Innkalling til fjellstyremøte 16. mars 2011 kl i Statskogs lokaler på Drevsjø

Transkript

1 Innkalling til fjellstyremøte 16. mars 2011 kl i Statskogs lokaler på Drevsjø Sakliste Sak Ark 137 Sak Ark 137 Sak Ark 137 Sak Ark 137 Sak Ark 137 Engerdal sykkelklubb - søknad om bidrag til markedsføring av Femundrittet Sømåen tradisjonshandverk AS - søknad om støtte til bygging av materiallager/ sagbenk Destinasjon Femund Engerdal - Søknad om tilskudd for hovedprosjektet universell utforming i reiselivet i Engerdal kommune Outdoor Activities Engerdal - søknad om tilskudd til oppstart Engerdal Sankerlag tilleggsopplysninger i forbindelse med søknad om gjetermidler Sak Årsplan Engerdal fjellstyre 2011 Ark 613 Sak Småviltjakta på statsallmenningen i Engerdal 2011/2012 Ark 613 Sak Ark 354 Vindkraftprosjekt i området Kvitvola/Gråhøgda identifisering, utvikling og leie av grunn Melding om forfall/inhabilitet gis til fjellstyrekontoret så snart som mulig på telefon eller I tillegg til ordinær saksliste vil leieavtale Snerta settefiskanlegg, samt innspill til kommunen vedrørende fjellstyrets møtegodtgjør, diskuteres. Drevsjø Morten Aas

2 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark 137 Engerdal sykkelklubb - søknad om støtte til markedsføring av Femundrittet 2011 Bakgrunn: Terrengsykling er en idrett som fanger en stor bredde av befolkningen og antallet personer som deltar i de store turrittene er stadig økende. Engerdal sykkelklubb har ambisjoner om å dra i gang et stort ritt i Femund Engerdal. I brev datert skriver de slik til fjellstyret: (...) Mange ritt har i dag blitt den reneste massemønstringen med flere tusen deltakere. Engerdal og Femunden har med sin unike natur og med sitt navn enorme muligheter til å arrangere noe tilsvarende. Og som på sikt kan bli veldig stort og populært. Derfor drar Engerdal Sykkelklubb i gang Femundrittet 30. juli. Et sykkelritt på 76 kilometer med start og mål på Drevsjø. Dette skal bli årlig, og vil bli gjennomført den siste helgen i juli. For å nå målet om å etablere Femundrittet med flere hundre deltagere mener sykkelklubben at markedsføringen vil bli viktig. Engerdal sykkelklubb søker derfor fjellstyret om kr ,- som i sin helhet skal brukes til markedsføring. Avslutningsvis i søknaden, som i sin helhet er vedlagt i saksutredningen, skriver sykkelklubben følgende: ( ) Engerdal Sykkelklubb mener at dette sykkelrittet vil være en fantastisk mulighet til å markedsføre Femund-Engerdal som reiselivsmål. Vi tror også at dette rittet vil være en positiv medspiller for næringslivet, og da spesielt innen reiseliv. Vi mener at dette tiltaket oppfyller Engerdal fjellstyre sitt reglement (hjemmel) i bidragsbudsjettet. Ettersom dette er et nyskapende tiltak med et helt nytt produkt og marked. Engerdal sykkelklubb har følgende budsjett for sitt arrangement i 2011: Inntekter: Sponsorstøtte markedsføring kr Påmeldingsavgift kr Sum inntekter kr Utgifter: Markedsføring kr Leie av lokaler kr Innkjøp av utstyr (merking, startnr osv) kr Premier kr Dommerhonorar kr Diverse kr Sum utgifter kr Kommentar: Engerdal sykkelklubbs planer om å benytte merkenavnet Femund til å etablere et stort sykkelritt må absolutt ses på som et positivt insentiv. Dersom sykkelklubben lykkes, slik at dette blir et velkjent og populært ritt med mange deltagere, er det noe som kan gi

3 ringvirkninger lokalt. Dette gjelder både direkte under selve arrangementet, men også indirekte da det vil være et bidrag i markedsføringen av Femund Engerdal som reisemål. Søknaden om bidrag til markedsføring av Femundrittet må vurderes opp mot fjellstyrets vedtatte bidragsbudsjett og de retningslinjer som her fremkommer. Sykkelklubben er selv av den oppfatning at søknaden kan gis prioritet under næring reiseliv. I bidragsbudsjettets retningslinjer kommer det her fram at det for næring reiseliv er fellestiltak innen markedsføring, produktutvikling, salg og kompetanse som har hovedprioritet, men at det unntaksvis også kan gis bidrag til enkelt-tiltak når tiltaket er spesielt nyskapende. Med fellestiltak mener fjellstyret tiltak som omfatter en hel næring eller en stor del av en næring. I forbindelse med fellestiltak har fjellstyret i bidragsbudsjettet (pkt 5) tydelig signalisert at ( ) de næringer som har fellestiltak som satsning skal samordne sine søknader gjennom sin næringspolitiske organisasjon ( ). For reiseliv innebærer dette at fellestiltak skal gå gjennom Destinasjon Femund Engerdal hvor sykkelklubben er medlem. Dersom fjellstyret ikke vil vurdere sykkelklubbens søknad som et fellestiltak innen markedsføring, kan kanskje arrangementet vurderes som et nyskapende enkelt-tiltak som henvender seg til nye markeder (eks. ferierende sykkelentusiaster). Sportsfiskefestivalen i Elvdalen er et slikt nyskapende arrangement som fjellstyret tidligere har støttet gjennom bidragsbudsjettet, næring reiseliv (senest sak 09.10). I retningslinjene kommer det fram at fjellstyret ved enkelt-tiltak kan gi inntil 20 % av kostnadsoverslaget. I forhold til Femundrittets budsjetterte kostnader tilsvarer dette kr ,-. Under næring reiseliv i bidragsbudsjettet, er det igjen kr ,- pr dato, da Destinasjon Femund Engerdal fikk kr ,- i driftstilskudd på sist møte (sak 01.11). Gjennom bidragsbudsjettet står det også igjen kr ,- til allmennyttige formål med mer. Om arrangering av sykkelritt kan betraktes som allmennyttig formål er tvilsomt, men kan diskuteres. Under kategorien allmennyttige formål i bidragsbudsjettet er det ingen klare retningslinjer og det er vanlig at fjellstyret her utøver et skjønn. Dersom en ser på de allmennyttig formål som fjellstyret har bevilget midler til de senere år kan det være at Femundrittet kan betraktes som allmennyttig. Oppsummering: Det bør være opp til fjellstyret å foreta de skjønnsmessige og næringspolitiske vurderingene ved prioriteringen av denne søknaden og forslag til vedtak holdes derfor åpent. Fjellstyret kan, dersom de ønsker å prioritere formålet, gi sykkelklubben tilskudd og anføre beløpet over næring reiseliv i bidragsbudsjettet I forkant av dagens møte var det igjen kr ,- på denne kontoen. Alternativt kan eventuelt tilskudd anføres allmennyttige formål i bidragsbudsjettet, dersom fjellstyret ser på arrangering av sykkelritt som allmennyttig. Her er det igjen kr ,-.

