«New Frontiers in Cardiac Care» sidene 24-25

Transkript

1 Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere nr årgang «New Frontiers in Cardiac Care» sidene Velkommen til Bergen side 21 NSF-LKS inviterer til kongress i Bergen mai 2006 Generalforsamling i NSF-LKS 4. mai side 23 Påmelding: Anita Isaksen: Å leve med refraktær angina pectoris side 6-7 ARBEIDSPLASSEN: Nasjonalforeningen for folkehelsen sidene TEMA: HLR sidene NSF-LKS hjemmeside:

2 Tema: Hjere-lungeredning Sidene Kongress Bergen Sidene Lokalgruppe Nordland Sidene NSF-LKS Postboks 117, Kristianborg Bergen Kontakttelefon for Hjerteposten: Kari Frøslie Svendsen tlf. a.: Epost p: Innhold ANNONSE: DIACOR s 2 LEDER - Visjonar for framtida s 4 Vi presenterer Hjertepostens redaksjon s 5 Å leve med refraktær angina pectoris s 6-7 ANNONSER: Høgskolen i Bergen - Videreutdanning s 8 Erfaringer med videokonferanse i videreutdanningen s 9 ANNONSE: Hjerteposten søker redaksjonsmedarbeidere s 10 ANNONSE: Lipidforum s 10 TEMA: HLR - Innledning s 11 TEMA: HLR - Instruktørkurs AHLR s 11 TEMA: HLR - Intervju med student på kurs i AHLR s 12 TEMA: HLR - Brystkompresjonsmaskiner - erfaringer s TEMA: HLR - Hjerte og tobakk s 15 Rapport fra stipendmottaker s 16 ANNONSE: Leopharma s 17 Hjertepoliklinikken har pasienten fått det jeg ønsker å gi? s Velkommen til Bergen hilsen fra ESC-leder s 21 Presentasjon av foredragsholdere i Bergen s 22 Bergen 4. mai: Prekongress og innkalling til Generalforsamling s 23 Bergen mai: Program «New Frontiers in Cardiac Care» s Bergen mai: Bli kjent-kveld og Mottagelse s 26 ANNONSE: St. Jude s 27 ANNONSE: Feiringklinikken s 28 ANNONSE: Medtronic s 29 ARBEIDSPLASSEN: Nasjonalforeningen for folkehelsen s ANNONSE: Bayer Health Care s 32 ABSTRACT: Randi Martinsen s 33 Norske sykepleiere publiserer internasjonalt s 33 ANNONSE: Preparatomtale Bayer Health Care s 34 ANNONSE: Sykepleier søkes til Hjertesviktforum s 35 ANNONSE: Preparatomtale Leopharma s 35 LOKALGRUPPE Nordland s Hospiteringsrapport fra Sørlandet sykehus Kristiansand s 37 ANNONSE: NSF-LKS medlemsverving s 38 BOKANMELDELSE: Intensiv sykepleie s 39 BOKANMELDELSE: Vård vid hjärtsvikt s Fordypningsoppgaver 1. kull videreutdanning s 41 Nettsida vår s 42 Stipendmottakere NSF-LKS høst s 43 ANNONSE: Nasjonalforeningen for folkehelsen søk forskningsmidler....s 43 STIPEND: Diacor s 44 STIPEND: NSF-LKS Spring Meeting s 44 STIPEND: NSF-LKS medlemsstipend vår s 45 Kongresskalender s 46 ANNONSE: Vingmed s 47 ANNONSE: Nasjonalforeningen for folkehelsen - Hjertelinjen s 48 2 EKG-apparater fra Schiller AG Hvile-EKG, arbeids-ekg, PC-basert EKG og transportable EKG-apparater For ytterligere informasjon kontakt: Diacor AS Postboks 179 Alnabru 0614 Oslo Tlf.: Fax: diacor@diacor.no Utgivelse 3 ganger årlig. Opplag Neste nr. medio juni 2006 Medlemmer i NSF-LKS får Hjerteposten fritt tilsendt. Sats, layout og trykk: Høgskoleavisa Grafiske AS Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no Tlf: ISDN-nr.: @et128 Telefaks: Trykk: Teto Grafiske. teto@teto.no Nettadressen til NSF-LKS: Veiledning for artikkelforfattere Tidskriftet Hjerteposten Artikler og leserinnlegg kan leveres til styremedlemmene i NSF-LKS eller Tidsskriftet Hjertepostens redaksjonskomité. Manuskript leveres elektronisk, fortrinnsvis skrevet i Microsoft Word. Om annen programvare benyttes, oppgi hvilken. Ved bruk av innrykk i tekst, bruk tabulator, og ikke mellomrom. Hjerteposten ser gjerne at det følger med tabeller, bilder eller illustrasjoner til manuskriptene. De kan legges direkte i teksten, eller leveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuell bildetekst. Det er viktig at illustrasjoner er tydelige. Oppgi også referanseliste dersom det er benyttet. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og bearbeide manuskripter som skal trykkes. Overskrifter og undertitler tar redaksjonen seg av. Manuskriptet bør ikke overskride 7 A4 sider med bruk av Times New Roman skriftstørrelse 12 og enkel linjeavstand. 3

3 Kjære LKS-medlemmer! Visjonar for framtida Sjukepleiaren si rolle i ivaretaking av den hjertesjuke pasienten skaut for alvor fart på byrjinga av 60-talet. Opprettinga av hjerteovervåkningar på norske sjukehus var det store vendepunktet. Sjukepleiarane var sentrale aktørar i det som skjedde. Allereie i 1969, etter tre års erfaring med hjerteovervåking på Gjøvik og Aker sykehus, kunne Kolbjørn Forfang slå fast at «intens overvåking er i sitt vesen først og fremst en avansert form for sykepleie». Han meinte at dei gode resultata var avhengig av godt skulerte sjukepleiarar som kunne handle raskt. Dette tvinga fram eit behov for kompetanseheving, og både intensivutdanning og utdanning innan akutt koronar blei etablert. Etter kvart blei desse slått saman til eitt. 4 Tone M. Norekvål, leder i NSF-LKS Starten på noko nytt På 90-talet såg vi starten på noko nytt. Behandling og forebyggande arbeid hadde redusert mortaliteten men folk måtte leve med sin sjukdom. Fokuset på rehabilitering auka. Det gjorde også behovet for å revitalisere ei utdanning innan kardiologisk sjukepleie, men med eit anna fokus tilpassa dei pasientbehova vi ser i dag. NSF-LKS var initiativtakarar og sørga for etablering av ei ny nasjonal utdanning. I 2003 starta det første kullet opp. I dette nummeret av Hjerteposten er opptak til tredje kullet lyst ut. Eit nytt pasientbehov grodde fram, og det samme gjorde ei ny rolle for den kardiologiske sjukepleiaren. Sjølvstendig arbeid i poliklinikk blei sentralt. I dag er det hjertesviktpoliklinikkane som er best utbygd. 42 av landets sjukehus har hjertesviktpoliklinikk. Vi kan anta at det er behov for eit slikt tilbod også til andre pasientgrupper. I framtida vil vi nok sjå meir av dei sjukepleiebaserte poliklinikkane knytt til primær- og sekundærforebygging, rehabilitering og palliativ omsorg.vi vil også sjå ei større grad av samarbeid mellom sjukehus og heimebaserte tenester der også sjukepleiarar frå spesialisthelstenesta yter spesialisert helsehjelp i heimen.at vi maktar utfordringa i å sjå ut og forbi sjukehusveggane vil bli eit krav og ei ny utfordring. Eg spår hjertesviktpasienten som den første gruppa som får slikt tilbod. Internasjonalt går utviklinga fort på dette området også kalla advanced practice nursing. Kva kompetanse som er nødvendig hjå sjukepleiaren som har slikt arbeid er mykje diskutert. I fleire land er det krav om mastergradskompetanse. Ei unødvendig akademisering av faget? Fleire vil hevda at vi går mot ei unødvendig akademisering av faget. Eg trur ikkje det. Vi skal imidlertid tenke oss godt om når vi legg strategiar for framtida. Ein skyt langt over mål dersom ein i framtida ikkje knyter forsking saman med klinisk praksis. Dette er fundamentalt dersom evidens basert sjukepleie skal bli ein realitet. Forskinga innan vårt felt er i stor grad prega av mindre prosjekt drive fram av enkeltpersonar. Eldsjelene har vore avgjerande. I framtida må vi i mykje større grad danne nettverk på tvers av faggrenser, regionar og landegrenser. Skal vi få fart på kunnskapsutviklinga er det nødvendig at vi samarbeider. Vi har funne hjulet opp på nytt for mange gonger. For å unngå det må vi også formidle våre resultat slik at vi kan bygge på kvarandre sin kunnskap. Målet må vere klart; ei betre pasientbehandling. Aukande internasjonalisering Vi ser at samarbeid på tvers av landegrenser med hensyn på forsking og klinisk utvikling i faget er nødvendig for å kunne tilby pasientane dei beste tenestene.vi må foreta studiereiser, delta i felles prosjekt og implementere dette i eigen praksis. I LKS har vi også gripe fatt i dette og inviterer våre internasjonale kollegaer til Bergen i mai.vi er stolt over vår organisasjon og over faget vårt, og tek mål av oss til å vere eit godt vertsskap saman med alle norske kollegaer som har Bergen som reisemål desse dagane. Atter ein gong inviterer vi til fagleg og sosial boltring 3 dagar til endes. Ei kulturendring Det kan vere tid for ei kulturendring.vi må bli meir opptekne av å arbeide i team i ein vekselverknad mellom klinisk arbeid og fagutvikling og forsking.vi må bli meir opptekne av at kunnskapen vi baserer vår praksis på er evidens basert. Vi må bli meir opptekne av å arbeide på tvers av faggrenser med pasienten i sentrum. Vi må bli meir opptekne av å gjere kvarandre gode. Ein kultur der dette er ein målsetnad er framtidsretta, og til gode for faget og dermed pasientane. Eg er oppteken av at vi kan vise at sjukepleie gjer ein forskjell. Å ha det som del av visjon og strategi er livsviktig i den pågåande prioriteringsdebatten. Ein prioriteringsdebatt som kjem til å auke i styrke i framtida. Sjukepleien sine grunnverdiar kjem til å bli av større viktigheit enn nokon gong. Offisiell adresse: NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS) Postboks 117, 5822 Bergen Leder: Tone M. Norekvål Tangen, 5177 Bjørøyhamn Tlf. p: Tlf. a: Mob: Epost a: tone.norekval@helse-bergen.no Epost p: m-norekv@online.no Styremedlemmer: Toril Liodden Stubbvn. 2, 3120 Tønsberg Tlf. p: Tlf. a: / Mob: Epost a: toril.liodden@siv.no Epost p: kliodden@online.no Marit Mørkved Larsen Nils Baysvei 57 C, 0855 Oslo Tlf. p: Tlf. a: Fax a: Kari Frøslie Svendsen, Drammen Kortversjon CV: Utdannet sykepleier i 1997, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Jobbet på Sykehuset Buskerud siden 1996, siden 1998 på medisinsk intensiv. Carina Søderblom Alm, Oslo Kortversjon CV: Utdannet sykepleier i 1982, videreutdanning til intensivsykepleier i Lederutdannelse i Avd. spl på medisinsk overvåking Ullevål , avd. spl på Hjertesenteret i Oslo , spl. på avd. for preventiv kardiologi Ullevål , fagkonsulent hjerte- og kar Nasjonalforeningen for folkehelsen fra Styret i NSF-LKS 2005/2006: Presentasjon av redaksjonen i Presentasjon: Jeg ønsker å jobbe for at Hjerteposten fortsetter å være et faglig interessant tidsskrift som medlemmene kan bruke til å holde seg oppdatert faglig og bli motivert til å øke sin kompetanse av. Hjerteposten skal bidra til å øke interessen for hjertesykepleie i Norge og gjøre terskelen for å publisere egne artikler om små og store prosjekter lavere. Presentasjon: Jeg ønsker at Hjerteposten skal være et blad som engasjerer hjertesykepleierne og bidrar til å styrke yrkesstoltheten. Den skal presentere mangfoldet og bredden i alt vi driver med og den skal stimulere til at flere tør å ta pennen fatt. Epost: marit.morkved.larsen@rikshospitalet.no Marianne Sætrang Holm Lille Damgårdsvei 44 A 5162 Laksevåg Tlf. p: Tlf. a: Mob: Epost a: marianne.setrang.holm@helse-bergen.no Epost p: marho-73@online.no Helle Nes Øvre Klasgården 7, 6016 Ålesund Tlf. p: Tlf. a: Mob: Epost p: helle.nes@adsl.no Epost: helle.nes@helse-sunnmore.no Kari Frøslie Svendsen Haugesgate Drammen Tlf. p: Tlf. a: Mob: Epost p: kfroslie@online.no Varamedlemmer: Heidi Lunde Elstad Røysibraaten, 2092 Minnesund Tlf. p: Tlf. a: Mob: Epost: heidi.lunde.elstad@feiringklinikken.no Helene Hallingstorp Øyaveien 54, 1900 Fetsund Tlf. p: Tlf a: Mob: Epost p: h-halli@online.no Epost: helene.hallingstorp@ahus.no Redaksjonskomite Hjerteposten: Kari Frøslie Svendsen Epost p: kfroslie@online.no Heidi Lunde Elstad Epost: heidi.lunde.elstad@feiringklinikken.no Carina Søderblom Alm Epost: carina.alm@nasjonalforeningen.no Heidi Lunde Elstad, Minnesund Kortversjon CV: Utdannet sykepleier i 1995, hovedfagstudent i sykepleievitenskap under avslutning. Jobbet på Haukeland sykehus, Stensby Sykehus og Feiringklinikken med hovedfokus på hjertepasienter. Jobber nå som fagutviklingssykepleier på Feiringklinikken. Presentasjon: Jeg ønsker å bidra til og påvirke Hjerteposten til å bli et faglig tidsskrift som er nyttig og nødvendig for medlemmene! Å lese fag og øke egen viten og kompetanse blir bare viktigere for oss sykepleiere fremover.som tidsskrift for hjertesykepleie i Norge, vil vi bidra til å gi bedre oversikt over det arbeidet og ikke minst forskning som gjøres og er under utvikling i fagmiljøet vårt. Å skrive artikler er en av de beste måtene å videreformidle kunnskap og kompetanse på slik at det kan komme pasienter og pårørende til gode! Valgkomite: Nina Fålun Postboks 385, 5203 Os Tlf. p: nina.falun@helse-bergen.no Anne Grethe Vågen anne.grethe.vagen@helse-sunnmore.no Ann Slåstad ann.slata@ahus.no Autorisert regnskapsfører: Magne Brekke, tlf. a Statsautorisert revisor: Helge Frosta A/S Postboks 118, Sentrum 5804 Bergen Working group on Cardiovascular nursing in ESC (WG 24) Vice Chair: Tone M. Norekvål Samarbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere i Norden: Nina Fålun Tone M. Norekvål 5

