Oslo kommune Bymiljøetaten STRATEGI FOR BYTRÆR

Transkript

1 Oslo kommune Bymiljøetaten STRATEGI FOR BYTRÆR

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 Bakgrunn og mandat... 6 Strategiske prosjekter og oppgaver fram til Defi nisjon og avgrensing Bytrærnes funksjon og betydning Trær og fysisk miljø Trærnes arkitektoniske og estetiske betydning Trær og biologisk mangfold Dagens situasjon Hvor mange trær fi nnes det i Oslo? Bymiljøetatens bytrær i tall Bytrær i indre bydeler Trær i øvrige kommunale virksomheter Private og statlige trær De registrerte trærnes investeringsverdi Taksering av tap og skade på bytrær Utfordringer og tiltak Strategiske prosjekter Strategiske oppgaver Kilder Der annet ikke er nevnt, er bildene tatt av Bymiljøetaten. Forsidefoto: Eivind Røhne. Signaturtrær ved Rådhusplassen. 2 Strategi for bytrær

3 Redaktør: Erik-Bull Valen. Design: Friluftsetaten. Trykk: Aktiv Trykk AS. Bilder omslag: Turvei ved Ljanskollen (Foto: Svein Grønvold), kalver på beite ved Finnerud (Foto: Ida Madsen Hestman), Ruskenpatruljen (Foto: Anne Grete Nyrud) og biltrafikk langs Frognerstranda (Foto: Svein Grønvold). Strategi for bytrær 3

4 1 Innledning Bymiljøetatens kjerneverdier er at Oslo skal være en vakker, trygg, miljøvennlig og sporty by. Trærne bygger på forskjellig vis opp under alle disse verdiene og bidrar til å oppfylle etatens mål. Bytrærne har en omfattende betydning for formingen av framtidas Oslo. Riktig valgt og plassert kan de bidra til å redusere miljøproblemer som byen står overfor. Riktig skjøttet kan de i vesentlig grad øke biologisk variasjon og mangfold. Trærne våre gir også grobunn for bedre helse. Trær møblerer og strukturerer plasser, parker og gater og understreker byens logikk og lesbarhet. De tilfører omgivelsene estetiske kvaliteter gjennom stammer, greiner, bladverk og blomstring. Trær er i seg selv vakre. De skaper årstidsvariasjoner og opplevelser. Trærne tar vare på stedsminner på lik linje med andre kulturminner. De bidrar til steders identitet og skaper trivsel. Slik bidrar de også til bedre folkehelse. Trær ivaretar og skaper biologisk mangfold, særlig de store, gamle og stedegne trærne. Et stort antall arter sopp, lav, moser, insekter og andre organismer er knyttet til trær. Gamle (og særlig hule) trær er hjem for hulerugende fugler og er året rundt bolig for fl aggermus. Trærne forbedrer luftkvaliteten. Trær er den viktigste bidragsyteren på kloden til binding av CO2. Når trær vokser, binder de CO2 og produserer oksygen. Bladene renser lufta ved at de fanger opp svevestøv. Ved regnvær fordrøyer trærne nedbørsmengder. Trekronene forsinker vannet i å nå bakken. Trærne er dessuten storforbrukere av vann og har en drenerende effekt på vannmettet jord. Trærne påvirker også lydlandskapet i byen og reduserer støy. Arbeid med trær krever langsiktig tankegang og investeringer. Trær trenger lang tid for å bli store. Mangelfull planlegging, uheldig valg av treslag, dårlig utførelse m.m. vil vise seg ved at treet ikke vokser og trives. Ofte dør det etter noen år. Investeringen er bortkastet, og man må starte på nytt. Graving der røttene rives over, kan føre til at treet velter fl ere tiår etterpå. Da har råte spist opp røttene og nederste del av stammen. På samme måte kan feil beskjæring i trekronen føre til at treet velter. Råte har da utviklet seg ut fra beskjæringssnittene. Eier kan i begge tilfeller bli ansvarlig for skader påført eiendom eller mennesker. Felles et tre med særegne biologiske kvaliteter, blir også de organismene som bodde og levde i treet borte. Det er ikke enkelt å gjenskape et slikt verdifullt tre, for det tar mange år for et tre å vokse seg til en tilsvarende biologisk verdi. Det er ikke sikkert det lar seg gjøre fordi de samme artene ikke lenger fi nnes i området. De eldste trærne i Sofi enbergparken anslås å være år. Sofi enberg byløkke ble solgt til Aker kommune i 1857 og ble tatt i bruk som gravlund året etter. I 1918 vedtok bystyret å nedlegge kirkegården og at arealene skulle tas i bruk som park etter en fredningstid på 40 år. Arealene mellom Rathkes gate, Sofi enberggata, Helgesens gate og Toftes gate ble tatt i bruk til parkformål i Strategi for bytrær

