MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: OPPVEKST- OG KULTUR Møtested: Oppmøte Frikult, Skillevollen, Møtet avvikles i Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. OPPMØTE KL PÅ FRIKULT, SKILLEVOLLEN, ØYJORDSVEIEN 1, BÅSMOEN, DERETTER LUNSJ PÅ RÅDHUSET. MØTET AVVIKLES I FORMANNSKAPSSALEN, RÅDHUSET FRA CA. KL ORIENTERINGSSAKER: - Orientering v/ Sylvi Bratteng fra Rana PPT om PPT og skole sammen om systemarbeid - Orientering v/barnehagesjef Anita Vonstad SAKSLISTE Oversikt over tilskudd til kulturelle tiltak Referatsaker: Referater fra samarbeidsutvalgsmøter v/skole og barnehage, protokoll fra årsmøte i norsk kulturskoleråd, Nordland. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 29/13 11/1564 PLAN - SYKKELVEGNETT I MO I RANA 30/13 13/861 ENDRING AV FORSKRIFT SFO - INNFØRING AV SØSKENMODERASJON 31/13 13/862 PLAN FOR SKOLE- OG KVALITETSUTVIKLING

2 32/13 12/2325 KULTURMIDLER ANNEN FRITIDSSYSSEL, HOBBY, HUMANITÆR O.L /13 12/2060 KULTURSTIPEND /13 12/2188 MULIG ENDRING AV SAMARBEID MED FYLKESKOMMUNEN OM DISTRIKTSMUSIKERORDNINGEN 35/13 13/423 KULTURMIDLER SANG OG MUSIKK /13 13/721 PROSJEKTSTØTTE TIL SOMMERMUSIKKSKOLEN (SMS) NORDALND SØKNAD 37/13 13/776 SØKNAD OM STØTTE - OPERAKORET 38/13 13/783 SØKNAD OM TILSKUDD VEDR. BESØK FRA PETROZAVODSK 39/13 13/891 SØKNAD OM STØTTE TIL KORPSTUR - HAUKNES SKOLEKORPS 40/13 13/894 VIRKSOMHETSPLAN KULTUR UTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR, 22. MAI 2013 Christine Schybaj Antonsen Leder Britt Oddvang Sekretær

3

4 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: OPPV Oppvekst- og Kultur Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 12/ KULTUR/KULTSJ/VHA 062 A /13 Norsk Kulturskoleråd Nordland NORSK KULTURSKOLERÅD, NORDLAND: PROTOKOLL FRA ÅRSMØTET / BARNEH/BARNEH/AVO 033 A1 & /13 Langnes Barnehage REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDSUTVALGET I LANGNES BARNEHAGE 13/ UNDERV/SKOSJ/JHH 033 A2 & /13 Båsmo ungdomsskole REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDSUTVALGET 8. MAI 2013

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19 Referat fra møte i Samarbeidsutvalget i Langnes Barnehage. Møtedato : kl på møterommet nede i barnehagen. tilstede: - Representant fra politikere( eieren) Brit Pedersen. - Representanter fra personalet : Lena Olsen og Annika Sivertsen. - Representanter fra foreldrene : Marthe Skog ( Småscena), Eli Lantz Haugberg(Solbuen), Tove Kristiansen (Newton) Bjørn Erik Norø ( Davinci), - Sekretær i utvalget : Elin Bergersen styrer. Meldt frafall : foreldrerepresentant Nina Engstrøm (Marmorslottet). Og eierrepresentant Åse Kildal ( Vara møtte) Saker. Valg Valg av foreldrerepresentant til Samarbeidsutvalget. Eli Lantz Haugberg og Tove Kristiansen ble valgt som foreldrerepresentanter i Samarbeidsutvalget. Valg av leder av Samarbeidsutvalget. Eli Lantz Haugberg ble leder av Samarbeidsutvalget. 17. mai Vi har nå fått laget 2 faner, slik at vi kan gå i begge barnetogene til våre 2 skoledistrikt. Hauknes og Lyngheim. Samarbeidsutvalget stemmer for at barnehagen går i skoletoget på Hauknes og på Lyngheim. Vi melder oss ikke på Folketoget i år, siden vi går i barnetoget. Fanebærere ( og som henter fanen) : Ragnhild Kristiansen ( Lyngheim) og Eli Lantz ( Hauknes) Festival Informasjon vedrørende festival. ( Barnehagens egen festival) Det ble informert om festivalen som barnehagen skal ha i uke 23. Under festivalen skal vi vise fram det arbeidet barna har arbeidet med siden august 2012 til nå. Det blir som en avslutning av temaarbeidet som har

20 vært gjort. Det vil bli utstilling, fest og moro for barn, laget av barn. Det blir underholdning, aktiviteter og foreldrekaffe. Foreldrene får komme å se på utstillingen. I forbindelse med festivalen ønsker vi å ha Festival T-skjorter til alle barn og voksne. Vi spurte foreldrerepresentantene om foreldrene kunne spleise på T-skjortene til barna. Det blir 30 kr pr. barn. Det mente foreldrerepresentantene var helt ok. Brukerundersøkelsen scoret 99 % fornøydhet på brukerundersøkelsen til foreldrene i år. Dette er en økning fra i fjor som var på 98,3 %. Vi er fornøyd med at fornøydheten stiger, men målet er 100% fornøydhet. De 4 punktene vi skårer lavest på er : Uteliv, påkledning/ klær, Informasjon om eget barn og Informasjon om det som skjer i barnehagen. Hver avdeling jobber med sine forbedringer. Det skiller litt på avdelingene men alle lager plan og jobber med sine forbedringer. Dugnad I fjor ble det duket for dugnad men pga streik i Fagforbundet ble dugnaden avlyst. Det som trengs å gjøres på en dugnad er litt vedlikeholdsarbeid. Maling av utelekeapparater, gruse gangveier etc. Det vil bli organisert ny dugnad i uke 22. Eventuelt. Det var ingen eventueltsaker. Elin Bergersen Styrer og referent.