4 Å leve med refraktær angina pectoris En utfordring for pasienten Anita Isaksen, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Ass. avd.sykepleier/fagutviklingssykepleier Tone Norekvål, fag- og forskningssykepleier/stipendiat Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus Ved hjertemedisinske avdelinger møter vi pasienter med refraktær angina pectoris. Pasientene lever med daglige brystsmerter som ikke kan behandles optimalt ved medisinsk behandling eller revaskularisering. Disse pasientene har hyppige sykehusinnleggelser. Gjentatte angina smerter, redusert energi og dårlig søvn kan føre til isolasjon fra samfunn og familie. Pasientene har angst for å leve, men også angst for å dø. Artikkelen beskriver hva refraktær angina pectoris er og hvordan det kan oppleves for pasienten å leve med denne sykdommen. Dette er den første artikkelen i en serie på to. I neste artikkel vil forfatterne ta opp hvilke lindrende behandlingsalternativer som finnes. «Livet er ikke det verste man har..» heter det i sangen, men for mange pasienter med refraktær angina pectoris kan livet nettopp føles som det verste man har. De lever med daglige brystsmerter og frykten for smerteanfall virker inn på hverdagen deres. For mange av disse pasientene er frykten for å dø stor.vår erfaring er at angst, redsel, depresjon og bitterhet er vanlig. Særlig gjelder dette når pasienten blir fortalt at det er lite eller ingenting som kan gjøres medisinsk sett, og når han forstår at han må leve med disse plagene. Angina Pectoris Angina pectoris karakteriseres som klemmende, sammensnørende eller kvelende smerter. Smertene kan stråle til kjeve, skulder, rygg og/eller arm. Mange opplever i tillegg tung pust, hjertebank eller avmaktsfølelse (1). Smertene forverres ved fysisk aktivitet eller psykisk belastning. De kan også oppstå i hvile og ved kuldepåvirkning, og kjennetegnes ved at de har effekt av glycerylnitrat (1,2). Tilstanden skyldes myokardischemi, og dermed underskudd av surstoff i større eller mindre områder av hjertet. Området med lav surstofftilførsel vil aktivere nervefibrer som fører til opplevelse av smerte (3). Tilstanden deles inn i fire kategorier: stabil angina pectoris, ustabil angina pectoris, refraktær angina pectoris og variant angina pectoris (1). Klinisk deles angina pectoris også inn i fire funksjonsklasser etter symptomer ved fysisk aktivitet. I denne artikkelen rettes fokus mot pasienter med refraktær angina pectoris, og da de pasientene hvor symptomene oppstår ved liten fysisk aktivitet eller i hvile. Refraktær angina pectoris Pasienter med invalidiserende angina pectoris er en klinisk utfordring som først de senere år har fått oppmerksomhet. Utviklingen innen medikamentell behandling og revaskularisering har ført til at denne pasientgruppen er relativt stor og økende. European Society of Cardiology (ESC) definerer Refraktær angina pectoris som: «En kronisk tilstand forårsaket av koronarinsuffisiens på grunn av koronarsykdom. Tilstanden kan ikke kontrolleres gjennom å kombinere medisinsk behandling, PCI eller bypasskirurgi. Symptomene skal etter klinisk bedømming anses å være forårsaket av reversibel myokardischemi». (4). For å kunne fastsette at ytterligere revaskularisering ikke er mulig skal pasienten vurderes av kardiologer og thoraxkirurger. Vurderingen skal baseres på resultater etter koronar-angiografi. Pasientens medikamentelle behandling skal nøye vurderes. Så langt det er mulig er det viktig å fastsette om pasientens symptomer er forårsaket av faktisk reversibel myokardischemi og å ekskludere andre årsaker til brystsmertene, som for eksempel muskulære smerter, øsofagus utløste smerter og gastrointestinale tilstander. Diagnosen bør også baseres på aktuelle utredninger som stressekko eller myokardscientegrafi for å kunne fastsette at reversibel myokardischemi foreligger.arbeids-ekg er ofte utilstrekkelig da mange av disse pasientene har EKG forandringer av kronisk karakter som vanskeliggjør tolkningen (4). Forekomsten av refraktær angina pectoris er ukjent, men man antar at antallet er ca pasienter i Europa per år (4). I Norge er det for aldersgruppen under 75 år beregnet en årlig forekomst på 24 pasienter/million innbyggere (5). De etablerte behandlingsmetodene for angina pectoris er PCI, ACB-kirurgi og medikamenter som virker forebyggende og symptomlindrende. Ved å benytte disse metodene kan praktisk talt alle pasienter med koronarsykdom få et behandlingstilbud. Hos noen få pasienter med utilfredsstillende effekt av medikamentell behandling er de anatomiske forhold slik at verken PCI eller ACB kirurgi gir et brukbart resultat. For pasienter med refraktær angina pectoris har dermed medikamentell behandling tidligere vært eneste behandlingsalternativ. Dette til tross for at behandlingen bare har hatt moderat effekt på anginasmertene. Konsekvensen for disse pasientene har dermed vært å leve med smertene og dermed også redusert livskvalitet. Å leve med refraktær angina pectoris Pasienter med refraktær angina pectoris kan ikke bli friske fra sin koronarsykdom. Smertene virker inn på pasientens totale livssituasjon. Pasienter som lider av refraktær angina pectoris har ofte store begrensninger i hverdagen. Naturlige aktiviteter som å børste tenner, dusje, påkledning og andre enkle hverdagslige aktiviteter kan utløse sterke anginasmerter. Mange opplever håpløshet i kampen mot smertene. Livskvaliteten deres er redusert som følge av utilfredsstillende symptomlindring, begrenset fysisk aktivitet og de konsekvenser sykdommen medfører for pasientens sosiale liv (4,8,9). Mange av disse pasientene har angst for å leve, men også angst for å dø. En pasient har uttrykt seg slik: «Ingen kan hjelpe meg, må jeg virkelig leve livet med disse smertene? Jeg er blitt så redd for smerter.skal jeg dø slik? Jeg føler at ingen tar meg og mine smerter på alvor. Er det ingen som kan hjelpe meg?» Det er vanskelig for andre å forstå de smerteplagene pasienter med refraktær angina pectoris må leve med. Vi kan ikke observere angsten, men vi kan observere virkningen av den. Angst forsterker smerte, og reaksjonen kan føre til at et angina anfall oppstår. En pasient fortalte at hun har netter hvor hun ligger med telefonen ved siden av seg på hodeputen med 113 innslått, klar til å ringe medisinsk nødnummer om smertene skulle bli for kraftige. Hun var redd for at smertene skulle medføre at hun mistet kontrollen. Usikkerhet for hvordan natten blir kan føre til angst. Nattesøvnen blir forstyrret, og søvnvansker kan bli en ekstra belastning. Andre igjen kan føle at natten er en befrielse. Om natten når de sover opplever de endelig noe smertelindring. «Jeg våkner hver morgen og håper på at dagen skal gå fort. Jeg setter meg foran TV og teller timer og ser fram til å kunne legge meg for natten igjen. Det er kun om natten når jeg sover jeg opplever at smertene er borte. Jeg føler jeg ikke har noe å leve for lenger.» Å leve med daglige anginasmerter kan også føre til ønske om døden. Pasienten kan ønske døden fordi ikke noe annet synes å kunne lindre. «På mine mørkeste dager, når smertene er så intense tenker jeg på at jeg skulle ønske alt var over, tenker på hvordan jeg skal få endret på dette. Ja, jeg har hatt suicidale tanker.» Mange pasienter med refraktær angina pectoris opplever at de blir redde for å være i fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet fører ofte til at anginasmerte oppstår. Konsekvensene blir da at pasienten blir inaktiv og passiv. Pasienten tappes for energi. Dette kan igjen føre til andre tilleggsproblemer for kroppen. Mange opplever dårlig appetitt og redusert ernæringstilstand. Avhengigheten av både medikamenter, familiemedlemmer og andre hjelpere kan være stor. Mange pasienter opplever økende isolasjon fra samfunn og familie. «Jeg har nok med meg selv. Jeg har ikke overskudd til å være sammen med andre mennesker, ikke engang mine gode venner. Spør du familien og vennene mine vil de nok si at den livsglade og aktive jenta jeg engang var er borte. Hver dag begynner å bli et ork.» For disse pasientene er det lett å komme inn i en ond sirkel der smertene stadig blir mer dominerende, og andre ting i livet får mindre betydning. Å være rammet av refraktær angina synes ikke utenpå. Det kan være lett å bli misforstått av naboer, kjente og av offentlige instanser. En pasient uttrykte det slik: «Jeg skulle nesten ønsket at jeg satt i rullestol, da hadde jeg kanskje fått litt medfølelse. Hva tror egentlig dere sykepleiere om meg? Kommer jeg bare inn på sykehuset for å få morfin? Ser dere på meg som rusmisbruker eller hypokonder? Tror dere virkelig på meg?» Oppsummering Pasienter med refraktær angina pectoris har store utfordringer i hverdagen. De har smerter som ikke kan behandles medikamentelt eller med revaskularisering. De kan heller ikke bli friske av sin sykdom og det å leve med kroniske smerter er en av de største utfordringer livet kan gi. Bedre behandlingsmetoder har ført til redusert mortalitet for pasienter med koronar hjertesykdom, men også økt morbiditet. Antall pasienter med refraktær angina pectoris er økende. Mange pasientene opplever redusert livskvalitet på grunn av de konsekvenser sykdommen medfører for pasientens fysiske, psykiske og sosiale liv. Frykten for smerteanfall preger hverdagen deres.angst, depresjon og redsel er vanlig, og konsekvensene kan bli ensomhet og økt isolasjon fra samfunn og familie. Mange av pasientene har hyppige sykehusinnleggelser hvor frykten for å ikke bli trodd kan være stor.hvilke muligheter finnes i dag for å lindre disse pasientenes plager? Dette vil være fokus for neste artikkel på temaet. Referanser 1. Lorenzen, I., Bendixen, G.,Hansen, N, E Medisinsk kompendium, Bind 1.15 udgave. Nyt Nordisk Forlag. 2. ACC/AHA Guideline update for the Management of Patients with chronic stable angina 3. Sørlie, D., Forfang, K., Ilebekk, A., Kvernebo, K., Nordrehaug, J, E., Wiseth, R., Myhre, K, I Hjertelaserbehandling. SMM- rapport. No Eliasson,T., Norrsell, H., Mannheimer, C. Nu finns riktlinjer för behandling av refraktär angina pectoris. Läkartidningen, 2001.Vol.98.No 46: Myran,R., Jørgensen, J.V., Wiseth, R Epidural ryggmargsstimulering ved kronisk refraktær angina pectoris. Tidsskriftet Norsk Lægeforening;124:2754 6) 6. Management of stable angina pectoris. Recommendations of the Task Force of European Society of Cardiology European Heart Journal, Vol.18.: Medisinsk ordbok utgave. Kunnskapsforlaget. 8. Stewart, S, Refractory to medical treatment but not to nursing care: Can we do more for patients with chronic angina pectoris? European Journal of Cardiovascular Nursing, Vol.2, No 2: Mannheimer, C., Camici, P., Chester, M,R., Collins, A., DeJongste, M., Eliasson, T., Follath, F., Hellemans, I., Herlitz, J., Lûscher, T., Pasic, M., Thelle, D The problem of chronic refractory angina. Report from the ESC joint group on the treatment of Refractory Angina. European Heart Journal. 23(5):

5 Vi starter opp med NYTT KULL i Videreutdanning i kardiologisk sykepleie Studiet er på deltid over 1 1/2 år, og teller 45 studiepoeng. Studiet er organisert i ukesamlinger. Mellom samlingene kommuniserer studentene med skolen og hverandre via eget nettbasert program. 4 ukers praksis utenfor eget arbeidssted er innbakt i studiet. Opptakskrav: Minst 2 års relevant erfaring som sykepleier. Søknadsfrist: 1. juni 2006 Oppstart: januar 2007 For mer informasjon om studiet: Søknadsskjema finner du på samme sted, eller ved henvendelse til opptakskontoret på Kontaktpersoner: Nina Fålun (nina.falun@helse-bergen.no) Tone M. Norekvål (tone.norekval@helse-bergen.no) Seminar: Videreutdanning i kardiologisk sykepleie Høgskolen i Bergen inviterer til avslutningsseminar for kull juni kl Aulaen, Haukelandsbakken Fordypningsarbeider vil bli presentert både i form av postere og foredrag. Program vil bli å finne på og Velkommen til en fagdag med ulike temaer innen sykepleie til hjertepasienter. Fri seminaravgift Erfaringer med videokonferanse i videreutdanningen i kardiologisk sykepleie intervju med to studenter, Mildrid Hagenlund (M) og Randi Strand (R) Intervjuer: Marit Mørkved Larsen Kull 2 ved videreutdanningen i kardiologisk sykepleie ved Høgskolen i Bergen, prøvde i uke 47 ut satellitt- overført undervisning, videokonferanse lokalisert mot Rikshospi-talet. Hjerteposten har spurt to studenter hvordan de opplevde denne undervisningsformen. Utdanningen: Er du fornøyd med utdanningen generelt? M: Jeg er kjempefornøyd med alle forelesere. Jeg har lært om hvorfor og ikke bare hva. R: Ja, jeg må jo si det sånn generelt. Veldig gode forelesere og fint med påfyll. Kommer litt mer inn i sykdomslæren.men det er også positivt å oppleve at en kan en del fra før. Videokonferanse: Hva synes du om videokonferanse som undervisningsformen? M: Spennende å begynne med dette. Litt nytt for både arrangør og elever. Positivt for elevene å slippe å reise langt. Men vi har særlig sett at vi får utnyttet de beste foreleserne. Vi har hatt mange gode forelesere som ellers ikke ville ha kommet til Bergen. R: Spennende: Jeg ser absolutt fordeler med dette. Det krever disiplin i salen. En når flere, men en er absolutt helt avhengig av teknikken. Det har vært flere «barnesykdommer».vi har i lengre perioder vært uten bilde fra Bergen. En kan med fordel informere foreleserne grundigere på forhånd slik at de er kjent med hvilke muligheter og begrensninger de har ved denne undervisningsformen. Teknisk: Gikk det greit å stille spørsmål til foreleseren? M: Det har vært litt «barnesykdommer» m.h.t. teknikken. Det er lettere å stille spørsmål når læreren er i lokalet,litt mer uhøytidelig.både oppklarende spørsmål underveis og etter at forelesningen er avsluttet blir mer utfordrende. Det er fint at foreleserne oppgir web-adresse slik at en eventuelt kan stille spørsmål i ettertid. R: Det er ikke så greit som å sitte i forelesningssal med foreleser. Er det mulig å delta i en diskusjon? M: Ja det er mulig, men det er ikke så lett å ta ordet.vi må frem til en mikrofon hos foreleseren og det kan oppleves litt kunstig. R: Det har ikke vært diskusjoner. Tror det er litt vanskelig. Lyden henger igjen. Vi er da avhengig av bildet så vi ser de andre og at diskusjonen styres godt. Det at vi må frem til mikrofonen kan også hemme diskusjonen. I Bergen har de flere mikrofoner over elevene, som kan lette muligheten for å ta ordet. Samtidig medfører det nok litt mer støy. Lokalisering: Har det mye å si at du slipper å reise til Bergen? M: Ja, det har jo det. Men jeg bor ikke sentralt i Oslo, så jeg bruker mer reisetid før og etter forelesningene denne uken. Samtidig er det kjekt å være hjemme. R: Nei. Det blir mindre sosialt. Samtidig som man blir mer konsentrert om skolen når en ikke bor hjemme. Men etter en uke i Bergen var det også deilig å komme hjem. Betydningen av samlinger Ser du noe positivt ved å reise på samlinger i Bergen og hvilken betydning har det for deg å treffe kullinger fra hele landet? M: Ja, det er positivt med klassefølelse, så det har absolutt sine fordeler. Samtidig er det mange på kullet, så det er en type samling dette også. Merket at det var greit å kjenne den andre gruppen som satt i Bergen og så oss. R: Det er bra med samlinger, positivt å være sammen og det gir en fellesskapsfølelse. Hvilken betydning har det for din læring og dra på samlinger? M: Antallet i klassen er greit å deles. Kullet er såpass stort at vi får ikke alltid snakket med alle likevel når hele kullet er samlet. R: Vet egentlig ikke ennå. Synes jeg blir mer konsentrert i Bergen. Her drar jeg hjem og får da fokus på andre ting. 8 9

6 Vil du være med og videreutvikle Hjerteposten? Styret i NSF-LKS har i henhold til gjeldende handlingsplan opprettet en redaksjonskomité. (Se egen presentasjon i tidsskriftet.) Vi utvider nå komiteen, og søker etter to medlemmer som kunne tenke seg å gripe en slik spennende utfordring. Er Hvem søker vi etter? DU den vi leter Du må være medlem i NSF-LKS. etter? Du må ha et brennende engasjement, gode nettverk og kreative evner. Det kreves ikke at du som komitemedlem skriver selv. Vervet i komiteen vil vare i to år. Om komiteens arbeid for øvrig: - Komiteen skal være bredt sammensatt geografisk og faglig - Komiteen vil være redaktørens arbeidsgruppe hvis oppgave vil være å skaffe interessant stoff, og bidra til utforming av tidsskriftet - Redaksjonsansvarlig, redaktøren, sitter i styret i NSF-LKS - Styret vil være overordnet organ og viktig bidragsyter Hovedmålet er å videreutvikle Hjerteposten til et godt fagtidsskrift for kardiologiske sykepleiere. Ta kontakt med styreleder Tone M. Norekvål m-norekv@online.no eller redaksjonsansvarlig Kari Frøslie Svendsen kfroslie@online.no Bakgrunn: NSF-LKS har to satsningsområder i perioden ; hjerte og tobakk, som også var hovedtema i siste nummer av Hjerteposten, og hjerte lungeredning (HLR). Vi vil her presentere status for arbeidet rundt profileringssaken HLR. Plutselig hjertestans er et stort helseproblem i Norge og rammer personer årlig. Hos to av tre skjer hjertestansen utenfor sykehus.tidlig start av effektiv hjerte-lungeredning mer enn fordobler sjansen til å overleve hjertestans. Dette viser hvor viktig det er med gode HLR kunnskaper og riktig praktisk gjennomføring (1). Nyere forskning viser at mange helsearbeidere gir for få og for dårlige kompresjoner når de gir hjerte-lungeredning (2). Som helsearbeidere og sykepleiere som arbeider med hjertepasienter ønsker vi derfor å fokusere på verdien av god HLR- kunnskap i egne rekker, for videre å kunne bidra til større utbredelse av HLR-kunnskap. LKS har innledet et godt samarbeid med Norsk Resuscitasjonsråd (NRR), blant annet ved at NRR blir invitert til Høyskolen i Bergen for å holde instruktørkurs på Videreutdanningen i kardiologisk sykepleie. På den måten kan vi bidra med utbredelse av HLR-kunnskap ved at vi på sikt kan få NRR-godkjente instruktører på alle norske sykehus. Mål: Målet med HLR som profileringsak er å øke HLR kompetansen blant kardiologiske sykepleiere samt øke forståelsen av hvor viktig det er med kontinuerlig vedlikehold av både teoretisk og praktisk kunnskap. Å stimulere medlemmer/studenter til instruktørkurs vil bidra til at kunnskapen spres videre. Hvordan nå målet: - Det vil jobbes både sentralt og lokalt (lokalgruppene) for å fokusere på tema. - Formidle kunnskap om temaet i Hjerteposten - Videreutdanningsstipend blir utlyst der arbeid innen området blir prioritert. - Markere tema på stand når vi er representert på kongresser og seminar i Norge. - Videre samarbeid med NRR om instruktørkurs - Bidra til å formidle nyheter/oppdateringer og fagartikler på området 1) Svenska cardiologiforeningen/norsk Resuscitasjonsråd,2002 AHLR, Norsk grunnkurs i avansert hjerte-lungeredning. Norsk Resuscitasjonsråd. 2) Wiik, et al.quality of Cardiopulmonary Resuscitation during Out-of-Hospital Cardiac Arrest. JAMA, january Nettsteder NRR: og European Resuscitation Council: Marianne Sætrang Holm og Helle Nes Behandler du pasienter med hjerte-karsykdom? Da bør du abonnere på LIPIDFORUM. LIPIDFORUM er et tidskrift med fokus på preventiv kardiologi. Utgis 2 ganger pr år. Ja, jeg vil gjerne abonnere på LIPIDFORUM, - gratis! AHLR instruktørkurs for studentene ved videreutdanningen i kardiologisk sykepleie Videreutdanningen i kardiologisk sykepleie kurs for deltakerne. Deltakerne må gjennom hele kurset ved Høgskolen i Bergen fikk i regi av Norsk bestå deltester på praktiske ferdigheter i AHLR (inspirasjonsteknikk, kompresjoner, defibrillering osv). Alle NAVN Resuscitasjonsråd (NRR) gjennomført både deltestene må være bestått før en kan gå videre. grunnkurs og instruktørkurs i avansert hjerte-lungeredning (AHLR) for sine studenter takerne kjøre samme grunnkurs for hverandre. En gjen- Grunnkurset tar en dag. Den andre dagen skal del- ADRESSE på kull 2 i Det resulterte i 24 nye NRRinstruktører. nomgår og gjennomfører altså samme grunnkurset en POSTNR/-STED gang til, men deltakerne bytter på med å være instruknomgår tører. Medlemsnummer i NSF/NSF-LKS Hensikten med kurset er at alle deltakere ved kursets slutt skal ha gode teoretiske og praktiske ferdighe- Instruktørkurset er bygget opp over to dager. Deltakerne får tilsendt kursbok som skal leses på forhånd, ter, samtidig som at man selv skal ha forsøkt seg ut på Returneres til: dette for å sikre at alle har en viss standard med glattisen ved å være instruktør før man sendes ut som LIPIDFORUM, C/O Trond Leren kompetanse før de går ut som instruktører. Første ferdig utskolert. Med. Genetisk Laboratorium dagen starter med en test med spørsmål fra kursboken. For å få noen tanker og opplevelser fra studentene Riskhospitalet For å bestå denne må man ha 80% prosent riktig. Deretter som fikk denne muligheten, har vi intervjuet et par av 0027 Oslo kjører kurslederne, som selv er hovedinstruktører, de nye NRR-instruktørene, se neste side

