Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana Sykkel gir barn frihet til transport.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana Sykkel gir barn frihet til transport."

Transkript

1 Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana Sykkel gir barn frihet til transport. Strategisk plan for aktiv transport

2 Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana 1 Innledning Prosjektets målsetting Organisering Prosess Prosjektets fremdrift Planavgrensning Hva er potensialet for økt sykkelbruk på Mo? Spørreundersøkelse om reisevaner/sykkelbruk Forholdet til nasjonal gå- og sykkelstrategi Generelle utfordringer eksempler på tiltak Skilting og vegoppmerking Drift og vedlikehold Sykkelparkering Belysning Brudd i det sammenhengende sykkelvegnettet Vaner og holdninger Forholdet til annen planlegging Trafikksikkerhetsplan Kommuneplanens arealdel Plan for sammenhengende turnett Andre planer og tiltak Presentasjon av sykkelrutene Hovedruter Lokale ruter Snarveger Prinsipp for valg av løsning Prioritering og finansiering av tiltak Oppfølging av planen Politisk forankring Samarbeid i fremtiden

3 1 Innledning Statens vegvesen har et ansvar for å følge opp den Nasjonale sykkelstrategien. Hovedmålet i strategien er at det skal være attraktivt å sykle og gå for alle. I tillegg er det skissert tre delmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser Sykkeltrafikken skal dobles i byer og tettsteder 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen Videre sier strategien at økt sykling med dagens utforming av vegnettet kan medføre flere ulykker. 0-visjonen for trafikksikkerhet legges til grunn for arbeidet med å øke sykkeltrafikken, og tiltak for å bedre sikkerhet for syklister inkluderes i vegvesenets generelle trafikksikkerhetsarbeid 1. Vegvesenet har i den sammenheng fått et utvidet ansvar for sykkeltrafikken og skal være pådriver for økt sykkelbruk samt spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak. I handlingsprogrammet som Statens vegvesen har utarbeidet for å følge opp Nasjonal transportplan, er sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder høyt på prioriteringslisten. Retningslinjene gjelder byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. Det er også kommet en nasjonal gåstrategi som legges til grunn for planarbeidet i Rana. Statens vegvesen, avdeling Nordland har et mål om å få utarbeidet planer for sammenhengende hovednett for sykkel i alle byer og tettsteder på Helgeland. Mo i Rana med sine innbyggere er den største byen på Helgeland og er derfor viktig i denne satsingen. Ansvaret for hovednett for sykkel vil bli delt mellom vegholderne. Kommunen som planmyndighet og Statens vegvesen som riksvegansvarlig og fagmiljø har i fellesskap utarbeidet denne plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana. Folkehelseperspektivet Undersøkelser viser at det samlede fysiske aktivitetsnivået i befolkningen er redusert. En av hovedårsakene til redusert daglig fysisk aktivitet er at bilen har overtatt som transportmiddel over korte avstander der det tidligere var vanlig å sykle eller gå. Alt planarbeid skal sikre et miljø som stimulerer til og legger til rette for fysisk aktivitet i dagliglivet. Både arbeidslivet og fritidsaktivitetene blir stadig mer stillesittende. Utviklingen av overvekt og fedme er en indikator på mindre fysisk aktivitet i hverdagen. I tillegg er aktivitetsnivået i befolkningen sosialt skjevfordelt. Potensialet for at flere kan bruke aktiv transport framfor å velge bilen som transportmiddel er stort. Økt fysisk aktivitet gir generelt bedre helse, økt velvære og overskudd, og vil forebygge utviklingen av livsstilsykdommer. Barn og unge anbefales minimum 60 minutter daglig variert fysisk aktivitet, og voksne anbefales minst 30 minutters daglig fysisk aktivitet. Vi har et særlig ansvar for å tilrettelegge og normalisere aktiv transport inn i barnas hverdag. Trafikksikre gang- og sykkelveger skal stimulere til daglig fysisk aktivitet ved at det er trygt å gå og sykle til skole, jobb, butikk og fritidsaktiviteter. I et folkehelseperspektiv er aktiv transport et tiltak som kan nå de fleste. 1 1 Nasjonal transportplan , Nasjonal sykkelstrategi. UTB-rapport 10/07, Side 6 2

4 Klima og miljø Aktiv transport og kollektivtransport er viktige bidrag for å nå klimamålene om reduserte utslipp lokalt. Bilbruken utgjør 30 % av klimagassutslippene, er den største årsak til trafikkskader og at barn, unge og voksne vegrer seg for å gå eller sykle. 46 % av daglige reiser med privatbil er kortere enn 5 km og 25% er under 2 km. Bussholdeplasser og jernbanestasjonen må få gode sykkelparkeringer slik at det blir lett å kombinere kollektivreiser med sykkel slik at folk på lengre reiser velger å la bilen stå. Tilrettelegging for aktiv transport vil redusere bilbruken og klimagassutslippene. Mindre bilbruk vil også redusere utslipp av farlig svevestøv. Luftkvaliteten blir bedre og vi får en trygg og trivelig by. 1.1 Prosjektets målsetting Prosjektets hovedmålsettinger er: Identifisere et sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana. Utarbeide en strategisk plan for hvordan gang- og sykkelvegnettet kan gjøres mer attraktivt, effektivt og sikkert. Planen skal danne grunnlaget for et bedre tilbud til de som sykler og går til skole, arbeid, butikk og fritidsaktiviteter. Det nye nettet skal være sammenhengende, og syklistene skal ikke stoppes av fysiske hindringer i sykkelbanen. Planen skal danne grunnlaget for en videre satsning på aktiv transport. Hovednettet tas inn i kommuneplanens arealdel På lengre sikt vil dette ha positiv effekt for befolkningens helse, samt bidra til å bevare miljøet. I Statens vegvesens arbeid med å følge opp Nasjonal sykkelstrategi beskrives etableringen av sammenhengende hovednett for sykkel som et sentralt virkemiddel for å få flere til å benytte sykkelen som transportmiddel. Generelle prinsipper for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk er: Rutene skal være sammenhengende og ikke brattere enn bilvegen. Snarveger skal etterstrebes. Kryssinger med annen trafikk skal utformes på enkelt og så trafikksikkert som mulig Boliggater med fartsgrense 40 km/t eller lavere kan regnes som fullverdige sykkeltraseer. Turveger kan være et supplement til hovednettet og omvendt. I arbeidet med sykkelplanen skal det bestrebes i størst mulig grad å opparbeide adskilte transportkanaler for syklende og gående Prinsippene i statens vegvesens håndbok 233; Sykkelhåndboka skal i hovedsak legges til grunn for utforming av sykkelvegnettet. Det skal gjøres vurderinger ut fra skiltet hastighet, kunnskap om trafikkmengder og andre stedlige forhold. I tillegg skal følgende forhold prioriteres: Synliggjøring av sykkelruter Sykkelparkering Økt fokus på vedlikehold, inkludert vintervedlikehold Strategier for å fremme sykling og gange Viktigste målgrupper er transportsyklisten og barn og unge. 3

