, tilstrekkelig kompetanse til å løse de situasjoner som oppstår. o Dagbøter til de som ikke følger opp Dagbøter kan ilegges skoleeiere som ikke følger fylkesmannens pålegg. Det vil virke preventivt og tvinge fram aktivitet i de tilfeller det er nødvendig. o Ordensreglement og bortvisning Ordensreglementet er et sentralt redskap i arbeidet med elevenes skolemiljø. Det foreslås derfor flyttet til kapittel 9 A. Tiltak som kan brukes mot elever som bryter ordensreglementet, skal være nevnt i reglementet. o Økonomiske og administrative konsekvenser. Departementet vurderer at de økonomiske kostnadene til de foreslåtte endringene ikke vil overstige de administrative kostnadene slik de er i dag. Tvangsmulkt vil bare bli aktuelt dersom skoleeier ikke oppfyller pålegg de blir ilagt. 22

23 Fylkesrådmannens anbefalinger I elevundersøkelsen for skoleåret 2014/15 svarer 2,38 % av elevene ved våre skoler at de blir mobbet 2 til 3 ganger i måneden eller mer. For den samlede elevmassen i Akershus viser dette at så mange som 506 elever kan ha følt seg mobbet ved våre skoler. Tilsvarende er tallet for elever som opplever å bli krenket, f.eks. ved at blir holdt utenfor, i følge elevundersøkelsen på 4,05 %, dvs. omlag 891 elever av Det nye lovkapitlet skal bidra til å styrke elevenes rettsikkerhet og legge til rette for bedre etterlevelse av regelverket. Regelverket er viktig for å sette standarder, plassere ansvar og plikter på skoleeier og ansatte i skolen, og gi elever og foreldre rettigheter og trygghet for at disse blir ivaretatt. Skolene skal jobbe aktivt og systematisk for å forebygge og bekjempe mobbing og krenkelser. Bedre læringsmiljø og reduksjon i mobbing og krenkelser i skolen vil ha store positive konsekvenser for enkeltindividene og deres nærmeste. De endringene som departementet foreslår i denne høringen er viktige presiseringer for å sikre at elevenes rett til å ha det trygt og godt på skolen blir ivaretatt. Det er kommet noen innspill til høringsnotatet fra virksomhetene (se vedlegg). Utover dette stiller fylkesrådmannen seg bak forslagene til Endringer i opplæringsloven og friskoleloven Nytt kapittel om skolemiljø. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Christin Løbach Vedlegg: Vedlegg 1 Høring - Endringer i opplæringsloven og friskoleloven - Nytt kapittel om skolemiljø 23

24 FYLKESADMINISTRASJONEN Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Att. Susanne Sollie Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Christin Løbach /5985-3/97325/2016 EMNE A00 Telefon Deres dato Deres referanse 16/4099 Høringsbrev - Endringer i opplæringsloven og friskoleloven - Nytt kapittel om skolemiljø Det vises til høringsbrev av Høringsbrevet ble videresendt til våre virksomheter av fylkesdirektøren for videregående opplæring. Med forbehold om Fylkestingets tilslutning i fylkestinget den , har Akershus fylkeskommune følgende bemerkninger til høringen Endringer i opplæringsloven og friskoleloven Nytt kapittel om skolemiljø: Det er positivt at elevenes rettigheter styrkes og at språket i lovteksten forenkles. Det er bra at det går tydeligere frem at skolen har plikt til å undersøke en sak, selv om bakgrunnen for saken ikke skyldes hendelser som har skjedd på skolen eller skoletiden. Det er positivt at bestemmelsene om ordensreglementet ( 3-7 og 3-8) knyttes til skolemiljø. Dette bidrar til å styrke elevenes plikt til å bidra til et godt skolemiljø og til aktivitet som gagner hele skolen. At kravet til enkeltvedtak fjernes, ansees ikke som uproblematisk, da det kan svekke skolenes rutiner for dokumentasjon i saker knyttet til opplæringsloven kap. 9 A. Noen mener at det å fatte enkeltvedtak ikke går på bekostning av at tiltak blir igangsatt raskt, men at enkeltvedtaket er med på å styrke elevenes rettsikkerhet. Dersom det derimot er slik at skolene fatter enkeltvedtak uten at enkeltvedtakene blir fulgt opp med tiltak, kan man se at enkeltvedtak har liten verdi. Under punkt 5.3.6, s.31, om håndhevingsmyndighetens tilgang til opplysninger, blir taushetsplikten problematisert. Forslag til lovteksten er: «Skolen og skoleeigaren skal uten hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som fylkesmannen meiener må til for å greie ut saka». - Taushetsplikt er et sårbart og vanskelig område. Det er derfor viktig at omstendighetene for lovfestet taushetsplikt ikke skaper usikkerhet blant skolens personal eller samarbeidspartnere. Elevens rett til personvern bør derfor presiseres. Under punkt på s. 51 ber departementet særlig om høringsinstansenes innspill til spørsmål om grensen for Utdanningsdirektoratets prøvingsrett på vedtak fra fylkesmannen. - En akseptabel saksbehandlingstid i klagesaker kan anses som en del av elevenes rettsikkerhet i denne sammenheng. Avslutningsvis i det samme punktet på s. 52 nevnes at vedtak Utdanningsdirektoratet har truffet som klageinstans, ikke kan påklages, og at saken på vanlig måte kan bringes inn for domstolene. Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgate Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift 24 post@afk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

25 - På dette punktet vil en tilføye at det endelige vedtaket i klagesaken kan bringes inn for Sivilombudsmannen av eleven. Dette vil vanligvis være en mer nærliggende fremgangsmåte, i det den er raskere enn domstolsprøvelse og kostnadsfri for klageren. I NOU 2015:2 Å Høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø pekes det på at skolene og skoleeier trenger økt juridisk kompetanse på området. Plikt til kompetanseløft på området burde også være hjemlet i det nye kapitelet om skolemiljø. I tillegg er det kommet tilbakemelding om at «Psykososialt miljø» og «Psykososialt arbeid» er begreper som er godt innarbeidet i skolen og blir betraktet som bedre egnet enn departementets forslag om «trygt og godt skolemiljø». Med vennlig hilsen Tron Ole Bamrud fylkesrådmann Dokumentet er elektronisk godkjent. John Arve Eide fylkesdirektør 2 25

26 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 54/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Fylkesutvalg Etablering av kompetansesenter for presisjonslandbruk - Campus Ås Et senter for nasjonal næringsutvikling, kompetansebygging og etterutdanning En møteplass for industrien, forskere, interesseorganisasjoner, elever, studenter og investorer Forslag til vedtak 1. Det bevilges kr i tilskudd til et forprosjekt fase 1, som skal forberede etablering av et kompetansesenter for presisjonslandbruk på Campus Ås. Bevilgningen dekkes fra Utvikling av Ås-miljøet. 2. Det er ønskelig at forprosjektet søker et bredt samarbeid med relevante partnere i og utenfor Campus Ås. Om saken Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Vitenparken søker om støtte til å gjennomføre et forprosjekt fase 1 for å forberede etablering av kompetansesenter for presisjonslandbruk. Forprosjektet skal bidra til å forløse en næringsklynge i Akershus der den sterke ITsektoren skal kobles til agronomimiljøene på Ås. Videre skal forprosjektet skape oppmerksomhet om forretningsmuligheter knyttet til presisjonslandbruk gjennom ulike arrangementer, praktiske utstillinger og demonstrasjoner. Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus fram mot 2025 Handlingsprogram 2016 (FT 43/16) har som mål å «fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial» og «det skal være næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor alle de sterke næringsmiljøene i regionen». Et spesifikt tiltak i handlingsprogrammet er å «medvirke til å utvikle 3-5 nye klyngeinitiativ». Forprosjektet støtter opp under Handlingsprogrammet for Akershus fylkeskommune, NMBU, Ås kommune og Follorådet har sammen utarbeidet en samarbeidsplattform for næringsutvikling i Follo (HU 38/14). Et sentralt punkt i samarbeidsavtalen er satsingen på bioøkonomi. EU definerer bioøkonomi som bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi. Et kompetansesenter for presisjonslandbruk på Campus Ås vil støtte opp om satsingen i samarbeidsplattformen. 26

27 Vurderinger Visjon Senteret for presisjonslandbruk skal være et internasjonalt ledende kompetansemiljø innen avansert landbruksteknikk og presisjonslandbruk. Det skal være navet i en næringsklynge som knytter sammen aktører i teknologisektor med agronomimiljøet på Ås for å forløse presisjonslandbruk som en ny vekstnæring i Norge. Basert på næringslivets kompetansebehov skal senteret også bidra til kompetanseheving, videre og etterutdanning, samt økt rekruttering av kvalifisert arbeidskraft til landbruket gjennom nært samarbeid med videregående skoler. I tillegg vil senteret skape en arena for økt samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljø, hjelpe til med å hente inn midler til forskningsprosjekter på et høyt internasjonalt nivå, samt bygge opp nasjonal og lokal industri både ved å bidra til utvikling i eksisterende bedrifter og ved å støtte opp om nyetableringer. Kompetansesenteret for presisjonslandbruk skal være en møteplass for næringsklyngen hvor det tilrettelegges for samarbeid, kompetanseoverføring og annen utveksling mellom aktørene slik at klyngefordeler forløses og man bygger opp et næringsliv som kan levere nye produkter og tjenester knyttet til presisjonslandbruk og bioøkonomi basert på FoU, samt kompetanse hos ansatte og kunder. Kompetansesenteret vil være forankret i Innovasjonssenter Campus Ås. Bakgrunn Robotisering, kunstig intelligens, big data og avansert bildebehandling (ofte referert til som den fjerde industrielle revolusjon) er i gang med å endre landbruket i stor grad. I nær fremtid kommer landbruket til å preges av mindre, selvgående og mer intelligente maskiner. Dette kommer til å øke produksjonen i landbruket, minke bruken av innsatsmidler, og redusere miljøpåvirkningene. Det er estimert at det innen 2025 vil blir solgt roboter i året bare til landbruket (Tractica). I tillegg kommer konvensjonelle landbruksmaskiner til å benytte seg av dette i langt større utstrekning enn i dag. Markedet for utstyr til landbruk og matproduksjon har vært dominert av tradisjonelle aktører, men ny teknologi, big data, data analyse mm åpner for nye markedsmuligheter for eksisterende og nye aktører. Internasjonalt har store, disruptive aktører som for eksempel Google begynt å posisjonere seg med tanke på big data knyttet til landbruk og matproduksjon. I dette landskapet er det muligheter for nye vekstmarkeder relatert til bioøkonomi som norsk næringsliv kan og bør utnytte. Akershus har flere tverrfaglige forskningsmiljø som samarbeider innenfor dette området. I Akershus for øvrig har vi en sterk IT-sektor og teknologibedrifter. Aktørene bør knyttes sammen for å utvikle presisjonslandbruk som industri i Norge. Partene Utviklingsarbeidet med et kompetansesenter for presisjonslandbruk har inntil nå vært tett knyttet til Institutt for Matematiske Realfag og Teknologi (IMT NMBU). IMT NMBU har inngått et samarbeid med Vitenparken om å gjennomføre et forprosjekt. Kompetansesenteret vil være forankret i Innovasjonssenter Campus Ås og forprosjektet gjennomføres i tett samarbeid med Innovasjonssenter Campus Ås. Det vil etableres en styringsgruppe for forprosjektet bestående av Pål Johan From fra IMT NMBU, Solveig Arnesen fra Vitenparken og Olav Arne Bævre fra Innovasjonssenter Campus Ås. Næringslivet vil ha behov for kompetanse i ny og avansert teknologi, databehandling med videre, for å kunne overføre teknologi fra en sektor til en annen. Landbruket vil også ha behov 27

28 for bønder med ny kompetanse. Kompetansen kan innføres i jordbruket ved etterutdanning, landbruksutdanning, og gjennom relevante praksisplasser i de videregående skolene. Dette vil gjøres i nært samarbeid med forskningsmiljøene ved NMBU, SEVU (Senter for etter og videreutdanning ved NMBU) og Vitenparken. Senteret ønsker også å være en pådriver for en komplett utdanning innen avansert landbruksteknikk ved NMBU. Prosjekt og tidsperiode Forprosjektet er delt opp i to faser. Denne søknad behandler fase 1. Forprosjektet fase 1 ønskes gjennomført i perioden august desember 2016 med følgene tiltak: Arbeidspakke 1 Næringsklynge - dagens virksomhet Forprosjektet ønsker å gjennomføre en kartlegging av relevant næringsliv og interesse for næringsklynge presisjonslandbruk. Samt arrangere møteplass hvor relevant næringsliv, forskningsmiljø og andre relevante partnere kan se nærmere på samarbeidsmuligheter og felles ønsker og behov. Eksempler på aktuelle bedrifter/ aktører: Simula, Google, IBM, Adigo (lokalt selskap), DNV GL, Kongsberg, Kverneland, Felleskjøpet og Yara. Arbeidspakke 2 Referansegruppe Forprosjektet ønsker å skape et tverrfaglig senter der flere samfunnsaktører deltar aktivt. Denne arbeidspakken vil ha som hovedoppgave å etablere et nettverk av forskere, næringsaktører, utdanningsinstitusjoner, landbruksorganisasjoner og andre som ønsker å være aktive brukere av senteret. Forprosjektet vil starte arbeidet med å kartlegge aktuelle samarbeidspartnere i inn- og utland og opprette en referansegruppe med bred bakgrunn og erfaring som ønsker å drive prosjektet videre etter at forprosjektet er avsluttet. Arbeidspakke 3 Tverrfaglig forskningsmiljø Mange i forskningsmiljøet på Campus Ås arbeider med tematikk som er relevant for et kompetansesenter presisjonslandbruk både blant NMBUs institutter og fagmiljøer, samt NIBIO og Nofima. Forprosjektet vil undersøke hvilke fagmiljøer det er relevant og ønskelig å trekke inn i et kompetansesenter for presisjonslandbruk og opprette møteplass og dialog mellom disse. Akershus fylkeskommune ser gjerne at forprosjektet søker et bredere samarbeid med relevante aktører utover forskningsmiljøene på Campus Ås slik at prosjektet sikres nasjonal forankring. Arbeidspakke 4 Kompetansebehov Forprosjektet ønsker å kartlegge dagens kompetansebehov i landbruk og industri knyttet til presisjonslandbruk samt hvordan dette imøtekommes i dag. Arbeidspakke 5 Formidling samfunn, politikk og allmenhet Forprosjektet vil se nærmere på hvordan et kompetansesenter for presisjonslandbruk kan synliggjøre hvordan presisjonslandbruk bidrar til å nå overordnede strategier, som for eksempel hvordan landbruket skal bli klimanøytralt innen Forprosjektet vurderer at inspirerende kunnskapsopplevelser for et bredere publikum også er viktig slik at kompetansesenteret bidrar til samfunnets kollektive kunnskap og forståelse for samfunnsutviklingen. Fase 2 av forprosjektet vil fremmes til politisk behandling etter at fase 1 er gjennomført og baseres på resultatene av fase 1. Fase 2 vil kunne inneholde videre arbeid med klyngeutvikling. Budsjett Det kreves bruk av tid for å gjøre en god analyse, forankring og forarbeid for en vellykket etablering av kompetansesenter for presisjonslandbruk. Fase 1 NOK 28

29 Arbeidspakke 1 Næringsklynge - dagens virksomhet Arbeidspakke 2 Referansegruppe Arbeidspakke 3 Tverrfaglig forskningsmiljø Arbeidspakke 4 Kompetansebehov Arbeidspakke 5 Formidling samfunn, politikk og allmenhet Diverse: møtevirksomhet, lokaler & bevertning Sum budsjett fase Finansieringsplan forprosjekt fase 1 NOK Egenfinansiering NMBU Egenfinansiering Vitenparken Follorådet (søkt) Akershus Fylkeskommune Sum finansiering Prosjektet tar sikte på å søke fylkeskommunen om delfinansiering av fase 2 av forprosjektet på et senere tidspunkt. Fylkesrådmannens anbefalinger NMBU er verdensledende innenfor presisjonslandbruk. Et kompetansesenter som kan være en møteplass og som kan tilrettelegge for samarbeid, kompetanseoverføring og annen utveksling mellom aktørene i en ny næringsklynge, vil støtte opp under arbeidet med å nå målene i Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus fram mot 2025 og Samarbeidsplattformen om næringsutvikling i Follo. Fylkesrådmannen anbefaler at det bevilges tilskudd til fase 1 av forprosjektet som skal forberede etablering av et kompetansesenter for presisjonslandbruk på Campus Ås. Når resultatene fra fase 1 foreligger tas det stilling til en eventuell fase 2 i forprosjektet hvor også andre aktører bør bidra finansielt til arbeidet med kompetansesenteret og klyngeutviklingen innenfor feltet. Saksbehandler: Monika Svanberg Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 29

30 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 53/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Fylkesutvalg Samarbeidsplattform for næringsutvikling i Follo - styringsgruppe Forslag til vedtak Til styringsgruppen for oppfølging av Samarbeidsplattform for næringsutvikling i Follo oppnevnes. Om saken Akershus fylkeskommune, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), Ås kommune og Follorådet har sammen utarbeidet en Samarbeidsplattform for næringsutvikling i Follo. Samarbeidsplattformen ble signert den 15. april 2016 av alle ordførere i Follo, fylkesordfører i Akershus, Follorådet, rektor ved NMBU og forskningsinstituttene på Campus Ås, Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), Nofima og Veterinærinstituttet (VI). Det legges nå opp til etablering av en styringsgruppe for oppfølging av Samarbeidsplattformen. Hovedpunktene i plattformen er: 1. Bioøkonomi som satsingsområde i Follo 2. Etablering av innovasjonsbygg og kompetansesenter på Campus Ås 3. Eierskap i Inkubator Ås 4. Øke næringslivets FoU- og innovasjonsaktivitet 5. Utvikle innovative næringsmiljøer innenfor bioøkonomien 6. Bygge opp gode forvaltningsmiljøer i regionen og utløse mer kapital til bedrifter i tidlig fase 7. Utvikle gode bostedskvaliteter i Follo 8. Samarbeid mellom NMBU og videregående skoler i Follo Følgende forslag til styringsgruppe er foreslått: - Rektor ved NMBU - Administrerende direktør ved NIBIO - Divisjonsdirektør for mat ved Nofima - Administrerende direktør ved VI - Leder i Follorådet - Ordfører i Ås kommune - Representant fra politisk ledelse i Akershus fylkeskommune 30

31 Det er ønskelig at Akershus fylkeskommune deltar i styringsgruppen. Det foreslås at styringsgruppen oppnevnes for en periode på 2 år, og at styringsgruppen ledes av ordføreren i Ås kommune. Sekretariatsfunksjonen for oppfølging av samarbeidsplattformen er tenkt forankret i Innovasjonssenter Campus Ås. Finansieringen av sekretariatsfunksjonen forventes å bli et «spleiselag». Organisering og finansiering av sekretariatsfunksjonen kommer i egen politisk sak på et senere tidspunkt. NIBIO, NMBU, Nofima og VI står som initiativtakere av Innovasjonssenter Campus Ås som i dag er et prosjekt ledet av en styringsgruppe bestående av lederne fra de initiativtakende organisasjonene. Initiativtakerne finansierer prosjektet Innovasjonssenter Campus Ås i dag. Det pågår arbeid med å se på hvordan prosjektet kan bli organisert slik at det blir en permanent organisasjonsform. Dette forventes avklart innen utgangen av Saksbehandler: Monika Svanberg Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Samarbeidsplattform for næringsutvikling i Follo signert 31

32 SAMARBEIDSPLATTFORM mellom Akershus fylkeskommune, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ãs kommune og Follorådet som skal etablere et forpliktende samarbeid om næringsutvikling i Follo. Følgende skal legges til grunn for samarbeidet: Bakgrunn: Follo har ambisjoner om å bli en region kjent for et innovativt og konkurransedyktig næringsliv basert på utstrakt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og regionale myndigheter. Follorådet har i sin handlingsplan for vedtatt at det skal utvikles en ny samarbeidsplattform for næringssamarbeidet i Follo, der Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Campus Ås, Ås kommune og Akershus fylkeskommune er utpekt som sentrale samarbeidsaktører. Denne Samarbeidsplattformen avklarer rammen for samarbeidet mellom aktørene. 1. Bioøkonomien' som satsingsområde i Folloz Samarbeidsplattformen skal ha Bio-økonomien som satsingsområde. Satsingen på bioøkonomi skal sikre at næringslivet får nærhet til forskningsmiljøene i Follo, samtidig som arbeidsplassene i næringslivet blir mer relevante og attraktive for studentene som uteksamineres fra NMBU og andre biovitenskapelige universitet. På sikt skal næringslivet og forskningsmiljøene i regionen kjennetegnes av kunnskap i verdensklasse. Videre skal regionen bli mer synlig overfor bedrifter innenfor bioøkonomien. Det skal igangsettes et arbeid for å få store nasjonale og intemasjonale bedrifter til å etablere seg i Follo som en følge av det biovitenskapelige miljøet på Ås og kunnskapen som finnes i regionen. 1Ifølge EUs definisjon innbefatter begrepet bioøkonomi bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat-, helse- og fiberprodukter til industrielle produkter og energi. 2 Satsingen på bioøkonomien betyr imidlertid ikke at man ikke skal bistå annet næringsliv der det er hensiktsmessig, og det hindrer heller ikke kommunene à ha egne satsingsområder. Blant annet vil kunst og kultur satsingen pà Nesodden kunne være understøttende for regionens satsing på bioøkonomi. Tilsvarende for Vestby sin satsing på lager og logistikk. 1 32

33 2. Etablering av innovasjonsbygg og kompetansesenter på Campus Ås F ou-aktørene på Campus Ås skal etablere Campus Ås Innovasjonssenter. Aktørene i Samarbeidsplattformen skal samarbeide om å gjøre kompetansesenteret til et kraftsenter for innovasjon og næringsutvikling i Follo. I arbeidet med kompetansesenter på Campus Ås skal Akershus fylkeskommune, F ollorådet og NMBU/Campus Ås arbeide for at innovasjonsbygget på Campus blir en realitet. 3. Eierskap i Inkubator Ås as Inkubator Ås as ble etablert i 2014, og inkubasjonsvirksomheten skal konsentrere seg om å kommersialisere ideer fra FoU-miljøene på Ås. Det forventes at aktørene i Samarbeidsplattforrnen tar en eierandel i inkubatoren og stiller krav til inkubatoren gjennom sin eierrolle. Gjennom inkubasjonsvirksomheten skal det vokse frem et betydelig antall vekstselskaper som skal markedsføre regionen og styrke næringslivet i Follo. 4. Øke næringslivets FoU- og innovasjonsaktivitet Næringslivet i Follo har liten FoU- og innovasjonsaktivitet. Dette gir dårlige rammebetingelser for utviklingen av næringslivet i regionen. Aktørene i Samarbeidsplattformen skal utvikle virkemidler som tar sikte på å endre bedrifters atferd og interesse for FoU- og innovasjonsaktivitet. I forlengelsen av dette skal det arbeides for å øke NMBU, kommunenes og næringslivets deltakelse i nasjonale og intemasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammer. Flere forsknings- og innovasjonsprogrammer stiller krav til samarbeid mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor (Trippel Helix). En viktig oppgave blir å opplyse næringslivet og kommunene om mulighetene som finnes, og koble de opp mot forskningsmiljøene på Ås. 5. Utvikle innovative næringsmiljøer innenfor bioøkonomien Det skal utvikles et innovativt regionalt næringsmiljø kjennetegnet av unik kunnskap og gode lokale læreprosesser. Arbeidet skal stimulere til nettverksdannelser og økt arbeidskraftmobilitet mellom F ou-aktører, næringsliv og offentlig forvaltning. Målet er økt samarbeid og kunnskapsutvikling mellom sentrale aktøreri det regionale innovasjonssystemet. I tillegg skal det utvikles gode rammer for nyetablerere med vekstpotensial og knytte disse opp mot det eksisterende regionale næringsmiljøet. 2 33

34 6. Bygge opp gode forvaltningsmiljøer i regionen og utløse mer kapital til bedrifter i tidlig fase Mangel på risikovilli g kapital nevnes ofte som en viktig hindring for innovative bedrifter i idé- og oppstartsfasen. Det har sammenheng med at det ofte er høy risiko og usikkerhet knyttet til investeringene, blant annet som følge av asymmetrisk informasjon. Å utvikle kapitalmiljøer som kan redusere denne type usikkerhet, er viktig for bedrifter i oppstartsfasen. 7. Utvikle gode bostedskvaliteter i Follo For å understøtte satsingen på Campus Ås skal kommunene i Follo arbeide for å skape gode steder for kreative mennesker å bo og arbeide. l samarbeidsprosjektet er Ås et særlig satsingsområde. Akershus fylkeskommune er involvert i flere prosjekter for å utvikle Ås som tettsted. 8. Samarbeid mellom NMBU og videregående skoler i Follo Det skal etableres et systematisk samarbeid mellom miljøet på Campus Ås og videregående skoler i Follo. Samarbeidet skal nedfelles i en avtale. 9. Årlig møte mellom samarbeidspartnerne Samarbeidspartneme skal avholde årlig møte på ledelsesnivå for å diskutere framdrift og utfordringer i arbeidet med Samarbeidsplattfonnen. Evaluering av arbeidet skal gi utgangspunkt for eventuelle endringer i tiltak. 10. Med utgangspunkt i Samarbeidsplattformen skal det utarbeides en handlingsplan 3 34

35 For å realisere målene skal partene med utgangspunkt i sine ulike roller arbeide for følgende: Forsknin smil' ene åãs: Utvikle felles kommersialiseringsstrategi Etablere NMBU Technology Transfer Office i tilknytning til kompetansesenteret for innovasjon Ta en eierandel i InkubatorÃs as Sørge for idetilfang som danner grunnlag for etablering av selskaper Vurdere muligheten for etablering av en forskningspark Forskningsformidling til eksisterende næringsliv, bidra i samfunnsdebatten for å bygge opp under viktigheten av forskning og innovasjon Samarbeide med Vitenparken på Ås Samarbeide tett med videregående skoler i Follo Utvikle virkemidler i tråd med samarbeidsplattformen Kommunene i Follo Utvikle gode bostedskvaliteter Regulere arealer til næringsutvikling Være ledende i Norge på innovative anskaffelser og leverandørutvikling As kommune: Ta eierskap i lnkubator As as Delfinansiere profilering av Campus Ãs legge til rette for at alle nye bygg er bærekraftige og har synergier til Ãs-miljøet som helhet. Bidra til å forsterke aksen fra NMBU langs fylkesvei 152 til As sentrum/ stasjon, jfr. Gjeldende kommuneplan. Bidra finansielt til realisering av de øvrige målsettingene Follorådet: Støtte ambisjonene politisk og administrativt Bidra til å profilere regionen og satsingen på bioøkonomi Utarbeide en handlingsplan for hvordan flere bedrifter skal etablere seg i regionen Bidra til nettverksdannelser og lokalt forankrede læreprosesser i næringslivet Bidra med politisk arbeid for å realisere Innovasjonssenteret Ta eierskap i lnkubator As as Delfinansiere prosjekter sammen med As kommune og Akershus fylkeskommune Være aktiv i samfunnsdebatten på temaer som omhandler forskning og innovasjon for å påvirke næringslivet til økt FoU- og innovasjonsaktivitet. Benytte Kompetansesenterets og Vitenparkens fasiliteter 4 35

36 Bidra finansielt til samspillet mellom miljøet på As og næringslivet blant annet gjennom prosjektet FoU-start. Fasilitere arenaer hvor samarbeidsaktørene kan møtes for å orientere hverandre om status for arbeidet, diskutere nye tiltak og virkemidler. Drifte og utvikle etablerertjenesten i Follo Utvikle virkemidler i tråd med samarbeidsplattformen Akershus lkeskommune Eierskap i lnkubator As AS Bidra finansielt og på andre måter til klyngeutvikling, blant annet til at Mat- og helseklyngen blir en del av Innovasjon Norges ARENAprogram. Bidra finansielt til idefangstarbeidet, samt samspill mellom miljøet på As og næringslivet (gjøres gjennom prosjektene Campus As Discovery og FoU-start) Fremme ungt entreprenørskap gjennom samarbeid med NMBU Bidra til å øke deltakelsen i internasjonale forsknings- og innovasjonsprosjekter, som Horisont 2020 og Interreg ØKS Delfinansiere arbeidet med tilrettelegging for bedriftsetablering på Ås Bidra til etableringen av lnnovasjonsbygget Utvikle virkemidler i tråd med samarbeidsplattformen 5 36

37 Ås, den 15. april 2016 Akershus fylkeskommune fylkesordfører Anette Solli Ås kommune ordfører Ola Nordal ifb/ Np/rges miljø- og biovitenskapelige rektor Mari Sundli Tveit universitet /Ãófl us t f* Follorådet i) leder Thomas Sjøvold..if.f. ;f.\;.c.t...lét\_&;~i.,\_.\_< fkl Ski kommune i Frogn kommune '* ordfører Tuva Moflag varaordfører Rita Hirsum Lystad i y"il //1 Nesodden kommune ordfører Nina Sandberg nebakk kommune ordfører Øystein Slette Å.f. ` I. f.:,1 1,*,1 1 J I. f. :4, ct..».6/«z. Vestby kommune ordfører Tom Anders Ludvigsen Oppegård komm\u ordfører Thomas jøvold 6 37

38 Akershus fylkeskommune, Follorådet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Ås kommunes avtale om næringsutvikling i Follo. Tilslutningsavtale Tilsluttende organisasjoner: 0 Nofima AS 0 Veterinærinstituttet ø Norsk institutt for bioøkonomi Nofima er et aksjeselskap mens Veterinærinstituttet og Norsk institutt for bioøkonomi er statlige institutter med Landbruks- og matdepartementet som eier. Nofima har hovedkontor i Tromsø, Veterinærinstituttet i Oslo og Norsk institutt for bioøkonomi i Ãs. Alle har avdelinger rundt omkring i landet og har en nasjonal rolle i utvikling av kunnskap. Organisasjonene bidrar til utvikling av næringsliv gjennom forskning og innovasjon og der resultatene danner grunnlag for implementering i eksisterende bedrifter eller nyetableringer. En vesentlig del av økonomien i organisasjonene er basert på konkurranseutsatte utlysinger og oppgaver og oppdrag fra næringsliv, offentlig forvaltning og myndigheter. Forskningen har tydelige internasjonale relasjoner. Forståelse av avtalen Samarbeidsavtalen er et godt utgangspunkt for en regional utvikling på flere samfunnsområder. Intensjonenei avtalen har implikasjoner både for Campus Ås og utviklingen der og til samfunnet omkring. Utviklingen må bygge på samhandling mellom aktører som har legitimert påvirkning- og beslutningsansvar. Avtalen oppfyller disse kriteriene. Instituttene gir sin tilslutning til hovedtrekkene i avtalen som omhandler forskningen, utviklingen på Campus As og næringslivet i regionene, men tar forbehold for oppgaver og føringer som organisasjonene ikke kan delta i/være en del av pga. formelle grunner eller interne strategier - eller delta på områder som ikke er innenfor organisasjonenes samfunnsansvar gitt av eier. Det gjelder: ø Eierska i inkubator Ås AS. Nofima AS ønsker ikke eierskap, mens Veterinærinstituttet og Norsk institutt for bioøkonomi ikke har p.t. tillatelse fra eier om deltakelse i aksjeselskaper. ø Utvikle ode bostedskvaliteter i Follo. Dette er et område som ligger utenfor organisasjonenes samfunnsoppdrag. Samtidig ser organisasjonene betydningen av gode bostedskvaliteter i campus sitt nærområde for sine ansatte og for rekruttering av nye medarbeidere. Indirekte støttes initiativet og satsingen. ø Samarbeid mellom NMBU o videre ående skoler i Follo. Det er ikke innenfor organisasjonene rolle å delta i et systematisk samarbeid av denne typen. Derimot har organisasjonene relevant kompetanse og aktivitet som kan bidra i undervisning og formidling i den videregående skolen noe som harmonerer med organisasjonenes formidlingsansvar og er i så måte positiv til å bidra. ø Kommunikas'onsstrate i (jf. første kulepunkt under roller/handlingsplan). Hver organisasjon har sine strategier for kommunikasjon som er nasjonalt orienterte. Organisasjonene vil kunne delta i regionale initiativer og kommunikasjonstiltak når det er faglig og organísasjonsmessig relevant. Organisasjonene er positiv til dette samarbeidet og vil kunne ta stilling til deltakelse i hvert enkelt tiltak. Operasjonalisering av avtalen Ledelsen i hver organisasjon delegerer den daglige oppfølgingen av avtalen til angitt kontaktperson. 7 38

39 Kontaktperson Veterinærinstituttet: Lars-Eirik Lyshaug Kontaktperson Nofima AS: Stine Alm Hersleth Kontaktperson NIBIO: Olav Arne Bævre Ledelsen følger opp pkt. 9 i avtalen. D Nofima? AS A For Veterinærinstituttet For/Norsk institutt for bioøkonomi f ',/. i, '. l. Camllla Røsjø Gudmund Holstad Alvhild Hedstein Vedlegg: Akershus fylkeskommune, Follorádet, Norges miljø- og biovltenskapelige universitet og Ås kommunes avtale om næringsutvikling I Follo. 8 39

40 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 81/16 Fylkesting /16 Fylkesutvalg /16 Hovedutvalg for samferdsel /16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 43/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Høring - Nye oppgaver til større kommuner Forslag til vedtak 1. Oppgaver bør prinsipielt legges til lavest mulig effektive nivå. 2. Generalistprinsippet bør fortsatt gjelde for kommunene. 3. Kollektivtransporten beholdes på regionalt nivå, slik at den kan ses mest mulig i sammenheng innenfor bo- og arbeidsmarkedsregioner. Skoleskyss er en viktig del av kollektivtransporten og må ses i sammenheng med denne. 4. Fylkestinget har for øvrig ikke merknader Saksprotokoll i Hovedutvalg for samferdsel Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 5. Oppgaver bør prinsipielt legges til lavest mulig effektive nivå. 6. Generalistprinsippet bør fortsatt gjelde for kommunene. 7. Kollektivtransporten beholdes på regionalt nivå, slik at den kan ses mest mulig i sammenheng innenfor bo- og arbeidsmarkedsregioner. Skoleskyss er en viktig del av kollektivtransporten og må ses i sammenheng med denne. 8. Fylkestinget har for øvrig ikke merknader Utvalgets behandling: 40

41 Votering: Utvalgets vedtak: Om saken Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut et høringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringer i forbindelse med at nye oppgaver skal overføres til kommunene. Høringsfristen er 1. oktober Høringsnotatet følger saken som vedlegg 1. Bakgrunnen for saken er Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ) Kommunereform nye oppgaver til større kommuner og Innst. 333 S ( ) 9. juni Høringsnotatet omhandler forslag til lov- og forskriftsendringer knyttet til følgende oppgaver: Vigsler som i dag gjøres av notarius publicus Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus Vilt og innlandsfiskeforvaltning Enkelte oppgaver etter forurensningsloven Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskudd til tiltak i beiteområder Kollektivtransport Notatet omhandler i kap. 4 også oppgaver som ikke er en del av denne høringen, men som det vil gå egne løp for. Dette gjelder: Tannhelsetjenester, basishjelpemidler, oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet, oppgaver på rehabiliteringsområdet, tilskuddsordning under Landbruks- og matdepartementets område, konsesjonsbehandling av små vannkraftverk og enkelte oppgaver på politiområdet. Vurderinger Fylkesrådmannen har i sin høring lagt vekt på å vurdere de spørsmålene som er relevante for fylkeskommunen og som vi har funnet grunn til å ha en prinsipiell mening om. Innledningsvis har fylkesrådmannen valgt å gi en generell kommentar til de prinsipper som bør gjelde for oppgaveoverføring. Med utgangspunkt i det arbeidet som er gjort rundt regionreform og kommunereform i Østlandssamarbeidet er fylkesrådmannen opptatt av at en overføring av oppgaver til kommunene må ivareta følgende prinsipper: Oppgaver bør generelt legges til lavest mulig effektive nivå Generalistkommuneprinsippet bør fortsatt være gjeldende. Oppgavene bør legges til det forvaltningsnivå som har kompetanse til å ivareta oppgaven på en effektiv måte med god kvalitet. Endringer i oppgavefordelingen bør bidra til å samle kompetanse innenfor et område ikke til å splitte den opp 41

42 Oppgaveoverføringen må ikke bidra til en fragmentering av oppgaver, men bidra til en forenkling og effektivisering I denne sammenhengen vil vi peke på overføring av tannhelsetjenesten, selv om den ikke er omfattet av høringen i denne omgang. En overføring av tannhelsetjenesten til kommunene er et eksempel på en tjeneste som vil kunne svekkes med hensyn til effektivitet, kvalitet og kompetanse. Landet har mange kommuner av ulik størrelse og med ulike muligheter til å sikre kompetanse. Generelt vil fylkesrådmannen peke på at det er uheldig å dele opp høringen om oppgaver som planlegges overført til kommunene. Det burde vært en høringsrunde som omfattet alle oppgavene med mulighet til å foreta en samlet vurdering. Fylkesrådmannen har vurdert de ulike forslagene til overføring av oppgaver og har valgt å kommentere to av forslagene. Oppgavene fylkesrådmannen ikke anbefaler overført til kommunene er tatt inn i forslaget til vedtak. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Fylkesrådmannen er positiv til overføring av idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning for alle typer svømmeanlegg til kommunene på prinsipielt grunnlag, men har likevel valgt å gi noen kommentarer knyttet til dette området. Det kan være grunn til å påpeke at en overføring av oppgaven må følges opp med en sikring av at faglige krav for svømmeanlegg etterleves, slik som idrettsfunksjonelle krav, sikkerhetsmessige krav, krav om universell utforming, ventilasjon, rensesystemer osv. Erfaringsmessig er dette en anleggstype som sjelden bygges. Registrerte spillemiddelsøknader i anleggsregisteret for søknadsåret 2016 viser søknader om kun 9 nye svømmehaller på landsbasis. Den lave frekvensen av slike søknader om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg, medfører at det i liten grad er bygd opp kompetanse og erfaring på dette området utenfor departementet i dag. Kompetanse, kvalitet og effektivitet må sikres også ved overføring til kommunene. Kollektivtransport Ved siden av ansvaret for videregående skoler, utgjør samferdsel og transport (ansvar for fylkesveier og kollektivtransport) det tyngste området i fylkeskommunens virksomhet. Akershus og Oslo, samt deler av Østfold og Buskerud, utgjør i dag et felles bo- og arbeidsmarked. For å få til gode, helhetlige løsninger foregår det et omfattende samarbeid på en rekke områder. Det omfatter blant annet kollektivtrafikken, først gjennom Stor-Oslo lokaltrafikk, siden 2008 gjennom Ruter AS. Når kollektivsatsingen i Akershus (og Oslo) har vært så vellykket som den er, skyldes det helhetlige grep for store geografiske områder. Resultatet av Ruters virksomhet må i hovedsak sies å ha vært en suksess, med stadig flere reisende som velger kollektive transportløsninger. I dag pågår det også en dialog for å framskaffe felles løsninger med Østfold (sømløst i sør), og med et liknende initiativ/ønske fra Buskerud/Brakar. I Akershus er det pr. i dag få rutetilbud som utelukkende foregår innenfor grensene til én kommune. Det er lite trolig at dette i vesentlig grad vil påvirkes av sammenslåingen av kommuner. Videre er store deler av kollektivtilbudet i Akershus planlagt slik at det kjøres buss til tog. Den kollektivsatsingen som Akershus og Oslo har fått til gjennom en samling av driften i Ruter og en forenkling av takst- og sonestrukturen har gitt en økning i kollektivbruken som har bidratt 42

43 positivt til en reduksjon av bilbruken, noe som også påvirker klimagassutslippene fra biltrafikken. En fragmentering til kommunenivå vil være et tilbakeskritt som også vil kunne påvirke kostnadsnivået ved økt administrasjon. Det er vanskelig å se at dette forslaget vil gi en økt fleksibilitet som kan veie opp for redusert samordning og økt byråkrati. Et dårligere rutetilbud vil også kunne ha næringsmessige konsekvenser i tillegg til de miljømessige. Det vil øke utfordringen med å opprettholde et godt/koordinert rutetilbud. Fylkesrådmannen kan ikke se at brukerne vil være tjent med at dagens ansvar for kollektivtilbudet splittes opp på flere og mindre beslutningsnivåer. Fylkesrådmannen vil derfor fraråde at ansvaret for kollektivtrafikken overføres fra fylkeskommunen til kommunene, også med de forutsetningene som stilles i høringsnotatet. Utvikling av kollektivtrafikken må ses i sammenheng med fylkeskommunens oppgaver som veieier. Dette er blant annet knyttet til framkommelighet, planlegging og fastlegging av stoppesteder og terminaler, universell utforming osv. I et overordnet perspektiv er det lite hensiktsmessig å skille ansvaret for de to oppgavene. I denne sammenheng er det grunn til å trekke fram areal- og transportutviklingen, som nylig har munnet ut i en felles areal- og transportplan (ATP) for Oslo og Akershus. Felles ATP er for fersk til å ha gitt resultater, men det synes å være bred enighet om at den danner et godt grunnlag for en forpliktende oppfølging og den trekkes stadig fram i departementale sammenhenger som eksempel til etterfølgelse. Ansvaret for skoleskyss bør ligge til samme forvaltningsnivå/ samme aktør som kollektivtrafikken. I mange fylker er skoleskyssen selve ryggraden i kollektivsystemet. At det nå foreslås å overføre ansvaret for kollektivtransporten til kommunene på nærmere betingelser, mens ansvaret for skoleskyssen fortsatt skal ligge i fylkeskommunen, kan synes lite gjennomtenkt. Fylkesrådmannen anbefaler at forholdet mellom kollektivtransport og skoleskyss vurderes grundigere før en konkluderer med at ansvaret for de to oppgavene skal kunne skilles. Saksbehandler: Eva Rueslåtten Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner 2 Høringsnotat nye oppgaver til større kommuner (til (352277) 3 Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner Vedlegg som ikke følger saken 43

44 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender her ut et høringsnotat med forslag til lovog forskriftsendringer i forbindelse med at nye oppgaver skal overføres til kommunene. I høringsnotatet beskrives de enkelte oppgaver som skal overføres, og det foreslås konkrete og nødvendige lovendringer i tilknytning til dette. Bakgrunn Bakgrunnen er at Stortinget har besluttet å overføre nye oppgaver til kommunen. Dette skjedde ved Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner og Innst. 333 S ( ) 9. juni Stortinget sluttet seg til meldingens forslag om oppgaveoverføringer til kommunene, med noen unntak. Det tas sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Om høringsnotatet Høringsnotatets kapittel 3 inneholder forslag til lov- og forskriftsendringer knyttet til følgende oppgaver: Vigsler som i dag gjøres av notarius publicus Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Enkelte oppgaver etter forurensningsloven Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskudd til tiltak i beiteområder Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Mari Jacobsen NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

45 Kollektivtransport Det bes særskilt om høringsinstansenes innspill til disse forslagene. Noen av oppgaveendringene som Stortinget sluttet seg til skal håndteres i andre løp. Disse oppgaveendringene er nevnt i høringsnotatets kapittel 4 til informasjon, men er ikke en del av selve høringen. Endringene følges opp i egne prosesser fastsatt av de enkelte departementene. De er kun omtalt i høringsnotatet for å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke oppgaver regjeringen tar sikte på å overføre til kommunesektoren. Dette gjelder blant annet: Tannhelsetjenester Basishjelpemidler Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet Oppgaver på rehabiliteringsområdet Tilskuddsordning under Landbruks- og matdepartementets område Konsesjonsbehandling av små vannkraftverk Enkelte oppgaver på politiområdet Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no/ Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsfrist er 1. oktober Eventuelle spørsmål kan rettes til fagdirektør Mari Jacobsen. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Med hilsen Hans Petter F. Gravdahl (e.f.) avdelingsdirektør Mari Jacobsen fagdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2 45

46 Adresseliste Departementene Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Barneombudet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Brønnøysundregistrene Datatilsynet Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Domstoladministrasjonen Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for grunnskolen Fylkesmennene Helsedirektoratet Helseforetakene Husbanken Innovasjon Norge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi Konkurransetilsynet Landbruksdirektoratet Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillings- og diskrimineringsombudet Mattilsynet Miljødirektoratet Norges Bank Regionale helseforetak Riksantikvaren Riksarkivet Skattedirektoratet Statens helsetilsyn Statens kartverk Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statens seniorråd Statens vegvesen Vegdirektoratet Statistisk sentralbyrå Sysselmannen på Svalbard Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Side 3 46

47 Nord universitet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges Teknisk-naturvitenskaplige Universitet (NTNU) Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Riksrevisjonen Sametinget Sametingets ungdomspolitiske utvalg, SUPU Sivilombudsmannen Høyesterett Lagmannsrettene Tingrettene Fylkeskommunene Kommunene Longyearbyen lokalstyre Den norske kirke Likestillingssenteret Advokatforeningen Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter ASVL Arbeidsgiverforeningen for vekst- og attføringsbedrifter Bedriftsforbundet Delta Den norske legeforening Den norske Revisorforening Dommerforeningen Elevorganisasjonen Fagforbundet Fellesforbundet Fellesorganisasjonen (FO) Finansnæringens Hovedorganisasjon Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring Side 4 47

48 Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO Juristforbundet Kollektivtrafikkforeningen KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS Bedrift Landsorganisasjonen i Norge (LO) Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner Landssammenslutningen av vertskommuner Miljøstiftelsen Bellona MIRA-senteret Nasjonalforeningen for folkehelsen Natur og ungdom Naturviterne NHO Service Norges Blindeforbund Norges Bondelag Norges handikapforbund Norges Idrettsforbund Norges jeger- og fiskerforbund Norges kommunerevisorforbund Norges naturvernforbund Norges skogeierforbund Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Forbund for utviklingshemmede Norsk forening for bolig- og byplanlegging Norsk friluftsliv Norsk Fysioterapeutforbund Norsk institutt for naturforskning Norsk Kiropraktorforening Norsk Manuellterapeutforening Norsk pasientforening Norsk pensjonistforbund Norsk rådmannsforum Norsk Sau og geit Norsk Studentorganisasjon Norsk sykepleierforbund NORSKOG NTL Norsk Tjenestemannslag Side 5 48

49 Næringslivets hovedorganisasjon Parat Private barnehagers landsforbund Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forening RI Norge SABIMA Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO Statens pensjonskasse Unio Utdanningsforbundet Verdens naturfond Virke Yrkesorganisasjonenes sentralforbund Side 6 49

50 Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner 50

51 1 Mer makt og myndighet til kommunene Innledning Om innholdet i høringsnotatet og de enkelte kapitlene Bakgrunnen for høringsnotatet Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ) Forslag om overføring av oppgaver til kommunene Innledning Barne- og likestillingsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kulturdepartementet Landbruks- og matdepartementet Samferdselsdepartementet Oversikt over oppgaver som vurderes i andre prosesser Innledning Arbeids- og sosialdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet Landbruks- og matdepartementet Olje- og energidepartementet Samferdselsdepartementet Lokal nærings- og samfunnsutvikling Økonomiske og administrative konsekvenser Innledning Kortsiktige økonomiske og administrative konsekvenser Langsiktige økonomiske og administrative konsekvenser

52 1 Mer makt og myndighet til kommunene 1.1 Innledning Ulike lokalsamfunn står overfor ulike utfordringer. Regjeringen vil gi kommunene større muligheter til å finne gode løsninger tilpasset egne innbyggere. Enkeltmennesker, familier, organisasjoner og lokalsamfunn skal få større innflytelse over saker som angår dem selv og over samfunnsutviklingen. Regjeringen vil bygge samfunnet nedenfra. Makt og myndighet skal flyttes nærmere innbyggerne, slik at de kan styre mer av sin egen hverdag og sin egen samfunnsutvikling. Kommunen er grunnmuren i velferdssamfunnet. Det er i kommunene de grunnleggende velferdstjenestene gis. Kommunen sikrer oss de viktigste tjenestene i mange faser av livet, og er avgjørende for gode lokalsamfunn over hele landet. Kommunene står overfor viktige utfordringer både på kort og lang sikt. Siden forrige kommunereform for 50 år siden har kommunen fått stadig flere oppgaver og mer ansvar, for eksempel innen helse- og omsorgstjenesten, opplæring og barnevern. Tjenestene kommunene skal yte til sine innbyggere er de siste tiårene blitt stadig mer komplekse og krever høy kompetanse. Mange kommuner har utfordringer knyttet til både å rekruttere og til å holde på arbeidstakere med etterspurt kompetanse. Denne utfordringen vil bli enda større i årene som kommer. Det vil bli en økende konkurranse om kompetent arbeidskraft. Den demografiske utviklingen vil gi økt behov for offentlige velferdstjenester de neste tiårene. I tiårsperioden fra 2020 til 2030 forventes antall eldre over 80 år å vokse med 50 prosent. Det er kommunene som i stor grad vil måtte håndtere virkningene av den demografiske utviklingen. Endringene i alderssammensetningen vil være krevende for alle kommuner, men vil spesielt gi store utfordringer for de minste kommunene. Om noen tiår er det kommuner som bare vil ha to yrkesaktive per pensjonist, og for enkelte kommuner nærmere det seg én til én. Befolkingen forventer flere og bedre tjenester. Økt privat kjøpekraft og velferd bidrar til at innbyggernes forventninger til kvaliteten på og omfanget av de kommunale tjenesten øker. Lokaldemokratiet er over tid blitt svekket. Den statlige styringen har økt i takt med at kommunene har fått ansvar for stadig flere velferdstjenester. Dette reduserer kommunenes muligheter til å tilpasse tjenestene til lokale forhold og innbyggernes behov i den enkelte kommune. For å styrke kommunene gjennomfører regjeringen en kommunereform som skal gi større og sterkere velferdskommuner. Målet for reformen er å sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk 3 52

53 robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Kommunereformen skal gi kommunestyrene økt innflytelse over forhold som er viktige for innbyggerne. Kommuner over hele landet er nå inne i de siste diskusjonene og vurderingene av om de skal slå seg sammen, og eventuelt hvem de ønsker å slå seg sammen med. Fra kommunene høsten 2014 fikk invitasjon til å delta i kommunereformen, har innbyggere, politikere, ansatte og næringsliv hatt dialog og debatt om hvordan vi best former framtiden i kommune-norge. Kommunereformen vil gi sterkere kommuner med bedre kapasitet og kompetanse til å ivareta og videreutvikle velferdstilbudet til innbyggerne, og muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn. Reformen handler om å utvikle velferd og lokalt folkestyre i store og små lokalsamfunn til det beste for innbyggerne, næringslivet og lokalsamfunnet. Økonomisk solide kommuner som har god kontroll på økonomien er en viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby innbyggerne gode velferdstjenester. Større kommuner vil ha større ressurser og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Større kommuner vil lettere kunne håndtere uforutsette hendelser og endringer i befolkningssammensetningen. En endret kommunestruktur med større kommuner vil også legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver til kommunene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmet 20. mars 2015 Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Meldingen omhandler hvilke oppgaver som kan overføres til kommunene, jf. kapittel 2.1. Flere oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til innbyggerne, samtidig som det vil bidra til å skape større interesse for lokalpolitikken. Flere oppgaver vil styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Dette vil gi økt makt og myndighet og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner legges til grunn som en forutsetning for overføring av nye oppgaver. Det er også en viktig premiss at individuelle rettigheter ikke skal svekkes. Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer. Stortinget har også bedt regjeringen gjennomgå oppgavene til det regionale folkevalgte nivået parallelt med arbeidet med kommunereformen, jf. Innst. 262 S ( ), Innst. 300 ( ) og Innst. 333 S ( ). Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 5. april 2016 fram Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver. Med utgangspunkt i forslagene i dette høringsnotatet, tas det sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. 1.2 Om innholdet i høringsnotatet og de enkelte kapitlene I dette notatet høres forslag til lovendringer knyttet til overføring av oppgaver til kommunene, jf. Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ) 9. juni I tillegg høres enkelte forskriftsendringer. Notatet inneholder også en konkretisering og nærmere vurdering av oppgaveendringene. 4 53

54 I kapittel 2 omtales bakgrunnen for høringsnotatet, det vil si hovedinnholdet i Meld. St. 14 ( ) og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 333 ( ) Innstilling til Stortinget om kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Kapittel 3 inneholder forslag til lov- og forskriftsendringer knyttet til oppgaver som skal overføres til kommunene i forbindelse med den planlagte framleggelsen av en samlet lovproposisjon våren 2017: Vigsler som i dag gjøres av notarius publicus Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Enkelte oppgaver etter forurensningsloven Det boligsosiale området tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskudd til tiltak i beiteområder Kollektivtransport Noen av oppgaveendringene som Stortinget sluttet seg til, skal håndteres i andre løp som ikke nødvendigvis følger tidsløpet for framleggelsen av lovproposisjonen. Disse oppgaveendringene høres ikke i dette notatet, men følges opp i prosesser fastsatt av det enkelte departement. Disse oppgavene omtales likevel i kapittel 4 for å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke oppgaver regjeringen tar sikte på å overføre til kommunesektoren. Dette gjelder blant annet oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet, oppgaver på rehabiliteringsområdet, en tilskuddsordning under Landbruks- og matdepartementets område, konsesjonsbehandling av små vannkraftverk og sekretariat for forliksrådet. I tillegg behandles overføring av tannhelsetjenester og basishjelpemidler i egne løp. Høringsnotat og lovproposisjon om tannhelsetjenester og endringer i oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet vil imidlertid følge tidsløpet for kommunereformen. Kapittel 5 omhandler økonomiske og administrative konsekvenser av oppgaveendringene. Dette omtales også under de enkelte forslagene om oppgaveoverføring i kapittel

55 2 Bakgrunnen for høringsnotatet 2.1 Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner I Meld. St. 14 ( ) foreslår regjeringen overføring av oppgaver til kommunene på en rekke områder i forbindelse med kommunereformen: tannhelsetjenesten, rehabiliteringstjenester, arbeids- og utdanningsreiser, basishjelpemidler, idrettsfunksjonell godkjenning av svømmeanlegg, tilskudd til frivilligsentraler, tilskudd til etablering i egen bolig og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning av bolig, notarius publicus` vigsler, kompetanse til å utføre notarialforretninger, forvaltningsansvar for deler av regelverket for jakt og fiske og enkelte oppgaver etter forurensningsloven, tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, utvalgte kulturlandskap i jordbruket, verdensarvområdene og til tiltak i beiteområder. Videre foreslås det at varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor og ordinær bedrift utredes med sikte på overføring. I tillegg varsles det at det kan iverksettes en forsøksordning der driftsansvaret for distriktspsykiatriske sentre (DPS) overføres til noen forsøkskommuner som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Det vises videre til at det er igangsatt et arbeid for å se på hvilken rolle større kommuner kan ha i lokal nærings- og samfunnsutvikling. I tillegg omtales en rekke prosesser som berører ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene, men som ikke nødvendigvis følger tidsløpet for fremleggelse av den planlagte lovproposisjonen om nye oppgaver til kommunene våren Dette gjelder: oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet, utredning av familieverntjenesten med sikte på overføring av ansvaret til kommunene, oppgaver på politiområdet, ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene for det offentlige vegnettet, stortingsmelding om primærhelsetjenesten, opptrappingsplaner for henholdsvis rusfeltet og rehabiliteringsfeltet, finansieringsansvaret for pasienttransport, reformarbeid knyttet til pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn, forenkling av utmarksforvaltningen, utviklingsavtaler på planområdet, forenkling av plandelen i plan- og bygningsloven, konsesjonsbehandling av mikro-, mini- og småkraftverk, endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag- og vannscooterregelverket. I meldingen legges det til grunn at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodell for kommunesektoren, og at nye oppgaver som hovedregel skal overføres til alle kommuner. Hovedbegrunnelsen for dette er at dagens system bidrar til en oversiktlig offentlig forvaltning for innbyggerne, og mindre sektorisering og gråsoner. Meldingen åpner likevel for å overføre enkelte nye oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport, kun til de største kommunene. Dette vil kunne gi et mer helhetlig tjenestetilbud for innbyggerne i disse kommunene ved at oppgaver som nå er splittet av forvaltningsmessige skiller kan ses i sammenheng på lokalt nivå. To forutsetninger legges til grunn for overføring av oppgaver til de største kommunene. For det første må storkommunene være i stand til å løse oppgavene på en god måte, herunder inneha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og utgjøre geografisk funksjonelle områder. For det 6 55