5 Bytrærne har en omfattende betydning for framtidas Oslo. Strategi for bytrær 5

6 Bakgrunn og mandat Med bakgrunn i et saksframlegg vedtok etatsledermøtet å utrede «Bymiljøetatens framtidige arbeid med bytrær/bytrestrategi». Mandatet er satt i kursiv. Ifølge mandatet skal bytrestrategien: Munne ut i et skriv med konkrete anbefalinger/oppfølginger. Synliggjøre behov i form av ressurser og oppgaver som skal gjennomføres. (Grønn infrastruktur er billig sammenliknet med teknisk infrastruktur.) Synliggjøre alternative standarder for bytrær (A, B, C, ), som viser hva som oppnås for bytrær (kvalitet, forekomst etc.) med ulik ressursinnsats. Identifisere etatens bytreoppgaver og fordele dem på divisjonene. Løfte fram bytrær i den enkelte divisjonens portefølje, og vise hvordan divisjonene skal samordne seg for å optimalisere satsingen på bytrær. Selv om fokus er på BYMs trær, må strategien også si noe om øvrige bytrær som forvaltes av kommunen. Strategien må også adressere private bytrær og verneverdige bytrær (bytrær med naturverdi) dvs. peke på viktigheten av å ta vare på også disse trærne, og peke på virkemidler hvordan ivareta dem. Ressursbehov for prosjekter og oppgaver er synliggjort i grove trekk etter hva som kan forutsies. Det er ikke gjort noen sammenligning mellom grønn og annen infrastruktur når det gjelder økonomi. Ulike typer infrastruktur er nødvendig for at byen skal fungere. Trær som grønn infrastruktur skal være likeverdig med annen infrastruktur. Det betyr eksempelvis at rør og kabler kan måtte fl yttes, fordi behovet for ett tre eller noen trær på stedet prioriteres foran andre behov. Hittil har gjerne trærne blitt en taper i kampen om volumene under bakken. Strategiske prosjekter for perioden fram til 2020 beregnes løst etter fastlagt skjema. Satsingen på strategiske oppgaver bør prioriteres i tid etter at strategidokumentet er blitt vedtatt. Bytrestrategien iverksettes umiddelbart etter at strategidokumentet er blitt vedtatt. Bytrestrategien har et perspektiv på 25 år inn i framtida eller til omkring Den beregnes revidert hvert 5. år, første gang i Mindre justeringer kan bli aktuelt oftere. Langs Karl Johan står det gamle lindetrær som ble plantet rundt Strategi for bytrær

7 Strategi for bytrær 7

8 Visjon og mål Visjon: Bymiljøetaten skal være en spydspiss innen bytrær og ha en forvaltning av byens trær basert på beste praksis og nyere forskning. Mål: Bytrærne skal bidra til allmenn trivsel og folkehelse. Bytrærne som grønn infrastruktur skal medvirke til å løse fysiske miljøproblemer. Bytrærne skal fremme det biologiske mangfoldet. Bytrærne skal ha en sentral arkitektonisk rolle i byens rom. Bytrærne skal være sunne og trygge. Strategiske prosjekter og oppgaver for perioden fram til 2020 Produsere og kjøpe inn trær. Replante Bygdøy allé. Fastsette og avklare fagansvaret for Oslo kommunes trær. Utarbeide en treplan for Oslo. Vinterdrift av gater med utfasing av tradisjonell salting. Utarbeide manual for treplanting. Viktige strategiske oppgaver vil eksempelvis være treregister, risikokontroll, sykdoms- og skadedyrsberedskap, ulovlig trefelling og replanting. Nærmere beskrivelse av strategiske prosjekter og oppgaver fi nnes i kapittel 5 og 6. Definisjon og avgrensing Hva strategien omfatter Bytrestrategien omfatter byggesonen og primært de arealene som Bymiljøetaten (BYM) har ansvaret for. I mindre grad omhandles trær på andre kommunale virksomheters arealer, statens arealer og trær i privat eie. Bymiljøetaten har i gitte sammenhenger også roller vedrørende disse trærne. Hva er et bytre? Bytrærne består primært av trær i parker, langs gater og i andre byrom. Som bytrær regnes også andre viktige solitærtrær, dvs. enkeltstående trær uavhengig av hvor de står eller om de har blitt plantet. De teller med på grunn av alder, størrelse, form, verdi for det biologiske mangfoldet eller andre kriterier. Et bytre har stammeomkrets minimum 90 cm målt én meter over bakken. Større bytrær defi neres som trær med stammeomkrets over 150 centimeter, målt én meter over bakken. Plantede trær, uansett stammeomkrets, betraktes som bytrær. 8 Strategi for bytrær

