Innkalling til fjellstyremøte onsdag 5. februar kl 11:30 på Skrivargarden på Drevsjø

Transkript

1 Innkalling til fjellstyremøte onsdag 5. februar kl 11:30 på Skrivargarden på Drevsjø Sakliste Sak Godkjenning av innkalling og møtereferat fra møte den 9 januar Ark Referatsak: - Informasjon fra Fjellstyresambandet ang kommunalt forsøk med snøskutertraseer. Sak Småviltjakta på statsallmenningen i Engerdal 2013/2014 Ark Sak Ark Godkjenning av Generelle bestemmelser vedrørende elg- og hjortejakt i statsallmenning Sak Bestandsplan elg for statsallmenningen i Engerdal (viltstellområde III) Ark 612 perioden Sak Elgjakt Inndeling av jaktfelt for perioden Ark 612 Sak Elgjakta 2014 fastsettelse av kvoter, priser og lokale bestemmelser Ark 612 Sak Søknad om disponering av treningsterreng for stående fuglehunder Ark Kennel fjellhvil Sak Søknad om etablering av basestasjon Munkfothøgda - uttalelse. Ark 320

2 Sak Hjemmelsoverføring Elgå Kirke/kirkegård. Ark Sak Søknad om boligtomt Sømådalen. Ark 313/361.3 Melding om forfall/inhabilitet gis til fjellstyrekontoret så snart som mulig på telefon eller Drevsjø Ole Opseth e.f. Daglig leder Engerdal fjellstyre

3 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak BJ/OOps Ark Småviltjakta på statsallmenningen i Engerdal 2014/2015 Saksdokumenter vedlagt: 1- Rypetakseringsresultater Engerdal kommune Jaktstatistikk rype- og skogsfugljakt på statsallmenningen Notat: Innspill, kommentarer og tilbakemeldinger fra småviltjegere sendt inn på jaktrapportskjemaer etter småviltjakta Oppsummering av småviltåret 2013 Etter to historiske smågnagerår 2010 og 2011 ble det kollaps i gnagerbestanden i Engerdal vårvinteren 2012 og da snøen smeltet fantes det ikke spor etter smågnagere. Normalt blir da rype og skogsfugl, både i eggfase og tidlig kyllingfase, utsatt for et dertil større predasjonstrykk fra rev, kråkefugl, rovfugl og annet smårovvilt. Våren 2013 var det noe smågnagere å se og forhåpninger om en bedre kyllingproduksjon, men stamfuglbestanden var lav og noe toppår kunne derfor ikke forventes. Den overvåkningen av reirlokaliteter på rypeog skogsfugl som ble gjennomført vår/forsommer 2013 tydet på samme store eggrøvinga som foregående år. Med fortsatt stort predasjonstrykk på egg og kyllinger og en lav stamfuglbestand var ikke forventingene til et godt småviltår spesielt store. Rypetakseringen i Engerdal ble gjennomført på tradisjonelt vis i august hvor 40 taksører med hunder gikk 51 faste linjer med snittlengde ca 3 km. Takseringen gir et temmelig grovt estimat på tetthet (antall ryper pr km 2 ) og en noe bedre indikasjon på produksjon (antall kyllinger pr høne), men resultatene må en naturligvis ta for det det er. Resultatene fra rypetakseringen var som forventet dårlige med tettheter for statsallmenningens del rundt 7-8 ryper pr km 2, men en produksjon på ca 7 kyllinger pr høne var bra, dessverre var det få kull. (se vedlegg 2). For skogsfugl er linjene få, men indikasjonene før jakta tydet på et dårlig år. Fjellstyret hadde gjennom vedtak i sak vedtatt å selge et begrenset antall jaktkort for førsteperioden september Mer konkret var antallet 80 ukeskort til utenbygdsboende, 80 ukeskort til lokale overnattingsbedrifter og 60 kort til innenbygdsboende jegere. I tillegg vedtok fjellstyret å selge 50 rene harejaktkort. Siden takseringsresultatene var dårlige besluttet fjellstyret ikke å tilby mer rypejakt utover de jaktkort som allerede var solgt, men det ble åpnet for skogsfugljakt i en begrenset periode, oktober, med fritt kortsalg og dagkvote.

4 Tilbakemeldinger jegerne formidlet til oppsyn og til fjellstyrekontoret, tydet på at rypebestandene var best i Sømådalen Stormyra Gloføken - Femundshytten området (sone 3). I Engerdal Østfjell, Kvitvola og Rømundfjellet (sone 2), fra naturens side gode rypebiotoper, var det derimot dårlig. Av 165 utenbygdsboende jegere med jaktkort i førsteperioden har 157 jegere (95 %) levert jaktrapport. På 445 jaktdager felte disse jegerne 175 liryper og 40 fjellryper, hvilket tilsvarer 0,48 ryper pr jaktdag. For detaljert jaktstatistikk henvises det til vedlegg 3. Innleverte jaktrapporter både fra førsteperioden og spesielt andreperioden viser få felte skogsfugl, hvilket tydelig viser et dårlig produksjonsår for skogsfuglen over hele allmenningen. For både søking på jaktkortene for førsteperioden og innlevering av jaktrapporter ble elektroniske søknadsskjemaer på hjemmesiden benyttet. Dette viste seg å fungere utmerket. Ved innlevering av jaktrapporter ble jegerne oppmuntret til å komme med innspill og synspunkter i eget kommentarfelt, noe flere jegere benyttet seg av. Kommentarene spriker veldig, og viser tydelig at det ikke er noen unison oppfatning om hvordan småviltåret var, eller hvordan fjellstyret bør forvalte småviltet (vedlegg 3). Grunnleggende økologiske og juridiske hensyn ved administrering av småviltjakt på statsallmenning Småvilt som rype og skogsfugl har et formidabelt reproduksjonspotensial. To ryper kan både teoretisk og praktisk bli femti ryper om to år. Dødeligheten er imidlertid fra naturens side ofte høy og bestandssvingene dertil store. Mens det tidligere var en gjengs oppfatning om at jakt ikke påvirket rypebestandene har det de siste årene kommet stadig mer norsk forskning som viser det motsatte. Spesielt i dårlige produksjonsår, hvor en skyter eldre stamfugl, er det liten tvil om annet enn at jakt påvirker neste sesongs hekkebestand negativt. Det er viktig at fjellstyret som rettighetshaver driver en ansvarlig forvaltning av småviltet. Dette følger både av fjelloven, forskrift jakt, felling, fangst og fiske på statsallmenning, og i naturmangfoldloven, jmf. føre-var-prinsippet 9. Særlig med de senere års urovekkende lave småviltbestander, har det blitt et stort fokus på rettighetshavers ansvar i så henseende. Det kan nevnes at det tidligere år er fjellstyrer som har blitt påklaget både for å frede for jakt og for å åpne for jakt. Selv om fjellstyret må administrere etter lovverket, lytte til jegernes interesser, tenke på fjellstyrets inntekter og det lokale næringslivet i bygdene, må hensynet til en bærekraftig forvaltning av småviltbestandene komme i første rekke. Fjellstyrets gjennomføring av takseringer på rype og skogsfugl i august er et virkemiddel for å få et innblikk i årets bestand og produksjon. Sammen med fangstrapporter fra siste år og observasjoner/inntrykk danner takseringene grunnlaget for å regulere jakttrykket kommende høst. En praktisk utfordring er imidlertid at jegerne ønsker å booke jakta tidlig. Fjellstyret har derfor tradisjon for å bestemme første delen av småviltjakta september, særlig det antallet jaktkort en ønsker å selge i denne perioden, lenge før en gjennomfører takseringer og har særlig kjennskap til hvordan årets produksjon har gått.