56 andre må oppgaveløsningen i områdene utenfor storkommunene kunne håndteres på en måte som sikrer likeverdig løsning av oppgavene. Befolkningsgrunnlag og geografiske avstander vil være sentrale faktorer i den sammenheng. I meldingen anbefales det ikke at det åpnes for at de største kommunene, som får en bredere oppgaveportefølje enn øvrige kommuner, kan utgjøre egne fylker/regioner. Noen av oppgavene som omtales i meldingen er basert på lover som gir visse grupper av innbyggere individuelle rettigheter til visse tjenester, eksempelvis tannhelsetjenesteloven. Meldingen varsler ikke endringer i rettighetene ved overføring av ansvar til kommunene. Meldingen omhandler videre tiltak for redusert statlig styring. Større kommuner, med gjennomgående god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Meldingen viser til at regjeringen har satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen, med sikte på redusert detaljstyring av større kommuner. Blant annet er det behov for bedre koordinering og effektivisering av det statlige tilsynet med kommunene. Større kommuner gir også grunnlag for redusert omfang av landsomfattende statlig tilsyn. Resultatet av gjennomgangen skal presenteres for Stortinget våren Meldingen varsler også noen konkrete eksempler på redusert statlig styring som kan gjennomføres uavhengig av den generelle gjennomgangen. For å sikre kvaliteten i det offentlige tjenestetilbudet foreslo ekspertutvalget for kommunereformen i sin delrapport at det skal være adgang til å pålegge interkommunalt samarbeid som en løsning hvor geografiske avstander gjør at kommuner ikke kan slå seg sammen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet varslet i Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 at det vil utrede en generell hjemmel i kommuneloven for slike tilfeller. I Meld. St. 14 ( ) varsles det at departementet vil utrede om kommunene skal kunne gis pålegg om samarbeid i situasjoner der kommunene ikke selv kan sikre forsvarlige tjenester. Formålet med en slik samarbeidsregel vil være å sikre innbyggerne et faglig forsvarlig tilbud. Den aktuelle kommunes fagkompetanse vil være sentral for vurderingen av når det vil kunne være aktuelt å anvende bestemmelsen. I meldingen står det videre at departementet også vil utrede om pålegget skal kunne brukes for å sikre innbyggernes rettssikkerhet i kommuneforvaltningen. Meldingen drøfter hvordan fylkeskommunen påvirkes av endringer i kommunestrukturen og endret oppgavefordeling i forbindelse med kommunereformen. 2.2 Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ) Stortinget behandlet Meld. St. 14 ( ) 9. juni 2015 på grunnlag av Innst. 333 S ( ). Flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen sluttet seg til meldingens forslag om oppgaveoverføringer, med noen unntak: ansvaret for videregående opplæring skal fortsatt ligge hos fylkeskommunen, mens arbeids- og utdanningsreiser og familievernet skal forbli et statlig ansvar. Flertallet sa videre at kollektivtransport kan overføres til større kommuner på de vilkår som skisseres i meldingen, forutsatt at det inngås et 7 56

57 samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud i regionen. I tillegg ba flertallet om at det må vurderes å øke det kommunale selvstyret innenfor skiltpolitikken, som i dag ligger hos Statens vegvesen, samt å øke det kommunale selvstyret innenfor fastsetting av skrivemåte og navn innenfor adresse- og skiltprosjekt. Flertallet ba også om at det vurderes å øke det kommunale ansvaret for finansiering av skoleskyss for grunnskoleelever. Flertallet ba videre regjeringen komme tilbake med hvordan den kommunale og den statlige delen av NAV kan samordnes bedre. Flertallet så også at kommunenes mulighet for å utvide selvkostområdet innenfor vann, avløp og renovasjon gjennom et mer helhetlig miljøgebyr bør utredes. Flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen støttet forslaget om at det skal utredes en hjemmel som avklarer hvordan man gjennom pålagt samarbeid skal sikre tjenestekvalitet og rettssikkerhet for innbyggerne i tilfeller der en kommune ikke kan ivareta dette ansvaret. Flertallet ba videre om at oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå gjennomgås og at forslag legges fram for Stortinget i en stortingsmelding våren

58 3 Forslag om overføring av oppgaver til kommunene 3.1 Innledning Dette kapitlet konkretiserer og gir en nærmere vurdering av innholdet i oppgaver som foreslås overført til kommunene, jf. Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ). Kapitlet inneholder også forslag til lovforankring. Vi ber særskilt om høringsinstansenes innspill til forslagene i dette kapitlet. Oppgaver som behandles i andre løp fastsatt av de enkelte departementene, omtales i høringsnotatets kapittel 4. I Innst. 333 S ( ) ba Stortinget regjeringen vurdere å øke det kommunale selvstyret innenfor navnsetting/adresse- og skiltpolitikken, samt å vurdere å øke det kommunale ansvaret for finansiering av skoleskyss for grunnskoleelever. Stortinget mente også at kommunenes mulighet for å utvide selvkostområdet innenfor vann, avløp og renovasjon gjennom et mer helhetlig miljøgebyr bør utredes. Disse saken er omtalt i kommuneproposisjonen for 2017, og beskrives derfor ikke nærmere i høringsnotatet. Det samme gjelder overføring av tilskudd til frivilligsentraler. Stortinget ba også regjeringen komme tilbake med hvordan den kommunale og den statlige delen av NAV kan samordnes bedre. Denne saken er fulgt opp i Meld. St. 33 ( ) NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet, og omtales derfor ikke nærmere her. Enkelte oppgaver på politiområdet (oppgaver knyttet til løse og farlige hunder, hittegods, godkjenning og stenging av brukthandel, passforvaltning og EØS-registreringsordningen) vil bli omtalt i Prop. 1 S 2017, og omtales derfor ikke nærmere i høringsnotatet. I kommunereformen er det lagt opp til sammenslåinger i perioden Hovedtyngden av oppgaver som foreslås overført til kommunene, foreslås overført fra 2020 når nye kommuner etableres. Enkelte oppgaver vil kunne vurderes overført før dette. 9 58

59 3.2 Barne- og likestillingsdepartementet Notarius publicus' vigsler overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunen endringer i ekteskapsloven og lov om notarius publicus Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Etter lov om notarius publicus 2 er notarialforretninger utførelse av de oppgavene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift. Notarialforretninger er et samlebegrep for alle oppgaver som lovgiver har lagt til notarius publicus. Disse kan i all hovedsak deles inn i vigsler, 1 notarialbekreftelser (bekreftelse av underskrifter og kopier), 2 og en siste gruppe med noe mer krevende notarialoppgaver. Etter lov om notarius publicus 1 og forskrift om notarius publicus 2 har dommere ved tingretten og Oslo byfogdembete kompetanse som notarius publicus. I tillegg har Sysselmannen på Svalbard, norske utenrikstjenestemenn og Politimesteren i Øst-Finnmark slik kompetanse. Se kapittel 3.3 Justis- og beredskapsdepartementet for nærmere omtale av notarius publicus. Vigsler Dersom ekteskapsvilkårene i ekteskapsloven er oppfylt kan ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Vigsler foretas i dag av prest i Den norske kirke, prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov om tilskott til livssynssamfunn av 12. juni 1981 nr. 64, av notarius publicus, av norsk utenrikstjenestemann eller av særskilt oppnevnt vigsler. 3 Notarius publicus er altså én av flere mulige vigslere. Vigsler utføres av dommere i tingrettene og Oslo byfogdembete i egenskap av å være notarius publicus. Domstolleder kan delegere notarialmyndighet til tjenestemann ved domstolen. Dette innebærer at andre ansatte ved domstolen kan gis myndighet til å foreta vigsler. 4 Prøving av om ekteskapsvilkårene er oppfylt ble overført til folkeregistermyndigheten i 2004, og gjøres av Folkeregisteret ved de regionale skattekontorene. På bakgrunn av prøvingen utstedes en prøvingsattest som oversendes vigsler forut for seremonien. 1 Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven) 12 b og lov 26. april 2012 om notarius publicus 2 første ledd. 2 Lov om notarius publicus 3. 3 Ekteskapsloven Forskrift om notarius publicus 3 første ledd nr

60 Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til forslaget om at den vigselsmyndigheten som i dag ligger hos domstolene overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). En overføring til kommunene betinger ikke større kommuner enn det vi har i dag. Siden den formelle prøvingen av ekteskapsvilkårene ligger til Folkeregisteret, er den rollen dommere i tingrettene har som vigslere i hovedsak av seremoniell karakter. Sett hen til dette, er det heller ikke påkrevd med noen særskilt fagkompetanse for å utføre vigsler, og det er ingen nasjonale mål som vil bli berørt ved en slik overføring. Vigselkompetanse til kommunene kan gi bedre tilgjengelighet for de innbyggerne som ønsker borgerlig vigsel. Det kan også bli større mulighet for tilpasninger med tanke på tid, sted og brudeparets ønsker enn det som er tilfelle for en vigsel i regi av domstolene. Barne- og likestillingsdepartementet vil vurdere om vigselsmyndigheten som i dag ligger hos domstolene kan overføres til kommunene fra 1. januar Det må tas hensyn til at kommunene får tilstrekkelig tid til forberedelser og at de som skal få vigselsmyndighet får opplæring. Departementet foreslår at kompetansen til å foreta vigsler i kommunene tillegges ordføreren, varaordføreren og den eller de personer i kommunen som kommunestyret gir slik myndighet. Dette samsvarer med reguleringen i ekteskapsloven 12, der vigselsmyndigheten er lagt til personer, og ikke til rettssubjekter. Det vil ofte ikke la seg gjøre at ordfører og varaordfører, som etter forslaget tillegges vigselskompetanse direkte ved lov, forestår alle vigslene selv, i alle fall ikke i kommuner med mange vigsler. Vigselskompetansen må derfor kunne delegeres til andre folkevalgte eller ansatte i kommunen. Siden kommunestyret får myndighet til å utpeke hvem i kommunen som, i tillegg til ordføreren og varaordføreren, skal kunne ha vigselskompetanse, kan kommunestyret sørge for at et tilstrekkelig antall personer i kommunen får slik myndighet ved delegering av kompetansen. Vilkåret om at kommunestyret kan peke ut og delegere vigselsmyndigheten til personer "i kommunen", innebærer at personene må ha en klar tilknytning til kommunen, enten i form av å være fast ansatt i kommunen, ansatt på åremål eller folkevalgt. Kommunestyrene må selv vurdere om og i hvilken grad delegeringsadgangen skal benyttes, og hvilke personer som er egnet til å inneha vigselsoppgaven. Myndigheten bør som et utgangspunkt legges til personer i kommunens administrative ledelse. Også ved en delegering av vigselsmyndigheten er det viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Det er viktig å sørge for at de ekteskap som inngås faktisk er gyldige. Det krever blant annet at den som gjennomfører vigselen innehar den nødvendige myndighet etter ekteskapsloven. Dersom vigsleren ikke har den nødvendige myndighet på vigselstidspunktet, blir ekteskapet en nullitet, noe som vil være en svært uheldig omstendighet for brudefolkene. Av hensyn til etterprøvbarhet, skal delegeringen av vigselsmyndighet i kommunen være skriftlig. Departementet foreslår at den vigselsmyndigheten som er lagt til kommunen ved kommunal representant innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og innenfor kommunegrensen. Det er nok at én av brudefolkene er bosatt i 11 60

61 kommunen for at plikten gjelder. Kommunen må vurdere om også brudefolk som selv ikke er bosatt i kommunen kan få sin vigsel gjennomført der. Videre må kommunen vurdere om de kommunale vigslere skal kunne forestå vigsler også utenfor kommunens grenser. Det må i så tilfelle tas stilling til en del praktiske forhold, som om kommunen skal få dekket eventuelle merkostnader for vigsler for andre innbyggere og utenfor kommunegrensen. Det er grunn til å tro at vigselstilbudene vil kunne variere noe mellom kommunene med hensyn til fleksibilitet på tid og sted, men dette åpner samtidig for at kommunen selv kan utforme sitt vigselstilbud i tråd med lokale preferanser og forutsetninger. Brudefolkene kan selv vurdere bokommunens tilbud opp mot sine personlige ønsker for vigselen, og eventuelt søke om vigsel i en annen kommune. Det er viktig at vigselsseremonien fortsatt skal ha et høytidelig preg når kompetansen overføres fra domstolene, og at seremonien gir en gyldig vigsel. Departementet mener dette kan ivaretas ved å fastsette noen overordnede rammer for vigsler i kommunens regi. Utøvelse av vigselsmyndighet er en myndighetshandling, men en vigsel skal også ha en seremoniell karakter. Bruk av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan en vigselsseremoni oppfattes. Departementet legger til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelig for vigsler. Ved vigsel i domstolen leses det opp et vigselsformular (tekst). 5 Samme vigselsformular kan brukes for vigsel i regi av kommunen. Vigselsformularet setter et minimumskrav til innholdet i vigselen, men det er også rom for å tilpasse seremonien med for eksempel tekst og musikk utover dette. Videre foreslås det en lovhjemmel som gir departementet anledning til å fastsette forskrift med overordnede regler for det kommunale vigselstilbudet. Forskriften kan gi overordnede regler om at kommunene skal gi et godt og tilgjengelig tilbud om vigsel for egne innbyggere, om delegering av vigselsmyndighet, om mulighet for gjennomføring av vigsler for andre kommuners innbyggere og i andre kommuner, og om økonomiske forhold ved gjennomføring av vigsler. Innenfor de overordnede rammene som forskriften gir, kan kommunen tilpasse sitt vigselstilbud til lokale ønsker og prioriteringer. Kommunene bestemmer selv om de lokale tilpasningene skal fremgå av egen forskrift, eller vedtas på annen måte. Et viktig utgangspunkt for kommunale vigsler er at kommunens alminnelige vigselstilbud skal være gratis for kommunens innbyggere. Dersom kommunen åpner for at vigsler kan skje utenfor kommunens egne lokaler, utover ordinære åpningstider og/eller utenfor kommunegrensen, og eventuelt også for brudefolk fra andre kommuner, bør kommunen også regulere hvordan merkostnader ved dette skal dekkes. Eksempler på slike kostnader er lønn og reiseutgifter for vigsleren og oppvarming av kommunale lokaler. Dekning av slike utgifter må være forutsigbare og avtales med brudeparet på forhånd. Det skal ikke være anledning for kommunen eller vigsleren til å ta betaling for gjennomføring av vigsler, utover slik dekning av nødvendige, påregnelige merkostnader. På Svalbard er det i dag Sysselmannen som har vigselsmyndighet i kraft av å være notarius publicus. Departementet mener at det ikke er grunn til å gjøre endringer i dagens ordning med 5 Fastsatt i kgl. res. av 19. januar 1996, med endringer sist av 5. desember

62 at Sysselmannen som øverste embetsmann har vigselsmyndighet for personer som er bosatt på Svalbard og for tilreisende som ønsker å vies der. Dette er en ordning som fungerer godt og gir god tilgjengelighet for de som ønsker borgerlig vigsel på Svalbard. Departementet anser det derfor som mest hensiktsmessig at Sysselmannen fortsatt ivaretar oppgaven som vigsler på Svalbard. Det foreslås derfor ingen realitetsendring i ekteskapsloven 12 knyttet til vigselsmyndighet på Svalbard, men det presiseres at det er Sysselmannen (ikke notarius publicus) som har denne myndigheten. Ved at henvisningen til notarius publicus fjernes, og de kommunale myndighetspersonene og Sysselmannen på Svalbard nevnes eksplisitt i ekteskapsloven, vil samtlige instanser med vigselsmyndighet fremgå direkte av ekteskapsloven 12. Departementet mener dette vil være en fordel. Den foreslåtte lovendringen i ekteskapsloven 12 med uttømmende opplisting av vigslere og hvor henvisningen til notarius publicus fjernes, krever en lovendring i lov om notarius publicus 2 første ledd, hvor vigsler er listet opp som en notarialforretning. Det foreslås derfor at henvisningen til vigsler i 2 første ledd tas ut. Lovforslag I lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 12 skal lyde: 12 Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b) ordføreren, varaordføreren og den eller de i kommunen som kommunestyret gir slik myndighet c) norsk utenrikstjenestemann, jf. lov om utenrikstjenesten 17. d) Sysselmannen på Svalbard. e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år. Departementet kan ved forskrift gi utfyllende regler om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn. Departementet kan ved forskrift gi overordnede regler om det kommunale vigselstilbudet. Merknader til de enkelte bestemmelsene Til 12 første ledd bokstav b 13 62

63 Bestemmelsen slår fast at ordfører og varaordfører i kommunen har myndighet til å foreta vigsler. I dette ligger samtidig en rettslig plikt for kommunen til å ha et vigselstilbud. Pliktens omfang avgrenses til å gjelde kommunens egne innbyggere og innenfor kommunens geografiske grenser. Kommunestyret kan utpeke og delegere vigselsmyndighet også til andre personer i kommunen. Med personer i kommunen menes her personer som har et klart tilknytningsforhold til kommunen i form av å være folkevalgt, ansatt i kommunen eller ha et ansettelsesforhold i kommunen basert på åremål. Kommunestyret må selv vurdere om og i hvilken grad delegeringsadgangen skal benyttes. Kommunestyret må også selv vurdere hvilke personer i kommunen som er egnet til å forestå vigsler, men myndigheten bør som et utgangspunkt legges til personer i kommunens administrative ledelse. Kommunen må til enhver tid ha god og tilgjengelig oversikt over hvem som har vigselsmyndighet i kommunen. Til 12 første ledd bokstav d Sysselmannen på Svalbard får vigselsmyndighet direkte etter ekteskapsloven, og ikke gjennom å være notarius publicus. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndigheten til andre ansatte i sin organisasjonen på vanlig måte. Delegeringen skal i så fall være skriftlig og angi hvem som får slik myndighet. Til 12 tredje ledd Bestemmelsen slår fast at Barne- og likestillingsdepartementet kan fastsette forskrift om overordnede regler om det kommunale vigselstilbudet. De overordnede reglene skal gi rammer for kommunens utforming og administrasjon av vigselstilbudet, men skal ikke detaljregulere hvilket tilbud kommunene kan ha. Kommunene skal ha et handlingsrom for å tilpasse sitt vigselstilbud til lokale ønsker og prioriteringer, for eksempel med hensyn til hvem som skal ha vigselsmyndighet, og tid og sted for vigsler. Forskriften kan fastsette at kommunene skal gi et godt og tilgjengelig tilbud om vigsel for egne innbyggere. Tilgjengelighet innebærer både at tilbudet skal være hyppig nok og at forholdene skal tilrettelegges ved særskilte behov, som for eksempel ved nedsatt funksjonsevne. Den nærmere utformingen av tilbudet er opp til kommunen selv. Forskriften kan også gi regler om delegering av vigselsmyndighet, herunder at slik delegering skal være skriftlig og for en nærmere bestemt periode. Forskriften kan også fastslå at den som får vigselsmyndighet skal være folkevalgt, eller ha et ansettelsesforhold eller lignende i kommunen, og utøve vigselsmyndigheten som en del av dette. Forskriften kan også gi bestemmelser om at kommunens alminnelige tilbud til egne innbyggere skal være gratis. For de tilfeller der kommunen også tilbyr vigsler der begge brudefolkene er bosatt utenfor kommunen, kan forskriften fastsette at kommunen etter avtale med brudefolkene kan få dekket nødvendige kostnader til vigselen. Slike nødvendige kostnader kan eksempelvis være knyttet til lønn for vigsler, transport og oppvarming av lokale. Også der kommunen etter ønske fra brudefolkene foretar vigsler utenom kommunens alminnelige tilbud om tidspunkt og/eller sted, kan kommunen få dekket nødvendige merkostnader

64 Forskriften kan gi en generell bestemmelse om at vigsler ikke skal være en økonomisk inntektskilde for kommunen eller den som på kommunens vegne har vigselsmyndighet. Forskriften kan gi bestemmelser om at det borgerlige vigselsformularet skal benyttes og at vigselen skal registreres av kommunen. Forskriften kan også gi bestemmelser om at kommunen sørger for oversiktlig og tilgjengelig informasjon om kommunens vigselstilbud. I lov av 26 april 2002 nr. 12 om notarius publicus foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 2 første ledd skal lyde: Notarialforretningar er utføring av dei oppgåvene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, mellom anna å gje notarialstadfestingar, som stadfesting av underskrift og rett kopi. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Stortinget forutsetter i Innst. 333 S ( ) statlig fullfinansiering av en oppgaveoverføring av borgerlige vigsler og notarialbekreftelser: Komiteen viser til forslaget om å la kommunene overta borgerlige vigsler og notarialbekreftelser og støtter dette under forutsetning av statlig fullfinansiering av disse oppgavene. Domstolene gjennomfører årlig om lag vigsler. Dette representerer ressursbruken til åtte saksbehandlerårsverk ifølge ressursfordelingsmodellen for domstolene. Kommunens ressursbruk knyttet til vigsler vil avhenge av antall, hvem som skal utføre vigslene, hvilket tilbud kommunen fastsetter med tanke på tid, sted og varighet og hvor mye tid kommunens ansatte vil bruke til nødvendige forberedelser

65 3.3 Justis- og beredskapsdepartementet Oppgaver som er lagt til notarius publicus Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Etter lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus 2 er notarialforretninger utførelse av de oppgavene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift. Notarialforretninger er et samlebegrep for alle oppgaver som lovgiver har lagt til notarius publicus. Disse kan i all hovedsak deles inn i vigsler 6, notarialbekreftelser (bekreftelse av underskrifter og kopier) 7 og en siste gruppe med noe mer krevende notarialoppgaver, blant annet bekreftelse av kompetanse, mottakelse av forsikring og sjøprotester. Bekreftelsen av signatur og rett kopi med tilhørende notarialattest, omtales her som "de enkle notarialbekreftelsene". For å få en notarialbekreftelse må det fremlegges den dokumentasjon som notarius publicus finner nødvendig for å vurdere riktigheten av det som skal bekreftes. Notarius publicus må vurdere om lovens krav til notarialattest er oppfylt. Det foreslås ikke at kommunen skal gis kompetanse til å utføre de mer krevende notarialoppgavene. Disse vil derfor ikke omtales nærmere. Overføring av vigsler til kommunene er omtalt i kapittel 3.2 under Barne- og likestillingsdepartementet, og vil derfor heller ikke inngå i den videre omtalen. Etter lov om notarius publicus 1 og forskrift om notarius publicus 2 har dommere ved tingretten og Oslo byfogdembete kompetanse som notarius publicus. I tillegg har Sysselmannen på Svalbard, norske utenrikstjenestemenn og Politimesteren i Øst-Finnmark slik kompetanse. Begrenset notarialmyndighet er dessuten gitt lensmenn, namsfogdene og politistasjonssjefer med sivile rettspleieoppgaver, direktøren for Registerenheten Brønnøysund samt registerføreren og administrasjonssjefen ved Skipsregistrene. Det er også gitt regler for delegasjon av notarialkompetanse. 8 Blant annet kan domstolleder delegere notarialmyndighet til tjenestemann ved domstolen. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til forslaget om å gi kommunene myndighet til å utføre notarialbekreftelser, jf. Innst. 333 S ( ). Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at kommunene gis myndighet til kun å utføre det som betegnes som de enkle notarialbekreftelsene. Forslaget innebærer ikke at myndigheten til å utføre de enkle notarialbekreftelsene tas ut av domstolen eller fratas lensmenn, namsfogdene og 6 Ekteskapsloven 12 b og lov om notarius publicus 2 første ledd. 7 Lov om notarius publicus 3. 8 Forskrift om notarius publicus

66 politistasjonssjefer med sivile rettspleieoppgaver. Kommunens notarialmyndighet på dette området kommer i tillegg. For dokumenter som skal brukes i utlandet er det vanlig med et krav om notarialbekreftelse. Den som ønsker en notarialbekreftelse utført, må møte opp i notarius publicus lokaler. Det vil lette tilgangen til tjenesten hvis kommunene kan gi et slikt tilbud til innbyggerne. Notarius publicus kan ikke bekrefte rettsforhold og skal heller ikke ta stilling til dem. Å gi kommunene myndighet til å utføre de enkle notarialbekreftelsene, i tillegg til blant annet domstolene, krever ikke lovendring. Notarialmyndighet kan ved kongelig resolusjon tildeles kommunene ved å tilføye et nytt punkt 5 i forskrift av 3. mai 2002 nr. 418 om notarius publicus 2 annet ledd, hvor kommunen ved leder av kommunerådet og administrasjonssjefen får myndighet til å bekrefte underskrifter på dokumenter og bekrefte rett kopi av dokumentet. I tillegg kan et nytt punkt 7 tilføyes i forskriftens 3 første ledd, hvor leder av kommunerådet og administrasjonssjefen kan delegere notarialmyndighet til ansatte i kommunen. Departementet foreslår at myndighet til å forestå de enkle notarialforretningene legges direkte til leder av kommunerådet og administrasjonssjefen i kommunen, da kompetansen etter lov om notarius publicus er tillagt en person. Dette er de øverste ledere av den samlede kommunale administrasjonen i hhv. kommuner med parlamentarisk styreform og kommuner som er organisert etter formannskapsmodellen, se kommuneloven 20, jf. 19a og 23. Dette fraviker kommunelovens system og den vanlige måten å legge oppgaver til kommunene på, det vil si at oppgaven legges til kommunen som sådan. Lovteknisk vil imidlertid en regulering der oppgaven legges til kommunen som rettssubjekt ikke passe inn i reguleringen av notarialmyndighet ellers. Adgangen til å delegere myndigheten fra leder av kommunerådet eller administrasjonssjefen til andre ansatte i kommunen vil fremgå av en ny delegasjonsbestemmelse som foreslås i forskrift om notarius publicus 3. Forslag til forskriftsendring I forskrift 3. mai 2002 nr. 418 om notarius publicus foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 2 annet ledd nytt punkt nr. 5 skal lyde: Leder av kommunerådet og administrasjonssjefen i kommunen har myndighet til å bekrefte underskrifter på dokumenter og bekrefte rett kopi av dokumentet. 3 første ledd nytt punkt nr. 7 skal lyde: Leder av kommunerådet og administrasjonssjefen i kommunen kan delegere notarialmyndighet til ansatte i kommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom 17 66

67 forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Stortinget forutsetter i Innst. 333 S ( ) statlig fullfinansiering av en oppgaveoverføring av borgerlige vigsler og notarialbekreftelser: Komiteen viser til forslaget om å la kommunene overta borgerlige vigsler og notarialbekreftelser og støtter dette under forutsetning av statlig fullfinansiering av disse oppgavene. Domstolene gjennomfører årlig om lag notarialforretninger (med unntak av vigsler), fordelt på 66 førsteinstansdomstoler notarialforretninger er det samlede antall av både de enkle notarialbekreftelsene og de mer kompliserte notarialoppgavene, som domstolene fremdeles skal utføre. Det finnes ikke noen oversikt over fordelingen av de to kategoriene notarialforretninger. Dette representerer ressursbruken til elleve saksbehandlerårsverk ifølge ressursfordelingsmodellen for domstolene. Oppgavene og ressursbruken er fordelt på 66 førsteinstansdomstoler. Det er bare Oslo byfogdembete med fire årsverk og Bergen tingrett med ett årsverk som har en ressursbruk som representerer mer enn ett helt årsverk. Her må det legges til at de kompliserte notarialoppgavene uansett fullt ut skal forbli i domstolen, og de enkle notarialforretningene også fremover skal kunne bli utført i domstolen

68 3.4 Klima- og miljødepartementet Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Bortsett fra forvaltning av truede eller særskilte ansvarsarter, ligger oppgaver og myndighet knyttet til høsting av vilt og innlandsfisk i all hovedsak hos rettighetshavere, kommunen og fylkeskommunen. Fylkeskommunen har ansvar for oppgaver på tvers av kommunegrenser og er forvaltningsmyndighet for høstbare, ikke truede viltarter og innlandsfisk. Oppgavene er blant annet knyttet til forvaltning for å sikre definerte arter, myndighetsutøvelse når det gjelder jakt- og fangsttider, fordele tilskudd til kommuneovergripende vilttiltak fra det fylkeskommunale viltfond, sørge for at kommunene samler inn og leverer data til nasjonale databaser, samt veilede kommuner og rettighetshavere. Jakt og fangst reguleres blant annet av forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 (forskrift om jakt- og fangsttider). Forskriften 2 og 3 slår fast hvilke arter som skal være jaktbare, og fastsetter jakt- og fangsttider for slike arter i ulike deler av landet. Forskriften har også bestemmelser om myndigheten til å fastsette jakttider. To av artene som det er åpnet for jakt på er de to fremmede/introduserte gåseartene kanadagås (Branta canadensis) og stripegås (Anser indicus). Etter 2 i forskriften er jakttiden for kanadagås som hovedregel fra og med 10. august til og med 23. desember. I Finnmark, Troms og Nordland fylker ned til Rana og Rødøy kommuner starter imidlertid jakttiden 21. august, og når det gjelder den frie jakten på hav og fjord fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke, starter jakttiden 10. september. Etter 2 i forskriften er også jakttiden for stripegås som hovedregel fra og med 10. august til og med 23. desember. Når det gjelder den frie jakten på hav og fjord fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke starter jakttiden 10. september. I 3 i forskriften gis ulike organer i viltforvaltningen myndighet til åpne for jakt før og etter ordinær jakttid for enkelte arter. Det følger av 3 pkt. 2 b) at fylkeskommunen kan åpne for jakt på kanadagås og stripegås inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid. Videre følger det av 3 pkt. 2 c) at fylkeskommunen kan utvide jakten på kanadagås og stripegås i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at fylkeskommunens myndighet til å fastsette utvidet jakttid for enkelte fremmede/introduserte arter etter 3 i forskrift om jakt- og fangsttider kan overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). Dette er arter hvor det i liten grad er nødvendig å ta hensyn til regional utbredelse og harmonisert jaktuttak. Myndigheten til å åpne for jakt før og etter ordinær jakttid for kanadagås og stripegås kan derfor overføres fra fylkeskommunen til større kommuner. Innlandsfiskeforskriften er fastsatt med hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven 34. Forskriften 2 omhandler arter det er tillatt å fiske etter, og fylkeskommunen kan forby fiske 19 68

69 av arter det er tillatt å fiske på etter denne bestemmelsen dersom arten er truet lokalt eller regionalt. Kommunene har allerede ansvar for deler av fiskeforvaltningen, og det vil bidra til en mer effektiv forvaltning dersom kommunene også får ansvar for å vurdere hvorvidt det er behov for å innføre et slikt forbud. Stortinget har sluttet seg til at fylkeskommunens myndighet etter innlandsfiskeforskriften 2 tredje ledd kan overføres til kommunene. Forslag til forskriftsendring I forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 3 pkt. 2 b) og c) skal lyde: b) Kommunen kan åpne for jakt på kanadagås og stripegås inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid. c) Kommunen kan utvide jakten på kanadagås og stripegås i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid. I forskrift 26. juni 2009 nr. 851 om innlandsfiske foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 2 skal lyde: 2 Arter det er tillatt å fiske etter Det er bare tillatt å fiske etter følgende arter: abbor, bekkerøye, brasme, dvergmalle, gjedde, gullbust, gullfisk, gullvederbuk, harr, hork, hvitfinnet steinulke, kanadarøye, karpe, karuss, krøkle, lagesild, lake, laue, mort, regnbueørret, regnlaue, røye, sandkryper, sik, skrubbe, stam, steinsmett, suter, sørv, trepigget stingsild, vederbuk, ørekyt og ørret. Det er tillatt å fiske etter marine arter i vassdrag i den tiden det er åpnet for fiske i vassdraget dersom det er tillatt å fiske etter den aktuelle arten i sjøen. Kommunen kan forby fiske av arter det er tillatt å fiske på etter denne bestemmelsen dersom arten lokalt eller regionalt er truet Forurensning Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven. Innenfor næringsmiddelindustrien blir tillatelser til utslipp fra grønnsaksvaskerier etter forurensningsloven behandlet av fylkesmannen. Fylkesmannen har også ansvaret for saker knyttet til støy fra motorsportsbaner, skytebaner og vindmøller. Forurensninger fra grønnsaksvaskerier og støy fra de nevnte kildene gir primært lokale miljøvirkninger og oppgavene er foreslått overført til kommunene

70 Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at myndighet til å gi utslippstillatelse etter forurensningsloven 11 når det gjelder grønnsaksvaskerier og til å behandle saker vedrørende støy fra motorsportsbaner, skytebaner og vindmøller kan overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). På denne bakgrunn foreslår Klima- og miljødepartementet at kommunen etter forskrift til forurensningsloven får myndighet til å regulere utslipp/forurensning fra grønnsaksvaskerier etter forurensningsloven 11. Myndigheten omfatter virksomheter som vasker grønnsaker for pakking eller videresendelse til salg eller videreforedling. Myndigheten omfatter ikke virksomheter hvor vasking av grønnsaker inngår som en del av en annen virksomhet som fortsatt skal konsesjonsbehandles av fylkesmannen. Forskriften gir også kommunen myndighet etter forurensningsloven til å regulere støy fra vindmøller og vindkraftanlegg. Bygging av vindkraftanlegg som skal knyttes til høyspentanlegg er konsesjonspliktig etter energiloven, og omfattes også av plan- og bygningslovens krav om utarbeidelse av reguleringsplan for større byggearbeider, se plan- og bygningsloven 23 nr. 1. Vindkraftanlegg på mer enn 10 MW omfattes videre av forskrift om konsekvensvurderinger. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) er myndighet etter energiloven og etter forskrift om konsekvensutredninger, se 2 tredje ledd. Myndighet til å vedta reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er lagt til kommunen. For at eventuell regulering av støy fra vindmøller etter forurensningsloven er godt koordinert med regulering etter plan- og bygningsloven, er det hensiktsmessig at kommunen gis myndighet også etter forurensningsloven. Forskriften gir videre kommunen myndighet til å regulere støy og støv fra motorsportbaner etter forurensningsloven. Dersom støy og støv fra motorsportbaner er tilfredsstillende regulert gjennom bestemmelser til reguleringsplan, kan det være unødvendig for kommunen å konsesjonsbehandle motorsportbaner etter forurensningsloven i tillegg. Forskriften gir kommunen også myndighet til å regulere støy fra skytebaner. Fylkesmannen vil imidlertid fortsatt være myndighet for å regulere spørsmål om metallforurensning etter forurensningsloven, mens Miljødirektoratet fortsatt skal ha myndighet til å regulere støy fra Forsvarets skytefelt. Ved etablering av nye baner er det praksis for å regulere disse etter plan- og bygningsloven. Der hvor støy er tilfredsstillende regulert gjennom bestemmelser til reguleringsplanen, kan det være unødvendig for kommunen å konsesjonsbehandle banen med tanke på støy etter forurensningsloven i tillegg. Forslag til ny forskrift Ny forskrift, med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) skal lyde: 21 70

71 Forskrift om myndighet til kommunene etter forurensningsloven Fastsatt av Klima- og miljødepartementet [dato] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 81, jf. kgl.res. 8. juli Kommunenes myndighet Kommunen kan gi tillatelse etter forurensningsloven 11 til virksomhet som kan medføre forurensning på følgende områder: grønnsaksvaskerier, med unntak av grønnsaksvaskerier som er tilknyttet annen virksomhet som fortsatt skal konsesjonsbehandles av fylkesmannen støy og støv fra motorsportbaner støy fra sivile skytebaner støy fra vindmølle. For disse virksomhetene er kommunene tilsynsmyndighet, jf. forurensningsloven 48, og har myndighet etter følgende bestemmelser i forurensningsloven; 7 fjerde ledd, 18, 49, 50, 51, 58 annet ledd, 73, 74 første til tredje ledd, 75 første ledd, 76 og 78 tredje ledd. 2 Ikrafttreden Forskriften trer i kraft [dato] Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. De foreslåtte endringene vil få begrensede økonomiske og administrative konsekvenser

72 3.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Det boligsosiale området tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Hovedmålet for den boligsosiale politikken er at flere vanskeligstilte skal få et egnet sted å bo. Økt botrygghet og etablering i eid bolig er sentrale delmål. Boligpolitikken skal også bidra til egnede boliger for personer med nedsatt funksjonsevne, samt generelt økt tilgjengelighet i boligmassen. Husbanken forvalter flere tilskuddsordninger på vegne av staten. Kommunene søker i dag Husbanken om midler som fordeles ut fra en helhetsvurdering av kommunenes situasjon. Kommunene behandler søknadene fra enkeltpersoner, og tildeler tilskudd etter behovsprøving. Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig for personer med nedsatt funksjonsevne er regulert i en felles forskrift. 9 Forskriften er gitt med hjemmel i Husbankloven 1. Husbanken har gitt nokså detaljerte retningslinjer til begge ordningene. Det er viktige oppgaver som skal følges opp på det boligsosiale feltet framover. SSB har anslått at det er om lag vanskeligstilte personer på boligmarkedet. Rundt personer regnes som bostedsløse. De boligsosiale utfordringene kan ventes å øke framover, blant annet som følge av økende boligpriser og behov for å bosette flyktninger som sitter i mottak. Mange vanskeligstilte vil være henvist til leiemarkedet fordi de ikke har mulighet til å kjøpe seg en bolig. Et sentralt mål er at vanskeligstilte skal kunne skaffe seg og beholde en trygg og god bolig. Tilskudd til etablering er et viktig virkemiddel for å bistå vanskeligstilte personer med å etablere seg i egen eid bolig. De demografiske utfordringene de neste tiårene med stor økning i antall eldre tilsier at det er et stort behov for flere tilgjengelige boliger. Flere tilgjengelige boliger reduserer behovet for institusjonsplasser og omsorgsboliger. Også behovet for midlertidige hjelpemidler og bruk av hjemmetjenester blir mindre når boligene tilpasses de som bor der. Undersøkelser tyder på at de fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Proba samfunnsanalyses rapport Evaluering av tilskudd til tilpasning indikerer at bruk av tilskuddet kan gi store nyttegevinster. Det vises for øvrig til at regjeringen i statsbudsjettet for 2017 vil foreslå å innlemme to ulike tilskudd knyttet til det boligsosiale arbeidet i rammetilskuddet til kommunene, jf. omtale i Kommuneproposisjonen Forskrift 23. februar 2011 nr. 191 om tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, med mer

73 Tilskudd til etablering i egen bolig dagens regulering og praksis Tilskuddet skal bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg i egen bolig. Tilskuddet er et sentralt virkemiddel for å bistå personer med langvarige problemer med å etablere seg i egen bolig. Tilskuddet kan gis til personer med lav inntekt som ikke klarer å opparbeide seg egenkapital eller som har andre vanskeligheter med å etablere seg i bolig. Tilskuddet er personrettet og i dag strengt økonomisk behovsprøvd. Det legges vekt på om husstandens problemer er av langvarig karakter. Tilskudd gis i praksis til bostedsløse, flyktninger, personer med funksjonshemminger, rusproblemer og/eller psykiske problemer eller til husstander med funksjonshemmet barn. Tilskudd til etablering gis til å kjøpe, oppføre, utbedre eller refinansiere egen bolig. I en del tilfeller gis tilskuddet sammen med startlån som også tildeles av kommunene. I 2014 ble det gitt til sammen 392,2 mill. kroner i tilskudd til etablering fordelt på husstander. Det ble gitt flest tilskudd til kjøp av bolig, hvorav av husstandene fikk tilskudd til kjøp av brukt bolig. For 2015 er det bevilget 371,7 mill. kroner til tilskuddet. Det innebærer at om lag husstander vil kunne få tilskudd. Tilskudd til tilpasning av bolig dagens regulering og praksis Tilskuddet skal bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen til disse behovene. Å tilpasse en bolig innebærer å gjøre den mer egnet når det oppstår nedsatt funksjonsevne. Tilskudd gis til husstander som har personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskudd gis også til eldre som har behov for å tilpasse boligen sin. Ordningen er økonomisk behovsprøvd. Kommunene kan vurdere tilskudd til tilpasning i sammenheng med Husbankens øvrige økonomiske virkemidler samt andre statlige eller kommunale virkemidler som bidrar til at funksjonshemmede og eldre i størst mulig grad skal kunne bo hjemme og motta tjenester i eget hjem. Tilskuddet går til ulike former for tilpasning. Det kan dreie seg om enkle tiltak, som å fjerne dørterskler. Eller det kan gjelde større ombygginger, som å endre en romløsning. Tilskuddet gis også til å finansiere profesjonell prosjekterings- og utredningshjelp ved behov for tilpasning. I 2014 ble det gitt tilskudd til tilpasning for til sammen 107 mill. kroner. Gjennomsnittlig tilskudd økte fra kroner i 2013 til kroner i Økningen skyldes at tiltakene er større og mer kostnadskrevende, blant annet fordi familier med barn med nedsatt funksjonsevne prioriteres. I 2014 ga Husbanken 7,9 mill. kroner i tilskudd til utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle boligbehov

74 Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at midlene til tilskudd til etablering og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning blir innlemmet i rammetilskuddet til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår at ansvaret for å gi økonomisk hjelp (tilskudd) til etablering i egen bolig og tilpasning av bolig overføres til kommunene. Rent teknisk gjøres dette gjennom å innlemme tilskuddsordningene i rammetilskuddet til kommunene. Dette betyr at kommunene gjennom inntektssystemet får tildelt statlig rammetilskudd basert på objektive kriterier. Overføring av oppgaven gir flere fordeler. For det første får kommunene et mer helhetlig ansvar for den boligsosiale politikken slik at de i større grad kan se lokale boligsosiale utfordringer i sammenheng med andre velferdsområder. For det andre blir det mer forutsigbart for kommunene hvilke ressurser som står til rådighet. For det tredje blir det en forenkling for kommunene når de ikke må søke Husbanken om tilskuddsmidler. For staten innebærer forslaget at Husbankens oppgaver med å fordele tilskuddene mellom kommunene bortfaller. Husbanken slipper også å bruke ressurser på rapportering og kontroll av hvordan tilskuddsmidlene brukes. Det er viktig å sikre at kommunene prioriterer arbeidet med å gi sine innbyggere hjelp til etablering og tilpasning av egen bolig. Legalitetsprinsippet medfører at staten må ha hjemmel i lov for å pålegge kommunene nye plikter. Departementet foreslår derfor å lovfeste at det skal være en kommunal oppgave å gi hjelp til boligetablering og boligtilpasning. I likhet med gjeldende ordning vil en kommunal ordning ikke gi rettigheter for enkeltindivider, men kommunen får etter forslaget en plikt til å vurdere søknader om finansiering. Kommunene vurderer om den enkelte skal tildeles tilskudd, etter en skjønnsmessig vurdering av den enkeltes situasjon og ordningens formål om å bidra til etablering og tilpasning av bolig for vanskeligstilte. Kommunen kan bare legge vekt på saklige og relevante hensyn, og heller ikke forskjellsbehandle søkerne på usaklig måte. Departementet har vurdert hvor de nye oppgavene lovmessig skal plasseres. Departementet har vurdert om oppgaven med å gi hjelp til etablering kan plasseres i lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven) 15. Bestemmelsen handler om boliger til vanskeligstilte, slik at det rent tematisk passer godt. Imidlertid er målgruppen for tilskudd til etablering i egen bolig vanskelig forenlig med hovedmålet med sosialtjenesteloven, som er å være samfunnets siste sikkerhetsnett for dem som trenger det. Når det gjelder tilpasningstilskuddet, har departementet vurdert om hjelpeplikten kan plasseres i helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Loven regulerer hvilke helse- og omsorgstjenester kommunen plikter å sørge for til pasienter og brukere som oppholder seg i kommunen. Felles for alle disse tjenestene er at de gjelder konkrete "tjenester" og ikke økonomiske støtteordninger. Administrering av en tilskuddsordning for boligtilpasning kan vanskelig likestilles med ytelse av den type individrettede helse- og omsorgstjenester som loven ellers regulerer. Dette vil imidlertid ikke være til hinder for at helse- og omsorgstjenestens personell kan ha en rådgivende rolle når det gjelder å vurdere hva slags 25 74

75 tilpasninger som ut fra en helse- og omsorgsfaglig vurdering kan være hensiktsmessig. Dette gjøres allerede i dag blant annet når det gjelder ulike hjelpemidler som dekkes over folketrygden og som følge av det medvirkningsansvar som følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Departementet har også vurdert å foreslå en egen lov om disse oppgavene. Departementet mener imidlertid at det ikke er ønskelig å gi en egen lov om to såpass små ordninger. Departementet foreslår at bostøtteloven bygges ut med et kapittel som slår fast at kommunen har plikt til å vurdere tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig for personer med funksjonsnedsettelser. Bostøtte er den viktigste boligsosiale ordningen. Det er kommunene som er førstelinje i saksbehandlingen og slik sett kan det passe å pålegge kommunene ytterligere oppgaver i denne loven. Departementet foreslår at kommunens nye plikter skal fremgå av et nytt kapittel 2, klart atskilt fra reglene om bostøtte. En fordel med å samle bestemmelsene om tilskudd til etablering og tilpasning i samme lov, er at det kan være enklere for kommunene å vurdere de to tilskuddene i sammenheng. For personer med nedsatt funksjonsevne vil det kunne være aktuelt å bistå enten med tilskudd til tilpasning av boligen eller med etablering i en mer egnet bolig. Det kan gi bedre boligløsninger for den enkelte, og bedre utnyttelse av tilskuddsmidlene. Loven må få ny tittel som gjenspeiler kommunenes nye oppgaver. Departementet foreslår at loven skal hete lov om bustøtte og kommunale bustadtilskott. Departementet foreslår at nytt kapittel II får tittelen kommunale tilskudd til etablering i egen bolig og til tilpasning av bolig. Nåværende 14 og 15 blir nye 17 og 18 i et nytt kapittel III. (Bestemmelsene vil senere bli oversatt til nynorsk). Lovforslag I lov 24. august 2012 om bostøtte foreslås disse endringene (endringer i kursiv): Ny tittel på loven skal lyde: Lov om bustøtte og kommunale bustadtilskott. Nytt kapittel II (med nye 14 og 15) skal lyde: Kapittel II kommunale tilskudd til etablering i egen bolig og til tilpasning av bolig 14. Tilskudd til etablering i egen bolig for økonomisk vanskeligstilte Kommunen skal etter søknad vurdere å gi tilskudd til å finansiere bolig for vanskeligstilte. Tilskuddet kan gis til personer med lav inntekt som ikke klarer å spare opp egenkapital eller som har andre vanskeligheter med å etablere seg i egen bolig. Tilskuddet kan også brukes til reetablering for vanskeligstilte som har behov for en bedre tilpasset bolig. Husstander med langvarige økonomiske problemer skal prioriteres. Tilskuddet kan gis til å kjøpe, oppføre eller refinansiere egen bolig

76 15. Tilskudd til tilpasning av bolig for personer som har eller kan komme til å få nedsatt funksjonsevne Kommunen skal etter søknad vurdere å gi tilskudd som kan bidra til at personer med behov for tilpasset bolig nå eller i fremtiden kan finansiere nødvendig tilpasning. Tilskuddet kan gis til husstander som har enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan også gis til eldre som trenger å tilpasse boligen sin, slik at de kan bo hjemme ved fremtidig nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan være økonomisk behovsprøvd. Tilskudd til tilpasning kan gis både til enkle tiltak og til større ombygginger. Tilskuddet kan også gis til å finansiere profesjonell prosjekterings- og utredningshjelp ved behov for tilpasning. Nåværende 14 og 15 blir nye 17 og 18 i et nytt kapittel III. Merknader til de enkelte bestemmelsene Kapitlet fastslår at det skal være en kommunal oppgave å gi økonomisk hjelp til boligetablering og boligtilpasning. De to bestemmelsene etablerer et kommunalt sørge foransvar, som innebærer at bestemmelsene ikke gir rettigheter til enkeltindivider, men at kommunen har en plikt til å vurdere søknader om finansiering. Kommunene er gitt en skjønnsfrihet i denne vurderingen. Det betyr at kommunene i utgangspunktet selv skal vurdere og avgjøre om en søknad bør innvilges uten å risikere å bli overprøvd av klageinstansen eller en domstol, som kanskje vurderer søkerens behov annerledes. Helt fritt er imidlertid ikke skjønnet. Kommunen kan bare legge vekt på saklige og relevante hensyn, og heller ikke forskjellsbehandle søkerne på usaklig måte. Klager skal ellers behandles etter reglene i forvaltningsloven 28 annet ledd. Til 14 Formålet med tilskudd til etablering er å bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg i egen bolig. Første ledd fastslår at kommunen har en plikt til å vurdere søknader om finansiering til formålet. Annet ledd gir føringer om hvem som bør få tilskudd. Første punktum sier at tilskuddet kan gis til personer med lav inntekt som ikke klarer å opparbeide seg egenkapital eller som har andre vanskeligheter med å etablere seg i bolig. Eksempler på aktuelle tilskuddsmottakere er bostedsløse, flyktninger og personer med funksjonshemminger, rusproblemer og/eller psykiske problemer. Kommunen er imidlertid ikke bundet til kun å vurdere tilskudd til disse gruppene, også andre lavinntektsgrupper er målgruppe for tilskuddet. I annet punktum presiseres det at tilskuddet kan brukes til reetablering for vanskeligstilte som har behov for en bedre tilpasset bolig. Dette viser at det er mulig og i mange tilfeller hensiktsmessig å se de to tilskuddsordningene i sammenheng og kombinere bruken. Siste punktum fastslår at husstander med langvarige problemer bør prioriteres

77 Tredje ledd regulerer hva tilskuddet skal kunne brukes til. Tilskudd kan gis til å kjøpe, oppføre, eller utbedre egen bolig. Tilskudd kan også gis til refinansiering som er nødvendig for å beholde egen bolig. Tilskuddet kan gis sammen med startlån. Til 15 Formålet med tilskuddet er å bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen til disse behovene. Første ledd fastslår at kommunen har en plikt til å vurdere søknader om tilskudd til finansiering til formålet. Annet ledd regulerer hvem som kan få tilskudd. Første punktum sier at tilskuddet kan gis til husstander med enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne. Det fremgår av annet punktum at tilskuddet også kan gis til eldre som trenger å tilpasse boligen sin, slik at de kan bo hjemme ved fremtidig nedsatt funksjonsevne. Tredje punktum fastslår at tilskuddet kan være økonomisk behovsprøvd. Det ligger i dette at det ikke behøver å være det. Tredje ledd regulerer hva tilskuddet skal kunne brukes til. Første punktum presiserer at tilskudd kan gis både til enkle tiltak og til større ombygginger. Eksempel på et enkelt tiltak kan være å fjerne dørterskler. Større ombygninger kan være å endre romløsning eller bygge om et bad. Annet punktum presiserer at tilskuddet også kan gis til å finansiere profesjonell prosjekteringshjelp ved behov for tilpasning. Eksempler på slike utgifter kan være kostnader til arkitekt. Også utgifter til utredning i forkant av prosjektering omfattes. Eksempler på dette er kostnader til undersøkelser av bolig og atkomst til bolig, beskrivelser av boligens tekniske tilstand, arealbehov osv. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Endringen skjer gjennom å overføre Husbankens tilskudd til etablering og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning av bolig til kommunenes rammetilskudd. Innlemming av tilskuddsordningen i rammeoverføringene vil ha begrensede administrative konsekvenser, ettersom kommunene allerede i dag tildeler og forvalter tilskudd til etablering og til tilpasning av bolig. Kommunene kan også fastsette eget regelverk innenfor rammene av forskrift og retningslinjer gitt av Husbanken. Imidlertid vil både Husbanken og kommunene spare administrative ressurser som følge av at Husbankens ansvar bortfaller. Kommunene sparer ressurser ved at de ikke må søke og dokumentere bruken av midlene til Husbanken. Husbanken har i dag oppgaver med blant annet å fordele tilskuddsmidlene mellom kommunene, og med rapportering og kontroll med bruken av midlene. Husbanken anslår at 28 77

78 de brukte 1,6 årsverk på etableringstilskuddet og 4,6 årsverk på den personrettede delen av tilpasningstilskuddet i I dette arbeidet inngår dialog med kommunene om målrettet og strategisk bruk av virkemidlene. I tillegg inngår informasjon og veiledning om disse tilskuddsordningene som en del av Husbankens generelle og helhetlige veiledningsarbeid om de økonomiske virkemidlene og boligsosialt arbeid. Endringene vil bety at kommunene også får vedtaksmyndighet og forvaltningsansvar for tilskudd til prosjektering og utredning av boligtilpasning. I dag er dette Husbankens ansvar. Dette vil dermed innebære at noe administrativt ansvar overføres fra Husbanken til kommunene. Konsekvenser for aktivitetsnivå De foreslåtte lovbestemmelsene gir kommunene et tydeligere ansvar for å ha tilskuddsordninger. I dag er det ikke alle kommuner som benytter seg av Husbankens ordninger. Lovforankringen kan dermed føre til at enkelte kommuner blir mer bevisst sin rolle som tilskuddsforvalter, og at det i disse kommunene fører til økt aktivitet og mer bistand til etablering og tilpasning. Husbankens ordninger har samtidig vært et økonomisk insentiv for kommunene. Dette insentivet forsvinner, og kan bety redusert aktivitet i enkelte kommuner, på tross av tydeligere lovforankring. Tilskuddsmidlene fordeles i dag til regionkontorene, på bakgrunn av fordelingskriteriene som blant annet befolkningstall og -sammensetning, boligsosiale handlingsplaner, boligpriser samt venteliste på kommunale boliger. Regionkontorene kan velge om de vil videretildele midlene til kommunene etter samme fordelingsnøkkel, eller om de vil omfordele. Samlet sett er det dermed vanskelig å anslå om lovforankringen fører til noe økt eller noe redusert tilskuddstildeling i kommunen. For den enkelte kommune kan det også gi mindre økonomiske utslag, avhengig av hvor godt samsvar det er mellom kommunens økte bevilgning i rammeoverføringen og aktivitet i tilskuddstildelingen. Konsekvenser for organisering og informasjon Innlemmingen av tilskuddene gir kommunene økt forutsigbarhet og større fleksibilitet i bruken av midlene. Det gir større muligheter for å utnytte ressursene effektivt, til det beste for mottakerne. Kommunene kan for eksempel velge å bruke mye tilskuddsmidler ett år og mindre i senere år. Det gir også bedre mulighet til å avveie om etableringstilskudd, tilpasningstilskudd og/eller praktisk bistand er mest hensiktsmessig i hver enkelt sak. Husbankens rolle som kompetanseformidler blir redusert som følge av innlemmingen av tilskuddene i rammeoverføringen. Dette kan føre til at erfaringer om bruk av tilskudd og organisering av arbeidet i mindre grad spres mellom kommunene. Det er en mulighet for at redusert informasjonsvirksomhet fra Husbanken kan gi mindre aktivitet og mindre effektiv tilskuddsforvaltning

79 Samtidig skal Husbanken fortsatt ha en rolle som veileder overfor kommunene på det boligsosiale området, blant annet gjennom tildeling av Husbankens lån og andre tilskudd, og gjennom Husbankens kommuneprogram. Husbankens tilskuddsordninger har gitt staten en oversikt over hvor mye midler som benyttes til formålene. Ved at tilskuddsordningene overføres til kommunene vil ikke staten lenger ha oversikt over aktiviteten på området. Det kan derfor bli aktuelt med andre tiltak for å få informasjon om aktiviteten og måloppnåelsen på området. Noe av formålet med å overføre tilskuddene til kommunene og lovfestingen av det, er å redusere ressursbruken på kontroll og rapportering. Dersom det likevel viser seg at rapportering er ønskelig, kan det vurderes å inkludere området i KOSTRA-rapporteringen

80 3.6 Kulturdepartementet Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene finansieres i dag delvis med midler fra overskuddet fra Norsk Tipping AS. De som ønsker å sette i gang bygging eller rehabilitering av slike anlegg, må ha idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planene for det enkelte anlegget for å kunne søke om og eventuelt få tilskudd i form av spillemidler. Med hjemmel i Lov om pengespill m.v. av 28. august 1992 nr. 103 og Forskrift om fordeling av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål av 11. desember 1992, forvalter Kulturdepartementet spillemiddelordningen for idrett med tilhørende Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Bestemmelsene utgis av Kulturdepartementet i årlig utgave. Spillemiddelordningen er således en tilskuddsordning som ikke er en del av statsbudsjettet. Godkjenningsmyndighet for anleggene er som utgangspunkt tillagt Kulturdepartementet, men Kulturdepartementet har etter kgl. res. 11. desember 1992 tildelt kommunene myndighet til å kunne foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for de fleste og hyppigst omsøkte anleggene, dvs. årlig mer enn 90 prosent av antall søknader/anlegg. Dette gjelder blant annet idrettshaller, fotball- og friidrettsanlegg, skianlegg og friluftslivsanlegg. Om denne tildelingen av myndighet heter det i gjeldende Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015: Med hjemmel i kgl.res. av 11. desember 1992 om fordeling av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål, har departementet bemyndiget kommunene til å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for ordinære anlegg. Søknad om forhåndsgodkjenning skal sendes til kommunen. Dette utelukker likevel ikke at kommunen kan sende søknaden til departementet for godkjenning. Kommunene er således ikke pålagt å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for bygging eller rehabilitering av anlegg for søknad om spillemidler. Den enkelte kommune kan foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning, men den kan også la det være og i så fall sende søknaden til departementet for vurdering og avgjørelse av søknaden. På denne bakgrunn har kommunene gjennom en årrekke foretatt idrettsfunksjonelle forhåndsgodkjenninger av de aller fleste planer om bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet for søknad om spillemidler. Kommunene har imidlertid ikke hatt myndighet til idrettsfunksjonelt å forhåndsgodkjenne planer for svømmeanlegg, fordi dette er en anleggstype som er kompetansekrevende å planlegge og kostnadskrevende å bygge og drive. Det stiller høye krav både til teknisk gjennomføring, sikkerhet og idrettsfunksjonell utforming. Det bygges og rehabiliteres få svømmeanlegg årlig, og den lave frekvensen av slike søknader om idrettsfunksjonell 31 80