7 Reidun Fossheim Medisinsk poliklinikk, Volda Sjukehus Intervjuer: Helle Nes Hvilke opplæring hadde du på hjerte-lungeredning fra før? Eg hadde lite opplæring på hjerte-lunge-redning frå før. Hadde nokre «kurs» i basal hjerte lunge redning, det vil seie der vi fekk prøve oss på kompresjonar og ventilering. Hvor ofte er det HLR/AHLR opplæring på din arbeidsplass? Intensjonen er at avdelinga skal ha gjennomgang i hjerte- og lungeredning ein gong årleg, men dette har ikkje alltid vorte fylgt opp.vi har no òg fått ein hovud instruktør ved Volda sjukehus. Etter nyttår er det meininga at i alle fall ein person frå kvar avdeling skal lærast opp, og ansvaret skal fordelast meir avdelingsvis. Dette vil då forhåpentlegvis betre tilhøva. Har du noen gang hatt ansvar for opplæring? Etter kurset i Bergen har vi hatt avdelingsmøte der temaet var AHLR/HLR, der eg gjekk igjennom teorien, og vi i tillegg øvde på basal HLR. Eg vil ikkje kalle det opplæring, heller oppfrisking. Hva synes du om at kurset legges til videreutdanningen? Synest det er flott at utdanninga inneheld grunnkurs i AHLR. Dette er eit svært viktig og aktuelt emne. Sjølve instruktørkurset meiner eg derimot kan vere eit tilbod for spesielt interesserte. Hvilke forventninger hadde du til kurset, og ble de innfridd? Vi hadde fått utdelt kursboka i AHLR i god tid på førehand, og alle var godt forberedt på den teoretiske testen. Grunnkurset som vi hadde på vårsemesteret, var ei positiv oppleving. Svært engasjerte, flinke og motiverande instruktørar.vi fekk alle prøvd oss i ulike «scenarium» fleire gongar, der vi heile tida bytta roller. Denne første dagen svarte absolutt til forventningane. Den andre kursdagen vart arrangert nokre veker seinare, denne dagen fekk alle deltakarane prøve seg som instruktørar. Dette kom litt brått på nokre av oss, og vi kunne nok fått meir ut av dette dersom vi var betre forberedt. Men hovudinstruktørane var dyktige, og gjorde sitt til at dagen vart ei positiv oppleving. Hadde du sett for deg at du skulle oppnå denne kompetansen da du startet på videreutdanningen? Tror du kolleger/lederne hadde forventet dette av utdanningen? Nei,eg hadde ikkje sett for meg at eg skulle oppnå denne kompetansen. Heller ikkje trur eg mine kolleger/leiarar trudde det. Det sto ikkje i studieplanen. Hvilke fordeler ser du ved at videreutdanningen legger opp til å uteksaminere så mange instruktører? Ved å uteksaminere så mange instruktørar, er det kanskje større sjanse for at ein del blir verande i rolla. Personar som i utgangspunktet ikkje kunne tenke seg denne rolla, kan kome på andre tankar. At dette er eit viktig arbeid er det ingen tvil om. Men eg meiner det bør vere eit tilbod til studentane, og ikkje eit krav at alle skal gjennom dette. Det er også ein fordel å ha ein arbeidsplass der ein opparbeidar seg ein viss kompetanse i praksis. Instruktørkompetansen er gyldig i 24 mnd., men for å oppretthalde denne må ein kunne dokumentere å ha haldt minst to AHLR grunnkurs det siste året. Ein må og ha gyldig delegering frå medisinsk ansvarleg til å utføre prosedyrar, apparat- og medikamenthandtering som inngår som læringsmål i kurset. Hvordan har du tenkt å benytte deg av instruktørkompetansen din? Nei eg trur vel ikkje eg vil nytte meg av kompetansen. Likevel er eg spent på opplæringa som skal skje avdelingsvis, kanskje endrar eg meining. Ser du for deg at du kan benytte deg av dette også utenfor arbeidsplassen eks. ved å opprette/ være med på å arrangere kurs i nærområdet? I alle fall ser eg ikkje for meg no at eg vil vere med på å arrangere kurs utanfor min arbeidsplass.til det har eg for liten klinisk erfaring, og på min noverande arbeidsplass er ikkje akutt sirkulasjonsstans ein del av kvardagen. Brystkompresjonsmaskiner Erfaringer fra prehospital tjeneste i Bergen Ivar Austlid, Bjarne Vikenes, Geir Strandenes, Guttorm Brattebø, Geir A. Sunde, Leonie Schwarz, Jon-Kenneth Heltne Akuttmedisinsk seksjon, Haukeland Universitetsykehus Introduksjon Brystkompresjoner er den viktigste prosedyren under gjenopplivingsforsøk etter hjertestans. Overlevelse er først og fremst avhengig av tid fra stans til start av brystkompresjoner. Under selve gjenopplivingsforsøket er sannsynligvis opphold i brystkompresjoner og kvalitet av kompresjonene sentrale faktorer med stor betydning for overlevelse. Siden utvendige manuelle brystkompresjoner ble introdusert på 60-tallet, har nesten alle gjenopplivingsforsøk foregått med manuelle operatøravhengige kompresjoner. Mange alternativer har vært tilgjengelige; innvendige direkte hjertekompresjoner, aktiv kompresjon/dekompresjon, abdominale motkompresjoner samt en rekke forskjellige mekaniske kompresjonsmaskiner. Flere av disse alternativene har vist høyere og mer stabilt kardialt prefusjonstrykk og hjerteminuttvolum enn manuelle brystkompresjoner. Allikevel har ingen fått noen utbredt bruk i klinisk praksis. Ved Luftambulansen i Bergen har vi derfor besluttet å prøve to forskjellige kompresjonsmaskiner rutinemessig under våre gjenopplivingsforsøk. Populasjon Luftambulansen i Bergen betjener hele Hordaland fylke. Vi blir alarmert ved alle sirkulasjonsstansene hvor gjenopplivingsforsøk er satt i gang. Vi rykker ut til alle gjenopplivingsforsøkene, bortsett fra de tilfellene hvor det i primærmeldingen foreligger opplysninger som tilsier at gjenoppliving er nytteløs eller uetisk (svært lang tid før oppstart av brystkompresjoner, svært høy alder, sterkt redusert habitualtilstand, eller malign sykdom med korte livsutsikter). Hordaland fylke har innbyggere, hvorav bor i Bergen. Vi har siden 1997 registrert alle våre gjenopplivingsforsøk etter Utstein-malen. Vi gjennomfører ca. 160 gjenopplivingsforsøk årlig, 110 i Bergen og 50 i resten av fylket. Dette gir en insidens på 0,47 gjenopplivinger/1000 innbyggere for Bergen og 0,25 gjenopplivinger/1000 innbyggere for resten av fylket. Metode Vi bruker rutinemessig kapnografi under gjenopplivingsforsøket for å få et indirekte mål på hjerteminuttvolum under kompresjonene. Vi ville bruke dette for å sammenlikne manuelle brystkompresjoner med to forskjellige brystkompresjonsmaskiner (Autopulse og LUCAS). Luftambulansen kommer til pasientene som regel flere minutter etter lokalt ambulansepersonell. DHLR etter nasjonale retningslinjer er da allerede iverksatt. Pasientene ble så intubert, og endetidal CO2 målt under kontinuerlige manuelle brystkompresjoner. Kompresjonsmaskinen ble så plassert, og endetidal CO2 registrert etter noen minutters maskinkompresjoner. Utsteindata samt en subjektiv vurdering av kompresjonsmaskinen ble samlet inn. Vi har kun kommet halvveis i vår evaluering. Vi har derfor kun prøvd ut den ene av de to maskinene. Grunnet stor interesse har jeg blitt bedt om å rapportere våre foreløpige resultater. Jeg kan derfor kun si noe om bruk av maskin i forhold til manuelle kompresjoner. Det vil seinere komme en mer fullstendig rapport hvor jeg kan vurdere de forskjellige kompresjonsmaskinene mot hverandre. Resultater I løpet av de seks månedene vi har brukt kompresjonsmaskin har vi gjennomført 105 gjenopplivingsforsøk, hvorav 38 med maskin. Viktigste årsaker til at maskinen ikke ble brukt var ROSC (Return Of Spontaneous Circulation) før vi fikk plassert maskinen, eller at intensivert AHLR (Avansert Hjerte-Lunge Redning) virket nytteløst eller uetisk. I fire tilfeller var pasientene for små (barn) for maskinen, i et tilfelle var pasienten så stor at vi ikke fikk plassert kompresjonsbåndet rundt pasienten, og i et tilfelle lå pasienten så uveisomt at det ble for tungt å ta med maskinen. Effektiv plassering av maskinen krever 4 mann, og har tatt sek. (median 40 sek.). I 6 av 38 tilfeller har vi hatt problemer med å plassere maskinen; i 3 tilfeller måtte vi flytte pasienten eller maskinen litt og deretter restarte maskinen, i 2 tilfeller ble maskinen plassert opp ned, og 1 drukning hvor kompresjonsbåndet ble så vått at det smuldret opp (det er laget av papir). I 24 av 30 gjenopplivinger (målinger mangler i 8 tilfeller) har endetidal CO2 steget når vi har startet kompresjonsmaskinen. Forandringen kom gradvis i løpet av noen minutter, og har variert mellom -0,8 og 2,5 kpa 12 13

8 (median 0,6 kpa) eller -29 til 155 % (median 33 %) av verdien med manuelle brystkompresjoner (fig. 1). Av 105 pasienter totalt i studieperioden har 52 blitt innlagt med pulsgivende egenrytme. 24 pasienter er fortsatt i live pr. primo august, men det er for tidlig å si noe om hvor mange som blir utskrevet i live. Av de 38 pasientene hvor kompresjonsmaskin er brukt har 13 blitt innlagt med pulsgivende egenrytme, og 4 er fortsatt i live. I tabell 1 er denne gruppen for enkelhets skyld sammenliknet med pasienter hvor tid fra kollaps til ROSC overstiger 15 min. Dette er fordi kompresjonsmaskinen i vår protokoll blir plassert relativt seint, min. (median 25 min.) etter kollaps. Figur 1: Kompresjonsmaskinen er uvurderlig under transport. 14 Figur 2: Abdominale kontrakompresjoner er betydelig enklere sammen med maskinkompresjoner enn manuelle brystkompresjoner. Epigastriet trykkes ned når brystet slippes opp. Dette kan øke returen av blod inn i thorax, og dermed øke det kardiale perfusjonstrykket. Diskusjon Vi har brukt kompresjonsmaskinen både innendørs og utendørs, under transport (fig. 2) med ambulanse og helikopter, under transport inne på sykehuset og på operasjonstuen, samt under snøskredtrening (fig. 3). Maskinen har fungert bra under alle disse forholdene bortsett fra i to situasjoner. Autopulse-maskinen er ikke gjennomlysbar. Den kan derfor ikke brukes på PCI laben (Percutaneus Coronary Intervention). Den tåler moderat regnvær, men når det blir svært fuktig har vi i ett tilfelle fått problemer med kompresjonsbåndet. Dette er beregnet til engangsbruk, og består bl.a. av papir. Et års forbruk av disse båndene vil i Bergen koste kr. Med to batterier har vi brukt maskinen i opptil 90 min. Maskinen har en del fordypninger og sprekker som gjør den vanskelig å rengjøre. Bortsett fra dette er vi svært fornøyde med maskinen. Selv om våre data ikke viser noen overbevisende bedring i overlevelse, har vi et klart inntrykk av at maskinen er mer effektiv enn manuelle brystkompresjoner. Kapnografi støtter dette inntrykket. Maskinen tillater defibrillering under pågående kompresjoner, hvilket muliggjør defibrillering på «tomt» hjerte. Maskinen komprimerer dessuten helt regelmessig. Dette gjør det mye lettere å gi abdominale kontrakompresjoner (fig. 4). Vi har ved flere anledninger målt ytterligere stigning i endetidal CO2 når vi har lagt kontrakompresjoner på maskinkompresjoner. I et tilfelle hvor pasienten fikk arteriekran under gjenopplivingsforsøket kunne vi måle en økning i diastolisk arterietrykk fra 40 til 50 mm Hg når abdominale kontrakompresjoner ble gitt sammen med maskinkompresjoner. Maskinen piper ganger i minuttet når det skal ventileres. Dermed unngår vi hyperventilering. En pasient fikk åpne sår på brystet etter langvarig maskinkomprimering. Vi har ellers ikke sett noen alvorlige komplikasjoner som klart kan knyttes til bruk av kompresjonsmaskinen. En av pasientene gjenopplivet med maskin fikk en respirasjonsvikt som krevde 9 døgns respiratorbehandling. Det er vanskelig å avgjøre om dette kan knyttes til kompresjonsmaskinen. Kompresjonsmaskinene er ennå i sin spedbarnsfase. Det er atskillig rom for forbedringer; lengre kapasitet, mindre vekt og størrelse, samt innebygget defibrillering. Med maskinkompresjoner blir det dessuten lettere å filtrere vekk kompresjonstøy på EKG. Analyse, oppladning og defibrillering kan derfor kanskje foregå helt uten opphold i kompresjoner. I dag sliter vi med over 50 % kompresjonsopphold ved bruk av halvautomatisk defibrillator. Dette har utvilsomt innvirkning på overlevelsen. Jeg mener kompresjonsmaskiner er et vesentlig tilskudd til AHLR, og følger den videre utvikling i spenning. Hvordan påvirker røyking atherosklerosen og koronarokklusjonene? Else Karin Kogstad, Avd.sjef, Avdeling for forebyggende helsearbeid, Akershus Universitetssykehus Carina Alm, fagkonsulent, Nasjonalforeningen for folkehelsen Som vi vet eksisterer det mye dokumentasjon om den betydelig økte risiko for hjerte- og karsykdom hos røykere, også risikoøkningen ved passiv røyking. Her ønsker vi kort å forklare noen av de kompliserte patofysiologiske prosessene. Tobakksrøyking setter fart i de degenerative prosessene og har stor betydning for utbredelsen av atherosklerose. Man har sett økt progrediering av intima-media-tykkelsen (IMT) i arteria carotis hos røykere sammenlignet med ikke-røykere og røykere har også flere atherosklerotiske plakk enn de som aldri har røykt. Et annet eksempel på hvordan røyken virker nedbrytende kan vi se på huden til røykere. Særlig hos kvinner kan vi se tørr, uelastisk og mer «gammel» hud i yngre alder hvis de røyker. Ved hjerteinfarkt oppstår nekrose av et myokardområde som følge av tilstopping av blodforsyningen til dette området. Her er det mange kompliserte prosesser. For det første foreligger en skade av koronararterien, en atherosklerotisk prosess med plakk som fører til forsnevringer. Et slikt plakk kan sprekke, og da vil blodplater strømme til for å prøve å reparere skaden. Blodproppen som stopper blodforsyningen helt, resulterer i et hjerteinfarkt. Hvordan virker tobakksrøyking inn på disse prosessene? Intima, det indre lag av arterien skal normalt være glatt og tynn og ha gode evner til å utvide seg. Røyking forårsaker vasokonstriksjon av koronararteriene. Kardilaterende faktorer som for eksempel nitrogenoxyd (NO) hemmes og karkonstringerende faktorer økes. I tillegg aktiveres blodplatene og fibrinolysen forstyrres. Vi får flere trombocytter, mer fibrinogen og økt hematokrit. Blodet danner plateplugger og blir mer «klebrig» hvilket disponerer for koronar-okklusjon. Andre faktorer som er av betydning: Røykere har også en ugunstig lipidprofil og blodsukkerregulering som fremmer atherosklerosen. De har høye triglyserider og for lav andel av det «gode» HDL-kolesterolet. Det er også mulig at røyking øker oksideringen av det «dårlige» LDL-kolesterolet (=gjør det mer atherogent). I tillegg gir røyking insulinresistens og disponerer for diabetes. Røykere er kronisk kullos-forgiftet. Det betyr at opptil 10% av de røde blodlegemene ikke kan transportere surstoff. For pasienter med marginal angina kan disse prosentene utgjøre en stor forskjell i yteevne. Tobakksrøykens mer enn 4000 kjemiske stoffer, hvorav er potensielt kreftfremkallende, kan skade intima og virker negativt inn på atheroskleroseprosessen. Det er ingen tvil om at røyking øker risikoen for både morbiditet og mortalitet av hjerte- og karsykdom. Heldigvis er det aldri for sent å slutte og det er gode holdepunkter for at atheroskleroseprosessen kan bremses selv i høy alder ved røykfrihet, et hjertesunt kosthold og fysisk aktivitet. Referanser: Ambrose JA, Barua RS. The pathophysiology of cigarette smoking and cardiovascular disease: an update. J Am Coll Cardiol May 19;43(10): Review. Landmark, K. Røyking og koronar hjertesykdom. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 14, 2001; 121: Anbefaler boka til Knut Olaf Haustein: «Tobacco or Health», Springer Verlag. 15