5 1.2 Organisering Planen er resultat av samarbeid mellom Statens vegvesen og Rana kommune. Statens vegvesen ved Lise Grønning er prosjekteier, og Hedvig Pedersen Holm fra Statens vegvesen er prosjektleder. Prosjekteier har det overordnede ansvaret for fremdrift og kvalitet i prosjektet. Prosjektleder har ansvaret for å lede prosjektgruppa; innkalle til møter, skrive referat og holde den daglige fremdriften i arbeidet. Prosjektleder har også ansvar for at kart og planbeskrivelse blir utarbeidet i henhold til målsettinger for prosjektet. Rana kommune er planmyndighet. Prosjektgruppa består av følgende representanter fra Statens vegvesen og Rana kommune: Hedvig Pedersen Holm, Statens vegvesen Leif Petter Bratbak, Statens vegvesen, plan- og forvaltning Helgeland Lene Øksendal, Statens vegvesen, plan- og forvaltning Helgeland Erling Solvang, rådgiver ved byplanavdelingen og prosjektansvarlig i Rana kommune Gro Sæten, folkehelsekoordinator i Rana kommune Gunnar Brattli, leder av vegavdeling i Rana kommune Prosjektgruppen har et felles ansvar for fremdrift og medvirkning og at flest mulig aktører og samarbeidspartnere bidrar. Det er opprettet en referansegruppe bestående av følgende personer: Eivind Nicolaysen, Råd for funksjonshemmede Robert Bjugn, Rana Turistforening Knut Berntsen, Polarsirkelen Friluftsråd Stig Våtvik, Rana sykkelkubb Ernly Eriksen, Rana SV Gustav Nyborg, leder RTU 1.3 Prosess Kartlegging og befaring Kommunen har i dag et godt utbygget gang- og sykkelvegnett fra de ulike bydelene og inn til Mo. Fartsgrensen er 40 km/t eller lavere og kan regnes som fullverdige sykkeltraseer. Likevel brukes fortau svært mye av syklende. Situasjonen oppleves uoversiktlig og vanskelig gjennom Mo sentrum og innad i de ulike bydelene, særlig rundt skolene (se punkt 1.3.2). For å få et sammenhengende nett kreves det fysiske tiltak, oppmerking og skilting. I tillegg til lokal kunnskap som kommunens selv besitter, har det vært avhold to seminarer for å få innspill fra skoler og andre aktører. Eksisterende situasjon og innspill om viktige traseer og vanskelige punkt og mangelfulle tiltak er registrert og tegnet inn på kart. Dette har vært viktig bakgrunnsinformasjon i forbindelse med prosjektgruppas befaring 8. og 9. mai Prosjektet har som målsetting at det nye nettet skal være sammenhengende og at syklistene ikke skal stoppes av fysiske hindringer i sykkelbanen. Det ble også diskutert tiltak på eksisterende vegnett der en kan akseptere blandet trafikk (fartsgrense under 40 km/t) Innspill fra skoler og høringer 18. april og 8.mai ble det avholdt arbeidsmøter der alle skolene og andre interesserte i Rana ble invitert for å komme med innspill om viktige veger/sykkeltraseer. Følgende skoler var 4