81 forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg, medfører at det i liten grad er bygd opp kompetanse og erfaring på dette området utenfor departementet i dag. Med en kommunestruktur med større og mer robuste kommuner og med gode veiledere og informative virkemidler, vil mulighetene for å opparbeide den nødvendige kompetanse være betydelig større. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at kommunene skal tildeles myndighet til å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg, jf. Innst. 333 S ( ). Kulturdepartementet foreslår at ordningen skal være den samme som for kommunenes myndighet til idrettsfunksjonelt å forhåndsgodkjenne andre anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det vil si at kommunene ikke er pålagt å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for bygging eller rehabilitering av svømmeanlegg for søknad om spillemidler, men kan sende søknaden til departementet for vurdering og avgjørelse. Det er således ikke snakk om en ny pålagt oppgave eller plikt for kommunene, men en myndighet som de selv vurderer om de skal benytte. Denne ordningen fraviker den vanlige måten å fordele oppgaver og ansvar i forvaltningen på, der ansvaret for å utføre oppgaven som oftest er lagt til ett nivå. Ordningen med at både kommunene og departementet kan foreta forhåndsgodkjenning av idrettsanlegg er imidlertid vel etablert og kan fungere avlastende for kommunene. Forslaget innlemmes også i en eksisterende tilskuddsordning som har fungert godt gjennom mange år og frem til i dag, og innebærer ingen pålagt ny plikt for kommunene. Tildeling av myndighet til kommunene vil kunne skje slik det har skjedd tidligere etter Kulturdepartementets beslutning med hjemmel i forskriften av 11. desember 1992, og endring av Kulturdepartementets Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ved den årlige revisjon og med ikrafttredelse per 15. juni i angjeldende år. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Ettersom angjeldende søknader er svært få på årsbasis, vil tildeling av myndighet til kommunene om å kunne foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg, medføre bare mindre økonomiske og administrative konsekvenser

82 3.7 Landbruks- og matdepartementet Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) finansieres over Landbrukets Utviklingsfond under jordbruksavtalen. Bevilgningen til NMSK er på 177 mill. kroner i I tillegg har den delen av ordningen som gjelder veibygging en direkte finansiering over statsbudsjettet for øvrig. Dette utgjør 20 mill. kroner i Ordningen er hjemlet i forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, og skal stimulere til økt verdiskaping i skogbruket ut fra regionale og lokale prioriteringer. Forskriften er fastsatt med hjemmel i skogbruksloven 19, jf. 25. Ordningen omfatter følgende formål: Veibygging, drift med taubane, hest og annet, skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak i skogbruket. I dag er forvaltningen delt, ved at tilskudd til veibygging og drift med taubane og hest forvaltes av fylkesmannen, og tilskudd til skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak forvaltes av kommunene. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for forvaltningen av nærings- og miljøtiltak i skogbruket i sin helhet kan overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S. ( ). Ved at alle tiltak blir samlet på ett forvaltningsnivå, innebærer det noe forenkling av forskriften. Fordeling av midlene vil følge samme system som tidligere, men forslaget innebærer at fylkesmannen vil fordele rammer til hver kommune etter omfanget av tilskuddssøknader fra næringsaktører i den enkelte kommune. Det foreslås at kommunen får ansvar for søknadsbehandling og utbetaling av tilskudd, i tillegg til ansvaret for rapportering, kunngjøring, registrering og arkivering, samt håndtering av klagesaker. Fylkesmannen vil i tillegg til å være klageinstans, føre generell kontroll med kommunens forvaltning på området. Det fremgår i dag av forskriften at det skal fastsettes overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Kommunene vil få ansvar for å utarbeide disse i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene i skogbruket. Forslag til forskriftsendring I forskrift 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 3 første ledd skal lyde: Vedtak om tildeling av tilskudd etter denne forskrift fattes av kommunen. 9 andre ledd skal lyde: Søknad om tilskudd til tiltak som omfattes av 4, 5 og 6 skal skrives på skjema utarbeidet av Landbruksdirektoratet. For søknader etter 7 og 8 må kommunen avgjøre kravet til søknadsprosedyre

83 11 første ledd, siste punktum tas ut. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Overføringen av ansvaret for tilskudd til veibygging og drift med taubane er beregnet til fem årsverk totalt Tilskudd til tiltak i beiteområder Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Tilskudd til tiltak i beiteområder er forankret i jordlova 3 og 18. Tilskuddet skal legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene. Tilskuddet inngår som en del av jordbruksavtalen og bevilgningen i 2016 er 9 mill. kroner. Fylkesmannen fatter vedtak om tilskudd på bakgrunn av en vurdering og anbefaling fra kommunen, som mottar søknader i første instans. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for forvaltning av tilskudd til tiltak i beiteområder kan overføres fra fylkesmannen til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). Behovet for grenseoverskridende samarbeid over kommunegrenser og fylkesgrenser vil imidlertid også være nødvendig i fremtiden for å sikre rasjonelle driftsopplegg, effektiv utnytting av utmarksbeitene, balansere hensyn mot andre interesser (beiterett, skog, jakt, fritid, m.m.) og andre berørte parter. Landbruks- og matdepartementet vurderer det som mest hensiktsmessig at Landbruksdirektoratet fordeler avsatt ramme i jordbruksoppgjøret til fylkesmannen som fordeler videre til kommunene på grunnlag av innmeldte behov. Dette vil ivareta behovet for regional oversikt og fleksibilitet i både faglig og økonomisk forvaltning av ordningen, samt at behovet for å samordne midlene med regional rovviltforvaltning og bruk av forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovdyrskader ivaretas bedre. Dersom rammene fordeles på denne måten, vil de økonomiske og administrative kostnadene, inkl. behov for endringer i fagsystemer være moderate. Forslaget innebærer at fylkesmannen vil føre kontroll med kommunens tilskuddsforvaltning. Overføring av ansvaret for tilskudd til tiltak i beiteområder til kommunene vil kreve forskriftsendring. Forskriften 9 foreslås endret slik at kommunen fatter vedtak om tilskudd, kontrollerer, utbetaler og ev. dispenserer. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Det foreslås også endringer i forskriften 4, 5 og 6. I tillegg foreslås en ny 6A om departementets kontroll med tilskuddsordningen

84 Forslag til forskriftsendring I forskrift 4. februar 2013 nr. 206 om tilskudd til tiltak i beiteområder foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 4 første og andre ledd skal lyde: Søknad på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet skal sendes kommunen der tiltaket skal gjennomføres. Kommunen fastsetter søknadsfrist. Kommunen utbetaler innvilget tilskudd etterskuddsvis når tiltaket er gjennomført. Dersom kostnadene til gjennomføring av investeringstiltaket og/eller planleggings- og tilretteleggingsprosjektet blir lavere enn godkjent kostnadsoverslag, reduseres tilskuddet tilsvarende. 5 første og andre ledd skal lyde: Frist for gjennomføring av investeringstiltaket og/eller planleggings- og tilretteleggingsprosjektet er 3 år fra tilskudd blir innvilget, med mindre kommunen har satt en kortere frist ved innvilgelsen av søknaden. Kommunen kan etter søknad forlenge gjennomføringsfristen, men ikke ut over 5 år fra tilskuddet ble innvilget. 6 første, andre og tredje ledd skal lyde: Søkere av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Kommunen kontrollerer at utbetalinger av tilskudd er riktig og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Det kan kreves at opplysningene bekreftes av revisor. Kommunen kan foreta stedlig kontroll. Ny 6A skal lyde: 6A Departementets kontroll med tilskuddsordningen Departementet skal føre kontroll med at kommunens forvaltning av tilskuddsordningen utføres på en forsvarlig måte, jf. Reglement for økonomistyring i staten. Ved slik kontroll kan departementet foreta stedlig kontroll hos tilskuddsmottaker og innhente nødvendig dokumentasjon. 9 første, andre og tredje ledd skal lyde: Kommunen fatter vedtak om tilskudd, kontrollerer og utbetaler

85 Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i 2 og 3 i denne forskriften. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kapittel VI. Klagen skal sendes kommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. De enkelte oppgavene som foreslås overført utgjør en liten stillingsandel per embete. De økonomiske og administrative kostnadene, inkludert behov for endringer i fagsystemer, vil være moderate

86 3.8 Samferdselsdepartementet Kollektivtransport Dagens oppgavefordeling Kollektivtransport er et vidt begrep og omfatter i utgangspunktet mange ulike transportformer. I forbindelse med overføring av ansvar for kollektivtransport til kommunen, er det kun det kollektivansvaret som ligger i fylkeskommunen det er aktuelt å overføre. Kollektivtransport er derfor i det følgende begrenset til å omfatte rutetransport med motorvogn og fartøy, dvs. buss og båt, samt sporveier, tunnelbane og forstadsbane, dvs. trikk, t-bane og bybane. I tillegg omfattes transportordninger for funksjonshemmede (TT-transport) for fritidsreiser for brukere som på grunn av funksjonsnedsettelse ikke uten betydelige ulemper kan bruke det ordinære rutetilbudet. I mange tilfeller er dette tilbud basert på bruk av drosje og lignende. Transport på det nasjonale jernbanenettet og transport med fergeruter i fylkesvegsamband er en del av kollektivtransporten, men vil altså i det følgende ikke være omfattet av dette forslaget. Det er to aspekter ved det å "ha ansvar" for kollektivtransporttilbudet. Det første aspektet dreier seg om muligheten til å inngå kontrakt om kjøp av tjenesten og yte tilskudd til utførelsen av denne. Det andre aspektet dreier seg om muligheten til å gi forvaltningsrettslig adgang til å drive den aktuelle transporten, nemlig ved å tildele løyve/tillatelse. Når det gjelder det første aspektet, altså ansvar for tilskudd til kollektivtransport, er dette regulert på forskjellige måter for de ulike transportformene. Fylkeskommunens ansvar for tilskudd til rutetransport med motorvogn og fartøy innenfor fylkets grenser følger av lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportloven eller ytl.) 22. Yrkestransportloven gir fylkeskommunene ansvar for å yte tilskudd til lokal rutetransport som fylkeskommunen vil opprette eller opprettholde innenfor et fylke. 10 Fylkeskommunen bestemmer hvilke ruter som skal inngå i tilskuddsordningen, nivå på tilskudd, standard på rutetilbudet og brukerbetalingen (takstene). For takstene gjelder noen nasjonale rabattordninger. Fylkeskommunen kan velge å drive kollektivtransporttjenester selv eller kjøpe tjenester fra transportører. Videre kan fylkeskommunen velge å delegere bestilleransvaret til et administrasjonsselskap. 11 Ansvaret for den tilrettelagte transporten for funksjonshemmede (TT-ordningen) ble bestemt lagt til fylkeskommunene ved vedtak i Stortinget 10. april 1986 ved behandlingen av St. meld. nr. 92 ( ) Om transport av funksjonshemmede, jf. Innst. S. nr. 106 ( ). Når det gjelder sporveier, tunnelbane og forstadsbane er ikke ansvaret for tilskudd regulert i lovgivningen. Dette betyr at så lenge man oppfyller objektive vilkår for tillatelse kan både 10 Yrkestransportloven Yrkestransportloven

87 kommuner og fylkeskommuner drive med slik transport. I praksis er det fylkeskommunene og Oslo kommune som i dag håndterer kjøp av tjenester med sporveier, tunnelbane og forstadsbane. I de tilfeller fylkeskommunen gir tilskudd til lokal skinnegående transport er det fylkeskommunen som fastsetter transportvilkårene, jf. lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) 7 og forskrift 10. desember 2010 nr om tillatelse til å drive trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften) 2-1. Staten er ansvarlig for kjøp av transporttjenester på det nasjonale jernbanenettet. Når det gjelder det andre aspektet, altså ansvaret for å gi løyve/tillatelse til å drive transporttjenestene, er også dette regulert forskjellig for de ulike transporttypene. Reglene for tillatelse til å drive persontransport mot vederlag med motorvogn og fartøy (løyve) følger av yrkestransportloven kap. 2. I henhold til yrkestransportloven må den som ønsker å drive persontransport mot vederlag, ha løyve. For å få løyve (adgang til yrket som transportør) må søkeren oppfylle krav til etablering i Norge, økonomi, vandel og faglige kvalifikasjoner. Dersom søkeren oppfyller disse objektive kravene kan han tildeles løyve av Statens vegvesen. 12 Søker som ønsker å drive rutegående transport, både med fartøy og motorvogn, må i tillegg ha ruteløyve. Fylkeskommunen er løyvemyndighet for ruter som går innad i fylket. 13 Det er Samferdselsdepartementet som gir løyve til rutetransport som går gjennom to eller flere fylker. 14 Departementet har imidlertid etter yrkestransportforskriften 3 andre ledd, delegert denne myndigheten til den fylkeskommune hvor løyvesøker har sin forretningsadresse. 15 Bestemmelsene om lisens/tillatelse til å drive transport med sporveier, tunnelbane og forstadsbane, samt jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet vil ikke bli omtalt da det ikke skal gjøres endringer i dette regelverket. Kollektivtransporten som fylkeskommunene har ansvaret for finansieres i hovedsak gjennom frie inntekter (skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten), billettinntekter og bompenger. I tillegg har staten ved Samferdselsdepartementet øremerkede tilskuddsordninger som kommer kollektivtransporten til gode, herunder belønningsordningen og ordningen med statlig delfinansiering av infrastrukturkostnadene ved fylkeskommunale kollektivtransportprosjekter i de fire største byene (den såkalte 50/50-ordningen). 12 Yrkestransportloven Yrkestransportloven 13 andre ledd. 14 Yrkestransportloven 13 første ledd. 15 Forskrift 26. mars 2003 nr. 401 om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften eller ytf.)

88 Departementets vurdering og forslag Innledning Stortinget har ved behandlingen av Meld. St. 14 ( ) sluttet seg til at ansvaret for kollektivtransport, inkludert TT-ordningen, kan overføres fra fylkeskommunen til store kommuner på bestemte vilkår. Vilkårene for at en kommune skal få ansvar for kollektivtransporten innad sitt område, er at kommunen omfatter et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion (geografisk funksjonelt område) og har et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtransporttilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. I tillegg er det et vilkår at det inngås et samarbeid/ partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud i regionen, jf. Innst. 333 S ( ). I meldingen er det lagt til grunn at det vil være gevinster å hente på å overføre ansvaret for kollektivtransporten til store kommuner. Dette vil kunne gi en bedre oppgaveløsning i disse kommunene ved at oppgaver knyttet til en samordnet areal- og transportpolitikk, som nå er splittet av forvaltningsmessige skiller, kan ses i sammenheng på lokalt nivå. Som oppfølging av Meld. St. 14 ( ) og Stortingets behandling av meldingen i Innst. 333 S ( ) foreslår Samferdselsdepartementet å innføre en ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. I tillegg er det nødvendig med enkelte justeringer i yrkestransportloven, jernbaneloven, tillatelsesforskriften og yrkestransportforskriften. Forslaget innebærer et avvik fra generalistkommuneprinsippet ettersom ikke alle kommuner vil ha samme lovpålagte oppgaver. Samferdselsdepartementet gir nedenfor en framstilling av forslaget. Forslag til ny lov om overføring av ansvaret for kollektivtransport Det foreslås at overføring av ansvaret for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen skal være basert på søknad og avgjøres etter fastsatte vilkår, og at den endelige beslutningen om overføring skal treffes av Kongen. Det ansvaret som skal overføres til kommunen omfatter oppgaver etter både yrkestransportloven og jernbaneloven, og er dermed til dels regulert i forskjellige lover. Samferdselsdepartementet foreslår en egen ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen. Forslag til 1 i ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen, angir virkeområdet for loven og definisjon av kollektivtransport. Kommunen skal kunne overta ansvaret for å kjøpe transporttjenester, herunder å yte tilskudd til slik transport innad i kommunen. Fylkeskommunen vil fremdeles ha ansvaret for kjøp av transporttjenester i den øvrige delen av fylket og for ruter som krysser grensen mellom kommunen og fylket. Når det gjelder hvilken type transport som skal kunne overføres fra fylkeskommunen til kommunen, er dette rutetransport med motorvogn og fartøy, herunder TT-transport, samt sporvei, tunnelbane og lignende sporbundet transportmiddel, unntatt transport på det nasjonale jernbanenettet. Fergeruter i fylkesvegnettet skal ikke kunne overføres

89 Overføring av ansvar fra fylkeskommunen til kommunen nødvendiggjør endringer også i annet regelverk, herunder i yrkestransportloven, jernbaneloven, tillatelsesforskriften og yrkestransportforskriften. Det gjøres nærmere rede for innholdet i den nye loven samt de øvrige regelendringer i avsnittene nedenfor. Vilkår for oppgaveoverføring Vilkårene som skal legges til grunn for om en kommune kan overta ansvaret for kollektivtransporten fra fylkeskommunen er omtalt i Meld. St. 14 ( ) og Stortingets behandling i Innst. 333 S ( ). Det er som nevnt tre vilkår som avgjør om en kommune kan overta ansvaret for kollektivtransporten: a. Kommunen må omfatte et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion (geografisk funksjonelt område). b. Kommunen må ha et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. c. Kommunen må inngå et samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud. De ulike vilkårene slik de foreslås i lovforslaget beskrives nærmere nedenfor. Ad a) Felles bolig-, arbeids- og serviceregioner geografisk funksjonelle områder Både Meld. St. 14 ( ) og ekspertutvalget for vurdering av kriterier for god kommunestruktur 16 fremhever at kollektivtransportmyndigheten bør sammenfalle med funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsområder og innbyggernes reisemønstre. Samferdselsdepartementet foreslår derfor at det er et vilkår for overføring av kollektivtransport at kommunen omfatter et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion. Det innebærer at kommuner som skal overta ansvaret for kollektivtransporten bør omfatte et geografisk område som i størst mulig grad er funksjonelt for oppgaveløsningen. Best mulig sammenfall mellom kommunens grenser og oppgavene som skal løses, styrker muligheten for en koordinert, tilpasset og rasjonell oppgaveløsning overfor innbyggere og næringsliv. To kriterier konkretiserer kravet til funksjonalitet: Sammenhengende tettsteder bør betjenes av samme kollektivtransportmyndighet Store kommuner som skal overta ansvaret for kollektivtransporten, bør omfatte sammenhengende tettsteder slik disse er definert av SSB. 17 Det forhindrer ikke at kommunen kan omfatte flere enn ett tettsted, men tettsteder bør ikke være delt av kommunegrenser. Det 16 Sluttrapport fra ekspertutvalg, Kriterier for god kommunestruktur (desember 2014). 17 Ifølge SSB skal en hussamling registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der, og avstanden mellom husene ikke overstiger 50 meter. Det er dog tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder

90 anses ikke som rasjonelt at ett og samme tettsted betjenes av to eller flere kollektivmyndigheter. Flere slike organer i samme tettsted kan skape koordineringsutfordringer og bidrar ikke til en bedre samordnet areal- og transportpolitikk. Dette er likevel ikke til hinder for at det kan vurderes å overføre ansvaret til nye store kommuner i hovedstadsregionen, dersom kommunen omfatter en betydelig del av Oslo tettsted (om lag en mill. innbyggere). Hovedtyngden av reisene bør betjenes av samme kollektivtransportmyndighet Store kommuner som skal overta ansvaret for kollektivtransporten, bør omfatte områder som utgjør et felles bo- og arbeidsmarked slik at hovedtyngden av reisene skjer innenfor kommunegrensene. Kommunen bør betjene områder med stort omfang av pendling for å bidra til et helhetlig tilbud til de reisende. I den sammenheng vises det til ekspertutvalgets vurderinger om at et arbeidsmarked er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte som er bosatt i en kommune, jobber i regionens senterkommune(r). 18 Samferdselsdepartementet legger her til grunn de samme vurderinger som ekspertutvalget. Det vil være uheldig om kommuner med betydelig grad av ut- eller innpendling skal ivareta kollektivtransportansvaret. Det legger ikke til rette for et helhetlig og koordinert kollektivtransporttilbud. Det innebærer at i de tilfeller hvor en kommune i dag har rundt 25 prosent utpendling (eller mer) til en annen kommune, bør disse kommunene utgjøre en felles kommune dersom ansvaret for kollektivtransport skal overføres. Imidlertid bør det også kunne tas høyde for lokale forhold og skjønnsmessige vurderinger. For eksempel vil omfanget av pendlingen i absolutte tall og ikke bare prosentvis pendling være en del av grunnlaget for vurdering av retningsgivende kriterier. Det betyr at kommuner med et lite markedsgrunnlag for kollektivtransport ikke nødvendigvis må inngå i kommunen. Det bør også være rom for skjønnsmessige vurderinger, ikke minst i hovedstadsregionen. Samferdselsdepartementet foreslår at vilkåret om felles bolig-, arbeids- og serviceregion skal fremgå av 2 bokstav a) i forslag til lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Ad b) Tilstrekkelig markedsgrunnlag Kollektivtransportmyndigheten bør ha et markedsgrunnlag som gjør det hensiktsmessig å ivareta ansvaret for kollektivtransporten. Ekspertutvalget legger til grunn at innbyggere er et hensiktsmessig befolkningsgrunnlag for at en kommune skal kunne ha ansvaret for kollektivtransport. Ifølge utvalget vil et stort innbyggergrunnlag være en forutsetning for å oppnå stordriftsfordeler når det gjelder utnyttelse av materiell og ruteplaner. Samferdselsdepartementet foreslår at det skal være et vilkår for overføring at kommunen har et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. Departementet legger også til grunn at Sluttrapport fra ekspertutvalg, Kriterier for god kommunestruktur (desember 2014)

91 innbyggere bør være en normgivende størrelsesorden for kommuner som vil overta ansvaret for kollektivtransporten. Med unntak av Finnmark har landets fylkeskommuner godt over innbyggere og erfaringene viser at innbyggergrunnlaget gir grunnlag for håndtering av kollektivtransportansvaret. Imidlertid vil det være et premiss at kommunen også har en konsentrert bolig- og arbeidsplasslokalisering for å bygge opp under et effektivt kollektivtilbud. Normen på innbyggere kan fravikes dersom befolkningsstrukturen er tett og lokalisert i korridorer som bygger godt opp under markedsgrunnlaget for et effektivt kollektivtilbud. Dette betyr at dersom kommunen har en tett befolkningsstruktur og sentral og tett arbeidsplasslokalisering, vil den kunne ha under innbyggere og likevel ha et tilstrekkelig markedsgrunnlag for et effektivt kollektivtilbud. Et normgivende innbyggertall på innbyggere vil også legge til rette for at kommunen kan bygge opp nødvendig kapasitet og kompetanse for å ivareta ansvaret for kollektivtransporten. I Meld. St. 14 ( ) betones også at overføring av kollektivtransporten må ivareta hensynet til en "samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad". Dette for å sikre at de totale ulempene ikke overstiger gevinstene ved å overføre kollektivtransporten til store kommuner. Samferdselsdepartementet foreslår at dette hensynet inngår i dette vilkåret. Dette vil dreie seg mest om å sikre at ulempene knyttet til kollektivtilbudet som blir igjen i fylket/regionen ikke blir uforholdsmessig store, i forhold til de gevinstene man kan ta ut i den nye store kommunen. Samferdselsdepartementet foreslår at vilkåret om tilstrekkelig markedsgrunnlag skal fremgå av 2 bokstav b) i forslag til lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Ad c) Samarbeid med det øvrige fylket Stortinget forutsetter at kommunene som skal overta ansvaret for kollektivtransporten innad i egne kommuner inngår et samarbeid/partnerskap med fylkeskommunen. Samferdselsdepartementet foreslår at det skal være et vilkår at kommunen har et samarbeid med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud. I den sammenheng vil både et permanent politisk, økonomisk og et faglig samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen være nødvendig. Det er viktig at det totale kollektivtilbudet i fylket og kommunen koordineres, og at samarbeidet innrettes slik at det sikrer et helhetlig rutetilbud for innbyggerne i regionen og et hensiktsmessig takst- og billettsystem. Kommuner som ønsker å overta ansvaret for kollektivtransport bør så tidlig som mulig innlede en dialog med fylkeskommunen om organiseringen av samarbeidet. Samarbeidet mellom kommunen og fylkeskommunen kan avtales på ulike måter. Det kan for eksempel etableres felles administrasjonsselskaper, slik det finnes en rekke eksempler på i dag blant annet Ruter AS i Oslo/Akershus og Agder kollektivtrafikk AS (der både fylkeskommune og kommune deltar på eiersiden). Kommunen og fylkeskommunen må i fellesskap bli enige om hvilken samarbeidsform som over tid er mest hensiktsmessig for sin region. Samferdselsdepartementet foreslår at vilkåret om samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen skal fremgå av 2 bokstav c) i forslag til lov om overføring av ansvar for 42 91

92 kollektivtransport. Dokumentasjon på samarbeidet må inkludere ikke bare vedtak fra kommunestyret og fylkestinget om å inngå samarbeidsavtale, men også en signert avtale. Avtalen skal i henhold til vilkåret i 2 bokstav c gjelde et samarbeid om å sikre et helhetlig rutetilbud. Det nærmere innholdet vil det være opp til kommunen og fylkeskommunen å fastsette. Fremgangsmåte for oppgaveoverføring Departementet foreslår at de kommuner som ønsker å overta ansvaret for kollektivtransporten i sin kommune skal kunne søke om dette. Staten (Kongen i statsråd) skal behandle søknaden og vurdere om vilkårene er oppfylt. Kongen kan på grunnlag av dette godkjenne søknaden og vedta overføring. Myndigheten legges til Kongen i statsråd, og ikke et enkelt departement, for å bevare regjeringens samordningsfunksjon i en oppgavetildeling som berører flere ulike politikkområder i kommunen og fylkeskommunen. Departementet foreslår at det lovfestes noen grunnleggende krav om fremgangsmåten for beslutning og overføring av ansvaret for kollektivtransport. Dersom kommunen ønsker å få overført ansvar for kollektivtransport innenfor sitt område, må kommunestyret selv vedta at kommunen skal søke om å få overført slikt ansvar. Søknader fra kommuner om å få overført ansvar for kollektivtransporten skal sendes til Samferdselsdepartementet. En søknad om overføring av ansvar for kollektivtransport må inneholde dokumentasjon på at alle vilkårene er oppfylt før Kongen i statsråd kan behandle søknaden og eventuelt godkjenne denne og vedta overføring av ansvaret. Som beskrevet foran er det et vilkår for oppgaveoverføring at kommunen har et samarbeid med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig rutetilbud i regionen, jf. vilkår i 2 bokstav c). Samarbeidsavtale om dette må være vedtatt av kommunestyret og fylkestinget, jf. forslag 3 tredje ledd. Dersom kommunen ønsker det, kan søknaden sendes til Samferdselsdepartementet før vilkåret om samarbeidsavtale med fylkeskommunen er på plass. Det må i så fall fremlegges dokumentasjon på at de to andre vilkårene, jf. lovforslag 2 bokstav a) og b), er oppfylt. I slike tilfeller vil Samferdselsdepartementet, i samråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gjøre en foreløpig og uformell vurdering av om disse to vilkårene er oppfylt. Dette vil imidlertid ikke være noen bindende vurdering, men blir mer å betrakte som en administrativ veiledning fra departementet. Den endelige beslutningen tas av Kongen i statsråd når søknaden er komplett. Før Kongen treffer endelig vedtak om overføring, må det altså være på plass rettslig bindende avtaler som regulerer kommunens og fylkeskommunens rettigheter og plikter i samarbeidet, og alle vilkårene i 2 bokstav a) c) må være oppfylt. Forholdet til løpende kontrakter Overføring av ansvar for kollektivtransport reiser problemstillinger knyttet til hvordan kommunene kan tre inn i fylkeskommunens løpende kontrakter. Inngrep i private avtaler ved endring av debitorstilling er ikke uproblematisk. I utgangspunktet kreves samtykke fra 43 92

93 kreditor for at en forpliktelse skal overdras til en annen. Samferdselsdepartementet mener imidlertid det ikke vil være hensiktsmessig å basere seg på en løsning hvor man må innhente samtykke fra hver enkelt leverandør for at kontraktsposisjonen skal kunne overtas av kommunen. I et slikt tilfelle vil det knyttes stor grad av usikkerhet til om slikt samtykke vil bli gitt og dette vil gi en uforutsigbar situasjon og vil kunne skape driftsforstyrrelser for brukerne av kollektivtransport i kommunen. Av hensyn til å sikre en hensiktsmessig overgang av oppgaven fra fylkeskommunen til kommunen mener Samferdselsdepartementet at det må sikres at leverandørene av tjenesten ikke kan påstå seg uforpliktet av inngåtte kontrakter ved oppgaveoverføringen. Samferdselsdepartementet mener hensynet til å sikre at det ikke oppstår brudd i tjenestene ved en oppgaveoverføring veier opp hensynet til å sikre leverandørene fra et inngrep i avtalene ved å endre avtalemotpart. Samferdselsdepartementet foreslår at kommunens rett og plikt til å tre inn i fylkeskommunens løpende kontrakter reguleres i 4 i forslag til ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Overføringen av rettigheter og plikter vil skje med befriende virkning for fylkeskommunen. Kommunen vil samtidig overta fylkeskommunens posisjon som part i eventuelle tvister som måtte foreligge knyttet til de enkelte kontraktene. Kommunen vil tre inn i kontraktene med de samme rettigheter og forpliktelser som fylkeskommunen hadde med virkning fra iverksetting av en beslutning om overføring av ansvaret. Vi viser til at tilsvarende overføring av kontraktrettigheter ble gjort i forbindelse forvaltningsreformen og omklassifisering av veg etter vegloven 62 tredje ledd, jf. Ot.prp.nr.68 ( ). Det presiseres at forslaget på dette punktet kun gjelder overføring av kontraktposisjoner knyttet til levering av transporttjenester, og innebærer ikke overføring av materiell og lignende fra fylkeskommunen til kommunen. Det vil kunne oppstå tvil og uenighet om rettigheter og forpliktelser er overtatt, helt eller delvis. Departementet foreslår derfor å ta inn et forslag i 4 tredje ledd om at Kongen kan avgjøre spørsmålet der fylkeskommunen og kommunen er uenige. Endringer av regler om tilskuddsansvar for rutetransport Dette punktet tar for seg hvilke regler om tilskuddsansvar som må endres som følge av ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransporten. For det første må yrkestransportloven 22 endres. Det foreslås å åpne for at i de tilfeller hvor ansvaret for rutetransport er overført fra en fylkeskommune til en kommune, skal kommunen ha ansvaret for å yte tilskudd til slik rutetransport innad i kommunen. Samferdselsesdepartementet foreslår at det skal følge av et nytt sjette ledd i 22 at dersom kommunen har fått overført ansvaret for rutetransport etter lov om overføring av ansvar for kollektivtransport, skal bestemmelsene i 22 gjelde tilsvarende for kommunen. Overføring av slikt ansvar vil ikke gjelde for ferjeruter i fylkeskommunale vegnettet. Det vil dermed følge av denne bestemmelsen at fylkeskommunen skal ha ansvaret for å yte tilskudd til rutetransport innad i fylket, mens de kommuner som har fått tildelt kollektivtransportansvar 44 93

94 skal ha ansvaret for rutetransport innad i kommunen. Fylkeskommunen vil også ha ansvaret for tilskudd til eventuelle ruter som krysser grensen mellom fylket og kommunen. Det kan oppstå tilfeller hvor en kommune ønsker å sikre innbyggerne et tilbud som innebærer tilskudd til en rute fra et punkt i kommunen og til et punkt som befinner seg i det tilgrensede fylket. Selv om ansvarsregelen i 22 i utgangspunktet begrenser kommunens ansvar til ruter som befinner seg innenfor kommunens grenser, vil ikke bestemmelsen være til hinder for at kommunen kan sørge for rutetransport som krysser kommunens grense over i fylket. Dersom ruten i hovedsak befinner seg innenfor kommunens grenser vil det være kommunen som er nærmest til å sikre borgerne denne tjenesten. Et sentralt virkemiddel for å sikre en slik tjeneste vil være muligheten til å yte tilskudd til slik transport. Ansvarsfordelingen i 22 vil ikke stå i veien for at kommunen og fylkeskommunen i hvert enkelt tilfelle finner de mest hensiktsmessige løsninger og legger opp rammene for kollektivtransporten i området etter dette. I de tilfeller fylkeskommunen gir tilskudd til sporveier, tunnelbane og forstadsbane fremgår det av jernbaneloven 7 og tillatelsesforskriften 2-1 at fylkeskommunen skal fastsette transportvilkår. Samferdselsdepartementet foreslår å endre disse bestemmelsene slik at det åpnes for at også kommunen kan fastsette transportvilkår for sporveier, tunnelbane og forstadsbane. Endringer i regler om ansvar som løyvemyndighet for rutetransport etter yrkestransportloven Når reglene om tilskudd endres som følge av overføringen, innebærer dette at det også må gjøres endringer i reglene om løyveansvaret. Systemet etter yrkestransportloven har vært slik at ansvaret for å yte tilskudd har hengt sammen med ansvaret for å gi ruteløyve etter 13 for den samme transporten. Dette vil si at den som har tilskuddsansvaret for rutetransport innad i et bestemt område også har løyveansvaret. Ruteløyve og kontrakt gis som hovedregel i en integrert prosess, men må likevel holdes atskilt. I de tilfeller hvor en kommune får overført tilskuddsansvaret for rutetransport innenfor kommunens grenser, foreslås det at kommunen også får overført ansvaret for å tildele løyve til de som skal drive denne transporten. Samferdselsdepartementet foreslår derfor at 13 endres slik at kommunen gir løyve innad i kommunen når ansvar for rutetransport er overført til kommunen i samsvar med lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Overføring av ansvaret som løyvemyndighet vil gjelde alle ruteløyver der strekningen går mellom steder innenfor kommunen. Overføringen gjelder dog ikke løyvemyndighet for ferjeruter i fylkesvegnettet. Ansvaret for ruteløyve som overføres til kommunen gjelder innad i kommunen. Dette betyr at løyve for ruter som krysser grensen over i fylket fortsatt skal gis av fylkeskommunen. Det legges til grunn at kommunen og fylkeskommunen har en dialog når det gjelder slike ruter. Det vises her til vilkåret om at kommunen må ha et samarbeid med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig rutetilbud i regionen

95 Endring i yrkestransportloven 23 om administrasjonsselskap Det vises til punktet om samarbeid med fylkeskommunen som et vilkår for overføring av ansvar for kollektivtransporten fra fylkeskommune til kommune. For å åpne for at kommunen og fylkeskommunen kan samarbeide gjennom et felles administrasjonsselskap, må yrkestransportloven 23 endres. Samferdselsdepartementet foreslår et nytt andre ledd i 23 som sier at bestemmelsen i første ledd også skal gjelde for kommunen der kommunen har fått overført ansvar for kollektivtransporten etter Samferdselsdepartementets forslag til lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Særskilt om skoleskyss Ansvaret for skoleskyss ligger hos fylkeskommunen. 19 Enkelte av skoleskyssrutene er også åpne for ordinære passasjerer i fylket. Det foreslås ingen endring i fylkeskommunens ansvar for skoleskyss. Det er imidlertid ikke noe i veien for at fylkeskommunene og kommunene samarbeider om skoleskyssrutene og de ordinære rutene der det er hensiktsmessig. Forslag til ny lov og endringer i lov og forskrift Ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport skal lyde: 1 Virkeområde og definisjon av kollektivtransport Loven gjelder overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen. Ansvaret omfatter kjøp av kollektivtransporttjenester innad i kommunen og ansvar for å gi løyve innad i kommunen etter yrkestransportloven 6 og 7. Med kollektivtransport etter denne loven menes transport i rute med motorvogn og fartøy, jf. yrkestransportloven 2, samt tilrettelagt transport for funksjonshemmede, og transport med sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transport, jf. jernbaneloven 1. Som kollektivtransport regnes likevel ikke transport med ferger i fylkesvegsamband og transport med jernbane på det nasjonale jernbanenettet. 2 Vilkår for overføring av kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen Overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen kan skje dersom kommunen kan dokumentere at den: a) omfatter et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion. b) har et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. c) har et samarbeid med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig rutetilbud. 3 Fremgangsmåte for overføring av ansvar 19 Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova)

96 Overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen kan vedtas av Kongen dersom vilkårene i 2 er oppfylt. Kommunestyret selv vedtar om kommunen skal søke om å få overført ansvar for kollektivtransport innen sitt område. Kommunen må på tidspunktet for innsending av søknad om overføring av ansvar dokumentere at vilkårene i 2 bokstav a) og b) er oppfylt. Før endelig søknad kan behandles av Kongen, må kommunen også ha dokumentert at vilkårene i 2 bokstav c er oppfylt. Samarbeidsavtale mellom kommunen og fylkeskommunen, jf. 2 bokstav c), vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv. 4 Overføring av rettigheter og plikter knyttet til inngåtte kontrakter Ved oppgaveoverføring etter 1, skal kommunen fra det tidspunktet beslutningen trer i kraft, overta fylkeskommunens rettigheter og plikter knyttet til inngåtte kontrakter om kjøp av transporttjenester, med frigjørende virkning for fylkeskommunen. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. Ved uenighet mellom fylkeskommune og kommune om hvilke rettigheter eller plikter som er overtatt etter reglene i første og andre ledd, kan hvert av organene bringe spørsmålet inn for Kongen til avgjørelse. Søksmål om spørsmål som nevnt i første punktum kan bringes inn for de alminnelige domstolene først når muligheten til å få saken avgjort av Kongen er benyttet. Kongens avgjørelse etter første punktum har ingen virkning overfor private fordringshavere og rettighetshavere. Andre punktum gjelder ikke for søksmål mot eller fra private fordringshavere og rettighetshavere. I lov 21. juni 2002 om yrkestransport med motorvogn og fartøy foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 13 andre ledd skal lyde: Med den avgrensinga som følgjer av første ledd, gjev fylkeskommunen løyve til rutetransport etter 6 og 7. Kommunen gjev likevel løyve innenfor kommunegrensa når ansvar for kollektivtransport er overført til kommunen i samsvar med lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Dette gjeld likevel ikkje for transport med ferje i fylkesvegsamband. 22 nytt sjette ledd skal lyde: I dei tilfella der kommunen har fått overført ansvar for kollektivtransport etter lov om overføring av ansvar for kollektivtransport, skal denne føresegna gjelde tilsvarande for kommunen. Dette gjeld likevel ikkje for transport med ferje i fylkesvegsamband. 23nytt andre ledd skal lyde: Føresegna i første ledd gjeld òg for kommunen der kommunen har fått overført ansvar for kollektivtransport etter lov om overføring av ansvar for kollektivtransport

97 I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 7 andre ledd skal lyde: Når fylkeskommunen eller kommunen gir tilskudd til lokal jernbane innen et fylke eller en kommune, fastsetter fylkeskommunen eller kommunen transportvilkår. Fylkeskommunens eller kommunens vedtak i saker om godkjenning av ruteplan, takster og tilskudd kan ikke påklages til departementet. I forskrift 10. desember 2010 nr om tillatelse til å drive trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften) foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 2-1 andre ledd skal lyde: Når fylkeskommunen eller kommunen gir tilskudd til lokal jernbane innen et fylke eller en kommune, fastsetter fylkeskommunen eller kommunen transportvilkår. Fylkeskommunens eller kommunens vedtak i saker om godkjenning av ruteplan, takster og tilskudd kan ikke påklages til departementet. I forskrift 26. mars 2003 nr. 401 om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften) foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 22 tredje ledd skal lyde: For vedtak truffet av kommunen eller fylkeskommunen med direkte hjemmel i yrkestransportlova, er henholdsvis kommunestyret og fylkestinget klageinstans med mindre annet er fastsatt i medhold av 28 annet ledd i forvaltningsloven. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Endringene vil kunne medføre overgangskostnader til forberedelse og gjennomføring, herunder personaltiltak og systemkostnader. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Fylkeskommunen finansierer sitt ansvar som ansvarlig for kjøp av kollektivtjenester gjennom de frie inntektene. Fra det tidspunkt overføringen av ansvaret gjelder, vil kommunen som har fått ansvar for kollektivtransport få tildelt økte midler, mens fylkeskommunen vil få tildelt færre midler basert på at oppgavene knyttet til kollektivtransport reduseres

98 Etter yrkestransportlovens 31, jf. yrkestransportforskriften 12, krever løyvemyndigheten inn behandlingsgebyr for behandling av søknader om løyve. Ved en overføring vil kommunen som løyvemyndighet for ruteløyve, vil kommunen kreve inn gebyr. Tilsvarende vil fylkeskommunen miste de samme inntekter, men er og fritatt for de administrative kostnadene knyttet til oppgaven som er overført

99 4 Oversikt over oppgaver som vurderes i andre prosesser 4.1 Innledning Dette kapitlet omhandler prosesser knyttet til overføring av oppgaver som behandles i andre løp enn den planlagte samleproposisjonen våren Disse løpene fastsettes av de enkelte ansvarlige sektordepartementene. Det bes derfor ikke særskilt om høringsinstansenes tilbakemelding på disse sakene nå. Kapitlet er ment å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke oppgaver regjeringen tar sikte på å overføre til kommunesektoren. 4.2 Arbeids- og sosialdepartementet Ekspertutvalg som skal gjennomgå hjelpemiddelpolitikken Regjeringspartiene varslet i regjeringserklæringen fra Sundvolden at det skulle foretas en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken. I november 2015 ble det nedsatt et ekspertutvalg under ledelse av Arild Hervik. Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken, og ha et særskilt fokus på utforming av hjelpemiddelpolitikken i fremtiden. Det skal også vurderes hvordan man kan skape helhetlige løsninger på ulike livsarenaer, hvilke krav til kompetanse fremtiden fordrer, hvordan forskning og utvikling kan håndteres, samt om dagens ansvarsdeling mellom stat og kommune er hensiktsmessig. Brukernes behov skal være styrende for arbeidet. Det fremgår av Meld. St. 14 ( ) at ansvaret for såkalte basishjelpemidler er en av oppgavene som kan overføres til kommunene. Tilsvarende peker kommunal- og forvaltningskomiteen i sin innstilling på at målet med utredningen blir å finne en naturlig balanse mellom statlig ansvar og kommunalt ansvar, jf. Innst. S 333 ( ). Utvalget skal vurdere dette særskilt.utvalget startet sitt arbeid januar 2016, og skal etter planen avgi endelig rapport ved årsskiftet 2016/ Reformarbeidet knyttet til pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn I omtalen av reformarbeidet i Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, fremkommer det at Arbeids- og sosialdepartementet, i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet, har startet et arbeid med å utrede konkrete forslag til endringer i pleiepengeordningen. I dette arbeidet skulle ansvarsforholdet mellom stat og kommune og forholdet til de tilstøtende ordningene hjelpestønad og kommunal omsorgslønn bli vurdert, herunder en eventuell sammenslåing av ordninger, helt eller delvis. Dette utredningsarbeidet er avsluttet. Arbeids- og sosialdepartementet sendte forslag til nye regler om rett til pleiepenger ved syke barn på høring 14. september 2015, med høringsfrist 15. desember Arbeids- og sosialdepartementet arbeider nå med videre oppfølging av saken

100 Helse- og omsorgsdepartementet sendte forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) på høring 1. oktober 2015, med høringsfrist 15. januar Det ble foreslått en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven som pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid i form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. Bestemmelsen skal utfylle pasient- og brukerrettighetsloven. Den løsning som ble presentert i høringsnotatet representerer i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, og er vurdert ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med sikte på å fremme en lovproposisjon om styrket pårørendestøtte Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et arbeidsmarkedstiltak som skal gi tilbud om sysselsetting til personer som har små utsikter til ordinært arbeid. VTA tilbyr personer arbeid i en skjermet virksomhet med arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes yteevne. Tiltaket kan også tilbys som enkeltplasser i ordinære virksomheter (VTO). Finansieringsansvaret for VTA er i dag et delt ansvar mellom staten og hjemkommune til deltageren i tiltaket. Virksomhetene som arrangerer tiltaket er i hovedsak kommunalt eid. Arbeids- og sosialdepartementet ønsker å prøve ut endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune knyttet til VTA gjennom et forsøk i et mindre antall kommuner. I forsøket vil kommunen bli gitt et større ansvar for oppgaver og tiltak knyttet til å gi arbeid til den aktuelle målgruppen. Forsøket skal ta utgangspunkt i en vurdering av hvordan en overføring av hele ansvaret for tiltaket til kommunene kan føre til et forbedret tilbud til målgruppen. Mange kommuner samarbeider allerede i dag om å eie og drive attførings- eller vekstbedrifter. Kommunesammenslåing kombinert med økt ansvar for VTA-målgruppen kan tenkes å skape rom for nye og kreative innfallsvinkler. Samtidig vil man være åpne for at også kommuner hvor det ikke er aktuelt med sammenslåing, vil kunne ha gode tilnærminger som vil være interessante for forsøket. Berørte kommuner og brukerorganisasjoner vil bli bedt om å komme med innspill til utforming av forsøket. Det vises for øvrig til avtalen mellom regjeringen og Venstre om nytt inntektssystem for kommunene, hvor det framgår at Avtalepartnerne er enige om å innføre en forsøksordning hvor nye sammenslåtte kommuner, samt eksisterende kommuner som er store nok, kan søke om å få utvidet ansvar for enkelte oppgaver fra NAV. Regjeringen bes komme tilbake på egnet måte for å beskrive kriterier for en slik ordning

101 4.3 Barne- og likestillingsdepartementet Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet Barne- og likestillingsdepartementet har satt i gang et arbeid med en ny kvalitets- og strukturreform i barnevernet. Målet er et bedre barnevern der flere barn og foreldre får riktig hjelp til rett tid. En endret ansvarsdeling skal blant annet bidra til å gi kommunene økt handlingsrom og sterkere insentiver til tidlig innsats, samt bidra til at valg av tiltak for det enkelte barn i større grad baseres på nærhet og bred kjennskap til barnets situasjon.departementet lyste våren 2015 ut forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. 13 kommuner søkte om å delta i forsøket, og av disse er Nøtterøy (i samarbeid med Tjøme), Alta og Røyken valgt ut. Disse kommunene har fra april 2016 et helhetlig ansvar for fosterhjemsomsorgen, hjelpetiltak i barnevernet og større valgfrihet ved valg av omsorgsinstitusjoner, samtidig som de også får et økt finansieringsansvar for tiltakene. Med økt ansvar er målet at kommunene blir bedre i stand til å se flere tjenester som skole, helse og barnevern i sammenheng. Dette kan forebygge mer inngripende og kostbare tiltak, som plassering utenfor hjemmet. Hovedformålet med forsøket er å innhente erfaringer og kunnskap som kan bidra til gode endringsprosesser når ny ansvarsdeling skal innføres på nasjonalt nivå. Departementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon om ny kvalitets- og strukturreform i barnevernet våren Saken ble sendt på høring våren 2016, med høringsfrist 10. juni

102 4.4 Helse- og omsorgsdepartementet Tannhelsetjenesten I Meld. St. 14 ( ) foreslo regjeringen å overføre det fylkeskommunale ansvaret for tannhelsetjenester, herunder spesialisttannhelsetjenester, til større kommuner. Gjennom behandlingen av meldingen, jf. Innst. 333 S ( ), sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen uttaler i innstillingen at ansvaret for tannhelsetjenesten bør overføres til kommunene. Komitéflertallet viser til at kommunene står fritt til å organisere ansvaret enten i egen regi, i samarbeid med private/ideelle eller i samarbeide med andre kommuner. Flertallet ber regjeringen vurdere tiltak som legger til rette for å videreføre kompetansemiljøene i regionale kompetansesentre og i spesialisttannhelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med et høringsnotat om fremtidig regulering av kommunens ansvar for tannhelsetjenester. Dagens tannhelsetjenestelov regulerer både fylkeskommunens plikter og pasientens rettigheter. Departementet vil ikke foreslå å videreføre en egen tannhelsetjenestelov på kommunalt nivå som en kombinert plikt- og rettighetslov. Forslagene i høringsnotatet vil i stedet ta utgangspunkt i en modell der kommunens plikter knyttet til tannhelsetjenester tas inn i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, mens pasientens rettigheter foreslås regulert i pasient- og brukerrettighetsloven. En slik modell er i samsvar med lovstrukturen som er valgt for andre kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester. Denne modellen vil ivareta behovet for modernisering og harmonisering av regelverket for tannhelsetjenester, samt bidra til at tannhelsetjenester blir en del av et helhetlig kommunalt tjenestetilbud. Når det gjelder rammene for lovarbeidet, arbeider departementet med sikte på en revisjon av reglene og ikke en innholdsmessig reform. Det betyr at rettigheter til tannhelsehjelp i all hovedsak vil bli foreslått videreført uendret for de persongrupper som i dag har rett til nødvendig tannhelsehjelp fra fylkeskommunen. Oppgaveoverføringen reiser spørsmål om virksomhetsoverdragelse knyttet til ansatte og overføring av selve virksomheten (formuesrettslige posisjoner mv.) fra fylkeskommune til kommune. Departementet tar sikte på en omtale av disse spørsmålene i høringsnotatet og vil i den forbindelse foreslå nødvendige overgangsregler Overføring av ansvar for enkelte rehabiliteringstjenester fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helse- og omsorgstjenesten Innledning Kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar for habilitering og rehabilitering følger av helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Spesialisthelsetjenesten skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning av brukere med behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende skal kommunen sørge for at alle som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for sosial,

103 psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Videre skal det regionale helseforetaket blant annet sørge for råd og veiledning til kommunen om opplegg for enkeltpasienter, og råd og veiledning til ansatte i kommunen. Det foreslås ikke noen overføring av ansvaret for rehabiliteringstjenester her, men Helse- og omsorgsdepartementet vurderer en slik overføring på sikt. Det gis derfor her en relativt bred omtale av dette området selv om det ikke fremmes konkrete forslag til endringer nå. Nærmere om begrepene habilitering og rehabilitering Definisjonen av habilitering og rehabilitering følger av forskrift 16. desember 2011 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 3 som lyder: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Definisjonen gjelder tjenester som helse- og omsorgstjenesteloven omtaler som "sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering", jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nummer 5 og 1 i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Definisjonen gjelder også der hvor habilitering og rehabilitering defineres som nødvendige spesialisthelsetjenester etter spesialisthelsetjenesteloven 2-1 og 2-1a. Definisjonen er overordnet og omfatter alle målgrupper, uavhengig av alder, diagnose og funksjonsproblem. Begrepene "sosial, psykososial og medisinsk" er ikke et uttrykk for at tjenestene organisatorisk må splittes opp. For mange omfatter behovet tvert imot flere områder samtidig. For de fleste brukere vil tyngdepunktet av tjenestene ligge i kommunen. Dette gjelder blant annet for mennesker med kroniske sykdommer, utviklingshemning, eldre og personer med psykiske lidelser og rusproblemer. Definisjonen er felles for henholdsvis habilitering og rehabilitering. Forskjellene mellom disse to begrepene kommer primært til uttrykk i de utøvende tjenestene, hvor det først og fremst skilles mellom målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. Rehabilitering er vanligvis rettet mot tilstander som er ervervet eller har oppstått senere i livet. I det videre brukes ofte bare betegnelsen "rehabilitering". I tråd med det som fremgår av redegjørelsen ovenfor, er det med en slik begrepsbruk ikke ment å avgrense mot helsehjelp som også kan defineres som habilitering. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Etter spesialisthelsetjenesteloven 2-1a første ledd skal det regionale helseforetaket "sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon". Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 9 og 10, sammenholdt med forskriften 1 og 3, utdyper spesialisthelsetjenestens ansvar for habilitering og rehabilitering. Oppgavene er mer konkret

104 beskrevet for spesialisthelsetjenesten enn for kommunene. Det innebærer at det som ikke er definert som spesialisthelsetjeneste, er et kommunalt ansvar. Avhengig av den enkelte pasients behov for utredning og behandling, vil rehabilitering i spesialisthelsetjenesten normalt kreve bidrag fra en rekke personellgrupper, herunder blant annet ulike legespesialister, fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykologer og nevropsykologer, spesialpedagoger, logopeder og ernæringsfysiologer. De spesialiserte rehabiliteringstjenestene ytes både i sengeavdeling, ved intern service til andre avdelinger, poliklinisk og som ambulant virksomhet. De regionale helseforetakene inngår også avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner om tjenester på rehabiliteringsfeltet. Avtalene fastsetter hvilke tjenester som skal leveres, omfang og pris. De regionale helseforetakene har inngått avtale om levering av rehabiliteringstjenester fra rundt 50 private rehabiliteringsinstitusjoner. Rehabilitering i kommunene Kommunens overordnede ansvar følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 første ledd som pålegger kommunene å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester. Ansvaret omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne, jf. bestemmelsens andre ledd. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd konkretiserer tjenester som kommunene blant annet skal ha for å oppfylle sitt ansvar, jf. bestemmelsens nummer 5 som omhandler "sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering". Kommunen skal sørge for at befolkningen får sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering på kommunalt nivå i samsvar med den enkeltes behov, jf. forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 5 hvor det blant annet fremgår at kommunene skal planlegge sin rehabiliteringsvirksomhet og ha generell oversikt over behov for rehabilitering i kommunen. Sørge for-ansvaret innebærer at kommunene selv kan velge hvordan de organiserer tjenestene. Kommunene kan velge om de vil yte tjenestene selv eller inngå avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Kommunens sørge for-ansvar grenser opp mot spesialisthelsetjenestens ansvar. I likhet med hva som gjelder for habilitering og rehabilitering innad i spesialisthelsetjenesten, er også habiliterings- og rehabiliteringsfeltet ulikt organisert fra kommune til kommune. I lov og forskrift er det imidlertid bestemt at visse strukturer skal være etablert. Kommunene er i likhet med de regionale helseforetakene pålagt å ha en koordinerende enhet for habiliteringsog rehabiliteringsvirksomheten. I følge SSB hadde 85 prosent av kommunene i 2014 etablert en slik enhet. Koordinerende enhet på begge nivåer samarbeider om strukturen på et overordnet nivå. Habilitering og rehabilitering er ingen enkelttjeneste, men en serie tjenester eller tiltak som er satt i et system. Det er betydelig variasjon i kommunenes tilbud innenfor habilitering og

