fe, HAMMERFEST KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "fe, HAMMERFEST KOMMUNE"

Transkript

1 fe, HAMMERFEST KOMMUNE Statens vegvesen,

2 1 INNLEDNING 2 2 PLANENS MÅLSETNINGER 3 3 PLANPROSESSEN ORGANISERING KARTLEGGING OG BEFARING POLITISK BEHANDLING ANSVARSFORDELING 5 4 PLANAVGRENSNING 6 5 GENERELLE UTFORDRINGER - EKSEMPLER PÅ TILTAK SKILTING OG VEGOPPMERKING SIKTRYDDING DRIFT OG VEDLIKEHOLD SYKKELPARKERING BELYSNING HINDRINGER BRUDD I DET SAMMENHENGENDE SYKKELVEGNETTET FORTAU KONFLIKTPUNKTER 9 6. PRESENTASJON AV SYKKELRUTEN OVERSIKTSKART MED HOVEDRUTEN FOR SYKKEL UTBEDRINGSPUNKTER LANGS HOVEDVEGNETTET 11 7 FINANSIERING AV TILTAK 12 8 OPPFØLGING AV PLANEN POLITISK FORANKRING FREMTIDIG FELLES SATSING PROSJEKTER UNDER PLANLEGGING KONKRETE TILTAK 14 i

3 1 Innledning Statens vegvesen har et ansvar for å følge opp den Nasjonale sykkelstrategien. denne strategien er at det skal være attraktivt å sykle for alle. I tillegg er det skissert tre delmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen Hovedmålet i Videre sier strategien at økt sykling med dagens utforming av vegnettet kan medføre flere ulykker. 0-visj onen for trafikksikkerhet legges tilgrunn for arbeidet med å øke sykkeltrafikken, og tiltak for å bedre sikkerheten for syklister inkluderes i vegvesenets generelle trafikksikkerhetsarbeidl. Vegvesenet har i den sammenheng fått et utvidet ansvar for sykkeltrafikken og skal være pådriver for økt sykkelbruk, samt spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak. I handlingsprogrammet som Statens vegvesen har utarbeidet for å følge opp Nasjonal transportplan er sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder høyt på prioriteringslisten. Retningslinjene gjelder byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. I Norge har vi ca 90 slike steder med ca 2,5 mill innbyggere. Statens vegvesen ved avdeling Finnmark har ansvaret for å utarbeide en plan for et sammenhengende hovednett for sykkel i Hammerfest kommune. Ansvaret for hovednett for sykkel er delt mellom vegholderne. Kommunen som planmyndighet og Statens vegvesen som riksvegansvarlig og som fagmiljø har et felles ansvar for å utarbeide planer for et hovednett for sykkel. Statens vegvesen skal sammen med kommunene initiere, organisere, lede og utføre planleggingen. Dette sammenfaller med Hammerfest kommune sin strategi for gang- og sykkelveger som er beskrevet i Hovedplan veg I planen sier kommunen følgende: "Gang- og sykkelvegnettet er lite sammenhengende i dag. Dette kan skyldes at "utkantene" tilhører kommunen, mens Statens vegvesen har ansvaretfor "stamnettet" langs riks og ftlkesvegene"2. "I planperioden bør det avsettes midler til nyanleggfor å "sammenføye" gang - og sykkelvegnettet. Dette vil til dels skje i samarbeid med Statens vegvesen, men også en del nye kommunale prosjekter bør gjennomføres. "3 Planen skal være et verktøy for både kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen i arbeidet med tilrettelegging for sykling i Hammerfest. En samlet innsats mellom disse aktørene er viktig for å sikre et helhetlig, godt fungerende hovednett for sykkel. For å oppnå dette er det avgjørende at planen har en politisk forankring. Planen oversendes derfor Hammerfest kommune og Finnmark fylkeskommune til orientering og videre behandling. 1 Nasjonal transportplan , Nasjonal sykkelstrategi. UTB-rapport 10/07, Side 6 2 Hovedplan veg , Hammerfest kommune, oktober Side 6 3 Hovedplan veg , Hammerfest kommune, oktober Side 7 2

4 2 Planens målsetninger Identifisere et hovedvegnett for sykkel i Hammerfest kommune. Utarbeide en strategisk plan for hvordan sykkelvegnettet kan gjøres mer attraktivt, effektivt og sikkert. Planen skal danne grunnlaget for et bedre tilbud til syklister. Det nye nettet skal være sammenhengende, og syklistene skal ikke stoppes av fysiske hindringer i sykkelbanen. Planen skal danne grunnlaget for en videre satsning på sykkel. På lengre sikt vil dette ha positiv effekt for befolkningens helse, samt bidra til å bevare miljøet. I Statens vegvesens arbeid med å følge opp Nasjonal sykkelstrategi beskrives etableringen av sammenhengende hovednett for sykkel som et sentralt virkemiddel for å få flere til å benytte sykkelen som transportmiddel. Generelle prinsipper for hovedsykkelvegnett er: Sykkelvegnettet skal omfatte de viktigste traseer mellom boligområder, arbeidsplasser og sentrumsfunksjoner. Ved valg av traseer skal det også tas hensyn til lokalisering av skoler, idrettsanlegg og lignende. Traseene skal fremstå som sikre og naturlige valg som tilbyr syklistene god fremkommelighet. Det skal være mulig å sykle i km/t. Rutene skal være sammenhengende og ikke brattere enn bilvegen. Snarveger skal etterstrebes. Krysninger med annen trafikk skal utformes så enkelt og trafikksikkert som mulig. Boliggater med fartsgrense 30 km/t eller lavere kan regnes som fullverdige sykkeltraseer. Turvegene vil være et supplement til hovednettet. Prinsippene i Statens vegvesens håndbok 233; Sykkelhåndboka skal i hovedsak legges til grunn for utforming av sykkelvegnettet. Det skal gjøres vurderinger ut fra skiltet hastighet, kunnskap om trafikkmengder og andre stedlige forhold. Et sykkelvegnett består av mange lenker satt sammen til sykkelruter. En sykkelrute kan bestå av flere forskjellige typer anlegg. Sykkelruter bør være skiltet med vegvisningsskilt, gjerne med nummer eller navn på rutene. Hovedrutene for sykkel er tilrettelagt for hurtig og direkte sykling. 3

