Analyse av kompensasjonsordningen for mva. i kommunal sektor

Transkript

1 Analyse av kompensasjonsordningen for mva. i kommunal sektor NHO 3. mars

2 Forord Denne rapporten er utarbeidet av KPMG for NHO. Rapporten er svar på NHO sin bestilling av en analyse av kompensasjonsordningen for merverdiavgift (forkortet mva.) i kommuner og fylkeskommuner. Vi vil takke for tilliten ved at vi ble tildelt oppdraget. Det har vært et interessant oppdrag, og vi håper vår rapportering gir et godt grunnlag for NHOs videre arbeid. Hovedbudskap er inntatt i rapportens sammendrag. Rapporten er strukturert i 6 hovedkapitler: Kapittel 1: Innledning med omtale av bakgrunn, formål og metodikk Kapittel 2: Beskrivelse av kompensasjonsordningen for mva. i kommunal sektor Kapittel 3: Utviklingen i kjøp fra eksterne i kommunal sektor Kapittel 4: Konkurranseutsetting årsaker og valg Kapittel 5: Realisering av formålet med kompensasjonsordningen konklusjoner Kapittel 6: Forslag om kompensasjonsordning for mva. for helseforetak Bergen, 3. mars 2016 Harald Sylta Partner Analyse av kompensasjonsordningen for merverdiavgift i kommuner/fylkeskommuner

3 Sammendrag Formål og problemstillinger Formålet med analysen av kompensasjonsordningen for merverdiavgift i kommuner og fylkeskommuner er å få svar på om ordningen har fungert etter hensikten, dvs. om kompensasjonsordningen er avgiftsmessig nøytral og ikke påvirker kommuner og fylkeskommuners valg mellom egenproduksjon og konkurranseutsetting. Analysen skal gi svar på to problemstillinger: 1. Om kompensasjonsordningen for merverdiavgift i kommuner/fylkeskommuner har virket etter hensikten? 2. Hva som er årsakene dersom det viser seg at kompensasjonsordningen i liten grad har virket etter hensikten? Finansdepartementet og helse - og omsorgsdepartementet har foreslått i hovetrekk en tilsvarende kompensasjonsordning for merverdiavgift for helseforetakene som den som i dag gjelder for kommuner og fylkeskommuner. Basert på funn fra analysen av kompensasjonsordningen for merverdiavgift i kommunal sektor, så gjøres det en vurdering av om den foreslåtte ordningen kan forventes å innebære en reell nøytralitet i helseforetakenes valg mellom konkurranseutsetting og egenproduksjon. Gjennomføring av analysen Analysen er gjennomført ved hjelp av analyse av tall fra Rapport fra Det Tekniske Bergningsutvalget for komunal og fylkeskommunal økonomi og KOSTRA. I tillegg er det gjort dybdeintervjuer i tre kommuner; som er forskjellige i størrelse (innbyggertall) og geografisk plassering (by/distrikt). Det er også gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg av NHOs medlemsbedrifter. Konklusjoner på problemstillingene Formålet med lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. er å nøytralisere merverdiavgiften ved kjøp av varer og tjenester. Loven skal motvirke konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet mellom kommunal egenproduksjon og kommunenes kjøp av varer og tjenester fra privat sektor. Har kompensasjonsordningen for merverdiavgift i kommuner/fylkeskommuner virket etter hensikten? Ut i fra innhentet datagrunnlag, er det korte svaret at kompensasjonsordningen har virket etter hensikten. Intervjuer, spørreundersøkselse og øvrig gjennomgått dokumentasjon underbygger at kompensasjonsordningen oppleves å nøytralisere merverdiavgiften. Uttrykt annerledes, det er vår vurdering at kompensasjonsordningen gjør at valget mellom leverandører, egne eller eksterne, oppleves avgiftsmessig nøytralt. Opplevd ikke-nøytralitet betydningen av interne inntekt- og utgiftstrømmer Det kan imidlertid stilles et lite spørsmål ved nøytaliteten for kjøp i forbindelse med investeringer. Som en kommune påpeker, kan det stilles spørsmål ved om valget mellom egenproduksjon og kjøp fra "andre" er fullt ut avgiftsmessig nøytralt hvis beslutningen gjøres av en budjsettansvarlig på enkeltprosjekt/investering, men at inntekten/mva.kompensasjonen tilfaller en annen enhet i kommunen. Etter vår vurdering kan det tilfelle/praksisen som beskrives lede til avgiftsmessig ikke-nøyralitet internt i kommunen, men for kommunen som helhet vil kompensasjonsordningen være avgiftsmessig nøytral. Den eventuelle ikke-nøytraliteten vil oppstå som en følge av hvordan kommunen selv har organisert inntekt- og utgiftsstrømmen. Dersom det ikke er sammenfall mellom enheten som betaler mva. og enheten som mottar/godskrives refusjonen, vil betalende enhet kunne oppleve ikke-nøytralitet ved at den ikke får "mva. inntekten", bare "mva- utgiften". En slik organisering av pengestrømmen vil kunne fjerne incentiv for å søke effektiviseringsgevinster gjennom konkurranseutsetting. Analyse av kompensasjonsordningen for merverdiavgift i kommuner/fylkeskommuner i

4 Utvikling i kjøp fra eksterne Kompensasjonsordningen for mva. ble utvidet fra til å omfatte hele den kommunale og fylkeskommunale virksomhet, og varer og tjenester som kommuner og fylkeskommuner kjøper. Kjøp fra eksterne er grunnlaget for mva. kompensasjon. Utviklingen i kjøp fra eksterne viser en jevn, men forholdsvis liten økning fra Svarene fra undersøkte kommuner og fra leverandørene som deltok i spørreundersøkelsen, viser det samme bildet; utviklingen i kjøp fra eksterne oppfattes å ha vært relativt stabil fra 2004 fram til nå. Det området som i størst grad har hatt en økning er barnehagesektoren. Økningen for barnehager er reelt sett ikke et uttrykk for økt kjøp av tjenester fra private. Økningen for barnehager bør ses i sammenheng med målsetningen om full barnehagedekning og omleggingen av finansieringen av private barnehager. Økningen er knyttet til at kommuner yter tilskudd til private barnehager og tilskuddet utløser ikke rett på mva. kompensasjon. Slik ser vi at økningen i kjøp/tilskudd ikke har hatt stor betydning for omfanget av mva. kompensasjonen som ytes til kommunene. For de øvrige områdene har andelen kjøp fra private vært stabil over tid. Det er innenfor vann, avløp og renovasjon (forkortet VAR-området) og helse - og omsorgsområdet hvor det i størst grad kjøpes tjenester fra private. En trend som også har vært stabil fra 2004, er det mønsteret at det er befolkningsrike kommuner som i størst grad kjøper tjenester fra private desto større kommune, desto større andel kjøp fra private. Oslo (kostragruppe 15) og Bergen, Trondheim og Stavanger (kostragruppe 14) har for hele tidsperioden hatt en vesentlig større andel av kjøp fra private enn øvrige kommunegrupper. Snittandel for kjøp fra private for disse kommunene var i %, mens snittet for øvrige kommuner var 6,5 %. Snittet for kostragruppen 13 1 var 11 %. Nøytralitet mellom private og offentlige leverandører ved konkurranseutsetting I det tilfellet der en kommune har innhentet tilbud på en tjeneste, skal kommunen normalt sett velge en eller flere leverandører. I analysen har vi undersøkt om det oppfattes å være nøytralitet mellom private og offentlige leverandører. Vurderingen av dette spørsmålet i casekommunene er relativt lik, og går ut på at kompensasjonsordningen ikke gir incentiver for å velge andre offentlig eide leverandører i konkurranse med private. De undersøkte kommuner foretar valg primært ut i fra definerte tildelingskriterier, herunder pris. Vi finner ikke hold for at kommuner føler incentiv eller noe form for press for å velge egne IKS løsninger eller andre offentlige leverandører. Når det gjelder andel kjøp fra egne kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS) ser en også at andelen har ligget stabilt på rundt 3 % gjennom flere år for kommunene totalt. Årsaker til at kommuner velger konkurranseutsetting Årsaker til at kommuner velger å konkurranseutsette er sammensatt, men det er tre forhold som kan fremholdes som særlige relevante årsaksforklaringer: Politisk ideologi / politiske ønsker i kommuner Kommunestørrelse - større kommuner har tilgang på et større marked/leverandører, og større kommuner har kapasitet og kompetanse på offentlige anskaffelser. Kommunens egen kompetanse og kapasitet til å utføre tjenester i egenregi. Politisk ideologi / politiske ønsker spiller en vesentlig rolle i valget konkurranseutsetting/egenregi. Et eksempel kan hentes fra Bergen kommune. Nytt byråd fra høsten 2015 uttrykte eksplisitt i ny plattform: Sykehjem som er drevet av kommersielle aktører skal drives av kommunen eller private ideelle aktører når kontraktene går ut. I spørreundersøkelsen til leverandører til kommunal sektor, var det også flest leverandører som var enige i at politisk ideologi var en årsak til at konkurranseutsetting ikke velges. Kommunestørrelse er en vektig forklaringsfaktor til at konkurranseutsetting velges/ikke velges. Større kommuner har tilgang på et større marked/leverandører, og større kommuner har kapasitet og kompetanse 1 Se vedlegg for kommuner i gruppe 13. I gruppen inngår bla. Fredrikstad, Haugesund, Drammen, Tromsø. Analyse av kompensasjonsordningen for merverdiavgift i kommuner/fylkeskommuner ii

5 på offentlige anskaffelser. Til sammen kan dette forklare hvorfor befolkningsrike kommuner i større grad enn mindre kommuner konkurranseutsetter tjenester. Kommunens egen kompetanse og kapasitet fremstår også som særlig relevante årsaker for valget mellom egenregi og konkurranseutsetting. Kompetanse til å yte tjenester i egenregi spiller inn, men også kompetanse på å gjennomføre anskaffelser. I spørreundersøkelsen til leverandører til kommunal sektor var det vel halvparten av leverandørene som var enten enig eller delvis enig i at kommuner mener de har kompetanse og kapasitet selv, og at dette er en årsak til at konkurranseutsetting velges bort. For små kommuner kan det være at prosessen med offentlige anskaffelser er krevende å håndtere og dette bidrar til at en søker egenregi løsninger i stedet for konkurranseutsetting. Som omtalt vurderes kompensasjonsordningen å nøytralisere merverdiavgiften valget mellom egenregi og konkurranseutsetting oppfattes avgiftsmessig nøytralt. Det kan da stilles spørsmål om hvorfor kommuner ikke i større grad har søkt effektiviseringsgevinster ved å konkurranseutsette tjenester? Som omtalt i kapittel 4 henger svaret sammen med politisk ideologi, tilgangen på marked/leverandører, samt kommunenes vurdering av egen kapasitet og kompetanse. Hva som er årsakene dersom det viser seg at kompensasjonsordningen i liten grad har virket etter hensikten? Etter vår vurdering har kompensasjonsordningen virket etter sin hensikt og det har således ikke vært relevant å søke etter årsaksforklaringet til et hypotetisk avvik fra hensikt. Analysen av årsaksforklaringer har vært rettet inn mot hvorfor kommuner velger å konkurranseutsette og/eller egenregi for tjenester som skal ytes. Analysen har tydelig vist at kompensasjonsordningen ikke er en sentral årsaksforklaring, det er derimot de forholdene som er omtalt ovenfor; politisk ideologi i kommunen, kommunestørrelse og kommunens egen kompetanse og kapasitet. Betydningen av denne analysen for forslaget om kompensasjonsordning for mva. for helseforetakene De store linjene i foreslått mva. kompensasjonsordning har mye til felles med eksisterende ordning i kommunesektoren; bla. prinsippet bak ordningen, selve utformingen av ordningen, herunder finansiering av ordningen. Som omtalt oppfattes ordningen i kommunesektoren som avgiftsmessig nøytral. Dette tilsier at også forslaget vil kunne bli oppfattet på samme måte i helseforetakene. Dette er omtalt nærmere i kapittel 6. Finansiering og utbetalt mva. Finansieringen av mva. kompensasjonsordningen i kommunal sektor er forenklet uttrykt selvfinansierende på den måten at det gjøres trekk fra statlig hold i overføringene til kommunal sektor for det som ytes i mva. kompensasjon. Som omtalt i analysen ovenfor, er det ikke forhold ved finansieringen av ordningen som bidrar til at ordningen ikke oppfattes som avgiftsmessig nøytral. Etter vår forståelse er finansieringen av ordningen for helseforetakene tenkt lagt opp på samme måte som i kommunal sektor. Dette er et bidrag til å oppnå nøytralitet. Samtidig er det også et spørsmål om hvordan utbetalt kompensasjon rent praktisk håndteres. En faktisk nøytralitet kan bli opplevd som ikke-nøytral der det internt i den enkelte kommune/helseforetak ikke er sammenfall mellom enheten som betaler mva. og enheten som mottar/godskrives refusjonen. På den bakgrunn er prinsippet i foreslått ordning - den som har stått for anskaffelsen ytes også kompensasjon - postivt, både for faktisk nøytralitet og for "opplevd" nøytralitet. "Opplevd" nøytralitet vil og kunne være vesentlig, uten at dette direkte er tatt opp av kommuner i denne analysen, for de facto å hente ut eventuelle effektivitetsgevinster som måtte komme av konkurranseutsetting. Uttrykt på en annen måte, der en enhet får en effektiviseringsgevinst ved å konkurranseutsette, vil et eventuelt bortfall av 25 % refusjon av kontraksverdi forringe gevinsten. "Opplevd" ikke-nøyralitet vil med andre ord potensielt kunne fjerne incentiver om effektivisering gjennom konkurranseutsetting. Analyse av kompensasjonsordningen for merverdiavgift i kommuner/fylkeskommuner iii