21 . Båsmo Ungdomsskole Båsmo Ungdomsskole Båsmoveien Mo i Rana MØTE I SAMARBEIDSUTVALGET BÅSMO UNGDOMSSKOLE Referat Onsdag 8.mai 2013 Til stede: Tommy Hanssen (lærer), Kenneth Johansen (lærer), Lars M Høgås (FAU), Berit Lillebryggfjell (renholder), Sindre Østrem (elevrådet), Maja Skjærvik (elevrådet), Ståle Krokstrand (rektor) Politisk representant, Peter Walseth meldte avbud. Det samme med vara, Brit Pedersen. Tema: 1. Referat fra sist møte (des12) kort gjennomgang 2. Status BUS mai 2013 o Lærerne melder om gode dager, og lite konflikter. Vi mangler vaktmester nevnes som negativt, mens det at vi har fått et godt trådløst nettverk nevnes positivt. o Elevene mener at vi har et godt miljø på BUS, og at det er lite mobbing. De sier videre at det er positivt at toalettene for jentene har blitt renovert. Håper at det samme gjøres på guttedo. o Renholder mener at ryddinga i kantina ikke fungerer vi har et system, men det er noe som svikter her. Elevene rydder ikke etter seg selv, og spesielt på 8.trinn er det ille. o Lars (FAU) mener det har vært et godt skoleår. En del diskusjoner rundt avsluttende klassetur for 10.rinn har tatt mye tid. Støy for årets 10.trinn rundet dette emnet. o Rektor synes vi har hatt (nok) et godt år på BUS: 3. Brukerundersøkelsene (februar 13) o Resultatet har tidligere blitt gjennomgått med lærerne og i FAU. Undersøkelsen ligger ute på it s learning, og kan leses av alle. Elevene har ikke gjennomgått denne klassevis. Dette burde vi gjøre neste år. o Rektor trekker fram at elevene synes å trives (svært godt/godt/litt) på skolen (96%), mens få (4) sier at de blir mobbet. Fire er fire for

22 mai 22, 2013 mye, men relativt sett er dette gode tall for BUS. Nedgang fra i fjor, og året før dette positiv utvikling. 4. Klasseturer + skidag (ny praksis) o Skolesjefen har presisert noen føringer i forhold til dette (vedlegg). o Gratisprinsippet gjelder, også i Rana-skolen. o Dette medfører at vi ikke kan arrangere skidag på Rauvatnet, medforeldrebetaling neste år. Temaet tas opp i FAU. 5. Søknad om fritt innstramming o Skolesjefen har bedt oss stramme inn restriktiv holdning (i praksis) o Prinsipp yt før du nyt elever som ikke leverer varene får ikke automatisk fritt om de søker. Har blant annet med vurdering å gjøre. o Prinsipp II søk før en bestiller sydenturen (selvsagt) o Formidle holdninger rundt dette skolen er viktig o Tema tas opp med nye 8.klasseforeldre på møte nå i vår. 6. Neste skoleår ressurser / mannskap / organisering o Ressurstildelingen ser høvelig grei ut for vår del. o Vi tar sikte på å organisere oss med ni klasser også neste skoleår. o Fire nye lærere to pensjonerer seg. 7. Ungdomsskolesatsingen strategi Gnist o Stor nasjonal satsing på ungdomstrinnet. o Rana Kommune starter høsten 2013 med utviklingsprosjekter i forhold til dette (kompetanseheving med mer) 8. Forslag om ny skole på Ytteren prosess o Kun ett alternativ betenkelig og litt rart (?) o Det har vært et orienteringsmøte for FAUene som blir berørt av dette o Skolen skal bygges for ca 360 elever o Høring i vår, med svarfrist en gang i september 9. Evt. Ståle Krokstrand (rektor)

23 mai 22, 2013 Vedlegg I Klasseturer for skolene i Rana Kommune. På rektormøte 25.april 2013 skisserer skolesjef, Jørn Håkon Halmøy, følgende kriterier i forhold til skoleturer i Rana Kommune. Temaet ble videre debattert, og skolesjefen har ingenting i mot at vi drar på tur, forutsatt at vi følger føringene i opplæringsloven + kriteriene under. Avvikling av klasseturer skjer i skolens regi En eller flere av skolens ansatte deltar på turen Gratisprinsippet gjelder Oppl Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa. Alle elever skal ha anledning til å delta Klasseturen skal være faglig forankret i læreplanen Elever som velger å ikke delta skal ha undervisning ved skolen Kommunenes (skolens) ordensreglement gjelder Tariffavtale om lønn (leirskoleregulativet) gjelder, med mindre det gjøres særavtaler om avspasering i stedet for dette SK

24 RANA KOMMUNE Sak 29/13 PLAN - SYKKELVEGNETT I MO I RANA Saksbehandler: Erling Solvang Arkiv: Q21 Arkivsaksnr.: 11/1564 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /13 Oppvekst- og Kultur /13 Helse- og omsorgsutvalget / Formannskapet / Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett - Strategisk plan for aktiv transport i Rana godkjennes. Planen legges til grunn når kommunen i samarbeid med Statens vegvesen skal utarbeide handlingsplan der konkrete tiltak på gang- og sykkelvegnettet skal beskrives, kostnadsberegnes og prioriteres. Rådmannen i Rana, Side 3 av 40

25 Sak 29/13 Saksutredning: Bakgrunn: Planen er resultat av samarbeid mellom Statens vegvesen og Rana kommune. Rana kommune er planmyndighet. Oppstart av planarbeidet ble vedtatt av MPR-utvalget Statens vegvesen har gitt gratis planleggingshjelp til kommunen. Vegvesenet har i Nasjonal transportplan fått ansvar for sykkeltrafikken og skal være pådriver for økt sykkelbruk samt spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak. Det er også kommet en nasjonal gåstrategi som legges til grunn for planarbeidet i Rana. Hovedmålet er at det skal være attraktivt å sykle og gå for alle. I tillegg er det skissert tre delmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser Sykkeltrafikken skal dobles i byer og tettsteder 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen Prosjektets målsettinger er: Identifisere et sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana. Utarbeide en strategisk plan for hvordan gang- og sykkelvegnettet kan gjøres mer attraktivt, effektivt og sikkert. Planen skal danne grunnlaget for et bedre tilbud til de som sykler og går til skole, arbeid, butikk og fritidsaktiviteter. Det nye nettet skal være sammenhengende, og syklistene skal ikke stoppes av fysiske hindringer i sykkelbanen. Planen skal danne grunnlaget for en videre satsning på aktiv transport. Hovednettet tas inn i kommuneplanens arealdel På lengre sikt vil dette ha positiv effekt for befolkningens helse, samt bidra til å bevare miljøet. I Statens vegvesens arbeid med å følge opp Nasjonal sykkelstrategi beskrives etableringen av sammenhengende hovednett for sykkel som et sentralt virkemiddel for å få flere til å benytte sykkelen som transportmiddel. Kartlegging, befaring og høringer Kommunen har i dag et godt utbygget gang- og sykkelvegnett fra de ulike bydelene. Fartsgrensen er 40 km/t eller lavere i boligstrøk og kan regnes som fullverdige sykkeltraseer. Likevel brukes fortau svært mye av syklende. Situasjonen oppleves uoversiktlig og vanskelig gjennom Mo sentrum og innad i de ulike bydelene, særlig rundt skolene. I tillegg til lokal kunnskap som kommunens selv besitter, har det vært avhold to seminarer for å få innspill fra skoler og andre aktører. Følgende skoler var representert med elever og rektor/lærer: Hauknes skole, Båsmo ungdomsskole, Ytteren skole, Mo Ungdomsskole, Gruben skole og Skonseng skole. Hovedkonklusjon er at områdene rundt skolene er de som oppleves som mest risikable fra elevene. Dette gjelder parkering, trafikk med på- og avstigning, inn- og utkjøring etc. Det er også en del mangelfull oppmerking av gangfelt, de som sykler føler seg henvist til smale Side 4 av 40