4 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark 137 Sømåen tradisjonshåndverk AS - søknad om støtte til bygging av materiallager/ sagbenk Sømåen Tradisjonshandverk AS skriver slik i brev datert : Sømåen Tradisjonshandverk AS ble stiftet 1. januar 2008, og driver i hovedsak med restaurering av gamle tømmerbygninger, samt lafting. Firmaet tar også på seg ordinære snekkeroppdrag. Hovedmålgruppen når det gjelder kunder, er kunder med fredete eller verneverdige bygninger, enten i privat eller offentlig eie. Kunder innad i kommunen blir prioritert. Sømåen Tradisjonshandverk AS gir arbeid til ca 4 mann, fordelt på 2,5 årsverk. Restaurering er en typisk barmarksaktivitet, slik at det på sommeren er flere mann i arbeid. Vi har nok oppdrag, og kunne gjerne hatt flere i arbeid, om det kom folk med rett kompetanse, og som kanskje kunne tenke seg å bo her. Som et ledd i å øke aktiviteten i bedriften, skal vi bygge et materiallager, med tilhørende sagbenk for saga vi har. Behovet for å ligge med et lager av ukurante dimensjoner er stort, særlig når en tenker på restaurering. Sømåen Trad har egen bandsag, slik at et materiallager vil bli en naturlig del av drifta. Det er tidligere gitt kr fra Femundfondet til prosjektet. Vi søker herved om kr i støtte fra fjellstyret. Finansieringsplan materiallager Sømåen Tradisjonshandverk AS: Kapitalbehov/ kostnad bygging : kr Egne midler/ egeninnsats : kr Lån i Tolga Os Sparebank : kr Tilskudd fra Femundfondet : kr Tilskudd fra fjellstyret : kr Totalfinansiering kr Kommentar: Sømåen tradisjonshandverk sin søknad om kr ,- i støtte til bygging av materiallager med sagbenk, må vurderes opp mot fjellstyrets vedtatte bidragsbudsjett for 2011 og de retningslinjer som her fremkommer. Siden Sømåen tradisjonshandverk er en bedrift som driver restaurering av gamle tømmerbygninger, lafting og ordinære snekkeroppdrag, vil det være vanskelig å gi søknaden prioritet i forhold til de næringsområdene fjellstyret har vedtatt å satse på. Virksomheten faller ikke inn verken under næring reiseliv, storfehold, småfehold, reindrift, næringsfiske eller andre primærnæringer/førstelinjenæringer. Fjellstyret har de senere år både innvilget og avslått lignende søknader. Når det gjelder en lignende søknad som er innvilget i 2009 kan nevnes sak der Femund Bygg AS gis et tilskudd på kr ,- til ny lager/produksjonshall. Beløpet anføres i sin helhet over bidragsbudsjettet, allmennyttige formål. Selv om produksjonshallen er tenkt lukket og låst for allmennheten, er den like fullt vurdert av fjellstyret til å være allmennyttig. Det er saksbehandlers oppfatning at en lukket lagerhall som en bedrift investerer i og benytter alene, vanskelig kan betraktes som allmennyttig. Som et eksempel på søknad som er avslått kan

5 nevnes Brenna bygdeservice sin søknad om tilskudd til krattrydder (sak 40.09). Søknaden ble den gang avslått da den ikke kunne gis prioritet i gjeldende bidragsbudsjett og investeringen ble heller ikke betraktet som allmennyttig. Søknader i forhold til bidragsbudsjettet, allmennyttige formål, er vanskelige å vurdere. Det er ingen retningslinjer i fjellstyrets bidragsbudsjett som gir noen nærmere beskrivelse av hva som er allmennyttig. Uansett vil det være svært vanskelig å finne argumenter som kan forsvare at det materiallageret Sømåen tradisjonshandverk ønsker å bygge kan være et allmennyttig formål. Administrasjonen foreslår dermed å avslå søknaden, men gjør oppmerksom på at fjellstyret har mulighet til å gjøre unntak i henhold til bidragsbudsjettets pkt 17, dersom det foreligger særlige grunner til dette. Forslag til vedtak: I henhold til fjellstyrets vedtatte retningslinjer for bidrag for 2011 avslås Sømåen tradisjonshandverk sin søknad om tilskudd til bygging av materiallager. Søknaden faller ikke inn under de satsingsområder fjellstyret ønsker å prioritere og kan heller ikke betraktes som et allmennyttig formål.

6 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak OLL/MAas ark 137 Destinasjon Femund Engerdal - søknad om tilskudd for hovedprosjektet universell utforming i reiselivet i Engerdal kommune Bakgrunn: Destinasjon Femund Engerdal AS har nå avsluttet et forprosjekt om universell utforming av reiselivet i Engerdal. Nå er de offensivt i gang med hovedprosjektet og søker derfor om midler der det kan være noe å hente. Det er i den forbindelse at de retter en søknad til fjellstyret om bidrag på kr ,- til prosjektledelse i Gjennom forprosjektet er det identifisert områder og attraksjoner som ønskes universelt utformet. Målet er å realisere tiltakene gjennom hovedprosjektet. Det kan nevnes at Destinasjon Femund Engerdal er den eneste destinasjonen i Hedmark og Oppland som har begynt å jobbe med universell utforming i reiselivet. I sin søknad skriver de at hovedprosjektet vil bidra til næringsutvikling, da prosjektet vil tilrettelegge for større og andre kundegrupper for vårt næringsliv. Destinasjonen viser videre til regjeringens visjon om at Norge skal være universelt utformet innen 2025 og viktigheten av dette for å motvirke diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Det nevnes også at Hedmark og Oppland er utpekt som pilotfylker for Universell utforming i perioden Søknaden til Destinasjon Femund Engerdal er i sin helhet vedlagt saksutredningen. Vedlagt er også destinasjonens driftsbudsjett for 2011 hvor prosjektledelse for hovedprosjekt universell utforming inngår, samt et overslag over hvor kostnadene de foreslåtte tiltakene i hovedprosjektet har. Kommentar: Forprosjektet er avsluttet, hovedprosjekt er i gang, og forhåpentligvis vil dette føre til at konkrete tiltak til universell utforming av reiselivet blir realisert. Prosjektet er viktig både i forhold til å motvirke diskriminering av spesielle brukergrupper, samtidig som villmarksopplevelser gjøres mer tilgjengelig for flere. I forhold til å nå regjeringens mål om universell utforming kan det også være at Engerdal gjennom prosjektet har en god mulighet til å være en foregangskommune. Engerdal fjellstyre har tidligere uttalt seg positive til UU-prosjektet og har deltatt med ressurser i prosjektets arbeidsgruppe. Da destinasjonen søkte om midler til forprosjektet i fjor høst avslo imidlertid fjellstyret denne søknaden med begrunnelse at det ikke var igjen midler på bidragsbudsjettet for 2010 (sak 50.10). Tidligere i inneværende år har fjellstyret, gjennom bidragsbudsjettet næring reiseliv, bevilget kr ,- i driftstilskudd til destinasjonen. Dette gjør at det i forkant av dagens møte er igjen kr ,- avsatt til reiseliv gjennom bidragsbudsjettet. Søknaden som destinasjonen nå har sendt til fjellstyret, om økonomisk bidrag til prosjektledelse for hovedprosjektet om universell utforming av reiselivet, må vurderes opp mot fjellstyrets vedtatte bidragsbudsjett for Hovedprosjektet må i henhold til retningslinjene i budsjettet ses på som et fellestiltak innen reiseliv, både fordi det er snakk om