5 Både fjelloven og tilhørende forskrift legger visse føringer for fjellstyrets administrering av småviltjakta. I fjellovens 23, første ledd, står det at alle som siste året har vært og som fremdeles er fast bosatt i Norge, skal ha rett til under like vilkår å oppnå mulighet til å drive jakt uten hund på småvilt. Dersom fjellstyret ikke skiller på jegere med eller uten hund, må en forholde seg til 23, første ledd. Fjellstyret har imidlertid myndighet til å regulere antall jegere en slipper til, men må da sørge for en rimelig fordeling mellom uten- og innenbygdsboende. Direktoratet for Naturforvaltning (DN) anser generelt på statsallmenning en 60/40 fordeling som rimelig. Engerdal fjellstyre har hatt praksis for å forbeholde en andel av jaktkortene til lokale overnattingsbedrifter, slik at disse bedriftene fritt kan selge disse. En slik praksis har DN tidligere uttalt at er greit, så lenge andelen ikke overstiger 40 % 1. Den prisen som fjellstyret maksimalt kan ta for småviltjakta er regulert gjennom forskrift jakt, felling, fangst og fiske. Her går det også fram at fjellstyret kan ta ulik pris for innenbygds- og utenbygdsboende jegere: Prisen på småviltjakt og villreinjakt for utenbygdsboende kan overstige prisen for innenbygdsboende med inntil det dobbelte. I forskriften kommer det frem at fjellstyret skal tilby dagskort for inntil kr 190,-, 5-dagers kort for inntil kr 800,-, ukeskort for inntil kr 1100,- og sesongkort for inntil kr 1900,-. (Kap IV 13. Priser. revidert senest av DN i februar 2011). I tabellene nedenfor er det listet opp hva de ulike korttyper har kostet tilbake til Som en ser av tabellen har det egentlig skjedd en prisjustering 2 ganger i denne perioden; i 2009 og i Tabell 1 viser prisene for de ulike korttyper i perioden for utenbygds jegere. I tillegg har det i oktoberperioden vært solgt 1-, 2- og 3-dagerskort, hvor prisen for dagskortet er oppgitt. 2-dagerskortet koster 300,- (150,- pr døgn) og 3 dagers koster 400,-(133,- pr døgn). Art Korttype Småvilt Dag Uke Sesong/periode ? Hare Dag Uke Sesong And/due Dag Uke Sesong Norges fjellstyresamband. Rapport fra småviltutvalget s.

6 Tabell 2 viser prisene for de ulike korttyper i perioden for innenbygds jegere. For jaktåret 2013 (1 april mars 2014) har det i oktoberperioden vært solgt 1-, 2- og 3- dagerskort Art Korttype Småvilt Dag Uke Sesong/periode Hare Dag Uke Sesong And Dag Uke sesong For 2013-sesongen har prisene ligget under prisrammene angitt i forskriften, med unntak av dagskortet for utenbygds. Dette sees på som uproblematisk fra administrasjonene siden og har heller ikke vært gjenstand for formell klage, hverken fra brukere eller Miljødirektoratet. Generelt ligger prisene vel under de rammer som angis i nevnte forskrift. Forskriften setter rammene for prissettingen av hensyn til brukergruppen. På den måten vil prissetting som ligger innenfor rammen ikke virke prisdrivende. Uansett skal prisen gjenspeile tilbudet. Og så lenge størstedelen av statsallmenningen i Engerdal ikke representerer spesielt høgproduktive arealer er det rimelig at man ligger under maksnivå angitt i rammen. På den annen side kan man regulere uttaket best på andre måter enn gjennom prisen, det vil si gjennom kvotebegrensninger og tettheten av antall jegere/kortbegrensing. I og med det ble gjort en prisjustering i 2012 anbefaler administrasjonen at det ikke gjøres vesentlige prisjusteringer for kommende jaktsesong. Det egne jaktkortet for and og due har ikke vært prisjustert i samme takt som de andre korttypene. Det selges relativt få slike kort så det vil heller ikke være betydningsfullt økonomisk sett. Om man vil justere prisen for dette kortet så må det derfor være av andre hensyn, f.eks at det er rimelig med en justering så korttypen følger prisstigningen på de andre korttypene. Administrasjonen anbefaler at den holdes uendret. Det er ellers verdt å nevne at fastsettelse av regler for jakt og fiske i statsallmenningen er enkeltvedtak som skal behandles etter fjellovens og forvaltningslovens bestemmelser. Normalt er det klagefrist på tre uker på enkeltvedtak, men en ny forskrift fastsatt av Statskog i 2010, gjør at fjellstyrevedtak fattet etter fjellovens 23 (3) tar til å gjelde etter en uke. For fjellstyret innebærer dette at organet med en ukes frist kan ( ) avgrense talet på vilt av ulike slag som nokon kan felle eller fange, måten og området for jakta og fangsten. Fjellstyret kan og avgrense talet på dei som kan få høve til å drive fangst av småvilt ( ). Forskriften kom som følge av at det i forkant av småviltjakta kunne være behov for å innskrenke tidligere vedtatt jakt, for eksempel som følge av urovekkende dårlige småviltbestander.