105 rehabilitering. Det kan være flere mulige årsaker til dette. Blant annet kan ansvaret oppleves som uklart, feltet prioriteres ulikt, og den økonomiske situasjonen, personellsituasjonen og kompetansen i kommunene varierer. Rehabilitering i kommunene kan grovt sett defineres i to hovedgrupper. Rehabilitering i institusjon kan skje som døgntilbud i definerte korttids institusjonsplasser for rehabilitering, de fleste lokalisert til sykehjem med varierende grad av flerfaglig personell og tverrfaglig samarbeid. Noen kommuner har dagtilbud for rehabilitering, og dette er ofte knyttet til et sykehjem med dagsenter. Noen store kommuner har etablert egne rehabiliteringssentre med døgnbehandling og dagtilbud (for eksempel Oslo, Bodø og Larvik) eller i egne helsehus (for eksempel Trondheim). Rehabilitering utenfor institusjon kan skje som tverrfaglig tilbud i hjemmet med målrettet oppfølging fra ulike faggrupper. Det vil her være varierende grad av flerfaglig personell, men særlig fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere vil være representert sammen med øvrige hjemmetjenester. Enkelte kommuner har egne rehabiliteringsteam. I noen kommuner kan det være et nært samarbeid med kommunens frisklivs- og mestringstilbud i en overgangsfase. Hverdagsrehabilitering har fokus på forebygging av fremtidig behov for institusjonsopphold, særlig blant eldre brukere, og foregår oftest i brukerens eget hjem. Grensen mellom spesialisthelsetjenestens og kommunens rehabiliteringsansvar Som nevnt har både kommunene og spesialisthelsetjenesten ansvar for å sørge for at pasienter og brukere får nødvendig rehabilitering. Selv om det i lovgivningen opereres med et entydig skille mellom tjenestenivåenes ansvar, vil tjenestenivåenes ansvar og oppgaver endre seg noe over tid, blant annet på grunn av faglig og teknologisk utvikling og helsepolitiske mål. I praksis er det ofte også slik at avklaring av ansvar og oppgaver ikke kan avgrenses til et spørsmål om "enten eller". Mange av de som mottar mesteparten av tjenestene fra kommunen, har i tillegg behov for samtidige tjenester fra spesialisthelsetjenesten. Dette kan gjelde både utredninger, behandlingstiltak og intensive treningstilbud med høy grad av spesialisert kompetanse. Tilbudene kan enten gis som opphold, polikliniske tilbud eller gjennom ambulante tjenester. I noen tilfeller er behovet for spesialisthelsetjenester avgrenset til tidlig fase. Andre trenger vekselvis tilbud fra begge nivåer gjennom lengre forløp. Den mest avgjørende faktoren for hvorvidt rehabiliteringen skal foregå i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen er behovet for kompetanse. Kommunen skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning av behov for habilitering og rehabilitering. Ved behov skal pasienten henvises til mer spesialisert kompetanse. Dette kan særlig gjelde diagnostisering og behov for spesialtester i forbindelse med utredning av funksjon. Som utgangspunkt kan kravene til kommunenes høyeste medisinskfaglige kompetanse defineres ut fra hva som kan forventes av legespesialist i allmennmedisin. Spesialisthelsetjenesten skal yte de tjenestene som det ikke er hensiktsmessig å bygge opp kompetanse og infrastruktur til på kommunalt nivå. Behov for stor tverrfaglig bredde, kombinert med hyppig oppfølging fra et

106 bredt sammensatt tverrfaglig team, kan peke i retning av at tilbudet bør gis i spesialisthelsetjenesten. Generelt bør tilbudet i størst mulig grad tilbys integrert der livet leves; i hjem, skole, barnehage, dagtilbud, fritidsarenaer og på arbeidsplass. Selv om nærhetsprinsippet er viktig, kan individuelle forhold tilsi at tilbudet bør gis i et annet miljø i en periode. Som hovedregel bør tilbud til store pasient- og brukergrupper utvikles i kommunene. Tilbud til pasienter og brukere med sjeldne tilstander med behov for spesialkompetanse bør gis i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt overfor kommunene, jf. spesialisthelsetjenesteloven 6-3. Veiledningsplikten innebærer å bistå kommunene i å sikre nødvendig faglig kompetanse slik at de skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. Veiledningsplikten utdypes i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 14. Plikten til å utarbeide samarbeidsavtaler mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og krav til innhold i avtalene er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og 6-2 og spesialisthelsetjenesteloven 2-1e. Habilitering og rehabilitering skal beskrives i avtalene og formålet med samarbeidet er at pasienter og brukere kan motta helhetlige tilbud. Departementet viser også til at Helsedirektoratet i 2015 ga ut "Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator." Veilederen bidrar til å tydeliggjøre hva nødvendig og forsvarlig habilitering og rehabilitering er, herunder også ansvarsdelingen mellom nivåene. Forslagene i Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Departementet foreslo i Meld. St. 14 ( ) at ansvar for enkelte rehabiliteringstjenester kunne overføres fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helseog omsorgstjenesten, men at det skulle utredes nærmere hvilke oppgaver innenfor rehabiliteringsfeltet kommunene skulle få et større ansvar for, jf. meldingens side 43 hvor det blant annet heter: Det er departementets vurdering at det vil være fordeler ved å samle en større del av rehabiliteringsansvaret i kommunene. Den spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstjenesten har samarbeidsflater mot de kommunale tjenestene, og det er behov for samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten for å kunne tilby best mulige tjenester til pasientene. Overføring av ansvar til kommunene vil blant annet kunne gi bedre og mer helhetlige løsninger for pasientene ved at kommunene kan se rehabiliteringsfeltet i sammenheng med øvrige kommunale tjenester. Det vil også gi kommunene sterkere insentiver til å satse mer på forebygging og (hverdags-)rehabilitering. Stortingets flertall støttet forslaget om at kommunene bør få et større ansvar for rehabiliteringstjenestene, og at det bør utredes hvilke oppgaver kommunene bør få på rehabiliteringsfeltet, jf. Innst. 333 S ( ) side

107 Departementets vurdering og forslag fremtidige rehabiliteringsoppgaver for den kommunale helse- og omsorgstjenesten Ved behandling av St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, pekte en samlet helse- og omsorgskomite på at rehabilitering er et område som ikke har blitt tilstrekkelig prioritert. Representantene fra Krf, Høyre og Frp påpekte at en forutsetning for å lykkes med reformen var at feltet ble styrket gjennom en opptrappingsplan. I flere kommuner er kapasiteten og kompetansen i deler av tjenestene for liten. Behandlingsforløpene henger ikke godt nok sammen, det er for dårlig kommunikasjon internt i kommunen og i sykehus, og ikke minst for lite samarbeid på tvers av nivåene. Det er for stor variasjon i kvalitet, effektivitet og ventetid i sykehusene, og for mange som venter for lenge på tilbud i kommunen etter utskriving fra spesialisthelsetjenesten. 20 Brukermedvirkning ivaretas ikke godt nok. Pasientene ønsker en godt koordinert rehabiliteringstjeneste, hvor kommunale, statlige og private tjenester sees i sammenheng. Spesialisthelsetjenesten må sørge for god kommunikasjon og godt faglig samarbeid med kommunen om utskriving, veiledning og oppfølging fra sykehuset etter utskriving. Kapasiteten på spesialiserte oppgaver og veiledning til kommuner er ikke god nok og svært varierende mellom de ulike helseforetakene. Økt kapasitet er en forutsetning for at spesialisthelsetjenesten skal kunne gi veiledning og støtte opp under habilitering og rehabilitering i kommunene. Rehabiliteringstilbudet varierer som nevnt mye fra kommune til kommune. Både når det gjelder kommunenes fagkompetanse, hvilke tjenester som tilbys, volum på tjenestetilbudene (dvs. hyppighet av intervensjonene) og til hvilke pasient- og brukergrupper. Ofte vil det være sammensatte problemstillinger som gjør at den enkelte pasient har behov for rehabilitering. Det vil også være stor variasjon når det gjelder hvilke type rehabilitering og i hvilket omfang den enkelte pasient innenfor en diagnose eller diagnosegruppe har behov for. Store pasientgrupper innenfor rehabilitering er pasienter med hjerneslag, kroniske nevrologiske tilstander og traumepasienter. Disse pasientene vil i dag få rehabilitering i både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, og ofte i et samarbeid gjennom store deler av forløpet. På hvilket tidspunkt ansvaret overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunen må ofte vurderes konkret ut fra pasientens situasjon og behov. Som det fremkommer i Primærhelsetjenestemeldingen 21 mener imidlertid departementet at det vil være flere fordeler ved å samle en større del av rehabiliteringsansvaret i kommunene. Den spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstjenesten har som nevnt samarbeidsflater mot de kommunale tjenestene for å kunne tilby best mulige tjenester til pasientene. Dersom 20 Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering i helsetjenesten Dokument 3:11 ( ); SSB statistikkbanken 2014; KOSTRA årsverk i kommunehelsetenesta; Helsedirektoratet IS-0429 Undersøkelse om behov og tilbud innen habilitering og rehabilitering. 21 Meld.St.26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet s

108 kommunene gis et større rehabiliteringsansvar vil dette kunne innebære bedre og mer helhetlige løsninger for pasienter og brukere ved at kommunene, på en bedre måte enn spesialisthelsetjenestene, kan se rehabilitering i sammenheng med de øvrige kommunale tjenestene. Dette vil også gi kommunene sterkere insentiver til å satse mer på forebygging og rehabilitering i hjemmet. Selv om det er vanskelig på generelt grunnlag å velge ut diagnosegrupper eller pasientgrupper hvor ansvaret for hele pasientforløpet bør overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunen, mener imidlertid departementet det finnes diagnosegrupper eller pasientgrupper hvor kommunen bør ha hovedansvar for rehabiliteringen, ansvar for en større del av pasientforløpet eller ansvar for rehabilitering av flere pasienter innenfor diagnose- eller pasientgruppen. Dette gjelder selv om det fortsatt vil være nødvendig at spesialisthelsetjenesten ofte bidrar i starten av rehabiliteringen eller når medisinske endringer krever revurdering av rehabiliteringstilbudet. Helsedirektoratet påpeker i en rapport fra 2012, Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet (IS-1947), at rehabilitering etter totalproteseoperasjon i hofte er en pasientgruppe hvor kommunene burde ta hele oppfølgingsansvaret. Disse pasientene har en viss variasjon i liggetid på sykehus etter operasjon, vanligvis ca. to seks dager. Dette kan skyldes forskjellige fagprosedyrer og kirurgisk metode ved sykehusene, forskjell i pasientens allmenntilstand og forskjeller kommunene imellom når det gjelder kommunens kapasitet og kompetanse til å overta rehabiliteringen i tidlig fase. I noen tilfeller overføres pasienten til privat rehabiliteringsinstitusjon før kommunen overtar rehabiliteringen. Kjøp av slike rehabiliteringsplasser skjer etter avtale med helseforetaket, men i noen tilfeller også ved at kommunen kjøper plass. De regionale helseforetakene har de siste årene redusert antall plasser for pasienter med totalprotese i hofte. Det kjøpes likevel fortsatt et visst volum rehabiliteringsplasser for denne pasientkategorien. Dette skyldes blant annet at noen kommuner ikke har et tilstrekkelig tilbud til pasienter som ikke føler at det er trygt å reise hjem, eller av andre grunner ikke kan klare seg hjemme, etter at postoperativ fase er over. I følge Helsedirektoratet er det for denne pasientgruppen ikke behov for spesialisert kompetanse etter postoperativ fase. Mange pasienter har kun behov for veiledning fra fysioterapeut om belastning av protesen og trening. Kompleksiteten er normalt sett ikke større enn at kommunen kan ha fullverdig kompetanse og det samme gjelder kommunens mulighet til å sørge for tilstrekkelig intensitet i behandlingen. Graden av tverrfaglighet i oppfølgingen av denne pasientgruppen vil oftest begrense seg til fysioterapeut, ergoterapeut, fastlege og sykepleier. Bortsett fra ergoterapeuter er det per i dag tilgang til disse faggruppene i alle kommuner. Helse- og omsorgsdepartementet vil imidlertid sende på høring forslag om å lovfeste at landets kommuner må ha knyttet til seg blant annet ergoterapikompetanse. Det tas sikte på at slikt lovkrav skal settes i kraft fra Det samme vil gjelde rehabilitering etter enklere bruddskader og mange andre former for ortopediske inngrep. De fleste i denne pasientgruppen vil ha kort liggetid i sykehus og

109 trenger etter det ofte bare hjelp til å komme i gang med tilrettelagt trening og praktisk bistand. Dersom pasienten kan flytte hjem, er det ikke nødvendig at spesialisthelsetjenesten skal ha noe ansvar for videre rehabilitering etter postoperativ fase. Helsedirektoratets veileder for habilitering og rehabilitering (2015) viser til en rekke andre pasientgrupper hvor de aller fleste bør få rehabiliteringstilbud i kommunen. Pasienter og brukere med kroniske sykdommer og tilstander med lette til middels alvorlige symptomer innen de store diagnosegruppene, bør som hovedregel få tilbudet i kommunene. Her vil pasientvolumet være stort nok i de fleste store kommuner til at rehabiliteringsteamene vil opparbeide seg nok kompetanse til å ivareta det totale rehabiliteringsbehovet pasienten har som følge av sin sykdom eller tilstand. Et eksempel på en stor diagnosegruppe er pasienter med muskel- og skjelettsykdommer, som for eksempel omfatter mange pasienter med langvarige smerter i rygg, skulder og armer. Disse pasientene trenger ofte god informasjon om tilstanden, og lindrende og aktiviserende behandling som kan gis individuelt og i gruppe. Kommunens ansvar gjelder også rehabilitering av pasienter med sykelig overvekt. I tråd med omtale i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, bør kommunene styrke sine tilbud innen læring og mestring og endring av levevaner. Aktivitet, trening, læring og mestring vil for mange i denne pasientgruppen være de viktigste virkemidlene for å redusere smerte og unngå mer invalidiserende sykdomsforløp. Aktivitet og fysisk trening er også viktig for pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom. Programmer for aktivitet, kombinert med informasjon om betydning av livsstilsendringer, spesielt røykeslutt og sunt kosthold, er tilbud som best kan gis der pasienten bor. Rehabilitering for diabetespasienter, kreftpasienter og rehabilitering i senere fase av hjerteog karsykdommer er eksempler på rehabilitering hvor medikamentell behandling må følges tett, men hvor aktivitetstilbud, læring og mestring, samt kostholdsendring og andre livsstilstiltak er like viktig. Fastlegen har en viktig rolle i rehabiliteringstilbudet til disse pasientene. Mange kommuner har også frisklivssentraler som kan bidra i gruppetilbud og individuell oppfølging og tilrettelegging. Ovenstående viser at det finnes flere eksempler på pasientgrupper som i dag får rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten, men som ut fra en helsefaglig vurdering kunne ha vært gitt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette innebærer ikke nødvendigvis at kommunene skal overta rehabiliteringstjenester som forutsetter spesialistkompetanse, men snarere at det her er snakk om rehabiliteringstjenester som ikke forutsetter spesialisert helsefaglig kompetanse. Etter departementets vurdering er det i dag ikke grunnlag for å foreta en formell ansvarsoverføring av spesialisert rehabilitering til kommunene ettersom ikke alle kommunene har tilstrekkelig rehabiliteringskapasitet og kompetanse. En overføring skal ikke medføre dårligere tilbud for pasienter og brukere enn det som i dag tilbys i spesialisthelsetjenesten. Etter departementets vurdering er det behov for noe mer tid og tiltak før alle kommuner kan bli i stand til å overta nye rehabiliteringsoppgaver. Gjennom kommunereformen vil regjeringen legge til rette for sterke velferdskommuner med økt kapasitet og kompetanse til å ivareta sitt ansvar. Større og sterkere kommuner vil lettere kunne rekruttere nødvendig

110 fagkompetanse og ha et pasientvolum av en viss størrelse, noe som er sentralt for å kunne tilby og opprettholde tjenester av høy faglig kvalitet. Kommuner som i dag har etablert døgnbasert rehabiliteringssenter og som både ser de kostnadsmessige besparelsene i dette og tilfredsheten hos pasientene, er store kommuner. Dette er dokumentert i en doktorgradsavhandling fra en undersøkelse foretatt i Larvik kommune. 22 Erfaringer Helsedirektoratet har i sin dialog med kommunene tilsier det samme. Som nevnt foreslår Helse- og omsorgsdepartementet i et eget høringsnotat at det i helse- og omsorgstjenesteloven lovfestes de profesjoner som representerer den kjernekompetanse som det forventes at enhver kommune skal ha knyttet til seg. Det foreslås her å lovfeste at alle kommuner fra 2018 som et minimum skal ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Fra 2020 foreslås det lovfestet at alle kommuner også skal ha knyttet til seg psykolog og ergoterapeut, samt tannpleier og tannlege. En slik tydeliggjøring og utvidelse av kommunens kompetansekrav vil også bidra til å gjøre kommunene i stand til å overta et større rehabiliteringsansvar. Som nevnt varierer rehabiliteringstilbudet i kommunene, både når det gjelder kommunenes fagkompetanse, hvilke tjenester som tilbys, volum på tjenestetilbudene og organisering av tjenestetilbudet. Regjeringen tar sikte på å legge fram en opptrappingsplan for rehabilitering i Denne vil beskrive en ønsket retning for fremtidige arbeidsformer og kompetanse kommunene bør ha for å kunne overta et større ansvar for rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten og bidra til å utjevne forskjellene som eksisterer mellom kommunene i dagens tjenestetilbud. Kommunene skal gjennom opptrappingsplanen settes i stand til å overta nye oppgaver på rehabiliteringsfeltet. Planen bør også sees i sammenheng med økte kompetanse krav i lov, jf. ovenfor. Over tid skal derfor kommunene overta et større rehabiliteringsansvar fra spesialisthelsetjenesten. Departementet viser her særlig til ovennevnte eksempler på pasientog brukergrupper som i dag befinner seg i grenselandet mellom spesialisthelsetjenestens og kommunens rehabiliteringsansvar. Som det fremgår vil det ut fra helsefaglige vurderinger være forsvarlig at flere av disse pasientene får en større andel av nødvendige rehabiliteringstjenester fra kommunen, og ikke spesialisthelsetjenesten som i dag Finansieringsansvar for pasienttransport I Meld. St. 14 ( ) foreslo regjeringen å vurdere å overføre pasienttransport for primærhelsetjenesten fra spesialisthelsetjenesten til kommunene når forenklingen av pasienttransporten er gjennomført. Finansieringsansvaret for pasienttransport (syketransport) ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene (RHF) fra Målsettingen var å stimulere til behandling nær pasientens bosted når dette er til fordel for pasienten og representerer sparte utgifter til 22 Johansen,I.,Lindbæk,M.,Stanghelle,J.k.m fl.(2012):structured community-based inpatient rehabilitation of older patients is better than standard primary health care rehabilitation-an open comparative study. Disability and Rehabilitation, 34(24):

111 syketransport. Selv om kommunene den gang utløste anslagsvis 20 prosent av utgiftene, ble det vedtatt at RHFene også skulle dekke disse. En begrunnelse var mange små kommuner og å unngå en for fragmentert ordning. RHFs ansvar for pasientreiser omfatter finansieringsansvar, kjørekontor, kontrakter med transportører, oppgjør med transportører og refusjon til pasienter. RHFene har etablert et felles selskap, Pasientreiser ANS i Skien. Det var i 2014 om lag 8,4 mill. godkjente og gjennomførte pasientreiser, og transportkostnadene var på om lag 2,1 mrd. kroner. Det anslås at utgiftene til den kommunale andelen av disse utgjør om lag 650 mill. kroner. Forenklingen av pasienttransport går i hovedsak ut på at flere søknader fra pasienter om reiserefusjon skal behandles elektronisk og at utgifter som hovedregel skal refunderes etter en standardsats per kilometer. Innføringen av standardsats, elektronisk innsending av krav og saksbehandling innebærer en stor omstilling for pasientreisekontorene. Dette er en forenklingsreform som må gjennomføres og være på plass, før en vurderer endringer i finansieringsansvaret. Det planlegges at innføring av den forenklede ordningen starter i Helse- og omsorgsdepartementet vil på denne bakgrunn vurdere en ev. ansvarsoverføring til kommunene etter at forenklingen av pasienttransport er gjennomført, det vil si tidligst i En slik vurdering må inkludere analyse av konsekvenser for pasienter/brukere, kommunene, regionale helseforetak, HELFO/frikortordningen og ev. andre relevante aktører. En ev. ansvarsoverføring bør også sees i sammenheng med andre behov for endringer av ordningen for pasientreiser Prøveordning med overføring av driftsansvaret for distriktspsykiatriske sentre til kommunene I Meld. St. 14 ( ) ble det foreslått å opprette en prøveordning med overføring av driftsansvar for distriktspsykiatriske sentre (DPS) fra spesialisthelsetjenesten til kommuner som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. 333 S ( ). Helse- og omsorgsdepartementet vil i et eget høringsnotat foreslå etablering av en slik forsøksordning. Formålet med forsøksordningen er å innhente erfaringer med at større kommuner, med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, kan få et mer samlet driftsansvar for å yte tjenester til mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet. Dette gjøres for å oppnå mer koordinerte tjenester, bedre samhandling og mer effektiv ressursutnyttelse. Det lovbestemte sørge for-ansvaret skal forbli hos det regionale helseforetaket i forsøksordningen og DPSet skal fortsatt yte spesialisthelsetjenester. Det foreslås at forsøksordningen etableres med hjemmel i forsøksloven og at den baseres på avtale mellom aktuelle kommune(r) og regionalt helseforetak. Avtalen skal sikre at DPS kan fortsette å tilby og utvikle spesialiserte tjenester, samtidig som kommunen gis et driftsansvar med frihet til å organisere tilbudet i sammenheng med andre kommunale helse- og omsorgstjenester. Regionalt helseforetak beholder ansvaret for sykehusavdelingene, og tett faglig samarbeid mellom sykehus og kommunalt drevet DPS vil være en forutsetning. Gjeldende pasient- og brukerrettigheter skal videreføres i forsøket og forsøksordningen skal evalueres

112 4.4.5 Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Regjeringen har i 2015 fremmet Prop. 15 S ( ) Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) for Stortinget. Opptrappingsplanen er regjeringens tverrsektorielle satsing på rusfeltet, og planen tar for seg de tre innsatsområdene forebygging, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester. For å lykkes med å gi personer med rusproblemer et bedre tilbud, er det nødvendig med gode tjenester i brukernes nærmiljø. Det er behov for å se nærmere på innsatsen etter behandling og skape muligheter for mestring, som meningsfulle aktiviteter og fritid, eller sørge for en stabil og god bolig. Hovedinnsatsen i planen rettes derfor mot kommunesektoren. Målet er å bidra til økt kapasitet og bedre kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. De ytre rammene for arbeidet er 2,4 mrd. kroner i perioden I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) som sikres gjennom den gylne regel, som innebærer at vekst i rusbehandling og psykisk helsevern skal være sterkere enn i somatikk. Som et ledd i satsingen har regjeringen for budsjettåret 2016 styrket kommunenes frie inntekter med 400 mill. kroner til arbeid på rusfeltet. Det er i 2017 foreslått at 300 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnes med en økt satsing på rusfeltet

113 4.5 Justis- og beredskapsdepartementet Politireform I Prop. 61 LS ( ) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) ble det slått fast at det skal arbeides videre med helt eller delvis å overføre enkelte oppgaver fra politiet til kommunene. Oppgaver knyttet til løse og farlige hunder, godkjenning og stenging av brukthandel, hittegods, passforvaltning og EØSregistreringsordningen vil bli omtalt i Prop. 1 S Disse oppgavene omtales derfor ikke nærmere her. Sekretariat for forliksrådet Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet og en del av den sivile rettspleien på grunnplanet. Det er i dag 370 forliksråd. Ved kommunesammenslåinger vil det blir færre forliksråd. Medlemmene av forliksrådet velges av kommunestyret. Ansvaret for sekretariatsfunksjonen for forliksrådene er regulert i domstolloven 27 sjette ledd (lov av 13. august 1915 nr. 5) som bestemmer at i lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for forliksrådet, i namsfogddistrikter er namsfogden sekretariat, og i politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonen sekretariat. En rekke steder er det to eller flere forliksråd som har felles forliksrådssekretariat. Ansvaret for sekretariatet for forliksrådet ble formelt overført fra kommunene til politiet i Oppgavene består i å motta forliksklager og tilsvar, veilede publikum, journalføring, beramminger, innkallinger, forkynnelser, arkivoppgaver, deltakelse i forliksrådets møter samt noen skriveoppgaver mv., jf. tvistemålsforskriften 1. Oppgaven løses ofte av egne forlikssekretærer på lensmannskontorer og politistasjoner med sivile gjøremål. Justis- og beredskapsdepartementet vil komme tilbake til organiseringen av sekretariatsfunksjonen for forliksrådet som en del av en helhetlig vurdering av organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet

114 4.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forenkling av utmarksforvaltningen Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, oppnevnte i juli 2014 en faggruppe for forenkling av utmarksforvaltningen. Arbeidet tok utgangspunkt i regjeringserklæringen fra Sundvollen, punkt 8 "Levende lokaldemokrati". Målene for arbeidet var i) styrking av lokaldemokratiet, ii) forenkling og mindre byråkrati i utmarksforvaltningen og iii) tilrettelegging for mer verdiskaping basert på naturressurser. Blant annet på bakgrunn av høringen av rapporten fra faggruppen ble det opprettet en arbeidsgruppe som skulle vurdere tiltak som skal styrke kommunen som førstelinjetjeneste for utmarksforvaltning og forenklingstiltak innenfor IKT. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i februar, som blant annet inneholder forslag til hvordan forenklinger innen digitale løsninger og kartsystemer kan bli en integrert del av kommunens førstelinjetjeneste,og hvordan handlingsrommet i plan- og bygningsloven kan utnyttes bedre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har som en del av oppfølgingen på dette feltet lyst ut en forsøksordning på 3 millioner kroner til kommuner som ønsker å arbeide med forenkling av utmarksforvaltningen. Utlysningen er rettet mot kommuner som har vedtatt kommunesammenslåing. Det er også nedsatt et lovutvalg som skal gjennomgå lovverket for statsallmenningene. Departementene vurderer med utgangspunkt i rapporten hvilke andre tiltak som bør iverksettes for å forenkle utmarksforvaltningen ytterligere Forenklinger mv. i plan- og bygningsloven Regjeringen vil forenkle og effektivisere planprosessene for å legge bedre til rette for boligbygging og nærings- og samfunnsutvikling. Regjeringen ønsker å sikre gode rammebetingelser for næringslivet, slik at det blir både raskere, billigere og enklere å bygge. Målet er rask, effektiv og forutsigbar offentlig saksbehandling. I tråd med dette sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut et forslag til endringer i plandelen av plan- og bygningsloven på høring høsten For nærmere informasjon om forslagene vises det til høringsnotatet som ble sendt på høring 5. august Flere av de forenklingsforslag departementet arbeider med vil øke det lokale handlingsrommet. Forslagene går blant annet ut på at kommunene ikke skal behøve å bruke tid på urealistiske planinitiativ, at det skal bli enklere å endre og oppheve planer, samt at kriteriene for behandling av dispensasjonssaker gjøres enklere og tydeligere. Det foreslås også forenklinger når det gjelder regional planstrategi og planprogram. Målet er å sende Stortinget en lovproposisjon om forenklinger i plan- og bygningsloven innen sommeren

115 4.7 Klima- og miljødepartementet Forvaltning av verneområder Nasjonalparker og andre store verneområder forvaltes av lokal- og regionalpolitisk sammensatte nasjonalpark- og verneområdestyrer. I de styrene det er aktuelt, er det i tillegg samisk representasjon. Forvaltning av mindre verneområder som naturreservater, biotopvernområder og mindre landskapsvernområder har i all hovedsak blitt forvaltet av fylkesmannen. Som et ledd i å styrke lokaldemokratiet fikk alle berørte kommuner i desember 2014 tilbud om å overta forvaltningsmyndigheten for denne type verneområder. Kommunene vil gjennom dette også kunne se forvaltning av verneområdene bedre i sammenheng med den øvrige arealforvaltningen i kommunene. Overtakelse av denne myndigheten skjer ved delegasjonsvedtak i medhold av naturmangfoldloven 62. Forvaltningsmyndigheten er nå delegert til de kommunene som ønsket det Vannscooterregelverket Nytt regelverk for bruk av vannscooter ble innført 1. juli Forbudet mot bruk av vannscooter ble da erstattet med en ordning hvor vannscootere kan kjøres fritt utenfor definerte forbudsbelter. Regjeringen har nå besluttet å sende på høring forslag om å oppheve det sentralt fastsatte vannscooterregelverket. Vannscootere blir da regulert på samme måte som andre fritidsfartøyer. Kommunene vil kunne regulere fart og bruk av vannscootere, blant annet gjennom havne- og farvannslovgivningen Endringer i lov om motorferdsel i utmark 19. juni 2015 trådte nye regler i motorferdselloven i kraft. Endringene innebærer at kommunene kan etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Det er opp til den enkelte kommune om den vil fastsette løyper. Løypene kan ikke legges i verneområder eller nasjonale villreinområder, og før løypene vedtas må kommunen blant annet utrede virkningene for friluftsliv og naturmangfold. Lovendringen åpner bare for bruk av snøscooter. Et forslag om å åpne for catskiing (transport med tråkkemaskin eller liknende opp på fjellet for å stå på ski ned igjen utenfor preparerte skibakker) har vært på høring. Kravet til kommunens saksbehandling, herunder til hensynet til friluftsliv og naturmangfold m.v. er i forslaget om lag de samme som for snøscooterløypene

116 4.8 Landbruks- og matdepartementet Tilskudd til verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Tilskudd til verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap inngår i jordbruksavtalen og er med virkning fra 2016 slått sammen til en ordning. Ordningen er et samarbeid med Klima- og miljødepartementet, og er i 2016 finansiert med 9 mill. kroner fra Landbruks- og matdepartementet og 6 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementet sitt budsjett. Verdensarvsatsingen berører syv kommuner i tre fylker: Sogn og Fjordane (inkludert deler av Voss i Hordaland), Møre og Romsdal og Nordland. Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for forvaltningen av tilskudd til verdensarvområdene Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan og Utvalgte kulturlandskap kan overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). Dette innebærer at kommunene vil overta fylkesmannens oppgaver i tilknytning til forvaltningen av tilskuddet. Med en slik oppgaveendring vurderes det som mest hensiktsmessig at Landbruksdirektoratet fordeler avsatt ramme i jordbruksoppgjøret direkte til kommunene på grunnlag av innmeldte behov, ettersom omfanget av tilskuddssøknader fra næringsaktørene i aktuelle kommuner vil kunne variere fra år til år. Fylkesmannen vil føre kontroll med kommunens forvaltning på området. Overføring av forvaltningen av tilskudd til verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket berører både landbruks- og miljøavdelingene hos fylkesmannen. Utkast til forskrift for ordningen vil bli sendt på høring før oppgaveoverføringen skal tre i kraft

117 4.9 Olje- og energidepartementet Konsesjonsbehandling av små vannkraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjonsbehandler i dag små vannkraftverk med installert effekt mellom 1 10 MW, samt mindre vannkraftverk med installert effekt under 1 MW i vernede vassdrag. NVE forestår også forberedende behandling av vannkraftverk under 1 MW i vassdrag som ikke er vernet. I slike saker er det fylkeskommunen som fatter vedtak. NVEs og fylkeskommunens vedtak kan påklages til Olje- og energidepartementet. Konsesjon til små vannkraftverk gis etter vannressursloven. Kompetanse til å treffe førsteinstansvedtak er i dag delegert til NVE og fylkeskommunen. Konsesjonsbehandlingen og utbyggingen av små vannkraftverk har et betydelig omfang. I 2014 brukte NVE om lag 20 årsverk på konsesjonsbehandling av småkraftverk. I 2012 og 2013 ble det samlet gitt konsesjon til mer enn 1,5 TWh fra små vannkraftverk. Ved utgangen av 2014 hadde NVE 522 småkraftsøknader med en anslått samlet produksjon på 4,7 TWh til behandling. NVE har en uttalt målsetting om at alle søknader som kom inn før 31. desember 2012 skal behandles innen utløpet av 2017, slik at anleggene som får konsesjon kan bli ferdigstilt innen fristen for å få elsertifikater 31. desember For å nå målsettingen må det behandles anslagsvis 150 saker i året, noe NVE er i rute med. Det anslås at NVE vil forberede om lag 40 vannkraftsaker under 1 MW for fylkeskommunene fram mot Olje- og energidepartementet har startet et lovarbeid med sikte på å ta inn en hjemmel i vannressursloven som gir kommunene myndighet til å gi utbyggingstillatelse til mindre vannkraftverk. Det tas sikte på at lovendringsforslagene skal fremmes for Stortinget for behandling våren

118 4.10 Samferdselsdepartementet Ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene for det offentlige vegnettet i Norge Som redegjort for i Meld. St. 14 ( ) skal spørsmålet om en overføring av ansvaret for fylkesveger til de største kommunene vurderes i prosessen med neste rullering av Nasjonal transportplan. Nasjonal transportplan skal etter planen legges fram sent 2016/tidlig

119 4.11 Lokal nærings- og samfunnsutvikling Mange kommuner har lang tradisjon for å arbeide med samfunns- og næringsutvikling. Etter kommuneloven ( 5) skal kommunen utarbeide en samordnet plan for sin virksomhet. Kommunene har stor frihet til å avgjøre hvordan de skal organisere sitt politiske og administrative arbeid. Etter plan- og bygningsloven ( 3-1d)skal kommunene gjennom sine planer legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling. Kommunene har altså et generelt ansvar for samfunnsutvikling, men har alltid hatt stor frihet til å utforme politikken på dette området. Det foreslås ikke endringer som rokker ved dette. Rollen som samfunnsutvikler utformes ofte i samarbeid med og gjennom mobilisering av en rekke aktører, både i og utenfor kommunen. Lokalt næringsliv, næringsorganisasjoner, frivillige lag og organisasjoner er alle viktige aktører. Av offentlige instanser har fylkeskommunene, Brønnøysundregistrene, Innovasjon Norge, Siva, Norges Forskningsråd og Enova ulike roller overfor næringslivet. I tillegg er det er rekke nærings- og samfunnsaktiviteter som krever blant annet egne tillatelser, godkjenninger og kvoter for å drive virksomhet. Eksempler på dette er Mattilsynet, Landbruksdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Arbeidstilsynet og Miljødirektoratet. Kommunen er sentral i utviklingen av det lokale næringslivet og har i dag flere roller som er viktige for å fremme en ønsket samfunns- og næringsutvikling. Bedrifter er avhengige av god teknisk infrastruktur og gode vilkår for planlegging, behandling av byggesøknader, reguleringsplaner og utbygging. Gode kommunale tjenester som barnehage, skole og utdanning er også viktig for at attraktiv arbeidskraft skal ønske å bo og jobbe i en kommune. Kommunene kan også stimulere det lokale næringslivet gjennom sine innkjøp av varer og tjenester og ved å legge til rette for god transportinfrastruktur lokalt og regionalt. Kommunene fungerer ofte som en førstelinje for det lokale næringslivet, ved at det er de som først møter gründere og virksomheter. Førstelinjen kan bestå av veiledning, rådgivning og finansieringstjenester for det lokale næringslivet, formidling av kontakt til det offentlige virkemiddelapparatet m.v. Det er imidlertid opp til kommunene selv å prioritere dette arbeidet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet stiller til rådighet en økonomisk ramme for fylkeskommunene som igjen kan sørge for at kommunene har økonomisk midler til næringsutvikling (for eksempel gjennom kommunale næringsfond).det er viktig at kommunene bruker handlingsrommet de har på området. På landbruksområdet har kommunene en pålagt oppgave innenfor næringsutvikling som førsteinstans for behandling av søknader om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket. Kommunene tar imot søknader og uttaler seg om saker som blir sluttbehandlet av Innovasjon Norge. Det er utfordringer knyttet til kommunenes kapasitet på landbruksområdet generelt, og innenfor kommunenes arbeid med næringsutvikling spesielt. For den enkelte næringsutøver er det krevende at det kommunale veiledningsapparatet varierer fra kommune til kommune. En bedre integrering av landbruket i kommunens øvrige næringsutviklingsarbeid vil kunne være en måte å styrke innsatsen på, spesielt knyttet til landbruksbasert næringsutvikling utenom tradisjonelt jord- og skogbruk

120 Siden kommunenes arbeid med samfunns- og næringsutvikling i stor grad er opp til hver enkelt kommune å prioritere, er dette en oppgave de i stor grad må ta fremfor å få. Kapasitet og kompetanse er viktige forutsetninger for å kunne jobbe for å få en ønsket samfunns- og næringsutvikling i egen kommune. Med kapasitet menes i første rekke tilstrekkelig ressurser. Større kommuner vil sannsynligvis ha større mulighet til å påvirke og prioritere både kapasitet og kompetanse positivt. Ved å samle små ressurser til større enheter kan dette bidra til økt kapasitet. Dette vil kunne bidra positivt. Departementet mener derfor at med større kommuner vil det ligge bedre til rette for økt oppmerksomhet og prioritering av samfunns- og næringsutviklingsspørsmål. Større kommuner vil også bidra til en større variasjon og bredde av bedrifter og næringsliv. Dersom kommunene får bedre kapasitet og kompetanse vil det bidra til at kommunen blir en mer attraktiv og sterk samarbeidspartner for det lokale næringslivet og dermed bidra til å legge forholdene bedre til rette for det lokale næringslivet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Næringsog fiskeridepartementet har mottatt en rapport fra NORUT. Rapporten drøfter blant annet roller, tiltak og virkemidler til ulike virkemiddelaktører innen næringsutvikling, hva som kan videreføres eller endres for at kommunene skal kunne opprettholde og videreutvikle sin rolle innen nærings- og samfunnsutvikling og hvordan roller, tiltak og virkemidler kan klargjøres og styrkes gitt at kommunene blir større. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet kartlagt virkemidlene for forskning og innovasjon. Resultatet av kartleggingen er en database over tildelinger fordelt på virkemiddelaktører, region, næring med mer. En oppdatert versjon av databasen vil bli offentlig tilgjengelig etter sommeren. Direkte tildelinger fra fylkeskommunene er omfattet av kartleggingen, men ikke tildelinger fra kommuner. Som omtalt i Meld St. 14 ( ) vil regjeringen komme tilbake til spørsmålet om det er behov for å klargjøre og styrke kommunenes rolle knyttet til lokal nærings- og samfunnsutvikling i proposisjonen om nye oppgaver til større kommuner som planlegges fremmet for Stortinget våren

121 5 Økonomiske og administrative konsekvenser 5.1 Innledning Endringer i oppgavefordelingen vil ha økonomiske og administrative konsekvenser på kort og lang sikt. De kortsiktige effektene vil være knyttet til selve gjennomføringen av reformen, mens de langsiktige konsekvensene kommer som følge av selve oppgaveoverføringen. Reformen vil ha konsekvenser for både statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning, men også for privat næringsliv, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Konsekvensene vil være avhengig av hvilke oppgaver som samlet overføres til kommunene. I dette kapitlet gis en overordnet beskrivelse av de viktigste økonomiske og administrative konsekvensene av en endret oppgavefordeling. 5.2 Kortsiktige økonomiske og administrative konsekvenser Omstillinger i tråd med høringsnotatets forslag vil kreve ressurser til gjennomføringen av endringene. Utgiftene vil være knyttet både til overføring av oppgaver og ansvar mellom forvaltningsnivåene. Overgangskostnader knyttet til endringene Omstilling i tråd med departementets forslag antas å medføre overgangskostnader til forberedelse og gjennomføring av endringene, herunder personaltiltak og systemkostnader. Systemkostnader omfatter kostnader tilknyttet vurdering av oppgaveporteføljen, samordning av IKT- og arkivfunksjoner samt opplærings- og kompetansebehov. Omstillingene vil videre kunne innebære flyttekostnader, samt endringer i husleiekostnader. Det vises for øvrig til at for oppgaver som løses på tvers av statlig og kommunal sektor, vil regjeringen at de statlige virksomhetene tar et større ansvar for at det utvikles helhetlige digitale løsninger som også kommunesektoren kan benytte (jf. Meld. St. 27 ( ) Digital Agenda for Norge). Personalmessige forhold En konsekvens av oppgaveendringer for kommunene og fylkeskommunene vil være tilpasning til nye organisasjonsformer. I oppgaveoverføringsfasen vil det bli lagt opp til at endringene og omstillingene skal gjennomføres så smidig som mulig. Oppgaveoverføring mellom sektorene forutsetter god håndtering av de ansatte og dialog med de tillitsvalgte. Ved gjennomføring av oppgaveoverføringer vil det bli lagt til rette for samarbeid med de tillitsvalgte slik det er forutsatt i hovedavtalene for kommunene og for staten. En overføring av oppgaver og ansvar fra statlig sektor til kommunal sektor vil kunne innebære at det defineres som en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven kap. 16 (aml). En virksomhetsoverdragelse foreligger "ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver. Med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen.", jf. aml

122 At det foreligger en virksomhetsoverdragelse, innebærer at det gis vern for rettigheter til de ansatte som eventuelt blir overført til kommunen. Sentrale rettigheter er lønns- og arbeidsvilkår (aml 16-2), reservasjonsrett ( 16-3) og vern mot oppsigelse ( 16-4). Hvilke av de oppgaveoverføringene som regjeringen legger opp til i dette høringsnotatet som vil bli berørt av dette regelverket, er for tidlig å fastslå. Departementet vil i denne omgangen bare gjøre oppmerksom på problemstillingen. Det må på et senere tidspunkt gjøres en konkret vurdering av hver enkelt oppgave. Det synes imidlertid på det rene at flere av oppgaveoverføringene ikke vil innebære "overdragelse av virksomhet", men vil ha mer preg av omdisponering av ressurser og overføring av myndighet. Oppgavedifferensiering Stortinget ga ved behandlingen av Meld. St. 14 ( ) (jf. Innst. 333 S ( )) sin tilslutning til at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodellen for kommunesektoren. Samtidig ga flertallet tilslutning til at ansvaret for kollektivtrafikken kan overføres til større kommuner på visse vilkår. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 3.8 i høringsnotatet. Beregninger og håndtering av de økonomiske konsekvensene Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av tilsvarende rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Konkrete beregninger av de økonomiske konsekvensene av gjennomføringen av de foreslåtte endringene i oppgavefordelingen, vil bli gjort i forbindelse med at departementet våren 2017 kommer tilbake til Stortinget med en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene. 5.3 Langsiktige økonomiske og administrative konsekvenser Mer effektiv ressursbruk En bredere og mer oversiktlig oppgaveportefølje vil gi kommunene større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov enn det de har i dag. Det legges til grunn at overføring av nye oppgaver til kommunene bør bidra til redusert byråkrati og økt effektivitet. Redusert statlig styring Større kommuner, med gjennomgående god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Blant annet er det behov for bedre koordinering og effektivisering av det statlige

123 tilsynet med kommunene. Større kommuner gir også grunnlag for redusert omfang av landsomfattende statlige tilsyn

124 file://100-file-02/ephorte$/pdfdocproc/ephafk/ _fix.html Side 1 av Fra: Mari.Jacobsen@kmd.dep.no[Mari.Jacobsen@kmd.dep.no] Dato: :35:49 Til: Tittel: Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner Se vedlagte saksdokumenter. Vennlig hilsen Mari Jacobsen Fagdirektør Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunalavdelingen E-post mari.jacobsen@kmd.dep.no Tenk på miljøet ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig 124

125 Saksframlegg Dato: Arkivref: /4-1 Saksnr Utvalg Møtedato 82/16 Fylkesting /16 Fylkesutvalg /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 67/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Ny kulturplan for Akershus - endelig planutkast Forslag til vedtak - Kulturplan for Akershus vedtas slik den er vedlagt. Om saken Høringsutkastet til Kulturplan for Akershus ble vedtatt av Fylkestinget (sak 36/16), og deretter lagt ut på offentlig høring med høringsfrist Ved fristens utløp hadde det kommet 25 høringsuttalelser. Blant aktørene som har avgitt høringssvar finner vi seks kommuner (Asker, Bærum, Nittedal, Skedsmo, Sørum og Ullensaker), samt regionale institusjoner, organisasjoner og andre sammenslutninger i kunst- og kulturfeltet. Vedlagt til denne saken er det endelige planutkastet, samt en oversikt over høringsuttalelsene med fylkesrådmannens kommentarer. For at det skal være lett å se hvor planutkastet er endret har fylkesrådmannen valgt å markere den nye teksten i en annen farge i denne versjonen. Vurderinger Høringsuttalelsene varierer i både omfang og innretning. Noen kommenterer planen grundig, og har inntatt et relativt helhetlig perspektiv. Andre går rett inn på kommentarer knyttet til konkrete avsnitt eller delkapitler, og ivaretar i større grad særinteresser. I all hovedsak gir aktørene sin tilslutning til planen, og utdyper, understreker og tilføyer fra sine ståsteder. Enkelte røster er svært kritiske, og noen etterlyser (mer) omtale av virksomheten høringsparten representerer. Fylkesrådmannen er opptatt av å presisere at Kulturplan for Akershus ikke er ment å være en kulturmelding, men et styringsdokument for fylkeskommunens egne ressurser, skrevet 125

126 og vedtatt av fylkeskommunen selv. I dette ligger det at det aldri har vært hensikten å beskrive det totale kunst- og kulturfeltet i Akershus, med en oppramsing av alle små og store aktører. Fokuset for planutkastet ligger på områdene hvor fylkesrådmannen opplever at Akershus fylkeskommune kan gjøre en forskjell, hvor det å ta et regionalt ansvar gir mening. Det betyr ikke en underkjennelse av aktører som ikke er nevnt. Fylkesrådmannen både vet om dem og anerkjenner rollen de har i feltet. At noen ikke er nevnt handler både om omfang og nivå for planen, men også om at noen er vurdert som mindre direkte relevante for fylkeskommunen i denne planperioden og innenfor de aktuelle målsettingene. Akershus er privilegert med et betydelig antall aktører i dette feltet som gjør en utmerket jobb, men det betyr likevel ikke at fylkeskommunen kan støtte opp om alle. Å prioritere handler også om å prioritere bort noe. Når det gjelder nettopp prioriteringer merker fylkesrådmannen seg at det eksisterer en positiv utålmodighet i feltet med tanke på hvor kulturplanen konkret skal føre hen. Flere innspill er på tiltaks- og handlingsplannivå og vil bli tatt med i det videre arbeidet der. Det er også gledelig å observere at en rekke aktører «rekker opp hånden» og vil være med på utviklingen og de ulike satsingene. Dette forteller oss at fylkeskommunen «treffer», at aktørene kjenner igjen satsinger som er meldt inn i form av medvirkningsprosesser, og at flere aktører er opptatt av det samme. Flere temaer går igjen i høringsuttalelsene, blant annet kulturens plass i samfunnsutviklingen generelt, og by- og tettstedsutviklingen generelt. Dette aspektet er tydeliggjort ytterligere i det endelige planutkastet. Andre gjennomgående temaer er frivilligheten, og den plassen regionale organisasjoner og studieforbund var gitt i høringsutkastet. Parallelt med høringsperioden har det vært jobbet med et nytt frivillighetsdokument som skal legges fram for politisk behandling høsten Per nå har dette form av å være et utfordringsnotat, og målet er at dokumentet skal lede fram til en ny frivillighetspolitikk for Akershus. På bakgrunn av flere konstruktive innspill, samt avstemming mot dette utfordringsnotatet, er kapittel 3.2 (Frivillige og amatører) skrevet om i det endelige planutkastet. I tillegg er omtalen og vektleggingen av frivillige aktører (organisasjonene og studieforbundene inkludert), og aspekter som deltakelse og bredde gjennomgående styrket. I tillegg til den generelle plassen frivilligheten var gitt, har flere frivillige aktører gitt innspill knyttet til arenaproblematikk og behov for bedre tilgang til tilrettelagte lokaler for produksjon, øving og framføring. Herunder henvises det til de videregående skolene, både med ønsker om at de må utvikles som nærmiljøenes kulturhus og med tanke på at alle fylkeskommunale bygg burde følge ny norsk standard for akustikk i lokaler som benyttes til musikkformål (NS 8178). Disse innspillene har det vært vanskeligere å etterkomme i planutkastet både fordi de går ut over porteføljen til fylkesadministrasjonen og fordi de bærer preg av å være tiltak. Dette er imidlertid noe fagavdelingene KFF og AVO må se nærmere på i arbeidet med handlingsplanen, også i samarbeid med de videregående skolene selv og AFK Eiendom. I sum har fylkesrådmannen kun gjort mindre endringer i plandokumentet, selv om mange av innspillene er tatt direkte til følge. Gjennomgangen har imidlertid vært et krevende arbeid, da innholdet i høringsuttalelsene til dels er motstridende. På bakgrunn av dette anbefaler fylkesrådmannen at Kulturplan for Akershus vedtas slik den er vedlagt. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 126

127 Saksbehandler: Tone Østerdal Vedlegg 1 Kulturplan for Akershus endelig planutkast 2 Ny kulturplan for Akershus - oversikt over høringsuttalelser Vedlegg som ikke følger saken Høringsuttalelsene kan oversendes på forespørsel. Ta kontakt med Tone Østerdal på e-post tone.osterdal@afk.no eller telefon

128 Kulturplan for Akershus ENDELIG PLANUTKAST 128

129 Kulturplan for Akershus REVISJONER DATO ENDRING UTFØRT AV VERSJON Høringsutkast Fylkesrådmann Innarbeidelse av vedtak Fylkesrådmann Innarbeidelse av og justeringer i henhold til høringsinnspill Fylkesrådmannen 3 2 Akershus fylkeskommune 129

130 Kulturplan for Akershus Innhold 1 Innledning Leserveiledning Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør Visjon og mål Visjon Mål Sentrale begreper Ytringskultur som kulturbegrep Relasjon, relevans og resonans Kvalitet Utfordringsbildet 8 2 Satsingsområder Et inkluderende kulturliv Barn og unge Talentutvikling Kulturnæringer 15 3 Strategier og verktøy for implementering Publikumsutvikling Frivillige og amatører Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken i grunnskolen Den kulturelle skolesekken i videregående opplæring Rammer og utvikling Samarbeid mellom kultur- og utdanningssektoren Nettverk og samarbeid Forskning, utvikling og innovasjon Arenaer for produksjon og formidling Internasjonalt kulturarbeid Digitalisering 24 4 Kunst- og kulturfylket Akershus Biblioteksektoren Fylkesbiblioteket i Akershus Bibliotekbussen i Akershus Folkebibliotekene En inkluderende, demokratisk og uavhengig møteplass Skolebibliotekene i videregående skole Biblioteksamarbeid i Akershus Litteraturfestivalen i Akershus 28 3 Akershus fylkeskommune 130

131 Kulturplan for Akershus Litteratur, opplevelser, kunnskap og læring Kulturarv Museumspolitikken Lokalhistorie i Akershus Den kulturelle skolesekken Film Viken Filmsenter AS Mediefabrikken En slagkraftig filmregion Levedyktige prosjekter og filmfaglig støtteapparat En bransje i endring historiefortelling i en digital tidsalder Musikk Musikk som utgangspunkt for kulturnæringer Folkemusikktradisjonene i Akershus Akershus musikkråd og fritidsmusikklivet Dokumentasjonssenteret for musikk Scenekunst Regionalt kompetansesenter for dans ved Bærum kulturhus Akershus teater Akershus amatørteaterråd Utfordringer og muligheter for teaterfeltet OscarsborgOperaen Visuell kunst Akershus Kunstsenter Henie Onstad Kunstsenter Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO) Utfordringer og muligheter 43 5 Avsluttende betraktninger 44 6 Litteraturliste 45 Lovverk 45 Artikler og nettadresser: 45 Offentlige dokumenter 45 Regionale planer 46 Utredninger og rapporter 46 Internasjonale konvensjoner 46 7 Vedlegg 47 Vedlegg 1: Politisk saksgang 47 Vedlegg 2: Kunnskapsgrunnlag 52 Beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget fra analysestaben 52 Beskrivelse av og erfaringer med bruken 54 Beskrivelse av dialogmøtene 55 4 Akershus fylkeskommune 131

132 Kulturplan for Akershus Innledning Akershus fylkeskommune har som visjon å være ledende og levende. Det gjelder også for hvordan fylkeskommunen skal ivareta sitt ansvar på kunst- og kulturfeltet. Kulturlovens 4 slår fast at kommuner og fylkeskommuner skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et brett spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. 1 Videre legger loven vekt på at de tre forvaltningsnivåene i fellesskap skal sørge for at kulturlivet har forutsigbare utviklingsvilkår. Kulturplan for Akershus har som formål å tydeliggjøre hvordan Akershus fylkeskommune skal bruke sine ressurser på kunst- og kulturfeltet til å oppfylle kulturloven. Planen presenterer fylkeskommunens målsettinger, satsingsområder og strategier, og skal følges opp av årlige handlingsplaner med økonomiske prioriteringer og konkrete tiltak. Kulturplanen er utviklet i samsvar med gjeldende regionale planer, fylkeskommunale planer og strategier, og er forankret i Akershus fylkeskommunes overordnede målsettinger. Som en sektorplan er ikke kulturplanen hjemlet i plan- og bygningsloven, men forankret i særlover, stortingsmeldinger og fylkespolitiske vedtak. Dette er en planoppgave fylkeskommunen selv tar på seg koordineringsansvar for, og planen vedtas av fylkestinget. Videre er kulturplanen utarbeidet på bakgrunn av et bredt kunnskapsgrunnlag hvor det er lagt særlig stor vekt på dialog med kommunene og en rekke andre aktører på kunst- og kulturfeltet i Akershus. 1.1 Leserveiledning Kulturplan for Akershus er lagt opp slik at hovedsatsingsområdene presenteres i kapittel to, mens kapittel tre beskriver strategiene for implementering. Kapittel fire består av en mer deskriptiv framstilling av kunst- og kulturfeltet i Akershus, hvor utfordringer, muligheter og strategier for de ulike sektorene og kunst- og kulturfeltene kommer til uttrykk. Kapittel fem inneholder noen avsluttende bemerkninger. To vedlegg følger planen, 1) Politisk saksgang knyttet til kulturplanprosessen, og 2) Kunnskapsgrunnlag for utviklingen av Kulturplan for Akershus Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør Fylkeskommunens fremste rolle er å være en regional utviklingsaktør. Formålet med regional utvikling er å møte de komplekse og sammensatte utfordringene en gitt region til en hver tid står overfor med helhetlig politikk, og dermed bidra til å skape en ønsket samfunnsutvikling. Kunst og kultur er og skal være et viktig element i dette. Det pågående arbeidet med regionreformen har hatt som hovedspørsmål hva som skal til for å lykkes med samfunnsutvikling på regionalt nivå. Akershus fylkeskommune legger vekt på at de nye regionene må gis ansvar, myndighet og virkemidler som muliggjør dette i større grad 1 Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova): 5 Akershus fylkeskommune 132

133 Kulturplan for Akershus enn hva fylkeskommunene har i dag. Videre bør regionen konsentrere arbeidet sitt innenfor tre komplementære roller 2 : Strategisk rolle: Gi retning til samfunnsutviklingen. Avdekke og skape konsensus om utfordringer, etablere mål, velge retning og forankre arbeidet hos relevante aktører. Mobiliserende rolle: Mobilisere kulturliv, privat sektor og lokalsamfunn. Stimulere til samarbeid, etablere møteplasser og arenaer. Fasilitere nettverk og skape incentivordninger som bygger opp om den valgte retningen. Samordnende rolle: Veilede og samordne sprikende sektormyndigheter. Være et bindeledd mellom forvaltningsnivåer. Uavhengig av utfallet av regionreformen må fylkeskommunen avgrense og definere roller og ansvar opp mot andre aktører. Dette innebærer samarbeid om kulturutvikling på flere nivåer, men også om sterkere forankring av arbeidet i en forståelse av regionalitet. 1.3 Visjon og mål Kulturplan for Akershus bygger på en grunnantakelse om at tilgang til og mulighet til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur er en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati Visjon Visjonen er å ha et inkluderende og demokratisk kulturliv, der alle innbyggere har lik tilgang til kulturuttrykk, i henhold til artikkel fire i UNESCOs konvensjon om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk Mål Målene for kulturplanen: Akershus fylkeskommune skal fremme og legge til rette for et bredt spekter av kunst- og kulturvirksomhet av høy kvalitet. Kunst og kultur skal være viktige elementer i en helhetlig regional utvikling, og spesielt i by- og tettstedsutviklingen. Akershus fylkeskommune skal stimulere til utviklende og bærekraftige samarbeid. Relasjon, relevans og resonans skal være sentrale begreper for fylkeskommunens arbeid med publikum og publikumsutvikling. 2 Hege Hofstad og Gro Sandkjær Hanssen (2015): Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. 6 Akershus fylkeskommune 133