7 tiltak som omfatter en stor del av en næring, samtidig som det er reiselivets næringspolitiske organisasjon som kommer med søknaden og dermed signaliserer at dette er noe som reiselivsnæringen ønsker å prioritere. I retningslinjene kommer det fram at fjellstyret ved fellestiltak kan gi inntil 35 % kostnadsoverslaget. Det kan også diskuteres om universell utforming av reiselivet kan betraktes som et allmennyttig formål. I prosjektet er det snakk om flere kategorier av tilrettelegging og tanken ved prosjektet er å henvende seg til nye kundegrupper, også utover bevegelseshemmede. Økt tilrettelegging kan eksempelvis like gjerne være fordelaktig for pensjonister, barnefamilier og utenlandske turister som er vant til en helt annen grad av tilrettelegging i naturområder. I et slikt perspektiv kan det nok forsvares å være et allmennyttig formål. Oppsummering: Det bør være opp til fjellstyret å foreta de skjønnsmessige og næringspolitiske vurderingene ved prioriteringen av denne søknaden og forslag til vedtak holdes derfor åpent. Fjellstyret kan, dersom de ønsker, gi tilskudd til prosjekt universell utforming av reiselivet i Engerdal og anføre beløpet over næring reiseliv i bidragsbudsjettet I forkant av dagens møte var det igjen kr ,- på denne kontoen. Alternativt kan deler av eventuelt tilskudd anføres allmennyttige formål i bidragsbudsjettet, dersom fjellstyret ser på universell utforming som allmennyttig. Her er det igjen kr ,- før dagens møte.

8 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark 137 Outdoor Activities Engerdal - søknad om tilskudd til oppstart Bakgrunn: Jan Schaaphok har i brev datert søkt Engerdal fjellstyre om kr ,- i tilskudd til oppstart av nysatsingen Outdoor Activities Engerdal. Jan skriver slik i søknad til fjellstyret: ( ) Jeg har en tid vurdert forskjellige alternativer for å trekke turister hit til Engerdal. Siden jeg har snakket med flere turister på Nederlands største reiselivsmesse i januar i år med besøkere og fikk bekreftet at det er et stort behov for familieaktiviteter ut i naturen, har jeg etter hvert bestemt meg for å starte med aktiviteter ut i naturen i Engerdal kommune. Opplegget vil bestå av kombinerte sykle-, vandre- og padleturer med eller uten overnatting i naturen. ( ) Gjennom sitt nye prosjekt håper Jan Schaaphok å kunne bidra til ringvirkninger også for andre bedrifter i kommunen. Han ønsker å samarbeide med andre overnattingssteder og aktivitetsbedrifter. Han har drevet markedsføring ved å delta på messe og har kontakt med flere reisebyråer i Nederland. Driftsopplegget er tenkt slik at turister som bor på overnattingssteder i Engerdal kan delta på tilrettelagte turer med Outdoor Activities Engerdal. Han har videre planer om å anlegge en villmarkscamp i Jyltingsmarka. Her beregnes driftsperioden til 13 uker om sommeren, med mulige aktiviteter også om vinteren. Schaaphoks søknad er i sin helhet vedlagt saksutredningen. Søknaden inneholder følgende finansieringsplan og budsjett: Finansieringsplan: Engerdal kommune : kr Innovasjon Norge : kr Engerdal fjellstyre : kr Bank : kr kr Budsjett: Lavo komplett : kr Lavoovn : kr Feltsenger : kr Redningsvester : kr Reinsdyrskinn : kr Kano : kr Årer : kr Sykler : kr Hjelmer : kr Tilhenger for kano og sykler : kr Markedsføring, messebesøk, hjemmeside, trykksaker osv : kr Diverse uforutsett : kr : kr

9 Kommentar: Jan Schaaphok skal ha ros for sin vilje til å satse innenfor reiselivet i Femund Engerdal. Større grad av tilrettelegging og flere aktivitetstilbud kan være noe som er etterspurt både hos besøkende og potensielle besøkende til våre områder. Søknaden om støtte til etablering av Outdoor Activities Engerdal, må vurderes opp mot fjellstyrets vedtatte bidragsbudsjett for Etableringen faller inn under næring reiseliv. I bidragsbudsjettets retningslinjer kommer det fram at det for næring reiseliv er fellestiltak innen markedsføring, produktutvikling, salg og kompetanse som har hovedprioritet, men at det unntaksvis også kan gis bidrag til enkelt-tiltak når tiltaket er spesielt nyskapende og henvender seg til nye markeder. Schaaphok påpeker i sin søknad viktigheten av å samarbeide med andre aktører og tror at etableringen av Outdoor Activities Engerdal vil være positivt og gi ringvirkninger for turismen i Femund Engerdal. Det kan argumenteres for at etableringen av Outdoor Activities er et fellestiltak, en produktutvikling av reiselivet, som er fordelaktig for store deler av reiselivsnæringen. Fjellstyret er i imidlertid i bidragsbudsjettet (pkt 5) tydelige på at ( ) de næringer som har fellestiltak som satsning skal samordne sine søknader gjennom sin næringspolitiske organisasjon ( ). For reiseliv vil dette være Destinasjon Femund Engerdal hvor Schaaphok er medlem. Selv om etableringen av Outdoor Activities Engerdal kan vurderes som et fellestiltak er det mest naturlig å se på det som et nyskapende enkelt-tiltak. Schaaphok viser i sin søknad til behov for betydelige investeringer for å komme i gang med sin satsing. I henhold til bidragsbudsjettet kan fjellstyret gi tilskudd på inntil 20 % av totale kostnader når det gjelder enkelt-tiltak. Dette tilsvarer kr ,- kr av de samlede budsjetterte kostnadene ved oppstart av Outdoor Activities. Oppsummering: Det bør være opp til fjellstyret å foreta de næringspolitiske vurderingene ved prioriteringen av denne søknaden og forslag til vedtak holdes derfor åpent. Fjellstyret kan, dersom de ønsker, prioritere Schaaphooks søknad. Det mest riktige er da å vurdere Outdoor Activities Engerdal som et nyskapende enkelt-tiltak og prioritere søknaden gjennom bidragsbudsjettet 2011, næring reiseliv.