6 Politisk ideologi En forskjell mellom helseforetak og kommuner, er at kommuner er direkte politisk styrt. Styrene i helseforetakene er ikke folkevalgt eller politiske sammensatt. Politisk ideologi og politiske ønsker utgjør en sentral driver for om kommuner konkurranseutsetter tjenester eller ikke og derigjennom en sentralt premiss for i hvilken grad tjenester kjøpes fra eksterne. Denne driveren vil antagelig ikke ha samme betydning i helseforetakene da disse ikke er direkte politisk styrt. Fraværet av driveren politisk ideologi, vil kunne gi større grad av konkurranseutsetting i helseforetakene. Dersom dette blir tilfelle, er det viktig at refusjon kanaliseres til det enkelte helseforetak, både for å ivareta "opplevd" avgiftsnøytralitet og for å kunne bevare eventuelle effektivitetsgevinster. Kompetanse og kapasitet Helseforetakene har over tid bygd opp betydelig kompetanse og kapasitet på en rekke områder innenfor driften av sykehus. I kommunal sektor er egen kompetanse og kapasitet en sentral forklaring til at kommuner ikke konkurranseutsetter. Det er naturlig å forvente at helseforetakene forholder seg på samme måte til dette som kommunene. Dette vil være et premiss for i hvilken grad varer og tjenester kjøpes fra eksterne. Kommunestørrelse, marked og tilgang til leverandører Mange av helseforetakene er forholdsvis sentralt lokalisert og har tilgang til et marked og leverandører å velge i mellom. Erfaringer fra kommunal sektor tilsier at dette forholdet gir bedre grunnlag for konkurranseutsetting for helseforetakene sett under ett, enn kommunal sektor sett under ett. Oppsummert, de årsaker som gjør at kommunal sektor ikke konkurranseutsetter gjør seg ikke like sterkt gjeldende for helseforetakene, og dette kan gi grunnlag for en forventning om at innføring av kompensasjonsordningen i helseforetakene vil føre til et økt omfang av innkjøp og derigjennom økt omfang av mva refusjon. Analyse av kompensasjonsordningen for merverdiavgift i kommuner/fylkeskommuner iv

7 Innhold 1. Innledning Bakgrunn og formål Metode 1 2. Beskrivelse av kompensasjonsordningen for mva. i kommunal sektor Innledning Kompensasjonsordningen før Kompensasjonsordningen etter Utviklingen i kjøp fra eksterne i kommunal sektor Utviklingen av mva. kompensasjon Utviklingen i kjøp fra andre - primærkommuner Utviklingen i kjøp fra andre - fylkeskommuner Utviklingen i kjøp fra private - spørreundersøkelse Utviklingen i kjøp fra andre - casekommuner Konkurranseutsetting årsaker og valg Kort oppsummering, konkurranseutsetting årsaker og valg Hvorfor velges ikke konkurranseutsetting? Ved konkurranseutsetting nøytralitet mellom private og offentlige leverandører? Realisering av formålet med kompensasjonsordningen - konklusjoner Forslaget om kompensasjonsordning for mva. for helseforetak Kort om forslaget Erfaringer fra kommunesektoren- betydningen for forslaget Vedlegg 37 Vedlegg 1: Svar fra spørreundersøkelsen 37 Vedlegg 2: r 41 Analyse av kompensasjonsordningen for merverdiavgift i kommuner/fylkeskommuner

8 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Dagens kompensasjonsordningen for merverdiavgift i kommuner og fylkeskommuner ble innført 1. januar Formålet med kompensasjonsordningen er å motvirke konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet ved at det ytes kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner mv når disse kjøper varer og tjenester fra avgiftspliktige næringsdrivende. Det forhold at merverdiavgift påløper ved innkjøp fra avgiftspliktige næringsdrivende, skal dermed ikke være et argument for å velge bort konkurranseutsetting av varer og tjenester i kommunal sektor. Sagt på en annen måte innebærer kompensasjonsordningen at valget kommuner og fylkeskommuner gjør mellom egenproduksjon på den ene siden og konkurranseutsetting av varer og tjenester på den andre siden, skal være avgiftsmessig nøytralt. NHO gjennomfører i januar og februar 2016 en analyse av om kompensasjonsordningen for merverdiavgift i kommuner og fylkeskommuner har fungert etter hensikten, dvs. om kompenasjonsordningen er avgiftsmessig nøytral og ikke påvirker kommuner og fylkeskommuners valg mellom egenproduksjon og konkurranseutsetting. NHO sin analyse av kompensasjonsordningen skal gi svar på to problemstillinger: 1. Om kompensasjonsordningen for merverdiavgift i kommuner/fylkeskommuner har virket etter hensikten? 2. Hva som er årsakene dersom det viser seg at kompensasjonsordningen i liten grad har virket etter hensikten? Det er foreslått en tilsvarende kompensasjonsordning for merverdiavgift for helseforetakene som den som i dag gjelder for kommuner og fylkeskommuner. Basert på funn fra analysen av kompensasjonsordningen for merverdiavgift i kommunal sektor, så gjøres det en vurdering av om den foreslåtte ordningen kan forventes å innebære en reell nøytralitet i helseforetakenes valg mellom konkurranseutsetting og egenproduksjon. 1.2 Metode Følgende teknikker blitt brukt for å samle inn data: Dokumentanalyse Følgende dokumenter er hentet inn og brukt i analysen: Kommunal og moderniseringsdepartementet: Rapport fra Det Tekniske Beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi. November 2015 LOV : Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. NOU 2003:3 Merverdiavgiften og kommunene - Konkurransevridninger mellom kommuner og private Ot.prp.nr om lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Sak 13/4999, 2015 Finansdepartementet: Høringsnotat nøytral merverdiavgift i helseforetakene Statsbudsjettet 2004: Merverdiavgiftskompensasjon for kommunene (Rattsøutvalget) Kommunene fordelt på kostragrupper, oversikt fra Statistisk Sentralbyrå: Vi har og hentet og analysert datagrunnlag/statistikk fra KOSTRA: Tallgrunnlag fra KOSTRA er ikke etterprøvd eller bearbeidet de er brukt slik de fremkommer i SSB' statistikkbank. Der dokumentene/tallgrunnlag er brukt i rapporten er det gitt referanse fortløpende. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 1

9 Tallgrunnlaget er denne analysens primære datagrunnlag. Informasjon fra kommuner som er intervjuet og svarene fra leverandører som deltok i spørreundersøkelsene understøtter og verifiserer, etter vår vurdering, analysen av tallmaterialet fra KOSTRA (SSB). Det samlede datamaterialet, med tallanalyse, informasjon fra kommuner og svar fra spørreundersøkelsen tegner et relativt klart bilde av utviklingen i påløpt mva. kompensasjon og kjøp fra eksterne i kommuner og fylkeskommuner, samt årsaker til utviklingen. Det kan ikke utelukkes at et større utvalg av kommuner for intervjuer og en større svarprosent på spørreundersøkelsen ville ha gitt mer nyanserte eller andre svar. Intervju Utvalget av personer i kommunene har vært basert på forventet informasjonsverdi, personenes erfaring og formelt ansvar i henhold til definert formål med analysen. Data fra intervjuene er verifisert av de intervjuede, dvs. at disse har fått anledning til å lese igjennom referatet og gjøre eventuelle korrigeringer. I forbindelse med prosjektet har vi gjennomført intervjuer med 3 kommuner: Bergen kommune v. økonomisjef Kristin Ulvang Lørenskog kommune v. økonomisjef Grete Olsen Østreng Kvam herad v/ stabs- og økonomisjef Anita Hesthamar Utvalget av kommuner har vært avtalt med oppdragsgiver. Utvalget omfatter en liten kommune (ca innbyggere), en mellomstor kommune (ca innbyggere) og en stor kommune (ca innbyggere). Utvalget representerer by kommuner/sentralt lokaliserte kommuner og en distriktskommune. Det ble benyttet en lik intervjuguide for alle tre intervjuene. Siden det kun er tre kommuner som er med i utvalget kan det ikke generaliseres på bakgrunn av svarene som kommunene har gitt. Likevel bør det kunne legges vekt på svarene og i analysen er svarene brukt som eksempler på hvordan kompensasjonsordningen oppfattes i den enkelte kommune. Vi viser videre til at kommunene har gitt klare og i stor grad sammenfallende svar på spørsmålene som ble reist. Svarene som er gitt sammenfaller også med analysen av tallmaterialet inntatt i rapporten kap. 2 og 3 om utviklingen i påløpt mva. kompensasjon og utviklingen i kjøp fra eksterne i kommunal sektor. Spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet Spørsmål og svar i spørreundersøkelsen er vedlagt. I undersøkelsen ble det hentet respondenter fra et utvalg fra NHO sitt medlemsregister, til sammen 6807 medlemmer. Utvalget av medlemmer er gjort ut fra hensynet til geografisk spredning av virksomhet og at medlemmer representerer ulike sektorer/områder for vare- og tjenesteproduksjon som logistikk, teknologi, transport, gjenvinning, bemanning mv. Innenfor disse kriteriene er utvalget av medlemmer gjort gjennom et tilfeldig uttrekk foretatt av NHO. Spørreskjemaet ble elektronisk sendt til daglig leder/ansvarlig for virksomheten, som oppført i NHOs medlemsregister. Det var 171 forespørsler som ble avvist av mottaker. Til sammen fikk derfor 6636 av medlemmene i utvalget undersøkelsen. Av disse ble 102 avmeldt fra undersøkelsen, 70 påbegynte undersøkelsen uten å fullføre den, mens til sammen 937 besvarte undersøkelsen. Svarprosenten er 14 %. Av disse igjen var det mellom som la igjen svar på spørsmål 3-5 i spørreundersøkelsen. Spørsmål 1-2 i spørreundersøkelsen var "silingsspørsmål", for å sikre at de som deltok faktisk leverer varer og tjenester til kommuner/fylkeskommuner. Det er ikke gjort generaliseringer ut fra svarene som er avgitt, til det er svarprosenten for lav. I rapporten er svarene derfor brukt som eksempler på hva leverandører mener. Vi ser imidlertid at svarene fra spørreundersøkelsen om utviklingen i kjøp fra eksterne i kommunal sektor trekker i samme retning som analysen av tallmaterialet i kap. 3 i rapporten. Når det gjelder spørsmålet om hva som er årsaker til at kommuner og fylkeskommuner velger egenregi fremfor konkurranseutsetting, så representerer svarene fra spørreundersøkelsen en sekundær kilde til NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 2

10 informasjon. Den viktigste kilden til informasjon om dette spørsmålet, er svarene som de tre kommunene har gitt. Samtidig ser vi også her at svarene fra spørreundersøkelsen i stor grad trekker i samme retning som svarene fra kommunene. Datainnsamlingen ble avsluttet medio februar Utkast til rapport har vært oversendt oppdragsgiver for kommentarer. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 3

11 2. Beskrivelse av kompensasjonsordningen for mva. i kommunal sektor 2.1 Innledning Merverdiavgift er en generell avgift på innenlands omsetning av varer og tjenester. Merverdiavgiftens formål er å skaffe staten inntekter og anslås å gi inntekter på 256,2 mrd. kroner til statskassen i Kommunal og fylkeskommunal virksomhet er i hovedsak ikke omfattet av merverdiavgiftsplikten. Dette innebærer at kommuner og fylkeskommuner ofte heller ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i virksomheten. Siden kommunal virksomhet dermed må betale merverdiavgift på anskaffelse av avgiftspliktige tjenester fra andre, kan merverdiavgiften gi økonomisk motiv til egenproduksjon av avgiftspliktige tjenester. Siden 1995 har det vært kompensasjonsordning for mva. for kommuner ved anskaffelser. Ordningen er endret flere ganger og den ble i 2004 gjort generell og omfattet fra både varer og tjenester som kommuner og fylkeskommuner kjøper. Nedenfor redegjøres det først kort for kompensasjonsordningen før 2004 i korte trekk, og deretter for kompensasjonsordningen etter Beskrivelsen er basert på forarbeidene til lov av 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv og loven. Beskrivelsen er ikke uttømmende, men ment å gi et overblikk over ordningen og de vesentlige forskjellene mellom ordningene før og etter Kompensasjonsordningen før 2004 Fra 1. mai 1995 ble det innført en begrenset kompensasjonsordning for kommunesektoren, jf. lov 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner mv. Etter denne loven ble det ytt kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende. Ved utformingen av kompensasjonsordningen, var det lagt til grunn at det kun er tjenesteelementet i leveransen som gir opphav til konkurransevridninger, siden kommunene uansett måtte betale merverdiavgift på vareinnsatsen som brukes i egenproduksjon av tjenesten. Kompensasjonsordningen gjaldt derfor bare merverdiavgift ved anskaffelse av tjenester og ikke ved anskaffelse av varer. Kompensasjonsordningen var opprinnelig begrenset til å gjelde kommunenes anskaffelser av tjenester som gjelder vask og rens av tekstiler og arbeid på bygg og anlegg og annen fast eiendom. Fra 1. januar 2002 ble ordningen utvidet til også å omfatte renhold. 2.3 Kompensasjonsordningen etter 2004 Fra og med ble kompensasjonsordningen for merverdiavgift utvidet til å omfatte hele den kommunale og fylkeskommunale virksomhet. Ordningen omfatter videre varer og tjenester som kommuner og fylkeskommuner kjøper. Hensikten med ordningen er at den skal motvirke konkurransevridning mellom kommunal egenproduksjon og kjøp fra eksterne. Ordningen skal også motvirke eventuelle konkurransevridninger som merverdiavgiftssystemet skaper mellom ulike kommunale samarbeidsformer. Dette skjer ved at de kjøpende kommuner får kompensert merverdiavgiften ved kjøp fra andre kommuner eller øvrige interkommunale samarbeidsformer. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 4

12 Under er en nærmere beskrivelse av formål, virkeområde og utforming av ordningen. Formålet med kompensasjonsordningen er å motvirke konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet gjennom at det ytes kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner og visse private og ideelle virksomheter. 2 Kompensasjonsordningen omfatter kommuner og fylkeskommuner med kommunal og fylkeskommunal virksomhet der øverste myndighet er kommunestyret, fylkestinget eller annet styre eller råd i henhold til kommuneloven eller kommunal særlovgivning. 3 Således er alle enheter i kommuner og fylkeskommuner omfattet av ordningen. Også kommunale og fylkeskommunale foretak er omfattet av ordningen. Kompensasjonsordningen omfatter også interkommunale og interfylkeskommunale sammenslutninger etter kommuneloven eller annen kommunal særlovgivning. 4 Dermed er sammenslutninger etablert med hjemmel i kommuneloven kap. 5 omfattet. Dette gjelder interkommunalt styre, vertskommunesamarbeid og samkommune. I tillegg vil også interkommunale selskaper etablert med hjemmel i lov om interkommunale selskaper være omfattet av kompensasjonsordningen. Kommunalt samarbeid som er skilt ut i egne selskaper etter aksjelovene eller selskapsloven er derimot ikke omfattet. 5 Kompensasjonsordningen omfatter også noen private eller ideelle virksomheter, barnehager og kirkelig fellesråd. Hovedregelen er at kommuner og fylkeskommuner får kompensasjon for merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester fra registrerte næringsdrivende, som er avgiftspliktige etter lov om merverdiavgift. 6 Kompensasjon ytes i den utstrekning anskaffelsen skjer til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten. 7 For å få kompensert merverdiavgift, må det sendes oppgave til skattekontoret. Kompensasjonsoppgave skal sendes inn elektronisk. Det kan ikke fremsettes krav om kompensasjon før merverdiavgiftskostnadene i et kalenderår utgjør minst kroner. Kompensasjonsoppgave skal sendes periodevis. Hver periode omfatter to kalendermåneder. Krav om kompensasjon medtas i oppgaven for den periode beløpet er registrert i regnskapssystemet etter regnskapsbestemmelsene som følger av lov om kommuner og fylkeskommuner eller bokført i regnskapssystemet etter bestemmelsene i eller i medhold av bokføringsloven. 8 Oppgaven må være kommet frem til skattekontoret innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver periode. Fristen for 3. periode, mai og juni, er likevel 31. august. Krav om kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser gjort i løpet av en periode kan tidligst fremsettes ved periodens utløp. 9 Grunnlaget for kompensasjonskravet skal kontrolleres og attesteres av registrert eller statsautorisert revisor eller kommunerevisor. 10 Bakgrunnen for kravet om revisorbekreftelse er at kompensasjonsordningen har karakter av å være en ren utbetalingsordning som kan sammenlignes med andre utbetalingsordninger, slik som trygdeutbetalinger, sosialhjelp eller næringsstøtte. Kontrollbehovet blir derfor større enn ved vanlige omsetningsoppgaver for merverdiavgift.11 2 Lov om kompensasjon for merverdiavgift 1 3 Lov om kompensasjon for merverdiavgift 2 4 Lov om kompensasjon for merverdiavgift 2 5 Ot.prp.nr , kap Lov om kompensasjon for merverdiavgift 3 7 Lov om kompensasjon for merverdiavgift 4 8 Lov om kompensasjon for merverdiavgift 6 9 Lov om kompensasjon for merverdiavgift 7 10 Lov om kompensasjon for merverdiavgift 8 11 Ot.prp. nr NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 5