26 Sak 29/13 fortau, og det er uoversiktlige og farlige kryss. Skolevegen skal være trygg nok til at alle elever skal kunne gå og sykle til skolen. Høring ble gjennomført , og forelagt er hovedutvalgene, Funksjonshemmedes råd og Eldrerådet Åpent møte ble holdt 3. desember. Prosjektgruppa har vurdert innspillene og de fleste er innarbeidet i planen, se vedlegg. Politisk behandling Oppstart av planarbeidet er vedtatt av utvalget for Miljø-, plan- og ressurs og planen foreligger som en temaplan. Planen vil gi føringer for utarbeiding av handlingsplan der konkrete tiltak på gang- og sykkelvegnettet skal beskrives og kostnadsberegnes. Handlingsplanen skal danne grunnlag for prioriteringer i årene fremover: Syklende og gående skal ha prioritering med tanke på fremkommelighet, trafikksikkerhet og vegholder (kommune, fylke og stat) må vise vilje til gjennomføring av tiltak på gang- og sykkelveger tilhørende egne vegstrekninger. Drift og vedlikehold på dette vegnettet skal ha god og gjennomgående standard uavhengig av om det eies av kommunen, fylkeskommunen eller staten. Det anbefales at hovednettet for gang- og sykkeltrafikk tas inn i kommuneplanens arealdel ved pågående revisjon. Llanen sendes er nå til politisk sluttbehandling. Den har vært forelagt Eldreråd og Råd for funksjonshemmede, som har gitt sin tilslutning 2. mai. Det er FSK sitt vedtak som går videre som innstilling til KST. MPR, som har møte etter FSK, vil få evt. avvikende vedtak gjort kjent for KST. Vurdering: Det smarteste alternativ skal være å gå og sykle til skolen, jobben, butikken eller fritidsaktiviteter framfor å kjøre bil. Skolevegen skal være så trygg at alle elever skal kunne sykle eller gå til skolen innenfor en avstand av 2 km. I et folkehelseperspektiv er aktiv transport et tiltak som kan nå de fleste. Det er likevel ikke nok å bygge et sammenhengende, trygt og effektivt gang- og sykkelvegnett. En viktig del av arbeidet er å endre folk sine vaner og holdninger til å velge gange og sykkel framfor bruk av bil. Det reduser klimagassutslippene, øker trafikksikkerheten og fremmer helsen. Når hovedvegnettet for gang- og sykkeltrafikk legges inn i kommuneplanens arealdel blir planene retningsgivende for vegholder ved utbygging og vedlikehold av vegnettet i kommunen. Hvis sykkelnettutbyggingen er i samsvar med en vedtatt overordnet plan og vegholdere er enige, kan staten og fylkeskommunen gi tilskudd til kommunale veger som velges som gangog sykkelveg for riks- og fylkesveger. Dette gjelder f.eks Gamle Nesnavegen, som er sykkelvegen for FV 12 og en del av sammenhengende sykelvegnett fra Mo til badeplassen på Lillealtern. Samarbeid om handlingsplanen og iverksetting Det store fokus på aktiv transport for bedre miljø, trivsel og folkehelse har skapt forventninger til at tiltakene i planen gjennomføres. Hvis prosjektets mål skal oppnås og sykkelbruken i Rana økes, er det viktig at Statens vegvesen og Rana kommune samarbeider og drar veksler på hverandres erfaring og kunnskap. Fylkeskommunen må være en aktiv medspiller som regional utviklingsaktør, vegholder og ansvarlig for den videregående skole. Side 5 av 40

27 Sak 29/13 For å skape et velfungerende gang- og sykkelvegnett trengs det en langsiktig satsing, der en gradvis bygger opp nettet. Det kreves også samarbeid på drifts- og vedlikeholdssiden mellom vegholderne. Det er ønskelig at samarbeidet formaliseres etter modell fra sykkelbypilotene gjennom en styringsgruppe, sammensatt med ansvarlig og myndiggjort administrativ representant fra Statens vegvesen, Nordland fylkeskommune og Rana kommune. Arbeidet med handlingsplanen og oppfølging av sykkelbysatsingen bør fortsatt prosjektorganiseres. Referansegruppe bør også ha med politiske representanter. Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Rana kommune Erling Solvang prosjektansvarlig sykkelbyplanen i Side 6 av 40

28 Sak 29/13 Vedlegg: 1. Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett - Strategisk plan for aktiv transport i Rana godkjennes (Trykket vedlegg) 2. Notat - Høring Sykkelplan med Prosjektgruppas merknader Oppvekstutvalget Repr. Peter Eide Walseth (Krf.) og Nils Notler (AP) fremmet flg. forlag til innspill til planen: Alternativer til full stenging av enkeltgater vurderes og legges frem til politisk behandling. Demografi tillegges vekt. Fartsdumper og stenging i perioder kan være alternativer. Forskyvning av trafikken må vurderes ved slike tiltak. Forslaget må se på hele trafikkbildet i en bydel Enstemmig vedtatt Prosjektgruppas vurdering: Innspillet tas med når handlingsplanen skal utarbeides. Miljø-,plan- og ressursutvalget Behandling: Enstemmig vedtak (11-0): MPR-utvalget stiller seg positivt til planen og tar den til orientering. Prosjektgruppas vurdering: Tas til orientering Møtet Eldrerådet/Rådet for funksjonshemmede Enstemmig vedtak: Kommunalt råd for funksjonshemmede/eldrerådet i Rana stiller seg positivt til planen og tar den til orientering. Prosjektgruppas vurdering: Tas til orientering Møtet RTU Enstemmig vedtak: Potensialet for gange er stort, særlig om vinteren, og planen må ha gjennomgående forkus på gangveger og gåstrategier. RTU sier seg tilfreds med ny standard for drift og vedlikehold av riksveger, og ber om at retningslinjene blir lagt til grunn for det kommunale og fylkekommunale vegnett. Dette vil bedre trafikksikkerhet og framkommelighet spesielt om vinteren for de som går og sykler, samt kollektivtrafikken. RTU forventer at retningslinjene følges opp med nødvendige midler til vedlikeholdet. RTU vil også understreke betydningen av samarbeid om og samordning av vedlikeholdet mellom vegeierne. Prosjektgruppas vurdering: Planens overskrift endres til gang- og sykkelvegnet. Ny standard for drift og vedlikehold av riksveger, legges til grunn for det kommunale og fylkekommunale vegnett. Setning om samarbeid og samordning av vedlikehold mellom vegeierne tas inn i planbeskrivelsen (side 14). Fra: Hansen Inger Myrnes 1. Gang og sykkelveien langs Mjølanveien kobles sammen med turveien ned mot Mjølanstranda. I dag må grøfter og brøytekanter forseres. 2. Gang og sykkelvei/snarvei etableres i forbindelsen mellom Vokterveien og F12. I dag er det ofte svært vanskelige forhold vinterstid siden det ikke brøytes og strøes. Forbindelsen brukes av kommunen så av og til blir det kjørt opp om vinteren 3. Gang og sykkelvei etableres mellom Sportsalleen og Engveien på Selfors der bilveien nå er stengt for trafikk ved Engveien Barnehage. Det brøytes ikke, strøes ikke og brukes som snølager. Forbindelsen brukes av mange syklende og gående, men det er ofte svært vanskelig å passere vinterstid. Dette er enkle tiltak som jeg tror vil ha stor verdi og føre til at flere velger å gå eller sykle. Vi er mange som bruker disse veiene/forbindelsene, men for mange er de nok for vanskelige å bruke slik de er i dag. Prosjektgruppas vurdering: Side 7 av 40