7 Opplegg for småviltjakt 2014 Etter de siste år med dårlig til middels dårlig produksjon av rype og skogsfugl, er bestanden av stamfugl på statsallmenningen lav. Hvordan produksjonen blir til sommeren vites naturligvis ikke sikkert nå, men hvis den blir svært dårlig er administrasjonens anbefaling å vurdere fredning på deler av statsallmenningen. Terskelen for en totalfredning av hele statsallmenningen bør imidlertid ligge veldig høyt. Hvis produksjonen blir normal eller god er administrasjonens vurdering at det vil kunne være forsvarlig å tilby en begrenset jakt, i beste fall på samme nivå som i fjor. Småviltjegerne ordner småviltjakt tidlig, og siden tradisjonell søknadsfrist på statsallmenning er 1. april, er det viktig at fjellstyret allerede nå gir noen signaler om hvilket opplegg for småviltjakt en ser for seg. Administrasjonens vurdering er at det fortsatt er relativt lite stamfugl, men man skal kunne forvente at tilgangen 2014 blir omtrentlig lik eller litt bedre enn de to foregående årene. Basert på dette vil administrasjonen foreslå att den ordningen som ble valgt forrige år videreføres også for kommende sesong. Noe som innebærer at fjellstyret vedtar en begrenset jakt på rype og skogsfugl for førsteperioden av småviltjakta september, i betydning tildele 80 ukeskort til utenbygdsboende, forbeholde 80 ukeskort til overnattingsbedrifter og 60 ukeskort til innebygdsboende (halvering fra 2012). I tillegg vedta jakttider, priser og bestemmelser for harejakt, fuglehund og harehundtrening. I dette forslaget er det tatt utgangspunkt i nåværende bestand av stamfugl og gått ut fra en produksjon av rype og skogsfugl nær et normalår på hele statsallmenningen. Det er her lagt opp til en halvering av antall jegere som slipper til i førsteperioden, september, sammenlignet med hva fjellstyret vedtok for 2012, men lik den for Det er ellers lagt opp til en soneinndeling som tidligere. De jegerne som slipper til må belage seg på en streng dagkvote og ukeskvote, da fjellstyret bør prioritere å bygge opp igjen bestanden av stamfugl. Fordelen ved dette alternativet er at faste jegere vil få en mulighet på et minimumstilbud. Det samme gjelder for de lokale overnattingsbedriftene selv om de må belage seg på færre kort. Ulempen er at dersom produksjonen blir svært dårlig, vil selv en begrenset jakt sannsynligvis sørge for en reduksjon i neste års hekkebestand. Det er i dette alternativet lagt opp til at administrasjonen kan utvide antall kort og jakttidsrammen i etterkant av takseringen i august. Jakttider- priser og bestemmelser for småviltjakta 2014 vil da se slik ut: INNENBYGDSBOENDE A Jakttider: Ande- og duejakt f.o.m t.o.m Eget jaktkort. Rype, orrfugl, storfugl, hare, ender m.v. med og uten hund f.o.m t.o.m Harejakt med hund f.o.m t.o.m og f.o.m t.o.m

8 samt fra t.o.m Eget jaktkort. Takseringsresultatene i august 2014 vil være avgjørende for om det åpnes for salg av flere jaktkort på rype- og/eller skogsfugl, eller for om jaktperioden på nevnte arter utvides. Fjellstyrets administrasjon har fullmakt til å bestemme dette på bakgrunn av takseringsresultater, rapporter og inntrykk. B Jaktkortkvote: 60 småviltkort (rype, orrfugl, storfugl, hare, ender m.v. med og uten hund) for perioden f.o.m 10. september t.o.m 23. september. Fritt kortsalg på hare, samt enderog duer. Ordning for begrenset kortsalg: - Det lages elektroniske søknadsskjemaer på fjellstyrets hjemmeside, der jegerne søker på jaktkort til småviltjaktas førsteperiode. - Søknadsfrist settes til 1. april 2014, og trekking gjennomføres kort tid etter. - Det er mulig å søke som lag eller som enkeltjeger. Den prosentvise fordeling av jaktkortene mellom lag og enkeltjegere vil tilsvare den reelle fordelingen mellom lag og enkeltjegere i søknadene. C Priser jaktkort: Halv pris på alle korttyper i forhold til utenbygdsboende jaktkort. Småviltjakt: Uke kr 500,- og periode kr 700,- Harejakt: Uke kr 400,- og sesong kr 700,- Ande- og duejakt: Sesong kr 125,- uke kr 60,- dag kr 25,- D Kvoter: Dags- og ukeskvoter fastsettes av fjellstyrets administrasjon etter at takseringen er gjennomført i august. Jeger plikter selv å oppdatere seg på dette før jakta. E Diverse bestemmelser: Innenbygdsboende med gyldig jegeravgift gis rett til jakt/fangst av rev, mår, mink, røyskatt, ravn, kråke, måke og skjære i h.h.t. gjeldende jakttidsrammer.

9 F Trening av fuglehunder: Innenbygdsboende gis tillatelse til å trene egne fuglehunder på hele statsallmenningen med unntak av Gutulia Nasjonalpark, Galtsjøen Naturreservat og Sollerøya i Femund i tidsrommer t.o.m For å unngå konflikter i forhold til beitedyr, bør all hundetrening legges til områder der det vanligvis ikke beiter sau eller rein. G Trening av harehunder/rådyrhunder: Innenbygdsboende gis tillatelse til å trene egne harehunder/rådyrhunder på hele statsallmenningen med unntak av reinbeiteområdet, Gutulia Nasjonalpark, Galtsjøen Naturreservat og Sollerøya i Femund i tidsrommet t.o.m UTENBYGDSBOENDE H Jakttider: Ande- og due jakt f.o.m t.o.m Eget jaktkort. Rype, storfugl, orrfugl, ender, duer m.v. med og uten hund: f.o.m t.o.m Harejakt med hund: f.o.m t.o.m , f.o.m t.o.m , samt fra t.o.m Eget jaktkort. Takseringsresultatene i august 2013 vil være avgjørende for om det åpnes for salg av flere jaktkort på rype- og/eller skogsfugl, eller for om jaktperioden på nevnte arter utvides. Fjellstyrets administrasjon har fullmakt til å bestemme dette på bakgrunn av takseringsresultater, rapporter og inntrykk. I Jaktkortkvoter: Det selges 80 ukeskort småvilt (rype, orrfugl, storfugl, ender m.v. med og uten hund) for perioden f.o.m 10. september t.o.m 23. september. Samtidig forebeholdes 80 ukeskort til lokale overnattingsbedrifter. Statsallmenningen deles i 3 jaktsoner som tidligere:

10 Sone 1: øst for Femund, nord for RV 26 Femundenden - Drevsjø og RV 218 Drevsjø - Lillebo Sone 2 Sone 3: sør for RV 26 Isterfossen Drevsjø og RV 218 Drevsjø - Lillebo vest for Femund, nord og vest for Gløta, Isterfossen og Femundselva I perioden f.o.m 10. september t.o.m 23. september selges det 50 rene harejaktkort uten sonespesifisering. Ordning for salget av de 80 ukeskortene og 50 rene harejaktkort i september: - Det lages elektroniske søknadsskjemaer på fjellstyrets hjemmeside, der jegerne søker på jaktkort til småviltjaktas førsteperiode f.o.m 10. september t.o.m 23. september. - Søknadsfrist settes til 1. april 2014, og trekking gjennomføres kort tid etter. Det fordeles like mange jaktkort i hver av de tre sonene. - Det er mulig å søke som lag eller som enkeltjeger. Den prosentvise fordeling av jaktkortene mellom lag og enkeltjegere vil tilsvare den reelle fordelingen mellom lag og enkeltjegere i søknadene. Når det gjelder de 80 ukeskortene forbeholdt overnattings- og turistbedrifter på statsallmenningen må disse innen 1. april søke til fjellstyret med de antall kort dem ønsker. Straks etter søknadsfristen er utløpt tar fjellstyrets administrasjon en fordeling og sender ut tilbud. Bedriftenes svar på fjellstyrets tilbud gjøres bindende, dvs. at bedriften forplikter seg til å betale fjellstyret for det antallet kort de takker ja til. J Priser jaktkort: Småvilt: uke kr 1000,- Harejakt: uke kr 800,- og sesong kr 1400,- Ande/duejakt f.o.m t.o.m : Sesong kr 250,- uke kr 125,- døgn kr 50,- K Bag limit: Bag limit fastsettes av fjellstyrets administrasjon etter at takseringen er gjennomført i august. Jeger plikter selv å oppdatere seg på dette før jakta.