6 representert med elever og rektor/lærer: Hauknes skole, Båsmo ungdomsskole, Ytteren skole, Mo Ungdomsskole, Gruben skole og Skonseng skole. Innspill er tegnet inn på kart og ligger som utrykt vedlegg til planen. Hovedkonklusjon er at områdene rundt skolene er de som oppleves som mest risikable fra elevene. Dette gjelder parkering, trafikk med på- og avstigning, inn- og utkjøring etc. Det er også en del mangelfull oppmerking av gangfelt, de som sykler føler seg henvist til smale fortau, og det er uoversiktlige og farlige kryss. Høring ble gjennomført , forelagt hovedutvalgene, Funksjonshemmedes råd og Eldrerådet Åpent møte ble holdt 3. desember. Prosjektgruppa har vurdert innspillene og etter noen avklaringer med Statens vegvesen er de fleste innarbeidet i planen. Planen skal sluttbehandles i kommunestyret Politisk behandling Oppstart av planarbeidet er vedtatt av utvalget for Miljø-, plan- og ressurs og planen utarbeides som en temaplan. Planen vil gi føringer for utarbeiding av handlingsplan der konkrete tiltak på gang- og sykkelvegnettet skal beskrives og kostnadsberegnes. Handlingsplanen skal danne grunnlag for prioriteringer i årene fremover: Syklende og gående skal ha prioritering med tanke på fremkommelighet, trafikksikkerhet og vegholder (kommune, fylke og stat) må vise vilje til gjennomføring av tiltak på gang- og sykkelveger tilhørende egne vegstrekninger. Drift og vedlikehold på dette vegnettet skal ha god og gjennomgående standard uavhengig av om det eies av kommunen, fylkeskommunen eller staten. Det anbefales at hovednettet for gang- og sykkeltrafikk tas inn i kommuneplanens arealdel ved neste revisjon Ansvarsfordeling Ansvar for bygging, drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger i Rana kommune: Europaveg, riksveg Fylkesveg Kommunal veg Statens vegvesen Nordland fylkeskommune Rana kommune Staten har ansvaret for bygging og vedlikehold av sin del av hovednettet, som strekker seg langs stamveger og riksveger. Der lenker i hovednettet går på eller langs fylkesveger og kommunale veger, bygges og vedlikeholdes disse av fylket eller kommunen, hvis ikke annet er avtalt. Tempoet i utbyggingen må tilpasses budsjettsituasjonen. Hvis sykkelnettutbyggingen er i samsvar med en vedtatt overordnet plan som vegholdere er enig om og har forpliktet seg til, kan staten og fylkeskommunen gi tilskudd til kommunale eller fylkeskommunale anlegg når realisering av disse er viktig for å få hovednettet til å fungere som planlagt og sammenhengene. 5

7 1.4 Prosjektets fremdrift Oppstart av planarbeidet er vedtatt av utvalget for Miljø-, plan- og ressurs. Tabellen nedenfor viser de viktigste milepælene i prosjektet. Aktivitet Oppstartsmøte med kommunen Seminar og befaring Arbeid med kart og beskrivelse Første utkast til plan. Møte i referansegruppen Høring Politisk behandling og vedtatt plan Mars April 2012 Mai Septem ber Uke 39 Oktober - november Uke 40 Høringsfrist uke 49 Januar april 2013 Avklaring mellom vegeierne Mai - Juni (Planen er vedtatt i Kommunestyret i Rana ) 6

8 1.5 Planavgrensning Planen omfatter Mo sentrum og bydelene rundt: Båsmo-Ytteren-Atlernes, Selfors-Røssvoll, Gruben-Brennåsen - flyplass på Hauan, Mjølan og Hauknes/Åga-Dalselv. Dette er de områdene med størst konsentrasjon av folk, og sykkelavstanden inn til de største arbeidsplassene i Mo sentrum er under 15 km. Moheia og Sagbakken er viktige målpunkt for fritidsaktiviteter som ligger nært sentrum. Statens vegvesen planlegger sykkelveg langs E6 sørover forbi Dalselv og nordover til Røssvoll. Videre planlegges å bygge gang- og sykkelveg på Fv12 til Lillealtern. Gamle Nesnaveg er planlagt som sykkelveg for Fv 12 og må utbedres i samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen for hovednettet skal bli sammenhengene. For skolene på Alterneset, Dalselv, Skonseng, Storforshei (Grønnfjelldal og Storvoll inkludert) og Utskarpen prioriteres skoleveger innenfor en radius av 2 km rundt skolene. Kart som viser planens avgrensning. 7

9 1.6 Hva er potensialet for økt sykkelbruk på Mo? Kartet nedenfor viser sykkelavstand i estimert tidsbruk i en sone ut fra Mo sentrum. Dette viser at innbyggere kan nå inn til sentrum på sykkel innenfor en tidsramme på 30 min. Det er ikke kompensert for stigning, tiden kan derfor være noe lengre. Det viser likevel at potensialet for økt sykkelbruk på Mo er stort når en ser på hva som vurderes som akseptabelt å bruke av tid til og fra jobb. Sykkeltid til Mo sentrum 1.7. Spørreundersøkelse om reisevaner/sykkelbruk Det er gjennomført en spørreundersøkelse om reisevaner/sykkelbruk i Rana kommune (samt kommunene Alstahaug, Brønnøy, Sortland og Narvik). Hensikten er å kartlegge hvorfor folk går og sykler/ikke går og sykler og evt. hva som skal til for å sykle mer. Fra Rana besvarte 468 personer spørreundersøkelsen av totalt 1150 svar. Resultatet viser (1 er helt uenig og 6 er helt enig). 8

10 Oppsummering Flesteparten av respondentene bor inntil 10 km fra arbeidsplassen Tre av fem bruker bil til og fra jobb Halvparten oppgir at de aldri sykler, mens en av ti sykler hver dag Tre av fem går aldri til jobben, mens en av ti oppgir at de går hver dag Bedre helse er hovedmotivasjonen for å sykle eller gå, mens miljøet kommer på andreplass Fire av fem bruker eksisterende gang og sykkelveg på hele eller deler av strekningen De som ikke bruker gang og sykkelveg oppgir at det ikke finnes langs deres strekning Halvparten av de som ikke sykler eller går oppgir at avstanden er for lang Sykling gir økonomiske forskjeller, er en vanesak og flere ville ha syklet hvis det hadde vært bedre veier 1.8 Forholdet til nasjonal gå og sykkelstrategi I forslag til Nasjonal transportplan er det også laget en egen gå-strategi. Denne har som formål å tilrettelegge for gåing til daglige gjøremål og som rekreasjon i nærmiljøet. Videre skal barn og unge sikres trygge og attraktive gangforbindelser til skolen og i sitt nærmiljø. Det er derfor naturlig å se tilrettelegging for gående i sammenheng med hovednett for sykkel. Gang- og sykkelvegene brukes allerede mye i fritida til turgåing. Kartet vil vise innfallsporter til eksisterende og planlagt. Kobling mellom gang- og sykkelveger og turvegsystemet kan utgjøre snarveger og attraktive transportveger. Overordnede nasjonale føringer Det smarteste alternativ skal være å gå og sykle til skolen, jobben, butikken eller fritidsaktiviteter framfor å kjøre bil. Skolevegen skal være så trygg at alle elever skal kunne sykle til skolen 9