5 Planprosessen 3.1 Organisering Statens vegvesen ved avdelingsdirektør Bjørg-Anita Joki er prosjekteier. Maria Haga fra Statens vegvesen er prosjektleder for prosjektet. Foruten prosjektleder består prosjektgruppen av følgende personer fra Hammerfest kommune: Trond Nyseth kommunalteknisk prosjekt og drift Espen Salomonsen kommunalteknisk prosjekt og drift Ingrid Dahl plan og utvikling Christian Astrup Bakke plan og utvikling Bjørn Sigvartsen - barn og unges representant Espen Eriksen syklistenes representant Statens vegvesen Prosjekteier Bjerg-Anita Joki Statens Prosi Mari egvesen tieclef Haga Hammertest Hammerfest Hammertest Hammertest Barn og unges Sykhstenes kommune kommune kommune hommune representant remesentant Trond Hyseth Espen Salomonsen Ingnd Dahl Christian Pstrup Bleen Sigvartsen Espen ErMsen Bakke 3.2 Kartlegging og befaring I forkant av planarbeidet ble det gjennomført en kartlegging av det eksisterende tilbudet til syklistene i Hammerfest. Prosjektgruppen tok utgangspunkt i det sammenhengende sykkelvegnettet beskrevet i Hammerfest kommune sin Hovedplan veg for å kartlegge aktuelle lenker som kunne inngå i det sammenhengende hovednettet for sykkel. Det ble registrert hvor syklistene faktisk sykler, og de aktuelle gang- og sykkelveger, veger og stier ble befart. Prosjektet har som målsetning at sykkelnettet skal være sammenhengende, og at syklistene ikke skal stoppes av fysiske hindringer i sykkelbanen. Dette var hovedfokuset under befaringen. 4

6 3.3 Politisk behandling Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Hammerfest er i seg selv ikke et juridisk bindende dokument, men den danner grunnlaget for videre prosesser som skal resultere i juridisk bindende planer. Statens vegvesen anbefaler at den endelige planen forankres politisk. Planen oversendes Hammerfest kommune for politisk orientering i første omgang. Målet er at plan for sammenhengende sykkelvegnett innarbeides i Hovedplan veg når denne rulleres i 2012, og dermed får en politisk forankring i kommunen. Planen skal innarbeides i kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord i forbindelse med kommende rullering og i fremtidige reguleringsplaner som berører sykkelvegnettet. For å nå prosjektets mål og realisere nødvendige utbedringstiltak anbefaler prosjektgruppen at planen også legges frem for styret for miljø og utvikling (MU) som har det overordnede ansvaret for gang- og sykkelveger i kommunen. 3.4 Ansvarsfordeling Ansvar for bygging og vedlikehold av gang- og sykkelvegeri Hammerfest kommune Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Statens vegvesen Finnmark fylkeskommune Hammerfest kommune Hammerfest kommune Staten har ansvaret for bygging og vedlikehold av sin del av hovednettet, som strekker seg langs riksvegene. Der lenker i hovednettet går på eller langs fylkesveger og kommunale veger, vedlikeholdes disse av kommunen. Tempoet i utbyggingen må tilpasses budsjettsituasjonen. Ofte vil det være tjenlig å konsentrere ressursene om ett og ett sted for å få til en stor kvalitetsforbedring over kort tid, framfor å spre ressursene på en rekke steder. Hvis sykkelnettutbyggingen er i samsvar med en vedtatt overordnet plan som vegholderne er enige om og har forpliktet seg til, kan staten gi tilskudd til kommunale eller fylkeskommunale anlegg når realisering av disse er viktig for å få hovednettet til å fungere som planlagt. Innføringen av forvaltningsreformen 1.januar 2010 innebar at Finnmark fylkeskommune overtok ansvaret for en rekke veger som ble omuassifisert fra riksveg til fylkesveg. Gang- og sykkelveger og fortau som ligger langs disse tidligere riksvegene er blitt et fylkeskommunalt ansvar. Som en følge av dette har fylkeskommunen og kommunen fått et økt ansvar for sykkelvegnettet. 5

7 4 Planavgrensning FOrsed Hamme itest Akkair jor d 10 km 6

8 5 Generelle utfordringer eksempler på tiltak I dette kapittelet skisseres noen generelle utfordringer som gjelder for det vi har definert som hovednettet. Det er behov for flere generelle tiltak for å forbedre tilretteleggingen for sykkel i Hammerfest kommune. Dette er tiltak som vil kunne bidra til å øke andelen syklister i Hammerfest. 5.1 Skilting og vegoppmerking Flere gang- og sykkelveger mangler tilstrekkelig skilting. Det er svært viktig at skiltingen er på plass, og at disse er godt synlige. For skilting av gang- og sykkelveger brukes skilt nr 522 som vist til venstre. For å synliggjøre sykkelruten i Hammerfest og Rypefjord anbefales en gjennomgående skilting av ruten. Det er skilt nr som anvendes ved vegvisning for sykkeltrafikk. Vegvisningen kan følge gate/veg, separat sykkelveg eller sykkelfelfi. Det er viktig at vikepliktsskiltene i krysningspunkter mellom veger og gang- og sykkelveger er plassert riktig. Under dette punktet kommer også vegoppmerking. Det er svært viktig med god vegoppmerking langs vegene, og dette er spesielt viktig i kryssområder hvor det er konflikter mellom bilister og syklister. Vegvisningsskilt tor sykkel mter bestar av folgende skilttyper. tro Skilt rr 751: IlegRues for sykkeirrite 5kilset kan brukes i kriss for å yiso rotnirgon for no ollor flere subsbolliter Hinrik 64D nr 752: Tob[l.A.21aVise-for syklulruta alsåte kai b bsef ft1 ellor krbos for åy.se føbna eber Ilere sykkekutor. Skfl nr f S5 Sykkelruteskas SktItet brukes for å morkere sykkerusr noed eler krbon rutonorånsor elber ittenayn Det er et gjennomgående behov spesielt langs hovedruten for å se på plasseringen av vikepliktslinjen i krysningspunkter mellom veg og gang- og sykkelveg. En justering av denne linjen vil forhindre at syklister må stoppe helt opp når de skal krysse et gangfelt fordi en bil står oppå gangfeltet. Det er ønskelig at bilen plasserer seg i forkant eller bakkant av gangfeltet. SnInn k nr 737 fur yikkblrato 5kilst1 kan r akes tor angi aystond til rral langf sakkorrute når akostandsongikase p yegåser Stsbil erer totallyegybor s.75a1ikko Ef proklisk orlor tilstrkkorig ' Ilåndbok 233, utarbeidel av Statens vegvesen, Side 91 7