13 Hovedregelen er at kompensasjon skal utbetales innen 3 uker etter at fristen for å sende inn oppgave er utløpt. Kommuner og fylkeskommuner får refundert all påløpt mva. Dersom kompensasjonsoppgaven mottas etter utløpet av fristen skal kravet avvises. 12 Det totale beløp som kompenseres etter 3 finansieres gjennom reduksjon i overføringene til kommunene og fylkeskommunene. 13 Det er dermed kommunene og fylkeskommunene selv som finansierer ordningen. Det fremgår av forarbeidene til loven at beløpene som kompenseres dekkes av de kompensasjonsberettigede gjennom reduksjon i kommunenes og fylkeskommunenenes frie inntekter. Finansieringen gjennomføres som et engangstrekk i rammetilskuddsordningen ved innføring av ordningen og trekket reguleres ikke for hvert år. Regnskapstall fra den enkelte kommune er brukt som utgangspunkt for et engangsuttrekk av frie inntekter. Samlede frie inntekter er dermed justert ned tilsvarende summen av påløpt merverdiavgift da ordningen ble innført Lov om kompensasjon for merverdiavgift 9 13 Lov om kompensasjon for merverdiavgift 5 14 Ot.prp. nr NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 6

14 3. Utviklingen i kjøp fra eksterne i kommunal sektor 3.1 Utviklingen av mva. kompensasjon Kompensasjonsordningen for mva. ble utvidet fra til å omfatte hele den kommunale og fylkeskommunale virksomhet, og varer og tjenester som kommuner og fylkeskommuner kjøper. Samlet mva. kompenasjon i kommunal sektor i løpende priser viser en jevn utvikling fra For 2013 var det imidlertid en større økning (2,2 milliarder) fra foregående år enn det som har vært tilfelle tidligere. Fra 2013 til 2014 var imidlertid økningen igjen noe mindre. Anslaget fra Teknisk Beregningsutvalg er at den jevne økningen vil fortsette for 2015 og Tabell 1: Kommuneforvaltningens samlede mva. kompensasjon Løpende priser i millioner kr. 15 Regnskap Anslag Mva. komp Mva. kompensasjonens andel av frie inntekter har ligget relativt stabilt rundt 4 %. De frie inntektene - i prosent av samlede inntekter - har for perioden variert mellom 69 % til 60 %. Fra 2011 av steg andelen til 74 %, et nivå de har ligget på siden. Dette kan forklares med finansieringen av private barnehager, nærmere omtale nedenfor. Tabell 2: Andel mva-kompensasjon i % av frie inntekter 16 Regnskap Anslag Frie inntekter og mva. kompensasjon i % av samlede inntekter Frie inntekter i % av samlede inntekter Andel mva. kompensasjon i % av frie inntekter Endring i mva. kompensasjon i % fra året før 75,4 74,6 73,0 73,0 73,0 70,8 70,2 70,7 71,2 78,8 79,1 79,0 78,7 78,4 78,4 74,8 73,9 69,3 68,3 69,1 66,8 66,0 66,4 66,9 74,8 75,3 74,8 74,4 74,0 74,0 0,6 0,7 3,7 4,7 3,9 4,0 4,2 4,3 4,3 4,0 3,8 4,2 4,3 4,4 4,4 33,0-8,7 10,9 14,5 9,0 8,5-0,9 2,3 15,4 7,7 5,4 4,4 Ser en på refusjon av mva. i prosent av brutto driftsutgifter, har andelen ligget stabilt rundt 3,5 % frem til I 2009 steg den til 4 % for så å stabilsere seg på 3 % til og med I 2014 sank den til 1 %. Etter vår vurdering kan dette ha en regnskapsteknisk forklaring. Frem til 2013 ble all refusjon (både drifts- og investeringsrelatert) ført i driftsregnskapet. Fra og med 2014 skal investeringsrelatert refusjon føres i sin helhet i investeringsregnskapet. 15 Kilde: Kommunal og moderniseringsdepartmenet: Rapport fra Det Tekniske Bergningsutvalget for kommunal og fylkeskommiunal økonomi. November Kilde: Kommunal og moderniseringsdepartmenet: Rapport fra Det Tekniske Bergningsutvalget for kommunal og fylkeskommiunal økonomi. November 2015 NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 7

15 Tabell 3: Refusjon av merverdiavgift (mva) i prosent av brutto driftsinntekter, alle primærkommuner (Kilde: KOSTRA) Refusjon av mva i prosent av brutto driftsinntekter 3,3 3,2 3,3 3,5 3, Inkluderes alle kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS), ser en at påløpt mva. i prosent av brutto inntekter, har ligget relativt stabilt siden 2004 og frem til og med 2014: Tabell 4: Påløpt merverdiavgift (mva) i prosent av brutto driftsinntekter, alle primærkommuner inkl. kommunale KF og IKS (Kilde: KOSTRA) Mva. kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter Mva. kompensasjon påløpt i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter 1,6 1,6 1,6 1,8 1,7 1,8 1,7 1,5 1,4 1,5 1,7 1, ,1 2,1 2,2 2,1 2, Ser en påløpt mva i prosent av brutto driftsinntekter på de ulike kostragruppene, er det en tydelig tendens at mva. andelen i noe grad stiger for kostragrupper med "høyt" nummer, dvs. at andelen stiger jo større befolkning kommunene har og jo større økonomisk handlefrihet kommunene har 17 : Tabell 4: Påløpt merverdiavgift (mva) i prosent av brutto driftsinntekter, pr. kostragruppe (Kilde: KOSTRA) investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinnteinntekter driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter 1,4 1,3 1,6 1,5 1,4 1,5 1,5 1,6 1,7 1,2 1,2 1,6 1,9 1,9 1, ,9 1,8 1,8 1,9 1,4 1,1 1,6 1,7 1,8 2,1 2,2 1,5 1,4 1,7 1,4 1,8 2 2,1 2,2 2,2 2,2 2,2 2, ,1 1,6 1,6 1,8 2,1 1,9 1,6 1,7 1,6 1,5 2,4 1,8 1,9 2,1 2,2 2,3 2,3 2,4 2,3 2,3 2,2 2,2 2,2 1,9 1,6 0,5 0,5 0,8 0,8 1,5 0,7 0,9 0,9 2,2 1,7 2 1,7 2,3 1,9 1,8 1,9 1,9 1,9 2,3 2,2 17 Kommuner grupperes i grupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser, se vedlegg 1 for nærmere omtale. ne 13, 14 og 15 er i hovedsak sammensatt av befolkningsrike kommuner; eksempelvis utgjør Oslo gruppe 15, Bergen, Stavanger og Trondheim gruppe 14. Med økonomisk handlefrihet menes økonomiske rammebetingelser; dette forstått som hvilke kostnader kommunene står overfor for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, samt frie disponible inntekter, dvs. de inntektene som er til disposisjon når minstestandarder og lovpålagte oppgaver er dekket. Størrelsen på de frie disponible inntektene gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Kilde: SSB rapport 2015/19. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 8

16 investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinnte driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekt driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter ,4 1,8 1,4 1,8 1,3 1,2 1,9 1,6 1,4 1,4 1,3 1, ,1 2,2 2,4 2,2 2,3 2,3 2,2 2,3 1,6 1,5 1,3 1,6 1,8 1,8 1,5 1,6 1,9 1,3 1,1 2 2,2 2,4 2,5 2,4 2,5 2,5 2,4 2,3 2,4 2,4 1,9 1,8 1,8 1,7 1,4 1,6 1,7 2 1,6 1,2 1,6 1,6 1,9 1,9 2 1,8 1,8 1,8 1,7 1,7 1,7 1,6 1,8 1,6 1,4 1,9 1,9 1,8 1,6 1,5 1,4 1,8 2,1 1,7 1,9 2 2,1 2,1 2,2 1,9 1,9 1,8 1,8 1,7 2 1,6 1,6 1,4 1,2 1,3 1,7 1,4 1,4 0,8 1,1 1,6 1,8 1, ,9 1,9 1,8 1,8 1,7 1,9 1,7 1,6 1,6 1,7 1,3 1,2 1,2 1,2 1,5 1,5 1,6 1,8 1, ,9 1,8 1,8 1,9 1,8 1,4 1,7 1, ,9 1,5 1,2 1,7 2,1 1,8 2,1 2,2 2,3 2,2 2,3 2,2 2,2 2 2,1 2,1 1,9 1,7 1,5 1,9 1,8 1,8 1,6 1,5 1,5 1,5 1,6 1,9 1, ,9 1,8 1,8 1,8 1,4 1,2 1,5 1,8 1,5 1,7 1,7 1,6 1,4 1,4 1,6 1,6 1,8 1, ,1 2,2 2 1,9 2,1 2,1 15 investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter 0,7 1,5 1,4 1,7 1,6 2,4 1,9 1,6 1,3 1,8 2,2 NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 9

17 driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter 1,6 2,3 2,3 2,5 2,5 2,9 2,8 2,6 2,7 2,5 2,7 16 investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter 2,7 3 3,3 3,9 3,3 1,9 2,4 2,6 2,5 2,5 2 driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter 2,3 2,6 2,7 2,6 2,8 2,8 2,7 2,6 2,7 2,6 2,7 Kort oppsummering utviklingen av mva. kompensasjon Tallgrunnlaget som er gjennomgått viser ikke en betydelig økning i mva. kompensasjon, hverken for ytt kompensasjon eller for påløpt kompensasjon. Fra 2004 og frem til i dag har utviklingen for mva. kompensasjonen hatt en jevn økning. Dette gjelder både i forhold til hva kompensasjonen har utgjort i løpende priser og i forhold til påløpt mva. kompesasjon. Andelen av mva. kompensasjon i prosent av brutto driftsinntekter har ligget relativt stabilt for kommunene, men det er en tendens at befolkningsrike kommuner og kommuner med større grad av økonomisk handelfrihet, har en noe høyere andel av påløpt mva. komensasjon. Det er kjøp fra eksterne leverandører, herunder kjøp fra interkommunale / interfylkeskommunale samarbeidsformer, som danner grunnlag for mva. kompensasjon. Nedenfor gjennomgås utviklingen i kjøp av varer og tjenester fra leverandører i og utenfor kommunen. 3.2 Utviklingen i kjøp fra andre - primærkommuner Ser en alle primærkommuner under ett 18, har andelen av kjøp av tjenester fra private leverandører økt fra 4,7 % i 2003 til 10,2 % i Tallene representerer en jevn økning frem til et hopp 2011, for deretter å øke jevnt frem til og med Årsaken til "hoppet" i 2011 henger sammen med finansieringen av private barnehager, dette omtales nedenfor i kapittel 4. Samtidig som kjøp fra private har hatt en jevn økning, har andelen kjøp fra egne foretak og IKS vært stabil fra og med 2005 på rundt 3 %. Tabell 5: Kjøp fra private og kjøp fra egne foretak og IKS i alt, alle primærkommuner Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 4,7 4,7 5,1 5,3 5,7 6 6,1 6,3 9,7 9,6 9,8 10,2 Andel kjøp fra egne foretak og IKS, i alt 0,4 1,2 2,6 2,7 2,6 2,7 2,8 3 2,9 3 2,9 2,9 Splittes kjøpene fra private opp på kostragrupper, fremgår en klar tendens: Befolkningsrike kommuner ( 14 og 15) kjøper i vesentlig større grad enn andre kommuner varer og tjenester fra private: Oslo (gruppe 15) og Bergen, Trondheim og Stavanger (gruppe 14) har for hele tidsperioden hatt en vesentlig større andel av kjøp fra private enn øvrige kommunegrupper. De fire største byene har siden 2011 ligget på en andel på rundt 15 % kjøp fra private, snittet for de øvrige kommunene var i 2014 på 6,5 %. For kostragruppe var snittet 11 % i Når det gjelder kjøp fra egne foretak og IKS, er det Oslo som skiller seg ut med en andel på 7,6% i Snittet før de øvrige kommunen låg på 1,7 %. 18 Uttrykket primærkommuner brukes om kommuner som ikke er fylkeskommuner. 19 Kilde: Kostra rommer bla større kommuner som Drammen, Tromsø og Fredrikstad. Se vedlegg for fullstendig oversikt. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 10