11 Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder Videre utbygging av sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk Tilrettelegging for gående og syklende på eksisterende trafikkarealer Utbedring og oppgradering av eksisterende anlegg for gående og syklende Tiltak i kryss og kryssing av riksveg for å bedre framkommelighet og sikkerhet for gående og syklende På strekninger med høyt potensial for sykling vurderes behov for anlegg av sykkelekspressveger (sykkelveger med høy standard) 10

12 Tilrettelegging for gående og syklende utenfor byer og tettsteder Utenfor byer og tettsteder prioriteres skoleveger innenfor en radius av 2 km rundt skolene høyest Utbygging av øvrige anlegg for gående og syklende Statens vegvesen skal arbeidet med å realisere de nasjonale sykkelrutene i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner 11

13 2. Generelle utfordringer eksempler på tiltak I dette kapittelet skisseres noen generelle utfordringer som gjelder alle sykkelrutene. Kommunen har i dag et utbygget gang- og sykkelvegnett fra de ulike bydelene og inn til Mo. Noen viktige strekninger mangler sykkeveg. Arealplanen vil kreve gang-/sykkelveg slik at dette må bygges av vegholder når vegen utbedres. Rana kommune bruker kr i året til ekstra skyss for elever fordi det er mange utrygge skoleveger. Det større tap har samfunnet fordi omlag 100 elever blir fratatt den daglige fysiske aktive gang- eller sykkelturen til og fra skolen. Strekningene er både riks-, fylkes- og kommuneveger. Fartsgrensen på samlevegene i Rana er 40 km/t og i boliggatene 30 km/t. Dette kan regnes som fullverdige sykkeltraseer, og mange steder er det allerede både fint og trygt å sykle i vegbanen. Det er spesielt fint å sykle på gang og sykkelvegene selv om det på enkelte strekninger kunne vært ønskelig med delte baner mellom syklende og gående. Vintervedlikeholdet er allerede bra i Rana og skal ytterligere forbedres. Med riktig vinterutstyr er sykling mer trygt og behagelig enn å gå. Tilrettelegging for gående og syklende på eksisterende veger kan bidra til å gjøre det mer attraktivt å sykle, og dermed kan andelen syklister i Rana raskt. I Rana er det registrert følgende utfordringer: Asfaltkanter, kantstein, dårlig asfalt, rengjøring og brøyting. Se generelt på kryss, særlig rundkjøringer som oppleves som komplisert. Det må også en bevisstgjøring til blant planleggere og i driftsorganisasjonen; tenke sykkel så en ikke bygger barrierer. Parkerte biler gjør også sykling krevende i boliggater. Sykkelveginspeksjoner vil avdekke mangler og forhold som må rette opp. Syklende og bilførere må bli trygge på egne og andres rettigheter i trafikken når de skal dele vegbanen. Syklist på fortau er å regne som fotgjenger og må opptre hensynsfullt overfor gående og ikke skape farlige situasjoner for seg selv eller andre. Vi vil vurdere egne sykkelbaner i veger til skolene dersom vegbanen ikke er trygg nok for de som sykler. Vi har også registrert planene om samling av alle enheter av Polarsirkelen vgs. Det er i dag god adkomst for sykkel til Mjølanskolen, og potensialet for å øke sykkelandelen er stor. Sykkelbruken i sentrumsgatene i Mo vil øke ved etablering av Campus Helgeland. Vi regner med at potensialet for sykkelbruk vil være stort blant studenter og ansatte. 2.1 Skilting og vegoppmerking For å synliggjøre hovednettet anbefales gjennomgående visningsskilting på disse sykkeltutene. På ruter med blandet trafikk vil dette gi signaler til syklistene om at her er det gjort tiltak for at de skal ferdes trygt, og til bilistene om at her må det tas spesielle hensyn da ruten er en del av det overordnede sykkelvegnettet. 12

14 Det er skilt nr som anvendes ved vegvisning for sykkeltrafikk. Vegvisningen kan følge gate/veg, separat sykkelveg eller sykkelfelt (fotnote: Håndbok 233, utarbeidet av Statens vegvesen, 2002). Også avstandsskilt (og hvor veien ender) er aktuelt å vurdere. Det er viktig at vikepliktskiltene i kryssingspunkter mellom veger og gang- og sykkelveger er plassert riktig. Under dette punktet kommer også vegoppmerking. Det er svært viktig med god vegoppmerking langs vegene, særlig i kryssområder hvor det er konflikter mellom bilister og syklister. Eksempel: Justering av stopplinjen vil forhindre at syklister må stoppe helt opp når de skal krysse gangfelt fordi en bil står oppå gangfeltet. Det er ønskelig at bilen plasserer seg i forkant eller bakkant av gangfeltet. Eksempel på visningsskilt for sykkelruter Eksempel på visningsskilt til viktige målpunkt for gående og syklende Innspill fra skolene påpeker mangelfull oppmerking av gangfelt i kryss rundt skolene. 2.3 Drift og vedlikehold Det er store utfordringen knyttet til drift og vedlikehold av sykkelvegnettet, særlig vinterstid. Brodder under fottøyet er et nødvendig hjelpemiddel for trygg gange om vinteren. Broddebenk bør plasseres ved butikker, skoler og offentlige kontorer slik at det blir overkommelig å ta av og på broddene. Om vinteren er adskilte transportkanaler for syklende og gående det viktig for fremkommelig med sykkel. Sparkstøtting er et viktig transportmiddel for å få flere til å bruke aktiv transport, og spørsmålet bringes videre til drøfting hos ansvarlige for drift og vedlikehold. All offentlig snørydding skal skje med skjær som gir ruflete snø- og isflater. Tilstrekkelig strøing av gang- og sykkelvegene er også viktig for å gjøre gang- og sykkelrutene attraktive om vinteren. Problemet med at snøen fra bilvegen kastes opp på gang- og sykkelveg og fortau 13