10 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak OLL ark 137 Engerdal Sankerlag tilleggsopplysninger i forbindelse med søknad om gjetermidler Engerdal Sankerlag v/tor Åsheim har søkt Engerdal fjellstyre om kr ,- i tilskudd til gjeting av sau. Fjellstyret behandlet søknaden på forrige fjellstyremøte (sak 4.11). Saken ble da utsatt og det ble bedt om en del tilleggsopplysninger før behandling. I brev av sender Engerdal Sankerlag slike tilleggsopplysninger: Det vil bli sluppet ca 900 sau på utmarksbeite sommeren 2011, fordelt på disse områdene: Lillerøåsen ca 170 stk, Veundåsen Kvitvola ca 270 stk, Gnollsetra ca 460 stk (disse dyra bruker mye av beitinga si også ned mot Søre Elvdal). Kostnadsoverslag: 4 gjetere 40 t (á kr 135.-) pr uke - 10 uker (10. juni 20. august) kr Arbeidsgiveravgift 6,4 % kr Lønnsutgifter kr Kjøreutgifter 7000km á kr 4.- kr Samlet utgift gjeting kr I tillegg kommer følgende: Telefon og annen telekommunikasjon kr Regnskapshonorar vedr lønn og regnskap kr I år mener vi å investere i radiobjeller. Kommentar: Fjellstyret har her fått tilleggsopplysninger om antall sauer som skal slippes på beite og et kortfattet budsjett. I vedtatt bidragsbudsjett for 2011 er det avsatt kr ,- til næring småfehold, med fellestiltak innen gjeting som prioritet. Det foreslås derfor at fjellstyret nå godkjenner og innvilger søknaden på kr ,-. Forslag til vedtak: I henhold til fjellstyrets vedtatte retningslinjer for bidrag for 2011, innvilges Engerdal Sankarlag kr ,- i tilskudd til gjeting av sau. Beløpet anvises over bidragsbudsjettet 2011, næring småfehold.

11 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark 021 Årsplan Engerdal fjellstyre 2011 Engerdal fjellstyre har de senere år vedtatt en årsplan med en grov oversikt over prioriterte arbeidsoppgaver gjennom året. Årsplanen inneholder både administrative arbeidsoppgaver og typiske oppgaver for uteseksjonen. Planen er tenkt å være et nyttig verktøy for fjellstyrets ansatte. Forslag til årsplan for 2011 er i sin helhet er vedlagt saksutredningen. Den skiller seg i liten grad fra fjorårets plan, og det er kun foretatt mindre justeringer. Det er fjellstyrets ønske at planen vedtas av fjellstyret årlig. Årsplan for 2011 legges dermed fram til behandling og det foreslås at fjellstyret slutter seg til framlagt plan. Forslag til vedtak: Engerdal fjellstyre slutter seg til fremlagt årsplan for 2011.

12 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark 613 Småviltjakta på statsallmenningen i Engerdal 2011/2012 Bakgrunn: På forrige fjellstyremøte, 1. februar, kom fjellstyret fram til et konkret forslag til administrering av småviltjakt på statsallmenningen 2011/2012. Fjellstyret bestemte samtidig å legge forslaget ut på høring, slik at dem som måtte ønske kunne komme med innspill før endelig behandling på fjellstyremøte 16. mars. Forslaget ble lagt ut på fjellstyrets hjemmeside og gjort kjent i Lokalavisa Sør- Østerdal. Det ble satt en frist til 20. februar for å komme med innspill. Saksutredningen til fjellstyremøte 1. februar og forslaget som ble lagt ut til høring i etterkant av møtet så slik ut: Selv om det er lenge til småviltjegerne igjen kan begi seg til fjells etter rypa, er det ikke altfor lenge til 1. april som er den tradisjonelle søknadsfristen for småviltjakt på statsallmenning. Grunnen til at fjellstyrets administrasjon foreslår småviltjakta 2011/2012 som en sak allerede nå, er at det foreslås noen endringer i det opplegget som har vært de senere år. I fjellovens 23 siste avsnitt går det fram at den kommunale viltmyndighet skal uttale seg før fjellstyret fatter sitt vedtak. Det foreslås at fjellstyret nå kikker på administrasjonens forslag. Videre at fjellstyret kommer fram til et forslag som sendes til kommunen til uttalelse før endelig behandling på neste fjellstyremøte. Administreringen av de rettighetene befolkningen har til småviltjakt på statsallmenning kan vekke engasjement. For å ha en åpen og demokratisk prosess ved endringer i opplegget anbefales det at fjellstyrets forslag legges ut til høring slik at samtlige som ønsker kan komme med innspill før endelig vedtak. Generelle økologiske hensyn Det er viktig at fjellstyret som rettighetshaver driver en ansvarlig forvaltning av småviltet. Særlig med de senere års urovekkende lave småviltbestander, har det blitt et stort fokus på rettighetshavers ansvar i så henseende. Selv om fjellstyret må administrere etter lovverket, lytte til jegernes interesser, tenke på fjellstyrets inntekter og det lokale næringslivet i bygdene, må hensynet til en bærekraftig beskatning av småviltbestandene komme i første rekke. Fjellstyrets gjennomføring av takseringer på rype og skogsfugl i august er et virkemiddel for å få et innblikk i årets bestand og produksjon. Sammen med fangstrapporter fra siste år og observasjoner/inntrykk danner takseringene grunnlaget for å regulere jakttrykket kommende høst. En praktisk utfordring for fjellstyret er imidlertid at jegerne ønsker å booke jakta tidlig. Det er derfor vanskelig å komme utenom at en må bestemme antall jegere en ønsker å slippe til eller antall jaktkort en ønsker å selge, særlig for første del av jakta, lenge før en gjennomfører takseringer og har særlig kjennskap til hvordan årets produksjon har gått. Fjelloven og forskrift jakt, felling, fangst og fiske For førsteperioden av småviltjakta ( september) har Engerdal fjellstyre de senere år solgt 120 kort til innenbygdsboende, forbeholdt 160 ukekort til lokale reiselivsbedrifter og trukket 160 ukekort (+ 40 rene harekort) til utenbygdsboende jegere etter søknad. I andre perioden av jakta (2. oktober og utover) har fjellstyret hatt fritt kortsalg, men ofte begrenset jakttid, særlig på rype, men også på skogsfugl.