9 Bytrærne består primært av trær i parker, langs gater og i andre byrom. Strategi for bytrær 9

10 Gatetrær moderer opplevelsen av støy og bidrar til å gi byen et roligere preg. Med sitt omfattende nettverk av røtter vil et veletablert, stort tre ha stor kapasitet til å binde jordmassene langs bekker og elver, slik som her langs Akerselva. 2 Bytrærnes funksjon og betydning Trær og fysisk miljø Bytrær kan redusere miljøproblemer som Oslo står overfor. Lokalklima Gate- og parktrær påvirker temperatur- og lysforhold. Treet gir behagelig skygge på varme dager. Fordamping av vann bidrar til å senke lufttemperaturen på varme sommerdager. Trekronen er med på å minke temperaturforskjellen mellom dag og natt ved at den reduserer varmeutstrålingen fra bakken. Under forhold med sterk utstråling og varmetap fra bakken blir nedkjølingen mindre i en trebestand. Nattefrosten kommer senere her enn på treløse arealer. Bytrær modererer også strålingseffekten som dannes når sollyset faller ned i byrommene og refl ekteres mellom fasadefl ater og belegg bestående av betong, glass, stål, granitt og asfalt. Uten trær ville mange slike byrom kunne bli betydelig varmere enn hva som oppleves som behagelig. Når trær brukes for å bryte strålingen mellom de harde fl atene i byrommet, senkes temperaturen på de varmeste dagene og energibehovet til avkjøling reduseres. Vannhusholdning og erosjonsforebygging Rent vann fra tak og harde overfl ater kan ledes til trærnes rotsoner og fordrøyes. Ved utfasing av tradisjonell salting kan gate- og fortausvannet også komme trærne til nytte. Et stort løvtre kan sommerstid forbruke fl ere hundre liter vann i døgnet. Trær er et viktig hjelpemiddel for å redusere fl om og oversvømmelser. I tillegg til at trekronene forbruker vann fra jorda, holder trerøttene på jordmassene og hindrer erosjon. 10 Strategi for bytrær

11 I Bjørvika er det plantet mange trær mellom høye bygninger med store, refl ekterende fl ater. I tillegg til at trærne gir et estetisk løft, bidrar de til å bryte solrefl eksen mellom fasadekledning og belegg slik at energiforbruket til nedkjøling av den nedre delen av bygningene kan reduseres. I tillegg til å bryte den indirekte strålingseffekten fra sola vil trærne også bidra til å øke luftfuktigheten. På varme dager blir det derfor mer bekvemt å ferdes i byrommet. Luftfuktighet Trær er med på å stabilisere den relative luftfuktigheten. Betydelige mengder vann frigjøres ved treets transpirasjon. Store, frittstående løvtrær transpirerer liter pr. dag i varmt vær. Nåletrær transpirerer mindre enn halvparten så mye som løvtrær. Støydemping Trærne påvirker lydlandskapet i byen og reduserer støy. Det er varierende oppfatning om hvor effektivt vegetasjonen demper støy, men den rent psykologiske virkningen vegetasjonen gir ved at den stenger for utsyn mot trafi kk eller andre støykilder må ikke undervurderes. Trær binder karbondioksid og produserer oksygen Gjennom fotosyntesen tar treet opp CO2 og omdanner det til karbon og sukkerforbindelser som lagres i greiner, stamme og røtter. I den samme prosessen frigjøres O2. Eksempelvis vil et 20 meter høyt bøketre med en kronediameter på 12 meter kunne ha en løvmasse som i et samlet areal vil dekke 1200 kvadratmeter. Et slikt tre vil på en solfylt sommerdag kunne omdanne 9400 liter karbondioksid. I kilo tilsvarer dette en karbonfangst på 18 kg. Det samme treet vil produsere 13 kg ren oksygen. Lufthygiene Trær virker som et effektivt fi lter mot støv og partikkelforurensninger i lufta. Målinger viser at ett dekar furuskog kan ta opp 3 4 tonn støv per år, mens ett dekar bøkeskog tar opp nesten den dobbelte mengden. I gater med velutviklede treplantinger kan støvkonsentrasjonen i luften være 50 % mindre enn i treløse gater. Trær virker også som fi lter mot gassforurensning. Svoveldioksid i luften blir absorbert på bladverket og vasket ned i grunnen med nedbør. Levirkning Trær demper vind og har en stor innvirkning på lokale vindforhold. En riktig sammensatt leplantning kan gi 60 % vindreduksjon nærmest trærne, men avtar med avstanden. Strategi for bytrær 11