15 og sperrer for syklende og gående skal løses med samordnet brøytekontrakt for vegstrekningen. Om sommeren er det viktig at gang- og sykkelvegen holdes fri for grus, glasskår og ujevnt dekke. Statens vegvesen og kommunen opererer i dag med ulike kriterier for drift og vedlikehold, og som en følge av dette vil det være varierende standard mellom det kommunale, fylkeskommunale og statlige sykkelvegnettet. Rana kommune vil innføre samme standard for drift/vedlikehold på kommunale som veger Statens vegvesen har for riks- og fylkesveger Ny standard for vedlikehold Vegvesenet har revidert standardarden for drift og vedlikehold. Entreprenøren som inngår driftskontrakter i 2013 må følge denne. I den nye håndboka (nr. 111) er det beskrevet krav både til drift og vedlikehold, renhold og asfalt på sykkelveger. På gang- og sykkelvegene er det tillatt med en jevn snø/is-såle, men det skal ikke være løs snø, ikke glatt, og ikke ujevnheter over to cm. Og uansett standard gjelder kravene hele området. Det skal ikke ligge snøhauger verken i sykkelfelt, ved gangfelt eller på holdeplasser. Det skal ikke være glatt, det skal ikke ligge løs snø og slaps, og det skal ikke være ujevnheter på mer enn to cm når du sykler gang- og sykkelveger Siktrydding Det kan være behov for siktrydding langs hovednettet for å skape god sikt for syklister og bilister. Dette er trafikksikkerhetstiltak som vil forhindre potensielle konflikter mellom syklister og bilister og gjelder særlig i krysningspunkter mellom sykkelveg og veg. 14

16 2.6 Hindringer Sykkelvegnett skal være effektivt for syklistene slik at sykkelen kan konkurrere med bilen som transportmiddel. For å oppnå dette er det viktig å velge korteste trase som sykkelveg og fjerne alle hindringer i sykkelbanen. Dette kan ikke være opphøyde gangfelt der syklisten må gå av sykkelen for å komme over, eller kantstein som kan være vanskelig å passere i fart. Andre former for hindringer kan være kumlokk, asfaltkanter eller hull og langsgående sprekker som skaper farlige situasjoner for syklister. Noen hindringer kan være som på bildet nedenfor. En betongblokk er satt opp for å hindre innkjøring av biler. Disse må imidlertid utformes og plasseres slik at de ikke utgjør en fare for syklister. Hindringer kan også være vegetasjon som vokser ut i sykkelvegen eller skilt med lav høyde. Merking ved vegarbeid er ofte lite tilpasset syklende. Farlig hinder i gang- og sykkelveg i Kongsveien. Gangog sykkelvegen går også gjennom en lekeplass. 2.4 Sykkelparkering Sykkelparkering er en viktig strategi for å fremme sykling. Skoler og offentlige arbeidsplasser, bedrifter og forretninger skal få bestemmelser om sykkelparkering. I sykkelhåndboka (håndbok 233) er det angitt anbefalt parkeringsnorm som kan innarbeides i kommunens bygningsvedtekter. Det er behov for bedre tilrettelegging for sykkelparkering i Mo sentrum og ved de største arbeidsplassene og forretningsområdene. Det bør være tilrettelagt for sykkelparkering ved bussholdeplasser og togstasjonen. Sykkelparkering bør være overbygd, ha god belysning og det bør være mulig å låse syklene i parkeringsanlegget. For ansatte som sykler til jobb, er det viktig å tilrettelegge slik at det er mulighet til å dusje og skifte på jobben. 15

17 Det finnes mage ulike måter å løse sykkelparkering på 2.5 Belysning Bedre belysning langs gang- og sykkelveger, i underganger og kryss/gangfelt vil gjøre det mer trygt og attraktivt å sykle og gå. God belysning vil også kunne forhindre ulykker mellom ulike grupper av trafikanter som bruker de samme arealene. Undergang der det er behov for belysning ved Mo industripark 16

18 2.7 Brudd i det sammenhengende sykkelvegnettet Det fremkommer brudd på noen strekninger i det sammenhengende vegnettet. Eksempel på bilder er fra Langneset der sykkelvegen går gjennom en parkeringsplass før den munner ut i et uoversiktlig kryss. Gang- og sykkelvegnettet er i utgangspunktet godt, men gjennom sentrum er det uoversiktlig med tanke på hvor og hvordan en bør sykle. Gang- og sykkelvegen langs E6 i Langneset går gjennom en parkeringsplass med inn- og utkjøring til forretning. Her har bil parkert i sykkelfeltet. I overgangen mellom gang- og sykkelvegene og lokale ruter er det vanskelig å unngå systemskifter, da det på det lokale rutenettet er blandet trafikk. Det er likevel viktig å få til overganger som er logiske og lesbare uten hindringer av noe slag. 17