9 5.2 Siktrydding Det er et gjennomgående behov for siktrydding langs hovedvegnettet for å skape god sikt for syklister og bilister. Dette er et traflkksikkerhetstiltak som vil forhindre potensielle konflikter mellom syklister og bilister, og gjelder særlig i krysningspunkter mellom sykkelveg og veg. 5.3 Drift og vedlikehold Om vinteren er det viktig at gang- og sykkelvegene blir brøytet slik at det er fremkommelig med sykkel. Det er et problem at snøen samles i brøytehauger som sperrer for syklistene. Dette gjelder særlig der sykkelrutene krysser parkeringsplasser eller der vegen kommer tett opp mot gang- og sykkelvegen. Tilstrekkelig strøing av gang- og sykkelvegene er også viktig for å gjøre sykkelrutene attraktive for syklister også om vinteren. Om sommeren er det viktig at gang- og sykkelvegen holdes fri for grus, glasskår og ujevnet dekke. 1følge Nasjonal sykkelstrategi bør standarden på drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger differensieres slik at viktige hovedruter for sykkeltraflkken får et høyere nivå enn de generelle gang- og sykkelanleggene5. Statens vegvesen og kommunen opererer med ulike kriterier for drift og vedlikehold, og som en følge av dette vil det være varierende standard mellom det kommunale og det statlige sykkelnettet. Et mulig tiltak for å forbedre denne situasjonen, er å utarbeide en felles drift- og vedlikeholdsstandard for det sammenhengende hovedvegnettet for sykkel. 5.4 Sykkelparkering Det er behov for bedre tilrettelegging for sykkelparkering. Det bor også være filrettlagt for sykkelparkering ved viktige kollektivknutepunkt, som ved hurtigbåtkaia, havneterminalen og på flyplassen. Sykkelparkering bør ha en sentral plassering i byens sentrum, slik kan sykkelparkering bidra til å gjøre sykkelbruk attraktivt. Sykkelparkeringen bør være tilrettelagt med overbygning der det er hensiktsmessig, god belysning og mulighet til å låse syklene i parkeringsanlegget. For at ansatte skal ønske å sykle til jobben, er det også viktig å tilrettelegge slik at de som sykler har mulighet til å dusje og skifte på jobben. Hammerfest kommune utarbeider for tiden en gatebruksplan for Hammerfest sentrum der sykkelparkering er en del av planen. Kommunen er også i ferd med å utarbeide en parkeringsstrategi, der det foreslås å stille krav om tilrettelegging for sykkelparkering i nye byggeprosjekter. Ekvempel på utendors, oveudekt s3kkelparkering, på rutebilsta4 onen i Sundnes. Folo: Sandnes koninmne ' Nasjonal transportplan , Nasjonal sykkelstrategi. UTB-rapport 10/07, Side 7 8

10 5.5 Belysning Et annet tiltak som vil øke attraktiviteten ved å sykle, er å ha god belysning langs sykkelvegene. Dette er spesielt viktig på steder som Hammerfest der mørketiden gjør at det er mørkt i lange perioder i året. God belysning vil også kunne forhindre ulykker mellom syklister og gående som ofte bruker de samme arealene, samt mellom syklister og bilister. 5.6 Hindringer Vi ønsker å skape et sykkelvegnett som skal være effektiv for syklistene, slik at sykkelen kan konkurrere med bilen som transportmiddel. For å oppnå dette er det viktig å fjerne alle hindringer i sykkelbanen. Dette kan være opphøyede gangfelt der syklisten må gå av sykkelen for å komme over, eller kantstein som skaper høye kanter som kan være vanskelig for syklister å passere i fart. Andre former for hindringer kan være kumlokk og slukrister i gangog sykkelvegen, eller kutt i asfalten som skaper farlige situasjoner for syklister. Noen hindringer kan også være plassert der for en grunn, som for eksempel en betongblokk som plasseres i gang- og sykkelvegen eller saksegjerde for å holde motoriserte kjøretøy unna. Disse må imidlertid utformes og plasseres ut på en slik måte at de ikke utgjør en fare for syklistene. Det kan for eksempel være et større behov for siktrydding der slike hinder er plassert. Det må være god belysning på disse stedene. Når vi tilrettelegger for syklister må vi også ta hensyn til ting som henger over sykkelvegen. Enkelte steder kan trær eller skilt ha en så lav høyde at de kan være til fare for syklister som står når de sykler. 5.7 Brudd i det sammenhengende sykkelvegnettet I planen fremkommer det at det på noen strekninger er brudd i det sammenhengende nettet. Dette er strekninger hvor det i dag ikke er tilrettelagt for sykkel, verken med gang- og sykkelveg eller veger med 30 km/t. For å sikre et godt sammenhengende sykkelvegnett må utbygging av gang- og sykkelvegprosjekter prioriteres av Statens vegvesen, Finnmark fylkeskommune og Hammerfest kommune. 5.8 Fortau I Hammerfest er det mange fortau. Fortauene er ofte for smale til at syklister kan benytte seg av dem uten å komme i konflikt med gående. På enkelte strekinger med fortau er vegen så bred at det vil være mulig å breddeutvide fortauene slik at de blir brede nok for både gående og syklende. Et annet alternativ kan være å etablere egne sykkelfelt i vegbanen. Dette kan imidlertid by på utfordringer om vinteren, og må derfor utredes nærmere. 5.9 Konfliktpunkter Dette omfatter trafikkfarlige punkter, der det er konflikter mellom syklende og bilister, eller syklende og gående. Dette kan være uoversiktlige kryss, smale fortau eller utflytende trafikkarealer. Eksempler på dette er områdene utenfor bensinstasjonene langs Rv. 94, der bilene krysser fortauet i et bredt område, noe som gjør det vanskelig for syklister å vite hvor bilene krysser foran dem. 9