9 16 Rapport fra stipendmottaker deltaker ved Den 7.sykepleierkongressen, september 2005 Kongressen ble holdt på Norges Kongressenter, Lillestrøm, og samlet nesten nesten 1900 sykepleiere. Hovedtema for kongressen var «TYDELIG - MODIG - STOLT». Vår forbundsleder Bente G. H. Slaatten ønsket velkommen og sa i forhold til valg av tema at sykepleierne er blant de yrkesgrupper som har størst tillit i befolkningen. Den tilliten skal vi forvalte godt. Sykepleiernes høye yrkesetiske verdier, kompetanse og kvalifikasjoner utgjør en bærebjelke i helsetjenesten. Kvaliteten på helsetilbudet til pasientene avhenger av at vi er trygt funderte i eget fag og velreflekterte i utøvelsen av dette. Hun ønsker at vi sammen skal sette sykepleieprofesjonens mangfold i fokus. Hun kunne stolt presentere et bredt og faglig godt program som blant annet satt ledelse, etikk og dokumentasjon på dagsorden. Først vil jeg rose faggruppa vår sin stand. Den var flott å se med sine grønne og røde farger. Absolutt en fargeklatt der det var interessant å stoppe opp! Det sosiale programmet var krydret med diverse spennende overraskelser. På festmiddagen var det ypperlig underholdning med Ingrid Bjørnovs Pianobar. Damen fikk en lang og stående applaus. Det faglige programmet ble som forespeilet; stort, variert og inspirerende. Plenumsforelesninger, parallellforedrag, miniforedrag, utstillere og posters. I min faglige vandring vil jeg trekke fram noen av de temaene og foredragene som har gjort mest inntrykk på meg. Programmet finnes i sin helhet i Fagtidsskriftet Sykepleien eller på nettet: Sykepleierforbundet.no. Blant plenumsforedragene vil jeg først trekke fram tidligere generalsekretær ved Kirkens Bymisjon, nå miljøvernminister, Helen Bjørnøy, som presenterte et meget tankevekkende foredrag om «Makt - avmakt og menneskeverdighet». Noen av hennes påstander siteres: «Etikk handler dypest sett om å utøve makt», «I samfunnet vårt lager vi systemer som ivaretar de vellykkede og som gjør det vanskelig for de svake»,«et utviklingstrekk ved vårt samfunn er aksept av forskjeller, bl.a. sosiale forskjeller», «Frihetsbegrepet har et individuelt fokus: din egen lykkes smed» og «Det er alltid et annet hjerte som får oss til å se vårt eget!». Avdelingsdirektør utland, Halvor Fossum Lauritzen i Norges Røde Kors snakket om internasjonalt katastrofearbeid og sykepleiernes muligheter og utfordringer i dette arbeidet. Aktuelt og meget interessant. Foredraget og kåseriet, «Frisk nok for livet» ved lege og forfatter Jørgen Skavland bygger på hans bok med samme tittel. En rekke erfarne medisinske fagfolk deler her sine erfaringer og refleksjoner med pasienter, sykdom og helsevesen.temaet indikerer ikke sykdom, men det friske livet. Skavlan sier: «Blant pasienter, pårørende og profesjonelle ser vi dessverre denne tendensen i vår tid til å gjøre sykdom til en unødig dominerende faktor i livet.vi må ikke glemme at størstedelen av oss er frisk, også når mindre deler av oss har fått en skade eller en sykdom». De parallelle foredragene var mange, og utenom spesielle fagfelt for jordmødre, helsesøstre og psykiatri handlet disse om etikk, fagutvikling, forskning, IKT/ dokumentasjon og rehabilitering. Her vil jeg framheve Marie Aakre, leder i fagetisk råd i NSF og med mange års erfaring fra kreftomsorgen,som snakket om «Hva er verdiene verdt? Sykepleieverdier i en endringstid». Hun har tro på at en verdimobilisering er nødvendig. Hun stiller spørsmål ved moralens sjanser i vår markedsøkonomiske tidsalder. Vi må lage arenaer for refleksjon og dialog over våre handlinger.vi må løfte fram vår praksis og synliggjøre den ved å skrive og fortelle. Hun spør til slutt om vi har en moralsk ansvarlig sykepleiepraksis? Innenfor sykepleieforskningen hadde jeg glede av å høre Marit Kirkevolds interessante foredrag om «Sykepleieforskning og veien videre?» Hun viser til at de nye Regionale Helseforetakene pålegges å drive klinisk forskning og har fått betydelige forskningsmidler til dette. Det mangler imidlertid strategiplaner ved foretakene som gir retning for prioritering av forskningsmidlene. Med en ansvarlig forskningsledelse ved foretakene burde klinisk sykepleieforskning få en naturlig plass. Dette må det jobbes med. Kirkevold anbefaler et mer spisset fokus innenfor sykepleieforskningen og til dels små forskningsmiljøer. Hun sier at hittil har sykepleieforskningen vært individuell og anbefaler at man går sammen med flere, også gjerne med et større tverrfaglig engasjement. Kirkevold understreker også nødvendigheten av økt internasjonalisering. Helhetsinntrykket er en meget velorganisert kongress med en faglig bredde som nok ga de fleste en rekke forelesninger som utfordret deres faglige ståsted. Også posterutstillingen viste at det foregår mye rundt om i landet, også innenfor vårt spesialfelt hjertesykepleie.noen av de postere jeg festet meg spesielt ved var «Hjertesvikt-skole» et supplement til hjertesviktpoliklinikken, Videreutdanningen i Kard.spl i Bergen, «Sykepleiere og alvorlig feilmedisineringer. Hvordan opplever sykepleiere det å gjøre alvorlige feilmedisineringer», sykehuset i Vestfold, «Å vente på å få ein diagnose», Diakonissehjemmets høgskole og til slutt «Kunsten å forbli røykfri. En studie av KOLS-pasienter som slutter å røyke», Knapstad, Granheim lungesykehus. Takk for inspirerende dager! Hilsen Sidsel Christensen intensivsykepleier og fag-og forskningssykepleier ved Hjertemedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord Norge Forutsigbarhet LEO JANUARY 2006 ALL LEO TRADEMARKS MENTIONED BELONG TO THE LEO GROUP Fordelen ved å bruke Burinex? - Forutsigbar diuretisk effekt. Burinex inneholder et potent virkestoff (bumetanid) som absorberes meget godt i tarmen 1. Dette sikrer levering av virkestoffet til nefronet, der Na + /K + /2Cl - pumpen blokkeres i den oppadstigende del av Henles slynge (fig 1). God biologisk tilgjengelighet er viktig for å hindre at pasienten retinerer natrium, da natriumretensjon kan føre til dekompensering av hjertesvikt 2. Når virkestoffet absorberes forutsigbart vil også pasienten få en mer forutsigbar diurese, noe som kan gjøre det lettere å planlegge dagens aktiviteter. Praktiske retningslinjer for bruk av Burinex ved hjertesvikt: hjerteposten indd :48:27 17 Organiske syrer Slyngediuretika Na + K + 2CI - Fig 1: Bumetanid blokkerer Na + /K + /2Cl - pumpen i den oppadstigende del av Henles slynge. Diuretika og ACE-hemmer (evt. ARB) terapi bør startes samtidig. Behandlingen kan startes med Burinex 0,5-1 mg/dag peroralt hvis pasienten har symptomer som tyder på væskeretensjon (dyspnoe med lungestuvning eller perifere ødemer). Dosen kan økes gradvis over flere uker inntil tilfredsstillende avvæsking er oppnådd. Ved klinisk bedring, dvs. at pasienten ikke lenger har symptomer på væskeretensjon, kan eventuelt diuretikadosen reduseres mens dosen med ACE-hemmer (evt. ARB) opprettholdes eller opptitreres. Anbefalt døgndose for Burinex er 0,5-2 mg. Maksimalt anbefalt døgndose med Burinex er 5-10 mg. Burinex bør gis 2 ganger daglig når doseringen kommer over 2 mg. Aldosteronhemmende diuretika i lav dosering brukes med forsiktighet hos pasienter med vedvarende symptomer. Kalium og kreatinin må overvåkes med jevne mellomrom. Ved persisterende væskeretensjon kan doseringen økes, og dosen kan gis oftere. Burinex kan også med fordel kombineres med et tiaziddiuretikum (f.eks. 5 mg Centyl ). Hvis øyeblikkelig virkning ønskes, som ved akutt hjertesvikt eller der peroral behandling ikke kan gjennomføres, kan Burinex gis intravenøst eller intramuskulært (1-2 mg). Anbefalt døgndose av Burinex er lik ved peroral og parenteral dosering. Godkjent preparatomtale side 35

10 Hjertesviktpoliklinikken har pasienten fått det jeg ønsker å gi? Sykepl. Edny Flagstad, hjertepoliklinikken Sykehuset Telemark Bakgrunn: 1-2 % av befolkningen lider av hjertesvikt, dvs. ca mennesker i Norge. Framinghamstudien viste at hjertesvikt øker markant med stigende alder og er vanligere hos menn enn hos kvinner. Selv om man nå ser en reduksjon i mortalitet av koronar hjertesykdom i den vestlige verden, er det likevel en økning av pasienter med hjertesvikt. Typisk for hjertesviktpasienter har vært hyppige sykehusinnleggelser på grunn av dekompensert svikt. Hjertesviktpoliklinikker der sykepleier står for konsultasjoner, lærer pasienten å ta vare på egen helse ved blant annet å kjenne igjen symptomer og iverksette tiltak i forhold til disse. Med slik praksis ønsker man å unngå at pasienten får dekompensert svikt og må innlegges på sykehus. Som ledd i godkjenning som klinisk spesialist 2, utførte jeg en spørreundersøkelse blant pasienter som hadde gått på sviktpoliklinikken ved Sykehuset Telemark. Oppgavens tittel er «Hjertesviktpoliklinikken, har pasienten fått det jeg ønsker å gi?». I denne artikkel vil jeg fortelle om metoden som er brukt og gjengi noen av resultatene. Hjertesvikt: I 1995 definerte den europeiske kardiologiske arbeidsgruppen hjertesvikt som en situasjon der pasienten har: «Symptomer på hjertesvikt, objektive tegn på nedsatt hjertefunksjon og positiv respons på behandling rettet mot hjertesvikt» (1). Den hyppigste årsaken til hjertesvikt er ischemisk hjertesykdom som utgjør % (angina pectoris og hjerteinfarkt). Høyt blodtrykk, feil ved hjertets klaffesystemer, alkoholforbruk, diabetes mellitus er andre årsaker (2). Hjertesviktpoliklinikken: Ved Sykehuset Telemark har konseptet «ikke-farmakologisk behandling» til hjertesviktpasienter i form av konsultasjoner ved sykepleier foregått siden I opplæringen følges malen til sykehuset i Linköping som har lang erfaring med sykepleierdrevne sviktpoliklinikker. Det er 1,5 sykepleierstilling avsatt til dette. Konsultasjonenes form er én-til - én samtaler. Informasjonen er både muntlig og skriftlig, og pasientene oppmuntres til å ta med pårørende. De fleste henvisningene kommer fra eget sykehus etter innleggelser, eller i forbindelse med ecco cor-undersøkelse hos legen på poliklinikken. I journalnotatet skisserer legen hvilken plan man har for behandlingen av pasienten. Det er alltid en lege til stede som kan kontaktes ved behov. Kopi av notat etter besøket hos sykepleier sendes til primærlegen. Informasjon og læring: Formidlet informasjon til pasienter er ikke ensbetydende med at pasienten har tatt til seg informasjonen og at den har bidratt til læring eller livsstilsendring. Alder, motivasjon, tidligere kunnskaper og utdannelse, følelsesmessig og mental tilstand og den psykososiale tilstand pasienten er i, er momenter som kan påvirke læringen. (5) I tillegg vil hjertesvikten virke inn på læringsevnen. Cacciatore et al.1998 sier at 57 % av hjertesviktpasienter over 65 år har kognitiv svekkelse, mot 20 % hos de som ikke har hjertesvikt. En nedsatt gjennomblødning av hjernen er vanlig hos sviktpasienter, særlig de i NYHA-klasse III IV. Dette kan forårsake kognitive forstyrrelser som nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjonsevne, nærminne og innlæringsevne (6). Mange sviktpasienter lider av anemi, noe som også kan påvirke læreevnen. Aktiv lytting, repetert informasjon og utsjekking av gitt informasjon, bruk av illustrasjoner og animasjoner er måter å formidle informasjon på som kan hjelpe til å finne ut om pasienten virkelig har forstått. Etterlevelse: «Økt kunnskap korrelerer nødvendigvis ikke med forbedret egenomsorg»,sier Ni et al.1999.selv om personen har lært, forringes minnet, man husker feil eller man lar etter hvert være å gjøre det man er blitt lært. Dette bekreftes av Riegel og Carlson som i 2001 gjorde en undersøkelse som viser følgende i forhold til gjenkjennelse av symptomer en tid etter at informasjonen er gitt: «Pasienter mislyktes i å bli oppmerksomme på symptomer, ble oppmerksomme på dem sent i prosessen, mistolket dem eller ventet med å handle.andre (ofte familiemedlemmer) måtte gjøre dem oppmerksomme på symptomene. Ved for eksempel kortpustenhet var det vanskelig å finne ut om dette kom fra svikten eller skyldtes emfysem, og atypiske symptomer ble ikke forbundet med svikten». (7) Spørsmålet meldte seg også hos meg: Hvor mye satt mine pasienter igjen med etter å ha gått til konsultasjoner? Hvilke kunnskaper satt de igjen med? Hadde de følt seg trygge og ivaretatt? Hva trengte jeg å endre og forbedre? Disse spørsmålene resulterte i en pilot-spørreundersøkelse blant pasienter som hadde gått på hjertesviktpoliklinikken. Metode: Gjennom søkeord som «nursing, compliance, heart failure, information, hjertesvikt, sykepleie, HF» ble litteratur fra bøker, fagartikler, fagsider på internett og forelesninger for leger og sykepleiere på europeiske hjertesviktseminarer anvendt. 33 pasienter som hadde vært hos meg på hjertesviktpoliklinikken i perioden desember 2002 til desember 2003, fikk tilsendt spørreskjemaer. 5 kvinner og 28 menn. Minste antall visitter var to, høyeste antall var 14. Spørsmålene var av både av kvalitativ og kvantitativ karakter, idet noen spørsmål skulle krysses av for i rubrikker med alternativ, mens andre skulle besvares med pasientens egne ord. Spørsmålene ble delt opp i tre hovedgrupper og ble besvart anonymt. Spørsmålene: Spørsmålsgruppe 1 ble formulert slik at en best mulig skulle få frem pasientens opplevelse av trygghet ved å være pasient ved hjertesviktpoliklinikken og om de opplevde det som trygt nok at det var en sykepleier som hadde konsultasjonene. Videre skulle de angi om de syntes besøkene hadde bidratt til bedre forståelse av hva hjertesvikt er, og hvordan de skulle forholde seg til den. Svarene ble gitt ved avkryssingsalternativene «ja», «nei» og «noe». Spørsmålsgruppe 2 utgjør spørsmål der pasienten måtte bruke egne formuleringer i besvarelsen. Meningen med spørsmålene var å få frem om de hadde forstått årsakssammenhengen som gjelder tiltak og observasjoner de selv måtte utføre for å forebygge sviktforverring. Svarene er ment å ses i sammenheng med spørsmålene i gruppe 1: Har de svart positivt på spørsmål i gruppe 1, var håpet at svarene i gruppe 2 ville avsløre om de virkelig hadde forstått informasjonen. Spørsmålsgruppe 3 inneholder spørsmål der pasienten evaluerer poliklinikken og gir sin oppfatning av hvordan informasjonen ble gitt. I tillegg svarer de på om de ble henvist til poliklinikken i forbindelse med et hjerteinfarkt. Resultater: 22 svar av 33 ble returnert, hvilket utgjør svarprosent på 66,6 %. Det ble ikke purret på for å få flere svar. Eldste person var 88 år, yngste 37 år, hvilket gir en gjennomsnittsalder på 64,5 år. (Se egen oversikt over spørsmålsgruppene) Svarene i gruppe 1 som ville vise pasientens egen vurdering av om han hadde hatt utbytte av å gå på poliklinikken har en svarprosent på 100 og gir et overveiende positivt inntrykk. Pasienten opplever at han er blitt tilført kunnskaper og at besøkene har bidratt til økt trygghet. For flertallet har også besøkene bidratt til endret levemåte. Her er svarprosenten noe under 100. Flertallet har endret levemåten,fire svarer at de ikke har gjort det. Forklaringen kan være at de allerede følger de rådene som er gitt, eller at de ikke har klart å endre. Svarprosenten i gruppe 2 er lavere enn i gruppe 1. Kan det skyldes at det er vanskeligere å bruke egne ord og formuleringer, at de er redde for å svare feil eller at de rett og slett ikke vet svaret? Svarene her var interessant lesning: Mange visste hvordan de skulle følge rådene, men oppfattelsen av årsakssammenhengen og bakgrunnen for rådene stemte ikke med det jeg mente jeg hadde forklart. Noen eksempler: Hvorfor være forsiktig med salt: 13 svarer at salt ville binde vann i kroppen (riktig), en husket ikke, tre svarte at det hadde med blodtrykket å gjøre (det er jo også riktig), mens en gjorde det fordi han hadde fått beskjed om å gjøre det. Tiltak ved økte væsketap: ni svarte at de ville drikke mer, syv ville kontakte legen og/eller la være å ta ACEhemmer noen dager.tre hadde ikke svart, mens to husket/visste ikke. ACE- hemmeren er et av de viktigste medikamentene for hjertesviktpasienten, men også av de som kan gi størst bivirkninger i forhold til nyrefunksjonen. I kombinasjon med diuretika vil et ytterligere væsketap som ved feber, oppkast, diaré kunne føre til sterk dehydrering og utsette pasienten for en alvorlig nyresvikt som i verste fall kan bli dialysetrengende.pasienten skal i slike tilfelle oppheve en eventuell drikkerestriksjon og drikke mer. Pågår situasjonen over flere dager bør lege kontaktes for kontroll av nyrefunksjonen og eventuell reduksjon i medisineringen. Denne delen av informasjonen kan være vanskeligst å formidle på en enkel måte. Ofte er det best å gi pasienten beskjed om hva han skal gjøre uten å detaljforklare hvorfor han skal gjøre det. Jeg er tilfreds med at totalt 16 av de spurte hadde fått med seg at de måtte ta til seg mer væske i situasjoner med økt væsketap. Tiltak ved økt tungpust: Faglig sett ville korrekte tiltak her være; «at det kan være tegn på at hjertesvikten forverrer seg og kroppen holder tilbake væske», «ta en ekstra vanndrivende» eller «kontakte legen». 10 svarte at de ville kontakte legen, to svarte ikke, resten var svar som «slappe av og ta det med ro», «spise små måltider ca. fire- fem ganger daglig. Dette er også bra for min diabetes. Ikke røyke. Sørge for å få hvile over dagen. Ikke brå bevegelser eller tungt arbeid», «bruke flere puter i sengen (sitte oppe)» og «ta det litt mer med ro. Pusten er ganske bra».de eksemplifiserte svarene er ikke direkte gale tiltak, det kan være råd jeg har gitt i forbindelse med forebygging av dyspnoe-anfall, eller tiltak for hva de skal gjøre når tungpusten forbigående øker på, for eksempel ved anstrengelser. Spørsmålsgruppe 3: 18 var fornøyd med at de gikk på poliklinikken og ikke hos egen lege,kun én ville gått hos egen lege. Svarene her er ikke overraskende og samsvarer med de svarene jeg fikk på spørsmålet om opplevelsen av trygghet ved å gå på hjertepoliklinikken. Mange pasienter har et nært forhold til primærlegen sin, men ved nyoppstått eller forverret hjertesykdom ønsker nok de fleste å bli vurdert og behandlet av ekspertisen på området, og denne finnes på sykehuset. I besvarelsen spiller det nok en rolle at såpass mange av de spurte var utsatt for utryggheten som ledsager et hjerteinfarkt og i den forbindelse var sterkere knyttet til sykehuset og personalet der