13 Både fjelloven og tilhørende forskrift legger visse føringer for fjellstyrets administrering av småviltjakta. I fjellovens 23, første ledd, står det at alle som siste året har vært og som fremdeles er fast bosatt i Norge, skal ha rett til under like vilkår å oppnå mulighet til å drive jakt uten hund på småvilt. Dersom fjellstyret ikke skiller på jegere med eller uten hund, må en forholde seg til 23, første ledd. Fjellstyret har imidlertid myndighet til å regulere jakttrykket, men må da sørge for en rimelig fordeling mellom uten- og innenbygdsboende. Direktoratet for Naturforvaltning (DN) anser generelt på statsallmenning en 60/40 fordeling som rimelig. Andelen kort til innenbygdsboende jegere slik fjellstyret har praktisert, er ikke noe problem i forhold til lovverkets krav om å ha en rimelig fordeling. Det å forbeholde kort til lokale reiselivsbedrifter, slik at disse bedriftene fritt kan selge disse, har DN tidligere uttalt at er greit, så lenge andelen ikke overstiger 40 % 1. Når det gjelder de 160 kortene hvor utenbygdsboende jegere har levert søknad til fjellstyret, og fjellstyret senere har trukket ut hvem som får kort, har fjellstyret hatt tilpasninger som gjør at jegerne ikke har stilt likt ved trekning. Først må jegerne ha søkt i tre år for å bli tatt i betraktning. Etter å ha søkt i tre år har dem blitt regnet som fast jeger og har da kunnet forvente å få jaktkort ca annethvert år. Med andre ord; faste jegere som har fått jaktkort et år, har ikke blitt prioritert ved neste års trekning og visa versa. Denne ordningen har resultert i at nye utenbygdsboende jegere i realiteten ikke har noen mulighet til å få jaktkort på statsallmenningen før etter å ha søkt i tre år eller eventuelt skaffet seg innpass hos en lokal overnattingsbedrift med jaktkort. Om denne ordningen er helt lovlig i forhold til fjellovens krav til rett under like vilkår å oppå høve til å drive jakt utan hund etter småvilt er usikkert. DN har tidligere uttalt at de kan tillate flerårskontrakter, forutsatt at det er kontrakter eller jaktkort som blir ledige hvert år, og at alle interesserte stiller likt i forhold til muligheten til å oppnå ny flerårskontrakt 1. Samtidig som at en del av fjellstyrets faste jegere liker forutsigbarheten i at en kan regne med å få jaktkort annethvert år, har fjellstyrekontoret fått flere henvendelser fra jegere om mener det er urimelig og måtte søke i tre år for å bli tatt i betraktning. Blant sistenevnte kategori er særlig hytteeiere i Engerdal. Den prisen som fjellstyret maksimalt kan ta for småviltjakta er regulert gjennom forskrift jakt, felling, fangst og fiske. Her går det også fram at fjellstyret kan ta ulik pris for innenbygds- og utenbygdsboende jegere. Forskriften, som er under revisjon, sier også noe om hvilke korttyper fjellstyret må tilby. I forhold til det forslaget som her legges fram må det tas et forbehold om eventuelle endringer i den nye forskriften. Eksempelvis kan 5-dagers kort erstatte ukekort som en obligatorisk korttype. Ny forskrift vil imidlertid foreligge før fjellstyret foretar endelig vedtak på småviltjakta 2011/2012. Ellers er det hvert å nevne at fastsettelse av regler for jakt og fiske i statsallmenningen er enkeltvedtak som skal behandles etter fjellovens og forvaltningslovens bestemmelser. Forslag til endringer i forhold til det som er praktisert de siste årene Det foreslås å strekke førsteperioden av småviltjakta fram til 23. september (21. sept tidligere). Dette er det samme som viltstellområde II i Engerdal. Elgjegerne gis prioritert under første elgjaktuka som tidligere, slik at andre perioden av småviltjakta begynner 2. oktober. 1 Norges fjellstyresamband. Rapport fra småviltutvalget s.

14 Det foreslås å selge samme antall kort for første perioden av småviltjakta som de siste årene. Dette innebærer 120 kort til innenbygdsboende, 160 ukekort (eller 5-dagers kort) disponibelt for lokale overnattingsbedrifter og 160 ukekort (eller 5-dagers kort) til øvrige utenbygdsboende jegere. I tillegg tilbys 40 rene harekort i førsteperioden, noe som normalt er tilstrekkelig til å dekke hele etterspørselen. De 160 ukekortene og 40 rene harekortene, som utenbygds tidligere har søkt på, foreslås lagt ut til salg på nettsiden Inatur. Det anbefales å opprettholde tre soner som tidligere (sone 1 øst for Femund, sone 2 sør for Drevsjø, sone 3 vest for Femund). Det tilbys 30 ukekort i hver sone på Inatur 14. april kl , mens resterende 24 kort i hver sone tilbys på Inatur 27. april kl Det vil her være først til mølla. Jegerne velger selv dato for når ukekortet gjøres gjeldende. Hver jeger har også muligheten til å kjøpe jaktkort til sine jaktkompiser samtidig som en kjøper til seg selv. I følge Inatur er kortene reservert i det øyeblikket du trykker kjøp tre kort, så har en ca 30 minutter til å fylle ut navn på samtlige jegere samt betale. Det er viktig at alle faste jegere og alle som har søkt om småviltkort tidligere får beskjed om den nye ordningen. Overnattings-/turistbedriftene må innen 1. april søke fjellstyret, gjerne på e-post, på det antall kort dem ønsker. Søknader som innkommer senere blir forkastet. Straks etter søknadsfristen er utløpt tar fjellstyrets administrasjon en fordeling av de 160 ukekortene. Bedriftene får kort tid etter et tilbud om antall kort. Deres svar på fjellstyrets tilbud gjøres bindende, dvs. at bedriften forplikter seg til å betale fjellstyret for det antallet kort dem takker ja til. Det blir helt opp til bedriften selv å skaffe jegere til jaktkortene. Bedriften får tilsendt jaktkort og fyller selv ut jaktkortene. Det utbetales ikke provisjon for arbeidet med disse kortene. Bag limit på rype og skogsfugl i førsteperioden blir fastsatt etter takseringen i august og offentliggjøres på fjellstyrets nettside. Jegerne plikter selv å oppdatere seg på dette før jakta starter. Fjellstyrets administrasjon gis fullmakt til å administrere andre perioden av småviltjakta (2. oktober og ut jakttidsrammene) på bakgrunn av takseringsresultater, rapporter og inntrykk. Dersom rypebestanden er svak kan det være aktuelt å stanse rypejakta etter første perioden og tilby skogsfugl- og harejakt med fritt kortsalg i andreperioden, noe som har blitt gjort de to siste årene. Alternativ kan det legges ut en begrenset antall rypekort på Inatur. Argumenter for å gå over til salg på Inatur Hovedargumentet for å gå over til en ordning der en legger de 160 ukekortene til utenbygdsboende, samt de 40 rene harejaktkortene ut på Inatur, er å kunne bruke administrative ressurser på en mer hensiktmessig måte. Slik det er i dag har fjellstyret årlig fått søknader på disse 160 ukekortene. Søknadene kommer både på brev og e-post. Det krever særdeles mange timer administrativt å holde orden på søkermassen, rullere jegerne etter de tilpasninger som er gjort, gi bekreftelser på søknad mottatt, beskjeder om tildelt jakt/ikke tildelt jakt etc. Når trekningen er gjort og kortene sendes ut, opplever en årlig et høyt antall som takker nei og telefonen står aldri stille. Hele administreringen er svært tung. Ved kjøp på Inatur vet jegeren straks han har fått bekreftet kjøpet, om en har småviltjakt på statsallmenningen i Engerdal kommende høst eller ikke. Årsaken til at det foreslås to