18 Tabell 6: Kjøp fra private i alt, pr kostragruppe (Kilde: KOSTRA) Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 3,3 3,5 3,4 3,7 3,8 3,9 4,4 4,6 5,7 5,1 6,6 7 Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 2,7 2,6 2,6 2,7 2,9 3 3,3 3,4 4,6 4,6 4,4 4,8 Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 2,6 2,3 2,7 2,8 2,9 2,9 3,2 3,3 3,7 3,8 4,6 5,7 Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 1,5 2,3 2,2 2,4 3,4 2,3 2,3 2,7 2,8 3,7 2,5 2,9 Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 2,1 2,4 2,4 2,7 2,9 2,8 2,8 3,3 3,5 3,8 3,7 4 Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 2,2 2,2 2,5 2,6 2,7 2,9 3 3,3 3,5 3,7 3,7 4 Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 3,2 3,3 3,6 4,1 4,3 4,8 5,1 5,3 9,6 9,3 8,8 8,8 Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 3,1 3,3 3,5 3,9 4,1 4,5 4,6 4,6 9,1 9,5 9,1 9,4 Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 3,4 3,1 2,9 3,2 3,4 3,4 3,9 4,2 6,4 6,8 7 7,2 Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 3,1 3,1 3,3 3,3 3,5 3,8 3,9 4,2 6,6 6,8 7,2 7,4 Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 3,7 3,3 3,3 3,5 3,7 3,7 3,9 4 5,3 5,6 6,4 6,7 Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 4,4 4,3 4,7 5 5,2 5,6 5,8 5,9 10,7 10,5 10,6 11 Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 8,2 9,1 9,7 9,9 9,9 9,7 9,8 10,1 14,4 14,3 14,5 14,7 Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 8,9 8,4 9,4 9, ,1 11, ,3 14,3 14,7 15,6 Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 2,3 1,9 1,9 3,1 3,1 3,1 2,8 3,4 4,2 4,7 3,3 3,8 Dersom vi ser på hvilke tjenester/på hvilke områder kommunene kjøper fra private, så er det noen klare trekk som går frem: 1. Det i særklasse største området er barnehager, her er andelen kjøp fra private på 39,9 % i VAR området, samt tjenester utenfor ordinært kommunalt tjenesteområde, har over tid ligget stabilt på rundt 15%. 3. Helse-og omsorgtjenester har over tid ligget stabilt rundt 10 % andel som kjøpes fra private. 4. Tjenester innenfor kirke har hatt en andelsøkning på 2,7 % de siste to år (omtales nærmere i kap. 4). 5. Samferdsel har hatt en synkende tendens hva angår kjøp fra private. Tabell 7: Kjøp fra private på ulike kommunale tjenesteområder, alle primærkommuner (Kilde: KOSTRA) Andel renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester, i alt 0,8 0,7 0,7 0,7 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 Andel kjøp av tjenester fra private, administrasjon og styring 0,8 0,9 0,8 0,7 0,9 0,9 1 0,9 0,9 0,8 0,9 0,7 Andel kjøp av tjenester fra private, barnehager 5 4,8 7,2 8,3 9,5 10,3 11,2 11,6 37,5 38,2 38,9 39,9 Andel kjøp av tjenester fra private, barnevern 4,7 3,6 4,7 7,5 4,9 4,9 4,9 4,8 4,2 4,2 4,1 4,1 Andel kjøp av tjenester fra private, kirke 1,1 1,4 0,5 1 0,7 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 3 3,1 Andel kjøp av tjenester fra private, grunnskole 0,5 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 0,8 0,7 0,8 0,8 21 I KOSTRA er dette registrert som kjøp, mens i realiteten gir kommunene tilskudd til private barnehager. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 11

19 Andel kjøp av tjenester fra private, bolig 0,7 0,6 0,4 0,6 0,6 0,5 0,5 0,6 0,8 0,7 0,7 1,4 Andel kjøp av tjenester fra private, helse og omsorg 8,8 8,7 8,8 8,5 9,1 9,3 9,6 9,9 9,7 9,2 9,6 10 Andel kjøp av tjenester fra private, kommunehelse 21,2 21,7 21,6 21,1 20,9 20,5 20,6 20,9 20, Andel kjøp av tjenester fra private, pleie og omsorg 6,8 6,7 7 6,7 7,4 7,7 8,1 8,3 8, Andel kjøp av tjenester fra private, kommunal næringsforvaltning og konsesjonsk Andel kjøp av tjenester fra private, kommunal eiendomsdrift Andel kjøp av tjenester fra private, kultur, barne- og ungdomstiltak 4 4 5,5 8,8 6,2 7,3 7,1 7,9 7 6,8 7,6 7,2 1,2 1,1 1,5 1,5 1,7 1,9 1,6 1,6 1,6 1,3 1,4 1,6 1,4 1,4 1,5 1,6 1,6 1,5 1,6 1,8 1,8 1,8 1,8 1,7 Andel kjøp av tjenester fra private, samferdsel 3,5 3,6 4,1 3,6 3,6 3,5 3,4 3,8 3,5 3,2 3 2,5 Andel kjøp av tjenester fra private, sosialtjenesten 3,7 4,2 4,3 4,6 4,9 5,2 4,9 4,7 4,9 4,7 4,7 4,7 Andel kjøp av tjenester fra private, vann, avløp og renovasjon Andel kjøp av tjenester fra private, brann- og ulykkesvern Andel kjøp av tjenester fra private, tj. utenfor ord. komm. Ansvarsområde 12,8 13,3 13,9 13, ,3 14,8 13,4 14,5 13,5 13,6 13,1 7,2 2,8 3 2,6 2,8 2,1 2,4 2,3 2,3 1,7 1,5 1,3 1,9 5,1 4,2 3, ,8 14,3 15,4 16,5 15,1 15,4 15,1 Som omtalt er det de befolkningsrike kommunene som i størst grad kjøper tjenester fra private. Ser en så på hvilke type tjenester / på hvilke områder de kjøper mest, så fremgår det at: 1. Barnehage og helse og omsorg er de største områdene. 2. For Oslo sin del er andelsomfanget av kjøp rundt 30 % for både helse og omsorg og barnehager. 3. For Bergen, Trondheim og Stavanger sin del, er andelsomfanget vesentlig større for barnehager (44 %) enn for helse og omsorg (17 %). 4. Andelen kjøp fra egne KF og IKS på disse områdene er relativt lav; barnehagetjenester i Oslo skiller seg imidlertid noe ut med en andel kjøp fra egne på rundt 7 % de siste årene. Tabell 8: Kjøp fra private, egne virksomheter og andre offentlige leverandører på utvalgte kommunale tjenesteområder, to kostragrupper (Kilde: KOSTRA) Andel kjøp av tjenester fra private, i alt Andel kjøp av tjenester fra private, barnehager Andel kjøp fra egne foretak og IKS, barnehager Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, barnehager Andel kjøp av tjenester fra private, helse og omsorg Andel kjøp fra egne foretak og IKS, helse og omsorg Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, helse og omsorg - herav andel kjøp fra andre kommuner, helse og omsorg - herav andel kjøp fra fylkeskommuner, helse og omsorg 8,2 9,1 9,7 9,9 9,9 9,7 9,8 10,1 14,4 14,3 14,5 14,7 12,8 11,4 14,3 14,7 14,6 12,8 13,8 13,9 43, ,2 44, ,5 0,1 0,1 0,7 0,7 0,7 0,6 0,5 0,6 0, , ,5 1 0,8 0,8 19,3 19,5 19,1 18,8 18, ,5 18,8 18,4 17,2 17,9 17, ,8 0,8 0,3 0,7 0,8 0,5 0,5 0,5 0,5 0,3 0,4 0,5 0,4 1,8 0,5 0,2 0,1 0, ,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,4 0,1 0,1 0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 22 De utvalgte områdene er de områdene hvor kommunene i størst grad kjøper varer og tjenester. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 12

20 herav andel kjøp fra staten, helse og omsorg Andel kjøp av tjenester fra private, vann, avløp og renovasjon Andel kjøp fra egne foretak og IKS, vann, avløp og renovasjon Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, vann, avløp og renovasjon Andel kjøp av tjenester fra private, i alt Andel kjøp av tjenester fra private, barnehager Andel kjøp fra egne foretak og IKS, barnehager Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, barnehager Andel kjøp av tjenester fra private, helse og omsorg Andel kjøp fra egne foretak og IKS, helse og omsorg Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, helse og omsorg - herav andel kjøp fra andre kommuner, helse og omsorg - herav andel kjøp fra fylkeskommuner, helse og omsorg - herav andel kjøp fra staten, helse og omsorg Andel kjøp av tjenester fra private, vann, avløp og renovasjon Andel kjøp fra egne foretak og IKS, vann, avløp og renovasjon Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, vann, avløp og renovasjon - herav andel kjøp fra staten, helse og omsorg Andel kjøp av tjenester fra private, vann, avløp og renovasjon Andel kjøp fra egne foretak og IKS, vann, avløp og renovasjon Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, vann, avløp og renovasjon 0,2 0,2 0,4 0,4 0,4 0,4 0,2 0,3 0,4 0,2 1,6 0,4 5, ,6 23,6 24,8 24,2 25, ,3 24,9 26,2 25,3 2,5 13,2 13,1 9,7 9,4 8,6 22,4 21,8 23,1 22,5 23,7 22,8 27 6, ,9 8,4 9,4 9, ,1 11, ,3 14,3 14,7 15,6 2,8 2,2 5,6 7,1 9,5 9,5 9,8 9,4 27,8 28, ,2 0 1,2 4,1 5,2 5,8 6 6,7 7,2 7,2 7,7 6,6 6,8 0,1 0 0,1 0,3 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,1 0,2 0,1 23,6 22,6 23,8 21,3 25,7 28,1 28,9 28,5 26,1 26,9 26,8 28, ,7 3,3 3,2 1,4 1,3 0,6 0,3 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,2 0,1 0,1 1,3 1,2 0,5 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0, ,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 14,2 10,4 13,7 5,2 14,2 27,4 14,6 12,7 13,4 15,2 13,3 13,4 0 7,1 9,2 9,8 9,8 0,4 9,9 9,6 9,3 7,7 7,6 7,7 10,2 0,1 0,1 0,1 3,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,7 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,5 0,5 0,5 0,7 19,3 6,4 5,9 20,8 21,4 21,1 18,4 20,4 17,2 17,2 6,5 6,5 0 1,5 1,4 1 1,3 2,8 3,6 3,4 7,3 7,3 9,3 9,3 11,8 24,4 24,5 6,8 6,1 6,6 6,6 3,8 1,1 1,3 2,6 2,8 Kort oppsummering kjøp fra andre Tallgrunnlaget som er gjennomgått viser at andelen kjøp av tjenester fra private leverandører har ligget relativt stabilt over tid, fra 4,7 % i 2003 til 6,3 % i Etter finansieringsomlegging av private barnehager steg andelen til 9,7 % i 2011 til 10,2 % i 2014, men det presiseres at dette reelt sett dreier seg om kommunale tilskudd til private barnehager, ikke kjøp av barnehageplassser/tjenester. Foruten barnehager, er det VAR-området og helse og omsorg som det i størst grad kjøpes tjenester fra private og andelen kjøp fra private har vært stabil over tid. Andelen kjøp fra egne KF og IKS på disse områdene er relativt lav; barnehager i Oslo skiller seg imidlertid noe ut med en andel kjøp fra egne på rundt 7 % de siste årene. De befolkningsrike kommunene har en vesentlig større andel kjøp fra private enn kommuner med mindre befolkning. Nedenfor gjennomgås utviklingen i kjøp av varer og tjenester fra leverandører i og utenfor fylkeskommunene. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 13

21 3.3 Utviklingen i kjøp fra andre - fylkeskommuner For fylkeskommunene sin del, er andelen kjøp fra private relativ stabil. Andelen falt 3,7 prosentpoeng fra 2003 til 2004, for å stabilisere seg rundt 18 % fra og med Andelen kjøp fra egne foretak, IKS eller andre offentlige virksomheter har fra og med 2004 vært realtivt stabil. Tabell 9: Kjøp fra private, kjøp fra egne foretak og IKS og kjøp fra andre offentlige virksomheter i alt, alle fylkeskommuner (Kilde: KOSTRA) Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 18,8 15, ,8 16,9 18,1 18,3 19,5 19,1 18,4 18,2 18,2 Andel kjøp fra egne foretak og IKS, i alt 1,9 2,3 2, ,9 2,9 3,5 2,7 2,8 Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, i alt 4,2 3,2 2,4 2,1 2,1 2,2 2,3 2,4 2,4 2,5 2,4 2,2 Ser en fylkeskommunene pr. region, er det forskjeller: 1. Det er Oslo som i klart størst grad kjøper fra private og fra egne foretak og IKS og andelen har gått 2,5 prosentpoeng ned siste år, fra å ha ligget stabilt på i underkant av 40 %. 2. Vest-Norge og Midt Norge ligger og godt over snittet, med henholdsvis 21% og 20,4 % andel kjøp fra private. Andelen har de siste årene vært relativt stabil. For disse regionene er imidlertid andel kjøp fra egne KF og IKS svært lav sammenliknet med Oslo. Tabell 10: Kjøp fra private, kjøp fra egne foretak og IKS og kjøp fra andre offentlige virksomheter i alt, fylkeskommuner pr region Øst-Norge Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 18 15,2 14,8 14,4 15,4 16,1 15,6 14,5 13,6 14,3 13,6 13,9 Andel kjøp fra egne foretak og IKS, i alt 2,3 2,7 2,6 2,6 2,4 2,5 2,4 2,5 7,3 7,2 7,2 7 Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, i alt 3,3 2,5 2,3 2,1 2,5 2,2 2,2 2,2 2,1 2 1,9 1,9 Sør-Norge Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 16 11,9 12,4 14,6 14,6 14,7 14,9 14,6 13,9 13,4 14,7 14,6 Andel kjøp fra egne foretak og IKS, i alt 1,2 1,7 1,6 1,5 1,5 1,5 1,5 1,4 1,7 1,6 1,3 2,6 Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, i alt 6,2 4,6 4,4 2,5 2,1 2,1 2,1 2 1,9 2 1,8 1,7 Vest-Norge Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 19,4 10,8 16,6 12,4 14,8 16,7 17,1 20,5 22,3 21, Andel kjøp fra egne foretak og IKS, i alt 4,2 5,2 0,1 0, Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, i alt 3,1 2 1,4 1,5 1,7 2,1 1,4 1,2 1,1 1,6 1,3 1,3 Midt-Norge Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 16, ,5 14,5 15,1 17,4 17,6 21,1 20,3 21,6 20,8 20,4 Andel kjøp fra egne foretak og IKS, i alt 0 0 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, i alt 6,1 3,7 3 3,8 3,3 3,6 4,8 4,5 5,6 5,5 5 4,8 Nord- Norge Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 17 16,7 16,3 14,8 16,4 16, ,9 16,9 11,6 11,6 12,8 Andel kjøp fra egne foretak og IKS, i alt 0,2 0,3 0,3 0, ,9 5,1 0,1 0,1 Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, i alt 4,9 4,9 2 1,8 1,7 1,9 2,2 3,5 3 3,3 3,5 3,1 Oslo Andel kjøp av tjenester fra private, i alt 33,8 28,7 39,4 36,3 35,3 38,7 40, ,6 38,5 38,1 36,4 23 Kilde: Kostra NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 14

