Notat til sak 15/14. - Ny fiskeordning for 2015 med utgangspunkt i nye vedtekter i Nord-Troms jordskifterett, Rettsbok Sak: Reisaelva

Transkript

1 Notat til sak 15/14 - Ny fiskeordning for 2015 med utgangspunkt i nye vedtekter i Nord-Troms jordskifterett, Rettsbok Sak: Reisaelva Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen Jan A. Johansen, daglig leder Reisa Elvelag 31.mars 2014 post@reisaelva.no

2 1 Innhold Bakgrunn og formål... 2 Styrets mandat og handlingsrom... 2 Finansiering av oppsyn, overvåking, drift mm.. 3 Forberedelser forut før ordningen inntrer... 3 Forventet fordeling av kort... 4 Økonomiske vurderinger... 5 Praktisk gjennomføring av kortsalg... 6 Salg av bygdekort... 6 Salg av næringskort... 7 Salg av grunneierkort... 8 Salg av døgnkort av Reisa Elvelag... 9 Andre alternativer... 9 Oppsummering og konklusjon... 10

3 2 Bakgrunn og formål Bakgrunnen for dette notatet er knyttet til behandling av sak 15/14, hvor styret i Reisa Elvelag er forpliktet til å utarbeide en ny fiskeordning som skal gjelde fra og med Denne nye fiskeordningen er en konsekvens av at det ble vedtatt nye vedtekter etter krav om nye bruksordning for Reisaelva, framsatt av en gruppe fiskeberettigede. Nord-Troms jordskifterett har som et resultat av dette kravet og påfølgende rettsprosess ved dom fastsatt en ny bruksordning, jf Rettsbok, Sak: Reisaelva. Videre er det viktig å presisere overfor alle som har fiske- og grunneierrettigheter at innføring av en ny fiskeordning er tidkrevende. Det betyr i praksis at det er viktig for styret å vedta så tidlig som mulig hvordan den nye ordningen vil bli når vi nå skal følge de nye vedtektene. Styrets mandat og handlingsrom I dette avsnittet presiserer vi hvilket mandat og handlingsrom styret i Reisa Elvelag har ved etablering av ny fiskeordning som skal gjelde fra og med I henhold til gjeldende vedtekter i 10 UTØVELSE AV FISKE, kan Reisa Elvelag selge følgende kort fra og med 2015: Gruppe Avgifter Fiskekort Fiskeberettigede Årlig forvaltningsavgift Bygdekort Grunneiere Årlig forvaltningsavgift Grunneierkort Forvaltningsavgift døgn Næringskort % av kortene i hver sone er forbeholdt de fiskeberettigede. Disse kan tildeles etter at forvaltingsavgiften er betalt. Dersom det er større etterspørsel enn tilgang på kort, etableres en rulleringsordning % av disse kortene er forbeholdt grunneiere. Disse skal fordeles etter andelsfordelingen innen den enkelte sone.

4 3 a. Kortene kan disponeres som grunneierkort på egen eiendom mot at det betales en forvaltingsavgift innen en dato som fastsettes av laget. b. Kortene kan også benyttes som næringsfiske på egen eiendom og/eller i samarbeid med tilgrensede eiendommer mot at kortene kjøpes med en forvaltningsavgift/kort innen en fastsatt dato. c. De kortene som ikke løses ut som enten grunneierkort eller næringskort, kan selges av Reisa Elvelag som sonekort. 3. Styret i Reisa Elvelag skal altså: a. Sørge for at kortene tildeles de fiskeberettigede med 40 % av kortene innad på sonen, og grunneiere med 60 % av kortene innad på sonen. Videre skal Reisa Elvelag sørge for at dette administreres på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. b. Fastsette antall soner c. Fastsette antall kort/sone d. Videre kan styret beslutte at det i enkelte soner og/eller i deler av sesongen åpnes for fritt fiske for grunneiere på egen eiendom og fiskeberettigede som har betalt sin årlige forvaltningsavgift. Vedtaket krever enstemmighet. Finansiering av oppsyn, overvåking, drift mm Av 11 INNTEKTER OG UTGIFTER fremgår det at kostnadene for Reisa Elvelag skal finansieres av forvaltningsavgiftene fra kjøp av bygdekort, grunneierkort, næringskort, og eventuelt sonekort. Grunneierparten av kortsalget tilfaller de aktuelle grunneierne laget har solgt kort for og fordeles sonevis og i henhold til andelsfordelingen. Andre inntekter og eventuelle utgifter til grunneierne skal fordeles i henhold til andelsfordelingen i prosent oppgitt For øvrige detaljer viser vi til gjeldende vedtekter. Forberedelser forut før ordningen inntrer For å gjennomføre ordningen, kreves det betydelig med forberedelser. De mest ressurskrevende er: 1. Hver eiendom innenfor hver sone må måles opp, slik at Reisa Elvelag kjenner til andelsfordelingen ved utbetaling av grunneierpart, jf Det må opprettes et eget salgssystem som både tar høyde for trekning og rullering.