15 datoer hvor kortene legges ut, er å hindre at en havner på sidelinjen dersom en tilfeldigvis er hindret fra å kjøpe den første kvelden. Et annet viktig argument som taler for salg på Inatur kan være at dette er mer i tråd med fjellovens krav om rett under like vilkår å oppå høve til å drive jakt... Det kan være tvilsomt i forhold til lovverket og de signaler DN gir, å ha en ordning der faste jegere prioriteres slik som er praktisert tidligere. En viktig ulempe det er hvert å nevne ved salg av kortene til førsteperioden på Inatur, er at det kan virke ekskluderende for en liten gruppe av befolkningen som ikke har tilgang til internett. Selv om salg og booking av billetter på nettet stadig blir mer vanlig, er det ikke til å stikke under en stol at det fortsatt er noen som ikke selv har internett eller behersker internett. De fleste kjenner imidlertid noen som kan hjelpe dem. Jakttider- priser og bestemmelser for småviltjakta 2011 foreslås slik: A INNENBYGDSBOENDE Jakttider: Ande- og duejakt f.o.m t.o.m Eget jaktkort som selges fra fjellstyrekontoret. Rype, orrfugl, storfugl, ender m.v. med og uten hund f.o.m t.o.m Harejakt med hund f.o.m t.o.m og f.o.m t.o.m samt fra t.o.m Fjellstyret kan stanse jakta med hund på kort varsel hvis snøforholdene etter jul gjør det nødvendig. Takstresultatene i august 2011 vil være avgjørende om det blir fuglejakt i andre jaktperiode (fra 2. oktober) og hvor lang denne blir. Fjellstyrets administrasjon bestemmer dette. B C D E F Jaktkortkvote: 120 jaktkort i september ((korttyper: døgn, uke og sesong). Fritt kortsalg fra 2. oktober i fall det åpnes for jakt da. Priser jaktkort: Halv pris på alle korttyper i forhold til utenbygdsboende jaktkort. Småviltjakt/harejakt: Sesong kr 600,- uke kr 400,- dag kr 75,- Ande- og duejakt: Sesong kr 125,- uke kr 60,- dag kr 25,- Bag limit: Bag limit fastsettes av fjellstyrets administrasjon etter at takseringen er gjennomført i august. Jeger plikter selv å oppdatere seg på dette før jakta. Diverse bestemmelser: For septemberjakt kreves bevis som ikke er eldre enn 2 år på at hundene er sauerene. Innenbygdsboende med gyldig jegeravgift gis rett til jakt/fangst av rev, mår, mink, røyskatt, ravn, kråke, måke og skjære i h.h.t. gjeldende jakttidsrammer. Trening av fuglehunder: Innenbygdsboende gis tillatelse til å trene egne fuglehunder på hele statsallmenningen med unntak av Gutulia Nasjonalpark, Galtsjøen Naturreservat og Sollerøya i Femund

16 i tidsrommet t.o.m Alle hunder som trenes i perioden må ha sauerenhetsbevis som ikke er eldre enn 2 år. For å unngå konflikter i forhold til beitedyr, bør all hundetrening legges til områder der det vanligvis ikke beiter sau eller rein. G Trening av harehunder/rådyrhunder: Innenbygdsboende gis tillatelse til å trene egne harehunder/rådyrhunder på hele statsallmenningen med unntak av reinbeiteområdet, Gutulia Nasjonalpark, Galtsjøen Naturreservat og Sollerøya i Femund i tidsrommet t.o.m Alle hunder som trenes i nevnte tidsrom må ha sauerenhetsbevis som ikke er eldre enn 2 år. UTENBYGDSBOENDE H Jakttider: Ande- og due jakt f.o.m t.o.m Eget jaktkort som selges fra fjellstyrekontoret. Rype, storfugl, orrfugl, ender, duer m.v. med og uten hund: f.o.m t.o.m Harejakt med hund: f.o.m t.o.m t.o.m , samt fra t.o.m Takseringsresultatene i august 2011 vil være avgjørende om det blir fuglejakt i andre jaktperiode (fra 2. oktober) og hvor lenge denne jakta vil vare. Fjellstyrets administrasjon bestemmer dette. I Jaktkortkvoter: Det selges samlet 160 ukeskort småvilt og 40 rene harejaktkort på Inatur. Allmenningen deles i 3 jaktsoner som tidligere, hhv sone 1 øst for Femund, sone 2 sør for Drevsjø og sone 3 vest for Femund. Det tilbys 30 ukekort i hver sone på Inatur 14. april kl , mens resterende 24 kort i hver sone tilbys på Inatur 27. april kl Det selges 160 ukeskort til lokale overnattings- og turistbedrifter som dem fritt kan disponere. Overnattings- og turistbedriftene må innen 1. april søke fjellstyret med de antall kort dem ønsker. Straks etter søknadsfristen er utløpt tar fjellstyrets administrasjon en fordeling og sender ut tilbud. Bedriftenes svar på fjellstyrets tilbud gjøres bindende, dvs. at bedriften forplikter seg til å betale fjellstyret for det antallet kort dem takker ja til. J K L Priser jaktkort: Småvilt eller harejakt: Sesong kr 1200,- uke kr 800,- døgn kr 150,- Ande/duejakt f.o.m t.o.m : Sesong kr 250,- uke kr 125,- døgn kr 50,- Bag limit: Bag limit fastsettes av fjellstyrets administrasjon etter at takseringen er gjennomført i august. Jeger plikter selv å oppdatere seg på dette før jakta. Diverse bestemmelser: For septemberjakt kreves bevis som ikke er eldre enn 2 år på at hunden er saueren. Småviltkortene gir også rett til jakt på rev, mår, mink, røyskatt, ravn, kråke, måke og skjære i det tidsrom kortet gjelder. Ved søknad til fjellstyret kan eget rovviltkort for