12 Gjennom fotosyntesen tar treet opp CO2 og omdanner det til karbon og sukkerforbindelser som lagres i greiner, stamme og røtter. I den samme prosessen frigjøres O2. Trær virker også som et effektivt fi lter mot støv, partikkelforurensninger og gassforurensning i lufta. 12 Strategi for bytrær

13 Trærnes arkitektoniske og estetiske betydning I likhet med mange europeiske byer har Oslo en lang tradisjon for å benytte trær i ulike arkitektoniske sammenhenger. På forskjellig vis skaper bytrærne helt andre byrom enn det ville ha blitt uten trær. Signaturtrær Et signaturtre er som regel plantet solitært og er godt synlig fra fl ere kanter. Ett slikt tre byr på varierte opplevelser og gir gjerne en helt spesiell karakter og identitet til et byrom. Blodbøken i Hydroparken ved Solli plass er typisk for kategorien «signaturtre». Også poppelen ved Rådhuset og Maridalseika er store og ragende signaturtrær. Strategi for bytrær 13

14 Årstidsvekslinger Trær varierer i størrelse og form og endrer farge og tekstur gjennom året. Årstidenes gang oppleves gjennom trærs blomstring, fruktsetting, høstfarger og vintersilhuetter. Helseaspekt For mange mennesker har trærne positiv betydning for trivsel og helse. Særlig kan store trær gi opphav til sterke følelser. Men noen mennesker har pollenallergi. Valg av treslag bør derfor være bevisst overfor helseplager, spesielt der folk oppholder seg over tid. Nyere forskning viser at trær har heldig innvirkning på mennesker psykologisk og sosialt. Mer entydige forskningsresultater kan om få år forventes å gi anvisninger for hvordan trær bevisst kan brukes for å bedre folks liv og helse. Inndeling av rom Store, åpne arealer kan ofte gjøres mer innbydende og attraktive ved å plante slik at arealene deles opp i «grønne» rom av varierende størrelse. Da skapes en intim og beskyttet atmosfære. I Frognerparken fi nner vi et nettverk av kryssende alléakser som til sammen danner mange «grønne» rom av ulik størrelse. Disse innbyr til aktivitet og rekreasjon. Torshovdalen derimot er en åpen park. Tydeliggjøring av veiens linjer Der veier og gater svinger kan trær plasseres slik at kurven blir bedre markert og visuelt mer tydelig. Denne effekten kan benyttes med tanke på trafi kksikkerheten. Trær tilfører estetiske kvaliteter og unike sanseopplevelser. Her ser vi en stor spisslønn fra Nordre Skøyen hovedgård gjennom årstidene. 14 Strategi for bytrær

15 Trær kan tydeliggjøre veiens linjer, og på den måten bidra til økt trafi kksikkerhet. Frognerparken er inndelt i «grønne» rom, hvor alleene fungerer som «grønne» vegger. Torshovdalen derimot, er en åpen park hvor trærne for det meste befi nner seg i utkantene av parken. Foto av Frognerparken: Svein Grønvold. Strategi for bytrær 15

16 Rådhushekken er klippet som en strengt geometrisk formet stammehekk som skal refl ektere og understreke Rådhusets kubiske form og linjer. Romdanning, perspektiv og dybdeopplevelse Med trær kan det bygges rom med grønne vegger og tak. Trær plantet parvis som i en allé, kan benyttes til å skape perspektiveffekter og forsterke dybdeopplevelsen i gater og andre byrom. Bygningsarkitektur kan fremheves eller dempes, alt etter behov og hva en ønsker å legge vekt på. Formklipte trær Bruk av formklipte trær, enten i form av knutekollede eller stammehekker, strammer opp og formaliserer gatebildet. Knutekollede trær kan også komplimentere og understøtte bygningsarkitekturen. Spesielt gjelder dette eldre bygårder med påkostet fasadedekor og stor detaljrikdom. Markering Mange steder er trær plantet som portaler på hver side av innkjørsler til eiendommer eller ved trapper og innganger. Slike markeringer kan både fremheve og skape et mer hyggelig og innbydende inngangsparti. Lindetrærne langs Karl Johans gate danner et tydelig løvtak som strekker seg godt utover fortauet. Løvtaket skaper en beskyttende og intim atmosfære. 16 Strategi for bytrær