5 4 3. Det må opprettes rulleringsordninger for bruk av grunneierkort innenfor de ulike sonene, slik at antallet kort/døgn ikke overstiger 60 %. Forventet fordeling av kort For å illustrere hvordan modellen kan gjennomføres må vi ta flere forutsetninger. Disse faktorene er ukjente for oss i dag, og vi tar følgende forutsetinger: 1. Sesongens lengde er på 65 døgn og det er ingen fredede eller soner som er stengt for allmennheten 2. Styret har ikke tatt stilling til hverken antall soner eller antall kort/sone. I modellen tar vi utgangspunkt i at antall soner beholdes som de er i dag, og at det selges inntil 10 kort/sone. 3. Det betyr med utgangspunkt i punkt 1 at det kan selges inntil 7410 kort til grunneierdelen av fisket på 60 %, og inntil 4940 døgnkort til de fiskeberettigede innenfor 40 % av fisket. Reisa Elvelag disponerer dermed til sammen døgnkort til fordeling innenfor denne modellen. 4. Etterspørselen etter antall næringskort reduseres med 50 % fra dagens nivå. Dette er begrunnet i at de som i dag selger næringskort, betaler ca 56 kroner/døgn, og at forvaltningsavgiften/døgn blir betydelig høyere i den nye fiskeordningen. I dag selger vi 64 næringskort, hvilket betyr 4160 fiskedøgn for årets sesong. Denne forutsetningen betyr at det selges 2080 næringskort som døgnkort i denne modellen. 5. Antall grunneierkort som brukes på egen eiendom til grunneiers fiske beholdes på dagens nivå. Det betyr at vi antar at det selges ca 20 forvaltningsavgifter som grunneierkort. Denne andelen utgjør dermed 1300 fiskedøgn. 6. Antallet bygdekort som løses ut reduseres betydelig, sammenlignet med nivået i dag, på ca kort av alle variantene av kultiveringskort. Det betyr blant annet at Reisa Elvelag ikke kan selge ektefellekort og barnekort med utgangspunkt i dagens vedtekter. Vi forutsetter i denne modellen at det løses ut 200 bygdekort, hvilket betyr at det fordeles 4940 døgnkort til de fiskeberettigede. Det betyr at hver

6 5 fisker får ca 25 fiskedøgn dersom 200 personer løser ut bygdekortet. Dersom antallet som løser bygdekort øker, reduseres antallet døgn/fisker. 7. Overskytende kort som ikke kjøpes av grunneiere, selges av Reisa Elvelag. Vi antar i denne modellen at Elvelaget selger 1600 døgnkort av de overskytende kortene. Dette betyr følgende fordeling av fiskedøgn: De fiskeberettigede har tilgang på 4940 døgn som fordeles på de som løser ut bygdekort Grunneiere løser ut forvaltningsavgift tilsvarende 1300 døgn Grunneiere selger 2080 døgnkort til utenbygds fiskere som næringskort Reisa Elvelag selger 1600 døgnkort av overskytende døgn Økonomiske vurderinger Fra styrets side er det en klar målsetning at Reisa Elvelag skal ha en faglig god drift, et effektivt oppsyn, og en god overvåking av bestandene. Samlet har derfor elvelaget en ambisjon om å ha en best mulig forvaltning av Reisaelva. Det betyr at styret tar utgangspunkt i dagens kostnads- og inntektsnivå for hvordan laget skal drives i praktisering av en ny fiskeordning. Tabell 2 viser hvordan en inntektsmodell vil kunne se ut i den nye ordningen. Modellen er utarbeidet med utgangspunkt i forutsetninger i punktene 1-7 i forrige kapittel. Vi ser av tabellen at følgende priser blir å gjelde: Et bygdekort får en pris på 2218 kroner. Gitt at 200 fiskere løser ut forvaltningsavgiften blir prisen pr døgn på 90 kroner, og totalt 25 fiskedøgn/fisker Et grunneierkort får en pris på 2218 kroner. Dette gir en pris på 34 kroner/døgn Forvaltningsavgiften for næringskort blir på 299 kroner/døgnkort Forvaltningsavgiften på døgnkort som selges av Reisa Elvelag blir på 299 kroner/døgn Den samlede grunneierparten av døgnkort som selges av Reisa Elvelag blir på kroner. Grunneierparten av kortsalget tilfaller de aktuelle grunneierne laget har solgt kort for og fordeles sonevis og i henhold til andelsfordelingen i