11 L Diverse bestemmelser: Småviltkortene gir også rett til jakt på rev, mår, mink, røyskatt, ravn, kråke, måke og skjære i det tidsrom kortet gjelder. Ved søknad til fjellstyret kan eget rovviltkort for utenbygdsboende utstedes. Kortet er gratis og gir rett til jakt/fangst av ovennevnte rovviltarter i h.h.t. gjeldende jakttidsrammer. Søker må ha gyldig jegeravgiftskort. M Trening av fuglehunder: Engerdal fjellstyre selger treningskort for trening av fuglehunder på statsallmenningen i Engerdal på nærmere vilkår. I tiden t.o.m er trening tillatt på allmenningen med unntak av Sollerøya i Femund og Elgå reinbeitedistrikt (alt areal øst for Femund og nord for Drevsjø). I tiden t.o.m er hundetrening tillatt på allmenningen med følgende unntak: Sollerøya i Femund, Elgå reinbeitedistrikt, Bjønnbergan og Bufjellet vest for Femund. Priser: periodekort kr 350,- dagskort kr 60,-. N Trening av harehunder: Engerdal fjellstyre selger treningskort for trening av harehunder på statsallmenningen i Engerdal på nærmere vilkår. Treningskortet gjelder perioden f.o.m t.o.m Trening tillatt på hele allmenningen med unntak av Sollerøya i Femund, Elgå reinbeitedistrikt (alt areal øst for Femund og nord for Drevsjø). Prisene for treningskort harehund: Periodekort kr 250,- og dagskort kr 60,- Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Engerdal fjellstyre vedtar framlagt forslag til Jakttider- priser og bestemmelser for småviltjakta 2014/15 pkt A N. 2. Forslaget sendes Engerdal kommune for uttalelse etter Fjellovens 23.

12 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak OOps Ark Godkjenning av Generelle bestemmelser vedrørende elg- og hjortejakt i statsallmenning Saksdokumenter vedlagt: - Generelle bestemmelser vedrørende Elg og hjortejakt i statsallmenninger. Ny og tidligere versjon. I forkant av jakta 2013 reviderte Fjellstyresambandet sin «Generelle bestemmelser vedrørende elg- og hjortejakt i statsallmenninger». Før det skjedde det en revidering i forkant av 2010 sesongen. Daglig leder kan ikke se att Engerdal fjellstyre har formelt godkjent disse reviderte bestemmelsen, og ber derfor fjellstyret fatte et vedtak for godkjenning. Det er gjort en del endringer. Noen er mindre og av kosmetisk art, mens noen punkter er omskrevet eller tatt ut. I turordning er endringene som følger (endringer er understreket i hvert punkt unntatt i pkt 6b) som har en understrekning i utgangspunktet. Videre er forklaring av hva endringer er, satt in i parentes bak hvert enkelt punkt): 1 a). her er dato endret fra 30. april til 1. mai. 1e) gammel ordlyd: Elg- og hjortejakt på statsallmenning kan som hovedregel bare leies bort til privatpersoner. Et jaktlag kan som hovedregel årlig bare leie ett jaktfeltbare på statsallmenning/statens grunn. Ny ordlyd: Elg- og hjortejakt på statsallmenning kan som hovedregel bare leies bort til privatpersoner. Et jaktlag kan bare jakte på en statsallmenning årlig. Dersom man ikke fortrenger andre jaktlag kan de to involverte fjellstyrene gi dispensasjon. 2a) Gammel ordlyd: Jaktlag er å betrakte som innenbygds dersom flere enn halvparten av jaktlagets medlemmer, inklusive jaktleder, er bosatt (registrert i folkeregisteret) i kommunen jaktfeltet ligger. Kravet må være oppfylt i hele jaktlagets kontraktsperiode. Ny ordlyd: Jaktlag er å betrakte som innenbygds dersom flere enn halvparten av jaktlagets medlemmer, inklusive jaktleder, er bosatt i kommunen jaktfeltet ligger, jmf Fjellovens 23. Kravet må være oppfylt i hele jaktlagets kontraktsperiode. 2c) Gammel ordlyd: Jaktlaget skal bestå av minimum 4 personer for jaktfelt med kvote til og med 3 dyr. Jaktlaget skal bestå av minimum 6 personer for jaktfelt med kvote på 4 dyr og flere.

13 Ny ordlyd: Jaktlaget skal bestå av minimum 4 personer for jaktfelt med kvote til og med 3 dyr. Jaktlaget skal bestå av minimum 6 personer for jaktfelt med kvote på 4 dyr og flere. Fjellstyret kan vedta annen fordeling i lokale bestemmelser. 2d) Gammel ordlyd: Søknad om endringer i jaktlagets sammensetning, etter at jaktlaget er tildelt jaktfelt, skal skje skriftlig til fjellstyret. Det kan etter søknad normalt gis mulighet til å supplere jaktlaget med inntill to personer. Fjellstyret vil ved enhver slik søknad på selvstendig grunnlag velge å akseptere eller avslå søknaden. Ny ordlyd: Søknad om endringer i jaktlagets sammensetning, etter at jaktlaget er tildelt jaktfelt, skal skje skriftlig til fjellstyret. Fjellstyret vil ved enhver slik søknad på selvstendig grunnlag velge å akseptere eller avslå søknaden. (Setningen midt i er tatt ut) 2e) Gammel ordlyd: Den som i løpet av de siste 3 år er rettskraftig dømt til straff, eller har vedtatt forelegg for brudd på viltlov m/forskrifter, kan utelukkes for elg- og hjortejakt på statsallmenning/ statens grunn. Dersom det i ettertid viser seg at jaktlaget eller noen av dets medlemmer ikke oppfyller de gitte krav til å søke eller utøve elg/hjortejakt i statsallmenning kan kontrakten heves, og jaktfeltet umiddelbart tildeles annet jaktlag. Ny ordlyd: Den som i løpet av de siste 3 år er rettskraftig dømt til straff, eller har vedtatt forelegg for brudd på viltlov m/forskrifter, kan utelukkes for elg- og hjortejakt på statsallmenning. Dersom det i ettertid viser seg at jaktlaget eller noen av dets medlemmer ikke oppfyller de gitte krav til å søke eller utøve elg/hjortejakt i statsallmenning kan kontrakten heves, og jaktfeltet umiddelbart tildeles annet jaktlag. («statens grunn» tatt ut). 3f). Her er begrepet oppsyn/kontaktperson i første setning endret til Fjelloppsyn/kontaktperson. 3g). her er det i første setningen gjort en presisering med en understrykning: «Etter søknad kan det» er erstattet med «Etter søknad kan det..» I tillegg er det kommet in en ny setning nr to: Dersom den tildelte jakttiden er kort kan fjellstyret godkjenne inntak av gjestejegere tidligere. Siste setning som før. I punkt «4. Skadeskyting-feilskyting» er det ganske mange endringer. Gammel ordlyd for dette punktet var: a) Med hensyn til ettersøksplikt, forfølgingsrett og avliving av såret storvilt gjelder følgende: Den som under jakt skadeskyter storvilt plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest mulig. Jegeren plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Jegeren og jaktlaget som har skadeskutt storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte nye dyr mens ettersøk pågår. Innen valdets grenser skal ettersøk om nødvendig pågå ut dagen etter skadeskytingen. Dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold underrette oppsyn/kontaktperson og kommunen. b) Dersom det felles dyr som ikke er i henhold til tildelingen skal beskjed umiddelbart gis oppsyn/kontaktperson.