134 Kulturplan for Akershus Disse overordnede målsettingene er forankret i Akershus fylkeskommunes vedtatte hovedmål for perioden Her heter det at Akershus fylkeskommune skal: bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse levere gode og effektive tjenester 1.4 Sentrale begreper Følgende begreper er lagt til grunn for kulturplanen: Ytringskultur som kulturbegrep Kulturplan for Akershus bygger på ytringskultur som kulturbegrep. Ytringskultur ble lagt til grunn for Kulturutredningen 2014, i et forsøk på å introdusere et mer substansielt begrep for å beskrive kunst- og kulturfeltet enn det utvidede kulturbegrep, som ble etablert på midten av 1970-tallet. Ytringskulturbegrepet definerer kultur som kunstnerisk virksomhet, kunstneriske verk, kulturarv og kulturelle praksiser og produkter, og omfatter også den kommunikasjon og sosiale samhandling som knytter seg til denne virksomheten. I sum innebærer ytringskultur å betrakte kultur som et eget praksisfelt i samfunnet, hvor både den profesjonelle kunsten, amatørkulturen, kulturarbeiderne, de frivillige og publikum inngår. Gjennom bruk av ytringskultur som kulturbegrep ønsker Akershus fylkeskommune å legge vekt på hvordan kunst- og kulturvirksomhet gir arenaer for tilhørighet og sosialt fellesskap, og ikke bare gir oss tilgang til opplevelser, men også en mulighet til å utvikle oss som mennesker og samfunnsdeltakere. Kunst- og kulturvirksomhet åpner døren for deltakelse i det uenighetsfellesskapet som er en forutsetning for et fungerende demokrati. Kulturplan for Akershus tar høyde for og vektlegger befolkningsøkningen i regionen, og hvordan denne vil innebære en endret demografi og endrede betingelser for byer og tettsteder. Ny teknologi og endrede adferdsmønstre bidrar også til å skape behov for en ny åpenhet i kunst- og kulturfeltet. Akershus fylkeskommune etterstreber å møte utfordringene med fokus på å forløse fylkets kreative potensial heller enn å skulle la seg begrense av eksisterende strukturer og sektorskiller. Selv om ytringskultur framstår som et hensiktsmessig begrep for å beskrive kulturplanens virkeområde, er ikke bruken av det uproblematisk. For det første vil det alltid ta tid før et nytt begrep fester seg og skaper forståelse. Videre vil det å behandle kultur som et praksisfelt som går på tvers av tradisjonelle skiller mellom offentlig, privat og frivillig sektor 7 Akershus fylkeskommune 134

135 Kulturplan for Akershus utfordre både fylkeskommunens egen organisering av politikkområder og samhandlingen med eksterne samarbeidspartnere innenfor de ulike sektorene Relasjon, relevans og resonans Gjennom bruk av begrepene relasjon, relevans og resonans presiserer kulturplanen Akershus fylkeskommunes visjon om å være levende. De tre begrepene er sentrale og nært beslektede når vi snakker om møtet mellom individ og kunst, publikumsutvikling, så vel som om kunst- og kulturfeltets forhold til samfunnet for øvrig. Relasjon handler om forhold, forbindelser og sammenheng. Relevans handler om å ha betydning. Resonans handler om å skape gjenklang. Innen publikumsutvikling handler dette om å forstå og engasjere eksisterende og potensielt publikum. Publikumsutvikling dreier seg derfor også i stor grad om organisasjonsutvikling. I sum utgjør dette viktige premisser for utviklingen av et godt kunst- og kulturtilbud. Det bidrar også til å koble det levende til det å være ledende, hvor kvalitetsbegrepet kommer inn Kvalitet Kvalitet er et sentralt begrep i kulturpolitikken, og mye av den offentlige dialogen på kunstog kulturfeltet dreier seg om kvalitetsvurderinger. Kvalitetsbegrepet henspiller til den vesentlige egenskapen ved noe, men definisjonen av kvalitet kan aldri være absolutt og vil alltid være forbundet med en subjektiv og skjønnsmessig vurdering. Dette innebærer en urolighet knyttet til kvalitetsbegrepet som langt på vei definerer feltet. Samtidig er det en viktig erkjennelse at kvalitet er et såkalt portvokterbegrep, hvor aktører som rår over ressurser og posisjoner på feltet i større grad enn andre tillegges makt til å definere hva som er god kvalitet. For å sette det på spissen: De som er i posisjon til det kan definere kvalitetskriterier tilpasset sine egne agendaer. Kvalitetsbegrepet kan henspille til kvalitet i kunsten, altså kvaliteten ved et kunstverk, men også kvalitet i møtet med publikum, kvalitet i produksjon, kvalitet i administrasjon, kvalitet i nettverk, arenaer, rammeverk, og så videre. Kvalitetsbegrepet kan også knytte seg til forhold som deltakelse, der begreper som sosial kvalitet, medvirkning, personlig utvikling og demokratiutvikling spiller inn. Det å være ledende innebærer å ha et nyansert kvalitetsbegrep, både performativt og strukturelt. I dette perspektivet er det viktig at Akershus fylkeskommune er tydelig på hvordan kvalitetsbegrepet brukes i ulike sammenhenger hvor kvalitetsvurderinger ligger til grunn for fordeling av ressurser. 1.5 Utfordringsbildet Akershus fylkeskommune og regionen vil måtte håndtere betydelige endringer i løpet av planperioden. Sterk befolkningsvekst og en forestående kommune- og regionreform vil både utfordre og by på muligheter, ved siden av generelle endringsprosesser i samfunnet 8 Akershus fylkeskommune 135

136 Kulturplan for Akershus som internasjonalisering, globalisering, digitalisering, framveksten av nye organisasjonsog finansieringsmodeller og en endret demografisk sammensetning. Den største utfordringen Akershus står overfor de kommende årene er stor befolkningsvekst, med økt press på infrastrukturen i og rundt fylket, og regulering for nye byer og tettsteder. Akershus har om lag innbyggere ved inngangen til planperioden. Prognoser sier at tallet vil ha kommet opp i drøyt innen I Akershus skyldes mye av den framtidige veksten innvandring, og innvandrerandelen vil innen 2030 komme opp mot 40 prosent i noen deler av fylket 3. De fleste innflytterne til Akershus kommer fra Oslo. Andre viktige aspekter er at Akershus er et utpreget barne- og familiefylke, at fylket har en befolkning med høy utdanning og høy grad av sysselsetting. De store forskjellene mellom det urbane vest og mer rurale øst er en utfordring, både når det gjelder tilgjengelighet, infrastruktur og produksjonsvilkår. Institusjonsbyggingen på kunst- og kulturfeltet i fylket har et klart tyngdepunkt i Vestregionen og i Nedre Romerike, nærmere bestemt Lillestrøm. Dette er ikke et resultat av en villet regional politikk, men en sum av tilfeldigheter og ulike lokale forutsetninger over mange år. Samtidig er Akershus preget av Oslo som et kulturelt og identitetsmessig omdreiningspunkt. Mange initiativer og tiltak i kunst- og kulturfeltet i Akershus må forholde seg til de store og nasjonale institusjonene og begivenhetene som finner sted i Oslo. Feltet inngår slik i et komplekst samspill med kulturtilbudet i Oslo. Store deler av Akershusbefolkningen er så vant med pendling at de også reiser til Oslo for å dekke sine kulturelle behov. Dette er ikke problematisk i seg selv, men det er en utfordring å stimulere til at kunst- og kulturaktørene i Akershus når fram til og i større grad får utnyttet publikumspotensialet som de 1,2 millioner innbyggerne i Oslo og Akershus representerer. Det er også en sentral utfordring tydeligere å definere hva kunst- og kulturlivet i Akershus skal være i relasjon til Oslo, alternativt om kunst- og kulturaktørene skal tenke seg selv som en del av Oslo og storregionen. Skal aktørene i Akershus gjøre «mer av det samme», forholde seg mer til det lokale eller satse på skille seg ut regionalt, nasjonalt og internasjonalt og hva skal det offentliges rolle være i dette? Kulturutredningen 2014 pekte på at det foregår relativt lite systematisk samhandling mellom forvaltningsnivåene på kunst- og kulturfeltet. En forbedring på dette området er avgjørende for å lykkes med utviklingen av en helhetlig kulturpolitikk. Ikke minst gjør dette seg gjeldende når kulturbudsjettene utsettes for press, både i form av kuttede bevilgninger og økte kostnader. En annen sentral og beslektet utfordring er at det er for lite fokus på dokumentasjon, forskning og utvikling på kunst- og kulturfeltet. Noe av årsaken til dette kan være at det er vanskelig å måle effekten av kunst og kultur. Samtidig er det en viktig erkjennelse at vi vet for lite om hvordan virkemidlene i feltet fungerer. Dette fører til utfordringer med å kommunisere hvorfor det å opprettholde eller øke bevilgningene til kunst- og kulturfeltet er viktig. 3 SSBs estimat for innvandrerandelen i Akershus varier mellom 24,2 og 34,7 prosent i år Akershus fylkeskommune 136

137 Kulturplan for Akershus De siste tiårenes utvikling av digitale verktøy har gjort datateknologi til et bærende element i samfunnets infrastruktur. Det ligger en forventning i befolkningen om digital tilgang til en rekke tjenester. Dette er en forventning Akershus fylkeskommune jobber med å imøtekomme, men hvor det fortsatt gjenstår en del. Utvikling av digitale verktøy og sosiale medier er en utfordring og en mulighet for kulturlivet. Sosiale medier har skapt en delingskultur og en forventning om medvirkning blant publikum, samtidig som det finnes en viss motstand mot det digitale i deler av kulturlivet. Kunst og kultur fordrer i mange tilfeller det fysiske møtet og den analoge opplevelsen. Dette sammenfaller med oppfattelsen av at vi lever i en postdigital tid, med en økende etterspørsel etter de analoge rommene og de sosiale, meningsbærende møteplassene. Det er derfor en utfordring for fylkeskommunen å utvikle strategier for hvordan den digitale infrastrukturen kan utvikles for å utløse det demokratiske potensialet på kunst- og kulturfeltet, og samtidig anerkjenne at det digitale ikke kan erstatte rommene kunst og kultur skaper. I dette ligger det også at kunst og kultur har en viktig folkehelsedimensjon. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer befolkningens helse og trivsel eller som beskytter mot negativ helseutvikling. Det handler om gode levekår for alle, og knytter seg ofte til begreper som inkludering, fellesskap og mestring. Dette er begreper som også er sentrale for kulturaktivitet, og faktorer som er like viktige for barn og unge som eldre. At Akershus fylkeskommune skal bidra til at alle innbyggere og alle befolkningsgrupper skal ha tilgang til både opplæring og deltakelse i og opplevelse av kunst og kultur er en stor utfordring, men må like fullt være et rådende prinsipp. For kunst- og kulturaktørene i Akershus, offentlige som private, blir vår evne til å skape relevans, resonans og relasjon lokalt og regionalt helt avgjørende for om Akershus skal kunne bli et levende kulturfylke. 10 Akershus fylkeskommune 137

138 Kulturplan for Akershus Satsingsområder I dette kapittelet presenteres hovedsatsingsområdene for Akershus fylkeskommune i planperioden. Gjennom satsingsområdene skal fylkeskommunen bidra til å styrke kunstog kulturlivet, og ambisjonene skal gjennomsyre fylkeskommunens ressursbruk. Dette innebærer at satsingene skal gjennomføres på alle sektorområder, herunder bibliotek, film, musikk, scenekunst og visuell kunst. 2.1 Et inkluderende kulturliv Akershus fylkeskommune skal ha fokus på grupper som tradisjonelt faller utenfor det offentlig finansierte kunst- og kulturlivet, og ha kunnskap om hva som utgjør barrierer for deltakelse. Kulturinstitusjonene i Akershus bør utvikle strategier for hvordan de inviterer inn personer med innvandrerbakgrunn. Retten til et kulturelt liv er forankret i FNs menneskerettserklæring 4, og deltakelse i kunstog kulturvirksomhet gir tilgang til opplevelser og mulighet til å utvikle oss som mennesker og samfunnsdeltakere. Like fullt vet vi at bruken av det offentlig finansierte kulturtilbudet er svært skjevt fordelt blant befolkningen: Det er personer med høy utdannelse og høy inntekt som i størst grad er brukere av kunst og kultur, og en stor andel er kvinner. Denne situasjonen har vært stabil over lang tid, uavhengig av innretningen på kulturpolitiske virkemidler og tiltak. Det finnes altså mange som ikke har et forhold til kunst- og kulturaktivitet som viktige arenaer for opplevelse, deltakelse, læring og identitetsskaping. Ved inngangen til planperioden utgjorde personer med innvandrerbakgrunn ca. 18 prosent av befolkningen i Akershus, mot landsgjennomsnittet på 15,5 prosent. Forskjellene internt i fylket er relativt store, med kommuner som Skedsmo og Lørenskog oppe i henholdsvis 24 og 25 prosent, og Hurdal kommune helt nede i 8,5 prosent. Tendensen i Akershus som helhet er likevel entydig økende, og i noen områder er innvandrerandelen estimert å nå rundt 40 prosent i Endringen i befolkningssammensetningen gir seg også utslag på kunst- kulturfeltet. Det er en kulturpolitisk oppgave å sørge for representativitet gjennom et større kunstnerisk og kulturelt mangfold. Det kulturelle mangfoldet omfatter alle uttrykk og all kompetanse og kulturarv som finnes hos enkeltmennesket og i ulike fellesskap i samfunnet. Kulturelt mangfold handler om å fremme et mangfold av ideer, tanker og holdninger, om estetisk mangfold, og om å fremme deltakelse på tvers av sosial og kulturell bakgrunn. På uttrykkssiden har dette perspektivet ofte vært forankret i en inkluderingstankegang, hvor det å gi plass til nye stemmer har vært mer sosialt og politisk motivert enn kunstnerisk motivert. Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til et større fokus på det kunstneriske innholdet og en forløsning av det kunstneriske potensialet i arbeidet med 4 FNs verdenserklæring for menneskerettigheter: 11 Akershus fylkeskommune 138

139 Kulturplan for Akershus utviklingen av et større kulturelt mangfold. Mangfoldsperspektivet er imidlertid også viktig med tanke på det frivillige feltet og når det kommer til aktiv deltakelse i kulturlivet. Å skulle stimulere til økt mangfold innebærer å stimulere til en bredere meningsutveksling om og undersøkelse av kvalitet og makt på kunst- og kulturfeltet. Større, generelle samfunnsprosesser bidrar til å utfordre tradisjonelle forståelser knyttet til kvalitet og makt. Vi ser endringer i kulturfeltets produksjonsformer og hvordan kunst og kultur distribueres og konsumeres på stadig nye måter. Digitalisering har bidratt til at det foregår en maktforskyvning i forholdet mellom institusjonene, kunstnerne og publikum. Dette er kanskje mest synlig blant de unge, som tar det digitale for gitt, og som like gjerne har en digital som en tradisjonell, «analog» inngang til kulturvirksomhet, og som raskt utvikler en kulturell kompetanse. Til gjengjeld stiller de større krav til gjenkjennelse og deltagelse. Samtidig ser vi en gryende legitimitetskrise i deler av feltet: Hvor lenge vil fellesskapet finne seg i å betale for noe som bare en del av befolkningen ønsker å benytte seg av? Særlig gjelder dette for kunstinstitusjonene, som møter økte krav til at de må gjøre seg mer tilgjengelig og mer relevant for flere. I tillegg øker forventningene om institusjonenes egeninntjening i takt med at de offentlige kulturbudsjettene presses. De regionale kunstog kulturinstitusjonene må i større grad utnytte publikumspotensialet som finnes i alle lag av befolkningen, både med tanke på å øke sitt publikumstilfang og for å opprettholde sin legitimitet. 2.2 Barn og unge Akershus fylkeskommune skal se mer helhetlig på virkemidlene fylkeskommunen har for barn og unge, og stimulere til nyskapende kunst- og kulturprosjekter for disse målgruppene. Ung kultur møtes (UKM) er en viktig arena lokalt og regionalt, hvor unge kan delta med alle slags kulturuttrykk. Tilbudet skal videreføres og videreutvikles. Regionale kunst- og kulturaktører skal drive en nyansert formidling for barn. Alle barn og unge i Akershus skal ha tilgang til og kunne delta i et profesjonelt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, og ha mulighet til selv å uttrykke seg kreativt. Akershus er et barne- og familiefylke. Den største befolkningsgruppen utgjøres av de mellom 40 og 44 år, og Akershus har ca flere elever i grunnskolen enn Oslo. Samtidig vet vi at Akershus har den høyeste husholdningsinntekten i landet, at fylket har lite barnefattigdom og at befolkningen generelt har god helse. Akershus er også et fylke med høy deltakelse i organisasjoner, hvor nesten 80 prosent av befolkningen er medlem av én organisasjon, 45 prosent er medlem av to og hvor 50 prosent er aktive medlemmer. Det er fort gjort å omtale «barn og unge» som en relativt ensartet gruppe, men i kulturplanen er det viktig for Akershus fylkeskommune både å skille mellom barn og unge som to ulike målgrupper, og å anerkjenne at barn og unge er minst like forskjellige som voksne når det kommer til interesser, preferanser og behov. Akershus fylkeskommune 12 Akershus fylkeskommune 139

140 Kulturplan for Akershus skal derfor bidra til økt kunnskapsproduksjon og kunnskapsdeling om barn og unge som deltakere i kunst- og kulturlivet. Barns tilgang til kunst og kultur styres i stor grad gjennom foreldrene, i tillegg til det som finner sted som en del av grunnskoleopplæringen. Dette innebærer at barns kulturliv i første rekke er lokalt, og hovedsakelig er et kommunalt ansvar. Likevel er Akershus fylkeskommune både i direkte og indirekte inngripen med barns tilgang til kunst og kultur. Gjennom Den kulturelle skolesekken, som sørger for at alle elever får møte profesjonell kunst og kultur som en del av sin skolehverdag, er elevene fylkeskommunens publikum. I tillegg drives det litteraturformidling for barn i bibliotekbussen, og UKM (Ung kultur møtes) i Akershus er åpent for barn ned til ti år. UKM fungerer som lokale mønstringer i alle kommuner, hvor barn og unge kan delta med alle slags kulturuttrykk. Hver kommune sender representanter videre til fylkesmønstringen, og derfra sendes noen deltakere videre til den nasjonale UKM-festivalen. Den mer indirekte rollen forvaltes gjennom at fylkeskommunen yter støtte til kunstformidling for barn ved de regionale kunstinstitusjonene, i tillegg til frivillige organisasjoner som driver kulturaktiviteter for barn. I begge tilfeller er det snakk om lavterskeltiltak som det skal være mulig for alle interesserte å delta på. Det at vi snakker om lavterskeltiltak og tilbud med barn og unge som målgrupper betyr imidlertid ikke at aktørene kan fire på kvaliteten, heller tvert imot. Akershus fylkeskommune vil stille klare forventninger til at regionale kunst- og kulturaktører driver en kvalitetsstyrt og nyansert formidling overfor barn og unge. Framtidens institusjonsbygging på kunst- og kulturfeltet vil først og fremst foregå i de regionale byene og langs bybåndet. Det er derfor særlig viktig at fylkeskommunen også stimulerer til et sterkt fritidskulturliv i hele fylket, hvor barne- og ungdomsorganisasjonene spiller en sentral rolle. Disse organisasjonene produserer ulike typer kulturaktivitet lokalt, men bidrar i praksis også med opplæringsvirksomhet, inkludering og demokratiutvikling. Der barns kulturliv langt på vei styres gjennom foreldrene, har de unge større innflytelse over utviklingen av sitt eget kulturliv. Med alderen blir de tryggere på sine egne preferanser, de kan oppsøke kunst- og kulturaktiviteter på egen hånd, og venner blir en viktigere faktor for påvirkning og motivasjon enn familien. Det er viktig at Akershus fylkeskommune legger til rette for arenaer hvor de unge får medvirke til utviklingen av sitt eget kunst- og kulturtilbud, og hvor de kan følge prosesser fra idé til ferdig produkt. Dette skjer allerede innenfor ordninger som Den kulturelle skolesekken og UKM, men arbeidet bør styrkes, også i samarbeid med kommunene og utdanningssektoren lokalt og regionalt. Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå, med drøyt elever og lærlinger. I tillegg eier fylkeskommunen Follo og Romerike folkehøgskoler, hvor den sistnevnte er innrettet utelukkende mot teater og musikk. I sum har Akershus fylkeskommune en bred kontaktflate mot fylkets unge. Det brukes relativt store ressurser på å legge til rette for at unge både kan få oppleve og utøve kunst og kultur, som en del av opplæringen så vel som på fritiden. Fylket har lange tradisjoner med en aktiv ungdomskultur, blant annet oppstod UKM i Akershus, før det ble etablert som en nasjonal ordning. Det vil imidlertid være mye å hente på en mer koordinert og helhetlig innsats overfor denne målgruppen. I tillegg til å sørge for arenaer for medvirkning er det også vesentlig å bidra til å utvikle de unges språk knyttet til kunst og kultur. 13 Akershus fylkeskommune 140

141 Kulturplan for Akershus Formålsparagrafen i opplæringsloven legger vekt på å gi elever og lærlinger historisk og kulturell innsikt og forankring. Kunst og kultur kan virke manipulerende hvis den konsumeres uten kritisk refleksjon. Å være ukritiske kulturbrukere kan være begrensende, og i verste fall skadelig. Barn og unge befinner seg her i en særlig utsatt posisjon. Hvis vi skal lykkes med å gi disse målgruppene kulturell innsikt må ikke bare opplæringen, men også det offentlig finansierte kulturlivet bidra til at barn og unge får rommene og verktøyene de trenger til å reflektere over hva kunst og kultur gjør med oss som mennesker. 2.3 Talentutvikling Akershus fylkeskommune skal bidra til en satsing på talentutvikling på kunst- og kulturfeltet, med regional forankring, nasjonalt nedslagsfelt og prestasjoner på internasjonalt nivå, gjennom å rekruttere via formelle og uformelle miljøer. Gjennom regionalt forankrede talentutviklingsmiljøer skal Akershus tiltrekke seg talenter fra hele Norge. Eksisterende talentutviklingsmiljøer i Akershus skal stimuleres til å danne prestasjonsklynger hvor miljøene kan dele erfaringer, utvikle metodiske verktøy og tverrfaglige prosjekter. Akershus har flere aktører på kunst- og kulturfeltet med et særskilt fokus på talentutvikling. Med den geografiske nærheten til Oslo er veien dessuten kort til sterke fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner innen visuell kunst, scenekunst, musikk, litteratur og film, men også andre fagmiljøer hvor fokuset på talentutvikling står sterkt, for eksempel Olympiatoppen. Dette gir et unikt grunnlag for å rekruttere unge mennesker inn i kunst- og kulturlivet som utøvere, samtidig som man har fagmiljøer som sikrer gode utviklingsmuligheter. Sterke kunstfaglige miljøer er en forutsetning for å skape gode utviklingsmuligheter for talentene. Samtidig er det viktig å anerkjenne at talentutvikling som modell og metode dreier seg om mer enn å skolere tekniske ferdigheter. Talentutvikling handler om å se det hele mennesket, om å ta like store hensyn til personlige egenskaper og forutsetninger som til kunstneriske ferdigheter. Her har kunst- og kulturfeltet mye å lære av idretten, som ofte jobber etter en modell hvor det fysiske, tekniske og taktiske ses i sammenheng. For at dette skal gi mening innenfor kunst- og kulturfeltet må det oversettes, men sammenligningen er likevel fruktbar. Å utvikle talenter innenfor kunst- og kulturfeltet innebærer å støtte opp om det håndverksmessige, gi talentene verktøy for å utvikle sitt uttrykk, men også om å utvikle egenart, stemme og kunstnerisk drivkraft. Sist, men ikke minst, handler det om å utvikle struktur, disiplin og utholdenhet, og evnen til å takle både med- og motgang. Talentene utvikles best i samspill med andre, og innenfor miljøer hvor disse rammebetingelsene er til stede. Dette taler for å legge til rette for prestasjonsklynger som kan innhente og utveksle kompetanse på en internasjonal arena og innenfor andre fagfelt nasjonalt. Gode talentutviklingsmiljøer må også ha fokus på metoder og verktøy som går utover det rent kunstfaglige. Det må skapes en kultur hvor miljøene deler erfaringer, metoder og verktøy, og hvor veilederne og mentorene tilføres kunnskap som gjør dem egnet til å utøve rollen som talentutviklere. Akershus fylkeskommune skal utnytte erfaringene og 14 Akershus fylkeskommune 141

142 Kulturplan for Akershus kompetansen regionale aktører har på dette feltet, og bidra til en satsing på talentutvikling med regional forankring, nasjonalt nedslagsfelt og internasjonal standard. Talentutvikling har tradisjonelt sett ikke hatt noen bevisst og uttalt strategi på det norske kunst- og kulturfeltet, men de siste årene har mulighetsrommet knyttet til dette endret seg. Den kanskje viktigste årsaken til dette er etableringen av Talent Norge AS, en nasjonal aktør som skal gi støtte til unike prosjekter og miljøer som har til hensikt å tilføre unge kunstneriske talenter spesialisert kompetanse innen ulike kunstformer og uttrykk, og tar sikte på å utvikle, støtte og muliggjøre unge kunstneriske talenters utfoldelsesmuligheter 5. Ved inngangen til planperioden har Talent Norge AS gitt støtte til to aktører i Akershus, nærmere bestemt Mediefabrikken og Henie Onstad Kunstsenter. Disse prosjektene vil bli viktige pådrivere for å utvikle samarbeid mellom talentutviklingsmiljøene i fylket. Tanken Aktivitetssenter i Sandvika i Bærum kommune har etablert et miljø bestående av artister og band som holder et høyt nasjonalt nivå, og hvor flere har platekontrakter med internasjonale selskaper. I tillegg har Regionalt kompetansesenter for dans ved Bærum kulturhus etablert et eget talentutviklingsprogram kalt Ut i scenekunsten. Det er naturlig å se på muligheten for samarbeid mellom disse fire regionale aktørene. For å sikre at det skapes gode resultater over tid må det også jobbes målrettet med å skape kontaktflater mellom disse aktørene og rekrutteringsarenaer som skoler, kulturskoler, UKM og frivillige aktører. Breddesatsing er avgjørende for å ha en talentpool å rekruttere fra. Samtidig er det viktig med en forankring inn mot bransjen for å kunne lose talentene over i et profesjonelt virke. Talentutviklingens hovedfokus er likevel å støtte og realisere talentenes kunstneriske potensial. 2.4 Kulturnæringer Akershus fylkeskommune skal bidra med brobyggerkompetanse mellom kulturnæringer og øvrig næringsliv, i tillegg til andre deler av virkemiddelapparatet. Kunst- og kulturfeltet skal bidra til å oppfylle mål i Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Dette innebærer en satsing på kulturelt entreprenørskap og etablering av klynger. Akershus fylkeskommune skal arbeide med å styrke bransjetilknytningen for talenter. Kulturnæringene utgjør en bransje i vekst, både i norsk og internasjonal kontekst. Samtidig vet vi at kulturnæringene skiller seg fra annet næringsliv på flere måter. Mange kunst- og kulturaktører oppfatter og definerer ikke seg selv som entreprenører, bedrifter eller næringsaktører. Og selv de som faktisk gjør det vil ofte ha andre motivasjonsfaktorer enn lønnsomhet som drivkraft. Dette er uttrykk for en holdningsutfordring. Samtidig preges kulturnæringene av store finansieringsutfordringer, ved at kunst- og kulturfeltet langt på vei er prosjektfinansiert, at potensialet for lønnsomhet kan variere kraftig, og at det derfor ofte er vanskelig å få finansiert forretningsideer. Kulturnæringssatsingen på nasjonalt nivå har følgende mål, og virkemidlene ligger i Innovasjon Norge og Norsk Kulturråd: Akershus fylkeskommune 142

143 Kulturplan for Akershus Økt profesjonalisering, innovasjon og kommersialisering Koordinert virkemiddelinnsats overfor næringen Mange kunst- og kulturaktører bor og arbeider i Osloregionen, og Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til at flere aktører innen kulturnæringene skal kunne leve av virksomheten sin. Kunst- og kulturfeltet skal derfor bidra til å oppfylle mål i Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Dette innebærer en økt satsing på kulturelt entreprenørskap, i tillegg til å bidra til etablering og utvikling av kulturnæringsklynger. Målet er å redusere utfordringene skissert innledningsvis, og bidra til profesjonalisering gjennom økt kompetanse og atferdsendringer knyttet til forretningsmessige forhold som valg av strategi, organisering av arbeidsoppgaver og samarbeid mellom bedrifter og andre aktører. Her kan mentorordninger være et sentralt verktøy. Flere steder i landet er det blant annet gjort positive erfaringer med mentorordninger hvor pensjonerte bedriftsledere engasjerer seg i utviklingen av kulturnæringene. Dette er et eksempel på hvordan dagens eldre kan spille en viktig rolle som ressurspersoner på kunst- og kulturfeltet. Akershus fylkeskommune vil imidlertid også måtte bidra til økt brobyggerkompetanse, slik at dørene til det ordinære virkemiddelapparatet for næringsutvikling i større grad åpnes for kulturnæringene. Her må kultur- og næringssektoren i fylkeskommunen ta et felles ansvar. Den videre utviklingen av etablerertjenesten og hvordan den kan tilrettelegges bedre for kulturentreprenører er et mulig sted å starte. En satsing på kulturnæringsklynger er et sentralt verktøy i by- og tettstedsutviklingen med tanke på å utvikle gode steder med et mangfoldig næringsliv. Her vil det imidlertid også bli viktig med en sterk kobling mot utdanningsinstitusjonene i fylket, og da særlig Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som har en uttalt satsing på innovasjon. I tillegg skal Akershus fylkeskommunes satse på kulturnæringer gjennom talentutvikling. Selv om talentutvikling i første rekke handler om å realisere talentenes kunstneriske potensial, må det også jobbes for å knytte talentene til bransjen gjennom økt kommersiell og administrativ kompetanse. 16 Akershus fylkeskommune 143

144 Kulturplan for Akershus Strategier og verktøy for implementering I dette kapittelet presenteres strategier og verktøy for hvordan hovedsatsingsområdene skal implementeres i kunst- og kulturfeltet. Strategiene bygger på fylkeskommunens forståelse av utfordringer og muligheter på kunst- og kulturfeltet i Akershus, sett i lys av fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler på regionalt nivå. 3.1 Publikumsutvikling Styrket kompetanse og konkrete tiltak innen publikumsutvikling skal være de viktigste verktøyene for å bidra til å skape økt deltakelse og stimulere til et demokratisk og inkluderende kulturliv. Publikumsutvikling har vokst fram som fagfelt i et forsøk på å bryte de etablerte mønstrene for kunst- og kulturdeltakelse. Kunst- og kulturfeltet har behov for kompetanse om det nye publikummet og for å utvikle modeller for økt deltakelse, og publikumsutvikling er en sammensatt metode for målrettet og langsiktig arbeid innenfor disse dimensjonene. Relasjon, relevans og resonans er sentrale begreper, og det handler om å forstå og engasjere eksisterende og potensielt publikum. Publikumsutvikling kan være økonomisk, kunstnerisk og politisk motivert, og betinger ofte organisasjonsutvikling. Gjennom å styrke kompetansen innen publikumsutvikling har Akershus fylkeskommune som mål å være en kompetansepartner for kommunene og de regionale kunst- og kulturaktørene i dette arbeidet. Det må stilles krav til at de regionalt finansierte aktørene jobber strategisk med publikumsutvikling, på samme måte som Akershus fylkeskommune må legge dette til grunn for sitt eget arbeid med publikum, for eksempel gjennom Den kulturelle skolesekken. En systematisk innsats på dette feltet vil være avgjørende for å lykkes med å utvikle et demokratisk og inkluderende kulturliv i Akershus. 3.2 Frivillige og amatører Frivillige aktører skal være strategiske samarbeids- og kompetansepartnere i utviklingen av kunst- og kulturlivet i Akershus. Det finnes ingen entydig definisjon av frivillighet, og begrepet omfatter både frivillig sektor og individuelt frivillig arbeid, frivillige organisasjoner og organisasjoner og nettverk som rekrutterer og formidler frivillige. Aktørene har det til felles at de ikke fordeler overskudd til eierne som utbytte eller fortjeneste, og sektoren kalles derfor også for non-profit sector. Tradisjonelt sett har da også frivillighet vært brukt til å beskrive ubetalt arbeid organisert i frivillige lag og foreninger, men det frivillige feltet er dynamisk. Det siste tiåret har vi kunnet se en tydelig økning i såkalt «punkt-frivillighet» eller «event-frivillighet», hvor den frivillige innsatsen finner sted i avgrensede aksjoner eller i form av bidrag ved enkeltarrangementer. Til tross for endringer i feltet ser den frivillige innsatsen i befolkningen ut til å være stabil, kanskje også svakt økende 6. I 2014 hadde frivillige kunst- og kulturaktiviteter en samlet oppslutning fra 21 prosent av alle frivillige. I tillegg til individer og frivillige organisasjoner, er det mange museer og andre kulturelle aktiviteter som er organisert som allmennyttige stiftelser, og også disse hører hjemme i frivillig sektor. 6 Folkestad, Christensen, Strømsnes og Selle (2015): Frivillig innsats i Noreg Oslo: Institutt for samfunnsforskning 17 Akershus fylkeskommune 144

145 Kulturplan for Akershus I tillegg til at frivillighet er et begrep som rommer mye, bidrar også begrepet amatør til forvirring knyttet til frivillighet på kunst- og kulturfeltet. Selv om ingen av definisjonene er uttømmende har Akershus fylkeskommune følgende tilnærming til begrepene: En frivillig er en person som gjennom ubetalt innsats bidrar til å realisere aktiviteter og mål de tror på. En amatør er person som utøver en aktivitet på fritiden heller enn som yrke, uten å inneha de formelle, faglige kunnskapene. En profesjonell er en person som kjennetegnes ved eller lever opp til den faglige standarden som gjelder en bestemt kunstnerisk profesjon. Det er et vesentlig poeng her at en person kan leve opp til høye faglige standarder innen en profesjon, og likevel velge å bruke tid og kompetanse på ulønnet arbeid, altså som frivillig. Videre at en amatør kan være utøver på et høyt kvalitativt nivå uten å inneha de formelle kunnskapene. Denne figuren viser kompleksiteten knyttet til disse begrepene: Amatørkunnskap Realkompetanse Formell kompetanse Lønnsarbeid Ubetalt arbeid Ytterpunktene i denne figuren er den betalte amatøren (1) og de ubetalte fagfolkene (6). Kompetanse synes å være et nøkkelord for det vi kan kalle «den nye frivilligheten», med endringer i deltakelse, organisering og rammevilkår. Det snakkes om en profesjonalisering av frivilligheten, hvor amatørenes måter å håndtere oppgaver på erstattes av praksiser som lønnede profesjonsutøvere står for. Det stilles stadig større krav til faglig kompetanse knyttet til frivillig virksomhet, enten det er i form av trenere og instruktører, eller med tanke på administrativ eller forretningsmessig kompetanse. Dette øker behovet for lønnsarbeid innen frivilligheten, noe som igjen øker det økonomiske presset på deltakerne. Samtidig er det viktig at det skapes aksept for at det i deler av frivilligheten er viktig med lønnede medarbeidere som legger til rette for at frivillig arbeid skal kunne gjennomføres best mulig og mest mulig effektivt. Nettopp dette er en forutsetning for at mange engasjerer seg i frivillig arbeid. Dagens frivillige er langt mer bevisste på hvilke oppgaver de vil påta seg og på hvilke premisser. Mange lag og foreninger opplever at det har blitt vanskeligere å mobilisere medlemmer til langsiktige engasjementer og mer pliktpreget innsats. Samtidig har medlemsoppslutning i lokale lag og foreninger blitt supplert med en individualisert frivillig innsats som er fristilt fra medlemskap. Både offentlige instanser og markedsbaserte aktører, som for eksempel musikkfestivalene, gjør videre bruk av frivillig arbeidskraft. Frivillighet er ikke lenger en eksklusiv ressurs for frivillige organisasjoner. Frivilligheten i Akershus er preget av et mangfold av organisasjoner og aktører som representerer et bredt spekter av interesser, fagfelt, funksjoner og grupper, både lokalt og regionalt. Fylket har også et svært aktivt amatørkulturliv. Akershus fylkeskommunes engasjement overfor det frivillige feltet har i all hovedsak vært knyttet til de regionale paraplyorganisasjonene og andre aktører med et regionalt nedslagsfelt. I tillegg finnes det 18 Akershus fylkeskommune 145

146 Kulturplan for Akershus flere regionalt finansierte kulturarrangementer og tiltak som ikke hadde funnet sted uten en betydelig frivillig innsats, for eksempel festivalene og OscarsborgOperaen. Regionale studieforbund spiller videre en sentral rolle i grunnleggende kulturopplæring og praksis i organisasjonsarbeid. Ved inngangen til planperioden arbeides det med et utfordringsnotat om frivillighet i Akershus, som i neste omgang skal danne utgangspunkt for en ny frivillighetspolitikk. Akershus fylkeskommune vil styrke de frivillige aktørene og fortsette å gi frivillige aktører stor innflytelse, men kulturplanen kan ikke forskuttere hvordan denne politikken vil se ut. At flere og flere deltar i kunst- og kulturfeltet som kompetanser i bevegelse er en utfordring for politikkutformingen både fra et frivillighetsperspektiv og et kulturfaglig perspektiv. Politikken er sektordelt og både kunstfeltet og frivilligheten har utviklet sine argumentasjoner og logikker basert på institusjonaliserte behov over lang tid. De ulike aktørene er også politiske maktfaktorer innenfor et demokratisk system hvor alle er gitt mulighet for å uttrykke seg gjennom etablerte kanaler. I tillegg til den mer generelle profesjonaliseringen av frivillige organisasjoner har også forventningene til den uttrykksmessige kvaliteten økt, og de tradisjonelle skillene mellom profesjonelle og amatører har blitt vanskeligere å skjelne. For å utløse potensialet på kunst- og kulturfeltet må det i større grad stimuleres til nettverk og samarbeid på tvers av tradisjonelle sektorskiller og roller som profesjonell, amatør og frivillig. En kulturpolitikk for framtiden vil bare kunne lykkes hvis det offentlige bidrar til å skape gode rammer for kulturell utfoldelse og tar den endrede frivilligheten som utgangspunkt for ny politikk på området. Samtidig er det viktig å anerkjenne de frivillige organisasjonenes arbeid og nedslagsfelt. Organisasjonene er tuftet på frivillig medlemskap og demokratisk organisering, og i tillegg til å bidra til en betydelig aktivitet på kunst- og kulturfeltet er de også viktige faktorer med tanke på tilhørighet, deltakelse, læring, integrering og demokratiutvikling. For å bidra til økt innsikt i mekanismene knyttet til frivilligheten skal Akershus fylkeskommune bidra til økt kunnskapsproduksjon og kunnskapsdeling, både med tanke på frivillige organisasjoner og frivillighet som ikke er knyttet til medlemskap. Akkurat som det pågår posisjonskamper i kunstfeltet, kan det oppstå konkurranse mellom frivillige lag og foreninger, eller mellom nye og gamle måter å organisere frivillig virksomhet på. Det bør ikke være en oppgave for det offentlige å verne om eller foretrekke en form for frivillig organisering framfor en annen, og myndighetene bør forholde seg nøytralt til de interessemotsetningene som oppstår mellom ulike deler av sivilsamfunnet. 3.3 Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken er en nasjonal ordning som bidrar til at alle skoleelever får oppleve profesjonell kunst og kultur i skoletiden. Gjennom ordningen skal elevene lettere få tilgang til, gjøres seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag. I henhold til St.meld. nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida skal ordningen bidra til å realisere mål i læreplanverket, sikre mangfold, profesjonalitet og kvalitet. Ordningen er finansiert gjennom statlige, fylkeskommunale og kommunale midler. Den kulturelle skolesekken skal ikke erstatte, men være et supplement til den ordinære undervisningen. I følge stortingsmeldingen skal Den kulturelle skolesekken femne om alle 19 Akershus fylkeskommune 146

147 Kulturplan for Akershus elevar i grunnskulen og den videregåande opplæringa, uavhengig av kva skule dei går på og kva økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn dei har. Ordningen er et samarbeid mellom utdannings- og kultursektoren. Fylkeskommunene er gitt et særskilt ansvar, som omfatter både forvaltnings- og driftsoppgaver, i tillegg til å skulle bidra til utvikling av ordningen regional og lokalt. Akershus fylkeskommune har altså en todelt rolle overfor kommunene, gjennom å utvikle et regionalt kunst- og kulturtilbud til elevene, samt å fordele statlige midler videre til kommunene for deres arbeid med de lokale skolesekkene. Til forvaltningsoppgaven ligger også ansvaret for å kvalitetssikre tilbudet. En ny nasjonal enhet for Den kulturelle skolesekken, Kulturtanken, er under utvikling. Mandatet er å kvalitetssikre, evaluere og iverksette kompetansehevingstiltak innen alle kunst- og kulturuttrykkene. Akershus fylkeskommunes forventninger er at den nasjonale enheten skal ta ansvar for utviklingen av gode verktøy og fellesløsninger for ordningen, i tillegg til å føre forhandlinger med utøver- og rettighetsorganisasjoner på vegne av ordningen nasjonalt. Samtidig er det viktig å legge vekt på at Den kulturelle skolesekken først og fremt er en regional ordning Den kulturelle skolesekken i grunnskolen Flertallet av kommunene i Akershus inngår i en regional abonnementsordning, som er avtalefestet fram til Her står fylkeskommunen for produksjon, programmering og distribusjon. Tilbudet skal sikre at elevene får et godt og variert tilbud gjennom hele sitt skoleforløp, og deltakelse i abonnementsordningen er gratis for kommunene. De fleste kulturopplevelsene skjer i skolens egne lokaler. En tredjedel av de statlige midlene fylkeskommunen forvalter disponeres av kommunene til utvikling av de lokale skolesekktilbudene, mens resten går til utvikling av det regionale tilbudet. Kommunene som ikke inngår i den regionale abonnementsordningen har status som såkalte direktekommuner. Dette innebærer at de mottar hele sin andel av de statlige midlene ut fra elevtall i kommunen. Kommunene skal ha en politisk vedtatt plan for organisering og gjennomføring av det lokale skolesekktilbudet. Akershus fylkeskommune skal være en kompetansepartner for kommunene i arbeidet med de lokale skolesekkene. Omfanget av fylkeskommunens ansvar for tilrettelegging og produksjon i Den kulturelle skolesekken vil kunne endres dersom flere ønsker å være direktekommuner Den kulturelle skolesekken i videregående opplæring Alle videregående skoler i Akershus har et tilbud i Den kulturelle skolesekken. Skolene velger selv hvilke tilbud de vil benytte seg av innenfor gitte rammer. Hvert år inviteres skolene til et kulturtorg hvor det kommende skoleårets program presenteres. Her deltar både elever og lærere, og disse får i etterkant ansvar for å velge ut sin skoles program Rammer og utvikling FNs barnekonvensjon 7 ivaretar barns rettigheter til fullt ut å oppleve, delta, og ytre seg i kunst- og kulturlivet. Fylkeskommunens kunst- og kulturtilbud til barn og unge gjennom Den kulturelle skolesekken reflekterer denne retten. Utvelgelsen av det fylkeskommunale tilbudet er organisert gjennom fagråd for hvert av de seks kunst- og kulturuttrykkene: Film, 7 FNs barnekonvensjon: 20 Akershus fylkeskommune 147

148 Kulturplan for Akershus kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst. Fagrådene består av kunstfaglig og pedagogisk kompetanse samt elever, og skal sikre likebehandling og kvalitet. Den kulturelle skolesekken har likevel potensial for videreutvikling av elevmedvirkning spesielt, og brukermedvirkning generelt, for å sikre ordningen fremtidig legitimitet og relevans. I dette ligger det også et behov for å styrke koblingen mellom skolesekktilbudet og implementeringen av dette i undervisningen. For noen barn og unge er Den kulturelle skolesekken det eneste møtet med kunst og kultur. Det gir ordningen en unik posisjon og mulighet for å utvikle barn og unges kunstog kulturkompetanse. Forskning viser at selvtillit hos barn og unge øker i møte med kunst og kultur, at trivselen øker og at ferdighetene i basisfagene blir bedre. Den kulturelle skolesekken bidrar til at barn og unge utvikler en kritisk evne i møtet med kunst- og kulturtilbud. Det gir dem verktøy til å drive nytenkning, kritisk refleksjon og analyse. For å oppfylle målet om å nå alle elever, har Akershus fylkeskommune også utviklet et program som er tilrettelagt for elever med spesielle behov og elever ved spesialskoler. Fylkeskommunen skal videreutvikle dette med fokus på høy kvalitet både i det kunstneriske innholdet og formidlingen. Akershus fylkeskommune vil legge til rette for at Den kulturelle skolesekken nyttiggjør seg av kunnskap og forskning om kvalitet og gode kunstneriske praksiser for barn og unge Samarbeid mellom kultur- og utdanningssektoren Ludvigsenutvalget 8 konkluderte i 2015 med at det bør satses på kompetanse i å utforske og skape i fremtidens skole. Dette er et svar på utfordringene som følger av et samfunn preget av kompleksitet og raske endringer, både lokalt og globalt: Utfordringer knyttet til urbanisering, teknologi, kommunikasjon, demografi, mangfold, forbruksendringer og miljø. Den kulturelle skolesekken må ta inn over seg til disse samfunnsendringene, og det er avgjørende å styrke samarbeidsstrukturene mellom kultur- og utdanningssektoren for å videreutvikle ordningen og forankre den bedre i skolen. Akershus fylkeskommune skal samarbeide med utdanningssektoren lokalt om utforming av adekvate lokaler for visning av tilbudet i Den kulturelle skolesekken. Dette skal settes på dagsorden i relevante samarbeidsfora og nettverk. 3.4 Nettverk og samarbeid Kunst- og kulturfeltet står overfor en rekke komplekse utfordringer i tiden framover, og noen av disse vil kreve involvering langt ut over kunst- og kulturfeltet selv. Som regional utviklingsaktør er det naturlig at fylkeskommunen tar en særlig aktiv rolle i det å legge til rette or nettverk og samarbeid regionalt. Nettverkene bør ha tematisk fokus og invitere til deltakelse på tvers av tradisjonelle skiller mellom fagfelt, funksjoner og sektorer. For å lykkes med reelle samarbeid er det videre avgjørende at partene finner samarbeidet hensiktsmessig, at det jobbes med en tydelig rolle- og ansvarsfordeling og at samarbeidet gjøres forpliktende. 8 NOU 2015:8 Fremtidens skole: 21 Akershus fylkeskommune 148

149 Kulturplan for Akershus Ved inngangen til planperioden er det lite systematisk samhandling mellom kommunene og fylkeskommunen på kunst- og kulturfeltet. Den eksisterende samhandlingen finner sted i kraft av fagspesifikke og operative nettverk, for eksempel i Den kulturelle skolesekken. I tillegg har biblioteksektoren samarbeid som sikrer felles tjenester for alle innbyggerne. Med tanke på mer generell kulturutvikling og planlegging er det imidlertid relativt liten kontakt. Det er en uttalt strategi for fylkeskommunen å styrke dette arbeidet, og det er også en villet utvikling fra kommunenes side. Akershus fylkeskommune skal derfor legge til rette for mer systematisk og strategisk samhandling med kommunene og statlige myndigheter på kunst- og kulturfeltet. I forlengelse av dette er det også relevant å styrke den strategiske samhandlingen mellom offentlige myndigheter, frivillige aktører og andre regionale kunst- og kulturaktører. Det er også potensiale for bedre samhandling innenfor rammene av fylkeskommunens egen oppgaveløsing. Kunst og kultur er viktige elementer i en helhetlig regional utvikling, og spesielt i by- og tettstedsutviklingen. I dette perspektivet vil det være avgjørende å styrke samarbeidet mellom kultursektoren og sektorer som utdanning, plan, næring og samferdsel. Akershus fylkeskommune skal bidra til positiv by- og tettstedsutvikling med kultur som virkemiddel, gjennom forskning, kompetanseinnhenting, kunnskapsdeling og satsing på konkrete tiltak. 3.5 Forskning, utvikling og innovasjon Etterspørselen etter kunnskap om kulturpolitikkens virkemåter øker i takt med endrede betingelser for kulturlivet og et samfunn som gjennomgår komplekse endringsprosesser. Samtidig foregår det relativt lite forsknings- og utviklingsarbeid på kunst- og kulturfeltet. Dette skyldes til en viss grad at sektoren har slått seg kollektivt til ro med at effekten av kunst og kultur er vanskelig å måle. Ideen om at kunsten skal være fri og uavhengig av politikk, markedskrefter og samfunnet for øvrig bidrar kanskje også til en viss motstand. Akershus fylkeskommune skal derfor styrke sitt arbeid med forskning og utvikling innenfor satsingsområdene, med mål om å videreutvikle regionen som ledende og levende. Det er viktig å innhente mer kunnskap om hvordan fylkeskommunens virkemidler på kunst- og kulturfeltet fungerer, og gjennom dette utvikle en stadig mer kunnskapsbasert kulturpolitikk. Forsknings- og utviklingsarbeidet må knyttes til grunnlaget for fylkeskommunens egen politikkutforming og forvaltning, og til den faktiske kunst- og kulturvirksomheten i fylket. En styrket satsing på forskning og utvikling må også omfatte og stimulere til økt innovasjon. Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 legger vekt på bærekraft, økt verdiskapning og økt internasjonal konkurransekraft i regionen. Her blir det viktig at også kunst- og kulturfeltet bidrar til å oppfylle planens mål om å utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor. 22 Akershus fylkeskommune 149

150 Kulturplan for Akershus Arenaer for produksjon og formidling Akershus fylkeskommune skal bidra til utviklingen av gode arenaer som er tilrettelagt for kunst- og kulturproduksjon og formidling. Dette gjelder både med tanke på fylkeskommunale bygg og i dialog med kommunene, kulturhusene, museumsfeltet og andre relevante aktører. Det er særlig viktig å sørge for gode kunst- og kulturarenaer på de videregående skolene, samt å åpne for merbruk. Med merbruk menes her dialog og samarbeid om en bedre utnyttelse av eksisterende lokaler. Dette skal fylkeskommunen også legge vekt på i den videre utviklingen av biblioteksektoren og museumsfeltet i Akershus. Det finnes et mangfold av kulturarenaer rundt om i hele Akershus, alt fra skolenes musikkrom og gymsaler, til forsamlingshus, bibliotek, museumsbygg, moderne kulturhus og profesjonelle kunstinstitusjoner. Variasjonene i standard og bruk er stor, og det finnes ingen fullgod oversikt. Det er bygget kvadratmeter kulturhus i Akershus siden år 2000, til en samlet pris på rundt 1,5 milliarder kroner. Kulturhusene er lokalt begrunnet og kommunalt drevet, og kan vise til svært høy aktivitet. Med ca solgte billetter årlig utgjør kulturhusene en svært viktig del av det totale kulturtilbudet i Akershus. I tillegg holdes det årlig ca øvelser av ulike slag, i all hovedsak i regi av frivillige aktører. Selv om ikke fylkeskommunen har direkte ansvar overfor kulturhusene er de en sentral dialogpartner i den videre utviklingen av kunst- og kulturfeltet i Akershus. Det er stort press på utbyggingen av videregående skoler. I Skolestruktur frem mot 2030 gjøres det rede for utbyggingen av ca nye elevplasser og en framtidig skolestruktur ved alle de videregående skolene i Akershus. I dette har også skolen som samfunnsutvikler og kulturarena en sentral plass. I samarbeid mellom utdannings- og kultursektoren bør det utredes hvilke muligheter som finnes for merbruk av de videregående skolene. I forvaltningen av statlige spillemidler til kulturbygg skal Akershus fylkeskommune i større grad prioritere tilskudd til oppgradering av eksisterende kulturarenaer, for eksempel kulturhus og flerbrukslokaler, samt ulike spesiallokaler for kunst og kultur. Konkrete tiltak som bør vektlegges er bedre lyd, lys, blending og akustikk til øving, produksjon og fremføring, samt bedre visnings- og produksjonsarealer for visuell kunst. Lokaler for øving og produksjon skal likestilles med saler for visning og formidling. Hvorvidt midlene benyttes til nybygg, kjøp, ombygging eller modernisering av kulturbygg skal vurderes ut fra en behovskartlegging lokalt. Akershus musikkråd har bidratt til kartlegging av kulturarenaer og akustikkmålinger gjennom mange år, og var en sentral aktør da ny norsk standard for akustikk i musikklokaler ble lansert i NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse er en foregangsstandard for kulturlivet og har vakt mye positiv oppmerksomhet. Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse skal legges til grunn for utbedring av lokaler, og bør være retningsgivende i byggingen av nye videregående skoler. I en presset ressurssituasjon er det av avgjørende betydning at det trekkes veksel på eksisterende kunnskap og vedtatte standarder for hvordan kulturarenaer bør bygges og oppgraderes. 23 Akershus fylkeskommune 150

151 Kulturplan for Akershus Internasjonalt kulturarbeid Akershus fylkeskommune skal i økt grad benytte seg av muligheter internasjonalt gjennom kunnskapsinnhenting, nettverk og finansiering. Fylkeskommunen skal støtte opp om regionale kunst- og kulturaktører som ønsker å delta i internasjonale prosjekter. Nedslagsfeltet kan være både Norden, Europa og verden for øvrig, og for noen aktører kan samarbeid med ikke-vestlige land være særlig faglig interessant. I utviklingen av en kunnskapsbasert kulturpolitikk skal Akershus fylkeskommune drive kunnskapsutveksling med internasjonale miljøer. Dette omfatter økt kunnskap om hvordan regioner vi kan sammenligne oss med har tilrettelagt for vekst og samfunnsutvikling innenfor fylkeskommunens ansvarsområder. Akershus fylkeskommune skal også delta i nettverk og særlig knytte til seg ressurser innen publikumsutvikling, talentutvikling og barn og unge. Akershus fylkeskommune skal prioritere å styrke sin kompetanse på nordisk og europeisk kulturpolitikk, med særlig fokus på mulighetene som ligger innenfor Nordisk kulturfond og EUs kulturprogram Kreativt Europa. Akershus fylkeskommune skal bidra til å spre kunnskap gjennom nye og eksisterende nettverk, og være en døråpner for kommuner, utøvere og andre kunst- og kulturaktører som ønsker utvikling og merverdi gjennom nordisk og europeisk samarbeid. Akershus fylkeskommunes internasjonale arbeid skal bidra til å realisere fylkeskommunens målsettinger og oppgaveløsing. I tråd med satsing på nettverk og samarbeid skal Akershus fylkeskommune arbeide for å dele kunnskap og informasjon. Deltagelse i EU-finansierte prosjekter skal også ha fokus på muligheter knyttet til næringsutvikling og entreprenørskap innen kultur. 3.8 Digitalisering Akershus fylkeskommune skal bidra til å utvikle en digital infrastruktur for tjenesteyting på kunst- og kulturfeltet. Fylkeskommunen har som målsetting at det digitale skal være en hovedplattform for dialog med brukerne. Dette gjelder både informasjonstilgang, søknadsog rapporteringsprosesser og andre tjenester fylkeskommunen utfører i feltet. Det digitale potensialet på kunst- og kulturfeltet skal realiseres som verktøy for det meråpne kulturlivet. Det må etableres en dialog med de regionale kunst- og kulturaktørene om bruk av digitale virkemidler i produksjon og formidling. Målet må være å utvikle digitale verktøy som lar det fysiske og digitale rommet spille sammen, og at digitale verktøy brukes på en måte som øker forståelsen for kulturelle uttrykksformer og kritiske refleksjon. Fylkeskommunen skal være en fasilitator for denne dialogen og så langt som mulig legge til rette for å prøve ut digitale verktøy. 24 Akershus fylkeskommune 151

152 Kulturplan for Akershus Kunst- og kulturfylket Akershus I dette kapittelet beskrives de ulike sektorene og kunst- og kulturuttrykkene som Akershus fylkeskommune har en rolle overfor. Her kommer de mer sektorspesifikke utfordringene til uttrykk, samt hvilke strategier Akershus fylkeskommune har for å imøtekomme dem. 4.1 Biblioteksektoren Akershus fylkeskommune skal gi retning til bibliotekutviklingen og stimulere til samarbeid og nettverk mellom bibliotekene og andre relevante aktører innenfor kulturområdet. Fylkesbiblioteket skal samordne og utvikle bibliotektjenester på tvers av kommunegrensene for å sikre best mulig ressursutnyttelse. Biblioteksektoren i Akershus skal jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for implementering. Fylkesbiblioteket skal spesifikt jobbe med utvikling, formidling og tilrettelegging av digitalt innhold i bibliotekene. Bibliotekbussen i Akershus skal være en nyskapende formidlingsarena med særskilt fokus på barn og ungdom Fylkesbiblioteket i Akershus Fylkesbiblioteket i Akershus er en regional utviklingsaktør for folkebibliotek og skolebibliotek i videregående skole. Lov om folkebibliotek 9 fastslår at alle fylkeskommuner er pålagt å ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. Fylkeskommunen kan opprette avtaler om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner. Gjennom fylkesbibliotekets virksomhet, nærmere bestemt gjennom bibliotekutvikling og biblioteksamarbeid, skal innbyggerne i Akershus sikres relevante og attraktive bibliotektjenester på tvers av kommunegrensene. Fylkesbiblioteket skal bidra med utviklingsprosjekter, kompetanseheving og samordning av tjenester i samarbeid med disse gruppene. Tjenestetilbudet skal utvikles i tråd med publikums forventninger og behov. I arbeidet med å gjøre digitalt innhold tilgjengelig for bibliotekene har fylkesbiblioteket et særskilt ansvar som det regionale og samordnende leddet. Fylkesbiblioteket bør sammen med folkebibliotekene utvikle en strategi for hvordan barn og unge i Akershus skal bli bedre lesere. Fylkesbiblioteket skal legge til rette for økt kompetanse på alle relevante fagområder, gjennom kurs, koordinering av fagnettverk og prosjektsamarbeid. Delingskultur skal vektlegges, og tiltakene skal være relevante, aktuelle og tilpasses bibliotekenes økonomiske forutsetninger for deltakelse. I tillegg skal fylkesbiblioteket samarbeide med andre fylker for å styrke tilbudet og oppnå bedre ressursutnyttelse. 9 Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven) ( 6): 25 Akershus fylkeskommune 152