29 Sak 29/13 Konkrete utfordringer med tanke på drift og vedlikehold er bragt videre til vegavdelingen i Rana kommune. Bedre rutiner for drift og vedlikehold er en viktig strategi for å få flere til å gå og sykle, og er omtalt i planen. Vokterveien tas med som en viktig lokal rute. Har må fartsgrensen settes ned til 40 eller 30 km/t. Muntlige innspill: Fra Inger Blikra: Sparkstøtting som aktivt transportmiddel bør omtales i planen. Det må tas hensyn til framkommelighet for spark når vegene strøs. Prosjektgruppas vurdering: Sparkstøtting er et viktig transportmiddel for å få flere til å bruke aktiv transport, og spørsmålet bringes videre til drøfting hos ansvarlige for drift og vedlikehold. Fra Anneke Leenheer Brodder under fottøyet er et nødvendig hjelpemiddel for trygg gange om vinteren. Broddebenk bør plasseres ved butikker, skoler og offentlige kontorer slik at det blir overkommelig å ta av og på broddene. Brodder kan også være et billig og godt alternativ til strøing. Ved hurtig værskifte vil det alltid være uoverkommelig å strø alle steder der folk ferdes. Prosjektgruppas vurdering: Broddebenk tas med som et tiltak, og forretninger, offentlige bygg og andre oppfordres til å sette ut broddebenker. Merknader til kartet som er fanget opp: Sagbakken gjøres til lokal sykkelveg. Hovednettet går langs E6 Standgata blir hovednettet mot sentrum nord i begge retninger. Hovednettet for sykkel gjennom sentrum må krysse gågata Campus Helgeland markeres som skoleområde Lokalnettet mellom skolene og Moheia må justeres Fra Båskoskolene går en snarveg mer direkte til Skilleveollen Vegen til Hauan må justeres på kartet. Gang- og sykkeladkomsten til Hammeren bør beskrives. Rutene ut til turområdene må suppleres. Hva med turløypene? Prosjektgruppas vurdering - Endringer på plankart og i tekst: 1. Standgata blir hovednettet mot sentrum nord i begge retninger. Setningen om at hovednettet for sykkel gjennom sentrum må legges utenom gågata tas bort. Hovedruten fra Ole Tobias Olsens gate til Strandgata vil krysse gågata. 2. Innfartsåren til sentrum (Nordlandsvegen) tegnes inn på kartet som en del av hovednettet. 3. Gruben-Svenskveien-Storgata tegnes inn på kartet som en del av hovednettet. 4. Lokalnettet mellom skolene og Moheia justeres. 5. Lokal rute fra Båskoskolene til Skilleveollen tegnes inn. 6. Gang- og sykkeladkomsten til Hammeren krever omfattende planarbeid. 7. Kongsveien videregående skole og Campus Helgeland markeres med gult på kartet (skoleområder). 8. Utgangspunkt for bynære friluftsområder markeres på kartet med eget symbol. Side 8 av 40

30 Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana Sykkel gir barn frihet til transport. Strategisk plan for aktiv transport

31 Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana 1 Innledning Prosjektets målsetting Organisering Prosess Prosjektets fremdrift Planavgrensning Hva er potensialet for økt sykkelbruk på Mo? Spørreundersøkelse om reisevaner/sykkelbruk Forholdet til nasjonal gå- og sykkelstrategi Generelle utfordringer eksempler på tiltak Skilting og vegoppmerking Drift og vedlikehold Sykkelparkering Belysning Brudd i det sammenhengende sykkelvegnettet Vaner og holdninger Forholdet til annen planlegging Trafikksikkerhetsplan Kommuneplanens arealdel Plan for sammenhengende turnett Andre planer og tiltak Presentasjon av sykkelrutene Hovedruter Lokale ruter Snarveger Prinsipp for valg av løsning Prioritering og finansiering av tiltak Oppfølging av planen Politisk forankring Samarbeid i fremtiden

32 1 Innledning Statens vegvesen har et ansvar for å følge opp den Nasjonale sykkelstrategien. Hovedmålet i strategien er at det skal være attraktivt å sykle og gå for alle. I tillegg er det skissert tre delmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser Sykkeltrafikken skal dobles i byer og tettsteder 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen Videre sier strategien at økt sykling med dagens utforming av vegnettet kan medføre flere ulykker. 0-visjonen for trafikksikkerhet legges til grunn for arbeidet med å øke sykkeltrafikken, og tiltak for å bedre sikkerhet for syklister inkluderes i vegvesenets generelle trafikksikkerhetsarbeid 1. Vegvesenet har i den sammenheng fått et utvidet ansvar for sykkeltrafikken og skal være pådriver for økt sykkelbruk samt spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak. I handlingsprogrammet som Statens vegvesen har utarbeidet for å følge opp Nasjonal transportplan, er sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder høyt på prioriteringslisten. Retningslinjene gjelder byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. Det er også kommet en nasjonal gåstrategi som legges til grunn for planarbeidet i Rana. Statens vegvesen, avdeling Nordland har et mål om å få utarbeidet planer for sammenhengende hovednett for sykkel i alle byer og tettsteder på Helgeland. Mo i Rana med sine innbyggere er den største byen på Helgeland og er derfor viktig i denne satsingen. Ansvaret for hovednett for sykkel vil bli delt mellom vegholderne. Kommunen som planmyndighet og Statens vegvesen som riksvegansvarlig og fagmiljø har i fellesskap utarbeidet denne plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana. Folkehelseperspektivet Undersøkelser viser at det samlede fysiske aktivitetsnivået i befolkningen er redusert. En av hovedårsakene til redusert daglig fysisk aktivitet er at bilen har overtatt som transportmiddel over korte avstander der det tidligere var vanlig å sykle eller gå. Alt planarbeid skal sikre et miljø som stimulerer til og legger til rette for fysisk aktivitet i dagliglivet. Både arbeidslivet og fritidsaktivitetene blir stadig mer stillesittende. Utviklingen av overvekt og fedme er en indikator på mindre fysisk aktivitet i hverdagen. I tillegg er aktivitetsnivået i befolkningen sosialt skjevfordelt. Potensialet for at flere kan bruke aktiv transport framfor å velge bilen som transportmiddel er stort. Økt fysisk aktivitet gir generelt bedre helse, økt velvære og overskudd, og vil forebygge utviklingen av livsstilsykdommer. Barn og unge anbefales minimum 60 minutter daglig variert fysisk aktivitet, og voksne anbefales minst 30 minutters daglig fysisk aktivitet. Vi har et særlig ansvar for å tilrettelegge og normalisere aktiv transport inn i barnas hverdag. Trafikksikre gang- og sykkelveger skal stimulere til daglig fysisk aktivitet ved at det er trygt å gå og sykle til skole, jobb, butikk og fritidsaktiviteter. I et folkehelseperspektiv er aktiv transport et tiltak som kan nå de fleste. 1 1 Nasjonal transportplan , Nasjonal sykkelstrategi. UTB-rapport 10/07, Side 6 2