17 Syrintrær brukt som portal til en oppgang i Sofi es gate Knutekollede trær kan komplimentere og understøtte bygningsarkitekturen. På Valkyrie plass danner de espalierte lindetrærne en markant og presis grønn vegg, der rommet innenfor avskjermes fra trafi kken utenfor. Selv med trafi kk på alle parkens tre kanter, oppleves rommet innenfor som bemerkelsesverdig beskyttet og intimt. Strategi for bytrær 17

18 De knutekollede trærne i Trondheimsveien gir gateløpet et fastere uttrykk. Bygdøy allé i De første hestekastanjene i Bygdøy allé ble plantet i Hestekastanje tåler veisalt dårlig, og de siste årene er mange trær blitt fjernet som følge av forgiftning fra veisalt. Foto: Widerøes Flyveselskap AS / Vilhelm Skappel. Alleer som ledelinjer og bindeledd mellom ulike strøk Trerekker og alleer kan også benyttes som ledelinjer til å forsterke og formalisere forbindelser mellom strøk og utvalgte byrom. Lange, sammenhengende gatetrebeplantninger binder kvartalene samme og gir inntrykk av stabilitet og kontinuitet, selv om bygningsstrukturen stedvis skulle mangle, ha betydelig avvikende format eller på annet vis bryte med strøkets fremherskende uttrykksform. Bygdøy allé, Kirkeveien, Riddervolds gate og til dels Trondhjemsveien kan her nevnes som eksempler. Støtte for arkitekturen Ved en rekke offentlige bygg oppført tidlig på 1900-tallet fi nner vi fl ere gode eksempler på hvordan utvalgte treslag er benyttet bevisst til å understøtte bygningsarkitekturen. Spesielt iøynefallende er dette for klassisistisk inspirerte bygg som konsekvent ser ut til å ha blitt ledsaget av søylepopler. Søylepoplene er typisk plassert enten på hver side av bygningens inngang, for å ramme inn et fondsmotiv, eller på annen måte plassert slik at de arkitektoniske linjene i bygget forsterkes. Deichmanske hovedbibliotek, Deichmanske bibliotek på Schous plass, Torggata bad, Oslo børs mfl. hadde søylepopler som først og fremst var plassert på arkitekturens premisser. I dag er det kun Oslo Børs som på denne måten fremstår som et intakt anlegg (selv om poplene senere er blitt erstattet med søyleeik). Alleen på Nordre Skøyen hovedgård fremstår som et markant landskapselement, godt synlig fra de fl este himmelretninger. Trær som landskapselement I Oslo har vi fl ere eksempler hvor trær er plantet slik at de fremstår som viktige landskapselement. For at trær skal kunne plasseres i denne kategorien, må de være godt synlige, helst fra langt hold og fra fl ere kanter. Samtidig må de ha en markant og dominerende rolle i sine omgivelser. Alleen på Nordre Skøyen hovedgård og i Bjølsenparken kan trekkes fram som eksempler. 18 Strategi for bytrær

19 Med sine 1500 meter strekker Bygdøy allé seg tvers gjennom en stor del av Frogner bydel og videre inn mot Ullern bydel. I tillegg til å være en markant, ubrutt ledelinje fra øst mot vest har hestekastanjene bidratt til å gi gaten og støket rundt en sterk identitet i mer enn 100 år. Alleen passerer gjennom mange kvartaler med stedvis blandet byggestil og fl ere byrom av ulik form og karakter, men trærne bidrar til å skape en harmonisk helhet. På Østre gravlund fi nner vi denne helt spesielle, formklipte almealleen. De to lindetrærne i den nederste delen er trukket litt inn mot aksen. Dette er et bevisst arkitektonisk grep som forsterker perspektiveffekten. Plasseringen av lindetrærne og den spesielle beskjæringsformen gir alleen en streng, formalistisk karakter. Torggata bad i Trærnes plassering er typisk for arkitekturen og for sin tid. Trærnes søyleform refl ekterer de massive søylene foran inngangspartiet og byggets rene, klassisistiske linjer. Foto: Hans Christian Christoffersen, Oslo Museum. Strategi for bytrær 19