11 Ønsket pasienten telefonkontakt ca. 1/2 år etter avslutning? 19 synes vi kunne ringe dem et halvt års tid etter avsluttede visitter, to krysset av for at de ikke ønsket dette. Kunne sykepleieren ha forklart tingene annerledes og bedre for deg? For mye informasjon på en gang? Svarprosenten var 96 % (21 pas) hvorav fem ønsket bedre informasjon mens 16 var fornøyde. Flertallet syntes ikke informasjonsmåten og -mengden var for mye. Nærmere gjennomgang av skjemaene viser at det ikke er de samme pasientene som synes tingene kunne vært forklart annerledes, som synes det ble for mye informasjon på en gang. Informasjonen som gis til pasientene er kompleks og omfattende, svarene bekrefter utfordringen i å tilpasse tidspunkt og mengde av informasjon når den enkelte er klar for det. Infarktpasientenes svar på noen spørsmål: 12 av de 22 spurte hadde hatt et infarkt i forbindelse med henvisningen til poliklinikken. Omstendighetene og dramatikken rundt et hjerteinfarkt kan variere og dermed være med og påvirke hvordan pasienten takler situasjonen og hvordan læreevnen påvirkes. Det var interessant å se om denne pasientgruppen avslørte dårligere kunnskaper som tegn på redusert mottakelighet enn de som ikke hadde hatt infarkt. Dagens infarktpasienter har relativt kortvarige sykehusopphold der det skjer mye og der mye skal fordøyes av inntrykk og informasjon. For de fleste innebærer det en tur til Rikshospitalet for angiografi med PCI (Percutan Coronar Intervensjon) før de kommer hjem. Dette kan for mange være gjort i løpet av fire syv dager. Ca. to uker etter hjemkomst møter de så på hjertesviktpoliklinikken der de får ny og mer informasjon, kost- og livsstilsråd.åtte personer av de spurte som hadde hatt hjerteinfarkt, var tilfreds med måten og mengden informasjonen ble formidlet på. Kommentarer: De fleste pasientene i undersøkelsen oppgir at de følger rådene som er gitt og ser sammenhengene mellom sykdom og symptomer, mens et mindretall misforstår sammenhenger og følger rådene uten helt å vite hvorfor. Dette samstemmer med funn som er gjort i store undersøkelser blant hjertepasienter. Det er gledelig at omtrent alle opplevde det trygt både å møte til konsultasjonene og i forhold til at en sykepleier hadde ansvar for konsultasjonene. Det er en mulighet for at pasientene har vært snille og velvillige Edny Flagstad og Kirsti Otterdahl Møller ved Hjertepoliklinikken på Sykehuset Telemark og svart positivt fordi de har trodd at man tross anonymisering har kunnet gjette seg til hvem som har svart hva. Nesten alle har oppgitt at de gjerne vil bli kontaktet en tid etter avsluttede konsultasjoner. Flesteparten mener besøkene har bidratt til endret livsstil.svarene til de som er henvist i forbindelse med nylig gjennomgått hjerteinfarkt skiller seg ikke ut fra svarene fra de øvrige spurte, uten at man dermed kan trekke noen konklusjoner.til det trengs mer detaljert informasjon fra denne gruppen. Hvis man har tilgang til statistiker på arbeidsplassen er det et godt tips å alliere seg med vedkommende for å få hjelp til å stille spørsmål som gir «gode svar», det vil si det vi egentlig er ute etter. Konsekvenser for poliklinikken: Rent praktisk har undersøkelsen ikke ført til store endringer. Fortsatt driver vi én-til-én samtaler og antall besøk avpasses den enkeltes behov.vi har dog startet opp med telefonkonsultasjoner seks måneder etter at pasientene har avsluttet konsultasjonene. Selv om resultatene overveiende er gode og jeg langt på vei har fått besvart om jeg får gitt pasientene det jeg ønsker å gi, ligger det en utfordring i å få gitt best mulig informasjon til alle, uansett hvor svekket forutsetningene for læring er. Innholdet i konsultasjonene har for min del derfor endret seg idet jeg etter best mulige evne forsøker å individualisere informasjonen til den enkelte, både hva angår mengde og valg av ord og uttrykk. Jeg er blitt mer oppmerksom på å sjekke ut hvordan pasienten har oppfattet informasjonen, hva informasjonen har bidratt til både med tanke på endringer i livet og om den har gitt økt trygghet eller skapt angst. I ettertid har jeg erfart at mange pasienter synes det er lettere både å nå frem til og få time på sviktpoliklinikken enn det er å nå frem til primærlege, slik at dette enkle faktum også er en viktig bidragsyter til at pasienten synes det er trygt å være pasient ved poliklinikken. Referanser 1. European Heart Journal (1995), 16, Pharmacotherapy (2003), 23 (3): European Heart Journal (2005), 26, Pitt, B. et al. Eplereone, a selective aldosterone blocker, in patients with left ventricular dysfunction after myocardial infarction. NEJM (2003), 348, Eide, Hilde og Tom Eide. (1998) Kommunikasjon i relasjoner, samhandling, konfliktløsning, etikk. Ad Notam Gyldendal 6. Strømberg, A. (2003) Forelesning: Patient Education November 2003, European Heart House. 7. Jaarsma, T. (2003) Forelesning: Non-pharmalogical treatment November 2003, European Heart House. New Frontiers in Cardiac Care Dear Colleague, Would you like to know of recent developments in the field of cardiovascular nursing? Would you like to hear about new knowledge in this field? And about how your colleagues implement this new knowledge in their practice? On the 5-6th of May you have the opportunity to meet your colleagues in Bergen, from all over Europe, and to discuss new knowledge and practical issues with them. On the 5-6th of May in Bergen, a joint meeting of your National Society of Cardiovascular Nursing and the Working Group (WG) on Cardiovascular Nursing of the European Society of Cardiology (ESC) will be held. It is the first time that a joint meeting will take place between a national nurses society and the ESC WG on Cardiovascular Nursing. We truly appreciate this opportunity and it is our great pleasure to come and meet you in Bergen. We hope the program stimulates you to come and meet us in Bergen to discuss «New Frontiers in Cardiac Care». Under this specific title, new knowledge on various topics will be presented, including educational and behavioral interventions, and challenges for nurses in arrhythmia s, congenital heart disease, 5. og 6. mai 2006 Velkommen til Bergen! Hilsen fra ESC Foto: Bergen Reiselivslag/Robin Strand heart failure and cardiac surgery.you will also have the opportunity to improve you knowledge and skills in CPR, and to meet experts on nursing research. I hope you find the program as inviting as I do, and I surely look forward to explore the beautiful picture of Bergen on the front page of the program. The annual meeting in spring time is one of the activities of the ESC WG on Cardiovascular Nursing. Our primary aim is to improve our profession through international networking. Nursing sessions during the annual ESC congress in the beginning of September, and the European Journal of Cardiovascular Nursing are,besides our annual spring meeting, examples of our key activities. If you like to learn more about us, please visit our website on I look forward to meeting you in Bergen! Wilma Scholte op Reimer Chair ESC WG on Cardiovascular Nursing 20 21

12 4. mai: Presentasjon av foredragsholdere i Bergen Odd Frode Aasen er assistentlege ved lungeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus og leder av faglig råd i Norsk Førstehjelpsråd. I den forbindelse sitter han også som førstehjelpsrådets representant i hovedstyret til NRR (Norsk Resuscitasjonsråd). Aasen følger tett debatten som nå pågår i fagmiljøet rundt de nye norske retningslinjene i HLR. Retningslinjene bygger på de internasjonale «Resuscitation Guidelines 2005», men vil på enkelte felt skille seg fra den internasjonale standarden. De norske anbefalingene er nå i ferd med å utkrystallisere seg, og vil i følge Aasen være klart til 4. mai da han skal presentere dette for oss under tittelen «Nyheter som kan redde liv - siste nytt om HLR». Under hovedkongressen skal Aasen være med Åsa Axelsson under gjennomføringen av CPR-Workshop. Denne sesjonen vil gå ut fra de internasjonale retningslinjene. Aasen er spesielt engasjert i de pedagogiske sidene ved HLR opplæring, og har mange spennende 6. mai: Christi Deaton er professor i sykepleie og arbeider ved School of Nursing, Midwifery and Social Work ved Universitetet i Manchester, UK. Hennes hovedarbeidsområde er gjenopptrening etter hjertekirurgi spesielt hos risikogrupper som eldre og pasienter med diabetes, arytmiproblematikk og hjertesvikt med fokus på livskvalitet og kostnadseffektive sykepleietilbud. Hun har også og diabetikere som gjennomgår PCI og klaffekirurgi som forskningsfokus. Deaton er en anerkjent foredragsholder, aktiv i mange ulike komiteer og redaksjonsutvalg og har bidratt med mange artikler i anerkjente faglige tidsskrifter. I Bergen skal Christi Deaton holde foredraget: Metabolic Syndrome, Diabetes and Hyperglycaemia: Impact om patients Undergoing Cardiac Surgery. Hun deltar dessuten i sesjonen Meet the Experts on Nursing Research på fredag ettermiddag. ideer om ulike måter å gjennomføre HLR-trening på. Vi vil se mer til dette og hans engasjement under workshopen 5. mai. Anna Strömberg har doktorgrad i sykepleie, arbeider ved Universitetet i Linköping og Universitetssykehuset i Linköping. Hun har vært en sentral person i utviklingen av sykepleiedrevne hjertesviktpoliklinikker i Sverige, noe hun også har tatt sin doktorgrad på. Hun er fremdeles klinisk aktiv i hjertesviktpoliklinikk. Anna Strömberg har vært leder av The Working Group on Cardiovascular Nursing, og er aktiv i arbeidet innen gruppen. Hun er en mye brukt foredragsholder, har skrevet mange artikler og er valgt inn i ulike faglige komiteer og utvalg. På kongressen i Bergen skal Anne Strömberg holde foredraget: Fluid and Salt Restriction What are the Evidence? PREKONGRESS OG GF BERGEN 4. MAI Lokalgruppelederkonferanse NSF-LKS Registrering av deltakere mai Sykepleieren forskjellen som gjør en forskjell v/thore-kristian Lang Pause Nyheter som kan redde liv siste nytt om HLR v/odd Frode Aasen Hvordan opplever pasienten at vi blander oss inn i hans livsstil? v/anne Karin Kogstad Røykeslutt enkelt eller komplisert? v/frode Gallefoss Pause Generalforsamling (GF) i NSF-LKS Bli kjent-kveld: Hyggelig sosialt arrangement m/mat og underholdning arrangert av NSF-LKS Lokalgruppe Hordaland Innkalling til generalforsamling i NSF-LKS Sted: Grieghallen, Bergen Tid: Torsdag 4. mai 2006 Generalforsamlinga er NSF-LKS sitt øverste besluttande organ. Her kan både enkeltmedlemmer og lokalgrupper melde inn saker. Frist for innsending av saker er 30. mars Sakene skal sendast til styret ved Tone M. Norekvål tone.norekval@helse-bergen.no Forslag på kandidatar til valg skal sendast valgkomiteen v/ Nina Fålun nina.falun@helse-bergen.no Ver med og bidra til at NSF-LKS forblir ei aktiv og levande landsgruppe! 22 23