33 Klima og miljø Aktiv transport og kollektivtransport er viktige bidrag for å nå klimamålene om reduserte utslipp lokalt. Bilbruken utgjør 30 % av klimagassutslippene, er den største årsak til trafikkskader og at barn, unge og voksne vegrer seg for å gå eller sykle. 46 % av daglige reiser med privatbil er kortere enn 5 km og 25% er under 2 km. Bussholdeplasser og jernbanestasjonen må få gode sykkelparkeringer slik at det blir lett å kombinere kollektivreiser med sykkel slik at folk på lengre reiser velger å la bilen stå. Tilrettelegging for aktiv transport vil redusere bilbruken og klimagassutslippene. Mindre bilbruk vil også redusere utslipp av farlig svevestøv. Luftkvaliteten blir bedre og vi får en trygg og trivelig by. 1.1 Prosjektets målsetting Prosjektets hovedmålsettinger er: Identifisere et sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana. Utarbeide en strategisk plan for hvordan gang- og sykkelvegnettet kan gjøres mer attraktivt, effektivt og sikkert. Planen skal danne grunnlaget for et bedre tilbud til de som sykler og går til skole, arbeid, butikk og fritidsaktiviteter. Det nye nettet skal være sammenhengende, og syklistene skal ikke stoppes av fysiske hindringer i sykkelbanen. Planen skal danne grunnlaget for en videre satsning på aktiv transport. Hovednettet tas inn i kommuneplanens arealdel På lengre sikt vil dette ha positiv effekt for befolkningens helse, samt bidra til å bevare miljøet. I Statens vegvesens arbeid med å følge opp Nasjonal sykkelstrategi beskrives etableringen av sammenhengende hovednett for sykkel som et sentralt virkemiddel for å få flere til å benytte sykkelen som transportmiddel. Generelle prinsipper for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk er: Rutene skal være sammenhengende og ikke brattere enn bilvegen. Snarveger skal etterstrebes. Kryssinger med annen trafikk skal utformes på enkelt og så trafikksikkert som mulig Boliggater med fartsgrense 40 km/t eller lavere kan regnes som fullverdige sykkeltraseer. Turveger kan være et supplement til hovednettet og omvendt. I arbeidet med sykkelplanen skal det bestrebes i størst mulig grad å opparbeide adskilte transportkanaler for syklende og gående Prinsippene i statens vegvesens håndbok 233; Sykkelhåndboka skal i hovedsak legges til grunn for utforming av sykkelvegnettet. Det skal gjøres vurderinger ut fra skiltet hastighet, kunnskap om trafikkmengder og andre stedlige forhold. I tillegg skal følgende forhold prioriteres: Synliggjøring av sykkelruter Sykkelparkering Økt fokus på vedlikehold, inkludert vintervedlikehold Strategier for å fremme sykling og gange Viktigste målgrupper er transportsyklisten og barn og unge. 3

34 1.2 Organisering Planen er resultat av samarbeid mellom Statens vegvesen og Rana kommune. Statens vegvesen ved Lise Grønning er prosjekteier, og Hedvig Pedersen Holm fra Statens vegvesen er prosjektleder. Prosjekteier har det overordnede ansvaret for fremdrift og kvalitet i prosjektet. Prosjektleder har ansvaret for å lede prosjektgruppa; innkalle til møter, skrive referat og holde den daglige fremdriften i arbeidet. Prosjektleder har også ansvar for at kart og planbeskrivelse blir utarbeidet i henhold til målsettinger for prosjektet. Rana kommune er planmyndighet. Prosjektgruppa består av følgende representanter fra Statens vegvesen og Rana kommune: Hedvig Pedersen Holm, Statens vegvesen Leif Petter Bratbak, Statens vegvesen, plan- og forvaltning Helgeland Lene Øksendal, Statens vegvesen, plan- og forvaltning Helgeland Erling Solvang, rådgiver ved byplanavdelingen og prosjektansvarlig i Rana kommune Gro Sæten, folkehelsekoordinator i Rana kommune Gunnar Brattli, leder av vegavdeling i Rana kommune Prosjektgruppen har et felles ansvar for fremdrift og medvirkning og at flest mulig aktører og samarbeidspartnere bidrar. Det er opprettet en referansegruppe bestående av følgende personer: Eivind Nicolaysen, Råd for funksjonshemmede Robert Bjugn, Rana Turistforening Knut Berntsen, Polarsirkelen Friluftsråd Stig Våtvik, Rana sykkelkubb Ernly Eriksen, Rana SV Gustav Nyborg, leder RTU 1.3 Prosess Kartlegging og befaring Kommunen har i dag et godt utbygget gang- og sykkelvegnett fra de ulike bydelene og inn til Mo. Fartsgrensen er 40 km/t eller lavere og kan regnes som fullverdige sykkeltraseer. Likevel brukes fortau svært mye av syklende. Situasjonen oppleves uoversiktlig og vanskelig gjennom Mo sentrum og innad i de ulike bydelene, særlig rundt skolene (se punkt 1.3.2). For å få et sammenhengende nett kreves det fysiske tiltak, oppmerking og skilting. I tillegg til lokal kunnskap som kommunens selv besitter, har det vært avhold to seminarer for å få innspill fra skoler og andre aktører. Eksisterende situasjon og innspill om viktige traseer og vanskelige punkt og mangelfulle tiltak er registrert og tegnet inn på kart. Dette har vært viktig bakgrunnsinformasjon i forbindelse med prosjektgruppas befaring 8. og 9. mai Prosjektet har som målsetting at det nye nettet skal være sammenhengende og at syklistene ikke skal stoppes av fysiske hindringer i sykkelbanen. Det ble også diskutert tiltak på eksisterende vegnett der en kan akseptere blandet trafikk (fartsgrense under 40 km/t) Innspill fra skoler og høringer 18. april og 8.mai ble det avholdt arbeidsmøter der alle skolene og andre interesserte i Rana ble invitert for å komme med innspill om viktige veger/sykkeltraseer. Følgende skoler var 4