20 Trær og biologisk mangfold Trær som livsmiljø/levested for andre arter Trær i byen bidrar til å øke det lokale biologiske mangfoldet. Ved å plante trær kan man legge til rette for et yrende dyreliv, selv i bykjernen. Ulike arter av trær har unike kvaliteter som gjenspeiler seg i mangfoldet av artene som knyttes til det. Trærne gir ly og gjemmesteder i områder som ellers er dårlig tilrettelagt for dyreliv. De huser ulike arter av fugler, fl aggermus, insekter og andre virvelløse dyr, samt vedboende sopp og lav. Valg av arter Ved valg av trær til planting er det viktig å velge arter som i størst mulig grad gjenspeiler det stedegne mangfoldet. Løvtrær har generelt sett større betydning for det biologiske mangfoldet enn bartrær i en bymessig sammenheng, selv om sistnevnte også innehar viktige kvaliteter. Eik er særlig betydningsfull. Det er viktig at det ikke benyttes treslag med opprinnelse som kan utgjøre en økologisk risiko. Landskapsøkologi Selv om enkeltstående trær har en biologisk verdi, er det også stort behov for å plante trær i større klynger, alleer og trerekker. Dette vil gi en større variasjon i nisjer, som igjen vil legge til rette for et større mangfold av arter. Slike grønne korridorer av trær kan da fungere som spredningsveier for dyrelivet. Livssyklus og skjøtsel Trær i alle aldre bør være representert til enhver tid. Det er viktig at trærne gjennomlever en hel livssyklus og får bli så gamle som mulig. På denne måten kan man dra nytte av treets biologiske kvaliteter i ulike faser. For eksempel vil eiketrær få økt økologisk verdi med økende alder. Ett enkelt eiketre kan utgjøre et habitat for over hundre arter. Store/hule eiker er gitt en særskilt beskyttelse gjennom en egen forskrift etter naturmangfoldloven. Mye sopp, moser og lav eller rikt insekts- og fugleliv kjennetegner trær med særegne biologiske kvaliteter. Disse trærne bør bevares. Tilsvarende gjelder for tykke, hule og gamle trær generelt. Selv etter sin død er trærne viktige for det biologiske mangfoldet. De utgjør ofte på dette stadiet et viktig livsmiljø for rødlistede arter. Når et gammelt eller dødt tre skal felles, bør man i størst mulig grad bevare treet som høystubbe eller om mulig la hele stammen bli liggende på stedet. Visse steder lar dette seg ikke gjøre uten konfl ikter, men stammene kan fraktes ut og legges på et annet sted, ev. samles i en «trekirkegård». Viltet er fredet i yngletiden. Avvirkning og beskjæring bør derfor unngås i fuglenes hekkeperiode (f.o.m. mars t.o.m. juli). Trærne har generelt størst biologisk verdi i siste del av sitt livsløp, når det utvikles hulrom i stammen, grov sprekke-bark og døde greiner. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet. 20 Strategi for bytrær

21 Det er registrert store trær i Oslo. Det er hittil registrert 281 forskriftseiker i Oslo, men det reelle antallet er vesentlig større. (Eik med omkrets > 200 cm eller eik med omkrets > 95 cm med hulrom > 5 cm) Gamle trær, særlig eiker, er svært viktige for et stort antall arter av bl.a. insekter, sopp og mose. Trær er hjem for hulerugende fugler og bolig for fl aggermus. Her ser vi storfl aggermus og stær. Strategi for bytrær 21

22 3 Dagens situasjon Styrende dokumenter Det foreligger mange planer, planforslag og politiske vedtak for bytrærne. Her oppsummeres de som klarest understøtter bytrærne. Byøkologisk program (vedtatt i bystyret ) Ifølge Byøkologisk program skal en strategi utarbeides for bevaring av store trær. Avfall som ikke kan materialgjenvinnes, f. eks. kvist og trevirke fra bytrær, skal gå til energigjenvinning ved fjernvarmesystemet. Flere grønne områder skal etableres. De biologisk mest truete naturområdene skal sikres og utvikles. Det skal satses på økologisk forsvarlig restaurering og skjøtsel. Grøntplanen for Oslo kommune (til politisk behandling) Planforslaget innebærer et sterkere vern for trær enn forrige plan. Det foreslås en generell bestemmelse som stiller krav til bevaring. Likeledes skal det ved tiltak dokumenteres konsekvenser for vegetasjon. For kommunale eiendommer er det foreslått retningslinjer som sikrer at det som hovedregel ikke felles trær og at trær gjenplantes dersom eksisterende trær må felles. Langs kommunikasjonsårene bør eksisterende alléer, trerekker og store enkelttrær bevares. I planforslaget er det tilrettelagt for treplanting langs utvalgte gater og veier angitt som viktige kommunikasjonsårer. Gjennomføring av større tiltak utløser krav til planting av trær. Treplaner foreslås utarbeidet for de ulike bydelene. I treplanene skal det gås videre med å detaljere og gi føringer for treplanting langs de viktige kommunikasjonsårene som er angitt i Grøntplanen. For kommunikasjonsnettet for øvrig bør vegetasjon benyttes som estetisk og forurensningsdempende element. Kommuneplan «Oslo mot 2030» (høringsfrist ) Verdifull vegetasjon og trær skal sikres, spesielt ved regulering. I byggesonen skal større trær søkes bevart. Det bør ikke gjennomføres tiltak som skader større trærs røtter og krone eller reduserer trærnes vekstvilkår. Langs viktige kommunikasjonsårer angitt på temakart, skal tiltak iverksettes slik at eksisterende alleer, trerekker og store enkelttrær kan bevares. Langs strekninger hvor det i dag ikke er trær, eller hvor det er behov for supplering, skal det i forbindelse med større tiltak så langt det er mulig plantes trær. Det forutsettes at viktige bevaringshensyn samtidig ivaretas. Treplantingsprinsipp og artsvalg skal vurderes og begrunnes ut fra kulturmiljøhensyn og lokalisering. Fra grøntplanen tar kommuneplanen inn noen av hovedelementene. Det pekes på at det vil være behov for et sterkere juridisk vern av trær i byggesonen. Det er behov for retningslinjer for håndtering av trær innenfor Oslo kommunes virksomhet. Det foreslås generelle bestemmelser og retningslinjer som angir krav til bevaring av trær og annen verdifull vegetasjon i reguleringsplaner og byggesaker og til håndtering av trær på kommunal grunn. En bestemmelse legger føringer for bevaring og nyplanting av trær langs viktige kommunikasjonsårer. 22 Strategi for bytrær