14 c) Felling av dyr som ikke inngår i kontrakt regnes som misslighold jmf kontraktens pkt 8 og forskriftens 13. ved grov feilfelling eller andre spesielle hendelser kan fjellstyret kreve skriftlig rapport om hendelsen fra jaktlag v/ leder og evt oppsyn /kontaktperson. d) Er lik. Det nye pkt 4. «Skadeskyting feilskyting» er slik: a) Ettersøk, forfølgningsrett og avliving av såret storvilt skal foretas ihht Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangs 27. Dersom det felles dyr som ikke er i henhold til tildelingen skal beskjed umiddelbart gis til Fjelloppsyn/kontaktperson. b) Felling av dyr som ikke inngår i kontrakt regnes som misslighold jmf kontraktens punkt 8 og forskriftens 16. Ved grov feilfelling eller andre spesielle hendelser kan fjellstyret kreve skriftlig rapport om hendelsen fra jaktlag v/leder og evt. fra Fjelloppsyn/kontaktperson. c) Dyr som ved ettersøk blir funnet dødt og kjøttet blir kassert, blir belastet lagets kvote. Som hovedregel blir grunnavgift ikke tilbakebetalt. Dyr som blir funnet dødt etter at kommunal viltmyndighet har bestemt at ettersøk er avsluttet, betraktes som fallvilt og belastes ikke kvoten 3. 5 b) Gammel ordlyd: Dyrene skal veies senest sju dager etter at de er felt. Fjelloppsyn/kontaktperson skal bestemme når og hvor dyret skal veies. Jaktlaget er ansvarlig for å bringe dyr fram til godkjent veiested avtalt med Fjelloppsyn/kontaktperson. Jaktleder er ansvarlig for at veiing avtales med oppsyn/kontaktperson innen fristens utløp. Ny ordlyd: Fjelloppsyn/kontaktperson skal bestemme når og hvor dyret skal veies. Jaktlaget er ansvarlig for å bringe dyr fram til godkjent veiested avtalt med Fjelloppsyn/kontaktperson. (Første og siste setning er tatt ut). 5 e) er ett nytt punkt som er tatt in og som lyder: Fjelloppsyn/kontaktperson skal varsles før uttransportering av slakt til viltmottak. Slik levering forutsetter skriftlig dokumentasjon til fjellstyret fra viltmottak/slakteri på type dyr og vekt. Kvittering fra viltmottak/slakteri brukes da som grunnlag for faktuereing. Dette gjør at bokstavrekkefølgen på de to siste punktene endres i forhold til tidligere bestemmelser. 6b) Gammel ordlyd: Etter jakttidens slutt skal rapportering og innlevering skje så fort som mulig, men senest fem dager etter at jakta er avsluttet 1. For sen rapportering regnes som misslighold, jmf kontraktens punkt 8. Ny ordlyd: Etter jakttidens slutt skal rapportering og innlevering skje så fort som mulig, men senest fem dager etter at jakta er avsluttet 1. For sen rapportering regnes som misslighold, jmf kontraktens punkt 8. (I første setningen er «og innlevering» lagt til). 6C) Gammel ordlyd: Betaling av fjellstyrets påkrav overfor jaktlaget skal skje innenfor de frister som er fastsatt på faktura. Forsinket innbetaling regnes som misslighold, jmf kontraktens punkt 8.

15 Ny ordlyd: Betaling av fjellstyrets påkrav overfor jaktlaget skal skje innenfor de frister som er fastsatt på faktura. Forsinket innbetaling regnes som misslighold, jmf kontraktens punkt 8. (Ordet «innbetalingsgiro» er erstattet med «faktura») 7 c) Gammel ordlyd: Fjellstyret kan bringe saken inn for egen sanksjonsgruppe for vurdering. Ny ordlyd: Fjellstyret kan bringe saken inn for fjellstyrenes felles sanksjonsgruppe for vurdering. (samme betydning men en omskrivning). Konklusjon: De endringene som er gjort er dels av kosmetisk art, dels for å gjøre reglene klarere og dels for å tilpasse dem oppdateringer av andre lover, regler og bestemmelser. Bestemmelsene er ment som retningsgivende for hvert enkelt fjellstyre slik at man sikret likebehandling på de ulike statsallmenninger. Hvert enkelt fjellstyre må gjøre vedtak om endringene i bestemmelsene for at de skal være gyldige. Det er viktig at dette gjøres før jakta tar til. Administrasjonens forslag til vedtak: Engerdal fjellstyre godkjenner de nye «Generelle bestemmelser for elg- og hjortejakt i statsallmenning» og gir disse virkning for elgjakta 2014 og fram til eventuell framtidig revidering og godkjenning.

16 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak BJ/OOps ark 612 Bestandsplan elg for statsallmenningen i Engerdal (viltstellområde III) perioden Saksdokumenter vedlagt: - Forslag til bestandsplan for elg, Viltstellområdet 3. Fjellstyrets administrasjon har utarbeidet ny bestandsplan elg, perioden , for statsallmenningen i Engerdal (viltstellområde III). Bestandsplanen ligger i sin helhet vedlagt. Dagens elgstamme på statsallmenningen bedømmes å være på ett akseptabelt nivå ut fra de naturgitte forutsetningene. Dette var også målsetningen i den foregående bestandsplanen, der målet var å redusere bestanden generelt. Administrasjonen bedømmer nå at områdene øst og vest for Femunden (som inngår i Nord-Østerdal-Røros elgregion) er på ett ønskelig langsiktig nivå ut fra næringstilgang. I det øvrige området på statsallmenningen, som regnes for noe mer produktivt, bedømmer administrasjonen at bestanden er på ønskelig nivå med tendens til at den er noe høy i forhold til hva som regnes som langsiktig bærekraftig. Det er i bestandsplanen foreslåtte rammetall for kvoter samt avskytningsmodeller som forhåpentligvis vil sørge for en kontrollert forvaltning av elgstammen i løpet av kommende 4- års periode. Den nordre del av allmenningen er med i Nord-Østerdal-Røros elgregion (NØRER). Elg fra Røros/Brekken/Aursunden har som kjent vinterbeite øst for Femund. Beiteslitasjen er her meget stor og det jobbes aktivt mot elgregionen for å finne løsninger på dette problemet. Både bestandsplan og avskytingsplan er i viktige avsnitter to-delt for slik å kunne innpasse NØR-elgregion`s målsettinger m.v. for de aktuelle deler av allmenningen. Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Engerdal fjellstyre godkjenner den framlagte bestandsplan elg for statsallmenningen i Engerdal (viltstellområde III) for perioden Bestandsplanen legges fram for Engerdal kommune til godkjenning.