35 representert med elever og rektor/lærer: Hauknes skole, Båsmo ungdomsskole, Ytteren skole, Mo Ungdomsskole, Gruben skole og Skonseng skole. Innspill er tegnet inn på kart og ligger som utrykt vedlegg til planen. Hovedkonklusjon er at områdene rundt skolene er de som oppleves som mest risikable fra elevene. Dette gjelder parkering, trafikk med på- og avstigning, inn- og utkjøring etc. Det er også en del mangelfull oppmerking av gangfelt, de som sykler føler seg henvist til smale fortau, og det er uoversiktlige og farlige kryss. Høring ble gjennomført , forelagt hovedutvalgene, Funksjonshemmedes råd og Eldrerådet Åpent møte ble holdt 3. desember. Prosjektgruppa har vurdert innspillene og etter noen avklaringer med Statens vegvesen er de fleste innarbeidet i planen. Planen skal sluttbehandles i kommunestyret Politisk behandling Oppstart av planarbeidet er vedtatt av utvalget for Miljø-, plan- og ressurs og planen utarbeides som en temaplan. Planen vil gi føringer for utarbeiding av handlingsplan der konkrete tiltak på gang- og sykkelvegnettet skal beskrives og kostnadsberegnes. Handlingsplanen skal danne grunnlag for prioriteringer i årene fremover: Syklende og gående skal ha prioritering med tanke på fremkommelighet, trafikksikkerhet og vegholder (kommune, fylke og stat) må vise vilje til gjennomføring av tiltak på gang- og sykkelveger tilhørende egne vegstrekninger. Drift og vedlikehold på dette vegnettet skal ha god og gjennomgående standard uavhengig av om det eies av kommunen, fylkeskommunen eller staten. Det anbefales at hovednettet for gang- og sykkeltrafikk tas inn i kommuneplanens arealdel ved neste revisjon Ansvarsfordeling Ansvar for bygging, drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger i Rana kommune: Europaveg, riksveg Fylkesveg Kommunal veg Statens vegvesen Nordland fylkeskommune Rana kommune Staten har ansvaret for bygging og vedlikehold av sin del av hovednettet, som strekker seg langs stamveger og riksveger. Der lenker i hovednettet går på eller langs fylkesveger og kommunale veger, bygges og vedlikeholdes disse av fylket eller kommunen, hvis ikke annet er avtalt. Tempoet i utbyggingen må tilpasses budsjettsituasjonen. Hvis sykkelnettutbyggingen er i samsvar med en vedtatt overordnet plan som vegholdere er enig om og har forpliktet seg til, kan staten og fylkeskommunen gi tilskudd til kommunale eller fylkeskommunale anlegg når realisering av disse er viktig for å få hovednettet til å fungere som planlagt og sammenhengene. 5

36 1.4 Prosjektets fremdrift Oppstart av planarbeidet er vedtatt av utvalget for Miljø-, plan- og ressurs. Tabellen nedenfor viser de viktigste milepælene i prosjektet. Aktivitet Oppstartsmøte med kommunen Seminar og befaring Arbeid med kart og beskrivelse Første utkast til plan. Møte i referansegruppen Høring Politisk behandling og vedtatt plan Mars April 2012 Mai Septem ber Uke 39 Oktober - november Uke 40 Høringsfrist uke 49 Januar april 2013 Avklaring mellom vegeierne Mai - Juni (Planen er vedtatt i Kommunestyret i Rana ) 6

37 1.5 Planavgrensning Planen omfatter Mo sentrum og bydelene rundt: Båsmo-Ytteren-Atlernes, Selfors-Røssvoll, Gruben-Brennåsen - flyplass på Hauan, Mjølan og Hauknes/Åga-Dalselv. Dette er de områdene med størst konsentrasjon av folk, og sykkelavstanden inn til de største arbeidsplassene i Mo sentrum er under 15 km. Moheia og Sagbakken er viktige målpunkt for fritidsaktiviteter som ligger nært sentrum. Statens vegvesen planlegger sykkelveg langs E6 sørover forbi Dalselv og nordover til Røssvoll. Videre planlegges å bygge gang- og sykkelveg på Fv12 til Lillealtern. Gamle Nesnaveg er planlagt som sykkelveg for Fv 12 og må utbedres i samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen for hovednettet skal bli sammenhengene. For skolene på Alterneset, Dalselv, Skonseng, Storforshei (Grønnfjelldal og Storvoll inkludert) og Utskarpen prioriteres skoleveger innenfor en radius av 2 km rundt skolene. Kart som viser planens avgrensning. 7

38 1.6 Hva er potensialet for økt sykkelbruk på Mo? Kartet nedenfor viser sykkelavstand i estimert tidsbruk i en sone ut fra Mo sentrum. Dette viser at innbyggere kan nå inn til sentrum på sykkel innenfor en tidsramme på 30 min. Det er ikke kompensert for stigning, tiden kan derfor være noe lengre. Det viser likevel at potensialet for økt sykkelbruk på Mo er stort når en ser på hva som vurderes som akseptabelt å bruke av tid til og fra jobb. Sykkeltid til Mo sentrum 1.7. Spørreundersøkelse om reisevaner/sykkelbruk Det er gjennomført en spørreundersøkelse om reisevaner/sykkelbruk i Rana kommune (samt kommunene Alstahaug, Brønnøy, Sortland og Narvik). Hensikten er å kartlegge hvorfor folk går og sykler/ikke går og sykler og evt. hva som skal til for å sykle mer. Fra Rana besvarte 468 personer spørreundersøkelsen av totalt 1150 svar. Resultatet viser (1 er helt uenig og 6 er helt enig). 8

39 Oppsummering Flesteparten av respondentene bor inntil 10 km fra arbeidsplassen Tre av fem bruker bil til og fra jobb Halvparten oppgir at de aldri sykler, mens en av ti sykler hver dag Tre av fem går aldri til jobben, mens en av ti oppgir at de går hver dag Bedre helse er hovedmotivasjonen for å sykle eller gå, mens miljøet kommer på andreplass Fire av fem bruker eksisterende gang og sykkelveg på hele eller deler av strekningen De som ikke bruker gang og sykkelveg oppgir at det ikke finnes langs deres strekning Halvparten av de som ikke sykler eller går oppgir at avstanden er for lang Sykling gir økonomiske forskjeller, er en vanesak og flere ville ha syklet hvis det hadde vært bedre veier 1.8 Forholdet til nasjonal gå og sykkelstrategi I forslag til Nasjonal transportplan er det også laget en egen gå-strategi. Denne har som formål å tilrettelegge for gåing til daglige gjøremål og som rekreasjon i nærmiljøet. Videre skal barn og unge sikres trygge og attraktive gangforbindelser til skolen og i sitt nærmiljø. Det er derfor naturlig å se tilrettelegging for gående i sammenheng med hovednett for sykkel. Gang- og sykkelvegene brukes allerede mye i fritida til turgåing. Kartet vil vise innfallsporter til eksisterende og planlagt. Kobling mellom gang- og sykkelveger og turvegsystemet kan utgjøre snarveger og attraktive transportveger. Overordnede nasjonale føringer Det smarteste alternativ skal være å gå og sykle til skolen, jobben, butikken eller fritidsaktiviteter framfor å kjøre bil. Skolevegen skal være så trygg at alle elever skal kunne sykle til skolen 9