7 6 Korttype Ant. solgte kort Ant. solgte døgn Forvaltningsavgift Pris/døgn Grunneierpart Inntekt RE Bygdekort Grunneierkort Næringskort Døgnkort RE SUM Tabell 2: viser hvordan en inntektsmodell vil kunne se ut i den nye ordningen Samlet i denne modellen fordeles kostnadene med hensyn på forvaltningsavgiftene med 60 % på grunneiere, og 40 % på fiskeberettigede. Inntekten som Reisa Elvelag får fra kortsalg ( ) er da ikke med i denne fordelingen. Praktisk gjennomføring av kortsalg Salg av bygdekort Salget av bygdekort vil gjennomføres på en ny måte sammenlignet med hva fiskeberettigede har vært vant til ved kjøp av kultiveringskort. Prosessen vil foregå i følgende rekkefølge: 1. De som ønsker å benytte seg av fiskeretten, må løse ut forvaltningsavgiften innen en fastsatt frist, eksempelvis 1.juni fiskedøgn fordeles på de som har løst forvaltingsavgiften I dette ligger det naturlig nok en utfordring i å avgjøre hvordan disse døgnene skal fordeles for å oppnå en størst mulig grad av rettferdighet. Det mest nærliggende vil være å gjennomføre en form for trekning, hvor rulleringselementet legges inn. Følgende prosess kan være en mulig løsning: 1. De som ønsker å delta på fordelingen betaler forvaltingsavgiften innen fastsatt dato 2. De som har betalt forvaltningsavgiften trekkes på kjøpernummer:

8 7 1. ÅR trekning: 2. Kjøpernummer 1-50: velger døgn først 3. Kjøpernummer : velger i neste pulje 4. Kjøpernummer 100- og ut velger sist 2. ÅR 2016 trekning og rullering: Kjøpernummer 1-50 trekkes ut blant de som var fra 51-og ut i 2015 Kjøpernummer trekkes ut blant de resterende Kjøpernummer 100- og ut velger sist 3. ÅR 2017 trekning og rullering: Kjøpernummer 1-50 trekkes ut blant de som var fra 51-og ut i 2016 Kjøpernummer trekkes ut blant de resterende Kjøpernummer 100- og ut velger sist osv Vi understreker at det ikke er klart for oss på nåværende tidspunkt hvordan dette eksakt skal gjennomføres. For å etablere denne ordningen kreves det tid og andre ressurser fram mot sesongen Salg av næringskort Salget av næringskort bør gjennomføres tidlig på året, dersom Reisa Elvelag skal ha mulighet til å generere inntekter til laget. En hensiktsmessig periode vil være februar. Den største utfordringen her vil være hvordan kortene skal fordeles på grunneiere, og hvordan bruken av kortene skal praktiseres. Her vil vi foreslå en rulleringsordning med utgangspunkt i hvor mange kort den enkelte grunneier har tilgang på. Tabellene 3-5 illustrerer en slik rulleringsordning.