22 Andel kjøp fra egne foretak og IKS, i alt 2,6 3,1 15,9 14,2 14,5 13, ,7 10,9 10,9 10,1 Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, i alt 0,9 1,1 1 0,9 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 Det er innenfor samferdsel den klart største andelen av kjøp fra private forefinnes. Tendensen er imidlertid synkende fra 66,2 % i 2005 til 46,8 % i Andelen kjøp fra private innenfor tannhelse og videregående opplæring har vært stabil over år, henholdsvis på 2 tallet for tannhelse og på 6 tallet for videregående opplæring. Tabell 11: Kjøp fra private, kjøp fra egne foretak og IKS og kjøp fra andre offentlige virksomheter på utvalgte områder, alle fylkeskommuner (Kilde: KOSTRA) Andel kjøp av tjenester fra private, videregående opplæring Andel kjøp fra foretak og IKS, videregående opplæring Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, videregående opplæring Andel kjøp av tjenester fra private, tannhelsetjenesten Andel kjøp fra egne foretak og IKS, tannhelsetjenesten Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, tannhelsetjenesten 6,3 5,8 5,7 5,5 6,1 6,8 6,8 6,6 6,4 6,3 6,4 6,8 0,4 0,5 2,1 2 2,1 2,2 2,1 2,1 3,9 3,9 3,8 3,8 3,5 3, ,1 3,3 2, ,9 2,2 1,7 1,9 2,1 2,5 2,9 2,7 2,6 2,4 2,4 2,3 2,4 9 9,3 9,4 3,7 3,9 3,6 4 3,8 5,1 4,6 4,7 4,5 0,7 0,6 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 Andel kjøp av tjenester fra private, samferdsel 58,7 57,2 66,2 62,5 60,2 62,3 62,2 55,4 53,3 50,4 49,1 46,8 Andel kjøp fra egneforetak og IKS, samferdsel 7,1 7,5 2,4 2,9 2,6 2,5 2,4 1,9 2,2 4,3 1,7 1,7 Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, samferdsel 8,6 5,9 3,1 1,4 1,5 1,5 1,5 2,9 2,9 3,1 2,7 2,3 24 De utvalgte områdene er de områdene som fylkeskommunene i størst grad kjøper varer og tjenester fra andre. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 15

23 3.4 Utviklingen i kjøp fra private - spørreundersøkelse Som ledd i analysen er det foretatt en spørreundersøkelse til leverandører av varer og tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Disse er blant annet spurt om utviklingen i etterspørselen etter varer og tjenester fra kommuner og fylkeskommuner fra 2004 fram til i dag. Svarene viser at 48 %, dvs. nær halvparten av leverandørene, mener at utviklingen i etterspørselen etter varer og tjenester i kommuner og fylkeskommuner har vært uendret fra 2004 fram til i dag. Dette er illustrert i figur 1 under. Leverandørene som har svart at utviklingen av vært enten uendret (48%) eller kun har gått litt opp (17%) eller litt ned (20%), utgjør til sammen 85 % av de som har svart på spørreundersøkelsen. Dette resultatet viser at et klart flertall av de som har svart mener at det stor sett er ingen eller kun små endringer i etterspørselen i varer og tjenester etter at kompensasjonsordningen for mva. ble innført og fram til i dag. Leverandørene har ikke opplevd at det har vært noen vesenlige endringer i etterspørselen i denne perioden. Dette resultatet sammenfaller med analysen av tallmaterialet vist i kap. 3.1 til 3.2. Svarene viser også at de 85 % av leverandørene som mener at etterspørselen har vært stort sett uendret, leverer varer og tjenester til hele den kommunale virksomheten. Dette er illustrert i figur 2-4 og nærmere omtalt under. Figur 1: Nær halvparten av leverandørene mener at etterspørselen etter varer og tjenester har vært uendret fram til nå Figur 2-4 under viser hvilke deler av kommunal og fylkeskommunal virksomhet leverandørene, som har svart at utviklingen har vært uendret eller endret seg lite, leverer varer og tjenester til. Som det går fram av figur 2-4 leverer disse leverandørene varer og tjenester til hele den kommunale og fylkeskommunale virksomheten. Figur 2-4 viser at etterspørselen fordeler seg relativt jevnt på de ulike sektorene/områdene i kommuner og fylkeskommuner. Dette kan indikere at når leverandører opplever at utviklingen har vært stabil fram til nå, så gjelder dette for etterspørselen etter varer og tjenster fra stort sett hele den kommunale og fylkeskommunale virksomhet. Dette resultatet sammefaller med det bildet som KOSTRA tallene viser for kommuner og fylkeskommuner på landsbasis, hvor andelen kjøp fra private har vært relativ stabil fra 2004 til 2014 og at det er ikke er noe sektorer eller områder som utmerker seg særskilt i form av endret etterspørsel. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 16

24 Figur 2: Leverandører som har svart at utviklingen i etterspørsel etter varer og tjenester er "uendret" leverer varer og tjenester til hele den kommunale sektoren: Det er 30,3 % av leverandørene som har svart alternativet "Annet". Dette omfatter leveranser til IKT, bygg og anlegg, salg av kjøretøy, teknisk etat, skolebygg, entreprenørtjenester, forskning og posttjenester. Figur 3: Leverandører som har svart at utviklingen i etterspørsel etter varer og tjenester er gått "litt ned" leverer varer og tjenester til hele den kommunale sektoren: NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 17

25 Figur 4: Leverandører som har svart at utviklingen i etterspørsel etter varer og tjenester er gått "litt opp" leverer varer og tjenester til hele den kommunale sektoren: Når vi ser på svarene fra de som har svart at etterspørselen har gått "mye opp", så ser vi at også her er alle sektorer representert. Imidlertid ser vi at etterspørselen fra områdene helse og omsorg (53,8%) og barnehage (38.5%) er særlig stor. Dette er illustert i figur 5 under. Dette kan indikere at der hvor etterspørselen er gått opp så gjelder dette blant annet helse og omsorg og barnehage. Dette resultatet sammenfaller også med analysen av tallmaterialet i kap. 3 som viser at der hvor etterspørselen fra eksterne er gått opp så gjelder dette særlig helse og omsorg og barnehager. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 18

26 Figur 5: Leverandører som har svart at utviklingen i etterspørsel etter varer og tjenester er gått "mye opp" leverer varer og tjenester til hele den kommunale sektoren, men helse og omsorgsområdet og barnehager utpeker seg særlig: For de som har svart at utviklingen har gått "mye ned", så ser vi at også disse stor sett leverer varer og tjenester til hele den kommunale sektoren, med unntak for området barnevern. Figur 6: Leverandører som har svart at utviklingen i etterspørsel etter varer og tjenester er gått "mye ned" leverer varer og tjenester til hele den kommunale sektoren: NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 19

27 3.5 Utviklingen i kjøp fra andre - casekommuner Kvam herad Påløpt mva. kompensasjon i driftsregnskapet har vært relativt stabil i Kvam herad på rundt 2 % siden For investeringer har mva. kompesasjonen variert i noe større grad, noe som er naturlig da investeringsomfanget varierer over tid. Tabell 12: Utviklingen i påløpt mva. kompensasjon for Kvam herad, tall i 1000 kr (Kilde: KOSTRA) investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter 4 3,2 1 2,5 4,9 1,3 0,5 1,3 3,1 1,6 0,8 1, ,2 2,1 2,1 2,2 1,8 1,7 2 2 KOSTRA tall for driften til kommunen viser at det totalt sett har vært en økning i andel kjøp fra private i perioden Dette er i følge kommunen knyttet til en generell oppgaveøkning for kommunen, noe som har medført økningen i kjøp fra private. Prisvekst forklarer også noe av økningen i kjøp fra private. Økningen fra 2010 til 2011 i andel kjøp fra private på området barnehage har sammenheng med at kommunen fikk en ny privat barnehage i 2010/2011 og en økt kostnad på ca. 10 MNOK. Kommunen har plikt til å finansiere ikke- kommunale barnehager (som er godkjente) gjennom tilskudd fra kommunen. Tabell 13: Utviklingen i andel kjøp fra private (drift) for Kvam herad, tall i 1000 kr. (Kilde: KOSTRA) Kjøp av tjenester fra andre (private), administrasjon og styring Kjøp av tjenester fra andre (private), samferdsel Kjøp av tjenester fra andre (private), vann, avløp og renovasjon Kjøp av tjenester fra andre (private), barnehager Kjøp av tjenester fra andre (private), barnevern Kjøp av tjenester fra andre (private), bolig Kjøp av tjenester fra andre (private), brannog ulykkesvern Kjøp av tjenester fra andre (private), fysisk planlegging, kulturminner, natur Kjøp av tjenester fra andre (private), helse og omsorg Kjøp av tjenester fra andre (private), i alt Kjøp av tjenester fra andre (private), kirke Kjøp av tjenester fra andre (private), kommunal eiendomsdrift Kjøp av tjen fra andre (private), kommunal næringsforvaltning og konsesjonskraft Kjøp av tjenester fra andre (private), kommunehelse Kjøp av tjenester fra andre (private), kultur, barne- og ungdomstiltak Kjøp av tjenester fra andre (private), pleie og omsorg Kjøp av tjenester fra andre (private), tj. utenfor ord. komm. ansvarsområde NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 20

28 3.5.2 Bergen kommune Påløpt mva. kompensasjon i driftsregnskapet har vært relativt stabil i Bergen på rundt 2 % siden For investeringer har mva. kompensasjonen variert i noe større grad, noe som er naturlig da investeringsomfanget varierer over tid. Tabell 14: Utviklingen i påløpt mva kompensasjon for Bergen kommune, tall i 1000 kr (Kilde: KOSTRA) investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter 0,8 0,7 0,9 1,4 1,1 1,2 1,7 1,5 1,1 1,1 1,4 1,3 1,5 1,6 1,8 1, ,9 1,8 2 2 For utviklingen i kjøp fra private, fremholder kommunen: 1. Kommunene har en stor andel (70 %) av barnehager i privat regi (og skiller seg fra de andre storkommunene på dette området). 2. "Hoppet" for barnehager i 2011 har sammenheng med innlemmingen av øremerkede statstilskudd til barnehagesektoren, både for egne og private, fra og med 2011 (utgjør for Bergen rundt 1,5 mrd). Fram til og med 2010 ble statstilskuddene til de private barnehagene (Bergen 2010:768 mill) ført på KOSTRAart 1470 (overføring til andre). Fra og med 2011 ble imidlertid også disse ført på KOSTRA-art 1370 (tjenestekjøp fra andre). 3. "Hoppet" for bolig fra 2013 til 2014, har sammenheng med at det kommunale foretaket Bergen Bolig og byfornyelse ble innlemmet som etat i bykassen. 4. Kommunal eiendomsdrift, her er det store fluktasjoner mellom enkeltår. Tallene viser en liten økning også innenfor "helse og omsorg". Her har det imidlertid fra og med 2012 vært en endring i KOSTRA beregningen, noe som gjør at det er vanskelig å se den eksakte økningen. Tabell 15: Utviklingen i andel kjøp fra private (drift) for Bergen kommune, tall i 1000 kr. (Kilde: KOSTRA) Kjøp av tjenester fra andre (private), administrasjon og styring Kjøp av tjenester fra andre (private), samferdsel Kjøp av tjenester fra andre (private), vann, avløp og renovasjon Kjøp av tjenester fra andre (private), barnehager Kjøp av tjenester fra andre (private), barnevern Kjøp av tjenester fra andre (private), bolig Kjøp av tjenester fra andre (private), brannog ulykkesvern Kjøp av tjenester fra andre (private), fysisk planlegging, kulturminner, natur NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 21

29 Kjøp av tjenester fra andre (private), helse og omsorg Kjøp av tjenester fra andre (private), i alt Kjøp av tjenester fra andre (private), kirke Kjøp av tjenester fra andre (private), kommunal eiendomsdrift Kjøp av tjen fra andre (private), kommunal næringsforvaltning og konsesjonskraft Kjøp av tjenester fra andre (private), kommunehelse Kjøp av tjenester fra andre (private), kultur, barne- og ungdomstiltak Kjøp av tjenester fra andre (private), pleie og omsorg Kjøp av tjenester fra andre (private), tj. utenfor ord. komm. ansvarsområde Lørenskog kommune Påløpt mva. kompensasjon i driftsregnskapet har vært relativt stabil i Lørenskog på i underkant av 2%. For investeringer har mva. kompesasjonen variert i noe større grad, noe som er naturlig da investeringsomfanget varierer over tid. Tabell 16: Utviklingen i påløpt mva kompensasjon (drift og investering) for Lørenskog kommune, tall i 1000 kr ( Kilde: KOSTRA) investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinnt. driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinnt. 1,8 1,3 2,2 2,9 2,6 4,9 5,3 3,3 2,1 1,4 0,8 1,6 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 1,8 1,8 1,6 1,7 Lørenskog har hatt en jevn økning i kjøp fra private i alt. I 2011 var det et "hopp", noe som kan knyttes til barnehager og VAR sektoren. I intervju peker kommunen og på at utviklingen i KOSTRA-tallene kan være knyttet til forskjellige føringer i KOSTRA. Kommunen har hatt en opprydding i KOSTRA som kan ha medført endringer, samt at endringer i investeringsnivå også slår inn på kjøp av tjenester. Innenfor kirke har kommunen hatt en økning i kjøp fra private. Kommunen opplyser at kirken i større grad enn tidligere leier inn private tjenester innenfor sine tilgjengelige budsjettrammer som de har fått tildelt fra kommunen. Dersom kommunen skal leie inn private tjenester for kirken, må også de kommunale tilskuddene til andre trosretninger økes. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 22

30 Tabell 17: Utviklingen i andel kjøp fra private (drift) for Lørenskog kommune, tall i 1000 kr. (Kilde: KOSTRA) Kjøp av tjenester fra andre (private), administrasjon og styring Kjøp av tjenester fra andre (private), samferdsel Kjøp av tjenester fra andre (private), vann, avløp og renovasjon Kjøp av tjenester fra andre (private), barnehager Kjøp av tjenester fra andre (private), barnevern Kjøp av tjenester fra andre (private), bolig Kjøp av tjenester fra andre (private), brann- og ulykkesvern Kjøp av tjenester fra andre (private), fysisk planlegging, kulturminner, natur Kjøp av tjenester fra andre (private), helse og omsorg Kjøp av tjenester fra andre (private), i alt Kjøp av tjenester fra andre (private), kirke Kjøp av tjenester fra andre (private), kommunal eiendomsdrift Kjøp av tjen fra andre (private), kommunal næringsforvaltning og konsesjonskraft Kjøp av tjenester fra andre (private), kommunehelse Kjøp av tjenester fra andre (private), kultur, barne- og ungdomstiltak Kjøp av tjenester fra andre (private), pleie og omsorg Kjøp av tjenester fra andre (private), tj. utenfor ord. komm. ansvarsområde Oppsummering- casekommuner Utviklingen i kjøp fra andre har hatt en jevn økning. På de områdene hvor økningen har vært størst, særlig for barnehager, så er økningen knyttet til strukturelle endringer ved at finansieringen av tilskuddet til private barnehager ble omlagt fra og med Tallene viser ikke et endret mønster for kjøp av varer og tjenester fra eksterne for casekommunene. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 23