153 Kulturplan for Akershus Fylkesbiblioteket skal spille en sentral rolle i den videre utviklingen av bibliotekene som lokale litteraturhus, med samordning, kompetanseheving og utvikling av nye tjenester, og ved å stimulere til samarbeid med ulike aktører innen kulturområdet. Litteraturfestivalen er et av virkemidlene for å gjøre bibliotekene til attraktive lokale litteraturhus. Her ligger det et potensial i å utnytte fylkeskommunens øvrige ressurser innenfor kunst- og kulturproduksjon bedre Bibliotekbussen i Akershus I Nasjonalbibliotekets notat 10 til Kulturdepartementet om utviklingen av folkebiblioteksektoren fastslås det at bibliotekstrukturen bør sees i sammenheng med det samlede tjenestetilbudet av digital og fysisk tilgjengelighet. Det påpekes videre at fysisk tilgjengelige bibliotek er særlig viktig for barn og unge. Som et av flere tiltak foreslås det å gjenopprette støtten til mobile bibliotektjenester. Akershus fylkeskommune har hatt mobil bibliotekvirksomhet i drift siden Bibliotekbussen er en del av lånesamarbeidet i fylket og et supplement til kommunenes bibliotektilbud. Bibliotekbussen driver litteraturformidling til alle aldersgrupper og fungerer som en møteplass i små lokalsamfunn. Tjenesten er tilgjengelig for grunnskoler der skolebibliotektilbudet er begrenset. Bussens ruteplaner utvikles i samarbeid med kommunene. Fylkesbiblioteket skal utvikle den mobile enheten som en nyskapende formidlingsarena og aktivt søke samarbeid med andre aktører innenfor kunst- og kulturområdet. Bruken av den mobile tjenesten må sees i en større sammenheng, og utlån av medier skal ikke lenger være det eneste kriteriet for om tjenesten er vellykket Folkebibliotekene Folkebibliotekene er kommunale ansvar nedfelt i folkebibliotekloven. Folkebibliotekenes oppdrag 11 er å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Regional plan for by- og tettstedsutvikling i Akershus fastslår at byer og tettsteder i regionen skal utvikles med kvalitet og innhold. Satsing på gode bibliotekrom er viktig i arbeidet med å skape attraktive møteplasser for innbyggerne. Bibliotekene er vesentlige bidragsytere i et folkehelseperspektiv. I Kulturutredningen beskrev Enger-utvalget folkebibliotekene som en del av den kulturelle grunnmuren i Norge. Samtidig ble det konstatert at bibliotekene har blitt systematisk underfinansiert og nedprioritert i perioden fra 2005 gjennom Kulturløft I og II. I Akershus er det store variasjoner i de lokale rammebetingelsene for bibliotektilbudet. Dette er en utfordring både på kort og lang sikt Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven) ( 1): 12 NOU 2013:4 Kulturutredningen Akershus fylkeskommune 153

154 Kulturplan for Akershus Folkebibliotekene har med endringene i folkebibliotekloven fra 2014 fått forsterket sitt samfunnsoppdrag. Lovendringen gjenspeiler en utvikling av bibliotekene som har pågått over tid, hvor det tradisjonelle biblioteket har beveget seg fra å være samlingsorientert til å ha større fokus på læring, opplevelse og brukermedvirkning. De største utfordringene for biblioteksektoren framover vil være tilpasning av bibliotekrommet, tilgang til litteratur både fysisk og digitalt, tilgang til andre medier, forventninger om et økt tjenestetilbud og de bibliotekansattes kompetanse og evne til å fylle nye roller. En kommunereform med færre, men større kommuner, vil påvirke bibliotekstrukturen i fylket. Fylkeskommunen vil følge med på denne utviklingen og underbygge betydningen av at tilbudet til innbyggerne sikres gjennom attraktive og likeverdige bibliotektjenester En inkluderende, demokratisk og uavhengig møteplass Bibliotekloven legger vekt på folkebibliotekenes rolle som uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt. Gjennom denne rollen er folkebibliotekene viktige støttespillere for videreutviklingen av demokratiet. Bibliotekene blir brukt av mange, fra alle samfunnslag, og i ulike livsfaser. Forskning viser at møteplassfunksjonen i biblioteket har en annen sosial profil enn bibliotekbruk generelt 13. Her er det potensiale for å utvikle fellesskap på tvers av sosiale, økonomiske og etniske skillelinjer. Folkebibliotekene fungerer som en viktig arena for integrering av minoriteter i det norske samfunnet. I vårt flerkulturelle og komplekse samfunn er det behov for arenaer der folk kan møtes og eksponeres for ulike verdier, kulturer og interesser. Bibliotekene nyter høy tillit hos innvandrerbefolkningen og befolkningen generelt Skolebibliotekene i videregående skole Opplæringsloven 15 fastslår at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek. Skolebibliotekene i videregående skole skal fungere som en integrert del av skolens pedagogiske læringsmiljø og som arenaer for kunnskap, kultur og læring. Basisoppgaver for alle skolebibliotek er å stimulere til økt leselyst gjennom formidling og utlån av litteratur, samt å bidra til å utvikle informasjonskompetanse hos elevene. Opplæringsloven spesifiserer ikke krav til bemanning, åpningstider eller utforming knyttet til kompetansemål i læreplanen. At skolebibliotekene ikke har en sterkere forankring i lovverket er en utfordring. Som resultat har bibliotekene i den videregående skolen svært ulike forutsetninger. Et godt skolebibliotek er en del av skolens pedagogiske planverk og har et tydelig oppdrag i skolen. For å imøtekomme kravet om gode skolebibliotektjenester bør biblioteket være bemannet med kvalifisert personale og ha økonomiske rammer som sikrer elevene tilgang til en god samling i egnede lokaler. Det er en utfordring at de videregående skolene mangler en overordnet utviklingsplan for bibliotektilbudet. Dette må kultursektoren og utdanningssektoren i Akershus fylkeskommune ta stilling til i løpet av planperioden. 13 PLACE: Public Libraries Arenas for Citizenship: An Investigation of the Public Library as a Meeting Place in a Digital and Multicultural Context. 14 PLACE: Public Libraries Arenas for Citizenship: An Investigation of the Public Library as a Meeting Place in a Digital and Multicultural Context. 15 Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova), kapittel 9, Akershus fylkeskommune 154

155 Kulturplan for Akershus Biblioteksamarbeid i Akershus St.meld. nr. 23 ( ) Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid, kjent som bibliotekmeldingen, beskriver et behov for utvikling i biblioteksektoren. Målet er å sikre innbyggerne bedre bibliotektjenester gjennom robuste og omstillingsdyktige bibliotek. Det er ulike behov i de store og de små bibliotekene, og i kommunene generelt. Utvikling i bibliotekene kan oppnås ved å stimulere til samarbeid og samdrift av bibliotektjenester på lokalt og regionalt plan, opparbeidelse av ny kompetanse i bibliotekene og videreutvikling av digitale fellestjenester. Ved å samarbeide på tvers kan man utnytte de samlede personal- og samlingsressursene og samtidig oppnå en større synlighet som kultur- og kunnskapsarena. Det er allerede etablert et godt samarbeidsmiljø i biblioteksektoren i Akershus. Det finnes blant annet en avtale om felles låneregler, en transportordning for frakt av medier mellom bibliotekene, og en felles e-boksamling til innbyggerne i fylket. Det er imidlertid et mål at samarbeidet i større grad blir gjort forpliktende. Dette kan blant annet oppnås ved å utarbeide en regional plan for biblioteksektoren i Akershus Litteraturfestivalen i Akershus Litteraturfestivalen i Akershus arrangeres hver høst og er et samarbeid mellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene. Festivalen skal synliggjøre folkebibliotekene som attraktive kultur- og kunnskapsarenaer i fylket. Fylkesbiblioteket er koordinator og produsent for flere av arrangementene under festivalen. Fylkesbibliotekets arbeid med Litteraturfestivalen skal vektlegge kvalitet, synlighet og lokal forankring i kommunene. Det er viktig at festivalen skaper sammenhenger og at den oppleves som relevant for innbyggerne. Litteraturfestivalen skal synliggjøre at Akershus er et levende litteraturfylke, og at man gjennom festivalen kan oppleve et mangfold av litterære uttrykk. Arbeidet fordrer en aktiv dialog mellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene om den videre utviklingen av festivalen. En av de største utfordringene for festivalen er å sikre en økonomisk bærekraftig modell. «Stordriftsfordeler» gjør tilbudet attraktivt gjennom kvalitet på innholdet sett opp mot ressursbruken for det enkelte bibliotek. Festivalen har fått tilskudd fra Nasjonalbiblioteket, Norsk Kulturråd og Fritt Ord. Uforutsigbarheten knyttet til eksterne prosjekttilskudd gjør det imidlertid vanskelig å planlegge i et langsiktig perspektiv Litteratur, opplevelser, kunnskap og læring Det moderne folkebiblioteket er en møteplass og en kulturinstitusjon med arrangementer for publikum. Den nasjonale bibliotekstrategien 16 fastslår hva som er statens oppgaver og ansvar for utvikling av folkebibliotekene, men strategien må også forankres regionalt og lokalt. 16 Nasjonal bibliotekstrategi: tegi_ pdf 28 Akershus fylkeskommune 155

156 Kulturplan for Akershus Bibliotekene skal fungere som lokale litteraturhus og tilby innbyggerne tilgang til litteratur, opplevelser, kunnskap og læring. Dette er en krevende omstilling. Bibliotekene må utvikle sin arrangørkompetanse, tilrettelegge bibliotekrommet og samtidig bruke flere midler på arrangementer for en sammensatt brukergruppe. International Federation of Library Associations and Institutions, (IFLA) utarbeidet i 2012 en trendrapport 17 som søker å beskrive hvor bibliotekene passer inn i informasjonssamfunnet. Denne rapporten peker på at ny teknologi både vil utvide, men også begrense, hvem som har tilgang til informasjon i dagens digitale verden. Viktige informasjonskompetanser, som grunnleggende leseferdigheter og evne til å bruke digitale verktøy, blir vesentlig for å ta del i samfunnsutviklingen. Folkebibliotekene og skolebibliotekene spiller en viktig rolle i å utjevne forskjeller gjennom å gi innbyggerne tilgang til aktuelle og relevante digitale ressurser. For å øke IKTkompetansen i befolkningen er folkebibliotekene utpekt som samarbeidspartnere i Nasjonalt program for digital deltakelse 18. Digitale media er en del av materialet som skal stilles til disposisjon ved bibliotekene, og som må formidles på lik linje med de fysiske mediene. Bibliotekenes tradisjonelle veiledningsrolle vil i større grad enn tidligere være knyttet opp til nettnavigering og digital kildekritikk. 4.2 Kulturarv Akershus fylkeskommune og museene i Akershus skal bevare, forvalte, formidle, forske på den materielle og immaterielle kulturarven i fylket, og bruke denne som ressurs i samfunnsutviklingen. Kulturarvaktørene i Akershus skal jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for implementering. Det skal stimuleres til mer samarbeid mellom museene i Akershus og andre deler av kunst- og kulturfeltet. Museene i Akershus skal i større grad brukes som arenaer for formidling. De mange profesjonelle og frivillige aktørene på kulturarvfeltet i Akershus er viktige aktører i fylkets kulturliv. Historielagene lager utstillinger, arrangerer foredragskvelder og skriver årbøker og tidsskrifter. Husflidslag har kurs og utstillinger. Forfattere og journalister skriver artikler og bøker om historiske emner, og historiske begivenheter inspirerer til oppsetninger av historiske spel. Museene benyttes som møteplasser og rammeverk rundt mange av disse kulturarrangementene, og mange av de lokale museumsavdelingene er svært aktive. Akershus fylkeskommune har også selv en svært sentral rolle på dette feltet, først og fremst som regional kulturminnemyndighet og med ansvar for en fylkeskommunal museumspolitikk. Fylkeskommunens rolle som regional kulturminnemyndighet er regulert av lov og er forankret i egne planverk, nærmere bestemt Regional plan for kulturminner og Akershus fylkeskommune 156

157 Kulturplan for Akershus kulturmiljøer i Akershus og Handlingsplan for kulturminner i Akershus , hvorav sistnevnte angir ni prioriterte temaområder med tiltak. Denne rollen forfølges derfor ikke videre her. I tillegg driver Akershus fylkeskommune produksjon og formidling av kulturarv gjennom Den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunen er også engasjert i prosjekter ved kulturhistorisk viktige steder som Eidsvoll Verk, Oscarsborg og Blaker Skanse. Gjennom arbeidet med Pilegrimsleden og Nordre Øyeren bidrar fylkeskommunen til kulturopplevelser tilknyttet arenaer som kulturminnevernet har ansvar for Museumspolitikken Den fylkeskommunale museumspolitikken er utformet i handlingsrommet mellom nasjonale føringer og museenes autonomi. Fylkeskommunens museumspolitikk skal ivareta museenes selvstendighet, men peker på utviklingsområder og framsetter forventninger, og så er det opp til Museene i Akershus (MiA) selv å gjennomføre politikken. Et viktig punkt i museumspolitikken er behovet for at museene i større grad søker samarbeid med andre deler av kunst- og kulturlivet. Dette gjelder både med tanke på fornying av uttrykks- og formidlingsformer, og utvikling av nye arenaer for formidling. En annen hovedutfordring for museumsvesenet i Akershus er å gjøre seg relevant for nye grupper i befolkningen, gjennom å tematisere de lange historiske linjene i Akershus særlige rolle som et fylke i befolkningsmessig og fysisk endring. I museumspolitikken uttrykkes dette gjennom temaene «Migrasjon og kulturmøter» og «Vekstkraft, urbanisering og omstilling». Videre pekes det på at MiA bør fungere som et kompetansesenter for akershussamfunnet innenfor bygningsvern, bygningsrådgivning og formidling av eldre og nyere tids kulturminner. Museene må samtidig opprettholde sin rolle som formidler av kulturarven gjennom formidlings- og forvaltningsoppgaver. Disse perspektivene fanges godt opp i MiAs egen strategiplan. Telemarksforsknings evaluering av museumsreformen i Akershus fra 2015 peker på at det bør skilles klarere mellom de delene av MiAs virksomhet som har forutsetninger for å drives som moderne, profesjonelle museumsavdelinger og de som har større potensial som lokale møteplasser og kulturarenaer. Museene som generator for kulturliv har mye å vise til, men har samtidig et uutnyttet potensial som arena for kulturaktiviteter. Museene bør i større grad brukes som arenaer for kunstformidling, konserter, historiske spel og annen kulturaktivitet Lokalhistorie i Akershus Biblioteksektoren er en viktig bidragsyter for å ivareta og formidle den lokalhistoriske litteraturen i Akershus. Folkebibliotekene kjøper inn relevant litteratur og mottar lokalhistoriske boksamlinger som donasjoner. I mange tilfeller har bibliotekene dedikerte områder eller egne rom for den lokalhistoriske samlingen. Bibliotekene samarbeider aktivt med lokale historielag og slektshistoriske foreninger, og det arrangeres mange kurs og foredrag i deres regi. Gjennom slikt samarbeid holdes lokalhistorien aktuell og levende blant innbyggerne. 30 Akershus fylkeskommune 157

158 Kulturplan for Akershus Fylkesbiblioteket har en egen lokalhistorisk samling med all relevant litteratur for fylket. Denne samlingen brukes som supplement for folkebibliotekene, og lånes av publikum fra andre deler av landet når disse ønsker informasjon om fylkets historie. Fylkesbiblioteket har tatt et koordineringsansvar for å digitalisere lokalhistorien fra Akershus. I samarbeid med bibliotekene og Nasjonalbiblioteket er store deler av den lokalhistoriske litteraturen nå tilgjengelig gjennom den nasjonale tjenesten Bokhylla.no Den kulturelle skolesekken Kulturarv er et av kulturuttrykkene i Den kulturelle skolesekken. Akershus fylkeskommune engasjerer profesjonelle utøvere, som fortellere, historikere og arkeologer, for å skape gode opplevelser for barn og unge basert på kulturarv. Kulturarvtilbudet innebefatter historiske programmer, museumsbesøk og formidling av immateriell kulturarv. Både Eidsvoll 1814 og Museene i Akershus er samarbeidspartnere. Kulturarv er en viktig del av Den kulturelle skolesekken og har en særlig viktig rolle knyttet til at tilbudene er forankret i lokale og regionale kulturminner og elevenes egen kulturhistorie. Dette styrker kulturopplevelsen og bidrar til identitetsdannelsen hos den enkelte elev. Det er en intensjon at kulturarvtilbudet i Den kulturelle skolesekken formidler historisk materiale slik at det engasjerer elevene og oppleves som relevant. 4.3 Film Regionale filmaktører skal bygge opp under produksjonsselskaper som utvikler prosjekter av høy nasjonal og internasjonal standard, og filmskapere med unike, nyskapende stemmer. Filmaktørene i Akershus skal jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for implementering. Mediefabrikken skal være ledende innenfor talentutvikling, med regional forankring og nasjonale og internasjonale ambisjoner. Akershus fylkeskommune skal være pådriver for et samarbeid med Oslo kommune på filmområdet. Som utviklingsaktører på filmfeltet må Viken Filmsenter AS og Mediefabrikken bidra til å styrke kompetansen om transmedia og ny teknologi, både hos bransje og talenter. Viken Filmsenter AS og Mediefabrikken må ta et særlig ansvar for løfte frem mangfoldet i regionen, særlig gjennom å styrke de flerkulturelle stemmene og kvinneandelen innenfor sentrale fagfunksjoner. Akershus fylkeskommune har to hovedsatsinger på filmområdet, Viken Filmsenter AS og Mediefabrikken. Begge aktørene inngår i den nasjonale filmpolitikken og den regionale filmsatsingen. I Meld. St. 30 ( ) En framtidsrettet filmpolitikk (s. 66) beskrives de regionale filmsentrene slik: 31 Akershus fylkeskommune 158

159 Kulturplan for Akershus De regionale filmsentrene er primært filmkulturelt forankret og har som formål å utvikle en regional filmkultur gjennom å bygge opp talenter, øke filmkompetansen blant barn og unge og bidra til å utvikle og profesjonalisere filmbransjen i regionen. Disse virksomhetene har dermed en klar kulturpolitisk begrunnet rolle og funksjon. Det legges videre vekt på at regionene skal styrkes, og at de regionale filmsentrene skal få et større ansvar for arbeidet med unge filmskapere og talentutvikling. Mediefabrikken blir i meldingen trukket frem som en av to ledende virksomheter til inspirasjon for andre regioner i arbeidet med talentutvikling. Viken Filmsenter AS og Mediefabrikken samarbeider tett, men mens filmsenteret har et helhetlig ansvar for feltet, har Mediefabrikken mer spissede oppgaver og kompetanse knyttet til talentutvikling Viken Filmsenter AS Viken Filmsenter AS ble etablert av fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold i juni 2011 og formelt opprettet i november De fire fylkene eier 25 prosent av selskapet hver. Viken Filmsenter AS er et av syv regionale filmsenter i landet, og er ut fra folketall det største filmsentret i Norge. Viken Filmsenter AS forvalter midler fra Kulturdepartementet til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm, animasjon og spill, samt kompetansehevende tiltak for barn og unge, talent og bransje. Driftskostnadene dekkes av de fire eierfylkene. Viken Filmsenter AS omorganiseres i 2016 fra en desentralisert modell med avdelingskontorer i hvert av de fire eierfylkene til ett samlet kontor. Dette er en hensiktsmessig utvikling for å skape et sterkere fagmiljø og en mer effektiv administrasjon Mediefabrikken Mediefabrikken er en enhet i Akershus fylkeskommune og et ressurssenter for unge filmskapere, med lokaler i Filmparken på Jar i Bærum kommune. Mediefabrikken har spisskompetanse innenfor talentutvikling og et spesielt fokus på filmskapere mellom endt filmutdanning og profesjonelt virke. Målgruppen er i hovedsak filmskapere med tilknytning til Akershus og Viken-regionen, men senteret er også involvert i prosjekter av nasjonal og internasjonal karakter. Mediefabrikken gjennomfører også prosjekter for elever og lærere i den videregående skolen i Akershus, spesielt studieretningen medier og kommunikasjon. Mediefabrikken tilbyr veiledning, produksjons- og utstyrsstøtte, filmfaglige aktiviteter som verksteder og visninger, og er også en pådriver i utvikling av nettverk og miljøer. Mediefabrikken gjennomfører egne tiltak, og står for store deler av talentsatsingen i Viken Filmsenter AS. På nasjonalt plan har Mediefabrikken, i samarbeid med andre regionale aktører i filmfeltet, etablert FilmLab Norge, et talentutviklingsprogram støttet av Talent Norge AS. Mediefabrikken skal bruke denne muligheten til å styrke sin posisjon som en ledende ressurs på talentutvikling nasjonalt. 32 Akershus fylkeskommune 159

160 Kulturplan for Akershus Siden 2014 har Mediefabrikken vært en del av det nord-europeiske talentutviklingsnettverket Screen Talent Europe. Nettverket består foreløpig av tilsvarende organisasjoner i Sverige, Danmark, Tyskland, Færøyene, Irland og Nord-Irland. Formålet er å utvikle og gjennomføre konkrete samarbeidsprosjekter og legge til rette for coproduksjon og nettverk blant unge filmskapere i Europa. De siste årene har det vært knyttet stor usikkerhet til den videre driften av Filmparken, til tross for økt belegg på studioene og at mange produksjonsselskaper og andre bransjeaktører holder til der. Filmparken fungerer også som en inkubator for neste generasjons filmskapere. Det er av avgjørende betydning at Mediefabrikken inngår i et større filmfaglig miljø også i framtiden, uavhengig av hva som skjer med Filmparken En slagkraftig filmregion Filmbransjen i Viken-regionen generelt og i Akershus spesielt, må sees i sammenheng med Oslo, som er filmbransjens tyngdepunkt. Det bor relativt sett mange filmarbeidere i Akershus, men mange av disse jobber som freelancere eller i produksjonsselskaper med adresse i Oslo. Den samme tendensen gjør seg gjeldende for dem som nettopp har avsluttet en filmutdanning, og som inngår i Mediefabrikkens målgruppe. Denne målgruppen kjennetegnes også ved at de gjerne bor i Oslo. Oslo kommune vedtok sin filmmelding våren 2016, og ett av momentene her er at Oslo ønsker seg inn i Viken Filmsenter AS. Akershus fylkeskommune mener at dette vil være av stor betydning for den videre utviklingen av filmmiljøet i regionen, og gi helt nye muligheter for både bransje- og talentutvikling. Med Oslo som en del av Viken Filmsenter AS er grunnlaget lagt for å skape den mest slagkraftige filmregionen i Norge. Samtidig strides bransjen om hvor stor del av de statlige midlene til regionale filmsentre som bør gå til et filmsenter der Oslo også er med. Akershus fylkeskommune er imidlertid opptatt av at Oslo og Akershus må betraktes som regioner i en film- og kulturpolitisk forstand. Filmbransjen i hovedstadsregionen har minst like stort behov for statlige midler som bransjen i andre deler av landet. Regionen er preget av en ung befolkningsgruppe og en stor andel av mennesker med flerkulturell bakgrunn. Som kulturpolitisk aktør har filmsenteret et spesielt ansvar for at disse gruppene kommer fram med sine historier. Uavhengig av prosessen knyttet til en eventuell innlemmelse av Oslo i Viken Filmsenter AS skal Akershus fylkeskommune være pådriver for et samarbeid med Oslo kommune på filmområdet. Her bør også muligheten for å etablere et filmfond for Osloregionen utredes. Oslo kommune sier i sin filmmelding at kommunen vi utrede grunnlaget for et filmfond i dialog med investeringsmiljøer og andre aktører. Her kan det ligge spennende utviklingsmuligheter for filmnæringen også i Akershus Levedyktige prosjekter og filmfaglig støtteapparat Hovedanliggendet for filmskaperne i Akershus og Viken-regionen er å utvikle kunstnerisk levedyktige prosjekter. Viken Filmsenter AS rolle i dette skal være å bygge opp under produksjonsselskaper og enkeltpersoner med unike stemmer, som er nyskapende og som utvikler prosjekter på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Prosjekter av høy kvalitet vil være i stand til å konkurrere om tilskudd både fra eget regionalt filmsenter, Norsk filminstitutt og internasjonale støtteordninger. Dette skaper verdi, både i form av 33 Akershus fylkeskommune 160

161 Kulturplan for Akershus kunstnerisk anerkjennelse og konkret inntjening, noe som vil styrke selskapenes levedyktighet. Både bransjen og talentene gir uttrykk for at de ønsker tettere faglig oppfølging. De har behov for et filmfaglig støtteapparat og et nettverk som ivaretar dem som filmskapere. Konkret handler dette om hjelp til å spisse prosjektene, tettere oppfølging i utviklingsprosesser og hjelp til søknadsskriving og finansiering. Viken Filmsenter AS og Mediefabrikken har i fellesskap opparbeidet seg unik kompetanse på utvikling av filmskapere og filmprosjekter. Et eksempel på dette er talentutviklingsprogrammet Viken Akademiet. Akershus fylkeskommune mener det er viktig at denne typen satsinger videreføres og videreutvikles. Akademiet bidrar til å styrke felleskapet og nettverket blant talentene. Det er skapt en delingskultur hvor talentene utveksler erfaringer og kompetanse, og bidrar inn i hverandres kreative prosesser. Denne kulturen bør overføres til liknende tiltak for bransjen. Akershus fylkeskommune er bevisst filmprodusentenes rolle og funksjon i å skape levedyktige prosjekter, og mener det må legges vekt på rekruttering av nye produsenter, men også kompetansehevende tiltak som styrker og profesjonaliserer produsentene som allerede er etablerte bransjeaktører. Regionen har allerede et sterkt fokus på talentutvikling. Selv om talentutvikling i første rekke handler om å støtte og realisere talentenes kunstneriske potensial, må man også jobbe for å knytte disse til bransjen. Dette kan gjøres ved å legge til rette for hospitantordninger hvor unge produsenter, regissører og manusforfattere kan utvikle seg innenfor profesjonelle rammer. God talentutvikling fordrer kjennskap til bransjens behov for nyrekruttering. Akershus fylkeskommune er i så måte opptatt av kvalitetsmessig utvikling: En solid bransje betinges ikke av antall utøvere, men av kvaliteten på det som produseres. Målet er å utvikle filmskapere som kan nå gjennom på en nasjonal og internasjonal arena. For å lykkes med dette er det avgjørende at særlig Mediefabrikken oppleves som relevant og tilgjengelig for den aktuelle målgruppen. Mediefabrikken skal være synlig på digitale plattformer og styrke kontakten med rekrutteringsarenaer som skoler, festivaler og andre relevante aktører. For å være i tråd med Viken Filmsenter AS egne evalueringer og hva bransjen etterspør, er det viktig at senteret fortsetter å utvikle tiltak som bidrar til å styrke utviklingsprosessene og spisser kvaliteten på prosjektene som mottar støtte. Like viktig er det å styrke og videreutvikle leddet som forvalter støtteordningene. Viken Filmsenter AS samarbeider allerede med andre filmsentre, men dette er et område som kan utvikles mer, også i et nordisk perspektiv. Filmsenteret bør også legge til rette for internasjonal co-produksjon og internasjonale nettverk for den profesjonelle filmbransjen i regionen En bransje i endring historiefortelling i en digital tidsalder Film- og tv-bransjen er under endring både med hensyn til finansiering, lansering, distribusjon og fortellerformer. Kinolerretet og tv-skjermen er ikke lenger de eneste plattformene for å formidle audiovisuelle uttrykk. Gjennom transmediale prosjekter og digital historiefortelling kan man nå fortelle samme historie på flere plattformer, i forskjellige formater og med ulike verktøy. Dette gir også nye muligheter til å engasjere og 34 Akershus fylkeskommune 161

162 Kulturplan for Akershus involvere publikum, både i utviklingen av prosjektene, men også i finansieringen og lanseringen av dem. Ikke minst påvirker ny teknologi måten historiene fortelles på. Kvaliteten på prosjektene må fortsatt stå i fokus, og de nye fortellerformatene må brukes som verktøy til å fortelle historier som rører, engasjerer og utfordrer publikum. Digitaliseringen påvirker også finansieringen av filmproduksjon. Strømmetjenester og publikumsfinansiering er eksempler på nye digitale kontaktflater mellom publikum, film og økonomi. Strømmetjenestene kan i fremtiden bli en viktig inntektskilde for filmbransjen, selv om det per i dag ikke eksisterer bærekraftige løsninger for dette. Det er viktig at filmbransjen ser på slike digitale kontaktflater som mulighetsrom for fremtiden, også med tanke på inntjening. De regionale aktørene på filmfeltet må innhente og implementere kompetanse om transmedia og digital historiefortelling i tiltakene og støtteordningene de tilbyr, og bidra til heve kompetansen på dette både hos bransje og talenter. 4.4 Musikk Akershus fylkeskommune skal i samarbeid med de regionale musikkaktørene jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for implementering. Det skal legges særlig vekt på nettverk og samarbeid, økt innsats overfor folkemusikken, samt styrking av kulturnæringssatsingen innenfor musikkfeltet. Dokumentasjonssenteret skal vektlegge formidling av musikk og kompetansehevende tiltak for folkebibliotekene og aktører i fritidsmusikklivet. Innkjøp og registering av musikkmateriale skal i særlig grad ivareta musikk som er skapt i Akershus og musikk som ikke er tilgjengelig på digitale strømmetjenester. Dokumentasjonssenteret skal ha et særskilt ansvar for innsamling, dokumentasjon og formidling av folkemusikken i Akershus. Akershus har et aktivt musikkliv med et betydelig publikum. En rekke scener, klubber og festivaler har hovedvekt på musikk, og kulturhusene bidrar i særlig grad til at innbyggerne har et musikktilbud av høy kvalitet. Gjennom Den kulturelle skolesekken får alle elever oppleve to konserter hvert skoleår, og samtidig er skolesekken en betydelig arbeidsgiver for frilansmusikere. Det finnes kulturskoler med musikktilbud i alle kommuner, og fem videregående skoler har musikklinje. Fritidsmusikklivet utpeker seg særlig innen korps- og storbandmusikk. Det er et kjennetegn for feltet at samarbeidet mellom profesjonelle og amatører er spesielt tett, og fritidsmusikklivet og arrangørnettverket er en vesentlig arbeidsgiver for pedagoger og profesjonelle musikere i fylket. Selv om det ikke finnes høyere utdanning innen musikk i Akershus er det kort vei til de sentrale utdanningsinstitusjonene i Oslo. Follopiloten er et samarbeid mellom Norges musikkhøgskole og kommuner i Follo: Frogn, Nesodden, Oppegård, Vestby og Ås. Hensikten er å styrke båndene mellom den lokale musikkopplæringen i kommunene, og den nasjonale utdanningen i musikk. Det er et mål at prosjektet skal prøve ut hvordan kulturskoler og høyere musikkutdanningsinstitusjoner kan ha et felles ansvar for hele opplæringsløpet for elevene. 35 Akershus fylkeskommune 162

163 Kulturplan for Akershus Musikk som utgangspunkt for kulturnæringer Musikkfeltet har gått gjennom store endringer de siste årene. Dette knytter seg særlig til utvikling av strømmetjenester og hvordan det har endret folks musikkbruk, noe som igjen påvirker musikkbransjen. Ved inngangen av planperioden preges bildet av en strømmemodell som ikke lønner seg for de små, uavhengige selskapene og artistene. Publikums strømming av internasjonale hits favoriserer de multinasjonale selskapene som sitter på store, internasjonale artister, og bidrar indirekte til å hindre utviklingen av norsk musikk. Mange norske artister har erfart at selv et stort antall avspillinger kan gi svært lave utbetalinger. Til gjengjeld har konsertmarkedet blitt en viktigere inntektskilde for mange norske artister. I Akershus utspiller den profesjonelle delen av konsertmarkedet seg på kulturhus, klubber og festivaler. At klubbmarkedet er relativt lite utbygd med tanke på fylkets innbyggertall må tilskrives nærheten til Oslo, som er Nordens største konsertmarked. Samtidig er det uenighet i feltet hvem som skal sitte igjen med fortjenesten fra konsertvirksomheten, artistene eller arrangørene. Vi vet at frilansmusikernes inntekter synker, samtidig som mange arrangører sliter med å opprettholde helårsdrift. Det finnes heller ikke mange festivaler i fylket, selv om satsinger som Hvalstrandfestivalen og Drøbakfestivalen er uttrykk for et marked i vekst. Musikkfeltet synes å ha det største potensialet til å utvikle seg som kulturnæring, også regionalt. Samtidig er innovasjonspotensialet i bransjen stort, med oppblomstring av nye forretningsmodeller og organisasjoner som både er avhengige av, og drevet av tekniske nyvinninger. Tanken aktivitetshus i Sandvika i Bærum kommune er et godt eksempel på et miljø som kan vise til konkrete resultater innenfor begge disse dimensjonene. Her dyrkes det fram artister og aktører i næringskjeden rundt musikken som når langt ut over Norges grenser, og sentrale stikkord er kulturelt entreprenørskap, samlokalisering, delingskultur og talentutvikling. Tanken og Bærum kommune jobber også med å etablere en musikknæringsklynge her på sikt. Med bakgrunn i disse momentene skal kulturnæringssatsingen i Akershus fylkeskommune først og fremst ta utgangspunkt i musikkfeltet Folkemusikktradisjonene i Akershus Akershus har en rik folkemusikktradisjon som er relativt lite kjent, i tillegg til et aktivt miljø innen folkemusikk og folkedans. Samarbeidsorganet for folkemusikk og folkedans i Akershus (SAFFA) er et fylkeslag tilknyttet landsorganisasjonen FolkOrg, og har ca. 70 medlemslag i Osloregionen. SAFFA har ved hjelp av prosjektmidler samlet inn, dokumentert og laget notehefter med tradisjonsmusikk fra Akershus, med særlig fokus på springdansmusikken. Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til bedre kunnskapsinnhenting, dokumentasjon og formidling av folkemusikk fra fylket, og vil bruke eksisterende aktører innenfor musikkfeltet og kulturarvfeltet til å gi folkemusikken et løft. Dette fordrer et godt samarbeid med blant annet Museene i Akershus og Akershus musikkråd Akershus musikkråd og fritidsmusikklivet Akershus musikkråd er fellesorganet for musikkvirksomhet i Akershus, og fungerer som kompetansesenter og servicekontor for musikklivet i fylket. Musikkrådet gjennomfører en 36 Akershus fylkeskommune 163

164 Kulturplan for Akershus rekke prosjekter og aktiviteter, og er et fylkesledd av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund. Totalt organiserer musikkrådet over aktive musikkutøvere i mer enn 600 lag innenfor alt fra kor til korps, orkester, folkemusikklag, trekkspillklubber og storband. Musikkrådet omfatter også folkemusikk, rock og jazz og har 33 sjangerorganisasjoner som medlemmer, i tillegg til ti lokale musikkråd. Akershus fylkeskommune samarbeider med Akershus musikkråd på flere områder, blant annet knyttet til UKM (Ung kultur møtes), konserter i sosiale institusjoner, Tekpool 19 og Dokumentasjonssenteret for musikk. Disse satsingene skal opprettholdes, samtidig som fylkeskommunen vil legge større vekt på hvordan Akershus musikkråd kan bidra til å oppfylle satsingsområdene definert i kulturplanen. Ikke minst gjelder dette overfor barn og unge og talentutvikling. Akershus musikkråd utgjør også et sentralt kompetansemiljø med tanke på arenaer for øving, produksjon og formidling av musikk, gjennom sitt systematiske arbeid med kartlegginger og akustikkmålinger Dokumentasjonssenteret for musikk Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus er et samarbeid mellom Fylkesbiblioteket i Akershus og Akershus Musikkråd og reguleres gjennom en avtale fra Dokumentasjonssenteret omfatter fylkesbibliotekets musikksamling og har som hovedfunksjon å støtte folkebibliotekene og fritidsmusikklivet gjennom å stille materiale og kompetanse om musikk til rådighet. Musikk er et kulturuttrykk som skal formidles i folkebibliotekene, på lik linje med litteratur, film og spill. Det betinger at bibliotekene har tilgang til og kunnskap om musikk. Nye strømmetjenester og lyttevaner har ført til at musikkutlånet i bibliotekene er nedadgående. Fra 2010 til 2014 er nedgangen på hele 55 prosent for folkebibliotekene. I 2012 opphørte innkjøpsordningen for ny norsk musikk, og dermed har mange bibliotek enten nedskalert eller kassert sine musikksamlinger. Denne situasjonen byr på flere utfordringer. Bibliotekene er i mindre grad enn tidligere i stand til å ivareta den musikkinteresserte bibliotekbruker, og formidlingen av musikk, komponister, tekstforfattere og utøvere overlates til kommersielle aktører. Den bibliotekfaglige kompetansen om musikk er svekket. Dokumentasjonssenteret skal bidra med utviklingstiltak som kan skape økt forståelse for og opplevelser rundt musikk som kulturuttrykk. Det at flere bibliotek ikke lenger har en fysisk musikksamling utelukker ikke muligheten for å skape ny aktivitet som kan formidle musikken i biblioteket. Her skal Dokumentasjonssenteret fungere som en drivkraft og legge særskilt vekt på dokumentasjon og formidling av folkemusikken i Akershus. Formidling kan skje både i det fysiske og digitale rommet. Ved innkjøp og registering av musikkmateriale skal Dokumentasjonssenteret i særlig grad ivareta musikk som er skapt i Akershus og musikk som ikke er tilgjengelig på digitale strømmetjenester. Fylkesbibliotekets virksomhet har endret seg vesentlig i løpet av disse årene, fra å ha mange driftsoppgaver til mer å bli en utviklingsaktør som bidrar til nyskaping og 19 Ordning som sørger for å gi lokale arrangører tilgang til godt og rimelig teknisk utstyr til konserter og andre publikumsarrangementer. 37 Akershus fylkeskommune 164

165 Kulturplan for Akershus videreutvikling av bibliotektilbudet i fylket. Denne endringen må også gjenspeiles i det videre samarbeidet om driften av Dokumentasjonssenteret. En ny avtale må tydeliggjøre både fylkesbibliotekets og musikkrådets ansvar for videre utvikling av senteret. 4.5 Scenekunst Akershus fylkeskommune skal i samarbeid med de regionale scenekunstaktørene jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for implementering. Det skal legges særlig vekt på samarbeid mellom profesjonelle, amatører og frivillige, og talentutvikling innen samtidsdans og teater. Akershus fylkeskommune skal opprettholde en satsing på teater, dans og opera, og bidra med kompetanse innen publikumsutvikling. Scenekunstfeltet i Akershus er rikt og mangfoldig, med regionale aktører innen teater, dans og opera, og rommer alt fra en samtidsdansearena som tiltrekker seg internasjonale kompanier, til amatørteateraktivitet og lokale scenekunstfestivaler. Akershus fylkeskommune støtter i all hovedsak utvikling og produksjon av scenekunst gjennom Regionalt kompetansesenter for dans, Akershus Teater, Akershus amatørteaterråd og OscarsborgOperaen. I tillegg inngår scenekunst i Den kulturelle skolesekken. Det tilbys videregående utdanning i dans og drama på fire videregående skoler, samt ved Follo og Romerike folkehøgskole. Innen voksenopplæringen bidrar studieforbundene med betydelig aktivitet gjennom å organisere teater og revy som opplæringsvirksomhet Regionalt kompetansesenter for dans ved Bærum kulturhus Regionalt kompetansesenter for dans ved Bærum kulturhus ble etablert i 2011, og skal fremme kunstnerisk utviklingsarbeid, produksjon og formidling av profesjonell dans. Sentret har markert seg både lokalt, regionalt og internasjonalt gjennom satsing på visning, co-produksjon og formidling av samtidsdans. Det regionale kompetansesenteret programmerer med norske og internasjonale kompanier. Samtidig får dansekunstnere tilgang til produksjons- og visningsscenen Underhuset gjennom en fast residensordning. Det regionale kompetansesentret har et utstrakt turnénettverk, og fungerer som formidler av store gjestespill, turnéprodusent og nettverksbygger. Fylkeskommunen har vært en viktig bidragsyter i utviklingen av kompetansesentret. Med Kulturdepartementets strategi Dans i hele landet 20 og St.meld. nr. 32 ( ) Bak kulissene er det et nasjonalt mål å styrke infrastrukturen og satsingen på de profesjonelle dansemiljøene. Regionalt kompetansesenter for dans tiltrekker seg publikum fra hele Osloregionen, i tillegg til det lokale publikummet. Senteret svarer også på det sterke behovet for øvings- og produksjonslokaler for dans, og er et viktig supplement til Osloregionens øvrige institusjoner innen danse- og scenekunsten. Det kan være vanskelig å etablere seg som dansekunstner i Norge. Den frie, prosjektbaserte delen av dansefeltet består av frilansdansere som er avhengige av å bli engasjert i prosjekter. Inntektene er ofte lave, og den langsiktige utviklingen som kunstner 20 Dans i hele landet - Status, utfordringer og strategier for videre utvikling av profesjonell dans i Norge 38 Akershus fylkeskommune 165

166 Kulturplan for Akershus kan være utfordrende. Samtidig er feltet for samtidsdans presset og under stadig utvikling, og mangler strukturer for å rekruttere talenter. Regionalt kompetansesenter for dans har etablert prosjektet Ut i scenekunsten for å imøtekomme denne utfordringen. Prosjektet inviterer unge, uetablerte dansekunstnere til å delta i en profesjonell produksjon i samarbeid med etablerte koreografer. Her får dansekunstnerne veiledning og nettverk, med mål om at de skal finne sin vei inn i det profesjonelle dansemiljøet som selvstendig næringsdrivende. Med bakgrunn i dette ser Akershus fylkeskommune på Regionalt kompetansesenter for dans som en viktig samarbeidspartner i oppnåelsen av målsettingene i kulturplanen innenfor talentutvikling Akershus teater Akershus teater er det profesjonelle teatret i Akershus. Teatret leverer scenekunst til Den kulturelle skolesekken og tilbyr åpne forestillinger for voksne og barn ved ulike kulturhus i fylket. Teatret er basert på en prosjektteatermodell, med få fast ansatte og utstrakt samarbeid med det frie scenekunstmiljøet i Osloregionen. Teatrets strategiplan ble vedtatt i 2015, og her har teatret som mål å utvide samarbeidet med eksisterende scenekunstmiljøer i fylket om lokale produksjoner, samt å være dristig i valg av produksjonsformer og arenaer. Akershus Teater har ikke en fast scene, men gjennomfører mange av sine produksjoner ved Lillestrøm kulturhus, hvor teateret også har sin administrasjon. I Kunstpolitisk plan ble det vedtatt at Akershus Teater skulle arbeide for å bli et regionteater, noe som har vært etterstrebet i planens virkeperiode. Kulturdepartementet har imidlertid ikke gitt signaler som støtter opp under en slik utvikling. Dette skyldes delvis at den kunstneriske profilen til teatret ikke er tydelig nok og at teatret ikke har den nødvendige lokale forankringen i Skedsmo kommune. Akershus fylkeskommune ønsker at det videre arbeidet ved Akershus teater skal finne sin forankring i satsingsområdene i kulturplanen. Herigjennom kan teateret få et økt regionalt ansvar uten status som regionteater Akershus amatørteaterråd Akershus amatørteaterråd er en paraplyorganisasjon for amatørteatervirksomhet i Akershus. Rådet har som formål å fremme utbredelse av amatørteater i regionen, fremme samarbeid mellom medlemsorganisasjonene og stimulere til økt kunnskap og forståelse for amatørteater i Akershus. Amatørteaterrådet skal være et bindeledd mellom medlemmene og offentlige myndigheter. Akershus amatørteaterråd har en koordinerende funksjon og bidrar som en kompetanseressurs overfor sine medlemmer. Amatørteaterrådet har over 40 medlemsgrupper, og en kontaktflate med 170 grupper i Akershus totalt. Totalt er rundt 5000 enkeltpersoner knyttet til amatørteaterrådets virksomhet. Rådets medlemmer er amatørteatergrupper som engasjerer semiprofesjonelle og profesjonelle instruktører til sine prosjekter. Amatørteatergruppene engasjerer også frivillige med kompetanse spesielt innenfor teaterproduksjon og styrevirksomhet. Fylkeskommunens tilskudd til amatørteaterrådet er forankret gjennom en partnerskapsavtale gjeldende fra Her legges det det vekt på å videreutvikle rådets virksomhet. Akershus amatørteaterråd forvalter tilskudd til amatørteaterfeltet på vegne av fylkeskommunen, særlig til barn og ungdom. Interessen for ordningen har vært økende. 39 Akershus fylkeskommune 166

167 Kulturplan for Akershus Utfordringer og muligheter for teaterfeltet De regionale scenekunstaktørene har et særskilt ansvar for å legge til rette for at et mangfold av uttrykk og erfaringer finner veien til scenen. Innenfor teaterfeltet er det imidlertid få aktører med flerkulturell opprinnelse å spore på scenen, både blant profesjonelle og frivillige aktører. I tillegg har amatørteatermiljøene hatt en utfordring med å trekke til seg unge i alderen år. I planperioden vil det være relevant at Akershus amatørteaterråd har et fokus på disse gruppene. Samtidig er det viktig at Akershus Teater ser utfordringen og arbeider for et økt mangfold. For å skape et godt scenekunsttilbud i Akershus må scenekunstaktørene bygge relasjon med innbyggerne og produsere teater i samspill med omgivelsene. Publikumsutvikling vil derfor være et stikkord for samarbeidet mellom scenekunstfeltet og Akershus fylkeskommune i planperioden. Med tanke på at Akershus er et barne- og familiefylke ligger det et stort potensial å utvikle kvalitativt godt teater for nettopp barne- og familiesegmentet. Akershus Teater bør fokusere på denne muligheten, etablere relevante nettverk og samarbeid, og forankre en tydeligere satsing og kunstnerisk profil. Det skal mye til for å konkurrere med de etablerte institusjonene i Oslo om et teatertilbud for voksne. Med tanke på barne- og familiesegmentet er det imidlertid mange som foretrekker kunst- og kulturtilbud i lokalmiljøet. Det er ønskelig og relevant at Akershus amatørteaterråd utvikler sin rolle som et mulig springbrett inn til det profesjonelle scenekunstfeltet. Flere unge talenter har sin bakgrunn i barne- og ungdomsteatre i Akershus, men det er liten systematisk satsing på talentutvikling innenfor teaterfeltet i fylket. Her blir det viktig å legge til rette for økt deltakelse i en bred og mangfoldig befolkning, og utvikle ordninger som fungerer som bindeledd mellom amatørteatergruppene og den profesjonelle delen av feltet. Dette er et mulig ledd i et styrket samarbeid mellom profesjonelle, amatører og frivillige innen scenekunstfeltet i Akershus OscarsborgOperaen Stiftelsen OscarsborgOperaen ble etablert i 1998, produserer operaforestillinger hver sommer, og har vært en del av fylkeskommunens satsing på Oscarsborg festning som fyrtårn. OscarsborgOperaen samarbeider med Den Norske Opera, og er for øvrig et godt eksempel på samarbeid mellom profesjonelle, amatører og frivillige: Operakoret består av profesjonelle sangere, høgskolestudenter og amatører. I 2009 fikk OscarsborgOperaen status som distriktsopera, og ligger med det inne på posten regionale operaselskap i statsbudsjettet. OscarsborgOperaen har høstet gode kritikker, nedslagsfeltet er stort, og forestillingene tiltrekker seg publikum fra store deler av Osloregionen. Hele 58 prosent av inntektene kommer fra billettsalg. Det har imidlertid vist seg å være en utfordring å få til en bred rekruttering av lokalt publikum og publikum fra de øvrige Follo-kommunene. En tydeligere satsing på publikumsutvikling vil også her være et naturlig fokus i planperioden. 4.6 Visuell kunst Akershus fylkeskommune skal i samarbeid med de regionale aktørene innenfor visuell kunst jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for 40 Akershus fylkeskommune 167

168 Kulturplan for Akershus implementering. Det skal legges særlig vekt på publikumsutvikling og talentutvikling. Akershus Kunstsenter og Henie Onstad kunstsenter skal prioriteres i fylkeskommunens satsing på visuell kunst. Oslo og Akershus utgjør en sterk region innen visuell kunst, og Akershus har flere markante aktører på feltet. Akershus er preget av et stort spenn av aktører, fra Henie Onstad kunstsenter som en regional aktør med et utstillingsprogram på høyt internasjonalt nivå, til et mangfold av lokale kunstforeninger som til sammen har ca medlemmer. Akershus fylkeskommunes engasjement innen visuell kunst dreier seg i all hovedsak om støtte til Akershus Kunstsenter, Henie Onstad kunstsenter, Trafo Kunsthall og Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO). Fylkeskommunen støtter også enkelte regionale utstillinger, som Kunst rett vest, og en rekke mindre prosjekter, i tillegg til at visuell kunst er et av uttrykkene i Den kulturelle skolesekken Akershus Kunstsenter Akershus Kunstsenter er et kunstnerdrevet visnings- og formidlingssenter med fokus på samtidskunst. Det at senteret er kunstnerdrevet innebærer at kunstnere sitter i styret og alle faglige verv. Akershus Kunstsenter er ett av femten tilsvarende regionale sentre i Norge, og er langt på vei fullfinansiert av Akershus fylkeskommune. Skedsmo kommune og Kulturrådet er andre bidragsytere. Kunstsenteret viser både unge og etablerte, samt nasjonale og internasjonale kunstnere. Kvalitet og aktualitet er et stikkord for den kunstneriske profilen. Supplert med debatter, foredrag og seminarer har Akershus Kunstsenter markert seg som en ambisiøs institusjon i kunst-norge. Akershus Kunstsenter ligger i Lillestrøm i Skedsmo kommune, men har virksomhet i hele fylket gjennom ulike formidlingsaktiviteter. Avdelingene Pilotgalleriet og Kunstvisitten formidlet kunst til rundt personer i 2015, gjennom tilbud i henholdsvis Den kulturelle skolesekken og i helse- og sosialinstitusjoner i fylket. Fra 2016 endres premissene i Den kulturelle skolesekken både lokalt og regionalt, slik det er gjort rede for i kapittelet om Den kulturelle skolesekken. Dette vil påvirke Pilotgalleriet i form av mindre oppdragsvirksomhet og dermed en svakere og mindre forutsigbar økonomi. Det ligger imidlertid et betydelig potensial for Akershus Kunstsenter i et nytt og forsterket forhold til kommunene i Akershus knyttet til Pilotgalleriet. En annen sentral utfordring er Akershus Kunstsenters fysiske rammer. Ved inngangen til planperioden holder kunstsenteret til i et gammelt trehus fra 1882 som ikke står i forhold til de fysiske og formidlingsmessige kravene som knytter seg til visning av samtidskunst i dag. Det har derfor vært jobbet med å realisere et nytt bygg for Akershus Kunstsenter i et samarbeid mellom kunstsenteret, Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune. Skedsmo kommune har stilt en attraktiv tomt midt i Lillestrøm sentrum til rådighet for et nytt bygg, og det er gjennomført en arkitektkonkurranse. Akershus Kunstsenter har som ambisjon å bli «verdens beste kunstsenter i Norge», og et nytt bygg er en forutsetning for at målsettingen skal kunne realiseres. I et nytt bygg må det legges til rette for bedre visningsfasiliteter, formidlingsrom for barn og unge, samt en arena for større møter, debatter og andre arrangementer. Det understrekes at økt 41 Akershus fylkeskommune 168

169 Kulturplan for Akershus egeninntjening gjennom partnerskap med næringslivet og andre aktører, billettinntekter og annet er viktig for å sikre et bærekraftig regionalt kunstsenter. Gjennom en bred, samfunnsengasjert profil kan kunstsenteret gjøre seg relevant for dem som ikke nødvendigvis er interessert i visuell kunst. At kunstsenteret er lokalisert like ved et av Østlandets største kollektivknutepunkt gir et unikt utgangspunkt for videre arbeid med publikumsutvikling i Osloregionen Henie Onstad Kunstsenter Henie Onstad kunstsenter er en av de største kunstinstitusjonene i Norge og et av Nordens ledende kunstsentre innenfor sitt felt. Henie Onstad kunstsenter ligger på Høvikodden i Bærum kommune og skal være en arena for skiftende, nyskapende utstillinger med internasjonalt fokus, i tillegg til å presentere musikk og performance. Stiftelsen skal også forvalte en samling av moderne kunst og samtidskunst. De overordnede målene for kunstsenteret i perioden er: Utvikle Høvikodden som destinasjon. Utstillings og musikkprogram med internasjonal kvalitet og regional relevans. Sikre flere besøkende og øke frekvens på besøket. Bli den unike møteplassen for næringslivet i regionen. Med region her menes Oslo, Akershus og Vestregionen. Bli en ledende institusjon for kunstformidling. Øke Henie Onstad kunstsenters andel av kommersiell egeninntjening til 35 prosent. Henie Onstad kunstsenter har noen av Norges beste utstillingssaler, og har siden åpningen i 1968 vært et sentralt visningssted både for de store, etablerte navnene i kunsthistorien, og den nye samtidskunsten. Som en arena for eksperimentelle foredrag, musikk, moderne dans og teater markerte Henie Onstad kunstsenter seg tidlig som et sted for den eksperimentelle kunsten. Senteret har høy internasjonal anseelse, og en beliggenhet som kan utvikles som destinasjon. Lokalitetene kan tåle et mye større besøkstall, og kunstsenteret jobber bevisst med å øke sitt publikumstilfang. Til tross for en betydelig egeninntjening, sammenlignet med mange andre kunstinstitusjoner, gjør økonomien ved senteret det vanskelig å utløse dette potensialet. Kunstsenteret har for eksempel plass til å utvikle barne- og ungdomsaktiviteter, men mangler midler til å bemanne stillinger innen formidling og en egen formidlingsavdeling, noe som er nødvendig for å nå målet om å bli ledende i Norge på formidling. Henie Onstad kunstsenter har tradisjon for å være deltagende i skaperprosessen av kunstverk, som bestillingsverk fra komponister og musikere laget for konserter, eller billedkunst og performance laget for utstillinger. Kombinasjonsfunksjonen "å bevare og produsere" skiller Henie Onstad kunstsenter fra de fleste andre institusjoner. Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til den videre utviklingen av Henie Onstad kunstsenter gjennom planperioden Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO) Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO) er en paraplyorganisasjon for 19 lokale kunstforeninger i Akershus, med ca medlemmer totalt. AKFO er tilsluttet Norske Kunstforeninger, og styret i AKFO består av valgte representanter fra de ulike 42 Akershus fylkeskommune 169