11 6. Presentasjon av sykkelruten I denne delen av planen blir sykkelruten presentert. Sykkelruten ligger langs gang- og sykkelveger på riks-, fylkes- og kommunale veger. I tillegg inngår også enkelte stier og kommunale veger med 30 km./t i disse sykkelrutene. Planen inkluderer en del strekninger der det i dag ikke er tilrettelagt for sykkeltrafikk. Denne planen er en langsiktig strategi for å øke andelen syklende i Hammerfest kommune og de skisserte sykkelrutene danner grunnlaget for en fremtidig satsning på sykkel. Det er flere gang- og sykkelvegprosjekter på gang både i regi av kommunen og Statens vegvesen. 6.1 Oversiktskart med hovedruten for sykkel Hovedvegnettet for sykkel i Hammerfest strekker seg fra Forsøl, gjennom Hammerfest og Rypefjord, til Akkarfjord. Hovedvegnettet er vist med blå linjer på kartet. Strekninger der det ikke er tilrettelagt for sykling i dag er markert med grønn linje. I0

12 6.2 Utbedringspunkter langs hovedvegnettet Nedenfor er det laget en inndeling som beskriver de ulike utfordringene langs denne ruten. Inndelingen er fordelt på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt ansvar. Statlig ansvarsområde For den delen av sykkelruten som følger langs Rv. 94 ligger utfordringene i hovedsak ved de mange krysningspunktene mellom gang- og sykkelveger, fortau og veger. Det er behov for en gjennomgang av siktsonene for denne strekningen. Enkelte kryss har for dårlig sikt, både for syklister og bilister. Dette skaper trafikkfarlige situasjoner. Enkelte steder er det høye gjerder som står for tett opp mot krysningspunktene. Andre steder er det vegetasjon som hindrer sikt. I disse krysningspunktene er det også flere steder for høye kantsteiner. Dette kan føre til skade på sykler og syklister, samt at syklistene gjerne mister mye av farten. Slike hindringer kan være med på å gjøre det mindre attraktivt å sykle. Det er behov for en generell gjennomgang av slike punkter. Det mangler tilrettelegging for sykling langs Rv. 94 fra Akkarfjord til Rypefjord. Dette er en strekning med høy fart som er svingete og smal. På den ene side av vegen er det høye fjell, og på den andre siden er sjøen. Det er Statens vegvesen som har ansvaret for å bygge ut denne strekningen. Kommunalt ansvarsområde Hammerfest kommune har ansvaret for gang- og sykkelvegene langs fylkesvegene og de kommunale vegene i kommunen. I hovedvegnettet for sykkel inngår det flere slike strekninger: Fv. 391, fra Prærien til Forsøl Storvannsveien Nedre Rairo Elvetun Idrettsvegen Nybakken Morenevegen Skaidivegen Forsølvegen / Sykehusbakken Hammerfest kommune har til denne planen utarbeidet et vedlegg der man viser til de mest aktuelle konfliktområdene i det kommunale sykkelvegnettet til Hammerfest kommune slik det fremstår i dag. Vedlegget beskriver hvor det aktuelle konfliktområdet er geografisk lokalisert, hva konflikten går ut på og hvordan konflikten vil følges opp. 11

13 7 Finansiering av tiltak I Nasjonal transportplan er arbeidet med sammenhengende hovednett for sykkel prioritert. For å sikre kvaliteten på det sammenhengende hovedvegnettet for sykkel også på strekninger hvor hovedvegnettet ikke følger riksveger er det i Nasjonal transportplan åpnet for statlig finansiering. Eventuelle statlige bidrag til tiltak langs de kommunale gang- og sykkelvegene må vurderes for hvert enkelt tiltak. Finansieringen av tiltak på hovednettet for sykkel vil avhenge av budsjettsituasjonen til Statens vegvesen, Finnmark fylkeskommune og Hammerfest kommune. Statens vegvesen og Finnmark fylkeskommune utarbeider fireårige handlingsprogram og årlige budsjetter. Det er viktig å spille inn behov til de tre instansene for å sikre en helhetlig satsing på sykkel i Hammerfest. Hammerfest kommunen har anledning til å søke om trafikksikkerhetsmidler fylkeskommune. Disse kan brukes til gang- og sykkelvegformål. fra Finnmark Hammerfest kommune har satt av årlige midler til gang- og sykkelvegtiltak. 8 Oppfølging av planen 8.1 Politisk forankring Det forventes at planen skal danne grunnlaget for en videre satsing på sykkel i Hammerfest. For å sikre areal til gang- og sykkelveger, sykkelparkering og andre tiltak som fremmer sykkelbruken, er det viktig at denne planen har en politisk forankring. Med en slik forankring vil det kunne være lettere å få gehør for ulike tiltak, samt skaffe midler til disse. Som en følge av forvaltningsreformen som trådte i kraft 1. januar 2010 er det naturlig med et tettere samarbeid med Finnmark fylkeskommune. De fikk et økt sektoransvar på vegsiden, og det sammenhengende sykkelvegnettet vil være en del av dette sektoransvaret. 8.2 Fremtidig felles satsing Hammerfestsamfunnet er i stadig utvikling, og det er viktig at arbeidet med å tilrettelegge for økt sykkelbruk følger med denne utviklingen. Hvis prosjektets mål skal oppnås og sykkelbruken i Hammerfest skal øke, er det viktig at Statens vegvesen, Finnmark fylkeskommune og Hammerfest kommune samarbeider og drar veksler på hverandres kunnskap også i etterkant av dette prosjektet. For å skape et velfungerende hovednett for sykkel trengs det en langsiktig satsning der en gradvis bygger opp sykkelvegnettet. 12