19 2.8 Vaner og holdninger Det er ikke nok å legge til rette med et sammenhengende, trygt og effektivt gang- og sykkelvegnett. En viktig del av handlingsplanen er å endre folk sine vaner og holdninger til å velge gange og sykkel framfor bruk av bil. Hvordan gjøre gange og sykkel til det naturlige valg? Foreldres reisevaner smitter over på barn, og voksne som sykler sammen med barna kan alminneliggjøre sykkelbruken. Aktiv transport har stor betydning for barn og unges helse og velvære. Sykkel gir barn frihet til transport. Barn og unge anbefales minimum 60 minutter daglig variert fysisk aktivitet, og voksne anbefales minst 30 minutters daglig fysisk aktivitet. Ordfører Kai Henriksen kan alminneliggjøre sykkebruken ved å sykle til jobben også vinterstid. Du kan være ferdigtrimmet om du går eller sykler til jobben daglig. Eksempel på holdningsskapende tiltak er: Barn må få lov til å sykle til skolen fra de begynner Foresatte sykler sammen med barna Lærere sykler til skolen som gode eksempel Elevprosjekt for å fremme sykling blant ungdom 18

20 Prosjekt for å fremme vintersykling Ferdighetstrening i barnehage og skole, sykkelgård Kampanjer, sykkeldager, arrangement Utleie/bysykler Sykkelopplæring Reparasjonsverksted for sykkel på skolen og arbeidsplassen Tjenestesykkel på arbeidsplassen Sykkel med lønnstrekk Opplysning/kampanjer for å gjøre kjent hvilke regler som gjelder Bruk av media 3. Forholdet til annen planlegging 3.1 Trafikksikkerhetsplan Lokal handlingsplan for trafikksikkerhet i Rana ble vedtatt våren Tiltak 1.1 er å planlegge et overordnet sti-nett for de som går og sykler. Det skal etterstrebes å skille kjørende, fotgjengere og syklister. De som kjører skal hindres i å skape utrygghet for de som går og sykler. Andre tiltak i trafikksikkerhetsplan som også tas opp i denne planen er: Tiltak nr.1.7 Hindre uønsket kjøring og parkering på gang- og sykkelveg og fartshindringer på veger med blandet trafikk. Tiltak nr. 1.8: Rask utbedring av skader og vedlikehold. Tiltak 2.1: Prosjekt Trafikksikkerhet og aktivitet skoleveg 3.2 Kommuneplanens arealdel Hovedvegnettet for gang- sykkeltrafikk skal legges inn i kommuneplanens arealdel ved neste revisjon. 3.3 Plan for sammenhengende turnett Det er i arealplanen lagt opp til en sammenhengende ferdselsåre langs sjøfronten og langs Ranaelva Det planlegges sammenhengende turvegnett: Hauknes-Mofjellet-Anleggshammeren og Alteren-Båsmofjellet-Ytteren-Selfors Det jobbes nå med strekningen Mjølan Selfors - Klokkerhagen og strekningen Ranosen Ytteren Ånes 3.4 Andre planer og tiltak Gang- og sykkelveg er under planlegging fra Båsmo, Fv 12 Nesnaveg til Lillealteren. Fra Båsmo legges traseen på Gamle Nesnavegen og her trengs avtale mellom Rana kommune og Nordland fylkeskommune slik at sykkelvegen blir sammenhengende. G/s-veg nordover langs E6 fra Selfors til Røssvoll/Skonseng er en del av vegpakke Helgeland 19

21 G/s-veg gjennom byen og sørover langs E6 forbi Dalselv er en del av vegpakke Helgeland, del 2 G/s-veg langs Brennåsvegen ses i sammenheng med hovednett for E12 G/s-veg i forbindelse med adkomst til ny flyplass er planlagt. Ny kollektivplan for Rana er påpekt både i Klimaplanen og Trafikksikkerhetsplanen. Vegpakke Helgeland E6, del 2 detaljplan gjennom Mo og sørover. Handlingsplan for folkehelse 4. Presentasjon av sykkelrutene I denne planen blir sykkeltutene presentert. Sykkelrutene ligger langs gang- og sykkelveger på riksveg-, fylkesveg- og det kommunale vegnettet. Lokalnettet rundt barneskolene eer også tegnet inn. Stier og snarveger er tatt med som en del av planen. Vedlagt kart viser forslag til sammenhengende sykkelvegnett i Rana. Røde ruter er hovedvegnett som følger hovedferdelsårene inn mot - og gjennom Mo sentrum (de fleste går langs eksisterende sykkelvegnett). Grønne ruter viser det lokale nettet som kobler seg på hovednettet og som er ferdselsårer inn mot skolene og andre viktige mål-punkt. Skoleområdene og snarveger er markert med gult. 4.1 Hovedruter Hovedrutene er definert som gang- og sykkelvegnettet fra bydelene og inn mot Mo sentrum og gjennom byen langs Fv.12, E12 og E6. I tillegg går hovednettet på: Gamle Nesnaveg Nedre del av Kongsvegen Brennåsenvegen Ole Tobias Olsens gate Veg gjennom Sentrum nord-sør Strandgata Selforsveien Vegen fra FV12 forbi Lyngheim til Skansen og mot E Utbedringspunkter langs hovedrutene Mangelfull forbindelse og farlige kryss i Langneset Sentrum Strekningen Langneset til du har krysset E-6 på veg inn til byen er utfordrende og krever en ny reguleringsplan som må ses i sammenheng med utbedring av E6, vegpakke Helgeland. Krysset av E-6 må våre planfritt da dette er skoleveg for elever fra Langneset, og riksvegen på denne strekningen har stor trafikk. Rundkjøringen på Skansen og adkomsten til Industriparken Systemskifte Selforsvegen (erstatte fortau med gang- og sykkelveg) Ny g/s-veg langs Brennåsvegen Tiltak i nedre del av Kongsvegen (blandet trafikk) Tiltak i O.T. Olsens gate (blandet trafikk) 20

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana

Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana Sykkel gir barn frihet til transport. Høringsutkast 09.11.2012 Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Mo i Rana Dato: 09.11.12 1 Innledning...