170 Kulturplan for Akershus kunstforeningene. Alle styreverv er på frivillig basis. AKFOs formål er å sikre og styrke formidlingen av kvalitetskunst til befolkningen i Akershus ved å øke den kunstfaglige kompetansen i kunstforeningenes arbeid. Hovedmålet for AKFO er skolering av kunstforeningene både på det kunstfaglige og organisasjonsfaglige området. AKFO igangsetter og følger opp samarbeidstiltak med andre aktører, arrangerer kurs og seminarer om aktuelle temaer i samtidskunsten og driver formidling av nye kunstuttrykk. I dette perspektivet er kunstforeningene viktige supplement til de regionale spydspissene på feltet. Kunstforeningene bidrar til bredde både kunstnerisk og publikumsmessig, og flere av foreningene har en betydelig omsetning. AKFO bidrar også til at det er et tilbud innen visuell kunst i alle regionene i fylket Utfordringer og muligheter Det norske kunstfeltet har vært i en rivende utvikling de siste tiårene. Stadig flere store, private og offentlige kunstinstitusjoner og tiltak innen visuell kunst er etablert, noe som fører til sterkere konkurranse om publikum. Ettersom det finnes en rekke markante aktører innenfor dette feltet i Oslo, synes det avgjørende at Akershus fylkeskommunes satsing innen visuell kunst skjer på de institusjonene som har størst potensial til å utmerke og befeste seg som attraksjoner og destinasjoner. Aktørene i Akershus må skille seg ut gjennom kunstnerisk profil og formidling for å skape en posisjon i Osloregionen, alternativt nøye seg med å være lokale aktører. Akershus Kunstsenter kan lykkes med dette gjennom å lage gode utstillinger med en aktuell brodd, samt en tydelig regional stemme. Henie Onstad kunstsenter vil kunne gjøre det gjennom spektakulære utstillinger, nye presentasjoner av samlingen og et sterkt, tverrfaglig program. Det et felles trekk ved hele kunstfeltet at aktørene har potensial til å tiltrekke seg langt flere publikummere. Publikumsutvikling blir derfor et viktig stikkord for det videre arbeidet med visuell kunst i planperioden. Det er også knyttet et potensial til talentutvikling i feltet for visuell kunst. Henie Onstad kunstsenter har mottatt støtte fra Talent Norge AS til et forprosjekt innen talentutvikling. Midlene skal gå til en utredning av eksisterende programmer i Europa og USA, kartlegge ulike undervisningsmetoder og vurdere målgrupper og måloppnåelse. Med utgangspunkt i dette skal det utarbeides en helt ny modell for kreativ undervisning, som vil være førende for videre utvikling av programmet på kunstsenteret. Her vil det bli vesentlig at Henie Onstad kunstsenter kobles på andre regionale aktører med fokus på dette. 43 Akershus fylkeskommune 170

171 Kulturplan for Akershus Avsluttende betraktninger Med Kulturplan for Akershus har Akershus fylkeskommune tatt til orde for en tydelig retning for kunst- og kulturfeltet i fylket. Fylkeskommunen skal, med utgangspunkt i sin rolle som regional utviklingsaktør, legge til rette for et mer inkluderende og demokratisk kulturliv. Dette fordi tilgang til og mulighet til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur er en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati, i tillegg til å inneha et vesentlig folkehelseperspektiv. I møtet med kunst og kultur lærer vi noe om både oss selv og andre. På det beste blir vi utfordret på våre meninger, holdninger og verdier, slik at vi kan forstå verden litt bedre og utvikle oss som mennesker. Samtidig har kunsten og kulturen en iboende kraft som kan bidra til verdiskaping innenfor en rekke andre samfunnsområder. For Akershus fylkeskommunes del vil dette særlig gjøre seg utslag i utviklingen av gode byer og tettsteder i en stadig mer befolkningsrik region. Implementeringen av hovedsatsingsområdene i kulturplanen vil kreve endret ressursbruk og føre til maktforskyvning i feltet, men handler kanskje først og fremst å endre tankesett. Også her skal Akershus fylkeskommune våge å være ledende og levende, og utøve styringskraft i form av kunnskap og kompetanse, nettverk, samarbeidsstrategier og økonomiske virkemidler. Fokus bør hele tiden være på hvem Akershus fylkeskommune er til for, nemlig innbyggerne og Akershussamfunnet. 44 Akershus fylkeskommune 171

172 Kulturplan for Akershus Litteraturliste Lovverk Kulturlova: Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd. Lov av Kulturdepartementet Folkebibliotekloven: Lov om folkebibliotek. Lov av Kulturdepartementet Opplæringslova: Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa. Lov av Kunnskapsdepartementet Artikler og nettadresser: Akershus fylkeskommune (2015). Notat 2 Kulturell identitet, bruken av kulturtilbud, kommunal- og fylkeskommunal kulturproduksjon og formidling, og forskjeller mellom kommunene i prioriteringer Digidel (2015) Dessein, Joost, Soini, Katriina, Fairclough, Graham and Horlings, Lummina (2015). Culture in for and as Sustainable Development: Conclusions from the COST Action IS1007 Investigating Cultural Sustainability. University of Jyväskylä Nasjonalbibliotekets notat til Kulturdepartementet (2013): Utvikling av folkebiblioteksektoren Sjøberg, Svein (2014). Hva PISA måler Bedre skole. ISSN X. 4, s Talent Norge (2015): Trend report (2015): Vaage, Odd Frank (2012). Norsk kulturbarometer Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå Offentlige dokumenter Nasjonal bibliotekstrategi : Statens oppgaver og ansvar for utvikling av folkebibliotekene. Kulturdepartementet. NOU: 2013:4 Kulturutredningen Kulturdepartementet. NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet. NS 8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse. Oslo, Standard Norge. St. meld. nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida. Kultur- og kirkedepartementet. 45 Akershus fylkeskommune 172

173 Kulturplan for Akershus St. meld. nr. 10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking. Oslo: Kulturdepartementet. St.meld. nr. 23 ( ) Bibliotek - Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid. Kulturdepartementet. St. meld. nr. 30 ( ) En framtidsrettet filmpolitikk. Kulturdepartementet. St. meld. nr. 32 ( ) Bak kulissene. Kultur- og kirkedepartementet. Strategi 2013: Dans i hele landet Status, utfordringer og strategier for videre utvikling av profesjonell dans i Norge. Kulturdepartementet. Regionale planer Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Akershus fylkeskommune. Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Akershus fylkeskommune. Handlingsplan for kulturminner i Akershus Akershus fylkeskommune. Utredninger og rapporter FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport (1987). Vår felles framtid Forskningprosjektet PLACE: Public Libraries Arenas for Citizenship: An Investigation of the Public Library as a Meeting Place in a Digital and Multicultural Context ( ). Folkestad, Bjarte, Christensen, dag Arne, Strømsnes, Kristin og Selle, Per (2015): Frivillig innsats i Noreg Oslo: Institutt for samfunnsforskning Hofstad, Hege og Hanssen, Gro Sandkjær (2015). Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. Videreutvikling av rollen gjennom partnerskapsbasert regional utvikling og planlegging. Oslo: NIBR Norsk institutt for by- og regionforskning Kleppe, Bård, Haugsevje, Åsne Dahl og Hylland, Ole Marius (2015). Mange formål en reform. Evaluering av Akershusmuseet. Bø: Telemarksforskning Internasjonale konvensjoner FNs konvensjon om barnerettigheter: Vedtatt av De forente nasjoner 20. november UNESCOs konvensjon av 20. oktober 2005 om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk. 46 Akershus fylkeskommune 173

174 Kulturplan for Akershus Vedlegg Vedlegg 1: Politisk saksgang I fylkestingets sak 48/14 (Inntektsrammer og strategier for ØP ) ble det fattet vedtak om en helhetlig gjennomgang av kulturpolitikken. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , sak 58/14 Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse behandlet , sak 58/14 (Helhetlig plan for kultursektoren). Her ble følgende vedtatt: Det utarbeides en helhetlig plan for kultursektoren i Akershus i henhold til vedtak FT sak 48/14. Planen bør omhandle og inkludere kulturelle utrykk og sjangere som musikk, visuell kunst, scenekunst, litteratur, film, og arenaer inkludert biblioteksektoren, der disse utrykkene blir produsert og formildet. Arbeidet forankres i avdeling Kultur, frivillighet og folkehelse. Planen skal ha en helhetlig tilnærming der utfordringer både i det profesjonelle og det frivillige kulturliv beskrives. Planen skal utarbeides i samspill og dialog med kulturlivets aktører og alle kommunene i Akershus. Den helhetlige planen for kultursektoren ferdigstilles i løpet av 2015 og skal gjelde for perioden Det utarbeides et 4-årig handlingsprogram som vedtas samtidig med planen, og som skal rulleres årlig. Den helhetlige planen for kultursektoren skal også omhandle organiseringen av fylkeskommunens tiltak og engasjement rettet mot sektoren. Representanter fra hovedutvalgets posisjon og opposisjon involveres underveis i utarbeidelsen av planen. Representantene inviteres til orienterings-/drøftingsmøter i denne prosessen, slik at den politiske påvirkningen kommer til uttrykk. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , sak 3/15 Første orientering kom i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , sak nr. 3/15 (Framdrift i arbeidet med ny Kulturplan). Sammendraget av saken er som følger: Arbeidet med den nye kulturplan er forankret i kulturseksjonen i Akershus fylkeskommune. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med 6 deltagere. Ledergruppen i avdeling for Kultur, frivillighet og folkehelse er prosjektets styringsgruppe og Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse er en av flere referansegrupper. Mandatet til arbeidsgruppen er å gi forslag til hvordan Akershus fylkeskommune bør forvalte sine ressurser på kulturområdet. For at planen skal ha en helhetlig tilnærming bør den deles i tre, et strategidokument som skal beskrive kulturplanens ambisjoner, visjoner og mål, underlagsdokument som skal gi bredere omtale av kulturlivets utfordringer og et handlingsprogram som rulleres årlig. Det er innledet et samarbeid med analysestaben i Akershus fylkeskommune for å lage et statistisk grunnlag for å analysere hvem den typiske akershusbeboer er. Videre må kulturplanen beskrive noe om bruk av kunst og 47 Akershus fylkeskommune 174

175 Kulturplan for Akershus kultur i forhold til antall besøkende publikum i kulturhus, bibliotek, kino, konserter, teater, utstillinger m.m. Saken ble tatt til orientering. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , sak 27/15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse fikk sak nr. 27/15 (Ny kulturplan Analyse og debatt). Sammendraget av saken er som følger: I arbeidet med ny kulturplan for Akershus er det lagt vekt på å hente fram et kunnskapsgrunnlag med tanke på at brukerne det vil si publikum og aktive aktører innen kulturfeltet, skal kunne kjenne seg igjen i planens innhold og intensjon. Dette er gjort ved å hente fram statistisk materiale fra SSB, KOSTRA og Norsk kulturindeks. Kulturplanens prosjektgruppe har hatt en god dialog med fylkeskommunens analysestab for å hente fram det statistiske materiale som gir grunnlag for denne saken. Forskning viser at Akershus har en lav fylkesidentitet og at både regional og kulturell identitet i regionen er sterkt knyttet til Oslo. Akershus utmerker seg som et barne- og familiefylke, det er ca flere grunnskolebarn i Akershus enn i Oslo. Samtidig er det ca flere innbyggere i aldergruppen 20 til 44 år i Oslo enn i Akershus. For Asker og Bærum, Follo og Øvre Romerike er befolkningsutviklingen med hensyn til norsk opprinnelse og etnisk sammensetning stabil. Dette i motsetning til Nedre Romerike, der den er svært ulik. Dette betyr at Nedre Romerike er den av de fire regionene i Akershus som har gjennomgått størst endring, og i 2020 vil regionen etter estimatene være den mest befolkningsrike delen av Akershus. På bakgrunn av tall som viser hva Akershus fylkeskommune bidrar med økonomisk til kulturfeltet, ligger Akershus under gjennomsnittet i forhold til landet for øvrig, men tar vi med bruk av statlige midler og andre inntekter, ligger Akershus over gjennomsnittet. De samme kommunene som kommer godt ut av SSBs kulturbarometer scorer også høyt på KOSTRA-undersøkelsene, mens de kommunene som har røde tall og kommer dårlig ut er de samme i begge statistikkene. Saken ble tatt til orientering. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , sak 62/15 Den fikk Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse sak nr. 62/15 (Arbeid med ny kulturplan orientering og status). Sammendrag av saken er som følger: I arbeidet med en ny, helhetlig kulturplan for Akershus er mandatet å gi svar på hvordan Akershus fylkeskommune skal forvalte sine ressurser på kulturområdet de neste åtte årene. Begrepet ytringskultur er lagt til grunn for kulturplanarbeidet. Dette innebærer blant annet at kultur behandles som et eget praksisfelt i samfunnet, og at Akershus fylkeskommune ser profesjonelle, amatører, frivillige og publikum som likeverdige aktører innenfor dette feltet. 48 Akershus fylkeskommune 175

176 Kulturplan for Akershus Kulturplanen er vedtatt å skulle ha en tredelt oppbygging, med henholdsvis et strategidokument, et hoveddokument med bredere omtale av kulturlivets utfordringer og muligheter, samt fireårige handlingsplaner. Kunnskapsgrunnlaget for innholdet i planen er basert på innhenting av statistiske data, kulturdebatt på sosiale medier og en rekke dialogmøter med aktører innenfor kunst- og kulturfeltet, herunder kommuner og frivillige organisasjoner. Til dialogmøtene er både profesjonelle, amatører og frivillige invitert. Første utkast av kulturplanen skal være ferdig og kunne legges frem til politisk behandling i løpet av første kvartal Deretter sendes planutkastet på høring, før endelig vedtak kan fattes av hovedutvalg og Fylkesting våren/forsommeren Saken ble tatt til orientering. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , sak 65/15 Den mottok Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse sak nr. 65/15 (Ny kulturplan - oppsummering av dialogmøtene med aktører i kulturlivet i Akershus). Sammendrag av saken er som følger: I forbindelse med utarbeidelse av kulturplan for Akershus er det høsten 2015 gjennomført syv dialogmøter, og i slutten av november skal det gjennomføres ytterligere to. Disse ni møteplassene utgjør innspills- og dialogarenaer for henholdsvis: 1. Bibliotek 2. Scenekunst 3. Musikk 4. Visuell kunst 5. Unge stemmer 6. Film 7. Den kulturelle skolesekken (DKS) 8. Kommunene 9. Akershus kulturforum Felles for alle dialogmøtene er at de inkluderer både den profesjonelle delen av feltet, amatørene og det frivillige kulturlivet, og målet har vært at så mange som mulig skal ha hatt mulighet til å bidra. Dialogmøtene er én av de tre pilarene som utgjør kunnskapsgrunnlaget for planen, hvor de andre er statistisk materiale utarbeidet i samarbeid med analysestaben og innspillene på bloggen Dialogmøtene har vært organisert forskjellig, men sentrale aktører på feltet har vært involvert i både planlegging og gjennomføring av møtene. Enkelte har deltatt i ressursgrupper som har planlagt møtene, mens andre har vært invitert til å komme med korte innlegg i møtene, og disse innleggene har fungert som oppspill for videre dialog. I sum har det kommet en mengde med ønsker og innspill. Saken ble tatt til orientering 49 Akershus fylkeskommune 176

177 Kulturplan for Akershus Fylkestinget , sak 36/16 Høringsutkastet ble lagt fram til politisk behandling i fylkestinget etter å ha vært behandlet i Eldrerådet (sak 3/16), Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (sak 3/16), Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse (sak 20/16), Hovedutvalg for utdanning og kompetanse (sak 27/16), Hovedutvalg for plan, næring og miljø (sak 33/16) og Fylkesutvalget (sak 71/16). Vedtak: Fylkestinget vedtar høringsutkastet til Kulturplan for Akershus slik det er vedlagt, med følgende merknader: Visjon Ny formulering: Visjonen er å ha et inkluderende og demokratisk kulturliv, der alle innbyggere har lik tilgang til kulturuttrykk, i henhold til artikkel fire i UNESCOs konvensjon om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk Mål Tilleggsforslag om publikumsutvikling Målene for kulturplanen: - Akershus fylkeskommune skal fremme og legge til rette for et bredt spekter av kunst- og kulturvirksomhet av høy kvalitet. - Kunst og kultur skal være viktige elementer i en helhetlig regional utvikling, og spesielt i by- og tettstedsutviklingen. - Akershus fylkeskommune skal stimulere til utviklende og bærekraftige samarbeid. - Relasjon, relevans og resonans skal være sentrale begreper for fylkeskommunens arbeid med publikum og publikumsutvikling. 2.1 Et inkluderende kulturliv Nytt kulepunkt: - Kulturinstitusjonene i Akershus bør ha strategier for hvordan de invitere innvandrere og deres barn med. 2.2 Barn og unge Nytt kulepunkt: - Ung kultur møtes (UKM), ble opprinnelig dratt i gang i Akershus og er mange små lokale festivaler hvor ungdom kan delta med alle slags kulturuttrykk. Hver kommune sender kvalifiserte ungdommer videre til en fylkesmønstring som representanter for sin kommune. Hvert fylke sender i neste omgang ca. 30 deltakere til den nasjonale UKM-festivalen. Dette er et godt tilbud som skal videreføres. 3.3 Den kulturelle skolesekken Ny setning: Omfanget av fylkeskommunens ansvar for tilrettelegging og produksjon til Den kulturelle skolesekken vil kunne endres dersom flere ønsker å være direktekommuner. Legges til under avsnitt under punkt Fylkesbiblioteket 50 Akershus fylkeskommune 177

178 Kulturplan for Akershus Ny setning: Fylkesbiblioteket bør sammen med folkebibliotekene utvikle en strategi for hvordan barn og unge i Akershus skal bli bedre lesere Akershus Kunstsenter Ny setning: Det understrekes at økt egeninntjening gjennom partnerskap med næringslivet og andre aktører, billettinntekter og annet er viktig for å sikre et bærekraftig regionalt kunstsenter. Legges i avsnittet. Kulturplan for Akershus legges ut på offentlig høring, med høringsfrist Følgende tilleggsforslag følger med høringsutkastet: Representanten Tonje Brenna (AP) gjenopptar tilleggsforslaget fremmet av Amund Kjernli (AP) i hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse: 1. Høringen må ha som mål å favne så bredt at flest mulig kommer med innspill. 2. Idrettsanlegg er også viktige kulturanlegg. Som en del av kulturplanen bør det utarbeides en oversikt over alle idrettsanlegg i Akershus, slik at fylkeskommunen har en fylkesanleggsplan. 3. De som kommer med høringssvar bør utfordres på målgrupper, slik at vi best mulig kan målrette kulturtilbudet vårt. 4. Vilkår for kunstnere er en viktig del av det å rekruttere og beholde kunstnere. Dette bør med som en del av planen. Representanten Øyvind Solum (MDG) gjenopptar tilleggsforslaget fremmet av Kristin Antun (MDG) i hovedutvalget for utdanning og kompetanse: - AFK vil legge til rette for at videregående skoler i størst mulig grad skal støtte opp under sambruk med lokale kulturaktiviteter og frivillighet. - Klasserom og andre passende lokaler skal så langt det er praktisk gjennomført kunne brukes til øving, fremføringer, foredrag, studio og annet som støtter opp under kor, korps, band, dans og andre lokale kulturelle eller frivillige aktiviteter. Større lokaler i tilknytning til skolene, som gymsaler, kantiner, møtesaler m. m bør som hovedregel tilrettelegges for det samme. - Når videregående skoler bygges, påbygges eller ombygges bør det være et mål at det skapes saler etter den nye standarden for akustikk: NS Siden Akershus har fått et stort antall flyktninger og asylsøkende de siste årene ber AFK. Fylkesrådmann komme tilbake til fylkestinget med en sak om mulighetene for en målrettet kultursatsing knyttet til flyktninger- og asylsøkere innen utgangen av Q Satsingen skal skje innen eksisterende budsjettrammer. - AFK vil utarbeide retningslinjer for håndtering og effekter av klimaendringenes betydning for kulturminnevern. - AFK vil bidra til å synliggjøre hvordan kunst og kultur kan være et positivt bidrag til folkehelsen, inkludert aktiv bruk i behandling, rehabilitering osv. - Inngå avtaler med andre regioner i Europa for å skape gjensidig utbytte innen kultursektoren. 51 Akershus fylkeskommune 178

179 Kulturplan for Akershus Integrere kulturen som et begrep i "8-millioner byen" (Samarbeidet Akershus, Oslo, Gøteborg, Malmø, København) - Bruke digitale muligheter som den primære distribusjonskanalen for kulturuttrykk etter fysiske besøk Vedlegg 2: Kunnskapsgrunnlag I utarbeidelsen av kulturplanen har det vært jobbet med å utarbeide et solid kunnskapsgrunnlag. Det har vært gjort på tre måter: 1. Innhenting av statistisk kunnskap 2. Innhenting av innspill på nettsiden kulturplanakershus.no 3. Gjennomføring av dialogmøter med relevante aktører i kunst- og kulturfeltet Beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget fra analysestaben Den statistiske kunnskapen er utarbeidet av analysestaben i fylkeskommunen gjennom innhenting og strukturering av materiale fra SSB, KOSTRA og Norsk kulturindeks. Dette materialet er samlet i notatet: Kulturell identitet, bruken av kulturtilbud, kommunal- og fylkeskommunal kulturproduksjon og formidling, og forskjeller mellom kommunene i prioriteringer. Her følger noen av de viktigste trekkene som analysestaben har redegjort for i sitt notat: Identitet Identitet er gjerne knyttet til en oppfatning av at vi har felles språk, historie, etniske og kulturelle fellestrekk. I arbeidet med den nye kulturplan har vi vært opptatt av om det er mulig å finne en egen identitet for Akershus og om det finnes et statistisk materiale som underbygger dette. I notatet fra analysestaben heter det at forskning viser at Akershus har en lav regional identitet og at både den regionale og den kulturelle idetiten er sterkt knyttet til Oslo (s. 1). En nasjonal studie fra 1993 og 2000 viser at fylket som identitetsmarkør kommer bak landet, bygda/byen, landsdelen og kommunen. Fylket som tilhørighet er slik sett svakt utviklet med hensyn til kulturell identitet i Norge. Det er grunn til å anta at identiteten knyttet til en av de fire regionene i Akershus er sterkere utviklet enn identiteten tilknyttet selve fylket. Demografisk sammensetning Den kulturelle identiteten til de som bor i Akershus er knyttet til å være en region i skyggen av Oslo. Asker og Bærum er preget av sin nærhet og tilknytning til Oslo-vest, slik Follo-regionen er det med sin nærhet til Nordstrand og Holmlia, og Nedre Romerike til Groruddalen. I notatet redegjøres det for den demografiske sammensetning i Akershus (s. 7 og 8). Det som er interessant å legge merke til er at for Asker og Bærum, Follo og Øvre Romerike er befolkningsutviklingen med hensyn til opprinnelse og etnisk sammensetning relativ stabil. Dette i motsetning til Nedre Romerike, der den er radikalt forskjellig. Dette betyr at det er Nedre Romerike som har gjennomgått størst endring de siste årene, og det er denne regionen som i løpet av årene fram mot 2020 vil bli den mest befolkningsrike regionen i Akershus. 52 Akershus fylkeskommune 179

180 Kulturplan for Akershus Familiefylket Akershus Akershus utmerker seg som et familiefylke. Det er ca flere grunnskolebarn i Akershus enn i Oslo. Det er en tendens til at barnefamilier flytter ut av Oslo når barna skal begynne på skole (s. 6). Dette gir seg blant annet utslag i størrelsen på Den kulturelle skolesekken i Akershus, som totalt sett er den største i landet. De unge voksne Det som likevel er interessant å merke seg er at i alle aldersgrupper er størrelse og variasjon mellom regionene i Akershus og Oslo relativ stabil og lik utenom aldergruppen mellom 20 til 44 år (s. 5). Det bor flere innbyggere i denne aldergruppen i Oslo enn Akershus. Mange i denne aldersgruppen søker til Oslo på grunn av utdannelse og arbeid, når de skal etablere seg har de en tendens til å flytte tilbake til Akershus. Det er kanskje denne aldergruppen som er mest interessant som brukere og utviklere av kunstog kulturtilbud fordi bruk av kunst og kultur er en naturlig del av deres hverdagsliv. Bruk av kulturtilbud I følge SSBs kulturbarometer er det kino og konserter som er mest attraktivt for befolkningen i Akershus, mens de andre formene teater, opera og danseforestillinger benyttes mindre (s. 9 og 10). Det er imidlertid verd å merke seg at det kan være store variasjoner fra kommune til kommune der noen har høyere besøksfrekvens til bestemte arrangementer enn andre. Det er viktig for kommunene å legge til rette for egendeltagelse i kulturlivet. Det er 37 prosent av befolkningen som oppgir at de kan spille et instrument og hele 14 prosent har opptrådt offentlig. 7 prosent er med i kor eller orkester (s. 11). Dette betyr at musikkaktiviteten i Akershus er svært høy. Når 14 prosent oppgir at de har opptrådt offentlig og at halvparten av disse er med i kor eller orkester, er det grunn til å tro at musikkaktivitet tilknyttet den rytmiske musikken, altså pop, rock, jazz og blues som ikke fanges opp av denne statistikken, er ganske stor. Dette sammenliknet med aktivitet innen de andre sjangerne som er relativt stabile. Fylkeskommunens prioritering av kultur Budsjettet til kulturformål i Akershus fylkeskommune har økt med 8,2 prosent siden I Akershus brukes det per i dag 262 millioner på kultur. På bakgrunn av tall som viser hva fylkeskommunen selv bidrar med (136 millioner), ligger dette under snittet i forhold til landet for øvrig. Med bruk av de statlige midlene inkludert (126 millioner), ligger Akershus over landsgjennomsnittet (s. 12 og 13). Kommunens bruk av midler til kultur På bakgrunn av SSBs kulturbarometer bruker kommunene i Akershus mer penger til kulturformål enn gjennomsnittet i Norge (s. 15 og 19). Det er syv kommuner som bruker mer enn Oslo og mer enn landsgjennomsnittet for øvrig, nemlig Asker, Bærum, Lørenskog, Oppegård, Frogn, Nesodden og Skedsmo. De neste syv kommunene ligger på eller rett ved landsgjennomsnittet, mens det er ni kommuner som ligger under landsgjennomsnittet. Felles for disse ni er at de alle ligger på Romerike. Om en legger KOSTRA-tall til grunn er variasjonen i forhold til hva kommunene selv oppgir ikke så forskjellig fra SSB sine tall. KOSTRA er delt inn i ulike grupper med tanke på kostnader per innbygger og frie disponible midler. De samme kommunene som kommer godt ut av denne statistikken er de samme som på SSBs kulturbarometer, og som har røde tall er noen av de samme ni kommunene på Romerike som det vises til i SSBs statistikk. 53 Akershus fylkeskommune 180

181 Kulturplan for Akershus Beskrivelse av og erfaringer med bruken For å sikre intern og ekstern forankring ble det høsten 2015 igangsatt gjennom en serie av dialogmøter med relevante eksterne parter og samtidig ble det opprettet en webside med mulighet for å holde dialogen om innholdet i planen åpen ut mot publikum. Her gjennomgås: Mål for nettsiden Prioriteringer Tematikk Målgruppe Organisering, roller og ansvar Prosjektets løpetid og etterbruk Budsjett Mål for nettsiden Formålet med opprette en nettside med hovedvekt på dialog var todelt: 1) Det var viktig at arbeidet med Kulturplan ble så transparent som mulig. De som ønsket det skulle kunne se hvilke innspill som kom og få en forståelse av prosessen. 2) Det var viktig for arbeidsgruppen å innhente innspill fra et bredt lag av Akershusbefolkningen. Forventningen var at dette ville kunne fremme gode ideer og forslag som den nye kulturplan kunne dra veksel på. Prioriterte målgrupper, som alle skulle oppfordres til å komme med innspill til siden, var: Kulturansvarlige i kommunene, enten kulturhusledere eller kultursjefer. Ledere og ansatte i kunst- og kulturvirksomheter, som aktører som er godt kjent med kunst- og kulturfeltet og dets utfordringer i Akershus. Den generelle Akershusbefolkningen. Prioritering og tilrettelegging Den første intensjon var at siden skulle stimulere til og utvikle en kulturdebatt på sosiale medier. For å nå målet om en god debatt og å få opp gode innspill skulle den overnevnte gruppen inviteres til å skrive innlegg. Det ble invitert debattanter fra kulturlivet i Akershus, nasjonale kulturpersonligheter og lokale kulturkompetanser. Det skulle i tillegg være mulig for enkeltpersoner å bidra i kommentarfelt og å komme med egne innspill på siden. Det var forventet at det ville komme forslag og innspill som skulle brukes i både dialogmøtene og de interne møtene i det videre arbeidet. Organisering, roller og ansvar En ekstern konsulent, Tellef Øgrim, fikk det operative ansvaret for nettsiden. Han skulle: samarbeide med Akershus fylkeskommune om det redaksjonelle innholdet på kulturplanakershus.no 54 Akershus fylkeskommune 181

182 Kulturplan for Akershus drive prosessen, finne frem til aktører, skribenter og debattanter som kunne holde nettsidene levende gjennom hele prosessen sørge for at debatten ble synliggjort og holdt aktiv på sosiale medier holde seg oppdatert på offentlig kulturdebatt samarbeide med ekstern leverandør for teknisk løsning om visuelt design og oppsett av nettsider og blogg Tellef Øgrim rapporterte til kulturseksjonen i fylkeskommunen. Kulturseksjonen hadde oppfølgings- og beslutningsansvar. Kommunikasjonsstaben bidro i form av redaksjonell støtte, produserte innlegg og promoterte siden via Akershus fylkeskommunes egne sider. Oppsummering Tellef Øgrim hadde det operative ansvaret for siden frem til utgangen av Nettsiden ble holdt aktiv ved at Tellef Øgrim oppsøkte relevante bidragsytere. I noen tilfeller ble det foretatt intervjuer, mens noen aktører valgte å skrive innlegg selv. I løpet av perioden med dialogmøter deltok Tellef Øgrim eller en representant fra kommunikasjonsstaben og bidro til dokumentasjon. Dialogmøtene ble også brukt til å finne frem til relevante bidragsytere som påfølgende fikk innlegg på nettsiden. Intensjonen knyttet til at nettsiden skulle bidra til en kulturpolitisk debatt ble i liten grad oppfylt. Innleggene som kom bar preg av å ha egen rolle og kunnskap i bunn, og gikk i liten grad i dialog med de andre innleggene på nettsiden. Nettsiden fungerte imidlertid svært godt som en innspillsarena for arbeidsgruppen. Det var mulig å systematisere og få en oversikt over meningsbærende aktører i kunst- og kulturlivet i Akershus. De fleste regionale aktører bidro, i tillegg til at unge, frivillige aktører og kunstnere fikk en stemme. Som del av intensjonen om å gjøre kulturplanprosessen transparent og tilgjengelig fungerte bloggen delvis etter hensikten. Det manglet både ressurser og tid til å arbeide med promotering av siden, og den eksponeringen den fikk var i stor grad gjennom akershus.no eller gjennom muntlig henvisning fra ansatte eller bidragsytere. Siden nådde aldri den store delen av Akershusbefolkningen. Bidragene på siden ble likevel stående som en viktig del av kunnskapsinnhentingen til kulturplanprosessen og sammen med dialogmøtene fungerte bloggen som et godt redskap for medvirkning. Beskrivelse av dialogmøtene I løpet av høstsemesteret 2015 ble det arrangert ni dialogmøter. 1. Bibliotek 2. Scenekunst 3. Musikk 4. Visuell kunst 5. Unge stemmer 6. Film 7. Den kulturelle skolesekken (DKS) 8. Kommunene 9. Akershus kulturforum 55 Akershus fylkeskommune 182

183 Kulturplan for Akershus Møtene har vært tematisert som både sektorovergripende og sjangerspesifikke. Det innebar for eksempel at alle som driver med musikk ble invitert til ett felles møte, uavhengig av om de var profesjonelle, amatører eller representerte en frivillig organisasjon på musikkfeltet. Dette ble gjort med utgangspunkt i at ytringskultur som kulturbegrep danner grunnlag for planprosessen, og med det en overbevisning om at kunst og kultur utgjør et eget praksisfelt i samfunnet, på tvers av sektorer. Begrepet ytringskultur er uløselig knyttet til kulturelt medlemskap og handler blant annet om å ha mulighet til å ytre seg gjennom kunst og kultur uavhengig av sosial bakgrunn, etnisitet eller den kommunikasjon som oppstår i formidlingen av kunst og kultur. Dette betyr at profesjonelle, amatører, frivillige og publikum behandles som likeverdige aktører. I tillegg til høstens møter ble det også arrangert et «kick off» for planprosessen med Akershus kulturforum 5. februar Her deltok drøyt 40 aktører fordelt på de kulturansvarlige i kommunene, kulturhusledere, ledere av kunstproduserende virksomheter (institusjoner) og ansatte i Akershus fylkeskommune. Til alle møtene ble nedsatt ressursgrupper bestående av ulike aktører i kunst- og kulturlivet, som bidro med innspill og forslag til temaer. På denne måten fikk en lang rekke aktører eierskap til dialogmøtene, de fikk være med på å prege det faglige innholdet og de var i utstrakt grad med på å rekruttere andre deltagere. Gjennom ressursgruppene har administrasjonen blitt bedre kjent med mange aktører på kulturfeltet. Det har også vært lagt vekt på å høre på de unge stemmene, de som skal prege kulturlivet i regionen i fremtiden. Håpet er at disse ungdommene skal bli den nye kulturplanens beste ambassadører. Dialogmøtene ble organisert på forskjellige måter, men hadde til felles at de skulle bidra til at så mange som mulig fikk mulighet til å gi uttrykk for sine meninger. Derfor bestod alle møtene hovedsakelig av dialogøkter i grupper. Gruppene ble sammensatt på måter som var hensiktsmessig for det enkelte møtet, og grupper sammensatt av aktører på tvers av tilhørighet var et gjennomgående grep. Til alle dialogmøtene ble det definert temaer og spørsmål i forkant, slik at deltakerne kunne forberede seg og dialogen kunne bli så fokusert som mulig. Det at ulike aktører også ble invitert til å holde korte innlegg som oppspill til dialogen sørget for mange ulike perspektiver og stemmer. Alle dialogmøtene hadde egne prosessdrivere og dedikerte referenter, både i form av interne og eksterne bidragsytere. Disse prosessdriverne sørget for å holde dagsorden og sikret at det kom konkret output fra møtene. Å gjennomføre gode dialogmøter er en krevende øvelse. Det krever mye og god forberedelse, bred involvering og det skal gjøres mye logistisk arbeid for å kunne rekruttere så mange aktører som mulig og sørge for at det kommer et godt resultat ut av det. Alt i alt har ca. 500 aktører deltatt på dialogmøtene. Noen av aktørene har riktignok deltatt på flere dialogmøter, men 500 er likevel et svært høyt tall tatt i betrakting at de fleste av møtene har vært gjennomført i løpet av tre måneder fra september til og med november. 56 Akershus fylkeskommune 183

184 Kulturplan for Akershus Dialogmøtene knyttet til utviklingen av en ny kulturplan for Akershus har utgjort en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for planens innhold og prioriteringenes begrunnelse. Dette vil kunne bidra til å forsterke Akershus fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør på kunst- og kulturfeltet, gjennom koordinering og mobilisering til mer og bedre samarbeid. 57 Akershus fylkeskommune 184

185 Kulturplan for Akershus OVERSIKT OVER INNKOMNE HØRINGSUTTALELSER Aktør Hovedlinjer i høringsuttalelsen Fylkesrådmannens kommentarer 1 Arbeidsgruppen for skolebibliotekarer (VGS) Skolebibliotekene i VGS stiller seg bak høringsutkastet og støtter kapittel Følgende forslag for å styrke skolebibliotekene i VGS gis: - Skoleledelsen må støtte skolebiblioteket og det arbeid, herunder sørge for riktig bemanning, et innkjøps- og kursbudsjett som følger antall brukere og ansvarsområder, tydelige stillingsinstrukser og innlemming av skolebibliotekarene i det pedagogiske arbeidet - Det må sikres faste rammer for faglige nettverk, et formelt samarbeid med fylkesbiblioteket og et fast kontaktpunkt i Avdeling for videregående opplæring (AVO) - Biblioteklokalene må være hensiktsmessig planlagt og være egnede til skolebibliotekdrift, og det må gjerne tenkes på samlokalisering med andre servicefunksjoner på skolen Høringsuttalelsen kommer ikke med spesifikke forslag til endringer av planutkastet, og tas til orientering. Høringsuttalelsen sendes imidlertid i sin helhet til AVO og fylkesbiblioteket for videre oppfølging der. Innspillene kan få konkrete følger på handlingsplannivå. 2 Akershus Kunstsenter Akershus Kunstsenter roser fylkeskommunen for en gjennomarbeidet, god språklig og omfattende plan, og gir uttrykk for at de setter stor pris på at AFK ønsker å gi både Henie Onstad kunstsenter og Akershus Kunstsenter vekstvilkår. Fylkesrådmannen registrerer at Akershus Kunstsenter gir sin tilslutning til planutkastet, og tar de generelle tilbakemeldingene til orientering. Videre anerkjennes bruken av begrepene relasjon, relevans og resonans, samt kvalitet. Satsingen på 1 185

186 publikumsutvikling oppleves som positiv. Samtidig bemerkes viktigheten av at både de smale og de brede uttrykkene må ivaretas. Med tanke på talentutvikling sier Akershus Kunstsenter seg uenig i følgende påstand (side 14): «Talentutvikling har tradisjonelt sett ikke hatt noen sentral rolle på det norske kunst- og kulturfeltet». Bakgrunnen er oppfatningen av at blant annet kunstsentrene har som funksjon å gi unge, nyutdannede kunstnere utstillingsplass. Akershus Kunstsenter opplever det som svært positivt at AFK vil jobbe mer strategisk med tanke på internasjonalt samarbeid, men understreker viktigheten av og mulighetene ved å tenke utenfor finansieringsmekanismene i EU og EØS, til land utenfor Europa og den vestlige kunstverdenen. I kulturplanens avsnitt 2.3 om talentutvikling legges det vekt på talentutvikling som en spesifikk metode og strategi. Fylkesrådmannen ser imidlertid at det kan være uklart og har omformulert påstanden til å bedre ivareta dette. Dette er et konstruktivt innspill, og fylkesrådmannen har valgt å ta inn en bredere henvisning til hva som tenkes som relevant for internasjonale samarbeid i planutkastet. Samtidig er finansieringsmekanismene en viktig gulrot for internasjonalt samarbeid, og i det står Norden og EU oss nærmest. Ambisjonene om mer systematisk samhandling mellom kommune, region og stat imøtekommes. Med tanke barn og unge støttes AFKs ambisjon om å lære de unge kritisk refleksjon. Samtidig understrekes viktigheten av at AFK viderefører sin ledende rolle innenfor Den kulturelle skolesekken. 3 Nittedal kommune (administrativt) Nittedal kommune gir sin tilslutning til forslaget til kulturplan, og mener at planutkastet på en god måte beskriver utfordringene og mulighetene regionen har. AFK oppleves som en viktig støttespiller og samarbeidspart for Nittedal kommune. Høringsuttalelsen kommer ikke med spesifikke forslag til endringer av planutkastet, og tas til orientering

187 4 Trafo Kunsthall Trafo Kunsthall merker seg at det er Henie Onstad kunstsenter og Akershus Kunstsenter som skal prioriteres i fylkeskommunens satsing på visuell kunst, mens betydningen av Trafo kunsthall menes underkommunisert i planutkastet. Det legges vekt på likhetstrekk mellom Akershus Kunstsenter og Trafo Kunsthall som visningssteder for samtidskunst og som formidlere av kunst både til lokalbefolkningen og publikum i Osloregionen. Det fremheves at Trafo skiller seg klar ut som visningssted med en tydelig kunstnerisk profil og regelmessig representasjon av unge norske talenter. Trafo ser også et potensial i å utvikle talentutviklingsprosjekter mellom utdanningstilbudene i Asker og kunsthallen. Det understrekes at Asker kommune i sin Kommuneplan for kultur har foreslått Trafo som et regionalt fyrtårn for kunstformidling. 5 Bærum kulturråd Bærum kulturråd savner en tydeligere satsing på at fylkeskommunale skoler skal utvikles til nærmiljøets kulturhus og at det skal gjennomføres akustiske målinger på alle de videregående skolene. En del av prioriteringene i planutkastet oppfattes som grunnet i personlige interesser og særinteresser og det savnes et mer helhetlig syn på kulturfeltet. Det vises videre til et innspill sendt inn i februar, i forkant av hovedutvalgenes behandling av saken. Her heter det blant annet: Fylkesrådmannen registrerer at Trafo ønsker seg en mer sentral plass i kulturplanen, og dermed i fylkeskommunens prioriteringer i årene framover, men er ikke innstilt på å etterkomme dette. Trafo Kunsthall gjør en god og viktig jobb, men for AFK handler dette om prioriteringer. Sammenligningen med Akershus Kunstsenter er på mange måter forståelig, men samtidig er det en vesens forskjell i opphavet til de to institusjonene. Akershus Kunstsenter er ett av Norges 15 regionale kunstsentre, som siden oppstarten på midten av 1970-tallet har vært drevet som profesjonelle, kunstnerstyrte formidlingsinstitusjoner. Disse sentrene var tidligere finansiert av staten, men fylkeskommunene har siden overtatt ansvaret. Dette skiller seg betydelig Trafo Kunsthall, som opprinnelig ble etablert som et privat galleri (2006). Fylkesrådmannen tar dette til orientering. Fylkesrådmannen tar innspillet til orientering. Å skulle tilrettelegge alle videregående skoler til å fungere som lokale kulturhus ville innebære en betydelig satsning over mange år. Dette aspektet er per nå ikke vektlagt i Skolestruktur fram mot Fylkesrådmannen kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen av prioriteringene i planen. AFK kan ikke og skal ikke ta ansvar for hele kulturfeltet, og er opptatt av å prioritere de områdene hvor fylkeskommunen kan gjøre størst forskjell

188 6 Asker kommune (administrativt, skal til politisk behandling ) - Kulturplan for Akershus er et godt dokument og som det står er man nødt til å gjøre tøffe prioriteringer - Et høyt prioritert satsingsområde bør være å utvikle de videregående skoler til lokale, lavkost kulturhus for det kortreiste kulturliv - Det bør gjennomføres akustiske målinger for aktuelle lokaler for så å beslutte hvor det kan gjennomføres rimelige justeringer som oppgradering til kvalitetsmessig god akustikk og tilfredsstillende HMS-standarder - Norsk standard for akustikk, NS 8178 burde gjelde ved nybygg og rehabilitering av alle fylkeskommunale skolebygninger hvor det inngår lokaler tiltenkt kulturutøvelse, og det må bygges slik at det ikke fører til lydsmitte fra omkringliggende lokaler - Likeledes bør lokalene tilfredsstille kvalitetsmessige behov for kulturorganisasjoner innen musikk, dans og drama Asker kommune mener at kulturplanen viser at AFK ønsker å være en sterk aktør i kulturarbeidet i fylket. Videre oppsummeres uttalelsen i følgende punkter: - Fylkeskommunen bør ha som primæroppgave å være en regional utviklingsaktør som yter faglig bistand, kompetanse og økonomisk støtte til lokale tiltak og institusjoner - Fylkeskommunen bør ikke selv bygge opp eller drive fylkeskommunale Akustiske forhold i rom som brukes til produksjon, øving og framføring av musikk er svært viktig. Hvor vidt det skal gjennomføres akustiske målinger og/eller oppgradering av lokaler må i første rekke være et ansvar for eierne av de respektive arenaene. AFK har imidlertid endret kriteriene for tildeling av tilskudd (spillemidler) til kulturarenaer slik at tiltak for å utbedre akustiske forhold (og andre former for tilrettelegging av eksisterende kulturarenaer) skal prioriteres. Her er det også lagt inn krav om at NS 8178 skal følges for at spillemiddelsøknadene skal kunne godkjennes. Med tanke på fylkeskommunale bygg sendes innspillet til AVO og AFK Eiendom. Fylkesrådmannen er opptatt av at AFK skal være en sterk, regional utviklingsaktør, også innenfor kulturområdet, og er glad for at Asker kommune støtter opp om dette. Det er imidlertid de regionale tiltakene og institusjonene AFK må konsentrere seg om og prioritere, ikke de lokale. Når Asker kommune legger vekt på at fylkeskommunen ikke selv skal drive institusjonsbygging, så gjør da heller ikke fylkeskommunen det i dag. I høringsuttalelsen henvises det til fylkesbiblioteket, Akershus Teater og Akershus Kunstsenter, men det medfører ikke 4 188

189 kulturinstitusjoner - Fylkeskommunen bør primært støtte det profesjonelle arbeidet i lokalsamfunnet, og bidra til at kulturnæringene styrkes - Asker, som nå er blitt direktekommune innen Den kulturelle skolesekken, bør få sin andel også av de midlene fylkeskommunen har satt av til den kulturelle skolesekken - Trafo Kunsthall bør omtales i planen som en regional kunsthall - Asker kommune ønsker gjerne samarbeid med Akershus fylkeskommune i oppbyggingen av utleieatelierer og næringsklynge på Dikemark riktighet at dette er fylkeskommunale institusjoner. Fylkesbiblioteket er et ressurs- og kompetansesenter for folke- og skolebibliotekene som er en integrert del av fylkesadministrasjonen, Akershus Teater er en stiftelse og Akershus Kunstsenter en ideell forening. Med tanke på Den kulturelle skolesekken vil det ikke være riktig å bruke fylkeskommunale midler til å finansiere de lokale skolesekkene. Disse midlene går i dag til stillinger, administrasjon, myldremidler som er søkbare for kommunene (også direktekommuner) og til tilrettelagttilbudet, som direktekommunene mottar gratis i skoleåret 2016/2017. I tillegg driver fylkeskommunen rådgivning og kompetanseheving. 7 Voksenopplæringsforbundet i Akershus (VOFO) Voksenopplæringsforbundet i Akershus (VOFO) mener det er litt utydelig hvilken plass frivillige organisasjoner har i planen. Videre foreslås det at det skrives inn et kort kapittel som klargjør hvilket bidrag til grunnleggende kulturopplæring og kulturopplevelser studieforbundenes Fylkesrådmannen tar innspillet om Trafo Kunsthall til orientering, men er ikke innstilt på å etterkomme dette i planen. Både Asker kommune og AFK bidrar i dag til finansieringen av Trafo Kunsthall. Fylkesrådmannen er imidlertid gjort kjent med at Asker kommune har redusert sitt tilskudd de seneste årene. Kommunen kan ikke forvente at fylkeskommunen skal overta ansvaret. Fylkesrådmannen innleder gjerne en dialog med Asker kommune om utviklingen på Dikemark. Arbeidet med et nytt frivillighetsdokument for Akershus fylkeskommune har pågått parallelt med høringen for kulturplanen. Kapittelet om frivillighet er nå skrevet om for å harmonisere med dette dokumentet, og fylkesrådmannen mener at innspillene fra VOFO er bedre ivaretatt i det endelige 5 189

190 voksenopplæring utgjør. planutkastet. 8 bandorg Akershus bandorg Akershus gir sin støtte til høringsuttalelsen fra Akershus musikkråd, og utdyper videre med følgende punkter: - Distinksjonen mellom amatør og profesjonell er problematisk, sett i lys av virkeligheten på musikkfeltet, hvor mange kvalitativt svært gode musikere ikke lenger greier å ha musikken som levebrød - Bifaller sterkt fokuset på kulturnæringer, og understreker betydningen av å styrke den delen av kulturnæringene som utgjør støtteapparatet rundt musikere - Tekpool (utleieordning for teknisk utstyr for lyd og lys) bør omtales i planen, som et tiltak under Akershus musikkråd som bidrar til at det gjennomføres flere og kvalitativt bedre konserter i Akershus - Det må fokuseres mer på akustisk tilrettelegging av allerede eksisterende rom, og at ny norsk standard for akustikk, NS 8178, må legges til grunn for alle nybygg 9 Akershus sangerforum Akershus sangerforum gir sin støtte til høringsuttalelsen fra Akershus musikkråd, og utdyper videre med følgende punkter: - Det er viktig å bidra til et økt samarbeid mellom amatører og profesjonelle - Det bør gjennomføres en korsatsing, herunder en økt satsing på dirigentutvikling Fylkesrådmannen merker seg innspillet knyttet til begrepene amatør og profesjonell, og erkjenner at dette er krevende begreper å definere. Kapittelet om dette (3.2) er noe skrevet om i det endelige planutkastet. Tekpool er nå omtalt i det endelige planutkastet, under kapittel Innspill knyttet til akustikk er noe som går igjen i flere høringsuttalelser. Se fylkesrådmannens kommentar på side 4 (under Bærum kulturråd). Høringsuttalelsen kommer ikke med spesifikke forslag til endringer av planutkastet, og tas til orientering. Det er naturlig at innspillene blir en del av den videre utviklingsdialogen med Akershus musikkråd

191 - Framhever Akershus musikkråd og Tekpool som særlig viktig for musikklivet i fylket - Ønsker at Dokumentasjonssenteret for musikk skal bli bedre tilpasset korenes behov - Peker på at de færreste kor har øvingslokaler med en akseptabel akustikk 10 Bærum kommune (politisk vedtatt) Bærum kommune synes det er positivt at det henvises til kulturlovens anmodning om en samordning av tiltak mellom kommune, fylke og stat. Videre støtter kommunen visjonen og de overordnede målene for planen, og opplever at kulturplanen gir gode og adekvate beskrivelse av de omtalte institusjonene og feltet generelt. - Forslagene om etablering av prestasjonsklynger og kulturnæringsklynger er gode. Bærum setter pris på fylkets satsing på regionale kompetansesentra. - Satsingene på publikumsutvikling med tilhørende innsamling av overordnet kunnskap om publikums kulturbruk og preferanser er likeledes et godt tiltak. - Ad 2.2: I tillegg til satsingen på DKS og UKM er det viktig at fylkets institusjoner betraktes som viktige arenaer for produksjon og formidling av barne- og ungdomskultur av høy, profesjonell kvalitet - Ad 2.3: Bærum kommune samarbeider gjerne med fylket om en utvikling av satsingene innen talentutvikling og etablering av en prestasjonsklynge Fylkesrådmannen merker seg at Bærum kommune er støttende overfor prioriteringene i kulturplanen og gjerne vil bidra til den videre utviklingen på en rekke områder. Dette er svært positivt og danner et godt utgangspunkt for samhandlingen framover. En dialog med Bærum kommune på både tiltaksnivå og i et større utviklingsperspektiv vil være en selvfølge. Menes ivaretatt i planutkastet, men kvalitetsdimensjonen er ytterligere vektlagt i det endelige planutkastet

192 11 Samarbeidsorganet for folkedans og folkemusikk i Akershus (SAFFA) 12 Samarbeidsutvalget for Bibliotek Nedre Romerike - Ad 2.4: Bærum kommune samarbeider gjerne med fylket om å etablere en kulturnæringsklynge i Sandvika - Ad 3.3: Bærum kommune mener AFK bør vurdere omdisponering av fylkeskommunale ressurser slik at tilrettelegging og produksjon i Den kulturelle skolesekken også kommer direktekommuner til gode - Ad 3.4: Bærum kommune er opptatt av å koble utdanningsinstitusjoner og -miljøer til kompetansesentra og kulturklynger i Sandvika : Bærum bibliotek ønsker å bidra slik at fylkesbiblioteket sammen med folkebibliotekene kan utvikle en strategi for å styrke leseferdigheter og leseglede blant barn og unge i Akershus Samarbeidsorganet for folkedans og folkemusikk i Akershus (SAFFA) er svært glad for den sterke vektleggingen på folkemusikken i planutkastet. Videre pekes det på at Akershus nå er ett av 2-3 fylker som fremdeles ikke har en fagperson ansatt for å jobbe med folkemusikkarkiv. I tillegg til å drive formidling og kompetansehevende tiltak for folkebibliotekene og aktører i fritidsmusikklivet mener SAFFA at også kulturskolene bør være en prioritert målgruppe. Folkebibliotekene i regionsamarbeidet Bibliotek Nedre Romerike stiller seg bak planutkastet, og understreker betydningen av fylkesbibliotekets rolle. Det er naturlig at innrettingen av Den kulturelle skolesekken i Akershus endrer seg i takt med endringer både nasjonalt og lokalt. Ressursmessige omdisponeringer vil bli gjennomført når vi vet mer om reorganiseringen nasjonalt (forvaltningsmessig). Fylkesrådmannen hevder likevel at fylkeskommunale ressurser allerede kommer direktekommunene til gode, i form av musikkproduksjon, tilrettelagttilbud og mulighet for rådgivning, veiledning og søkbare myldremidler. Fylkesrådmannen kan ikke se at det vil bli aktuelt å finansiere de lokale skolesekkene med fylkeskommunale midler. Høringsuttalelsen kommer ikke med spesifikke forslag til endringer av planutkastet, og tas til orientering. Høringsuttalelsen kommer ikke med spesifikke forslag til endringer av planutkastet, og tas til orientering. Innspillene sendes til fylkesbiblioteket 8 192

193 Fylkesbiblioteket beskrives som svært viktig for de kommunale folkebibliotekene samarbeidsutvalget representerer, og tilskriver fylkesbiblioteket mye av æren for det gode samarbeidsmiljøet som finnes i biblioteksektoren i Akershus. Samarbeidsorganet mener det er behov for et sterkt regionalt ledd som ivaretar bibliotekoppgaver og bibliotekutvikling også i framtiden. Andre innspill: og kan få konkrete følger på handlingsplannivå. - Utlån av e-medier og aktiv formidling via digitale kanaler er en del av bibliotekets framtid, og en satsing på dette feltet er avgjørende for å sikre alle innbyggere tilgang til digital lesing - Det er behov for å sikre at ansatte i folkebibliotekene får tilgang til forskning i form av vitenskapelige databaser, slik at de kan utvikle gode veiledningstjenester i søk overfor innbyggere som har behov for slik informasjon - For å sikre et godt og bredt medietilbud i alle kommuner er fjernlånssamarbeidet sentralt, og det oppleves som svært viktig at fylkesbibliotekets store samling består - Det er sentralt at fylkesbiblioteket kan fortsette å spille en viktig rolle som koordinerende ledd for arrangementer og prosjekter som kommer innbyggerne i hele Akershus til gode, for eksempel i kraft av Litteraturfestivalen - Samarbeidsutvalget støtter tenkningen rundt utviklingen av bibliotekbussen som en formidlingsarena, men understreker 9 193

194 13 Studieforbundet kultur og tradisjon Akershus og Akershus Fylkeshusflidslag behovet for at den fortsatt må ivareta en funksjon som supplement til kommunenes bibliotektilbud Studieforbundet kultur og tradisjon Akershus og Akershus Fylkeshusflidslag har gått sammen om en felles høringsuttalelse. Organisasjonene mener at planutkastet stort sett er en oppsummering over den aktiviteten og aktørrollen fylkeskommunen har i dag, og at det ikke gis en analyse over det totale omfang, type kulturliv og aktivitet som utøves i fylket. Organisasjonene savner en beskrivelse av opplæringsaktiviteten gjennom frivillige, demokratiske organisasjoner og mener dette bør synliggjøres i et eget kapittel. Andre innspill følger: - Ad 2.1: Kursaktiviteten i regi av studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner skal være åpne for alle, jamfør Voksenopplæringsloven, og kursarenaen derfor kan være en egnet arena for integrering, kulturelle opplæring, osv. - Ad 2.3: Frivilligheten skaper arenaer for utvikling av kommende regionale, profesjonelle aktører - Ad 3.1: Deltakelse er et konkret tiltak og verktøy for å utvikle kulturlivet - Ad 3.2: Frivillighet er en forutsetning for utvikling og avvikling av større arrangement i fylket, og opplæringsaktivitet er et viktig levebrød for mange profesjonelle utøvere - Ad. 3.6: Jamfør Voksenopplæringsloven skal frivillige organisasjoner ha gratis tilgang til Fylkesrådmannen presiserer at kulturplanen ikke er ment å være en kulturmelding, men et styringsdokument for fylkeskommunens ressurser. Da er det naturlig at dokumentet også synliggjør og tydeliggjør aktiviteten og rollen AFK allerede innehar på feltet, i tillegg til å peke framover i form av målsettinger og strategier. Kapittelet om frivillighet er skrevet om for å harmonisere med det nye frivillighetsdokumentet, og fylkesrådmannen mener at innspillene knyttet til opplæringsaktiviteten i frivillige organisasjoner er bedre ivaretatt i det endelige planutkastet. Deltakelse og involvering er viktige aspekter i forlengelse av nøkkelbegrepene relasjon, relevans, resonans, og det vil bli tillagt stor vekt i arbeidet med handlingsplanene

195 skole- og undervisningslokaler hvor det offentlige betaler driftsutgiftene - Ad 4.2: Organisasjonene er glade for at husflidslagene er nevnt spesielt - Ad 4.5: Det bør komme fram at studieforbundene bidrar i stor grad til aktiviteten på scenekunstfeltet ved at teater og revyer organiseres som opplæringstiltak Avslutningsvis støtter organisasjonene AFK i behovet for å ta ut synergieffekter gjennom samarbeid. De utfordrer og oppfordrer også AFK til å inkludere frivilligheten, organisasjonslivet og studieforbundene som en av grunnsteinene i sin kulturstrategi. 14 Sørum kommune (administrativt) Sørum kommune støtter kulturplanens strategi om mer systematisk samhandling mellom forvaltningsnivåene. Videre kommenteres følgende: - Ønsker seg mer midler til utvikling av det lokale skolesekktilbudet, og understreker samtidig betydningen av kompetansen og ressursene kulturskolen besitter - Opptatt av at det offentlige må tilrettelegge for kulturbasert næringsutvikling, og imøteser en tydeligere satsing på dette - Støtter en økt satsing på samarbeid mellom det offentlige, institusjonene og frivillige organisasjoner - Understreker betydningen av at AFK kan være en døråpner for mer internasjonalt samarbeid, med særlig vekt på Europa og EU Det er tatt inn en beskrivelse av dette i det endelige planutkastet (kapittel 4.5). Fylkesrådmannen er enig i at frivilligheten, organisasjonslivet og studieforbundene er viktige og svært sentrale aktører i kulturlivet i Akershus. Dette reflekteres i at det nå er utviklet en kulturplan som ivaretar hele bredden av feltet, i stedet for kun en rullering av kunstpolitisk plan. Fylkesrådmannen registrerer at Sørum kommune er positiv til mer systematisk samhandling med fylkeskommunen og ser fram til en videre dialog. AFK vil sammen med kommunene legge vekt på betydningen av økt ressurstilgang til Den kulturelle skolesekken totalt sett i dialogen med Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet

196 - Kommunen har utpekt Blaker Skanse, Bingen lenser, samlingen til Guttorm Guttormsgaard, Urskog-Hølandsbanen og Eight Amcars Club til kommunale fyrtårn innen kulturområdet, og mener disse bør fremheves ved omtale også i kulturplanen 15 Skedsmo kommune (administrativt) Skedsmo kommune ser det som vesentlig å samarbeide med AFK om de mulighetene kultur gir i en strategisk og framtidig satsing lokalt og regionalt, og understreker betydningen av en mer systematisk og forpliktende samhandling mellom kommuner og AFK på kulturfeltet, blant annet gjennom felles prioriteringer av tiltak. Skedsmo kommune mener det også viktig å forsterke og videreutvikle de regionale institusjoner og kompetansesentra som allerede er etablert rundt om i fylket. Institusjonene vil kunne fungere som medspillere og mentorer for lokalt utviklingsarbeid innen kulturfeltet, ikke bare i vertskommunen, men også rundt om i hele fylket. Kommunen anbefaler AFK å fokusere spesielt på følgende forhold i det videre arbeidet med planen: - Bidra til positiv byutvikling i regionen med kultur som virkemiddel, gjennom forskning, kompetanseinnhenting, støtteordninger og satsing på konkrete tiltak - Implementere strategier som viser potensialet som ligger i samarbeidet mellom fylkesbiblioteket og Skedsmo kommune om bibliotekutvikling i regionen med lokasjon Lillestrøm - Bruke virkemidlene som spillemidler gir i en Fylkesrådmannen kan ikke se at det blir riktig å synliggjøre alle kommunalt/lokalt definerte fyrtårn i en fylkeskommunal kulturplan, og er derfor ikke innstilt på å etterkomme dette innspillet. Fylkesrådmannen er svært fornøyd med at Skedsmo kommune stiller seg positive til en rekke elementer i planutkastet, og ønsker å fortsette å bidra til en felles utviklingsdialog. Ut over dette kommer ikke høringsuttalelsen med spesifikke forslag til endringer av planutkastet, og tas til orientering. Innspillene kan imidlertid få konkrete følger på handlingsplannivå. Et viktig innspill som er tydeligere formulert i det endelige planutkastet. Retningslinjene for tildeling av tilskudd (spillemidler)

197 mer strategisk retning i regionen, ved å bevilge midler til ønskede regionale tiltak med høyere beløp enn det som er satt for støtteordningene i AFK (eksempel nybygg Akershus Kunstsenter) - Styre regionalvirksomheten og satsing gjennom oppdrag og regionale støtteordninger - Styrke talentutviklingen i hele fylket - Sikre bedre tilgang til forskningsdata på kulturfeltet, blant annet gjennom tilgang til vitenskapelige databaser i bibliotekene 16 Akershus musikkråd (AMR) Akershus musikkråd mener planutkastet legger gode og konkrete føringer for kulturpolitikken i Akershus i planperioden. Det foreslås at handlingsplanen lister opp relevante tiltak i tråd med kulturlovens formuleringer, og deler virkemidlene inn i økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler. Videre: - Ad 1.3.2: Det savnes en tydeligere omtale av deltakelse i kulturaktiviteter, noe som bedre ville ivareta breddeperspektivet - Ad 1.4.3: Støtter redegjørelsen av kvalitetsbegrepet, men savner en klargjøring av at også breddekulturens kvalitetsbegrep er relevant når kvalitet vurderes - Ad 1.5: Det savnes igjen en tydeligere beskrivelse av dimensjonen knyttet til deltakelse i kulturaktiviteter, og det ønskes en presisering av behovet for et kvalitativt godt tilbud til barn og unge, i tillegg til en til kulturarenaer er nylig justert, og det legges nå vekt på både å kunne yte et større beløp til én kulturarena og å gi mindre beløp for utbedring av eksisterende arenaer. Når sistnevnte er tillagt mest vekt er det i en erkjennelse av at Akershus har en relativt god infrastruktur med tanke på antall kulturarenaer, men at svært mange av dem har behov for bedre tilrettelegging. Akershus musikkråd har levert en grundig og god høringsuttalelse med en rekke konstruktive innspill til forbedringer av planutkastet, inkludert konkrete forslag til nye formuleringer. Flere av disse er viktige innspill som er imøtekommet helt eller delvis i det endelige planutkastet. I planutkastet henvises det flere steder til det å være «bruker» av kunst og kultur, noe som også er ment å omfatte aktiv deltakelse. Fylkesrådmannen tar likevel innspillet og har forsøkt å gjøre dette enda tydeligere i endelig planutkast. Innspillet etterkommes i endelig planutkast. De eldres plass i kulturlivet er omtalt i planutkastet, blant annet i kapittel

198 synliggjøring av de eldres plass i kulturlivet - Ad 2.1: Understreker betydningen av at alle har rett til et kulturelt liv, og at det bør være et bærende prinsipp for alle aktører i feltet - Ad 2.2: Musikkrådet er spesielt glad for at planen så tydelig anerkjenner barn og unge som to forskjellige målgrupper, og er meget fornøyd med at UKM har fått et eget kulepunkt med fokus på videre utvikling - Ad 2.3: Understreker behovet for en tydeligere kobling mellom topp og bredde i satsingen på talentutvikling - Ad 3.2: Anser det som viktig at planutkastet forsøker å definere betydningen av sentrale begreper, men problematiserer hvordan begrepene frivillig, amatør og profesjonell er håndtert det at begrepene er delvis overlappende byr på flere utfordringer - Ad 3.2: Mener at det nye frivillighetsdokumentet knyttet til kulturplanen og at strategiene knyttet til de frivillige organisasjonene må bli tydeligere - Ad 3.2: Savner en omtale av partnerskapsavtalene med de regionale rådsorganene/paraplyorganisasjonene - Ad 3.4: Her menes det at det ville vært naturlig også å beskrive det regionale samarbeidet med de regionale rådsorganene/paraplyorganisasjonene - Ad 3.6: Musikkrådet er meget fornøyd med at arenaer har fått en egen plass i strategiavsnittet og understreker betydningen av en systematisk satsing på Innspillet etterkommes i endelig planutkast. Dette kapittelet er skrevet om i det endelige planutkastet. Fylkesrådmannen må igjen erkjenne at dette er et krevende farvann og at ingen definisjoner vil dekke virkeligheten 100 prosent. Til sist må AFK ta et valg om en tolkning som blir gjennomgående. Dette kapittelet er skrevet om og harmonisert med frivillighetsdokumentet. Dette er en bevisst utelatelse, i påvente av en evaluering av partnerskapsavtalene. Først i etterkant vil AFK kunne si om partnerskapsavtaler er et riktig verktøy for den videre samhandlingen med de frivillige organisasjonene. Innspillet etterkommes delvis i justert kapittel

199 bedre tilrettelagte lokaler for kulturutøvelse - Ad 4.4: Slutter seg til det meste som står i musikkapitlet, men har også noen kritiske merknader: Musikkrådet er positiv til vektleggingen av folkemusikken og tradisjonsmusikken fra Akershus, fokuset på kulturnæringer innen musikkområdet og det at Dokumentasjonssenteret for musikk får en så bred plass i fylkeskommunens strategi på musikkområdet. På den andre siden opplever rådet satsingen som noe ensidig og ønsker seg noen flere satsingsområder, deriblant bedre tilrettelegging av lokaler for øvelse og framføring av musikk (gjennom å følge NS 8178), mer fokus på samarbeidet mellom frivillige og yrkesutøvere (profesjonelle) innen musikkfeltet, og en større vektlegging av «trekløveret» opplæring, deltakelse, opplevelse - Ad 4.4.3: Foreslår å endre teksten for å fange opp at Akershus musikkråd ikke bare er en organisasjon for fritidsmusikklivet, men også favner langt bredere i sin medlemsmasse og kontaktflate 17 Nesoddparken AS Nesoddparken AS har kommet med følgende innspill: - Ad 1.3: Mener målene er generelle og kan oppfattes mer som ambisjoner enn målbare mål - Ad 2.1: Understreker betydningen av å involvere grupper som faller utenfor i Enkelte av forslagene til omskriving eller tilføyelser av tekst er etterkommet i det endelige planutkastet. Innspillet etterkommes i nytt avsnitt Fylkesrådmannen mener at målformuleringene er på et nødvendig nivå med tanke på at planperioden går over åtte år. Målsettingene vil også bli presisert og gjort delvis målbare i arbeidet med handlingsplanene

200 utvikling av arrangementer og prosjekter - Ad 2.2: Mener UKM er det beste verktøyet fylkeskommunen har for å drive en aktiv kulturpolitikk for ungdom - Ad 2.3: Presiserer at Nesoddparken AS i to år har vært både produksjons- og visningssted for produksjoner i Den kulturelle skolesekken, og at dette kan videreutvikles - Ad 2.4: Mener Nesoddparken AS må omtales som landets største samlokalisering av kreativ næring, og peker på behovet og muligheten for å utvikle Nesoddparken både som produksjonssted og inkubator - Ad 2.4: Understreker behovet for en tettere kobling mot utdanningsinstitusjonene i regionen (spesielt NMBU), og at en satsing på kulturnæringer må handle om systematisk mentorarbeid, ikke bare brobyggerkompetanse - Ad 3: Mener Nesoddparken bør utvikles som produksjonsarena for prosjektutvikling og utprøving av større, tverrfaglige kunst- og kulturprosjekter - Ad 4.3: Minner om at Nesoddparken har et lite, men kompetent filmmiljø 18 Vestregionen Vestregionen opplever at visjoner og mål for kulturplanen samsvarer med de målsettinger som er lagt til grunn i Vestregionens samarbeidsplattform, det samme gjelder strategier og verktøy for implementering. Vestregionen merker seg imidlertid at hverken Kunst Det oppleves at både Nesoddparken AS og Nesodden kommune famler litt med tanke på hva Nesoddparken skal være. Fylkesrådmannen har avventet resultatet fra et utredningsutvalg som er nedsatt med tanke på dette, men det har uteblitt. Konstruktive og nyttige innspill, etterkommes i det endelige planutkastet. Fylkesrådmannen er glad for at Vestregionen finner resonans i visjoner og mål for kulturplanen. Med tanke på omtale så er det en rekke tiltak og grupperinger som ikke er omtalt direkte i planutkastet. I det endelige planutkastet er Kunst rett vest kort omtalt som en regional utstilling. Vestregionens ungdomssymfonikere er imidlertid

201 rett vest eller Vestregionens ungdomssymfonikere er beskrevet i planen, og foreslår dette innarbeidet. utelatt, da ingen andre enkelttiltak på dette nivået er omtalt i planen. 19 Viken Filmsenter AS Viken Filmsenter AS opplever at planutkastet er omfattende og godt, og har følgende kommentarer: 20 Ullensaker kommune (administrativt, skal til politisk behandling ) - Ad 4.3.3: Ønsker å utvide siste avsnitt med en fyldigere beskrivelse av mulighetene knyttet til et samarbeid med Oslo, hvor ikke bare et Viken som regionalt filmsenter står sentralt, men også potensialet for å etablere en filmkommisjon og et filmfond - Ad 4.3.4: Forslag til justering av ordlyd som bedre ivaretar Vikens Filmsenter AS egne evalueringer og hva bransjen etterspør med tanke på den videre utviklingen av senteret - Ad 4.3.4: Forslag til justering av ordlyd knyttet til samarbeid med andre filmsentre og internasjonalt samarbeid Ullensaker kommune opplever planutkastet som gjennomarbeidet og godt, og gir inntrykk av en bred og helhetlig tenkning om kulturfeltet, med god dokumentasjon av kildemateriale, utfordringsbilder, satsingsområder og strategier. Kommunen har videre disse merknadene: - Opplever at Romerike og spesielt Øvre Romerike omtales i svært liten grad i planutkastet, og framhever blant annet Ullensaker kulturhus som en betydelig aktør - Savner et større fokus på kulturens rolle i samfunnsplanleggingen Innspillet etterkommes delvis i det endelige planutkastet. Filmfond var allerede nevnt og er bare utdypet, mens filmkommisjon ikke oppleves som en relevant satsing for Akershus på nåværende tidspunkt. Innspillene til endring av ordlyd i kapittel etterkommes i endelig planutkast. Fylkesrådmannen merker seg at Ullensaker kommune har et positiv inntrykk av planutkastet som helhet. Det er tatt inn noen bemerkninger om Romerikes plass i kulturlivet (og dermed i planen) i kapittel 1.5. Oppleves ivaretatt i planutkastet

202 - Berømmer planen for tidlig å forsøke å definere begreper som gir gode holdepunkter for det tematiske innholdet, men savner en definisjon av begrepet kompetanse - Mener planen gir inntrykk av en fornuftig og god strategisk tenkning rundt begrepene frivillig, amatør og profesjonell - Gir honnør for at forskning behandles som tema i et eget kapittel - Finner at folkehelseperspektivet er lite omtalt 21 Ullensaker kulturråd Ullensaker kulturråd bemerker det som svært positivt at det er utarbeidet en kulturplan, og mener den er viktig for en tydelig og god dialog med kommunene. Rådet opplever imidlertid at Romerike har fått for liten oppmerksomhet i planutkastet. - Ad 1.2: Opplever at det blir for svakt å si at kultur skal være et viktig element i samfunnsutviklingen og mener det riktig å si at kultur må være en pilar og en premiss i all samfunnsbygging - Ad 1.4: Kulturrådet gir honnør for bruken av begrepet ytringskultur, og mener det innehar et viktig perspektiv med tanke på demokratiutvikling - Ad 1.5: Mener sammenhengen mellom kultur og folkehelse må synliggjøres bedre i planen - Ad 2.2: Støtter at barn og unge må ha prioritet, men mener alle aldersgrupper må Folkehelse er skrevet inn i det endelige planutkastet. Ullensaker kulturråd har levert en grundig og god høringsuttalelse med en rekke konstruktive innspill til forbedringer av planutkastet. Flere av disse er imøtekommet helt eller delvis i det endelige planutkastet. Folkehelse er skrevet inn i det endelige planutkastet. Tydeliggjort i det endelige planutkastet

203 ivaretas i kulturlivet - Ad 2.3: Mener fokuset på talentutvikling kan være fruktbart, men advarer mot et for elitistisk preg på utviklingen i kulturlivet - Ad 2.4: Peker på kulturnæringer som en felles utfordring for kommunene og AFK, og etterlyser et «krafttak» som bidrar til at flere kulturnæringer og -institusjoner finner sin plass i Romeriksregionen - Ad 3.2: Oppfatter at frivilligheten får for liten oppmerksomhet i planutkastet og etterspør en fylkeskommunal frivillighetspolitikk - Ad 3.3: Understreker betydningen av en videre satsing på og utvikling av Den kulturelle skolesekken, og hvordan ordningen bør kobles tettere på undervisningen - Ad 3.4: Deler oppfatningen og understreker betydningen av mer systematisk samarbeid - Ad 3.5: Mener det viktig at det igangsettes forskningsprosjekter med Akershus som objekt - Ad 3.7: Foreslår en spesifikk omtale av Norden og nordiske kultursamarbeid som en sentral mulighet innenfor det internasjonale - Ad 4.1: Støtter et økt biblioteksamarbeid i fylket, og framhever Litteraturfestivalen som et tiltak som bidrar til å synliggjøre bibliotekene - Ad 4.2: Mener det spesielt viktig å ha bevissthet om kulturarven og etterlyser en tydeligere profil for museumspolitikken, i tillegg til en generell styrking av kapitlet Betydningen av en breddesatsing er tydeligere ivaretatt i det endelige planutkastet (kapittel 2.3). Frivilligheten har gjennomgående fått større plass i det endelige planutkastet. Tydeliggjort i det endelige planutkastet. Oppleves ivaretatt av det totale planverket på dette området, og er derfor ikke tilgodesett med mer plass i kulturplanen

204 - Ad 4.3: Opplever planutkastet svært ambisiøst på filmfeltet og ønsker en åpen dialog om det er på filmfeltet AFK skal bruke mest ressurser, i tillegg til en tettere kobling mellom frivilligheten og satsingen på film - Ad 4.4: Kulturrådet sier seg spesielt tilfreds med at folkemusikktradisjonen trekkes fram - Ad 4.5: Mener Akershus Teater har problemer med «å sette seg» som det profesjonelle teatret i fylket, og spør om et samspill mellom Akershus Teater og amatørteatermiljøet kan bidra til at scenekunsten utvikler seg - Spørsmål avslutningsvis: Hvilke virkemidler har fylkeskommunen for å utvikle den innovative rollen AFK ønsker å påta seg? Hvordan kan Akershus som kulturfylke blir bedre, sterkere og mer nytenkende? 22 Akershus amatørteaterråd (ATR) Akershus amatørteaterråd (ATR) har levert følgende høringsuttalelse (direkte sitert i sin helhet): ATR har vært med i referansegruppen, deltatt på dialogmøter og samlinger. I forhold til dokumentet: ATR mener definisjoner, rammer og begrep i innledningen burde vært mer nedarbeidet i resten av dokumentet, for å vise relasjoner og konsekvenser i feltet. Dokumentet er generell i form, preget av ujevne utdypinger, og tar med alt. Derfor kan ikke ATR se at dette er et tydelig arbeid- eller styringsdokument Fylkeskommunene er gitt særskilte oppgaver på filmfeltet, og fylkesrådmannen finner det naturlig at ambisjonene står i forhold til dette. Det er også flere områder hvor det brukes mer ressurser på enn film, for eksempel visuell kunst. Dette er gode og relevante spørsmål. Forhåpentligvis vil AFK greie å svare dem ut i handlingsplanarbeidet. Fylkesrådmannen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av planutkastet, planprosessen eller innrettingen av administrasjonens arbeid, og finner høringsuttalelsen vanskelig å kommentere. Fylkesrådmannen mener det godt dokumentert at det er gjennomført en grundig medvirkningsprosess i arbeidet med planen, med over 500 involverte bare på dialogmøtene. I tillegg foreligger det et betydelig statistisk kunnskapsgrunnlag for de prioriteringene som er gjort i planutkastet. Koblingen mellom frivillighetsdokumentet og kulturplanen er en selvfølge og er ivaretatt i det

205 for en handling- eller en økonomiplan innen kultur. ATR ville gjerne ha sett en form for link mellom Frivillighetsmeldingen og Kulturmelding. Det er fordi ATR er i begge fløyer. Den tidligere kunstavdelingen overfører naturligvis sine vante vedtatte kunstoppgaver inn i ny avdeling, og lager en vid plan for å innlemme den brede kulturen. ATR kan ikke se at politikerne får handlingsrom for konstruktive føringer på hva kultursatsningen på fylkesplan skal være fremover, og om hvilke oppgaver som må legges ned eller tilpasses ny tid. ATR mener byråkratene kan gjøre hva de ønsker på grunn av dokumentets vage og vide rammer. endelige planutkastet. Partnerskapsavtalen med ATR er ikke sagt opp og står ved lag. Fylkesrådmannen opplever at ATRs arbeid i sosiale institusjoner er nedprioritert etter organisasjonens eget ønske. Flere av kunstoppgavene står byråkratene nære ved at de har etablert og utviklet dem i den tidligere produksjonsenheten. De begrunner valgene i kulturmeldingen med dialog med feltet. De har hatt noen uforpliktende samtaler med feltet. Det kan være byråkratene blir noe blind for å handle eller skape endring ut fra en for tett interesse- og realitetsorientering. ATR har en partnerskapsavtale med Akershus Fylkeskommunen t.o.m ATR håper avtalen står ved lag. Det er ikke bekreftet. Avtalen 3.dje punkt er heller ikke overholdt i 2015 og 2016 med henhold til få støtte til å underholde i sosiale institusjoner. Partnerskaps er en ryddig ordning for begge parter. Det krever reelt samarbeid, man lytter

206 til hverandres behov, fordeler ansvar, og avtalen oppleves gjensidig. 23 Akershus Barne- og Ungdomsråd (ABUR) Akershus Barne- og Ungdomsråd (ABUR) har følgende merknader til planutkastet: - Finner at aktiviteter gjennom barne- og ungdomsorganisasjoner er så å si helt utelatt i planutkastet, og mener at det bør inn i delkapittel om barne- og ungdomsarbeid gjennom frivillige organisasjoner - Det understrekes at barne- og ungdomsorganisasjonene bidrar til at innbyggere opparbeider seg kunnskap innen demokrati, ledelse og personalbehandling - Videre understrekes betydningen av at barn og unge får være med på prosessen fra idé til ferdig produkt - Det etterspørres en tydelig kobling mellom kulturplanen og ny frivillighetsmelding - Opplever at frivillige organisasjoner som ikke tilhører et av kunstfeltene har falt utenfor i planprosessen - Ad 3.2: Mener kapitlet tar for seg lite om strategier, og ønsker en synliggjøring av partnerskapsavtalene mellom AFK og en rekke paraplyorganisasjoner - Finner at planutkastet er opptatt av den nye frivilligheten, men lite opptatt av den andelen frivillig arbeid som gjennomføres i de tradisjonelle organisasjonene, til tross for at sistnevnte er desidert størst - Understreker betydningen av at Omtalen av barne- og ungdomsorganisasjonene er styrket i det endelige planutkastet, selv om den ikke er tilgodesett med et nytt kapittel (gjelder de tre første punktene). Denne koblingen ivaretas i endelig planutkast. Det er beklagelig at planprosessen har blitt oppfattet slik. Fylkesrådmannen presiserer imidlertid at dialogmøtet «Unge stemmer» ikke hadde noen kunstfaglig agenda og var planlagt og ledet av ungdommene selv. Hele kapittelet om frivillighet er skrevet om og harmoniserer med frivillighetsdokumentet, og bør i større grad ivareta disse innspillene. Omtale av partnerskapsavtalene er med vilje utelatt, da avtalene skal evalueres

207 kulturplanen bør ha felles begrepsbruk med frivillighetsmeldingen - Mener offentlige dokumenter bør ha et lett språk, slik at både unge og gamle forstår innholdet, men finner kulturplanens språk noe «ullent» og lite forståelig - Henviser til den gjennomgående bruken av begrepsparet «kunst og kultur», og opplever at det kan oppfattes ekskluderende for aktører som ikke føler seg hjemme i kunstbegrepet - Etterspør en tydeligere definisjon av frivillig arbeid (med referanse til «den nye frivilligheten») og av en frivillig organisasjon - Stiller avslutningsvis spørsmål om hvilke områder fylkeskommunen ønsker å nedprioritere, og mener kulturplanen bør være tydelig på hva som eventuelt skal kuttes 24 OscarsborgOperaen OscarsborgOperaen har kommet med innspill til noen presiseringer knyttet til omtalen av virksomheten i planen, men har ut over det ikke kommentert selve planutkastet. Fylkesrådmannen opplever at dette er et vanlig begrepspar i dagligtalen i feltet og ser ingen grunn til å endre på planutkastet i tråd med innspillet. Det å utelate «kunst» kan virke like ekskluderende for andre aktører som ABUR mener det er å ha det med. Dette er et relevant spørsmål, som skal svares ut i kraft av handlingsplanene. Innspillene imøtekommes delvis i endelig planutkast. 25 Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO) Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO) mener kulturplanen er god og gir politisk kraft for mye god kulturplanlegging. Videre har AKFO følgende kommentarer til planutkastet: - Fotografi er ikke nevnt under avsnittet om visuell kunst, men bør får egen omtale - AKFO uttrykker ønske og behov for å styrket Ingen andre uttrykk er nevnt spesielt, og fylkesrådmannen finner det derfor ikke riktig å ta inn fotografi spesielt. Den overordnede kulturplanen

208 sine administrative ressurser for å kunne forsterke deler av virksomheten kan heller ikke ta stilling til bemanningen i en frivillig organisasjon

209 Orienteringsnotater 209

210 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 2/16 Fylkesutvalg /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Evaluering av forskrift om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler - orientering om status Notatet gjelder Forskrift om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus ble vedtatt av fylkestinget i juni Ordningen skulle evalueres etter ett år. Dette arbeidet er utsatt i påvente av en avklaring fra Finansdepartementet om hvordan regelverket for momskompensasjon skal tolkes. Fylkesrådmannen orienterer først i dette notatet om politiske behandlinger og vedtak i saken. Deretter redegjør han kort om formålet med forskriften, uforutsette problemstillinger knyttet til merverdiavgift og om videre arbeid. Redegjørelse Politiske behandlinger og vedtak Fylkestinget behandlet sak 60/14 Utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus ny forskrift. Følgende vedtak ble fattet: 1 Forskrift om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus, versjon vedtas. 2 Forskriften trer i kraft De fylkeskommunale virksomhetene må si opp eller reforhandle inngåtte avtaler som er i strid med forskriften. 4 Virksomhetene får kompensert kostnader i forbindelse med lovpålagt utlån til voksenopplæring fra en sentral post. Satser fastsettes sentralt. Fra hovedutvalg for utdanning ble følgende protokollført under eventuelt: Leder Øyvind Rideng (H) tok også opp at reglementet for bruk av skolebygg har blitt litt mer restriktivt enn politikernes intensjon. Avdeling for videregående opplæring ser på dette i samarbeid med fylkesadvokaten. Saken kommer opp i fylkestinget i løpet av høsten dersom det er nødvendig med en revisjon av reglementet. Orienteringssak 18/15 om nye premisser ble fremmet for Hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Utvalget vedtok følgende: Fylkesrådmannen retter en henvendelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet for å få en avklaring av Skatteetatens tolkning av regelverket med sikte på å kunne fortsette eksisterende praksis med utleie av lokaler. 210

211 I fylkestinget ble det svart på spørsmål (interpellasjon 4/15) om bl.a. utleie til næringslivet. I forbindelse med sak 92/15 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan ble følgende verbalforslag vedtatt i fylkestinget: Fylkestinget ønsker å evaluere den fylkeskommunale låne-/utleieordningen av våre bygninger. Fylkestinget ser samtidig behovet for at lavterskel møteplasser for uorganisert ungdom og for mennesker med utfordringer knyttet til psykisk helse som har aktiviteter, bør få benytte våre lokaler og områder. Fylkestinget oversendte følgende forslag til administrasjonen i forbindelse med sak 36/16 Ny kulturplan for Akershus høringsutkast: Videregående skoler som kulturbygg! Fylkestinget ber rådmannen utarbeide en sak som ser på en utvidet utleiemodell av videregående skoler og våre flerbrukshaller. Det er viktig at fylkeskommunens allerede eksisterende bygningsmasse kan benyttes av idretten, frivillige og kulturaktiviteter utenom kjernetiden. At skolene kan brukes til flere kulturformål vil kunne bli til glede for lokalmiljøene gjennom en utvidet utlånsordning. Gode standardiserte kontrakter må bli gjenstand for utleie, slik at alle leietakere og skoler forholder seg til det samme regelverket. Vi ber fylkesrådmannen videre se på flerbrukshallene og støynivået (nye HMS krav). Hallene kan med fordel legge opp til akustikk i tråd med den nye norske standarden NS Det vil også kunne åpne opp for brukervennlighet for korps og orkester. Samtidig må man se på totaliteten i tilbudet og ha leiepris som ikke utkonkurrerer andre tilbud som f.eks. samfunnshus etc. Det må foretas en konsekvensanalyse av hva en ev. utvidet og tilpasset utlånsordning vil innebære. Om forskriften formål, rettigheter og forpliktelser Det er en politisk målsetting at Akershus fylkeskommune skal være en ressurs for lokalsamfunnene. Ordningen med utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus har som formål å bidra til at frivillige lag og foreninger, samt offentlige institusjoner, får tilgang til fylkeskommunale lokaler. Ordningen forplikter de fylkeskommunale virksomhetene til å stille lokaler til disposisjon for ovennevnte på hverdager i skoleåret frem til kl , med mindre de har behov for å disponere lokalene til egen virksomhet. Den gir også anledning til utleie utenom skoleåret dersom det ikke er i strid med annet lovverk (f.eks. plan- og bygningsloven eller brann- og eksplosjonsvernloven). Det er vedtatt at kostnader ved leie skal fordeles mellom leietaker og fylkeskommunen, og at leietaker kun kan belastes for faktiske kostnader til renhold og tilsyn etter sentralt fastsatte satser. Voksenopplæring har en lovfestet rett til å bruke lokaler vederlagsfritt. Forskrift om utlån og utleie skal sikre en lovlig og enhetlig praksis for alle de fylkeskommunale virksomhetene i Akershus. Tannklinikkene er unntatt. Konflikt med regelverk for kompensasjon av merverdiavgift? Akershus fylkeskommune får kompensert merverdiavgiften ved anskaffelser for oppføring og drift av skolebygg. Fylkesrådmannen mottok høsten 2015 brev fra skatteetaten angående bl.a. vederlag for utleie av offentlige bygg. Skatteetaten legger vekt på at leietaker kun kan kreves et «symbolsk beløp» for leie av lokaler. Dekning av vask oppgis som øvre beløp. Bakgrunnen for at et symbolsk beløp ikke diskvalifiserer for kompensasjonsrett, er at det ikke foreligger en avgiftsmessig konkurransefordel overfor private som leier ut fast eiendom. Fylkesrådmannen stiller spørsmål om hvorvidt renhold faktisk utgjør den øverste grensen, og har bedt skatteetaten om en samlet og utfyllende vurdering av hvordan begrepet «symbolsk 211

212 beløp» skal forstås. Etter vedtak i hovedutvalg for utdanning og kompetanse er spørsmålet løftet til Finansdepartementet. Brev ble sendt departementet Fylkesrådmannen har sendt to forespørsler til Finansdepartementet om saksbehandlingstid, og I brev ble det svart at de tok sikte på oppstart i februar Brev er ikke mottatt per juli (Fylkesrådmannen har vurdert det som tilstrekkelig med brev til ett departement, og brev er ikke sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ref. vedtak ). Midlertidig løsning Inntil en avklaring fra Finansdepartementet foreligger, må vi sikre at Akershus fylkeskommune ikke diskvalifiseres fra kompensasjonsretten. Virksomhetene har fått instruks om å ta vederlag for kun renhold etter en sentralt fastsatt sats. Ekstra kostnader dekkes innenfor virksomhetenes egne rammer. Forskriften for øvrig gjelder som vedtatt Videre arbeid evaluering av ordningen og eventuell revidering av forskriften Ordningen med utlån og utleie skulle i utgangspunktet evalueres våren 2015, og resultatet skulle legges fram for fylkestinget i juni samme år. Arbeid med evaluering ble startet i april 2015, men er stanset i påvente av avklaringer fra Finansdepartementet. Dersom Finansdepartementet støtter skatteetatens tolkning av regelverket for momskompensasjon, vil dette få relativt store økonomiske og praktiske konsekvenser for fylkeskommunens utleieordning. Fylkesrådmannen mener at det ikke er hensiktsmessig å gjøre en større jobb med evaluering og eventuelt revidering av forskriften før rammene er kjent, men vil prioritere arbeidet så snart svar fra Finansdepartementet er mottatt. Fylkesrådmannen vil for øvrig sende nytt brev til Finansdepartementet og etterlyse svar, om det ikke foreligger i løpet av kort tid. I forbindelse med evalueringen, vil det vil bli sett på muligheter for virksomhetene til å stille lokaler til disposisjon for næringslivet. Dette må vurderes opp mot rettslige problemstillinger, samt føringene vi får fra departementet. Arbeidet vil også knyttes opp mot innspill og forslag om videregående skoler som ressurssenter for lokalsamfunnene i disse sakene: - regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, - ny kulturplan for Akershus og - fremtidig skolestruktur frem mot Arbeidet er faglig sammensatt, og vil kreve utstrakt samarbeid på tvers av avdelinger i fylkesadministrasjonen. Resultatet av evalueringen, og eventuelle forslag til revidert utlånsordning, legges fram som sak for fylkestinget. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Birgit Dreyer 212

213 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 4/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Rammedokument "Vurdering og læring" Notatet gjelder Nytt fylkeskommunalt hefte «Vurdering og læring» og ny nettside, som sammen utgjør en ramme for vurderingsarbeidet i akershusskolen. Redegjørelse Formålet med heftet «Vurdering og læring» og nettsiden om vurdering, er å gi en ramme og en dynamisk verktøykasse for vurderingsarbeidet i akershusskolen. Det skal bidra til videreutvikling av vurderingspraksisen i de videregående skolene i Akershus, for å øke elevenes læringsutbytte og samtidig sikre en rettferdig vurderingspraksis. Rammeverket for vurdering må ses i sammenheng med andre føringer og sentrale dokumenter i fylkeskommunen, herunder Plan for videregående opplæring, Den gode akershusskolen og Standard for ledelse av Den gode økten, IKO-modellen mv. Målgruppen for «Vurdering og læring» er elever, lærlinger, lærere og skoleledere i akershusskolen, samt de foresatte. Nettsidene, som inneholder informasjon og en ressursbank med gode eksempler, skal kunne benyttes både internt i organisasjonen, og når vurdering diskuteres i klasserommet, verkstedet eller i møte med de foresatte. Det er tenkt å kunne brukes på alle nivåer i akershusskolen, og skal være et verktøy for lærere og skoleledere ved planlegging og strukturering av vurderingsarbeidet. Elevene og lærlingene må i større grad involveres i eget læringsarbeid, lære seg å vurdere eget arbeid og reflektere over egen utvikling og læringsprosesser. Det er ønskelig at nettsidene og ressursbanken skal bidra til økt elevmedvirkning og variert vurderingspraksis. Akershus fylkeskommunes har tre strategiske hovedmål for opplæringen i akershusskolen: Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til individuell vurdering, jf. forskrift til opplæringsloven kapitel 3. Retten til vurdering omfatter både underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringen (jf. forskriften 3-1). 213

214 Det kontinuerlige vurderingsarbeidet er viktig for elevenes læring. Underveisvurdering er en del av vurderingsarbeidet og skal brukes som et redskap i læreprosessen. Internasjonal forskning viser at elevene lærer best når de ( 1. forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Disse fire prinsippene for god underveisvurdering er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. Vurdering for læring innebærer at det er sammenheng mellom de fire prinsippene. Vurdering skal være en integrert del av det daglige læringsarbeidet i alle undervisningsarenaer på verksted, i klasserommet, og i bedrift. Dette forutsetter at elevene og lærlingene har et godt og trygt læringsmiljø, preget av gode relasjoner og en kultur for læring. Fylkeskommunen satte høsten 2015 i gang et arbeid med utarbeidelse av nytt rammeverk for skolenes vurderingsarbeid. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra skolene, tillitsvalgte og fylkesadministrasjonen ved avdeling for videregående opplæring. Skoleledere, lærere og elever har blitt involvert i arbeidet underveis i forbindelse med ulike samlinger. Heftet «Vurdering og læring» ble ferdigstilt juni Samtidig ble fylkeskommunens nettside om vurdering lansert: Trykt versjon av heftet «Vurdering og læring» er sendt til skolene, og skal distribueres til alle ansatte i forbindelse med skolestart høsten Heftet og nettsiden forventes å tas i bruk som en del av det kollektive arbeidet rundt skolenes vurderingspraksis. Det vil være et tema både internt på skolen, men også i fylkeskommunens fagnettverk og rektornettverk innenfor området vurdering for læring. Fylkesdirektør for videregående opplæring vil følge opp skolenes arbeid med nytt rammeverk. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Jeanette Gabrielsson Vedlegg som ikke følger notatet 1. Heftet «Vurdering og læring»: 2. Nettsiden: 214

215 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 3/16 Fylkesting /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Yrkesopplæringsnemnda Vekslingsmodellen i Akershus fylkeskommune Notatet gjelder Akershus fylkeskommune deltar i utdanningsdirektoratet sitt nasjonale forsøk med vekslingsmodellen på Bjørkelangen videregående skole i samarbeid med tre kommuner. Dette forsøket er ferdig sommeren Det er 10 lærlinger i forsøket fordelt på helsefagarbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Rådmannen har vurdert mulighetene for å starte opp vekslingsmodellen ved flere av våre videregående skoler i etterkant av verbalforslag fra fylkestinget 13. juni om at: Yrkesfagløftet videreføres med bruk av vekslingsmodell og 4-årig løp med mulighet til studiekompetanse, ved flere av våre videregående skoler. Redegjørelse I det pågående forsøket på Bjørkelangen videregående skole er det søkt om et avvik fra rundskriv Udir Kunnskapsløftet fag- og timefordeling og tilbudsstruktur. Fag- og timefordelingen er justert og det samlede årstimetallet i programfaget kommunikasjon og samhandling er flyttet i forhold til modellen. Dette utgjør at det ikke er mulig med en direkte overføring av forsøket til en annen skole uten om å søke på et nytt forsøk. Forsøket er finansiert av statlige midler som har gjort at vi har hatt økonomiske muligheter til å utvikle forsøket med lokal prosjektleder, administrasjons tilskudd til kommunene og frikjøp til andre møte- og samarbeidsarenaer. Underveisevalueringene av forsøket er positivt, og erfaringene vi gjør her kan på sikt være til nytte ved utvikling av nye opplæringsmodeller i fremtiden, som for eksempel vekslingsmodellen. 215

216 Sammendrag fra nasjonal følgeforsking Fafo og NIFU er engasjert av utdanningsdirektoratet til å følge forske på de nasjonale utprøvingene av vekslingsmodellen hvor de følger seks prosjekter i dybden. Den første delrapporten kom i desember 2015 (Vedlegg 1. kan fås ved henvendelse til saksbehandler). I delrapportens oppsummering står det: Tendensen kan peke mot at utprøving av vekslingsmodellen i praksis blir avsluttet før planlagt prosjektslutt. Prosjektlederne rapporterer til Utdanningsdirektoratet at sviktende rekruttering av elever som er interesserte i å gjennomføre vekslingsløp og tilgang på læreplasser er hovedårsaker til denne nedskaleringen av lokale prosjekter. Sviktende elevrekruttering og mangel på læreplasser har gjort at flere fylker har valgt å ikke starte opp nye vekslingsklasser. En annen utfordring som disse fortalte om, var økt arbeidsbyrde for lærere på grunn av nye krav til oppfølging, og vanskeligheter i tilpasning av undervisning når elever i vekslingsløp og ordinært løp skal være på skolen samtidig. Hvis dette innebærer at skolen må dele elevene i ulike klasser, medfører det økte kostnader. Pr. 1. februar 2015 meldte prosjektlederne til Utdanningsdirektoratet at elevene som deltok i vekslingen var tilfredse, og i enkelte tilfeller hadde det skjedd en økning i antall læreplasser. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen anbefaler å vente med å starte opp nye vekslingsløp til eget forsøket på Bjørkelangen videregående skole er ferdig evaluert høst 2017, og til sluttrapporten til Fafo/NIFU sin nasjonale følge forsking er ferdigstilt. Strukturen for fag- og yrkesopplæringen og nasjonale læreplaner er også under revidering i denne perioden, noe som gjør det hensiktsmessig å vente med å starte opp nye vekslingsløp. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Trond Pettersen Vedlegg som ikke følger notatet 1. Evaluering av vekslingsmodell i fag- og yrkesopplæringen, delrapport

217 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 5/16 Fylkesutvalg /16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 5/16 Hovedutvalg for samferdsel Oslo Arkitekturtriennale - konferanse 12.oktober Notatet gjelder I forbindelse med Oslo Arkitekturtriennale avholder Akershus fylkeskommune konferansen Deltakelse og tilhørighet på steder i endring 12. oktober. Politikere i fylkeskommunen og kommunene, samt planleggere er hovedmålgruppen for arrangementet. Redegjørelse Verden flytter seg, utvider seg og globaliseres. Store kriser knyttet til flyktninger, klima og miljø, fattigdom, krig, ekstrem urbanisering og vannproblematikk gir også lokale utslag. Endringer i befolkningssammensetninger setter avtrykk og utfordrer by- og tettstedsutviklingen. Den kjente arkitekturbiennalen i Venezia valgte i 2016 overskriften «Reporting From the Front» med utgangspunkt i hvordan arkitekter kan bidra til å se løsninger og muligheter i nye former for rom (bygninger) og mellomrom (miljøet mellom bygningene). Oslo Arkitekturtriennale (OAT) har også vektlagt disse utfordringene og har for 2016 valgt overskriften «After Belonging». Målet er å utfordre arkitekter og byplanleggere til å se på hvordan det kan tilrettelegges for nye byformer som skaper tilhørighet for mennesker som har globale røtter. Akershus fylkeskommune står også overfor utfordringer innenfor denne tematikken. Statistisk sentralbyrå har beregnet at Akershus kan forvente en betydelig økning i innvandrerandelen i befolkningen i årene framover, og har estimert at innvandrerandelen vil være på mellom 24,2 og 34,7 prosent når vi kommer til Som regional planmyndighet og regional utviklingsaktør er det fylkeskommunens oppgave å bidra til en by- og tettstedsutvikling med plass til alle. I Regional planstrategi for Akershus er det inkluderende lokalmiljøet definert som en hovedutfordring, mens det i Regional planstrategi for Akershus er foreslått at mangfold skal være et gjennomgående tema i alle planer. Tilhørighet og inkluderende steder vil trolig være avgjørende suksessfaktorer for fremtidens byer og tettsteder. Om det ikke tas høyde for en tilstrekkelig grad av deltagelse og involvering i 217

218 utviklingsprosesser vil det kunne bidra til negative konsekvenser som segregering, likegyldighet og uro. Tillit og en opplevelse av tilhørighet er grunnleggende momenter i en stabil samfunnsmodell og det er viktig at også fylkeskommunen lykkes med sine prosesser. I et samarbeid mellom by- og tettstedssatsingen og kultur, samt en arbeidsgruppe bestående av ressurser fra AVO, folkehelse og plan settes denne tematikken på dagsorden for en konferanse under Oslo Arkitekturtriennale 12.oktober Konferansen skal belyse utfordringene og mulighetene både i et makro- og et mikroperspektiv. Det er invitert foredragsholdere både fra forskningsfeltet og innen arkitektur, i tillegg til aktører med tverrfaglig kompetanse. Problemstillingen berører også folkehelsefeltet og Professor i folkehelse fra Curtin University, Australia, Robert Donovan vil snakke om hvordan tilhørighet også har gode resultater for mental helse i befolkningen og eksemplifisere gjennom å presentere programmet Act, Belong, Commit. Målet er å belyse hvordan vi i fremtiden kan jobbe best mulig med å løse utfordringene knyttet til å skape nye tilhørigheter i våre byer og tettsteder. Fylkesrådmannen er glad for at vi har vært så heldige å få til et samarbeid med NMBU, som først skal avholde en workshop om emnet, for så å presentere sitt arbeid under konferansen. Deltakerne på workshopen skal gjennomføre et feltarbeid og gjøre en vurdering av praksis for hvordan medvirkningsprosesser gjennomføres og oppleves i en regional by i sterk endring. Ved å undersøke metoder for involvering og informasjonsspredning, ønsker studentene å få fram en diskusjon om hvordan medvirkning og involvering kan spille en større rolle i byutviklingen framover. Fagansvarlig hos NMBU er Ola Bettum, professor i landskapsarkitektur. Samarbeidet med NMBU og den brede forankringen i Akershus fylkeskommune viser hvor relevant denne tematikken er for mange fagfelt, og fylkesrådmannen håper oppmerksomheten rundt dette også vil kunne bringe fram relevant kunnskap til kommunene. Workshopen vil foregå mellom 12. og 17.september og politikere fra berørte utvalg vil bli invitert til å møte studentene i løpet av denne uken. Konferansen avholdes på DogA i Oslo 12. oktober kl. 9-15, og programmet ser foreløpig slik ut: Velkommen ved fylkesordfører Anette Solli Håkon Matre Aasarød, arkitekt og daglig leder Vardehaugen AS, innleder og er konferansier Morgan Alexander Ip, PhD-kandidat ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Susanne Søholt, forsker ved NIBR Ola Bettum, professor i landskapsarkitektur ved NMBU Studenter ved NMBU vil presentere sine prosjekter John Pløger, seniorforsker NIKU Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandlere: Silje Eikemo Sande, Erlend Hanssen Sjåvik 218

219 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 7/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Årsmelding folkehøyskolene Notatet gjelder Akershus fylkeskommune eier og driver Follo folkehøyskole og Romerike folkehøyskole. Skolene har allsidige kreative profiler innenfor teater og musikk med mål om å være allmenndannende og bidra til personlig utvikling gjennom felles ansvar og skapende arbeid. Hver av folkehøyskolene har utarbeidet årsmelding for Styret for Romerike folkehøyskole behandlet årsmeldingen 18. mai Styret for Follo folkehøyskole behandlet årsmeldingen 14. juni. Årsmeldingene er, i etterkant av styrebehandling, sendt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus samt til Utdanningsdirektoratet. Akershus fylkeskommune følger opp folkehøyskolene gjennom representasjon i skolenes styrer. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Knut Ole Rosted Vedlegg 1 Årsmelding Follo folkehøyskole 2 Årsmelding Romerike folkehøyskole 219

220 1 220

221 ÅRSMELDING 2015/2016 FOLLO FOLKEHØGSKOLE Skolens historie Follo folkehøgskole er en frilynt folkehøyskole med røtter i den Grundtvigianske skoletradisjon. Skolen ble etablert i 1876, først som amtsskole, og levde en omflakkende tilværelse som ambulerende skole på bygdene i Akershus før skolen ble fast etablert på sitt nåværende sted i Vestby kommune fra I 1917 ble skolens navn amt endret til fylke. Sitt nåværende navn Follo folkehøgskole fikk den/vi først etter at den første Lov om folkehøgskolen i 1949 var et faktum. I 1974 fikk skolen nye undervisningslokaler og internater og i 2008 et nytt tilbygg med undervisningsrom og Blackbox-teatersal. Verdigrunnlag Follo folkehøgskole baserer sin virksomhet på følgende verdigrunnlag: Respekt for enkeltmennesket Inkludering og samhandling Likeverd og toleranse Felleskap og omsorg Faglig og kunstnerisk kvalitet Målsetting Follo folkehøgskole er en allmenndannende skole som skal bidra til personlig vekst og utvikling gjennom felles ansvar og skapende arbeid

222 Elever, lokaler og undervisning I skoleåret 2015/16 har vi følgende linjer: Vokal, Hiphop, Musikal, Film, Band, Personlig trener (PT) og Dans. Skolen har 105 elevplasser der elevene bor på skolens internater. Fem av disse internatene er frittstående enheter. Den sjette ligger i andre etasje i filmhuset. Skolens hovedbygning rommer undervisningsrom for linjene Musikal, Vokal, Dans, Hiphop og Personlig trener. I tillegg rommer bygningen ulike verksteder som brukes både av skolens ordinære elever og til kortkurs. Film har egne lokaler i Filmhuset og Band har lokaler i garasje, tidligere rektorbolig og i leilighet tilknyttet et av internatene. Skolens helhetlige tilbud handler om å bo, leve og lære sammen. Lokalene er tilgjengelige for elevene tilnærmet døgnet rundt. Skolen har 18-årsgrense og følger i sin drift, i sitt tilbud og i oppbygningen av årsplanen de krav som er formulert i «Lov om folkehøgskoler». Skolen hadde 319 søkere og 95 elever startet skoleåret i august 2015 med følgende fordeling på de ulike linjene: Band 19, Film 8, Dans 13, Musikal 13, Vokal 14, Hiphop 21, PT elever fullførte. Undervisningen er delt mellom linjetid, fellestid og valgfag. Linjetid er tre timer pr dag mandag til torsdag, seks timer fredag og tre timer ca. halvparten av lørdagene. Fellestid er morgensamlinger, kor, fellesfag, kulturelle opplevelser, foredrag m.m. Elevene må i tillegg ha to timer valgfag pr uke. I tillegg til ordinært skoleår (langkurs) arrangerer skolen en rekke kortkurs innenfor håndverk, kor og reise. Nærmere 110 deltagere gjennomførte i skoleåret kortkurs ved skolen. Kursene er åpne for alle

223 Ansatte Skolen hadde i skoleåret ansatte fordelt på årsverk, 16 kvinner og 11 menn. Av disse har 13 stk. 100 % stilling. I tillegg har ca. 15 personer hatt oppdrag for skolen som vikarer eller timelærere. Skolens ledelse består av rektor, assisterende rektor, kjøkkenleder og leder av renhold, internat og vaktmester. I administra-sjonen er det en administrasjonskonsulent og en knyttet til økonomi og personal. To personer er ansatt som renholdere, en som vaktmester og på kjøkken/internat arbeider fem personer i tillegg til kjøkkenleder. De øvrige ansatte er pedagogisk personale. Sykefraværet har i perioden vært på 8,8 %. De ansatte inviteres til å være med på turen til Aurlandsdalen, julemiddag, kulturopplevelser fra Den kulturelle skolesekken, to-dagers D7 møte og felles tur til Den Norske Opera og Ballett. I skoleåret har vi hatt lærling og i mai 2016 besto denne lærlingen fagprøven innenfor Kontor- og administrasjonsfaget. Skoleåret Skoleåret startet 22. august og de ansatte hadde i forkant av dette fem dager med forarbeidsuke. Fem elever går skoleåret for andre gang og har rollen som stipendiater. Det betyr at de inngår som en faglig og sosial støtte på den enkelte linje. Tre dager i september reiser hele skolen på en tur med lange tradisjoner til Aurlandsdalen. Dette skaper et godt fellesskap for resten av skoleåret

224 I løpet av skoleåret har elevene fått syv felles kulturopplevelser gjennom Den kulturelle skolesekken. Skolen har også en rekke egne kulturopplevelser, foredrag og aktiviteter. Bl.a. besøkte hele skolen Oscarsborg, Østfoldbadet, bowling, kino og Den Norske Opera og Ballett. Den enkelte linje har også mange aktiviteter og opplevelser utenfor skolen. Spesielt på studiereisene besøker linjene kulturopplevelser og utdanningsinstitusjoner. Studiereisene har dette skoleåret gått til New York, London, Stockholm, Sri Lanka, Bali, Sør-Korea og Barcelona. Alle linjene har hatt linjekvelder og de utøvende linjene har alle hatt større forestillinger. Skolens fellesforestillinger har vært knyttet til Familiedag, julekonsert, julelunsj, humanitært prosjekt og avslutningsdag

225 Skolen er en aktiv aktør i det lokale kulturlivet og inviterer pensjonister til julelunsj, skoler og barnehager til forestillinger på linjene og befolkningen i nærmiljøet til ulike middager og arrangementer. I tillegg besøker våre linjer en rekke institusjoner og sentere i løpet av året, samt inngår i ulike samarbeidsprosjekter i Folloregionen. En ytterligere beskrivelse av aktiviteter i skoleåret finnes på skolens hjemmeside: Markedsføring Skolen driver en aktiv markedsføring med egen hjemmeside inkl. blogg, egen facebookside og instagram. Skolen har deltatt på fem utdanningsmesser og utviklet en egen brosjyre til disse. I tillegg benytter vi oss av nettbasert markedsføring med promo-video, remarketing, adwords, facebook- og googleannonsering

226 Nettverk og samarbeidspartnere I tillegg til faglige nettverk innenfor Akershus fylkeskommune deltar skolen på ulike samlinger innenfor folkehøgskolemiljøet; rektorsamlinger, markedsføring og administrasjon og samlinger for praktisk personale. Alle ansatte deltok også på et to-dagers møte for folkehøgskoleansatte i D7 distrikt 7. Vi har et tett samarbeid med Helsestasjonen i Vestby og PPT. Alle våre elever kan benytte seg av dette tilbudet i samråd med sosiallærer. Skolens møtevirksomhet Personalmøte: en gang i uken med informasjon, gjennomgang av planer og gjennomgang av viktige rutiner. Våren 2016 har vi bl.a. gått igjennom alle rutinene knyttet til HMS-del 1. Informasjonsmøte: en gang i uken for ansatte og elever. Temaet er praktiske ting rundt timeplaner, årsplan, drift og aktiviteter/arrangementer. Lærermøte/linjeledermøte: en gang pr uke der alle sider ved elevenes situasjon og ved undervisning og planlegging behandles. AMU-møter: Det har vært avholdt fem møter i AMU dette skoleåret. Bedriftshelsetjenesten har deltatt på disse. Arbeidsmiljøet, vernerunde og medarbeiderundersøkelse har vært viktige saker. Administrasjonsmøter: en gang i uken om alle sider ved skolens drift

227 Drøftingsmøter: Alle viktige saker/beslutninger som gjelder de ansattes arbeidssituasjon drøftes med de ansattes fagforeninger. Disiplinærutvalget: Har hatt 8 møter og gjort 12 enkeltvedtak - advarsler, samfunnsstraff eller bortvisning fra undervisning. Evaluering (Konkretisering av funn i de ulike evalueringene og tiltak finnes i Selvevalueringsrapporten og er ikke tatt med her.) Intern elevevaluering etter oppstartsukene: Denne inneholder skriftlige tilbakemeldinger med veldig mange positive opplevelser, samt en del om konkrete behov som vi har tatt hensyn til i løpet av året. Vi ser dog at de første ukene er en litt for spesiell situasjon for alle slik at denne ikke gir oss en tilstrekkelig generell vurdering. I neste skoleår vil vi ha flere elevevalueringer gjennom skoleåret. EPSI-undersøkelse: En elevtilfredshetsundersøkelse utført i november 2015 med elever fra skoleåret Vi ligger i denne undersøkelsen noe under gjennomsnittet for deltagende folkehøgskoler. Svarprosenten på denne var lav, men vi har tatt med funn i selvevalueringen og bl.a. utformet et program for gjennomgang av verdigrunnlag blant de ansatte. Programmet inneholder ulike spørsmål som skal diskuteres i løpet av skoleåret Verneombud: Verneombudet gjennomfører en årlig vernerunde som skal fange opp alle utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet. Vernerunden er utgangspunkt for en handlingsplan innenfor HMS. Dette er i henhold til Akershus fylkeskommunes rutiner. Medarbeiderundersøkelse: Ved fylkets ordinære medarbeiderundersøkelse var svarprosenten på ca 50 %. Det følger derfor en viss grad av usikkerhet med denne undersøkelsen og om den er tilstrekkelig representativ. AMU har jobbet med undersøkelsen og den er gjennomgått i personalmøter og i etterarbeidsuka. BHT er involvert og vil bidra til tiltak. Konkret handler dette om en ny undersøkelse av arbeidsmiljøet i oktober 2016 og et kompetanseutviklingsprogram for alle ledere og linjeledere. Brukerundersøkelse: I april 2016 hadde skolen en omfattende evaluering av skolens drift. Svarprosenten blant elevene var tilnærmet 100 % og antall skriftlige kommentarer var stort. Med noen unntak lå de fleste resultater mellom 4 og 5 på en skala til 6. Vi anser dette som et akseptabelt resultat, men samtidig bruker vi undersøkelsen som retningsgivende for mye av det arbeidet som beskrives i selvevalueringen

228 Økonomi Skolen har i løpet av 2015 klart å stabilisere sin økonomi. Vi hadde ved utgangen av 2015 et relativt stort «overskudd» på 2,1 mill. Av disse brukes til nødvendige oppgraderinger/innkjøp. Resterende beløp på 1,4 million er satt av til kommende 2-3 år der statstilskuddet vil være lavere enn faktisk elevtall. Dette grunnet statstilskuddordningen. Styret Styreleder Inge Solli, varaordfører i Nittedal kommune Styremedlem Jørn Fraurud, fylkesadministrasjonen seksjon fagopplæring Styremedlem Siri Gulseth, rektor Ski vgs. Styremedlem Lone Lillegård (leder K)/ Hanne Koren Bignell (lærer), ansattes representant. HKB overtok for LL midt i året. Styremedlem Odd Morten Berge elevrådsleder/elevrepresentant. Fortsatt drift: Skolen drives i tråd med lov og forskrift. Økonomistyring, resultater og rekruttering er bra. Dette gir grunnlag for videre drift Jan Martin Medhaug Rektor, Follo folkehøgskole Vedlegg: Selvevalueringsrapport

229 Bildene i dokumentet er årets elever og ansatte