13 The Working Group on Cardiovascular Nursing of the European Society of Cardiology and the Norwegian National Society of Cardiovascular Nurses Bergen 5-6 of May 2006 New Frontiers in Cardiac Care FRIDAY MAY 5th Registration, Coffee & Exhibitions Welcome on behalf of the Working Group Wilma Scholte op Reimer (NE) Welcome on behalf of the Norwegian National Society Tone M. Norekvål (NO) of Cardiovascular Nurses Education and behavioural intervention issues Key note: New Frontiers: Education, Counselling and Erika Froelicher, US Behavioural Intervention Behavioural Interventions in Heart Transplant Patients Sabina de Geest (CH) New Challenges in Cardiac Care - Genetic Counselling Anikken Carlsson (NO) Coffee, Posters & Exhibitions Arrhythmias: Challenges for Nurses End of Life Issues in the ICD-Storm Jenny Tagney (UK) The Gap Between Guidelines and Current Practice Wilma Scholte op Reimer (NE) in Atrial Fibrillation Depression in Cardiac Surgery Patients David Thompson (Hong Kong) Risks, Consequences and Intervention Lunch, Posters & Exhibition After lunch debate: We need gender-specific cardiovascular care Pro: Karin Schenck-Gustafsson (SE) / Tiny Jaarsma (NE) Con: Jan Erik Nordrehaug (NO) / Kathy Grady (US) Congenital Heart Disease: Handling The Challenge New Frontiers in Congenital Heart Disease Philip Moons (BE) Computer-Based Education for Adults with Helen Rönning (SE) Congenital Heart Disease Children with Heart Disease in Northern Russia Britt Elin Fredriksen (NO) How Can We Contribute? Coffee, Posters & Exhibition Oral abstract session (5 presenters) Lunch & Exhibition Posters & Exhibition Parallell sessions: Nursing Research and CPR Meet the Experts on Nursing Research Erika Froelicher (US), Tiny Jaarsma (NL), David Thompson (Hong Kong), Bengt Fridlund (SE) Christi Deaton (UK), Berit Hanestad (NO), Simon Stewart (AU), Kathy Grady (US) and Sabina de Geest (CH) CPR Workshop Åsa Axelsson (SE) Posters & Exhibition News for Nurses in Heart Failure Guidelines for Acute and Chronic Heart Failure Kenneth Dickstein (NO) What is New? Fluid and Salt Restriction What is the Evidence? Anna Strömberg (SE) Primary Arterial Pulmonary Hypertension Simon Stewart (AU) What do Nurses Need to Know? Awards and Grants Dräger Medical Awards Diacor Award Norwegian National Society of Cardiovascular Nurses Grants Concluding Remarks Wilma Scholte op Reimer NE) Parallel oral abstract session (5+5 presenters) Reception at Håkonshallen SATURDAY MAY 6th Key Note Address: Cardiovascular Disease in Women - Manifestation, Diagnosis and Outcome Oral abstract session (5 presenters) Coffee, Posters & Exhibition Karin Schenck-Gustafsson (SE) Cardiac Surgery: Patients Perspectives Metabolic Syndrome, Diabetes and Hyperglycaemia: Christi Deaton (UK) Impact on patients Undergoing Cardiac Surgery On-pump or Off-pump CABG - What is the Evidence Lars Mathisen, (NO) Regarding Health Status? Change in Quality of Life and Impact on Survival after Kathy Grady (US) Left Ventricular assist Device Implantation Registrering: Du kan registrere deg online på Ved spørsmål om arrangementet, ta kontakt med Kongress og Kultur v/inger Lise Ravnanger tlf Deltageravgift: Lav avgift kr (før 15. mars) Høy avgift kr (etter 15. mars) Deltageravgiften inkluderer faglig program og lunsj/kaffepauser i 2 dager i Grieghallen, samt alle konferansefasiliteter og mottagelse i Håkonshallen. Inkludert er også 1 års abbonnement på tidsskriftet European Journal of Cardiovascular Nursing (EJCN), og alle abstractene fra kongressen i et eget supplement til EJCN. For norske deltagere er også program og Generalforsamling 4. mai inkludert i deltageravgiften. Bli kjent-kveld 4. mai inkluderer mat og underholdning: kr 150,-. Kontinuerlig oppdatering av program og andre aktiviteter vil du finne på og

14 PREKONGRESS 4. mai 2006 i Bergen Bli kjent-kveld kl USF. VERFTET Prekongressen starter med flere aktuelle foredrag. Senere på dagen blir det generalforsmling (GF), og dagen avsluttes med sosialt samvær arrangert av NSF-LKS Lokalgruppe Hordaland. Arrangementet denne kvelden vil være ved bryggekanten på flotte USF VERFTET hvor det blir enkel bevertning og god underholdning. Pris for «bli kjent kvelden»: kr. 150,- Stiftelsen Kulturhuset USF» driver kunst- og kulturarenaen USF Verftet i Bergen. Anlegget er kvm. stort og inneholder arealer for produksjon og formidling av kunst og kultur. Ingen andre steder i landet finner man et så variert og bredt kunstnermiljø og kunstnerisk opplevelsestilbud under ett tak. Her er fem scener for musikk, teater, dans og film, 80 atelierer for kunstnere, kontorer og andre lokaler for kulturaktører innen privat og offentlig virksomhet. USF, VERFTET er en ombygd sardinfabrikk hvor 176 virksomheter fordelt på alle fagfelt innen kunstog kultur har sitt daglige arbeid. Tekst: Anita Isaksen Mottagelse 5. mai kl i HÅKONSHALLEN Håkonshallen ble reist av kong Håkon Håkonsson mellom 1247 og 1261, som den største og staseligste bygningen i kongsgården i Bergen, det politiske rikssentrum i datidens Norge. Etter eksplosjonen og storbrannen i Bergen havn i 1944 fikk Håkonshallen omfattende skader, kun de tykke steinveggene stod igjen. Bygningen er nå gjenoppbygget tilnærmet slik den ble restaurert på tallet. Hallen er i dag den største profane middelalderbygningen i Norge, og den er på nytt tatt i bruk til viktige hendelser og store seremonier. Håkonshallen vil være vårt historiske møtested under mottakelsen ved «the 6th Annual Spring Foto: Bergen Reiselivslag/Oddleiv Apneseth Meeting on Cardiovascular Nursing» fredag 5. mai Tekst: Berith Hjellestad 26 27

15 Er du hjertesyk? Da er Feiringklinikken et trygt og godt sted å være Gjennom fritt sykehusvalg kan du velge å bli behandlet ved Feiringklinikken, uansett hvor i landet du bor. Opphold og behandling dekkes av den helse-regionen du tilhører. Siden 1989 har hjertesyke blitt operert og behandlet med utblokking hos oss, med meget gode resultater. At det også er trivelig og trygt å være her, både for deg og dine pårørende, kan du ta som en selvfølge. Feiringklinikken er et spesialsykehus for undersøkelse, behandling og rehabilitering av voksne hjertesyke. Klinikken eies av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og drives i samarbeid med det offentlige helsevesen. Feiringklinikken ligger ca. 40 minutters kjøring fra Gardermoen i naturskjønne omgivelser ved sørenden av Mjøsa. Om du vil vite mer, kan du ta kontakt på telefon eller se vår internettside

16 Nasjonalforeningen for folkehelsen I januar 2002 sto det en stillingsannonse i Sykepleien som jeg følte var skrevet direkte til meg. Nasjonalforeningen for folkehelsen søkte etter en fagkonsulent innen hjerte- og kar. Etterspurte kvalifikasjoner var sykepleier med erfaring fra kardiologien og gjerne undervisnings- og veiledningskompetanse. Ansvarsoppgaver ville være veiledning på Hjertelinjen (Nasjonalforeningens rådgivningstelefon), kvalitetssikre fagstoff i egne publikasjoner, ha kontakt med fagmiljøer, ha oversikt over forskning på feltet og foredragsvirksomhet. Arbeidsplassen Etter 20 år som sykepleier blant hjertepasienter hvorav 13 år som avdelingssykepleier var jeg lysten på noe nytt. Jeg følte at denne jobben måtte være midt i blinken for meg. Her ville jeg få bruk for min erfaring og kunnskap samtidig som jeg så for meg mange nye utfordringer. Kontaktflaten var stor etter mange år innen hjertemedisin og interessen for forskning og fagutvikling har bestandig vært der. Jeg var så heldig å få jobben og begynte i mai Det viste seg fort at jeg hadde svært lite kunnskap om organisasjonen. Fra før hadde jeg hørt om Hjerte- og karrådet og jeg hadde både sett og delt ut Nasjonalforeningens informasjonsbrosjyrer. At det fantes noe som het Hjertelinjen kjente jeg ikke til og heller ikke at Nasjonalforeningen var en så stor bidragsyter til norsk hjerteforskning. Å lære denne store og komplekse organisasjon å kjenne har kanskje vært den største utfordringen. Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber for å bedre folkehelsen gjennom forskning, opplysningsarbeid og praktiske tiltak. Den startet opp i 1910 for å bekjempe datidens store helsetrussel, tuberkulosen. Tuberkulosen ble nedkjempet, men det dukket opp nye utfordringer for folkehelsen og i 1955 ble Det norske råd for hjerte- og karsykdommer dannet.arbeidet for hjertesaken startet opp med full styrke. Nasjonalforeningen var også med og startet opp egne sykepleierskoler i Oslo, Gjøvik, Molde og Ålesund. De drev helsestasjoner for mor og barn helt frem til det offentlige overtok i 1974 og driver også i dag flere av landets eldresenter. Nasjonalforeningen får ingen offentlige tilskudd og lever kun av innsamlede midler. Organisasjonen består av ca medlemmer fordelt på 750 helselag/ demensforeninger rundt om i landet. Det er flere helselag ute i distriktene enn i storbyene. Hjerte- og kararbeidet er det største fagområdet men i tillegg jobber Nasjonalforeningen med demens, eldres helse, barn og familie og tuberkulose. Innen hjerteområdet er det vår serie på 10 informasjonsbrosjyrer som er mest kjent blant sykepleiere. Hjertelinjen er mindre kjent til tross for at vi prøver sterkt å markedsføre vår eksistens.hjertelinjen er et flott gratis tilbud og et komplement til alle andre informasjonskanaler hjertepasientene har behov for. Det er en rådgivningstelefon som er åpen fra kl alle hverdager. Her kan man ringe anonymt hvis man ønsker og spørre om alt mulig.vi er ikke en diagnostisk eller medisinsk tjeneste, så spørsmål som bør stilles til behandlende lege blir henvist videre. Her får vi spørsmål om både kosthold, trening, samliv, undersøkelser, medisiner og dess bivirkninger. Pasienter ringer og vil ha hjelp til å tolke både laboratoriesvar og epikriser. Noen får hjelp til å stille «de rette spørsmålene» til legen og andre er bare pratsyke. Hvert år deler Nasjonalforeningen ut mill kroner til norsk hjerte- og karforskning. I år er det 34 Nasjonalforeningsstipendiater som er spredt rundt på universitetssykehusene. De midler som deles ut er resultatet av et hardt innsamlingsarbeid, blant annet salg av hjertelodd av våre medlemmer. Helt siden 1959 har Nasjonalforeningen hatt en årlig Hjerteaksjon med et valgt tema. Hensikten er todelt, å samle inn penger til hjerteforskning og å spre helseopplysning. Den første tirsdagen hvert år åpner årets Hjerteaksjon i universitetets aula. Da deles også Hjerteprisen ut. Det er en pris på kroner for ekstraordinær innsats innen hjerteforskningen.tema for Hjerteaksjon i 2006 er hjerneslag. Det norske råd for hjerte- og karsykdommer er vårt fagråd som gir råd i faglige spørsmål og står for den faglige tyngden i organisasjonens hjertearbeid. De vurderer også hvilke forskningssøknader som er støtteverdige. Rådet består av erfarne og dyktige fagfolk spredt over hele landet. Rådets arbeidsutvalg møtes fire ganger i året i våre lokaler i Oscars gate. Mine arbeidsoppgaver er blant annet å være ansvarlig for markedsføring og bemanning av Hjertelinjen, revidering av våre hjertebrosjyrer, sekretærfunksjon for hjerte- og karrådet, kunnskapsbank for alt som skjer på hjerte- og karområdet, ha kontakt med våre stipendiater, få utnyttet deres forskning i vår utadrettede virksomhet mot våre givere. Jeg skal også bidra til at det blir aktivitet innen hjertearbeidet ute blant alle våre medlemmer. Inspirere og få til et økt engasjement for hjertesa- Carina Alm skiftet beite fra sykehus til Nasjonalforeningen, og trives godt i sitt nye arbeid. ken.vi har hjertekontakter i alle fylker som vi samler en gang i året og prøver å gi dem litt faglig påfyll. Jeg er også ute på fylkesårsmøter (det er fylkeshelselag i alle 19 fylker) og holder foredrag for å vise hvor viktig det er å jobbe for hjertesak og samle inn penger til forskning. Nasjonalforeningen for folkehelsen er også med og jobber helsepolitisk. Blant annet ivrer vi sterkt for å få til et personidentifiserbart pasientregister som må ligge i bunnen for på sikt å få til et nasjonalt kvalitetsregister for hjerte- og karsykdommer.vi jobber for å få til symbolmerking på mat slik at det blir lettere å gjøre sunne matvarevalg i butikken og vi er engasjerte i å bremse overvektsutviklingen hos barn og unge. Jeg trives veldig godt i jobben, synes det er varierende og spennende og jeg får hele tiden nye utfordringer. Jeg har stor nytte av mitt gamle kontaktnett og har alltid noen å ringe til når jeg trenger svar på vanskelige spørsmål raskt. Det har vært veldig spennende å få lære så mye om organisasjonsarbeid og hvordan man jobber helsepolitisk. Nasjonalforeningen for folkehelsen PB 7139 Majorstuen 0307 Oslo Tlf.: carina.alm@nasjonalforeningen.no Carina S Alm fagkonsulent/intensivsykepleier 30 31

17 FORDELENE FOR DINE DIABETESPASIENTER MED HØYT BLODTRYKK! DENNE KOMBINASJONEN GIR: Bedre blodtrykkskontroll 1 : Flere diabetespasienter når målet på 130/80 Bedre nyrebeskyttelse 2 : Færre bivirkninger 2 : Økt GFR og redusert mikroalbumineri Enn monoterapi i høy dose Referanser: ESH - ESC guidelines for the Management of arterial Hypertension; Journal of Hypertension 2003, 21: Kaplan N. AJH 2001; 14: 8S-11S Hjerteopererte kvinners rekonvalesenserfaringer Randi Martinsen cand.san., høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og sosialfag. E-post: randi.martinsen@hihm.no Bakgrunn/ hensik:t «Å legge hjertet i andres hender» er tittelen på en hovedoppgave i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo. Hensikten med studien er å fremskaffe kunnskap om kvinners behov for informasjon tre måneder etter gjennomgått hjerteoperasjon (coronar bypass-operasjon). Metode: Studien har et kvalitativt, eksplorerende design. Seks hjerteopererte kvinner i alderen år er intervjuet tre måneder etter operasjon. Data er analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Sentrale spørsmål er hva hjerteopererte kvinner erfarer i møtet med hverdagens utfordringer de første tre måneder etter operasjon og hva de beskriver som viktig for å kunne møte utfordringene etter gjennomgått operasjon, Norske hjertesykepleiere i full fart fremover Utviklingen av kardiologisk sykepleie i Norge er av interesse også internasjonalt. I høstnummeret av Progress in Cardiovascular Nursing ble det publisert en artikkel av Tone M Norekvål, Nina Fålun og Carina Alm med tittelen «Cardiovascular nursing in Norway On the move». For deg som vil lese mer kan hele artikkelen lastes ned fra NSF-LKS sin hjemmeside: Abstract Funn: Funnene viser at å gjennomgå hjerteoperasjon er en dramatisk hendelse. Informantene gir uttrykk for at de har behov for hjelp til å uttrykke og bearbeide den gjennomlevde situasjonen og opplevelsen. Ubearbeidede eller ukommuniserte tanker og opplevelser synes å influere deres evne til å opprettholde oppmerksomheten mot å gjennomføre livsstilsendringer og anbefalte sekundærprofylaktiske tiltak. Informantene angir røykestopp og økning i aktivitet som gjennomførbare, selv om de uttrykker forskjellig motivasjon for dette. Anbefalte kostholdsendringer beskrives som vanskelig, og de seks informantene i denne studien hadde ikke gjennomført kostholdsendringer tre måneder etter operasjonen. Oppsummering implikasjoner for praksis: Med bakgrunn i disse seks kvinnenes erfaringer og beskrivelser, er det grunn til å peke på at hjerteopererte kvinner har behov for spesifikk informasjon rettet mot kjønn, alder og sosiokulturell kontekst etter operasjonen. Dette innebærer for eksempel en mer tilrettelagt oppfølging som gir hjerteopererte kvinner mulighet til å få hjelp til å uttrykke tanker og dele opplevelser. En tilpasset informasjon vil også kunne ha positiv effekt for å kunne iverksette eller følge opp anbefalte tiltak som kostholdsendring, røykeslutt og økt aktivitet. Et mer tilpasset opplegg som også inkluderer sosialt nettverk vil dermed kunne være positivt for å kunne se mening, forstå og håndtere hverdagens utfordringer for å kunne bevege seg fra sykdom mot helse. Godkjent preparatomtale side