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENGENDE HOVEDNETT FOR SYKKELTRAFIKK I SANDNESSJØEN OG OMEGN

PLAN FOR SAMMENHENGENDE HOVEDNETT FOR SYKKELTRAFIKK I SANDNESSJØEN OG OMEGN Alstahaug kommune Foto: Ruth Rørvik PLAN FOR SAMMENHENGENDE HOVEDNETT FOR SYKKELTRAFIKK I SANDNESSJØEN OG OMEGN Revidert etter offentlig ettersyn Vedtak om planoppstart i planutvalget med behandling av

Detaljer

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk Tromsø 22.oktober 2012 Ellbjørg Schultz Hedvig Pedersen Nasjonal sykkelstrategi i NTP Hovedmål Byen skal bli en bedre by å sykle i Delmål 80 % av barn og unge

Detaljer

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. i Hammerfest kommune. Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. i Hammerfest kommune. Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11 Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Hammerfest kommune Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11 1 INNLEDNING... 2 2 PLANENS MÅLSETNINGER... 3 3 PLANPROSESSEN... 4 3.1 ORGANISERING... 4 3.2 KARTLEGGING

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: OPPVEKST- OG KULTUR Møtested: Oppmøte Frikult, Skillevollen, Møtet avvikles i Formannskapssalen Møtedato: 29.05.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Sak 1 Gjennomgang av innspill og høringsuttalelser til planen

Sak 1 Gjennomgang av innspill og høringsuttalelser til planen Statens vegvesen Medlemmer i prosjektgruppen Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Hedvig Pedersen Holm - 75552757 2012/033229-016 19.04.2013

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik

Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik Høringsutkast mai 2013 1 Innledning... 2 1.1 Folkehelseperspektivet...2 1.2 Klima og miljø...2 1.3 Prosjektets målsetting...3 1.4 Organisering og prosess...3

Detaljer

Presentasjon 26.3.2015

Presentasjon 26.3.2015 Presentasjon 26.3.2015 Sammenhengende sykkelvegnett Barnetråkk Sammenhengende sykkelvegnett i Narvik tar utgangspunkt i de traseene som inngår i «Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik 2014-2015»

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q21 Arkivsaksnr: 2008/5234-3 Saksbehandler: Julie Bjugan Samlet saksframstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 29/09 09.12.2009 Formannskapet 176/09 10.12.2009 Kommunestyret

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Hovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse

Hovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse August Temaplan 2012 til offentlig ettersyn Juli 2015 Hovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse Innhold Forord... 2 1 Innledning målsetting med sykkelplan Fauske... 3 1.1 Planens innhold og formell

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Hovednett sykkel Stjørdal

Hovednett sykkel Stjørdal STJØRDAL KOMMUNE Hovednett sykkel Stjørdal HANDLINGSPLAN 2012 APRIL 1. Innledning Denne handlingsplanen er en oppfølging av rapporten Hovednett for sykkel Stjørdal vedtatt av kommunestyret 17.11.2009.

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Molde, 21. september 2011 Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle i stedet for å kjøre bil. men likevel

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

Hovednett for sykkel Fauske rute/lenkebeskrivelse

Hovednett for sykkel Fauske rute/lenkebeskrivelse Temaplan til offentlig ettersyn Juli 2015 Hovednett for sykkel Fauske rute/lenkebeskrivelse Rute 1 E6 Leivset Hjemås Lenke 1: Kryss fv. 542 Leivset kryss fv. 830 Finneid Strekning Fra kryss med fv. 542

Detaljer

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Rygge kommune Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Versjon 04.12.2015 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... s. 3 Målgruppe og mål. s. 3 Planprosess.. s. 4 Denne planens oppbygning.. s. 5 Status for eksisterende

Detaljer

Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: Q21 &01 Arkivsaksnr.: 12/4378

Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: Q21 &01 Arkivsaksnr.: 12/4378 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: Q21 &01 Arkivsaksnr.: 12/4378 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk miljø 18.10.2012 Formannskapet 22.10.2012 Hovedutvalg teknisk miljø 25.02.2016 Formannskapet

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim NKF- samling 04.12.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

fe, HAMMERFEST KOMMUNE

fe, HAMMERFEST KOMMUNE fe, HAMMERFEST KOMMUNE Statens vegvesen, 1 INNLEDNING 2 2 PLANENS MÅLSETNINGER 3 3 PLANPROSESSEN 4 3.1 ORGANISERING 4 3.2 KARTLEGGING OG BEFARING 4 3.3 POLITISK BEHANDLING 5 3.4 ANSVARSFORDELING 5 4 PLANAVGRENSNING

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Ny vegnormal betydning for sykling

Ny vegnormal betydning for sykling Ny vegnormal betydning for sykling Kongsberg 21.10.08 Odd Nygård Statens vegvesen Håndbøker i Statens vegvesen Gul farge Forskrifter, normaler og retningslinjer Skal og bør er krav som må søke om fravik

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo

Detaljer

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 2014 VEGER I NYBUÅSEN Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Utredningen... 3 1.2 Lokalisering... 3 2.0 Forutsetninger... 3 2.1 Omfang... 3 2.2 Trafikktall... 3 2.3 Fartsgrenser:...