14 8.3 Prosjekter under planlegging Hammerfest kommune har startet bygging av et nytt fortau langs Storvannet. De har også en større plan for hele området rundt Storvannet, der det blant annet planlegges tilrettelagt for gående og syklende langs vannet. Utredning av ny gang- og sykkelvei i Forsølveien / Sykehusbakken har planlagt oppstart i årsskiftet 2011/2012. Dagens fortau og gang- og sykkelvei er smalt og har stedvis dårlig dekke. Dette blir en forholdsvis stor utredning som blant annet inkluderer mange kryss som skal strammes opp. Noe av dette området er ikke kommunalt, men fylkeskommunalt. Fra innkjøringen til Turistveien fra Skaidiveien mangler det i dag fortau. Dersom det bevilges penger til det, bygges det mest sannsynlig fortau langs denne strekningen og opp til busstoppen på Høyden fra våren Reguleringsplan for Skytterhuset og detaljreguleringsplan for Baksalen tilrettelegger for byggingen. Veien vil også følges opp i Trafikksikkerhetsplan. Fv. 391, fra Prærien til Forsøl mangler fortau og gang- og sykkelvei. Denne delen av sykkelvegnettet følges opp av Hovedplan veg ( ). Hammerfest kommune er ferdig med å utarbeide planer for en havnepromenade og en gatebruksplan i Hammerfest sentrum. Disse to prosjektene tilrettelegger for sykling i sentrum. Private utbyggere planlegger en større utbygging ved Storsvingen i Hammerfest. Dette er et ulykkespunkt i dag, og et trafikkfarlig krysningspunkt for gående og syklende. I forbindelse med utbyggingen skal det etableres rundkjøring og planskilt krysning av Rv. 94. Når denne utbyggingen vil bli gjennomført vil avhenge av de private aktørene. Statens vegvesen er i samarbeid med Hammerfest kommune og Hammerfest Energi Varme AS i gang med en større utbedring av Hammerfest sentrum. Prosjektet omfatter en opprustning av Rv. 94 gjennom sentrum, samt en rekke tilstøtende kommunale kryss. Det tilrettelegges med fortau langs riksvegen. Prosjektet skal avsluttes I NTP har staten bevilget penger til opprustning av Rv. 94 fra Hammerfest til Skaidi. Dette arbeidet vil også innebære en tilrettelegging for syklende. Planarbeidet er i startfasen, og det er viktig at Hammerfest kommune signaliserer viktigheten av en tilrettelegging for sykkel når planene skal detaljeres. Dette vil være et økonomisk spørsmål om hvilke tiltak en ønsker å prioritere. Statens vegvesen har utarbeidet en kommunedelplan med konsekvensutredning som viser løsninger for en omkjøringsveg i Hammerfest. Dersom politikerne i Hammerfest bestemmer seg for å gå videre med denne vegutbyggingen vil løsninger for sykkel kunne være en del av denne utbedringen. Igjen vil det være viktig å spille inn behovet for slike løsninger på et tidlig stadium slik at dette blir med i planleggingen av vegprosjektet. 13

15 8.4 Konkrete tiltak Under dette punktet beskrives konkrete tiltak som vil være med på å tilrettelegge for sykling i Hammerfest. Tiltakene er fordelt på statlig og kommunalt ansvarsområde, samt tiltak som bør utføres i samarbeid mellom etatene. Når de ulike tiltakene kan iverksettes vil avhenge av budsjettsituasjonen til den enkelte etat. Tiltakene er ikke listet opp i prioritert rekkefølge. Det vil være opp til den enkelte etat å prioritere blant tiltakene. Det anbefales at etatene samarbeider om enkelte tiltak der etatenes interesser er sammenfallende. Statligansvar Bygge gang- og sykkelveg fra Akkarfjord til Rypefjord. Sette opp tellepunkt for sykkel for å registrere antall syklende. Kommunaltansvar Tilrettelegge med sykkelparkering i sentrum. Sørge for god belysning av gang- og sykkelveg. Tilrettelegge for sykling på de strekningene som mangler for å gjøre hovedruten sammenhengende. Delt ansvar Skilte hovedruten med røde visningsskilt. Siktrydding. Utarbeide en egen mal for drift og vedlikeholdet Utbedre trafikkfarlige krysningspunkt. av hovedruten for sykkel. 14

16 tf1 "5- cf) y. -6 r.>. c.) E, &14, :. f e of, Se6i -?.- Q.. i -o rt.s. 'O O -s. Tegnfork[ar ng [ksseend, CIS veg Mangler GIS ven ( Can.; ags evenet i '..amerrest

17 Vedlegg til plan for sammenhengende sykkelvegnett i Hammerfest kommune - Gang- og sykkelveger under kommunalt ansvar

18 Sted Rv. 94, Rypefjord / Breida blikk Ansvar Kommunalt Konfliktområde Søkk ved sluk fører til skarp kant mot fortau. Oppfølging Innarbeides i Hovedplan veg / Trafikksikkerhetsplan.

19 Sted Solba kken / Bjørkåsen Ansvar Kommunalt Konfliktområde Udefinert krysningspunkt og uregulert bil- og tilhengerparkering gir dårlig sikt. Oppfølging Innarbeides i Hovedplan veg / Trafikksikkerhetsplan.

20 Sted Gang- og sykkelvei, Breidablikk /Tyvenlia Ansvar Kommunalt Konfliktområde Stedvis mangler det asfaltdekke og det er mye grus i veibanen. Oppfølging Innarbeicles i HovecIplan veg / Trafikksikkerhetsplan.

21 Sted Rv. 94, Rypefjord / Kubakken Ansvar Kommunalt Konfliktornråde Sittebenker fungerer som hinder i veibanen. Oppfølging Det vil fylles ut i bakkant av sittebenkene slik at de plasseres utenfor veien.

22 Sted Rv. 94, Hammerfest / Kirkegata / Sørøygata Ansvar Kommunalt Konfliktområde Ødelagte og høye fortauskanter, smale fortau. Oppfølging Dette området vil følges opp og endres i opprustningsplan for Akkarfjordveien som er tenkt ferdig september I MInk ; Iht

23 Sted Blåsenborg / Idrettsveien Ansvar Kommunalt Konfliktområde Uklare parkeringsforhold i krysset. Oppfølging Følges opp av Teknisk prosjekt og drift og Hammerfest Parkering KF. Potensielle løsninger vil være å clefinere krysset bedre med merking, opprette et regulert parkeringsområde i krysset, lage parkeringslornmer langs Idrettsveien osv.