17 utenbygdsboende utstedes. Kortet er gratis og gir rett til jakt/fangst av ovennevnte rovviltarter i h.h.t. gjeldende jakttidsrammer. Søker må ha gyldig jegeravgiftskort. M N Trening av fuglehunder: Engerdal fjellstyre selger treningskort for trening av fuglehunder på statsallmenningen i Engerdal på nærmere vilkår. I tiden t.o.m er trening tillatt på allmenningen med unntak av Sollerøya i Femund, Elgå reinbeitedistrikt (alt areal øst for Femund og nord for Drevsjø) og Gloføken sør til Gjotbekken på Stormyra. Alle hunder må ha sauerenhetsbevis som ikke er eldre enn 2 år. I tiden t.o.m er hundetrening tillatt på allmenningen med følgende unntak: Sollerøya i Femund, Elgå reinbeitedistrikt, Bjønnbergan og Bufjellet vest for Femund. Priser: periodekort kr 350,- dagskort kr 60,-. Trening av harehunder: Engerdal fjellstyre selger treningskort for trening av harehunder på statsallmenningen i Engerdal på nærmere vilkår. Treningskortet gjelder perioden f.o.m t.o.m Trening tillatt på hele allmenningen med unntak av Sollerøya i Femund, Elgå reinbeitedistrikt (alt areal øst for Femund og nord for Drevsjø). Prisene for treningskort harehund: Periodekort kr 250,- og dagskort kr 60,- Kommentar: Samlet kom det inn fem skriftlige innspill til forslaget som lagt ut til høring. I tillegg er det tatt med to skriftlige innspill som fjellstyret mottok forrige høst. Vurdering av innspillene 1-7 (se innspillene i sin helhet vedlagt saksutredningen): 1. Ros til fjellstyrets forslag til ny organisering av småviltjakta. Mener forslaget er mer i tråd med lovverket, framtidsrettet og rettferdig, og et eksempel til etterfølgelse for andre fjellstyrer. Kommentar: Fjellstyret har krav på seg til å administere etter lovverket og det er gledelig å få positive tilbakemeldinger på dette. 2. Ønsker at jaktkortprisen økes over noen år slik at denne etter hvert blir lik prisen på utenbygdskort. Dette siden innenbygdsboende har lett tilgang og kanskje står for det største jaktuttaket. Kommentar: Innenbygdsboende har tradisjonelt betalt halvdelen (kr 400,- ukeskort) av hva utenbygdsboende har (kr 800,- for ukeskort). Fjellstyret har mulighet til dette gjennom lovverket, da det er ansett at innenbygdsboende har andre rettigheter til småviltjakt på statsallmenningen enn det utenbygdsboende har. Spørsmålet som innspillet tar for seg kan likevel være verdt en diskusjon i fjellstyret. 3. Frykter at jaktlag favoriseres fremfor enkeltjegere dersom kortene legges ut på Inatur etter først til mølla prinsippet. Dette siden samtlige av jaktlagsmedlemmene kan sitte klare på hver sin datamaskin da kortene legges ut. Ønsker at hver må kjøpe til seg selv for å unngå at jaktlag favoriseres. Kommentar: Dette er en praktisk problemstilling som en bør diskutere grundig med Inatur. Da i forhold til de tekniske mulighetene som finnes ved deres nettløsning. Det er utvilsomt uheldig dersom det er slik at jaktlag kan blokkere kort ved å sitte på hver sin data..

18 4. Uttrykker skepsis til at jaktkort skal legges ut på Inatur da fordelinga blir ren bingo. Hevder også at en kommer til å oppleve langt flere lavoer/telt og campingvogner enn hva som har vært tilfelle før. I innspillet er det en orientering rundt hva som har vært praksis her på statsallmenningen i Engerdal, hvilke krav som ligger i lovverket og hva DN tidligere har signalisert. Er av den oppfatning at DN har signalisert at fjellstyret både kan dele kort til overnattingsbedrifter og hyttefester på allmenningen. Kommentar: Innspillet henviser til lokalavisa og det er usikkert om innsenderen har lest fjellstyrets forslag. Det er lagt opp til en fordeling av 120 kort til innenbygdsboende og 160 kort til overnattingsbedrifter som tidligere. Det er kun kvoten på 160 ukeskort som jegere tidligere har søkt fjellstyret om, som nå foreslås lagt ut til Inatur. Innsenderen påpeker at fjellstyret i henhold til lovverket like gjerne kan prioritere hyttefestere som overnattingsbedrifter. Dette er helt korrekt og er noe fjellstyret kan vurdere. Næringspolitisk har imidlertid turistbedriftene blitt prioritert, mens hytteeierne har muligheten på de 160 ukeskortene som nå foreslås lagt ut på Inatur. 5. Ønsker at turistbedriftenes faste kort skal opprettholdes. Når det gjelder de kortene som legges ut på Inatur frykter innsender at lag blir splittet og at det sosiale forringes. Videre at nye engangsjegere ikke viser samme hensyn til bestandene som faste jegere. Innsenderen liker forutsigbarheten i å få jaktkort annethvert år framfor bingotrekning. Kommentar: Kortkvoten på 160 ukeskort til turistbedriftene er foreslått opprettholdt på samme nivå som tidligere. Årsaken til at den andre andelen på 160 ukeskort foreslås lagt ut på Inatur er både å spare administrative ressurser, men også fordi dette er mer i tråd med kravene til en rettferdig fordeling som ligger i lovverket. Problematikken med at en må ta hensyn til at lag kan få kjøpe kort, samtidig som en må forhindre at dem blokkerer kort når kortene legges ut, tas opp med Inatur i forhold til de tekniske mulighetene som finnes. 6. Innsenderen kom i fjor høst med innspill om at den ordningen fjellstyret hadde for administrering av småviltjakta i liten grad var i tråd med kravene i lovverket. Stilte spørsmål både ved ( ) rett til under like vilkår å oppnå høve til å drive jakt ( ), men også i forhold til den andelen kort som fordeles overnattingsbedrifter. Ønsker heller en prioritering av hytteeiere. Kommentar: Ordningen som nå er foreslått skal være i tråd med kravene i lovverket og er forhåpentligvis mer rettferdig enn den gamle. Når det gjelder prioritering av hyttefolk i stedet for overnattingsbedrifter, er det noe fjellstyret kan gjøre, men foreløpig ikke har ønsket å gjøre. 7. Innsenderne kom med innspill våren De var klar over at fjellstyret skulle revidere småviltjaktordningen og kom med et sterkt ønske om at turistbedriftene måtte prioriteres, særlig utkantgårdene rundt Femund. Kommentar: I forslaget er det lagt opp til samme antall kort som tidligere til overnattingsbedrifter og turistbedrifter rundt Femund vil bli prioritert dersom de søker om kort. På bakgrunn av innspillene som har kommet inn er det ikke fra administrasjonens side foreslått noen endringer ut fra det forslaget som ble lagt ut til høring. Det vil imidlertid være viktig at fjellstyrets administrasjon gjør en god jobb med å gjøre foreslåtte endringer godt kjent. Dette slik at samtlige jegere som inneværende år og tidligere år har sendt søknad til fjellstyret gjøres oppmerksom på at kortene nå vil bli lagt ut til direkte salg på Inatur.

19 Samtidig vil det være viktig at samtlige turist og overnattingsbedrifter gjøres oppmerksom på frist at 1. april settes som absolutt frist for å søke småviltkort. Forslag til vedtak: Engerdal fjellstyre foretar ingen endringer på det forslaget til administrering av småviltjakta 2011/2012 som ble lagt ut til høring i etterkant av fjellstyremøtet 1. februar. Det forutsettes at Engerdal kommune ikke kommer med innvendinger på fjellstyrets administrering av småviltjakta 2011/2012.