Detaljer

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks 1111 5809 BERGEN www.slf.no hordaland@slf.no Konto: 0530 3035755

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks 1111 5809 BERGEN www.slf.no hordaland@slf.no Konto: 0530 3035755 2024 Høringsuttalelse organiserer rundt 900 syklister i Hordaland og er pådriver for tilrettelegging og forbedring av syklisters forhold. Vi har gjennomgått planprogrammet og finner det mangelfullt med

Detaljer

Hovednett sykkel Stjørdal

Hovednett sykkel Stjørdal STJØRDAL KOMMUNE 2009 Hovednett sykkel Stjørdal JULBJU 17.11.2009 FØRSTE UTGAVE Forord Nasjonal sykkelstrategi 2010-2019 har som hovedmål at det er attraktivt å sykle for alle. Som delmål skal sykkeltrafikken

Detaljer

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022 Planbestemmelser Vedtatt i Molde kommunestyre, sak KST 72/13, 1 Generelt 1.1 Planområde Planen gjelder for hele Molde kommune.

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Kommunedelplan for sykkel

Kommunedelplan for sykkel Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel 2017-2030 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1. Mandat og forankring... 4 2.2. Planens rettsvirkning... 5 2.3. Status... 5 3. Hensikt og mål...

Detaljer

ATP-analyser for sykkelplanlegging

ATP-analyser for sykkelplanlegging ATP-analyser for sykkelplanlegging med eksempler fra Bergen, Oppegård og Horten 23.02.09 01.12.2009 Sykkelstrategi for Bergen Strategi for hovedruter mot sentrum og mellom bydelene Fokus på Bergen sentrum

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april

Detaljer

Handlingsplan for sammenhengende sykkelvegnett i Sortland

Handlingsplan for sammenhengende sykkelvegnett i Sortland Handlingsplan for sammenhengende sykkelvegnett i Sortland Sortland kommune Innhold Sammendrag... 2 1. Innledning... 3 1.1 Prinsipper for hovednett for sykkeltrafikk på Sortland... 3 1.2 Prinsippløsninger

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Trafikksikkerhetsplan Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2005/5026 - /Q80 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Trondheim, 15. oktober 2013 Mål for samlinga Meningsutveksling Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle

Detaljer

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen 10-2013 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no Sykkelbyen Asker Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Sykkelbyen Asker Asker kommune

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side

Detaljer

NTP Nasjonal sykkelstrategi

NTP Nasjonal sykkelstrategi NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. Seminar vegdrift 11.11.2013. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. Seminar vegdrift 11.11.2013. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim Seminar vegdrift 11.11.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark NVF Stipend Rapport Tittel: Sykkelstudietur til Danmark Danmark / 2.9. - 7.9.2006 Ingve Lygre Undheim Forord I forbindelse med prosjektoppgaven som inngår i 9. semester av mastergradstudiet på NTNU i Trondheim

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Suksesskriterier for høy sykkelandel Sammenhengende og godt utbygget nett Kvalitet på vedlikehold og drift Sykkelkultur og sosial

Detaljer

Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening

Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening Høring HB 233 Sykkelhåndboka Ref.: 2013/033341-001 Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening Innledning Syklistenes Landsforening er glad for at høringsutkast til revidert utgave av HB 233 Sykkelhåndboka

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Hovednett sykkel Stjørdal

Hovednett sykkel Stjørdal STJØRDAL KOMMUNE Hovednett sykkel Stjørdal STATUSRAPPORT 2012/ FEBRUAR Innledning Denne statusrapporten er en oppfølgning av handlingsplanen vedtatt av kommunestyret i 2011. Den er basert på Hovednett

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011 Handlingsplan for trafikksikkerhet i HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011 Vedtatt i kommunestyret 17.12.2008 Trafikksikkerhetsplan Del 2 1 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Oppbygging

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk

Detaljer

KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE

KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE REGULERINGSPLAN KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE Prosjekt: E39 Sykkelstamveg Stavanger Forus/Lura Sandnes Delstrekning: Schancheholen - Sørmarka Stavanger kommune Plan 2507 Region vest Stavanger

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. Handlingsplan 2010-13

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. Handlingsplan 2010-13 Plan for sammenhengende sykkelvegnett Handlingsplan 2010-13 side 2 Sammendrag I handlingsplan for sykkel i Mosjøen tas det utgangspunkt i de traseene som inngår i temakartet i plan for sammenhengende sykkelvegnett

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? Frokostseminar Urbanet 09.12.2014 Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? 09. 12. 2014 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet i NTP Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen:

Detaljer

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør

Detaljer

Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst

Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst Sykkelby Oppland 2 sykkelbyer i Oppland: Gjøvik og Lillehammer Felles styringsgruppe m representanter fra: Fylkeskommune Statens

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Foto: Reidun Instanes Nytt fra Vegdirektoratet Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen

Detaljer

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14 Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy Bakgrunn: Nasjonal Transportplan gav i forrige periode Statens vegvesen i oppgave om

Detaljer

Vintersyklingskampanje Nedre Glomma 2013

Vintersyklingskampanje Nedre Glomma 2013 Vintersyklingskampanje Nedre Glomma 2013 Sykkelbyen Nedre Glomma Samarbeidsprosjekt: Dobling av sykkelandelen gjennom fysisk tilrettelegging og holdningsskapende arbeid. (2012 2016) Vedtatt prosjektplan:

Detaljer

Hovedplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern

Hovedplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern Statens vegvesen Hovedplan for sykkeltrafikk i Larvik Kommunedelplan med konsekvensutredning Forslag til planprogram Oppsummering av høringsuttalelser Prosjektnummer 204548 Ansvarssted 22330 Mai 2010 P:\07

Detaljer

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune I forbindelse med at nye gangfeltkriterier er innført, vil Statens vegvesen gå igjennom alle gangfelt langs riks- og fylkesveger i fylket.

Detaljer

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Vedtatt av Skiptvet kommunestyre 10.12.2013 Innledning Gjeldene trafikksikkerhetsplan for Skiptvet kommune har gått ut og det er

Detaljer