31 4. Konkurranseutsetting årsaker og valg Kapittel 3 har beskrevet utviklingen av andel kjøp av varer og tjenester fra private og egne KF og IKS. Det er kjøp av varer og tjenester fra eksterne som danner grunnlaget for rett på mva. kompensasjon. Utviklingen i omfanget av mva. kompensasjon er også beskrevet i kapittel 3. Formålet med kompensasjonsordningen er å sikre avgiftsmessig nøytralitet i kommuner og fylkeskommuners valg mellom egenproduksjon og konkurranseutsetting. Det er ikke, og har ikke vært, et uttrykt formål med mva. kompensasjonsordningen at kjøp av varer og tjenester skulle øke i omfang etter at kompensasjonsordningen ble innført i Som vist i kapittel 3 har det ikke vært en kraftig økning i kjøp/mva. kompensasjon etter Det kan stilles spørsmål om hvorfor økningen etter 2004 ikke har vært større, da avgiftsmessig nøytralitet skal ha vært etablert? Nedenfor beskrives og vurderes spørsmålet Årsaker til at konkurranseutsetting ikke velges. Etter en kort oppsummering, er kapittelet bygd opp med to delkapitler: 4.2 Hvorfor velges ikke konkurranseutsetting? 4.3 Ved konkurranseutsetting, er det nøytralitet mellom private og offentlige leverandører? 4.1 Kort oppsummering, konkurranseutsetting årsaker og valg Hvorfor kommuner velger å konkurranseutsette eller yte tjenester i egenregi, har et sammensatt årsaksbilde, men det er tre forhold som kan fremholdes som særlige relevante årsaksforklaringer: Politisk ideologi / politiske ønsker spiller en vesentlig rolle i valget konkurranseutsetting/egenregi. Et eksempel kan hentes fra Bergen kommune. Nytt byråd fra høsten 2015 uttrykte eksplisitt i ny plattform: Sykehjem som er drevet av kommersielle aktører skal drives av kommunen eller private ideelle aktører når kontraktene går ut. I spørreundersøkelsen til leverandører til kommunal sektor, var det flest leverandører som var enige i at politisk ideologi var en årsak til at konkurranseutsetting ikke velges. Kommunestørrelse er en vektig forklaringsfaktor til at konkurranseutsetting velges/ikke velges. Større kommuner har tilgang på et større marked/leverandører, og større kommuner har kapasitet og kompetanse på offentlige anskaffelser. Til sammen kan dette forklare hvorfor befolkningsrike kommuner i større grad enn mindre konkurranseutsetter tjenester. Kommunens egen kompetanse og kapasitet fremstår også som særlig relevante årsaker for valget mellom egenregi og konkurranseutsetting. Kompetanse til å yte tjenester i egenregi spiller inn, men også kompetanse på å gjennomføre anskaffelser. I spørreundersøkelsen til leverandører til kommunal sektor var det vel halvparten av leverandørene som var enten enig eller delvis enig i at kommuner mener de har kompetanse og kapasitet selv og at dette er en årsak til at konkurranseutsetting velges bort. Mva. kompensasjonsordningens innretting og finansiering fremstår ikke som vektige årsaksforklaringer til om konkurranseutsetting velges. For de undersøkte casekommunene er det ikke et endret mønster for kjøp av varer og tjenester fra eksterne. Utviklingen i kjøp fra andre har hatt en jevn økning, men på de områdene hvor økningen har vært størst, særlig for barnehager, så er økningen knyttet til strukturelle endringer ved at finansieringen av tilskuddet til private barnehager ble omlagt fra og med I de tilfeller der tjenester er lyst ut på anbud, foretar kommunene valg av leverandør ut i fra definerte tildelingskriterier, herunder pris. Vi finner ikke hold for at kommuner føler incentiv eller noe form for press for å velge egne IKS løsninger eller andre offentlige leverandører. Dette underbygges også av at andelen kjøp fra egne KF og IKS har ligget stabilt på rundt 3 % gjennom flere år, mens andel kjøp fra private i noe grad har en økende omfang. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 24

32 4.2 Hvorfor velges ikke konkurranseutsetting? Det er et sammensatt årsaksbilde til hvorfor kommuner velger egenregi eller å konkuranseutsette kommunal tjenesteyting. Gjennom survey og intervju har KPMG testet et sett av årsakshypoteser til hvorfor kommuner velger egenregi/egenproduksjon i stedet for konkurranseutsetting. Hypotesene presenteres fortløpende nedenfor: Er det forhold ved utformingen av kompensasjonsordningen som har innvirkning på valget mellom egenproduksjon eller konkurranseutsetting i kommunen? Casekommunene er samstemt i at utformingen av kompensasjonsordningen ikke spiller inn på valget mellom egenproduksjon eller konkurranseutsetting. Fra intervju går det frem: Det er ikke forhold ved utformingen av kompensasjonsordningen som medfører at konkurranseutsetting velges bort til fordel for egenregi. Samtidig så er det ressurskrevende å administrere kompensasjonsordningen og gjennomføre kontrollhandlinger. Det er ikke forhold ved utformingen av kompensasjonsordningen som har innvirkning på valget mellom egenproduksjon eller konkurranseutsetting i kommunen. Mva. kompensasjonen har ikke noe å si for valget mellom egenregi og konkurranseutsetting. Mva. får kommunen refundert dersom de velger konkurranseutsetting. Dersom det ikke hadde vært refusjon for mva. så ville dette vært et argument mot konkurranseutsetting. I intervju ble flere eventuelle årsaksforhold i hypotesen drøftet, herunder: Kompensasjon utbetales 3 uker etter fristen for innsendelse av krav som gir et likviditetstap? Dette ble vurdert som uten betydning. Administrative kostnader/ressurskrevende å dokumentere grunnlaget for refusjonskravet og revisors attestasjon 6 ganger årlig? Ingen av kommunene vurderte at dette hadde noen betydning for valg av egenproduksjon vs. konkurranseutsetting. Har justeringsreglene for mva. noen innvirkning på valget om å konkurranseutsette utbygging av vei, vann og avløp? Casekommunene så ikke dette som en relevant årsaksforklaring. I de fleste tilfeller vil utbygging av vei og infrastruktur som VVA anlegg skje i privat regi og konkurranseutsetting aktualiseres ikke. Lørenskog kommune opplyste at regelverket kan være komplisert på enkelte områder. Justeringsreglene, for eksempel utleie av bygg, her er det komplisert regelverk, og det er krevende å følge opp Er det forhold ved finansieringen av kompensasjonsordningen som har innvirkning på valget mellom egenproduksjon eller konkurranseutsetting? Felles for casekommunenes vurdering er at finansieringen av kompensasjonsordningen ikke spiller inn på valget mellom egenproduksjon eller konkurranseutsetting. Kvam herad legger også til at de ikke oppfatter at finansieringen av ordningen har en slik utforming at økonomiske gevinster ved å konkurranseutsette "spises opp" over tid. Det er en opplevelse av at det statlige uttrekket er større enn refusjonen av mva, men tall som viser dette eksakt er vanskelig å fremskaffe på grunn av tiden fra uttrekket og at en rekke andre endringer er gjort. Dette påvirker uansett ikke valget mellom egenregi og konkurranseutsetting Lørenskog fremfører at da mva. kompensasjonen på investeringer ble igangsatt fra statens side, ble det første året foretatt et trekk i kommunenes rammetilskudd. Kommunene har tilpasset sine budsjettrammer etter dette, og dette påvirker ikke strategiske valg som gjennomføres av kommunene på nåværende tidspunkt. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 25

33 Alle svarene fra spørreundersøkelsen sett under ett, understøtter resultatet fra casekommunene. Et klart flertall av leverandørene (65,3 %) er verken er enig eller uenig i påstanden om at kommuner/fylkeskommuner ikke oppfatter kompensasjonsordningen for mva. som nøytral og derfor ikke velger konkurranseutsetting. Figur 6: Leverandørenes svar på spørsmålet om kommuner/fylkeskommuner oppfatter at kompensasjonsordningen for mva. ikke er nøytral og derfor ikke velger konkurranseutsetting: Er det regnskapstekniske forhold som har innvirkning på valget mellom egenproduksjon eller konkurranseutsetting i kommunen? Vi finner ikke hold for hypotesen om at regnskapstekniske forhold har innvirkning på valg mellom egenproduksjon vs. konkurranseutsetting. Det opplyses imidlertid fra en kommune om at det kan skje feil i bokføringen, men at det samtidig er så mange kontroller (både fra økonomi og fra revisor) at slike feil vil bli oppdaget og rettet opp. At feil bokføring skal kunne gi feil kunnskap eller beslutningsunderlag med hensyn til hva tjenester/varer koster, er lite sannsynlig. I budsjettprosesser er mva. kompensasjon til en viss grad et tema: Fram til 2013 var mva kompensasjonen et tema i budsjettprosessen. Ikke ifbm valget mellom egenregi og konkurranseutsetting, men fordi det var behov for å forklare hvorfor inntektene var falt så mye (store investeringer gir et stort inntektstap) og hvordan refusjonen var ført i regnskapet. På investeringssiden gjør vi vurderinger knyttet til mva. kompensasjon, her er det mere synlig i forbindelse med finansiering av investeringene. Mva. budsjetteres både i drifts- og investeringsbudsjettet. I Bergen er mva. kompensasjon i liten grad tema i forbindelse med budsjettering, utover at mva refusjonen i investeringsbudsjettet beregnes med forholdstall fra de siste års regnskaper. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 26

34 4.2.4 Politisk ideologi i kommuner/fylkeskommuner fører til at konkurranseutsetting ikke velges. Alle tre casekommuner er tydelige på at politisk ideologi / politisk vilje er vesentlig for konkurranseutsetting. Barnehagesektoren blir blant annet trukket frem som et eksempel; for eksempel knyttet til barnehager, så velger kommuner ulikt hvor mye de ønsker å privatisere. Det blir pekt på at i de politiske vurderingene er ofte egenregi og/eller konkurranseutsettinge et tema. Bergen kommune vurderer politisk ideologi og tilgangen på et marked som de mest vesentlige forklaringene til eventuell konkurranseutsetting. I Lørenskog er erfaringen at politisk ideologi, sammen med tilgangen på egne ressurser, det avgjørende. Resultatet av spørreundersøkelsen understøtter svarene fra casekommunene. Til sammen er ca 50 % av de som har svart enten enige (23,1) eller delvis enige (26,4) i at politisk ideologi i kommuner/fyleskommuner fører til at konkurranseutsetting ikke velges. 35 % har svart at de er verken enig eller uenig i årsakshypotesen. Svarene viser at ca. halvparten av respondenene tillegger politiske retningsvalg/veivalg stor innvirkning på hvorvidt kommunal sektor faktisk konkurranseutsetter. Figur 7: Leverandørenes svar på spørsmålet om poltisk ideologi i kommuner/fylkeskommuner fører til at konkurranseutsetting ikke velges: Prosessen med offentlige anskaffelser er ressurskrevende og derfor velger kommuner/fylkeskommuner å ikke konkurranseutsette. Både Bergen og Lørenskog kommune vurderer at prosessen rundt offentlige anskaffelser ikke spiller inn på deres valg knyttet til konkurranseutsetting, da de har svært kompetente innkjøpsmiljøer. Bestillerkompetanse/kompetanse på konkurranseutsetting vurderes å være viktig, og det blir fremholdt at dette kan være sårbart i mindre kommuner og derigjennom en en mulig årsak. Kvam herad fremholder at regelverket i seg selv kanskje ikke er avgjørende, men at det ofte kan være vanskelig å stille krav til kvalitet for å sikre at tjenesten har det nivået den må ha. I tillegg kan det være ressurskrevende å følge opp leverandører. Dette er forhold som kan spille inn på valget om eventuell konkuranseutsetting. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 27

35 Svarene fra spørreundersøkelsen sammenfaller delvis med svarene fra casekommunene når det gjelder spørsmålet om prosessen knyttet til offentlige anskaffelser er årsak til at konkurranseutsetting velges bort.i spørreundersøkelsen er det samlet ca 54 % som enten er enig (19%) eller delvis enig (34,9%) i påstanden om at prosessen med offentlige anskaffelser er ressurskrevende og at kommuner/fylkeskommuner derfor velger å ikke konkurranseutsette. Det er 25,1 % som har svart verken enig eller uenig på årsakshypotsen, mens det er samlet ca. 20 % som er uenig og delvis uenig. Svarene fra spørreundersøkelsen kan indikere at prosessen med offentlige anskaffelser er en større årsaksforklaring til at konkurranseutsetting velges bort, enn svarene fra casekommunene gir grunnlag for. Casekommunene mener at prosessen med offentlige anskaffelser ikke er en sentral forklaring på hvorfor kommuner velge bort konkurranseutsetting, men at det kan være en forklaring for den minste av kommunene. Figur 8: Leverandørenes svar på spørsmålet om prosessen med offentlige anskaffelser er ressurskrevende og at kommuner/fylkeskommuner derfor velger å ikke konkurranseutsette: Kommunen mener selv den har kompetanse og har derfor ikke behov for konkurranseutsetting. Egen kompetanse blir av alle kommunene vurdert å være en årsaksforklaring på valget rundt konkurranseutsetting. Egen kompetanse innenfor tjenesteytingen til kommunen kan medvirke til at egenregi velges: Kommunens kompetanse er en faktor i vurderingen av konkurranseutsetting vs. egenregi. Kommunen er en stor arbeidsgiver og har fagmiljøer, som andre arbeidsgivere lokalt ikke har. Ofte er det kommunen som har det beste fagmiljøet innenfor et fagområde i Hardanger. Egen kompetanse kan også være en faktor for å konkurranseutsette, noe som Bergen kommune viser til; Bestillerkompetanse/kompetanse på konkurranseutsetting er viktig for å kunne konkurranseutsette. Bergen kommune har god kompetanse på dette. I spørreundersøkelsen er det ca. 50 % som mener at en grunn til at kommuner/fylkeskommuner ikke konkurranseutsetter er at disse mener de har nok kompetanse selv. 30 % har svart verken enig eller uenig. Svarene fra spørreundersøkelsen sammefaller med svarene fra casekommunene, som viser at om kommune har egen kunnskap/ferdigheter eller ikke, er en forklaring på hvorfor konkurranseutsetting evt velges bort NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 28

36 Figur 9: Leverandørenes svar på spørsmålet om kommuner/fylkeskommuner mener de har kompetanse selv og derfor ikke har behov for å konkurranseutsette Kommunen mener selv den har egne ansatte og kapasitet og derfor ikke behov for konkurranseutsetting. Som for egen kompetanse, er casekommunene samstemt i at også egen kapasitet vurderes til å være en forklaringsfaktor. Lørenskog kommune opplyser at dette er et forhold som spiller inn: Ja, dette spiller inn. Hvor mange stillinger som settes av i budsjettet, kapasitet og kompetanse i kommunen, spiller inn. I spørreundersøkelsen er det ca. 50 % som mener at en grunn til at kommuner/fylkeskommuner ikke konkurranseutsetter, er at disse mener de har nok kapasitet i form av egne ansatte. Litt under 30 % har svart verken enig eller uenig. Også her sammenfaller svarene med resultatene fra intervjuene i casekommunene. Om kommuner/fylkeskommuner har tilstrekkelig kapasitet virker derfor å være en årsaksforklaring til at konkurranseutsetting velges bort. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 29