17 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak Elgjakt Inndeling av jaktfelt for perioden Saksdokumenter vedlagt: - Innkomne synpunkter ang elgjakta på statsallmenningen. OOps ark 612 Bakgrunn: De 4-årige kontraktene fjellstyret har hatt med elgjaktlagene i har nå utløpt og det nærmer seg tiden for ny utlysning, trekning og etter hvert inngåelse av kontrakter for perioden Samtidig som det er trekning for ny periode må fjellstyret vedta ny bestandsplan elg for statsallmenningen i Engerdal, (sak 06.14). Når det gjelder bestandsplanen og de grunnleggende bestandsmål og avskytingsmodeller denne skal inneholde utformes disse i samråd med blant annet Nord Østerdal - Røros elgregion, de øvrige viltstellområder i kommunen og Engerdal kommune som lokalt godkjenningsorgan. Dette arbeidet er godt i gang, og klar til politisk behandling våren I bestandsplanen er det lagt opp til å beholde ordningen med 31 jaktfelt i planperioden. Ordningen for salg av storviltjakt på statsallmenninger i landet foregår nå via nettportalen INATUR. Elgjakta til Engerdal fjellstyre vil bli annonsert og lagt ut på internett på INATUR i februar med søknadsfrist 1. mai. Trekkingen vil skje så fort som det er praktisk mulig etter denne dato samlet for alle statsallmenningene. For å kunne legge ut elgjakta på INATUR og gjøre den tilgjengelig for interesserte jaktlag må fjellstyret nå minimum ta stilling til hvor mange jaktfelt de ønsker å dele statsallmenningen opp i for kommende 4-års periode og hvilke felt som skal åpnes for både innenbygds og utenbygds søkere. Når det gjelder kvoter, pris og øvrige lokale bestemmelser kan en ved utlysning ta forbehold om endringer til bestandsplanarbeidet er godkjent. Prioriteringen i denne omgang er derfor på inndeling i antall jaktfelt og utleie av jaktareal til tilgrensende områder, hhv Os fjellstyre og Galten jaktlag. I mange år har Os fjellstyre hatt en leieavtale med Engerdal fjellstyre om å få leie ca. 25 km² tellende elgareal fra Kvennvikhøgda Kvenvika og nordover mot Os kommune og Røros kommunegrense nord for Femundshytten. Os fjellstyre har gitt muntlige signaler om at de vil videreføre denne ordningen også for kommende 4-års periode. Oppgjør skjer med utgangspunkt i bruttosum lagene betaler, fratrukket adm. avgift til NFS og i forhold til den terrengandel som Engerdalsarealene utgjør av de aktuelle jaktfeltene. Siden 1985 har Galten jaktlag leid en bit (ca. 4,5 km²) av allmenningen nord-vest for Galtsjøen. Nå har fjellstyret fått ny søknad fra Galten jaktlag om å få leie samme areal i minimum 4 år til. Laget leier ca. 10 km² pluss noe skrapterreng, totalt ca km² av Sølen Grunneierlag inntil det aktuelle allmenningsarealet. Fordi grensa mot statsallmenningen her skjærer gjennom det beste elgterrenget de har, ønsker de å fornye leien av nevnte allmenningsareal. Laget har tidligere vist til at det er viktig i jaktsammenheng at området på begge sider av kommunegrensa sees i sammenheng og antyder at ( ) grensa vil være håpløs å jakte mot fra begge sider ( ). I en e-post den skriver Per Galten på vegne av jaktlaget følgende: «Jeg bekrefter med dette at Galten Jaktlag ønsker å forlenge gjeldende avtale om leie av areal for elgjakt for en ny fireårsperiode.»

18 Kommentar: Fjellstyret har dels i møte i Sorkvang høsten 2013 der alle jaktlag var invitert og dels gjennom artikkel på hjemmesida i begynnelsen av januar 2014 bedt om innspill fra jegere og jaktlag i forhold til ordningen (inndeling i jaktfelt, grensejusteringer som kan være hensiktsmessige, forslag til endringer i generelle og lokale bestemmelser osv) med elgjakta på statsallmenningen. De innspill og betraktninger som har kommet in ligger vedlagt i sak Administrasjonen har hatt disse synpunktene med seg i arbeidet med forslag til ordning for kommende 4-årsperiode. Når det gjelder grensejusteringer har det kommet inn enkelte forslag til mindre justeringer av eksiterende jaktfeltgrenser. I foregående 4-årsperiode ble det bestemt å dele allmenningen opp i 31 jaktfelt. Dette balanserte tilbud og etterspørsel rimelig bra. I forslaget til bestandsplan er det lagt opp til en stabilisering av avskytingen med en bestandsstørrelse som er noe lavere enn i foregående periode. Dette betyr at noe færre dyr skal skytes gjennom planperioden. Allikevel er ikke dette i seg selv ikke nok for at administrasjonen anbefaler å redusere antall jaktfelt. Det er heller ikke tilrådelig å dele opp jaktfeltene slik de har vært i denne perioden, da feltene fort blir veldig små. Utgangspunktet for kommende periode bør derfor være å opprettholde de 31 feltene fra forrige periode. Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning av 2004, 3, setter krav til en rimelig fordeling mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende jegere/jaktlag ved elgjakt. Hva som er å anse som en rimelig fordeling er diskusjonstema i mange statsallmenninger. Det kongelige miljøverndepartement ved avdelingsdirektør Inge Lorange Backer ga i brev datert 16. januar 1986 en klar anbefaling om fordeling til innenbygdsboende jaktlag i Engerdal, da dette var å anse som en rimelig fordeling. Ved inndeling i 31 jaktfelt vil dette innebære at tre jaktfelt bør åpnes også for utenbygsboende søkere. Det foreslås at dette skal gjelde felt nr. 3 Løvåsen sør, felt nr. 17 Seteråsen og felt nr. 27 Gutulia som i foregående periode. Disse feltene representerer et godt tverrsnitt, både geografisk og terrengmessig, av de elgfelt fjellstyret har. Det redegjøres nærmere for feltinndelingene på fjellstyrets møte. Når det gjelder utleie av elgareal til Os fjellstyre og Galten jaktlag sier fjellovens 27, første ledd følgende: Fjellstyret kan gjere vedtak om at statsallmenning eller del av statsallmenning skal vere med i eit større jaktområde, når dette er føremålstenleg av omsyn til den jaktmessige utnyttinga av allmenningen. Fjellstyret står dermed temmelig fritt til å leie ut elgareal til tilgrensende områder dersom det er hensiktmessig for jaktutnyttinga. Det foreslås at ordningen med Os fjellstyre videreføres og at fjellstyrene sammen blir enige om vilkårene for en avtale for kommende 4-års periode. Disse arealer ligger slik til at en samordning med naboterrenger i Os er en fornuftig løsning. Galten Jaktlag er veldig tydelige på at det beste for utnyttelsen av elgjakta i lia vest for Galtsjøen er at fjellstyret fortsatt leier ut terrenget. Dersom fjellstyret velger å ikke videreføre denne avtalen vil nok dette laget søke jakt på statsallmenningen og bli med i konkurransen om fjellstyrets jaktfelt. Økonomisk er avtalen helt grei for fjellstyret. Galten jaktlag har betalt kr 9000,- for leie av ca 4,5 km 2 elgjaktterreng. Dette tilsvarer en liten elg, noe som er nært et normalt utbytte med tanke elgarealets størrelse. Siden det ikke har dukket opp argumenter som tilsier at fjellstyret bør endre oppfatning ut fra tidligere vedtak foreslås det at Galten jaktlag fortsatt får leie det omsøkte areal t.o.m jaktsesongen 2017 mot en årlig leie på kr 9000 pr år.