24 Sted Idrettsveien Ansvar Kommunalt Konfliktområde Uklare parkeringsforhold rundt Narvesen Idrettsveien. Oppfølging Skiltplan vil følge opp området. Aktuelle løsninger kan være bruk av korttidsparkering i området. Dette vil i så fall følges opp med Hammerfest Parkering KF. I tillegg vil man vurdere å bruke et nærliggende område ("Hoppbakken") som i dag er avsatt til snøtipp, til parkeringsområde på sommerhalvåret.

25 Sted Skaidiveien Ansvar Kommunalt Konfliktornråde Mangler riktig dimensjonert sykkelfelt og har skader i asfaltdekket. Oppfølging Oppmaling av eget sykkelfelt i veibanen og utbedring av asfaltdekke. Følges opp i Hovedplan veg /Trafikksikkerhetsplan.

26 Sted Storvannsveien Ansvar Kommunalt Konfliktområde Smalt over broen ("Lysverkbrua"). Oppfølging Broens bredde vil økes ved ny kabelgang. Følges opp av Hammerfest Energi.

27 Sted Sæterga mveien Ansvar Kommunalt Konfliktområde Utkjøringen skal strammes opp. Oppfølging Følges opp av Hammerfest Energi ved legging av ny kabelgang. I

28 Sted Kvalfjordveien Ansvar Kommunalt Konfliktområde Utkjøringen skal strammes opp. Oppfølging Følges opp av Hammerfest Energi ved legging av ny kabelgang. Sons

29 Sted Rv. 94, Hammerfest / Fuglenesbukta Ansvar Kommunalt Konfliktområde Mangler asfaltdekke i gang- og sykkelvei utenfor Isbjørnhallen. Oppfølging Følges opp av Hammerfest Eiendom KF.

30 Sted Forsølveien Ansvar Kommunalt Konfliktornråde Tilknytningsvei i øvre del av Forsølveien mangler asfaltdekke. Oppfølging Følges opp av Hammerfest Eiendom KF.

31 Sted Gang- og sykkelvei, Hammerfest Rideklubb / Båthuset skole Ansvar Kommunalt Konfliktområde Mangler stedvis asfaltdekke etter gravearbeid grunnet kabellegging. Oppfølging Følges opp av Tekn isk prosjekt og drift.

32 Sted Finnmarksveien Ansvar Kommunalt Konfliktområde Nedsenket asfaltkant til gang- og sykkelvei plassert langt inn i utkjøringsveier. Oppfølging Følges opp av Teknisk prosjekt og drift. I.

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. i Hammerfest kommune. Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. i Hammerfest kommune. Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11 Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Hammerfest kommune Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11 1 INNLEDNING... 2 2 PLANENS MÅLSETNINGER... 3 3 PLANPROSESSEN... 4 3.1 ORGANISERING... 4 3.2 KARTLEGGING

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og

Detaljer

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk Tromsø 22.oktober 2012 Ellbjørg Schultz Hedvig Pedersen Nasjonal sykkelstrategi i NTP Hovedmål Byen skal bli en bedre by å sykle i Delmål 80 % av barn og unge

Detaljer

Presentasjon 26.3.2015

Presentasjon 26.3.2015 Presentasjon 26.3.2015 Sammenhengende sykkelvegnett Barnetråkk Sammenhengende sykkelvegnett i Narvik tar utgangspunkt i de traseene som inngår i «Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik 2014-2015»

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Tilskudd til gang- og sykkelveger

Tilskudd til gang- og sykkelveger Tilskudd til gang- og sykkelveger Stein-Roger Nilssen Leder av Veg- og transportavdelingen Hva er dette? Opprettet ifbm revidert nasjonalbudsjett 2014 2015 - første tildelingsår Vegvesenet administrerer

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENGENDE HOVEDNETT FOR SYKKELTRAFIKK I SANDNESSJØEN OG OMEGN

PLAN FOR SAMMENHENGENDE HOVEDNETT FOR SYKKELTRAFIKK I SANDNESSJØEN OG OMEGN Alstahaug kommune Foto: Ruth Rørvik PLAN FOR SAMMENHENGENDE HOVEDNETT FOR SYKKELTRAFIKK I SANDNESSJØEN OG OMEGN Revidert etter offentlig ettersyn Vedtak om planoppstart i planutvalget med behandling av

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE ÅPENT MØTE 25.09.2018 KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE AGENDA: Lillesand kommune ønsker velkommen Statens vegvesen informerer om planarbeidet Møtedeltakerne inviteres til å komme med innspill

Detaljer

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Rygge kommune Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Versjon 04.12.2015 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... s. 3 Målgruppe og mål. s. 3 Planprosess.. s. 4 Denne planens oppbygning.. s. 5 Status for eksisterende

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Trondheim, 15. oktober 2013 Mål for samlinga Meningsutveksling Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q21 Arkivsaksnr: 2008/5234-3 Saksbehandler: Julie Bjugan Samlet saksframstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 29/09 09.12.2009 Formannskapet 176/09 10.12.2009 Kommunestyret

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Saksfremlegg Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Asplan Viak AS Den nasjonale sykkelkonferansen 4. juni 2018 E6 MANGLERUDPROSJEKTET Statens vegvesen Region øst utarbeider forprosjekt og konsekvensutredning

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkelfaggruppens organisering 1 representant fra hver part SVV Koordineringsansvar internt Kun faggruppe, men andre organisasjoner må involveres etter hvert Startet i juni

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse SYKKELBYEN ALTA Prosjektbeskrivelse 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 Sykkeltellinger... 4 2. VISJON, MÅL OG STRATEGIER... 5 HOVEDMÅL... 5 DELMÅL 1: Øke sykkelandelen med 8 % årlig... 5

Detaljer

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Vi viser til invitasjon til forslag om nye sykkelveier. For at det skal bli mer attraktivt for befolkningen

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland 1.2.2011 SAMMENDRAG Hensikten med denne første støyutredningen er å gi en oversikt over støyforholdene i reguleringsplanområdet.