18 34 C Adalat Oros Bayer Kalsiumantagonist. SPC ATC-nr.: C08C A05 T DEPOTTABLETTER 20 mg, 30 mg og 60 mg: Hver depottablett inneh.: Nifedipin. 20 mg, resp. 30 mg et 60 mg, const. q.s. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Hypertensjon. Angina pectoris, fortrinnsvis som tilskudd til betablokkerbehandling. Forsøksvis ved variantangina (Prinzmetals angina). Dosering: Tas en gang daglig med litt væske, fortrinnsvis om morgenen. DEPOTTABLETTENE MÅ SVELGES HELE OG SKAL IKKE TYGGES. Individuell dosering. Hypertensjon: Behandlingen kan innledes med 20 mg 1 gang daglig og vanlig vedlikeholdsdose er 30 mg 1 gang daglig. Ved behov kan dosen økes til 60 mg daglig. Angina pectoris: Initialt 30 mg daglig, kan økes til 60 mg. Hvis nødvendig opptil 120 mg 1 gang daglig. Kontraindikasjoner: Kardiovaskulært sjokk. Kombinasjon med rifampicin. Graviditet og amming. Forsiktighetsregler: Forsiktighet bør utvises hos pasienter med meget lavt blodtrykk (alvorlig hypotensjon med systolisk trykk <90 mm Hg), i tilfeller med manifest hjertesvikt og i tilfeller med alvorlig aortastenose. Pga. det ufleksible materiale i depottablettene må forsiktighet utvises hos pasienter med alvorlig gastrointestinal forsnevring fordi obstruktive symptomer kan forekomme. Unormalt kort transporttid gjennom mave-tarmkanalen kan føre til at hele tablettinnholdet ikke rekker å frisettes. Dette kan skje ved kroniske diarétilstander (f.eks. Morbus Crohn, ulcerøs kolitt). I enkelttilfeller er obstruktive symptomer beskrevet uten tidligere kjente gastrointestinale forstyrrelser. Skal ikke brukes hos pasienter med Kock pose (ileostomi etter protocolectomi). Hvis det tas røntgenbilder med bariumkontrast kan preparatet forårsake falske positive funn (dvs. tablettskall kan oppfattes som polypper). Pasienter med redusert leverfunksjon må monitoreres nøye, og i alvorlige tilfeller kan dosereduksjon være nødvendig. Forsiktighet utvises hos gravide ved samtidig administrering av nifedipin og i.v. magnesiumsulfat. Hos dialysepasienter med malign hypertensjon og hypovolemi kan et distinkt blodtrykksfall oppstå som resultat av vasodilatasjon. I enkelttilfeller av kunstig befruktning er kalsiumantagonister som nifedipin blitt assosiert med reversible biokjemiske endringer i spermatozas hodeseksjon som kan forårsake svekket spermiefunksjon. Hos menn med gjentatte mislykkede forsøk på kunstig befruktning der ingen annen forklaring finnes, bør kalsiumantagonister som nifedipin overveies som en mulig grunn. Interaksjoner: Kombinasjon med andre antihypertensive midler kan gi økt blodtrykkssenkende effekt. Ved kombinasjon med betablokkere bør pasienten følges nøye, kraftig/alvorlig hypotensjon kan opptre og ved redusert hjertefunksjon er det sett enkeltilfeller av forverring. Preparater som hemmer eller induserer CYP 3A4 kan endre nifedipins "first pass"-metabolisme eller utskillelse. Samtidig administrering med digoxin kan forårsake redusert digoxinutskillelse og derved en økning av plasmanivået for digoxin. Pasienten bør kontrolleres for symptomer på digoxinoverdosering, og digoxindosen om nødvendig reduseres. I kombinasjon med fenytoin er biotilgjengelighet for nifedipin redusert. Respons bør monitoreres og økning av nifedipindosen overveies. Økes nifedipindosen bør en reduksjon av nifedipindosen overveies når fenytoinbehandlingen er avsluttet. Kombinasjon med quinupristin/dalfopristin eller cisaprid og nifedipin kan gi økt plasmakonsentrasjon av nifedipin, blodtrykket bør monitoreres og en reduksjon av nifedipindosen overveies. Grapefruktjuice hemmer CYP 3A4, kombinasjonen kan derfor føre til forhøyede plasmakonsentrasjoner av nifedipin. Tacrolimus metaboliseres via CYP 3A4, ved samtidig administrering bør blodtrykket følges og en reduksjon av nifedipindosen overveies. (I: C08C A05 nifedipin) Graviditet/Amming: Se Kontraindikasjoner. Overgang i placenta: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Overgang i morsmelk: Går over. Skal ikke brukes ved amming. Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Gastrointetinale: Forstoppelse. Sirkulatoriske: Rødme, varmefølelse pga. vasodilatering, palpitasjoner, ødem, perifert ødem. Neurologiske: Svimmelhet, hodepine, tretthet. Mindre hyppige: Gastrointetinale: Abdominalsmerter, diaré, tørr munn, dyspepsi, flatulens, kvalme. Hud: Maculopapulært utslett, pruritus, utslett, svette. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Neurologiske: Hypostesia, insomnia, nervøsitet, parestesi, somnolens, vertigo, illebefinnende, smerte. Sirkulatoriske: Angina pectoris (unntatt ustabil), brystsmerter, hypotensjon, postural hypotensjon, takykardi, synkope. Urogenitale: Nocturi, polyuri. Sjeldne (<1/1000): Blod: Leukopeni, purpura. Endokrine: Gynekomasti. Gastrointetinale: Anoreksi, bezoar, dysfagi, eruktasjon, øsofagitt, gastrointestinale forstyrrelser, intestinal obstruksjon, intestinal ulcer, oppkast, gingivitt, gingival hyperplasi, tannkjøttforstyrrelser. Hud: Angioødem, hudforstyrrelser, eksfoliativ dermatitt, fotosensitiv dermatitt, urticaria. Lever: Gulsott. Luftveier: Neseblødning. Metabolske: Hyperglykemi. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelkramper. Neurologiske: Skjelving. Syn: Unormalt/uklart syn. Øvrige: Vekttap, allergiske reaksjoner, anafylaktisk reaksjon, ansiktsødem. Laboratorieverdier: Unormal leverfunksjonstest, forhøyet ALAT, forhøyet GGT. Overdosering/Forgiftning: Grundig maveskylling indisert, hvis nødvendig i kombinasjon med tynntarmskylling. Plasmaforese anbefales. Bradykardi kan behandles symptomatisk med betasympatomimetika, og i tilfeller med livstruende bradykardi kan midlertidig pacemaker være å anbefale. Hypotensjon som følge av kardiovaskulært sjokk og arteriell vasodilatasjon kan behandles med kalsium (10-20 ml kalsiumglukonat 10% administrert langsomt i.v. og gjentatt hvis nødvendig). Dette kan medføre at serumkalsium når øvre normale/svakt forhøyede nivåer. Hvis det oppnås utilstrekkelig blodtrykksøkning med kalsium, administreres vasokonstringerende sympatomimetika som dopamin eller noradrenalin i tillegg. Ytterligere væske eller volum må administreres med forsiktighet på grunn av fare for overbelastning av hjertet. Egenskaper: KLASSIFISERING: Kalsiumantagonist av typen 1,4-hydropyridin. Virkningsmekanisme: Reduserer transmembral innstrømning av kalsiumioner i cellen via de langsomme kalsiumkanaler. Virker spesielt på celler i myokard, glatt muskulatur i koronararterier og perifere motstandskar. Dilaterer koronararteriene, spesielt de store tilførselskar, selv i det frie veggsegment av delvis stenoserte kar. I koronararterier reduseres muskeltonus og vasospasme forhindres. Resultatet er økt poststenotisk blodgjennomstrømning og økt oksygentilførsel. Samtidig reduseres oksygenbehovet pga. nedsatt perifer motstand ("afterload"). Regresjon av venstre ventrikkelhypertrofi sees ved langtidsbehandling. Ved langtidsbehandling kan også utvikling av nye aterosklerotiske lesjoner i koronararterier forebygges. Ved langtidsbruk reduseres antall kardiovaskulære og cerebrovaskulære hendelser. Reduserer tonus i glatte muskler i arterioler, dette senker forhøyet perifer motstand og derved også blodtrykket. I begynnelsen av behandlingen kan det oppstå en forbigående reflektorisk økning i hjertefrekvens og derved i hjertets minuttvolum. Denne økningen er ikke nok til å kompensere for vasodilatasjonen. Utskillelse av natrium og vann er økt ved kort- og langtidsbruk. Blodtrykkssenkende effekt er spesielt uttalt hos hypertensive pasienter. Blodtrykket senkes effektivt over hele doseintervallet. Preparatet er ikke diabetogent. Kan anvendes ved samtidig obstruktiv lungesykdom. Absorpsjon: Nesten fullstendig. Ved "steady state" (etter 3. dagsdose) er biotilgjengeligheten ca %. "Through to peak ratio" er ca %, avhengig av dosering. Samtidig matinntak forsinker, men reduserer ikke absorpsjonen. Proteinbinding: Ca. 95% (albumin). Halveringstid: 6-11 timer. Metabolisme: I mavesekken og i lever via CYP 3A4. Utskillelse: Hovedsakelig via nyrene, ca. 5-15% via galle i fæces. <1% uomdannet i urin. Oppbevaring og holdbarhet: Depottablettene er ømfintlige for fuktighet og bør derfor oppbevares i blisterfolien inntil bruk. Andre opplysninger: Nifedipin kan forårsake falske/gale forhøyede spektrofotometriske verdier for vanilinmandelsyre i urin. Pakninger og priser: 20 mg: Datopakn.: 28 stk. kr 149,60, 98 stk. kr 427,90, 30 mg: Datopakn.: 28 stk. kr 162,00, 98 stk. kr 494,20, 60 mg: Datopakn.: 98 stk. kr 663,00. T: 12c), 12e). Refusjon: 12c): Ved oppstart av behandling for ukomplisert hypertensjon (ikke hypertensiv organskade, urinsyregikt, nedsatt glukosetoleranse eller ubehandlet diabetes) skal tiazid eller tiazid i fast kombinasjon med kaliumtilskudd eller kaliumsparende legemiddel prøves først. Andre legemidler mot hypertensjon kan anvendes som første valg dersom tiazid av medisinske årsaker ikke kan brukes. Årsaken til at tiazid ikke kan brukes skal angis i journalen. Sist endret: Bayer AS Postboks 14, 0212 Oslo. Telefon: Telefaks: C Faglig engasjert sykepleier søkes til Hjertesviktforum Hjertesviktforum er tverrfaglig og ligger under Norsk Cardiologisk Selskap. I styrer sitter to leger, to sykepleiere og en fysioterapeut. Styret jobber hovedsakelig for et årlig tverrfaglig møte hvor alle som arbeider med hjertesvikt som fagfelt blir invitert. Burinex LEO Hjertesviktforum har 2 sykepleiere i styret og de ønsker nå én representant fra NSF-LKS inn i sitt styre. Den andre sykepleierrepresentanten blir valgt på medlemsmøte. En av de to sykepleierne skal ha sitt arbeid på en hjertesviktpoliklinikk. Styret kommuniserer pr. E-post og har ikke hatt noe budsjett, men fra 2006 skal medlemmer registreres og kontingenten blir på kr.100. En velges for 2 år av gangen. NSF-LKS ønsker at landsgruppens talsperson i dette forumet skal ha følgende kvalifikasjoner - bred erfaring fra kardiologisk sykepleie - spesielt fokus på hjertesviktpasienter - vise faglig engasjement gjennom sitt arbeid - identifiser seg med det NSF-LKS står for Forslag til kandidater sendes leder i NSF-LKS Tone Norekvåls mailadresse: tone.norekval@helse-bergen.no Diuretikum. ATC-nr.: C03C A02 T INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg/ml: Burinex: 1 ml inneh.: Bumetanid 0,5 mg, dinatriumfosfatdihydrat 0,9 mg, natriumdihydrogenfosfatdihydrat 0,27 mg, xylitol 45 mg, vann til injeksjon til 1 ml. T TABLETTER 1 mg, 2 mg og 5 mg: Burinex: Hver tablett inneh.: Bumetanid 1 mg, resp. 2 mg og 5 mg, hjelpestoffer. Tabletter 1 mg og 5 mg: Med delestrek. Indikasjoner: Injeksjonsvæske og tabletter 1 mg og 2 mg: Alle former for ødemer, også ved nedsatt nyrefunksjon. Sterkt nedsatt nyrefunksjon og nyresvikt. Forsert diurese. Ved resistens overfor andre diuretika. Tabletter 5 mg: Sterkt nedsatt nyrefunksjon (glomerulusfiltrasjon < ca. 20 ml/minutt). Nyresvikt, nefrotisk syndrom. Kronisk lungeødem, refraktære ødemer med hjertesvikt. Dosering: Det er av betydning at doseringen individualiseres og tilpasses pasientens kliniske status. Burinex: Injeksjonsvæske: Hvor øyeblikkelig virkning ønskes eller der peroral behandling ikke kan gjennomføres, brukes bumetanid intravenøst eller intramuskulært. Akutt lungeødem: 2 mg (4 ml) i.v., ev. gjentatt med minutters intervall. Alvorligere tilfeller inntil 6,25 mg (12,5 ml) i.v., ev. gjentatt. Akutt nyreinsuffisiens: 6,25-12,5 mg (10-25 ml) langsomt i.v. eller i 500 ml infusjonsvæske gitt over 1-2 timer, ev. gjentatt. Forsert diurese ved urologiske operasjoner: 1 mg (2 ml) i.v. ved operasjonens avslutning, ev. gjentatt. Legemiddelforgiftninger: Initialt 2 mg (4 ml) i.v., deretter avpasses dose og intervall etter ønsket timediurese. Hypertensive kriser: 2 mg (4 ml) i.v., ev. gjentatt. Tabletter: 1 mg og 2 mg: 0,5-2 mg daglig avhengig av alvorlighetsgraden. Dosen kan økes gradvis med intervaller på minst 6 timer inntil den ønskede virkning er oppnådd. I alvorlige tilfeller 2-4 mg daglig. Døgndosen kan med fordel gis som flere daglige doser. 5 mg: Hos pasienter med nyreinsuffisiens forekommer store individuelle forskjeller i diuretisk respons. Dosen bør innstilles gradvis til ønsket effekt er oppnådd. Høyeste enkeltdosering bør begrenses til 10 mg. I litteraturen er det rapportert doseringer på inntil 60 mg pr. døgn. Kontraindikasjoner: Truende eller manifest leversvikt og leverkoma. Anuri som ikke har respondert på furosemid, bumetanid eller torasemid. Dehydrering eller hypovolemi. Allergi mot sulfonamider eller bumetanid. Hypertensjon under graviditet. Forsiktighetsregler: Forsiktighet utvises ved behandling av pasienter med stor risiko for utvikling av elektrolyttforstyrrelser eller ved hypovolemi. Serumkalium bør bestemmes før behandling startes og bør kontrolleres regelmessig, særlig ved høy dosering. Hypokalemi sees særlig hos eldre pasienter med hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon og ensidig ernæring. En må spesielt være oppmerksom på hypokalemi hos digitaliserte pasienter. Forsiktighet utvises ved behandling av pasienter med diabetes mellitus og urinsyregikt, da loop-diuretika kan forverre disse tilstandene. Hos pasienter disponert for urinsyregikt må urinsyrekonsentrasjonen i serum kontrolleres. Pasienter på adekvat diuretikabehandling skal ikke stå på streng saltfattig kost, da behandling med loop-diuretika kan gi hyponatremi. Urinmengden skal kontrolleres. Pasienter med partiell obstruksjon av urinstrømmen krever nøye overvåkning, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Interaksjoner: Bumetanid kan forsterke ototoksisiteten av aminoglykosider og andre ototoksiske legemidler. Pga. faren for irreversibel skade, må disse legemidlene bare gis samtidig dersom sterke medisinske grunner foreligger. Høye doser av visse cefalosporiner og bumetanid kan gi økt nefrotoksisk effekt og nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk av litium kan øke litiumkonsentrasjonen i plasma. Serumlitium må kontrolleres regelmessig. Ved oppstart eller doseøkning med ACE-hemmer kan alvorlig hypotensjon og nedsatt nyrefunksjon oppstå. Bumetanid bør da enten midlertidig seponeres eller bumetaniddosen reduseres 3 dager før behandling med ACE-hemmer påbegynnes/dosen økes. Samtidig bruk av legemidler som gjennomgår tubulær sekresjon kan redusere effekten av bumetanid. Graviditet/ Amming: Overgang i placenta: Skal ikke brukes ved preeklampsi. Farmakodynamiske effekter som elektrolyttforstyrrelser, redusert plasmavolum og neonatal trombocytopeni kan være skadelig for fosteret. Behandling av gravide må bare skje på streng indikasjon. Overgang i morsmelk: Går over i morsmelk og kan hemme laktasjonen. Det er sannsynlig at barn som ammes påvirkes ved terapeutiske doser. Skal derfor ikke brukes ved amming. Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Hypokalemi, hypokloremisk alkalose, hyponatremi, hypovolemi, hyperurikemi og hypomagnesemi. Mindre hyppige: Muskelkramper. Sjeldne (<1/1000): Blod: Leukopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Gastrointestinalt besvær. Hørsel: Reversibel nedsatt hørsel. Metabolske: Hyperglykemi. Øvrige: Allergiske reaksjoner, vaskulitt, svimmelhet. Egenskaper: Klassifisering: Loop-diuretikum med kortvarig, raskt innsettende, doseavhengig effekt. Større maksimal effekt på natrium- og vannutskillelsen enn tiazider og tiazidlignende diuretika. Gir en hypoton urin. Diuresen kombinert med en vaskulær effekt reduserer den venøse tilbakestrøm til hjertet, «preload» reduseres og dermed hjertets arbeid. Antihypertensiv effekt. Nedsetter ikke nyregjennomblødningen. Effekt også ved sterkt nedsatt nyrefunksjon. Leverskade nedsetter ikke effekten. Virkningsmekanisme: Hemmer reabsorpsjonen av klorid og dermed natrium i hele nefronet, men hovedsakelig i den oppadstigende del av Henles slynge. Halveringstid: 1-2 timer, forlenges ved økende grad av nedsatt nyrefunksjon. Virkningstid: Intravenøst: Virkningen inntrer etter få minutter og varer ca. 2 timer. Peroralt: Vanligvis virkning i løpet av ca. 30 minutter og varer 3-5 timer. Utskillelse: Hovedsakelig uomdannet i urinen, resten i fæces. Andre opplysninger: Bumetanid kan gi utslag på prøver ved dopingkontroll. Injeksjonsvæske: Væsken er nøytral og kan blandes med de fleste infusjonsvæsker, unntatt de sterkt sure. Rekvireringsregel: Tabletter 5 mg: Behandlingen skal være instituert av sykehus eller spesialist i indremedisin. Pakninger og priser: Burinex: Injeksjonsvæske: Amp.: 5 4 ml kr 92,50, Tabletter: 1 mg: Enpac: 100 stk. kr 146,50, 2 mg: Enpac: 100 stk. kr 266,40, 5 mg: Enpac: 100 stk. kr 456,70 T: 12b)2, 27a)2. Sist endret: Referanser: 1. Cook JA. et al. Kinetics, dynamics, and bioavailability of Bumetanide in healthy subjects and patients with congestive heart failure. Clin Pharm Ther 1988;44(5): Brater DC. Loop diuretics translating pharmacokinetic properties into improved clinical outcomes Eur Heart J Supplements 2001;3(Suppl G): G19-G24. preparatomtale.indd :19:09 35