9 % elvestrekning av sonen Antall disponible kort 23.jun 24.jun 25.jun 26.jun 27.jun 28.jun 29.jun 30.jun 01.jul 02.jul 03.jul 04.jul 05.jul 06.jul 07.jul 08.jul 09.jul 10.jul 11.jul Gårdsnummer Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Gårdsnummer Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Gårdsnummer Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Sum Tabell 3: Rullering i bruken av næringskort på en tenkt sone i % elvestrekning av sonen Antall disponible kort 23.jun 24.jun 25.jun 26.jun 27.jun 28.jun 29.jun 30.jun 01.jul 02.jul 03.jul 04.jul 05.jul 06.jul 07.jul 08.jul 09.jul 10.jul 11.jul Gårdsnummer Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Gårdsnummer Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Gårdsnummer Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Sum Tabell 4: Rullering i bruken av næringskort på en tenkt sone i % elvestrekning av sonen Antall disponible kort 23.jun 24.jun 25.jun 26.jun 27.jun 28.jun 29.jun 30.jun 01.jul 02.jul 03.jul 04.jul 05.jul 06.jul 07.jul 08.jul 09.jul 10.jul 11.jul Gårdsnummer Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Gårdsnummer Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Gårdsnummer Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Gnr 1/bnr Sum Tabell 5: Rullering i bruken av næringskort på en tenkt sone i 2017 Salg av grunneierkort Salget av grunneierkort vil i stor grad foregå på samme måte som tidligere. Det vil si at dersom en grunneier løser ut forvaltingsavgiften, så kan grunneieren fiske på egen eiendommen. Den største endringen blir da bruken av kortet i relasjon til næringsfisket. Dersom en grunneier eksempelvis får tildelt 2 døgnkort (se avsnitt

10 9 om salg av næringskort), og benytter et av kortene til grunneierfiske, så kan grunneieren kun selge 1 døgnkort til næringsfiske. Det betyr i praksis at dersom grunneieren ønsker å fiske selv, så trekkes dette fisket fra «grunneierkvoten», slik at det til enhver tid vil være maksimalt 6 døgnkort som benyttes av grunneiere for hver sone. Salg av døgnkort av Reisa Elvelag De kortene som ikke kjøpes av grunneiere innen fastsatt dato, eksempelvis 15.februar, legges ut for salg på internett fra og med den 1.mars. Hovedforskjellen fra dagens ordning vil være at hele inntekten ikke tilfaller elvelagets dekning av kostnader, men kun den delen som fastsettes som forvaltningsavgift. Resterende tildeles grunneiere etter eiendommens størrelse pr sone. Andre alternativer Innenfor rammen av denne modellen har styret i Reisa Elvelag illustrert hvordan den nye fiskeordningen kan gjennomføres. Handlingsrommet er begrenset, da vedtektene er tydelige på flere områder, blant annet at kortene skal fordeles i en 60/40-andel/sone. Med utgangspunkt i en 60/40-fordeling kan en tenke seg andre løsninger. Disse kan være: 1. Fisket deles inn med rullerende soner, hvor 60 % av sonene til enhver tid disponeres av grunneiere, og 40 % av de fiskeberettigede 2. Fisket deles inn ved at døgnet deles i en 60/40 andel av tidsperioden fisket er tilgjengelig i løpet av døgnet 3. Fisket deles inn i en 60/40 fordeling av døgn ved at grunneiere benytter hele elva i 6 dager, og de fiskeberettigede 4 dager Uansett om alternativene 1-3 benyttes, så vil antall kort/sone måtte begrenses til et øvre tak. Videre presiserer vi at alternativene 1-3 ikke er i henhold til gjeldende vedtekter. Dersom disse alternativene skal gjennomføres, må årsmøtet i Reisa Elvelag vedta nye vedtekter. En slik endring vil kreve enstemmighet i årsmøtet, jf 11.

11 10 Oppsummering og konklusjon Dette notatet viser at en ny fiskeordning gjeldende fra og med 2015 i tråd med vedtatte vedtekter krever en omfattende omlegging av dagens administrasjon av salget. Videre viser våre beregninger at dersom inntektene i denne modellen blir som foreslått, er det mulig å drive Reisa Elvelag med de samme ambisjoner som i dag. Videre har vi presisert at det finnes alternative løsninger innenfor en 60/40-fordeling av fisket, men at styret ikke kan vedta disse ordningene. Dersom alternative ordninger skal gjennomføres, må årsmøtet vedta vedtektsendringer. Jan A. Johansen Storslett, 31.mars 2014