37 Figur 10: Leverandørenes svar på spørsmålet om kommuner/fylkeskommuner selv mener de har egne ansatte og kapasitet og derfor ikke har behov for å konkurranseutsette Kommunens tilgang på leverandører/marked og kommunestørrelse har dette innvirkning på grad av konkurranseutsetting? Tilgang på et marked/leverandører blir vurdert av casekommunen som en vektig årsaksforklaring. Bergen kommune ser dette som særlig relevant, sammen med politisk ideologi. Det å ha tilgang på et marked er med andre ord en årsak til at kommuner konkurranseutsetter. Dette har også motsatt effekt, noe som blant annet Kvam herad peker på: Kommunens geografiske plassering medfører tidvis at kommunen velger å ikke konkurranseutsette. Ved anbudskonkurranser får kommunen for få tilbydere. Ved utbygging av barneskole var det f.eks. kun en tilbyder. Som omtalt ovenfor i kapittel 3, er det de befolkningsrike kommunene som i størst grad kjøper tjenester fra private. Dette styrker etter vår vurdering hypotesen om at tilgang på leverandører / marked er en reell årsakforklaring til at kommuner velger å konkurranseutsette. I tillegg blir det også fremholdt i intervju at kompetanse på anskaffelsesregelverk og anskaffelsesprosess spiller inn på i hvilken grad kommuner konkurranseutsetter, og videre at større kommuner i større grad enn mindre har denne kompetansen internt. Oppsummert så fremstår kommunestørrelse som en vektig forklaringsfaktor til at konkurranseutsetting velges/ikke velges. Større kommuner har tilgang på et større marked/leverandører, og større kommuner har kapasitet og kompetanse på offentlige anskaffelser. Til sammen kan dette forklare hvorfor befolkningsrike kommuner i større grad enn mindre konkurranseutsetter tjenester Mva. regelverket er vanskelig og kommunen har liten kompetanse på regelverket. Kommunen velger bort konkurranseutsetting for å unngå problemstillinger knyttet til mva. Det er ingen av kommunene som vurderer mva-regelverkets kompleksitet som en direkte årsak til at kommuner ikke konkurranseutsetter: Mva regelverket er krevende å administrere, men det er ikke en faktor i valget mellom egenproduksjon og konkurranseutsetting. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 30

38 . Samtidig peker Lørenskog på at regelverket kan være en årsak på gitte områder: Dette kan være aktuelt på områder der regelverket kan virke uklart, eksempelvis innenfor utleie av bygg. Hva er det man får kompensasjon for og ikke? Kommunen har et stort kulturhus, vi må gjøre vurderinger om vi skal leie ut til private vs egenregi. Må vurdere hvor store arealer vi kan leie ut til private for å ikke miste mva. kompensajon. Det er et komplekst regelverk i forhold til utleie av bygg, og en må være oppmerksom eller så kan en miste mva. kompensasjonen Andre forhold / generelle vurderinger I tillegg til eksplisitte hypoteser, er også eventuelt andre forhold og årsaksforklaringer diskutert med casekommunene. Av diskusjonene er det ikke fremkommet ytterlige årsaker som vurderes å ha stor relevans. I forhold til mer generelle vurderinger i kommunene, går det frem: Det som er viktig ved valget mellom egenregi og konkurranseutsetting, er en totalvurdering av økonomisk kostnad med å gjøre det selv kontra å konkurranseutsette, om kommunen har kompetanse og kapasitet (nok ansatte) til egenproduksjon eller ikke. I enkelte tilfeller er også utfordringer med å definere krav til kvalitet for tjenester private skal levere en årsak til at konkurranseutsetting velges bort. Det er et politisk spørsmål å konkurranseutsette renhold, med utgangspunkt i at dette kan medføre en økonomisk innsparing. Kommunen vurderer å konkurranseutsette renhold men har valgt å fortsette å utføre renholdstjenestene selv inntil videre. Årsakene er: I anbudskonkurranser er det vanskelig å være presis og stille gode krav til kvalitet i renholdstjenesten, og være trygg på at kravene kommunen stiller er tilstrekkelige. Kommunens mulighet til å kreve endringer i renhold er andre når renhold er kontraktsfestet, kontra når renhold gjøres av kommunens egne ansatte Det er noen lokale aktører som leverer renholdstjenester, men kanskje ikke mange nok til å skape et konkurransedyktig marked Leverandører fra nærmeste by vil bli for dyre, pga reisetid og reisevei Det er krevende å følge opp at leverandører leverer i henhold til avtale 4.3 Ved konkurranseutsetting nøytralitet mellom private og offentlige leverandører? Der en kommune har innhentet tilbud på en tjeneste, skal kommunen normalt sett velge en eller flere leverandører. I analysen har vi da undersøkt om det oppfattes å være nøytralitet mellom private og offentlige leverandører. Med andre ord om det oppfattes å være incentiver eller forhold som virker konkurransevridende for valg av leverandør? Vurderingen av dette spørsmålet i casekommunene er relativt samstemt: Bergen kommune er ikke kjent med at kompensasjonsordningen gir incentiver for å velge andre offentlige eide leverandører i konkurranse med private. Lørenskog kommune foretar analyser av pris og her trekker en fra mva. for å ha en reell prissammenligning. Kompensasjonen "hjelper" sånn sett på valget. Kvam ser at innenfor driften er det lettere å sammenligne priser for egenregi og konkurranseutsetting nå enn tidligere. Innenfor investeringer er konkurranseutsetting vanlig. Kommunen har ikke selv kompetanse til å gjennomføre større investeringer som utbygginger o.l.. Kommunen har konkurranseutsatt innkjøp og så valgt å gjøre arbeidet i egenregi likevel. Dette gjaldt reparasjoner av en bro i kommunen. Kommunen fikk anbud fra lokale leverandører. Årsaken til at egenproduksjon ble valgt var at det ble for dyrt å bruke private, og det var billigere å gjøre det selv. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 31

39 Det er KPMGs klare vurdering at de undersøkte kommunen foretar valg primært ut i fra definerte tildelingskriterier, herunder pris. Vi finner ikke hold for at kommuner føler incentiv eller noe form for press for å velge egne IKS løsninger eller andre offentlige leverandører. Det kan også tillegges at føringer, press eller liknende for å primært å velge offentlige leverandører vil være i strid med grunnleggende krav til likebehandling i anskaffelsesregelverket. Etter anskaffelsesregelverket er det heller ikke adgang til å etablere kvalifikasjonskrav eller tildelingskriterier som favoriserer offentlige leverandører. Ser en til andel kjøp fra egne KF og IKS, jfr. kapittel 3, ser en og at andelen har ligget stabilt på rundt 3 % gjennom flere år for kommunene i alt. For casekommunene, ser en at kjøpene fra og med 2010 fra egne KF og IKS beløper seg slik i 1000 kr: Tabell: Kjøp fra egne foretak og IKS i hele 1000 (kilde: Kostra): Bergen kommune Kjøp fra egne foretak og IKS, i alt Lørenskog kommune Kjøp fra egne foretak og IKS, i alt Kvam herad Kjøp fra egne foretak og IKS, i alt Lørenskog har hatt en jevn økning i kjøp både fra private og fra egne KF og foretak. Bergen kommune har hatt nedgang i kjøp fra egne KF og IKS, mens kjøp fra private har hatt en jevn økning, ref. tall ovenfor i kap. 3. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 32

40 5. Realisering av formålet med kompensasjonsordningen - konklusjoner Formålet med lov om om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. er å nøytralisere merverdiavgiften ved kjøp av varer og tjenester. Loven skal motvirke konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet mellom kommunal egenproduksjon og kommunenes kjøp av varer og tjenester fra privat sektor. Hovedproblemstilling til denne analysen er: Om kompensasjonsordningen for merverdiavgift i kommuner/fylkeskommuner har virket etter hensikten? Ut i fra innhentet datagrunnlag, er det korte svaret - ut i fra KPMG sin vurdering - at kompensasjonsordningen har virket etter hensikten. Survey, intervjuer og øvrig gjennomgått dokumentasjon underbygger at kompensasjonsordningen oppfattes å nøytralisere merverdiavgiften. Uttrykt annerledes det er vår vurdering at kompensasjonsordningen gjør at valget mellom leverandører, egne eller eksterne, oppfattes å være avgiftsmessig nøytralt. Opplevd ikke-nøytralitet betydningen av interne inntekt- og utgiftstrømmer Det kan imidlertid stilles et lite spørsmål ved nøytraliteten for kjøp i forbindelse med investeringer, slik som Bergen kommune gjør når det påpekes at det kan stilles spørsmål ved om valget mellom egenproduksjon og kjøp fra "andre" er fullt ut er avgiftsmessig nøytralt hvis beslutningen gjøres av en budjsettansvarlig på enkeltprosjekt/investering og at inntekten/mva.kompensasjonen tilfaller en annen enhet i kommunen. Etter vår vurdering kan det tilfelle/praksisen som beskrives lede til avgiftsmessig ikke-nøyralitet internt i kommunen, men for kommunen som helhet vil kompensasjonsordningen være avgiftsmessig nøytral. Den eventuelle ikke-nøytraliteten vil oppstå som en følge av hvordan kommunen selv har organisert inntekt- og utgiftsstrømmen. Dersom det ikke er sammenfall mellom enheten som betaler mva. og enheten som mottar/godskrives refusjonen, vil betalende enhet kunne oppleve ikke-nøytralitet ved at den ikke får "mva. inntekten", bare "mva. utgiften". En slik organisering av pengestrømmen vil kunne fjerne incentiv for å søke effektiviseringsgevinster gjennom konkurranseutsetting. Utvikling i kjøp fra eksterne Ser vi på utviklingen av kjøp fra eksterne, så har det vært en jevn, men forholdsvis liten økning fra En trend som også har vært stabil fra 2004, er det mønsteret at det er befolkningsrike kommuner som i størst grad kjøper tjenester fra private desto større kommune, desto større andel kjøp fra private. Oslo (gruppe 15) og Bergen, Trondheim og Stavanger (gruppe 14) har for hele tidsperioden hatt en vesentlig større andel av kjøp fra private enn øvrige kommunegrupper. Snittandel for kjøp fra private for disse kommunene var i %, mens snittet for øvrige kommuner var 6,5 %. Snittet for kostragruppene var 11 %. Årsaker til at kommuner velger å konkurranseutsette har et sammensatt årsaksbilde, men det er tre forhold som kan fremholdes som særlige relevante årsaksforklaringer: Politisk ideologi / politiske ønsker. Kommunestørrelse - større kommuner har tilgang på et større marked/leverandører, og større kommuner har kapasitet og kompetanse på offentlige anskaffelser. Kommunens egen kompetanse og kapasitet til å utføre tjenester i egenregi. 25 Se vedlegg for kommuner i gruppe 13. I gruppen inngår bla. Fredrikstad, Haugesund, Drammen, Tromsø. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 33

41 Det området som i størst grad har hatt en økning er barnehageområdet. For de øvrige områdene har andelen kjøp fra private vært stabil over tid, og det er innenfor VAR-området og helse og omsorg det i størst grad kjøpes tjenester fra private. Økningen for barnehager er reelt sett ikke et uttrykk for økt kjøp av tjenester fra private. Økningen er knyttet til at kommuner yter tilskudd til private barnehager og tilskuddet utløser ikke rett på mva. kompensasjon. Slik ser vi at økningen i kjøp/tilskudd ikke har hatt stor betydning for omfanget av mva. kompensasjonen som ytes til kommunene. Hovedproblemstilling to til denne analysen er: Hva som er årsakene dersom det viser seg at kompensasjonsordningen i liten grad har virket etter hensikten? Etter vår vurdering har kompensasjonsordningen virket etter sin hensikt og det har således ikke vært relevant å søke etter årsaksforklaringer til et hypotetisk avvik fra hensikt. Analysen av årsaksforklaringer har vært rettet inn mot hvorfor kommuner velger å konkurranseutsette og/eller egenregi for tjenester som skal ytes. Kompensasjonsordningen er ikke en sentral årsaksforklaring, det er derimot de forholdene som er omtalt ovenfor; politisk ideologi i kommunen, kommunestørrelse og kommunens egen kompetanse og kapasitet. For små kommuner kan det være at prosessen med offentlige anskaffelser er krevende å håndtere og at dette bidrar til at en søker egenregi løsning. Som omtalt vurderes kompensasjonsordningen å nøytralisere merverdiavgiften valget mellom egenregi og konkurranseutsetting oppfattes avgiftsmessig nøytralt. Det kan da stilles spørsmål ved om hvorfor kommuner ikke i større grad har søkt effektiviseringgevinster ved å konkurranseutsette tjenester? Som omtalt i kapittel 4 henger svaret sammen med politisk idelogi, tilgangen på marked/leverandører, samt kommunenes vurdering av egen kapasitet og kompetanse. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 34