20 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark 354 Vindkraftprosjekt i området Kvitvola/Gråhøgda identifisering, utvikling og leie av grunn Bakgrunn: Statskog redegjører i brev datert for status angående de mye omtalte vindkraftplanene i området Kvitvola/Gråhøgda. Som kjent har Engerdal kommune nå gitt sin godkjenning til oppføring av en målemast, som vil samle inn vinddata og kartlegge vindressursen. Selskapet Austri Vind DA har kommet så langt med identifisering og utvikling av vindkraftprosjektet, at de nå er i dialog med Statskog SF og Engerdal fjellsameie i forhold til å få på plass grunneieravtaler. Statskog gjør i brevet oppmerksom på at ( ) vindressurser kan utvikles uten grunneieravtaler, og at det ikke lenger er krav om reguleringsplan. Kommunen har imidlertid en nøkkelrolle. Vindkraftutviklingen har tre faser: kartlegging melding konsesjon. Melding er en tidlig varsel om planlegging, og normalt meldes slike prosjekt før resultatet fra målingene foreligger. Melding kan sendes uten at utbygger har sikret seg grunneieravtaler, men de fleste ønsker å ha grunneieravtaler før melding sendes ( ). Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har signalisert ønske om at Austri Vind DA melder Kvitvola-prosjektet før påske. Før melding sendes NVE ønsker Statskog at grunneieravtaler er på plass. Statskog skriver at Dersom Engerdal fjellsameie og Statskog sier ja til grunneieravtaler og forhåndsmeling, vil resultatet av målinge, og den videre behandling av saken, inkludert bl.a. konsekvensutredning og konsesjon, vise om prosjektet blir realisert. I Statskogs brev, som i sin helhet er vedlagt saksutredningen, finnes kart med oversikt over planområdet. Maksimal utbygging av Kvitvola/Gråhøgda innebærer 150 MW effekt fordelt på turbiner. I tillegg kommer annen infrastruktur som ny atkomstvei og utbygging av veinett til hver eneste turbin. Antall turbiner, valg av turbintype, plassering av turbiner og atkomstvei kommer imidlertid i detaljplanleggingen i en sen fase. Statskog ber om fjellstyrets uttalelse. Kommentar: Fjellstyrets rolle ved vindkraftutbygging på statsallmenning For utenforstående kan det være greit å ta en kort orientering om fjellstyrets rolle i forbindelse med grunndisponeringstiltak på statsallmenning, samt rollen mellom fjellstyret og Statskog. Det er Statskog som forvalter grunneierretten på statsallmenning, mens fjellstyret administrerer bruksrettene og lunnende etter rammer fastlagt i fjelloven (i hovedtrekk dreier det seg om jordbrukstilknyttede bruksretter som seter og beite, samt jakt, fangst og fiske). Før iverksetting av grunndisponeringstiltak på allmenningen er Statskog forpliktet til å høre fjellstyret. Dette er en vanlig praksis som også er hjemlet i fjellovens 12, og utgangspunktet for at Statskog nå ber om fjellstyrets uttalelse i forbindelse med eventuell inngåelse av grunneieravtale med Austri Vind om bruk av vestre del av Kvitvola, samt Gråhøgda, til vindkraftutbygging.

21 I saksgangen ved vindkraftprosjektet på Kvitvola og andre vindkraftprosjekter kan fjellstyrets rolle deles inn i to og oppsummeres slik: - Fjellstyret er høringspart ved eventuell grunneieravtale mellom Statskog og Austri Vind ihht fjellovens 12. Det er uttalelse i denne forbindelse Statskog nå har bedt om. - Fjellstyret er vanlig høringspart ved NVEs videre saksgang fra melding til konsesjon. Ved de formelle høringsrundene i NVEs regi vil fjellstyret kunne sende innspill til NVE som øvrige høringsparter (kommunen, andre forvaltningsorganer, organisasjoner, foreninger, privatpersoner etc.) Siden fjellstyret er politisk valgt og medlemmer kan sitte med andre roller i formannskap eller kommunestyre, er det viktig å påpeke hvilke interesser fjellstyret skal ivareta ved en vindkraftutbygging. Dette er gitt av fjellovens 3. Fjellstyret skal ivareta de bruksberettigets interesser og de som har rettigheter til jakt, fangst og fiske på statsallmenningen. Fjellstyret skal videre i henhold til fjelloven sørge for at allmenningen blir brukt til det beste for allmenningsbygdene samtidig som en tar vare på naturvern- og friluftsinteressene. Vurdering av eventuell grunneieravtale mellom Statskog og Austri Vind Fjellovens 12 tar for seg grunndisponeringer på statsallmenning. Her kommer det fram at Iverksetjing av grunndisponeringstiltak herunder tiltak som gjeld vassdrag i statsallmenning kan berre skje når det ikkje medfører vesentleg skade for nokon som har bruksrett, og under omsyn til prinsippa for naturvern. Om eit tiltak vil medføre vesentleg skade for bruksrettar vert avgjort ved skjøn ( ). I fjelloven 12 kommer det frem at grunndisponeringstiltak som er til vesentlig skade for noen som har bruksrett ikke kan gjennomføres. I utgangspunktet kan det være vanskelig å tenke seg at et omfattende vindkraftprosjekt med dertil infrastruktur som atkomstvei og omfattende internveinett ikke kan være til skade for de som har rettigheter på statsallmenning etter fjelloven. For fjellstyret vil det, dersom vindkraftprosjektet er entydig negativt for de interesser fjellstyret skal i vareta, være viktig å gi dette tilkjenne i den uttalelsen Statskog nå har bedt om. Dette selv om en må være klar over at grunnen kan, dersom myndighetene ser samfunnsnytten ved Kvitvola-prosjektet som vesentlig større enn ulempene, eksproprieres selv om grunneiere, kommune og lokaldemokrati er mot prosjektet. Selv om et vindkraftprosjekt for Statskog er å anse som en privatrettslig forhold, vil fjellstyret som forvaltningsorgan måtte forholde seg til forvaltningsloven. Forvaltningslovens 16, om forhåndsvarsling ved enkeltvedtak, gir noen regler for hvilke krav fjellstyret har til å forhåndsvarsle de bruksberettigede ved et stort arealinngrep. Siden et vindkraftprosjekt utvilsomt er å se på som et større inngrep, bør fjellstyret etter forvaltningslovens 16 høre de bruksberettigede og de med rettigheter til jakt, fangst og fiske, før det avlegges uttalelse til Statskog. Først i etterkant av denne høringsrunden bør fjellstyret avgi sin formelle uttalelse. I tillegg til den formelle saksbehandlingen med høring av de med rettigheter i statsallmenning, kan fjellstyret vurdere å innhente uttalelse fra Norges fjellstyresamband. Dette siden vindkraftprosjekter på statsallmenning er relativt nytt og reiser en del prinsipielle spørsmål. Hvordan ser fjellstyrsambandet sentralt på vindkraftprosjekter på statsallmenning? Er det fjellstyresambandets oppfatning at inntekter ved leie av grunnen i sin helhet skal tilfalle grunneierfondet? Dersom fjellstyret mister jakt- og fiskeinntekter ved etablering av