19 Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Engerdal fjellstyre vedtar med dette at det for planperioden lyses ut 31 jaktfelt på statsallmenningen i Engerdal, med jaktgrenser som foreslått av administrasjonen. Administrasjonen gis fullmakt til å foreta mindre grensejusteringer om det oppstår behov av dette. 2. Av disse er 28 jaktfelt forbeholdt innenbygdsboende jaktlag ifall det er søkere nok, mens følgende 3 felt er åpne for både utenbygdsboende- og innenbygdsboende jaktlag: felt nr. 3 Løvåsen sør, felt nr. 17 Seteråsen og felt nr. 27 Gutulia. 3. Under forutsetning om at partene kommer til enighet, inngår Engerdal- og Os fjellstyrer ny avtale om at Os fjellstyre leier ca 25 km² elgareal av Engerdal fjellstyre fra Kvennvikhøgda i sør- til kommunegrensa til Røros i nord for perioden Galten jaktlags søknad om å fornye leieavtalen angående 4,5 km² allmenningsterreng mellom Galtsjøen og Sølendalsvegen innvilges for perioden mot en årlig leiesum på kr

20 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak BJ/OOps ark 612 Elgjakta 2014 fastsettelse av kvoter, priser og lokale bestemmelser Saksdokumenter vedlagt: 1 - Lokale bestemmelser angående elgjakta på statsallmenningen i Engerdal Innkomne synpunkter fra jaktlag og jegere, se sak Forslag til kvoter for Bakgrunn: Statsallmenningen i Engerdal er delt opp i 31 jaktfelt for kommende 4-års kontraktsperiode, jfr sak Det er nå igjen tid for ny søknads- og trekningsrunde, samtidig som at fjellstyret må vedta ny bestandsplan for , se sak Det må dessuten vedtas kvoter, priser og lokale bestemmelser for elgjakta 2014 som skal opp til behandling. Resultater fra jakta 2013: Det ble samlet gitt 149 fellingstillatelser, fordelt på 88 dyr sør for Drevsjø og 61 nord for Drevsjø. Avskytingen i forrige planperiode var relativt høy i og med ønsket var å redusere bestanden til et nivå som er mer bærekraftig på sikt. Dataene for sett elg de siste året viser at elgstammen er svak oppgang i området øst-vest for Femund (fig. 2), men ser en siste 5 årsperiode under ett er den ganske stabil. I dette området er utviklingen i tråd med det som forrige bestandsplan la opp til. Det er derfor tilrådelig at en omtrentlig ligger på 2013-nivå hva gjelder avskyting. Sør for Femund viser Sett elg en tendens til at elgstammen øker noe, og man kan derfor øke kvotene noe i dette området ut fra målsettingen om at man vil holde bestandsnivået på et relativt lavere nivå enn ved inngangen. En må også observere at sør for Drevsjø har sett ku pr okse gått ned siste sesong, uten at det er noen stor dramatikk i det, jfr utviklingen siste 5 åra. Det er innenfor målsettingen i bestandsplanen. Avskytningen av elg på statsallmenningen i Engerdal 2013 ble noe lavere enn i 2012 (fig. 1). Under ordinær jakt i 2013 ble det felt henholdsvis 85 dyr sør for Drevsjø og 53 nord for Drevsjø sum 138 dyr. Fellingsprosenten ble hhv 95,6 % sør for Drevsjø mens den blir 86,9 øst-vest for Femund. Totalt for hele statsallmenningen er fellingsprosenten for ,6%, som er en liten oppgang fra året før.

21 Antall elg Tildelt kvote Figur 1: Oversikt over tildelt kvote og felt elg på statsallmenningen for perioden Figur 2: Oversikt over data for Sett elg på statsallmenningen i Engerdal for perioden

22 Gjennomsnittsvekter felt elg - hele statsallmenninga Vekt (kg) Oksekalv Kukalv Fjorokse Fjorku Eldre okse Eldre ku Figur 3: Oversikt over gjennomsnittvekter på elg, hhv oksekalv, kukalv, fjorokse, fjorku, eldre okse og eldre ku, for statsallmenningen i Engerdal perioden De fire siste førjulsvintrene har vært snøfattige i området Røros/Brekken/Aursunden. Dette har ført til at elgtrekket ned til Femundens østside først har kommet etter jul og det har følgelig ikke blitt jaktet i Elgå i desember. Målsetting i gjeldende bestandsplan: I bestandsplanen for perioden er de konkrete målende følgende for statsallmenningen (viltstellområde III): Man ønsker en elgstamme som balanserer med et årlig uttak på elger pr. år. For områdene sør for Drevsjø er målet å ha en stamme som balanserer med et uttak på dyr pr. år. For områdene nord for Drevsjø (NØR elgregion) er målet å ha en stamme som balanserer med et uttak på dyr pr. år.

23 Når det gjelder stammens kjønnssammensetning er målet å ha en ku/okseandel på 1,5 1,8 kyr pr. okse (fig 4) For statsallmenningen er det et mål å redusere presset på vinterbeitene, men samtidig beholde en produktiv elgstamme som gir et størst mulig antall kilo kjøtt/år. Figur 4: Basert på data fra Sett elg, oversikt over utvikling av antall observerte kuer pr okse for statsallmenningen fra Kommentar: Som presentert innledningsvis viser data for Sett elg at elgbestanden er redusert i tråd med målsetningene vedtatt i forrige bestandsplan. Øst og vest for Femund er målsetningen nådd og det er her viktig at en søker å stabilisere uttaket. Også på jaktfeltene sør for Femund er elgbestanden redusert, og det synes her viktig at en sørger for en kontrollert reduksjon slik at en unngår jojo effekt, dvs at elgstammen går mye opp og ned på kort tid. På grunn av mange feilskytinger av eldre ku sist høst, samt mange kyr rett under vektgrensa, foreslår administrasjonen å endre vektgrensa til 130 kg. Og at den er lik på hele viltstellområde 3. I 2013 var 13 voksne kuer under vektgrensa (8 i området øst vest for Femund).