42 6. Forslaget om kompensasjonsordning for mva. for helseforetak 6.1 Kort om forslaget Regjeringen sendte i juli 2015 (sak 13/4999) ut et forslag til kompensasjon for meverdiavgift for helseforetak og private sykeshus med langsiktige driftsavtaler når disse kjøper varer og tjenester fra avgiftspliktige næringsdrivende. Forslaget omfatter innkjøp som skjer som ledd i både drift og investering. Under er en kort beskrivelse av hovedtrekkene i forslaget, basert på regjeringens høringsnotat om Nøytral merverdiavgift for helseforetakene. Helsetjenester er unntatt merverdiavgift, noe som innebærer at helseforetakene i hovedsak er utenfor merverdiavgiftssystemet. Dermed blir helseforetakene belastet merverdiavgift når de kjøper merverdiavgiftspliktige tjenester fra private leverandører. Helseforetakene betaler ikke merverdiavgift hvis de bruker egne ansatte til å produsere samme tjenester. Merverdiavgiften kan derfor motivere helseforetakene til å produsere tjenester med egne ansatte (uten merverdiavgift) framfor å kjøpe disse tjenestene (med merverdiavgift) fra private leverandører. En konsekvens av at merverdiavgiften motiverer helseforetakene til egenproduksjon av tjenester, er at dette kan hindre effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. For å fjerne incentivet merverdiavgiften skaper for helseforetakene til egenproduksjon av tjenester, vurderes det å å innføre en ordning hvor helseforetakene får refundert merverdiavgiftsutgiftene. Det kan skje innenfor en budsjettnøytral ramme ved å redusere statens tilskudd tilsvarende helseforetakenes forventede utgifter knyttet til merverdiavgift. I høringen foreslås det en kompensasjonsordning for merverdiavgift for helseforetakene og private sykehus med langsiktige driftsavtaler med innføring fra 1. januar Hensikten med forslaget er å redusere virkningene av at merverdiavgiften motiverer foretakene til egenproduksjon av tjenester framfor å kjøpe tilsvarende tjenester fra private. Ordningen foreslås gjort generell, dvs. slik at helseforetakene får tilbakebetalt merverdiavgift på i utgangspunktet alle varer og tjenester til bruk i deres virksomhet. Ordningen er foreslått å gjelde både drift og investeringer. Det foreslås at kompensasjon for betalt merverdiavgift bare skal ytes i den utstrekning anskaffelsen skjer til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten. I dette ligger at det er et krav at den som har stått for anskaffelsen og ytes kompensasjon selv står for bruken. Helseforetakene og de private sykehusene med langsiktige driftsavtaler foreslås ytet kompensasjon for all betalt merverdiavgift. Dette betyr at de i utgangspunktet blir ytt kompensasjon for betalt merverdiavgift på alle varer og tjenester til bruk i deres virksomhet. På denne måten motvirkes merverdiavgiftens incentiv til egenproduksjon av varer og tjenester for disse. Kompensasjonsordningen foreslås finansiert av helseforetakene og de private sykehusene med langsiktige driftsavtaler ved en engangsreduksjon av bevilgningene. Det foreslås at en ordning for merverdiavgiftskompensasjon for helseforetakene bør gjennomføres provenynøytralt for staten og helseforetakene. For staten innebærer dette at den samlede merverdiavgiftskompensasjonen trekkes inn igjen ved å redusere overføringene til de aktørene som omfattes av ordningen. Det medfører at den forventede kompensasjonen til de regionale helseforetakene gjennom ordningen må finansieres gjennom et tilsvarende trekk i de regionale helseforetakenes bevilgninger. 6.2 Erfaringer fra kommunesektoren- betydningen for forslaget Forlaget til kompensasjonsordning for helseforetakene legger for dagen flere tenkte løsninger for hvordan kompensasjon skal kunne ytes. Nedenfor gis en kort betrakning av forslaget sett opp i mot KPMGs vurderinger av kompensasjonsordningen i kommunal sektor. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 35

43 De store linjene i foreslått mva. kompensasjonsordning har mye til felles med eksisterende ordning i kommunesektoren; bl.a. prinsippet bak ordningen, selve utformingen av ordningen, herunder finansiering av ordningen. Som omtalt oppfattes ordningen i kommunesektoren som avgiftsmessig nøytral. Dette tilsier at også forslaget vil kunne bli oppfattet på samme måte i helseforetakene. Finansiering og utbetalt mva Finansieringen av mva. kompensasjonsordningen i kommunal sektor er forenklet uttrykt selvfinansierende på den måten at det gjøres trekk fra statlig hold i overføringene til kommunal sektor for det som ytes i mva. kompensasjon. Som omtalt i analysen ovenfor, er det ikke forhold ved finansieringen av ordningen som bidrar til at ordningen ikke oppfattes som avgiftsmessig nøytral. Etter vår forståelse er finansieringen av ordningen for helseforetakene tenkt lagt opp på samme måte som i kommunal sektor. Sånn sett er det et bidrag til å oppnå nøytralitet. Samtidig er det også et spørsmål om hvordan utbetalt kompensasjon rent praktisk håndteres. Som bla. Bergen kommune er inne på, kan i utgangspunktet en faktisk nøytralitet bli opplevd som ikke-nøytral der det internt i den enkelte kommune/helseforetak ikke er sammenfall mellom enheten som betaler mva og enheten som mottar/godskrives refusjonen. På den bakgrunn er prinsippet i foreslått ordning - den som har stått for anskaffelsen ytes også kompensasjon - postivt, både for faktisk nøytralitet og for "opplevd" nøytralitet. "Opplevd" nøytralitet vil og kunne være vesentlig, uten at dette direkte er tatt opp av kommuner i denne analysen, for de facto å hente ut eventuelle effektivitetsgevinster som måtte komme av konkurranseutsetting. Uttrykt på en annen måte, der en enhet får en effektiviseringsgevinst ved å konkurranseutsette, vil et eventuelt bortfall av 25 % refusjon av kontraktsverdi forringe gevinsten. "Opplevd" ikke-nøyralitet vil med andre ord potensielt kunne fjerne incentiv om effektivisering gjennom konkurranseutsetting. Politisk ideologi En forskjell mellom helseforetak og kommuner, er at kommuner er direkte politisk styrt. Styrene i helseforetak er ikke folkevalgt eller politiske sammensatt. Politisk ideologi og politiske ønsker utgjør en sentral driver for om kommuner konkurranseutsetter tjenester og derigjennom en sentralt premiss for i hvilken grad tjenester kjøpes fra eksterne. Denne driveren vil antagelig ikke ha samme betydning i helseforetakene da disse ikke er direkte politisk styrt. Fraværet av driveren politisk ideologi, vil kunne gi større grad av konkurranseutsetting i helseforetakene. Dersom dette blir tilfelle, er det viktig at refusjon kanaliseres til det enkelte helseforetak, både for å ivareta "opplevd" avgiftsnøytralitet og for å kunne bevare eventuelle effektivitetsgevinster. Kompetanse og kapasitet Helseforetakene har over tid bygd opp betydelig kompetanse og kapasitet på en rekke områder innenfor driften av sykehus. I kommunal sektor er egen kompetanse og kapasitet en sentral forklaring til at kommuner ikke konkurranseutsetter. Det er naturlig å forvente at helseforetakene forholder seg på samme måte til dette som kommunene. Dette vil være et premiss for i hvilken grad varer og tjenester kjøpes fra eksterne. Kommunestørrelse, marked og tilgang til leverandører Mange av helseforetakene er forholdsvis sentralt lokalisert og har tilgang til et marked og leverandører å velge i mellom. Erfaringer fra kommunal sektor tilsier at dette forholdet taler for at dette gir bedre grunnlag for konkurranseutsetting for helseforetakene sett under ett, enn kommunal sektor sett under ett. Oppsummert, de årsaker som gjør at kommunal sektor ikke konkurranseutsetter gjør seg ikke like sterkt gjeldende for helseforetakene, og dette kan gi grunnlag for en forventning om at innføring av kompensasjonsordningen i helseforetakene vil føre til et økt omfang av innkjøp og derigjennom økt omfang av mva refusjon. NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 36

44 Prosent 7. Vedlegg Vedlegg 1: Svar fra spørreundersøkelsen Under er alle svarene fra spørreundersøkelse - Undersøkelse av kompensasjonsordningen for merverdiavgift i kommuner/fylkeskommuner lagt inn. Til sammen 937 svarte på spørreundersøkelsen. Har din bedrift deltatt i konkurranser med offentlige innkjøpere? Svaralternativene var Ja eller Nei. Var den offentlige innkjøperen kommune og/eller fylkeskommune? Svaralternativene var Ja eller Nei. De som svarte ja på både spørsmål 1 og 2 gikk videre til å svare på spørsmål 3-5. Svarene som ble gitt på disse spørsmålene er vist under, samt hvor mange som svarte på hvert spørsmål. 3. På hvilke av følgende områder leverer dere varer/tjenester til kommuner/fylkeskommuner? Sett ett eller flere kryss for de svaralternativene som passer best: Under er svarene på spørsmål 3 vist i en stolpediagramfigur og tabell. I tabellen fremgår hvor mange som har svart på dette spørsmålet (n- kolonnen). 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 13,9% 18,0% 2,7% 19,1% 10,7% 31,1% 22,4%21,0% 16,1% 7,1% 6,0% 18,0% 5,7% 24,9% 16,4% NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 37

45 Svarene som er gitt på alternativet Annet: NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 38

46 Prosent 4. Hvilken påstand under passer etter deres oppfatning best på utviklingen av etterspørselen etter deres varer/tjenester fra kommuner/fylkeskommuner fram til nå? Sett ett kryss:. Under er svarene på spørsmål 4 vist i en stolpediagramfigur og tabell. I tabellen fremgår hvor mange som har svart på dette spørsmålet (n- kolonnen). 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 48,2% Etterspørselen har vært uendret 20,4% Etterspørselen har gått litt ned 10,9% Etterspørselen har gått mye ned 16,9% 3,5% Etterspørselen har Etterspørselen har gått litt opp gått mye opp NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 39

47 svarene på spørsmål 4 fremstilt i tabellform. Her fremgår det at totalt 367 personer svarte på spørsmålet. 5. Under er noen påstander om årsakene til at kommuner/fylkeskommuner velger egenproduksjon (egenregi) i stedet for konkurranseutsetting. Sett kryss for om dere er enig eller uenig i påstandene: Under er svarene på spørsmål 5 vist i tabell. Her fremgår også hvor mange som svarte (n- kolonnen). NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 40

48 Vedlegg 2: r Kommuner gruppe 1: Marker Siljan Selje Våler Sauherad Sande Hobøl Vegårshei Ørskog Krødsherad Evje og Hornes Skodje Flesberg Sokndal Eide Tjøme Etne Selbu Lardal Askvoll Frosta Kommuner gruppe 2: Skiptvet Drangedal Stranda Hurdal Seljord Nesset Grue Kviteseid Gjemnes Våler Gjerstad Tingvoll Åmot Birkenes Rindal Stor-Elvdal Lindesnes Hemne Alvdal Lund Bjugn Folldal Bjerkreim Åfjord Dovre Finnøy Rennebu Vågå Rennesøy Meldal Sør-Fron Tysnes Holtålen Ringebu Ullensvang Verran Sør-Aurdal Fusa Overhalla Vestre Slidre Austrheim Herøy Øystre Slidre Leikanger Leirfjord Nes Fjaler Saltdal Gol Gaular Ballangen Hemsedal Jølster Øksnes Sigdal Naustdal Skånland Hof Vanylven Sørreisa Kommuner gruppe 3: Hvaler Austevoll Hemnes Rendalen Vaksdal Steigen Skjåk Øygarden Bardu Lom Høyanger Skjervøy Ål Vik Nordreisa Hol Aure Vardø Tokke Hitra Kautokeino Vinje Frøya Nordkapp Hjelmeland Meråker Porsanger NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 41

49 Sauda Snåsa Karasjok Fitjar Vikna Båtsfjord Samnanger Sømna Kommuner gruppe 4: Rømskog Hyllestad Fosnes Marnardal Hornindal Vevelstad Audnedal Midsund Lurøy Kvitsøy Agdenes Værøy Utsira Leksvik Torsken Kommuner gruppe 5: Aremark Balestrand Dønna Tolga Stordal Træna Os Sandøy Rødøy Lesja Halsa Lødingen Flå Snillfjord Tjeldsund Hjartdal Roan Flakstad Nissedal Osen Bø Iveland Namdalseid Moskenes Hægebostad Lierne Gratangen Bokn Høylandet Dyrøy Granvin Flatanger Tranøy Fedje Leka Berg Gulen Solund Bindal Grane Kommuner gruppe 6: Engerdal Smøla Ibestad Etnedal Tydal Lavangen Vang Røyrvik Karlsøy Rollag Namsskogan Lyngen Nore og Uvdal Grong Storfjord Fyresdal Vega Kåfjord Åmli Hattfjelldal Kvænangen Bygland Nesna Loppa Valle Gildeskål Hasvik Åseral Beiarn Kvalsund Jondal Sørfold Måsøy Ulvik Hamarøy Lebesby Masfjorden Tysfjord Gamvik NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 42

50 Lærdal Evenes Berlevåg Bremanger Røst Tana Norddal Kvæfjord Kommuner gruppe 7: Råde Gjerdrum Svelvik Rygge Nes Stokke Vestby Nannestad Søgne Ås Sør-Odal Hå Nesodden Vestre Toten Klepp Aurskog-Høland Jevnaker Sykkylven Sørum Lunner Sula Fet Øvre Eiker Orkdal Rælingen Hurum Melhus Enebakk Holmestrand Skaun Kommuner gruppe 8: Askim Time Sogndal Frogn Gjesdal Førde Kongsvinger Randaberg Herøy Hole Strand Ørland Re Stord Malvik Bamble Os Levanger Mandal Sund Verdal Vennesla Meland Kommuner gruppe 10; Trøgstad Modum Radøy Eidsberg Sande Stryn Stange Andebu Hareid Nord-Odal Tvedestrand Ørsta Østre Toten Songdalen Haram Gran Eigersund Fræna Søndre Land Osterøy Midtre Gauldal Kommuner gruppe 11: Spydeberg Flekkefjord Surnadal Rakkestad Lyngdal Rissa Eidskog Vindafjord Oppdal Åsnes Sveio Røros NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 43

51 Trysil Bømlo Klæbu Sel Kvinnherad Namsos Øyer Voss Nærøy Gausdal Kvam Inderøy Nordre Land Flora Narvik Nord-Aurdal Vågsøy Brønnøy Notodden Eid Vestvågøy Kragerø Gloppen Vågan Nome Ulstein Hadsel Bø Volda Sortland Risør Giske Andøy Froland Vestnes Målselv Lillesand Rauma Balsfjord Farsund Averøy Kommuner gruppe 12: Tynset Årdal Lenvik Nord-Fron Luster Vadsø Tinn Sunndal Hammerfest Kvinesdal Alstahaug Alta Tysvær Vefsn Sør-Varanger Odda Lindås Meløy Fauske Kommuner gruppe 13 Halden Gjøvik Sandnes Moss Drammen Haugesund Sarpsborg Kongsberg Sola Fredrikstad Ringerike Karmøy Ski Nedre Eiker Fjell Oppegård Lier Askøy Bærum Røyken Molde Asker Horten Ålesund Lørenskog Tønsberg Kristiansund Skedsmo Sandefjord Steinkjer Nittedal Larvik Stjørdal Ullensaker Nøtterøy Bodø Eidsvoll Porsgrunn Rana Hamar Skien Tromsø Ringsaker Grimstad Harstad Elverum Lillehammer Arendal Kristiansand NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 44

52 Kommuner gruppe 14: Stavanger Bergen Trondheim Kommuner gruppe 15: Oslo Kommuner gruppe 16: Bykle Eidfjord Salangen Sirdal Modalen Nesseby Forsand Suldal Aurland Aukra NHO, ANALYSE AV KOMPENSASJONSORDNINGEN FOR MVA 45

53

54 Kontakt oss Harald Sylta Partner T E harald.sylta@kpmg.no Ole Willy Fundingsrud Director T E ole.willy.fundingsrud@kpmg.no Kari Hesjedal Senior Manager T E kari.hesjedal@kpmg.no kpmg.no 2016 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.