40 Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder Videre utbygging av sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk Tilrettelegging for gående og syklende på eksisterende trafikkarealer Utbedring og oppgradering av eksisterende anlegg for gående og syklende Tiltak i kryss og kryssing av riksveg for å bedre framkommelighet og sikkerhet for gående og syklende På strekninger med høyt potensial for sykling vurderes behov for anlegg av sykkelekspressveger (sykkelveger med høy standard) 10

41 Tilrettelegging for gående og syklende utenfor byer og tettsteder Utenfor byer og tettsteder prioriteres skoleveger innenfor en radius av 2 km rundt skolene høyest Utbygging av øvrige anlegg for gående og syklende Statens vegvesen skal arbeidet med å realisere de nasjonale sykkelrutene i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner 11

42 2. Generelle utfordringer eksempler på tiltak I dette kapittelet skisseres noen generelle utfordringer som gjelder alle sykkelrutene. Kommunen har i dag et utbygget gang- og sykkelvegnett fra de ulike bydelene og inn til Mo. Noen viktige strekninger mangler sykkeveg. Arealplanen vil kreve gang-/sykkelveg slik at dette må bygges av vegholder når vegen utbedres. Rana kommune bruker kr i året til ekstra skyss for elever fordi det er mange utrygge skoleveger. Det større tap har samfunnet fordi omlag 100 elever blir fratatt den daglige fysiske aktive gang- eller sykkelturen til og fra skolen. Strekningene er både riks-, fylkes- og kommuneveger. Fartsgrensen på samlevegene i Rana er 40 km/t og i boliggatene 30 km/t. Dette kan regnes som fullverdige sykkeltraseer, og mange steder er det allerede både fint og trygt å sykle i vegbanen. Det er spesielt fint å sykle på gang og sykkelvegene selv om det på enkelte strekninger kunne vært ønskelig med delte baner mellom syklende og gående. Vintervedlikeholdet er allerede bra i Rana og skal ytterligere forbedres. Med riktig vinterutstyr er sykling mer trygt og behagelig enn å gå. Tilrettelegging for gående og syklende på eksisterende veger kan bidra til å gjøre det mer attraktivt å sykle, og dermed kan andelen syklister i Rana raskt. I Rana er det registrert følgende utfordringer: Asfaltkanter, kantstein, dårlig asfalt, rengjøring og brøyting. Se generelt på kryss, særlig rundkjøringer som oppleves som komplisert. Det må også en bevisstgjøring til blant planleggere og i driftsorganisasjonen; tenke sykkel så en ikke bygger barrierer. Parkerte biler gjør også sykling krevende i boliggater. Sykkelveginspeksjoner vil avdekke mangler og forhold som må rette opp. Syklende og bilførere må bli trygge på egne og andres rettigheter i trafikken når de skal dele vegbanen. Syklist på fortau er å regne som fotgjenger og må opptre hensynsfullt overfor gående og ikke skape farlige situasjoner for seg selv eller andre. Vi vil vurdere egne sykkelbaner i veger til skolene dersom vegbanen ikke er trygg nok for de som sykler. Vi har også registrert planene om samling av alle enheter av Polarsirkelen vgs. Det er i dag god adkomst for sykkel til Mjølanskolen, og potensialet for å øke sykkelandelen er stor. Sykkelbruken i sentrumsgatene i Mo vil øke ved etablering av Campus Helgeland. Vi regner med at potensialet for sykkelbruk vil være stort blant studenter og ansatte. 2.1 Skilting og vegoppmerking For å synliggjøre hovednettet anbefales gjennomgående visningsskilting på disse sykkeltutene. På ruter med blandet trafikk vil dette gi signaler til syklistene om at her er det gjort tiltak for at de skal ferdes trygt, og til bilistene om at her må det tas spesielle hensyn da ruten er en del av det overordnede sykkelvegnettet. 12

43 Det er skilt nr som anvendes ved vegvisning for sykkeltrafikk. Vegvisningen kan følge gate/veg, separat sykkelveg eller sykkelfelt (fotnote: Håndbok 233, utarbeidet av Statens vegvesen, 2002). Også avstandsskilt (og hvor veien ender) er aktuelt å vurdere. Det er viktig at vikepliktskiltene i kryssingspunkter mellom veger og gang- og sykkelveger er plassert riktig. Under dette punktet kommer også vegoppmerking. Det er svært viktig med god vegoppmerking langs vegene, særlig i kryssområder hvor det er konflikter mellom bilister og syklister. Eksempel: Justering av stopplinjen vil forhindre at syklister må stoppe helt opp når de skal krysse gangfelt fordi en bil står oppå gangfeltet. Det er ønskelig at bilen plasserer seg i forkant eller bakkant av gangfeltet. Eksempel på visningsskilt for sykkelruter Eksempel på visningsskilt til viktige målpunkt for gående og syklende Innspill fra skolene påpeker mangelfull oppmerking av gangfelt i kryss rundt skolene. 2.3 Drift og vedlikehold Det er store utfordringen knyttet til drift og vedlikehold av sykkelvegnettet, særlig vinterstid. Brodder under fottøyet er et nødvendig hjelpemiddel for trygg gange om vinteren. Broddebenk bør plasseres ved butikker, skoler og offentlige kontorer slik at det blir overkommelig å ta av og på broddene. Om vinteren er adskilte transportkanaler for syklende og gående det viktig for fremkommelig med sykkel. Sparkstøtting er et viktig transportmiddel for å få flere til å bruke aktiv transport, og spørsmålet bringes videre til drøfting hos ansvarlige for drift og vedlikehold. All offentlig snørydding skal skje med skjær som gir ruflete snø- og isflater. Tilstrekkelig strøing av gang- og sykkelvegene er også viktig for å gjøre gang- og sykkelrutene attraktive om vinteren. Problemet med at snøen fra bilvegen kastes opp på gang- og sykkelveg og fortau 13

44 og sperrer for syklende og gående skal løses med samordnet brøytekontrakt for vegstrekningen. Om sommeren er det viktig at gang- og sykkelvegen holdes fri for grus, glasskår og ujevnt dekke. Statens vegvesen og kommunen opererer i dag med ulike kriterier for drift og vedlikehold, og som en følge av dette vil det være varierende standard mellom det kommunale, fylkeskommunale og statlige sykkelvegnettet. Rana kommune vil innføre samme standard for drift/vedlikehold på kommunale som veger Statens vegvesen har for riks- og fylkesveger Ny standard for vedlikehold Vegvesenet har revidert standardarden for drift og vedlikehold. Entreprenøren som inngår driftskontrakter i 2013 må følge denne. I den nye håndboka (nr. 111) er det beskrevet krav både til drift og vedlikehold, renhold og asfalt på sykkelveger. På gang- og sykkelvegene er det tillatt med en jevn snø/is-såle, men det skal ikke være løs snø, ikke glatt, og ikke ujevnheter over to cm. Og uansett standard gjelder kravene hele området. Det skal ikke ligge snøhauger verken i sykkelfelt, ved gangfelt eller på holdeplasser. Det skal ikke være glatt, det skal ikke ligge løs snø og slaps, og det skal ikke være ujevnheter på mer enn to cm når du sykler gang- og sykkelveger Siktrydding Det kan være behov for siktrydding langs hovednettet for å skape god sikt for syklister og bilister. Dette er trafikksikkerhetstiltak som vil forhindre potensielle konflikter mellom syklister og bilister og gjelder særlig i krysningspunkter mellom sykkelveg og veg. 14