Detaljer

Trasé 5c, Snarvei til skole

Trasé 5c, Snarvei til skole side 34 Trasé 5c, Snarvei til skole Lengde 250 m Fra X Grågåsvegen Kulstad skole - Vefsn kommune Strekningsbeskrivelse Egen g/s-trase (snarveg) fra Grågås vegen til skole Farlige punkter Noe bratt tak

Detaljer

Hovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse

Hovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse August Temaplan 2012 til offentlig ettersyn Juli 2015 Hovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse Innhold Forord... 2 1 Innledning målsetting med sykkelplan Fauske... 3 1.1 Planens innhold og formell

Detaljer

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KSTU-12/7057-3 2103/13 10.01.2013 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 127/12 26.06.2012

Detaljer

Handlingsplan for sammenhengende sykkelvegnett i Sortland

Handlingsplan for sammenhengende sykkelvegnett i Sortland Handlingsplan for sammenhengende sykkelvegnett i Sortland Sortland kommune Innhold Sammendrag... 2 1. Innledning... 3 1.1 Prinsipper for hovednett for sykkeltrafikk på Sortland... 3 1.2 Prinsippløsninger

Detaljer

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Akiv: PLNR-1121.0423.00, K2-L12 Vår ref.: 10/907-17 Journalpostid: 12/469 Saksbeh.: Ubbo Busboom PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

Nye mål for sykkelandel i byer

Nye mål for sykkelandel i byer Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra

Detaljer

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon Sykkelparkering og -trasé gjennom ny trafikkforplass Drammen stasjon Mye sykkelparkering er fjernet som følge av ombygging av trafikkforplassen på Drammen stasjon. I dette arealet vil sykkeltraseen forlenges

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo

Detaljer

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg ALLE har rett til å komme TRYGT FRAM Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Hva sier den nye vinterdriftsstandarden? Det skal ikke være løssnø og is på riksveger for sykling

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark NVF Stipend Rapport Tittel: Sykkelstudietur til Danmark Danmark / 2.9. - 7.9.2006 Ingve Lygre Undheim Forord I forbindelse med prosjektoppgaven som inngår i 9. semester av mastergradstudiet på NTNU i Trondheim

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Sykkelhåndboka på 1-2-3 Webinar i sykkelplanlegging, Marit Espeland, Vegdirektoratet 24.01.2019 Sykkelhåndboka på 1-2-3 Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen Innhold Sykkelhåndboka på 1-2-3 Hvilke løsninger har vi, og når anlegger

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: Q21 &01 Arkivsaksnr.: 12/4378

Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: Q21 &01 Arkivsaksnr.: 12/4378 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: Q21 &01 Arkivsaksnr.: 12/4378 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk miljø 18.10.2012 Formannskapet 22.10.2012 Hovedutvalg teknisk miljø 25.02.2016 Formannskapet

Detaljer

Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana Sykkel gir barn frihet til transport.

Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana Sykkel gir barn frihet til transport. Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana Sykkel gir barn frihet til transport. Strategisk plan for aktiv transport Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana 1 Innledning... 2 1.1

Detaljer

Bevegelse: Samarbeid vegeiere. Formidlingsseminar 8.okt 2019 Tor Erik Saltnes, ViaNova

Bevegelse: Samarbeid vegeiere. Formidlingsseminar 8.okt 2019 Tor Erik Saltnes, ViaNova Bevegelse: Samarbeid vegeiere Formidlingsseminar 8.okt 2019 Tor Erik Saltnes, ViaNova Prosjektbeskrivelse Fremskaffe kunnskapsoversikt over samarbeid mellom vegeiere Formål å få frem: 1. Om samarbeid mellom

Detaljer

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelpolitikk Sykkel er et alternativ og en konkurrent til andre transportmidler på distanser opp til 10 15 km. På korte turer er sykkelen like rask som bil og kollektivtransport.

Detaljer

Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø. Mai 2009

Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø. Mai 2009 Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø Mai 2009 INNHOLD: SAMMENDRAG...4 1 INNLEDNING......5 1.1 Bakgrunn...5 1.2 Avgrensning av prosjektet...5 1.3 Hovedmålsetting...5 1.4 Organisering...6

Detaljer

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING. Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav

Detaljer

NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202

NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202 NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202 Utarbeidet av: Dato: 15.09.2013. Innholdsfortegnelse BAKGRUNN...

Detaljer

Regionalt sykkelbynettverk

Regionalt sykkelbynettverk Regionalt sykkelbynettverk Sarpsborg 27.-28. mai Mats Larsen Regional sykkelkoordinator, Statens vegvesen Region øst Dag 1: Regionalt sykkelbynettverk, Sarpsborg Forventningsavklaring Gå sammen to og to

Detaljer

SKILTING AV SYKKELRUTER

SKILTING AV SYKKELRUTER AV MORTEN I KERR RÅDGIVER, VISUELL KOMMUNIKASJON De siste årene er det blitt etablert en rekke lokale, regionale og nasjonale sykkelruter her i landet. Mange av dem er blitt skiltet med Vegdirektoratets

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Trafikksikkerhetsplan Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2005/5026 - /Q80 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Molde, 21. september 2011 Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle i stedet for å kjøre bil. men likevel

Detaljer

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013 2013 Vedlegg TILTAKSPLAN Kort status oppdatering på planen. Vedtatt plan 14.12 2010 kommunestyresak i kursiv. Rutineoppgaver som utføres årlig Kostnad Status.