19 Hjerter i Nord et aktivt år for lokal foreningen i Nordland NSF-LKS lokalgruppe Nordland er endelig godt i gang. Dette første året har gått med til å få lokalgruppa etablert. Det er mye som skal på plass, men nå føles det som om det virkelige arbeidet kan starte. Vi har dette året hatt fokus på å få på plass et godt og aktivt styre, dernest jobbet for å få en økonomisk plattform. Via diverse loddsalg og sponsing har vi fått noen tusenlapper på bok og det er vi fornøyd med.det å skaffe seg en positiv økonomi for ei lita lokalgruppe har krevd en innsats.vi har også jobbet mot rekruttering og har pr i dag ca. 40 medlemmer.vi hadde i høst vår første og særdeles vellykkede temakveld. Lokalgruppa NSF-LKS Nordland har siden høsten 2005 arbeidet med å utvikle et kursopplegg til våre pasienter som har hatt hjerteinfarkt. Dette har vært i tett samarbeid med Lærings- og Mestringssenteret ved Nordlandssykehuset i Bodø. Kursopplegget tenkes å gå over 2 dager samt 1 oppfølgingsdag. Pårørende inviteres også til å delta. Involverte faggrupper er kardiolog, sykepleier, sosionom, psykolog, fysioterapeut og ernæringsfysiolog. Eksakt program er ennå ikke fastsatt, men fokus vil være informasjon fra de ulike faggruppene og pasientens mestring mht. til sin sykdom. Vi planlegger første kurs i mai Lokalgruppa følger også opp NSF-LKS sitt satsningsområde om røykeslutt.to styremedlemmer skal på kurs i januar og utdannes til kursledere i røykeslutt. Kursansvarlig er Magne Vik som har gjennomført en rekke kurslederkurs for Sosial- og helsedirektoratet, samt bidratt med røykesluttkurs i TV-programmet Puls. Vi ser fram til å få denne kompetansen og vil bruke den aktivt ved Hjerteovervåkningen og i vårt planlagte Lærings- og mestringskurs. I året som kommer vil vi arrangere en temakveld til våren, fortsette prosjekt «kurs for hjerteinfarktpasienten» og vi vil starte et forskningsprosjekt som skal se nærmere på hvilke pasientkategorier som legges til kardiologisk avdeling på Nordlandssykehuset avd. Bodø.Vi ser at AMI pasientene hos oss forsvinner til nærmeste PCI-lab tidligere enn før. Som kardiologisk avdeling med forsterket sykepleiebemanning og kompetanse (høy andel intensivsykepleiere) opplever vi at det legges press for å ta pasienter for å avlaste både intensivavdelingen og sengepostene. Vi vil forsøke å dokumentere denne endringen av pasientkategorier på kardiologisk seksjon. Vi tror dette er en problemstilling flere hjerteavdelinger opplever. Vi ønsker også å bruke 2006 til å knytte til oss medlemmer av NSF-LKS som er spredt på ulike sykehus i Nordland. De er formelt medlemmer av NSF-LKS Nordland, men er hittil ikke dratt inn i vårt arbeid og fagmiljø. Her følger et referat fra temakvelden «Hjertepasienten i fokus» den 2. november Fornøyde deltakere på temakveld. I regi av Bodø lokalgruppe av NSF-LKS ble det for første gang i historien arrangert temakveld av sykepleierne. Arrangementet var lagt til Svendgårds restaurant et flott lokale. 65 kollegaer deltok og bidro til en spennende og engasjerende fagkveld. Det var en aktiv stemning fra første stund. Det ble innledningsvis ønsket velkommen av lokalgruppeleder Hilde Kvandal. Hun informerte samtidig om hva gruppen har gjort, og fremtidsplaner. Første foredrag, av kardiolog Anders Hovland, handlet om akutt koronar syndrom, et foredrag med både teori og eksempler. Det var anledning til å stille spørsmål og deltagerne var veldig engasjerte. Seksjonsoverlege dr. Hanne Bjørnstad tok deretter for seg Veien videre PCI v/nlsh. Dette var en oppklarende sesjon. Vi trodde vel alle at vi var nærmere PCI enn vi faktisk er. Neste korsvei i forhold til dette ligger år frem i tid. I pausen ble det servert kaffe, kaker og frukt. Deretter presenterte intensivsykepleier Ståle Normann en studie gjort av ham og intensivsykepleier Hanne Storhaug. Denne studien handlet om «Informasjon og oppfølging av PCI-pasienten». Det var stor interesse for dette temaet og det dukket opp mange spørsmål og gode ideer.alle var enige i at dette må det jobbes mer med fra sykepleiersiden. Etter det informerte fylkessekretær Lill Fransplass om hva LHL gjør. For oss var det mye nytt. Leder i Bodø LHL Karl Aagnes snakket om egne erfaringer med det å være hjertesyk. Rolf Viggo Danielsen fra Astra Zeneca bidro med produktinformasjon. Vi avsluttet med tapasbuffet, hjertevennlig drikke og sosialt samvær. En del av arrangementet ble sponset av Astra Zeneca og Fondsmidler B3. En stor takk til Rolf Viggo Danielsen og Hanne Bjørnstad. Foredragsholderne Anders Hovland og Hanne Bjørnstad. Vi håper og tror at temakvelden inspirerte og engasjerte til videre faglig utvikling. Vi håper vi har startet noe som kan bli tradisjon.vi er allerede i gang med planlegging av neste temakveld. Gunn-Eva Hovland Marianne Gløyer John Helge Flage På bakgrunn av positiv omtale om hvordan Hjertedagsenteret ved Sørlandet Sykehus Kristiansand HF drives, og en god porsjon nysgjerrighet, tok vi kontakt med tanke på et besøk. Vi ble hyggelig møtt på telefonen og dag for besøket satt. Vi ble svært godt mottatt av Tone Beck, hun fikk oss til å føle oss velkommen! Informasjonen som ble gitt var relevant og konstruktive diskusjoner fant sted. En del like erfaringer viste det seg også at vi hadde. Områder vi fikk informasjon om: Hjertesviktpoliklinikken Biventrikulær pacemaker Røykeavvenning Hjerterehabilitering Hjertesviktpoliklinikken Det kom frem at denne drives omtrent på samme måte som er kjent fra vår egen poliklinikk. Biventrikulær pacemaker Sørlandet Sykehus har kommet godt i gang og har lagt et betydelig antall biventrikulære pacemakere sammenlignet med Ahus. Det var også interessant at dette gjøres på poliklinikken. Operasjonsstuen hvor dette foretas befinner seg i lokalene på poliklinikken. Røykeavvenning Her ble det grundig informert om studien som er gjennomført ved Sørlandet Sykehus TOBAMI Lokalgruppene HOSPITERINGSRAPPORT: Besøk på Hjertedagsenteret ved Sørlandet sykehus Kristiansand HF (TOBakksavvenning etter AMI). Her ble det engasjerende diskusjoner! Spesielt interessant var dette for Anita Søråsen som jobber med denne problemstillingen ved hjertepoliklinikken Ahus. Hjerterehablitering Flott å høre deres positive erfaringer med gruppeundervisning. Hjertepoliklinikken ved Ahus er nå inne i en prosess hvor gruppeundervisning mulig tar over for individuell oppfølging.vi fikk også være med som observatører på en av hjertegruppene. Spennende! Omvisning i lokalene hørte også med. Hyggelig lunsj på terrassen i solskinn sammen med personalet fikk vi også være med på. Om ettermiddagen fikk vi oss en fin spasertur i Kristiansand. Koselig by og været var praktfullt! Vi ble anbefalt av Tone Beck å gå på brygga, kjempekoselig! Der fikk vi kjøpt oss en bedre fiskemiddag før hjemreisen til Ahus. Dette ble en innholdsrik og flott dag som vi synes vi har hatt stor nytte av. Tusen takk til Tone Beck og hennes kolleger som stilte opp for oss! Siw-Jorunn Snortheim Anita Søråsen Hjertepoliklinikken Akershus Universitetssykehus 36 37

20 Vi hadde pr medlemmer. Vi «mangler» 108 før målet er nådd. Hvem er og hvor er våre potensielle medlemmer? Hvordan skal vi nå ut til dem og hvilke fordeler gir det oss å være medlem i NSF-LKS? Alle sykepleiere som har hjertepasienter av ulike kategorier som sitt arbeidsområde er våre potensielle medlemmer. Det vil si arbeidskolleger vi er i daglig kontakt med, som vi kan informere om NSF-LKS og motivere flere til å bli medlemmer. Diskuter faggruppens verdi med nye og gamle kolleger. Du kan engasjere og motivere andre er til å tro på at NSF-LKS og det arbeidet som drives er viktig for oss som kardiologiske sykepleiere, for fagutvikling og for vår kompetanse. Lokalgruppene er en viktig arena for rekruttering av nye medlemmer. En utfordring er å klare å nå ut til potensielle medlemmer med informasjon om at det skal arrangeres lokalgruppemøte. Ta med vervemateriell og annen informasjon og etabler gode kanaler for å nå frem til flere. Etablere kontakt med enkeltpersoner på de ulike arbeidsstedene som kan fungere som informasjonskanal. 38 Målet om å bli 1000 medlemmer innen utgangen av 2005 er ikke nådd, men vi gir oss ikke! Nytt mål: 1000 medlemmer innen 1. april 2006 med markering og feiring på GF i Bergen 4. mai! Viktig melding til alle medlemmer! Medlemsgoder: Hjerteposten med 3 utgivelser i året Muligheter til å søke stipender Muligheter til å søke om prosjektmidler fra NSF via NSF-LKS Rimeligere kongressavgift på våre årlige kongresser (ikke i 2006 da denne arrangeres i samarbeid med WG 24) Et nasjonalt og internasjonalt nettverk av sykepleiere som arbeider med hjertepasienter Støttemedlemskap i Norsk Cardiologisk Selskap (NCS) Hjerteforum, tidsskriftet til NCS for kr. 200 pr. år Lipidforum gratis, et tidsskrift med fokus på preventiv kardiologi 2 ganger årlig Med mange medlemmer får vi større tyngde i ulike forum, fagpolitisk i NSF, mot politikere, media og samfunnet for øvrig. Vi har flotte VERVEPREMIER og vi ønsker å få lokalgruppene på banen. Enkeltpersoner eller den lokalgruppen som verver 20 medlemmer innen 01. april 2006 får fri deltageravgift for en person v/spring Meeting i Bergen 4-6.mai Betal kontingenten kr. 250,- pr år, med en gang du får innbetalingsblankett. Vær oppmerksom på at de som ikke betaler etter 1. purring automatisk blir meldt ut av NSF-LKS. Innmelding via Medlemsansvarlig i NSF: tlf.: v/ Helene, Marit og Toril Intensivsykepleie Av Tove Gulbrandsen og Dag-Gunnar Stubberud (red.) Akribe forlag, 523 sider Det har ikke tidligere eksistert en norsk bok om intensivsykepleie. Derfor er dette en bok som mange intensivstudenter og intensivsykepleiere har ventet på. Den retter seg spesielt mot studenter i videreutdanning. Boken er skrevet av 23 intensivsykepleiere og en psykiatrisk sykepleier. Tidligere har «Critical care nursing«(1) vært den sentrale boka ved mange videreutdanningsinstitusjoner. Den norske boka skiller seg klart fra denne ved å ha et sterkere sykepleiefaglig fokus. Forfatterne sier at den er bygd opp for å tilfresstille rammeplanen for videreutdanningen i intensivsykepleie. Sentralt står kompetansebegrepet med vektlegging av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Pasientens grunnleggende behov vektlegges. Det kommer klart frem i boka at leseren trenger grunnleggende kunnskaper i anatomi,fysiologi og generell sykepleie. Hvert kapittel har fyldige referanser. Noen av kapitlene angir også anbefalt litteratur og nettsteder. Dette er en fordel da det blir lettere for leseren å innhente ytterligere kunnskap om emnet. Boka er betraktelig mindre enn «Critical care nursing.» Det sier seg derfor selv at boka ikke kan være like utfyllende. Kritiske merknader må sees på denne bakgrunn. Omtalen vektlegger spesielt kapitlene om kardiovaskulær monitorering og sirkulasjon. Boka er systematisk oppbygd. Bokas del 4 er den mest omfattende. Der beskrives intensivsykepleie til forskjellige pasientgrupper.samtlige kapitler i denne delen er bygd opp ved først å beskrive «sykdommen»,deretter ved å beskrive konsekvenser for pasienten og til slutt ved å beskrive tiltak for å ivareta pasientens grunnleggende behov. Det er et stort pluss at intensivsykepleierens særegne funksjon har kommet så sterkt i fokus. Grunnleggende sykepleie som for eksempel stell, forebygging av trykksår og nosokomiale infeksjoner beskrives utfyllende i bokens andre del. Beskrivelsen av rene sykepleietiltak står altså sentralt og mer medisinsk rettede tiltak er noe nedtonet. Dette er positivt. Vi er jo sykepleiere og ikke leger. Intensivsykepleiere jobber i et høyteknologisk miljø. Teknisk utstyr og tiltak i forhold til dette har ikke kommet like sterkt frem i alle kapitlene Det hadde vært fint om det noen steder hadde kommet klarere frem hva som er sykepleierens særegne ansvar i forhold til en del teknisk utstyr. For eksempel kunne det under IABP NSFs NSFs Landsgruppe av av kardiologiske sykepleiere Bokanmeldelse kapitlet (intra aorta ballong pumpe) vært beskrevet hva intensivsykepleieren bør gjøre ved ulike alarmer og hva hun må observere for å unngå de komplikasjoner som er nevnt. I underkapittelet om assistert sirkulasjon burde «hjerte - ecmo» ha vært nevnt. Ecmo behandling er kun nevnt ved lungekollaps. Ecmo behandling brukes noe oftere til pasienter med hjertekollaps. Picco (pulse contour continuous cardiac output) som nå er blitt vanlig på mange norske sykehus,er kun nevnt med noen få setninger. Swan Ganz hadde også fortjent en større plass. Sirkulasjonskapittelet har fått for liten plass i boken. Lungesviktkapittelet har fått betraktelig større plass og har også blitt et svært godt kapittel. I «Critical Care Nursing» er de kardiovaskulære kapitlene mye mer vektlagt. Ved å kun lese «Intensivsykepleie» vil nok leseren ikke få en full forståelse for blant annet hemodynamikk og hjerterytmer. I sirkulasjonskapittelet burde det dessuten ha blitt lagt større vekt på SIRS (systemisk inflammatorisk responssyndrom) og spesielt MODS (multiorgan dysfunksjonssyndrom) En stor del av de pasientene som mister livet på en intensivavdeling, dør nettopp på grunn av MODS. Dette er en svært krevende pasientgruppe. Patofysiologien og behandling/tiltak burde ha vært beskrevet mer inngående. Grunnleggende intensivsykepleie forandres ikke så mye. Derfor vil mye av boka være aktuell i mange år fremover. Derimot er intensivfaget under stadig utvikling. Derfor bør nok deler av boka revideres nokså ofte. For eksempel er MARS (leverdialyse) nylig tatt i bruk i Norge.Dette kommer ikke frem i boka.for øvrig har det nettopp kommet nye AHLR- retningslinjer som anbefales tatt i bruk i mars 2006.Trolig gikk boka i trykken før disse nye retningslinjene ble kjent. Boka er lettlest og lett å finne frem i,men den kunne nok ha blitt enda mer fristende å lese hvis den hadde hatt flere illustrasjoner. Alt i alt er dette blitt en god bok. Den er et godt supplement til «Critical care», og de kan på mange måter utfylle hverandre. De har hvert sitt fokus. «Critical care» er mer rettet inn mot det medisinske, mens «Intensivsykepleie» har et svært godt sykepleiefaglig fokus. v/yngvild Skjellum, undervisningssykepleier/intensivsykepleier hjertemedisinsk overvåkning, RR 1. Morton, Fontaine,Hudak, Gallo & Wilkins, (2005), 8th edition; Critical care nursing. A holistic approach. Lippincott Williams 39