45 2.6 Hindringer Sykkelvegnett skal være effektivt for syklistene slik at sykkelen kan konkurrere med bilen som transportmiddel. For å oppnå dette er det viktig å velge korteste trase som sykkelveg og fjerne alle hindringer i sykkelbanen. Dette kan ikke være opphøyde gangfelt der syklisten må gå av sykkelen for å komme over, eller kantstein som kan være vanskelig å passere i fart. Andre former for hindringer kan være kumlokk, asfaltkanter eller hull og langsgående sprekker som skaper farlige situasjoner for syklister. Noen hindringer kan være som på bildet nedenfor. En betongblokk er satt opp for å hindre innkjøring av biler. Disse må imidlertid utformes og plasseres slik at de ikke utgjør en fare for syklister. Hindringer kan også være vegetasjon som vokser ut i sykkelvegen eller skilt med lav høyde. Merking ved vegarbeid er ofte lite tilpasset syklende. Farlig hinder i gang- og sykkelveg i Kongsveien. Gangog sykkelvegen går også gjennom en lekeplass. 2.4 Sykkelparkering Sykkelparkering er en viktig strategi for å fremme sykling. Skoler og offentlige arbeidsplasser, bedrifter og forretninger skal få bestemmelser om sykkelparkering. I sykkelhåndboka (håndbok 233) er det angitt anbefalt parkeringsnorm som kan innarbeides i kommunens bygningsvedtekter. Det er behov for bedre tilrettelegging for sykkelparkering i Mo sentrum og ved de største arbeidsplassene og forretningsområdene. Det bør være tilrettelagt for sykkelparkering ved bussholdeplasser og togstasjonen. Sykkelparkering bør være overbygd, ha god belysning og det bør være mulig å låse syklene i parkeringsanlegget. For ansatte som sykler til jobb, er det viktig å tilrettelegge slik at det er mulighet til å dusje og skifte på jobben. 15

46 Det finnes mage ulike måter å løse sykkelparkering på 2.5 Belysning Bedre belysning langs gang- og sykkelveger, i underganger og kryss/gangfelt vil gjøre det mer trygt og attraktivt å sykle og gå. God belysning vil også kunne forhindre ulykker mellom ulike grupper av trafikanter som bruker de samme arealene. Undergang der det er behov for belysning ved Mo industripark 16

47 2.7 Brudd i det sammenhengende sykkelvegnettet Det fremkommer brudd på noen strekninger i det sammenhengende vegnettet. Eksempel på bilder er fra Langneset der sykkelvegen går gjennom en parkeringsplass før den munner ut i et uoversiktlig kryss. Gang- og sykkelvegnettet er i utgangspunktet godt, men gjennom sentrum er det uoversiktlig med tanke på hvor og hvordan en bør sykle. Gang- og sykkelvegen langs E6 i Langneset går gjennom en parkeringsplass med inn- og utkjøring til forretning. Her har bil parkert i sykkelfeltet. I overgangen mellom gang- og sykkelvegene og lokale ruter er det vanskelig å unngå systemskifter, da det på det lokale rutenettet er blandet trafikk. Det er likevel viktig å få til overganger som er logiske og lesbare uten hindringer av noe slag. 17

48 2.8 Vaner og holdninger Det er ikke nok å legge til rette med et sammenhengende, trygt og effektivt gang- og sykkelvegnett. En viktig del av handlingsplanen er å endre folk sine vaner og holdninger til å velge gange og sykkel framfor bruk av bil. Hvordan gjøre gange og sykkel til det naturlige valg? Foreldres reisevaner smitter over på barn, og voksne som sykler sammen med barna kan alminneliggjøre sykkelbruken. Aktiv transport har stor betydning for barn og unges helse og velvære. Sykkel gir barn frihet til transport. Barn og unge anbefales minimum 60 minutter daglig variert fysisk aktivitet, og voksne anbefales minst 30 minutters daglig fysisk aktivitet. Ordfører Kai Henriksen kan alminneliggjøre sykkebruken ved å sykle til jobben også vinterstid. Du kan være ferdigtrimmet om du går eller sykler til jobben daglig. Eksempel på holdningsskapende tiltak er: Barn må få lov til å sykle til skolen fra de begynner Foresatte sykler sammen med barna Lærere sykler til skolen som gode eksempel Elevprosjekt for å fremme sykling blant ungdom 18

49 Prosjekt for å fremme vintersykling Ferdighetstrening i barnehage og skole, sykkelgård Kampanjer, sykkeldager, arrangement Utleie/bysykler Sykkelopplæring Reparasjonsverksted for sykkel på skolen og arbeidsplassen Tjenestesykkel på arbeidsplassen Sykkel med lønnstrekk Opplysning/kampanjer for å gjøre kjent hvilke regler som gjelder Bruk av media 3. Forholdet til annen planlegging 3.1 Trafikksikkerhetsplan Lokal handlingsplan for trafikksikkerhet i Rana ble vedtatt våren Tiltak 1.1 er å planlegge et overordnet sti-nett for de som går og sykler. Det skal etterstrebes å skille kjørende, fotgjengere og syklister. De som kjører skal hindres i å skape utrygghet for de som går og sykler. Andre tiltak i trafikksikkerhetsplan som også tas opp i denne planen er: Tiltak nr.1.7 Hindre uønsket kjøring og parkering på gang- og sykkelveg og fartshindringer på veger med blandet trafikk. Tiltak nr. 1.8: Rask utbedring av skader og vedlikehold. Tiltak 2.1: Prosjekt Trafikksikkerhet og aktivitet skoleveg 3.2 Kommuneplanens arealdel Hovedvegnettet for gang- sykkeltrafikk skal legges inn i kommuneplanens arealdel ved neste revisjon. 3.3 Plan for sammenhengende turnett Det er i arealplanen lagt opp til en sammenhengende ferdselsåre langs sjøfronten og langs Ranaelva Det planlegges sammenhengende turvegnett: Hauknes-Mofjellet-Anleggshammeren og Alteren-Båsmofjellet-Ytteren-Selfors Det jobbes nå med strekningen Mjølan Selfors - Klokkerhagen og strekningen Ranosen Ytteren Ånes 3.4 Andre planer og tiltak Gang- og sykkelveg er under planlegging fra Båsmo, Fv 12 Nesnaveg til Lillealteren. Fra Båsmo legges traseen på Gamle Nesnavegen og her trengs avtale mellom Rana kommune og Nordland fylkeskommune slik at sykkelvegen blir sammenhengende. G/s-veg nordover langs E6 fra Selfors til Røssvoll/Skonseng er en del av vegpakke Helgeland 19