23 Nyplantede trær ved Årvolldammen Foto: Espen Bratlie. Bedre beskyttelse av byens trær (til politisk behandling) Plan- og bygningsetaten foreslår oppgaver i samarbeid med Bymiljøetaten og Byantikvaren, hvorav disse er blant de viktigste: Større vektlegging av trær som betydningsfulle byelementer og en mer restriktiv holdning til fjerning av store trær i område- og prosessavklaring. Vurdere bestemmelser og retningslinjer for bytrær på kommune(del)plan-nivå inkludert kriterier for vern. Vurdere bruk av sjekklister som hjelpemiddel for å sikre trær bedre i plan-, byggesaks- og utbyggingsfasen. Anbefale standardsett med reguleringsbestemmelser samt økt bruk av fagkyndig treregistrering og marksikringsplan. Vurdere behovet for bedre rutine for oppfølging/tilsyn av plansikrede trær, herunder ytterligere utforsking og bruk av sanksjonsvirkemidler. Vurdere forslag om lovendring slik at felling av trær blir søknadspliktig ut fra Plan- og bygningsloven, med mindre felling av trær kan vurderes tilsvarende håndtering av mindre terrengendringer. Synliggjøring av særlig verdifulle og fredete trær i GIS-line innsyn. Uttesting av metode for overvåkning av store trær vha. infrarøde satelittbilder. Strategi for overvannshåndtering i Oslo (vedtatt i bystyret i 2013) Det skal lages en Handlingsplan for overvannshåndtering sammen med Vann- og avløpsetaten og aktuelle etater innen utgangen av Trærnes nyttefunksjon skal nærmere utredes der. Politiske vedtak: Bystyret vedtok at Oslo skal bevares som en grønn by også i framtida og at for hvert tre som må felles på kommunens grunn, skal det plantes inn minst ett nytt. Bymiljøetaten etterlever vedtakene innen gitte budsjettrammer. Øvrige kommunale virksomheter minnes på vedtakene i aktuelle saker. Bystyret vedtok at Oslo kommune skal erstatte veisalting med mer miljøvennlig alternativ så raskt som mulig. Byrådet ber Bymiljøetaten om å rapportere forbruk av veisalt i etatens årsberetning. Bystyret ber byrådet om å oppfordre Statens vegvesen til å utrede samfunns- og miljømessige kostnader ved dagens veisalting. Saken er under utredning i Bymiljøetaten. I tillegg kommer lover, forskrifter m.m. som er styrende for Bymiljøetatens virksomhet. Strategi for bytrær 23