Detaljer

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold? Katja Rekilä, Vegdirektoratet Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold? Trafikksikkerhet Fremkommelighet Miljø Universell utforming Vegkapital Attraktivt Trygt Tilgjengelig Hvorfor planlegge for

Detaljer

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER 31.12.2014 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD FORORD s. 4 1. SYKKELTRAFIKK Sykkelreisenes andel av alle reiser Gjennomsnittlig reiselengde Sykkelandelen i norske

Detaljer

Sykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo

Sykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo Sykkelbynettverket samling Hamar, 17. oktober 2018 E6 Oslo øst tidl. E6 Manglerudprosjektet E6 Oslo

Detaljer

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Hva skjer på sykkel i Region midt? Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Trondheim 4. oktober 2016 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Møteplass for å: Presentere

Detaljer

HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN 20120132 TRAFIKALE FORHOLD

HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN 20120132 TRAFIKALE FORHOLD HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN 20120132 TRAFIKALE FORHOLD 6. FEBRUAR 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument:

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Hovednett sykkel Stjørdal

Hovednett sykkel Stjørdal STJØRDAL KOMMUNE Hovednett sykkel Stjørdal HANDLINGSPLAN 2012 APRIL 1. Innledning Denne handlingsplanen er en oppfølging av rapporten Hovednett for sykkel Stjørdal vedtatt av kommunestyret 17.11.2009.

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Møtereferat. 1. Sykkelsatsing i Oslo. 2. Informasjon om prosjektet. Side 1 av 5

Oslo kommune Bymiljøetaten. Møtereferat. 1. Sykkelsatsing i Oslo. 2. Informasjon om prosjektet. Side 1 av 5 Oslo kommune Bymiljøetaten Møtereferat Til stede: Sykkelprosjektet i Oslo kommune ved Rune Gjøs og May Andrine Gran, Bymiljøetaten i Oslo kommune ved Brita Høyesveen (prosjektleder), Rikard Lund (eiendomserverver)

Detaljer

Sykkelulykker: Det er registrert 3 sykkelulykker langs denne ruta i perioden mellom 1999-2009, hvor 2 lettere skadd og 1 alvorlig skadd.

Sykkelulykker: Det er registrert 3 sykkelulykker langs denne ruta i perioden mellom 1999-2009, hvor 2 lettere skadd og 1 alvorlig skadd. 8.3.1. Rute 1: Sentrum - Stølen - Tvedestrand grense Strekning: Ruta starter i sentrum og følger Østre og Vestre gate opp til Blødekjær. Videre går ruta opp Parkveien gjennom Langsækrysset og via Torsbudalen

Detaljer

Byrådssak 103/10. Dato: 10. februar Byrådet. Sykkelstrategi for Bergen SARK

Byrådssak 103/10. Dato: 10. februar Byrådet. Sykkelstrategi for Bergen SARK Dato: 10. februar 2010 Byrådssak 103/10 Byrådet Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019. ASRO SARK-7112-200806629-120 Sykkelstrategien er en videreføring og rullering av Plan for sykkeltiltak 2002-2011 som

Detaljer

Prinsipper for god planlegging

Prinsipper for god planlegging Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator.

Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator. Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator. Oppgaver framover Tiltak for gående og syklende Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder Tilrettelegging

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger

Detaljer

Reguleringsplan. E39 Smiene-Harestad. Prosjektpresentasjon TUNGENESMØTET SEP.2014. Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer

Reguleringsplan. E39 Smiene-Harestad. Prosjektpresentasjon TUNGENESMØTET SEP.2014. Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer Reguleringsplan E39 Smiene-Harestad TUNGENESMØTET SEP.2014 Prosjektpresentasjon Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer , reguleringsplan Organisasjon Statens vegvesen er byggherre. Tor Geir

Detaljer

Kommunedelplan for sykkel

Kommunedelplan for sykkel Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel 2017-2030 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1. Mandat og forankring... 4 2.2. Planens rettsvirkning... 5 2.3. Status... 5 3. Hensikt og mål...

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2010-2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Deltakere.4 1.4 Kostnader og finansiering...5

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker

Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker NEDRE EIKER KOMMUNE Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker I utgangspunktet skal alle sykkelanlegg i Nedre Eiker følge normen i Statens vegvesens Håndbok 233 'Sykkelhåndboka utforming av sykkelanlegg'.

Detaljer

Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør. Arendal 7. februar 2008

Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør. Arendal 7. februar 2008 Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør Arendal 7. februar 2008 Transportkorridorer Korridorer i region sør Korridor 2: rv. 35 Korridor 3: E18, E39, rv. 23 Korridor 4: rv. 9 Korridor 5: E134,

Detaljer

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Jon Flydal Vegdirektoratet Innhold 1. Grunnlag for god skilting 2. Sykkelfelt 3. Veger for gående og syklende 4. Blandet trafikk 5. Vegvisning av sykkelruter 1. Grunnlag

Detaljer

Kommuneplan for Grane Kommune

Kommuneplan for Grane Kommune Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR ARNA, GNR. 286, BNR. 692 M.FL., FYLKESVEG 276, GARNESVEGEN, BOMMANE RUNDKJØRING GARNES STASJON, GANG- OG SYKKELTILTAK.

OMRÅDEREGULERING FOR ARNA, GNR. 286, BNR. 692 M.FL., FYLKESVEG 276, GARNESVEGEN, BOMMANE RUNDKJØRING GARNES STASJON, GANG- OG SYKKELTILTAK. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 10.03.15 Saksnr.: 201320794/9 Emnekode:

Detaljer

KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE

KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE REGULERINGSPLAN KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE Prosjekt: E39 Sykkelstamveg Stavanger Forus/Lura Sandnes Delstrekning: Schancheholen - Sørmarka Stavanger kommune Plan 2507 Region vest Stavanger

Detaljer

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 Kolomoen - Kåterud R A P P O R T Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:15.12.2011

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming NVF-seminar Fornying av veger Tromsø 26.-27. mai 2011 Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Del D Utbedring av eksisterende

Detaljer

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MJV-14/14026-2 68815/14 29.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 25.09.2014

Detaljer

Nettverkssamling i Region vest Bergen, november 2016

Nettverkssamling i Region vest Bergen, november 2016 Nettverkssamling i Region vest Bergen, 1.-2. november 2016 Sykkelnytt fra Statens vegvesen Anja Wannag Regional sykkelkoordinator 2016-11-03 2016-11-03 Statens vegvesen sin rolle Riksvegene (10 % av vegnettet,

Detaljer

Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana

Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana Sykkel gir barn frihet til transport. Høringsutkast 09.11.2012 Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Mo i Rana Dato: 09.11.12 1 Innledning...

Detaljer