24 Det foreslås for 2014 at den prosentvise andelen ku over 130 kg i uttaket holdes på 15 % på hele statsallmenningen. Fordelingsmodeller og kvote: Sør for Drevsjø benyttes følgende fordeling i uttaket: 15 % eldre ku over 130 kg 20 % eldre okse over 130 kg 65 % kalv/ungdyr, samt eldre dyr inntil 130 kg Nord for Drevsjø, øst-vest for Femund benyttes følgende fordeling i uttaket: 15 % eldre ku over 130 kg 20 % eldre okse over 130 kg 65 % kalv/ungdyr, samt eldre dyr inntil 130 kg. Kvote sør for Drevsjø foreslås til 84 dyr + 6 tilleggsdyr (88 i 2013 inkl. utdelte tilleggsdyr). Nord for Drevsjø foreslås kvoten til 60 dyr + 4 tilleggsdyr (61 i 2013 inkl. utdelte tilleggsdyr). Samlet gir dette en ordinær kvote på 144 elger. I tillegg kan en regne med at det vil ble delt ut 2-8 tilleggsdyr. Bestandsplanen for Nord-Østerdal-Røros elgregion er ikke klar når denne saken legges fram for fjellstyret. Det er derfor ikke kommet noen signaler fra NØR elgregion hvordan de ser for seg avskytingen på den delen av statsallmenningen som inngår (øst og vest for Femund) Administrasjonen regner med at det ikke kommer til å avvike vesentlig fra det som foreslås i Bestandsplan for viltstellområde 3, se sak Resterende kvote samt elg som ikke har blitt felt i ordinærjakt på dette området vil bli jaktet på i vinterbeiteområdene ved Elgå desember. Priser: I forkant av elgjakta 2010 foreslo administrasjonen en prismodell hvor en i større grad differensierer kilosprisen i forhold til elgens vekt. Dette fordi det både kan stimulere jaktlagene til en avskytning som i større grad bevarer storvokst elg, noe som er viktig for en sunn elgstamme, men også fordi det er anses rimelig å betale noe mer pr kg for elg av god kvalitet. Fjellstyret valgte en fast kilospris lik for alle dyr og det har vært praktisert siden. Administrasjonens minner om dette for at styret skal kunne ta det med i betraktning, men har ikke konkret noe forslag om å innføre en slik ordning selv om den har sine fordeler. Administrasjonen har imidlertid forslag på prisutvikling for planperioden. Dette var et tema som ble debattert den gang. Imidlertid gjelder denne prisutviklingen ikke for avgifter ved feilskyting, da det kan være praktisk å ha mulighet til å gjøre visse grep i løpet av planperioden når det ansees være nødvendig. Fjellstyret vedtok en fast kilospris på kr 67,- pr kg elg for Administrasjonen foreslår nå å gi retningslinjer for prissettingen gjennom hele kontrakts- og planperioden. Det administrasjonen foreslår er å beholde dagens pris også for kommende jaktår, men at det fra 2015 gjøres indeksreguleringer. Etter anbefaling fra Norges Fjellstyresamband brukes det en indeks som relaterer seg til lønnsutvikling i fjellstyrene. Dette fordi lønnsutviklingen har vært

25 høyere enn konsumprisindeksen, og følgelig følger ikke utgiftsøkningen for fjellstyrenes administrasjon av elgjakta konsumprisindeksen. Med denne ordningen slipper fjellstyret å vedta nye priser hvert år i kontraktsperioden. Med forslaget reguleres prisene i forkant av jakta i 2015, 2016 og Videre foreslås det å videreføre ordningen med at kalv under 40 kg, ungdyr under 90 kg, okser under 120 kg og kuer under 110 kg er gratis. De belastes ikke lagets kvote med mindre laget selv vil det. Grunnavgift pr dyr (alle dyregrupper) foreslås satt til kr 2500,- i 2014 for deretter å følge samme indeksregulering som for kiloprisen ut planperioden. Prissettingen i grunnavgiften kan være et middel for å sikre at jakttrykket holdes oppe og at målsetningene i bestandsplanen oppnås raskere. Grunnet dårlig tilgjengelighet gis jaktfelt Femundsmarka nord 50 % reduksjon i pris på elgjakta som tidligere år. Priser ved feilfelling: Ved feilfelling av voksne dyr mellom kg betales det en avgift på kr 30,- pr kilo for hele dyret. For voksne dyr over 165 kg betales det en avgift på kr 40,- pr kilo for hele dyret. For fortsatt å beholde en del storvokste okser i stammen skal okse nr 2 på samme jaktfelt ikke ha mer enn 6 takker i geviret. Ved feilfelling betales kr 1000 pr takk over 6 takker. Når det gjelder prisene ved feilfelling kan det være hensiktsmessig å se over disse jevnlig under planperioden. Dette for lettere å kunne ta grep om man ser at omfanget av feilskytinger medfører problemer for å oppnå målsettingene i planen. Div. bestemmelser Det legges opp til å videreføre samme gevirregler som fjellstyret vedtok i fjor. Okse med tre takker eller mindre godkjennes som ungdyr uansett alder/kg på dyret. På jaktfelt som er tildelt 2 eldre okser, skal den ene av oksene ikke ha mer enn 6 takker til sammen i geviret. I visse år tidligere har det vært tilfeller der det ble felt eldre okser som allerede hadde mistet gevirene. Administrasjonen ser ikke nødvendigheten av å regulere dette på noe vis, men kommer til å presisere ovenfor jaktlagene, da på en elgjaktkveld i forkant av jakta, at det er feilskyting hvis en med overlegg skyter en gevirløs eldre elgokse om ungdyr. Okse 2,5 år og eldre med slaktevekt t.o.m. 130 kg regnes som ungdyr for jaktlagene. For jaktlagene regnes ku 2,5 år og eldre med slaktevekt t.o.m. 130 kg som ungdyr. Det foreslås derfor like vektregler for hele viltstellområdet. Til endring fra i tidligere år, foreslås det presisert i de lokale bestemmelsene, og i et eget punkt i elgjaktkontraktene, at samtlige av fjellstyrets elgjegere gis tillatelse til lisensjakt eller kvotejakt på store rovdyr, hhv ulv, bjørn, gaupe og jerv, under de vilkår som myndighetene til enhver tid fastsetter. Jakttid: Fylkeskommunen har vedtatt forskrift om utvidet jakttid på elg i Engerdal fra 1.11 t.o.m Fjellstyret har dermed muligheten til å tilby elgjakt frem til jul dersom de ønsker, men administrasjonen legger likevel opp til ordinær jakttid f.o.m t.o.m som i fjor.