24 Hvor mange trær finnes det i Oslo? Plan- og bygningsetaten har via laserdata-registrering funnet ut at det i byggesonen fi nnes mellom og enkelttrær over 5 meters høyde. Registreringene er gjort ved hjelp av laserdata og er lite presise, men dette er den eneste registreringen vi har av det samlet antallet trær i Oslo. Hvor mange store trær fi ns det i Oslo? Plan- og bygningsetaten har ved hjelp av fotogrammetri digitalisert store trær i byggesonen. På grunn av størrelsen er disse trærne markante i landskapet. Registreringen omfatter kommunale, statlige og private trær. Det er pr. dato ikke undersøkt nærmere hvilke av de store trærne som er Bymiljøetatens ansvar. Bymiljøetatens bytrær i tall Etaten har laget eget digitalt register over bytrær. Hvert bytre har sin posisjon på kartet (GPS) med diverse parametre lagt inn art, størrelse, livsfase (alder), tilstand m.m. Rapporter kan genereres som grunnlag for skjøtsels- eller investeringsbehov bytrær er registrert inn i Bymiljøetatens treregister i de indre bydelene. Disse utgjør omkring 90 % av antall bytrær i de seks bydelene. Trærne fordeler seg prosentvis i henhold til diagrammet nedenfor (rundet av til nærmeste desimal): Trefordeling etter type og alder Type Antall Frittvoksende, løvfellende Vintergrønne trær 408 Formede trær 129 Knutekollede trær 880 Frukttrær 64 Sum Alder Antall Etableringsfasen 702 Vekstfasen 4643 Klimaksfasen 4746 Avviklingsfasen 416 Ikke registrert 013 Sum Bytrær i indre bydeler I de ytre bydelene er det hittil registrert relativt få trær i treregistret. Tallene derfra er derfor ikke med. Indre bydeler er her defi nert som bydelene Sentrum, Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen og Frogner. 24 Strategi for bytrær

25 Fordeling av trær mellom bydelene er som vist nedenfor: Prosentvis fordeling av treslag i de indre bydelene: Trær i øvrige kommunale virksomheter Forvaltningen av Oslo kommunes trær er ikke lagt til ett sted. Oslo kommunes virksomheter forvalter trærne på arealene de respektive enhetene forvalter. Arbeidet gjøres uavhengig av hverandre. Det kan medføre store forskjeller i vektlegging av trærnes betydning, ivaretakelse av trær der arbeid pågår, forholdet til naboer, kontroll av risiko m.m. Få virksomheter har trefaglig kompetanse. Gravferdsetaten har egen arborist. Noen virksomheter har kontrakt med entreprenør med arboristkompetanse. Blant de virksomhetene med fl est bytrær utenom Bymiljøetaten er Gravferdsetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Omsorgsbygg Oslo KF og Undervisningsbygg Oslo KF. Fagansvaret for Oslo kommunes trær er lagt til Bymiljøetaten. Det er foreløpig ikke defi nert hva fagansvaret består i og hvordan det skal utøves overfor øvrige kommunale virksomheter. Brann- og redningsetaten foretar, i samarbeid med politiet, utrykning ved brekkasjer der behovet for sperring og rydding er akutt. Strategi for bytrær 25

26 Private og statlige trær Bymiljøetaten har i noen tilfeller roller i forbindelse med private og statlige trær. Ut fra reguleringsbestemmelsene kan etaten ha en avgjørende rolle vedrørende beskjæring og felling. Rollen kan også være rådgivende overfor Plan- og bygningsetaten, som fatter vedtaket. Bymiljøetaten er delegert ansvaret for kommunens myndighet etter vannressurslovens 11 og kan stille krav til bevaring av trær langs elver, bekker og vann uavhengig av eierforhold. Bymiljøetaten har for alle arealer det overordnete ansvaret for naturforvaltning og ivaretakelse av biologisk mangfold i Oslo. Bymiljøetaten har, slik situasjonen er i dag, ellers ikke noen fastlagt rolle når det gjelder private trær. Som en service svarer etaten på spørsmål om private trær i den grad man har kapasitet. Etaten oppfordrer statlige og private eiere å følge etatens egen praksis vedrørende bruk av trefaglig kompetanse, gjenplanting m.m. De registrerte trærnes investeringsverdi Trær som er plantet i parker og gater, representerer en investert verdi. Denne verdien kan anskueliggjøres ved å legge til grunn hva det koster å plante: Innkjøp av trær, plantearbeid og etableringsskjøtsel i tre vekstsesonger. Parktrær koster kroner pr. tre. Planting i gate kan koste fra kroner til Innkjøpsprisen for gatetrær er den samme. Bygging av jordvolumer, legging av bærelag, omramming og dekke etc. øker totalprisen vesentlig. I spesielle tilfeller kan et tre som skal vokse og bli meget stort, koste enda mer. Investeringsteringsverdi for eksisterende trær: Plassering Antall Pris pr. tre Investeringsverdi Trær i parker og på idrettsanlegg Gatetrær Trær ikke spesifi sert på anlegg Sum Hvert år har Bymiljøetaten behov for å plante ca. 300 trær som erstatning etter trær som må felles. Behovet representerer en årlig investeringsverdi. Årlig investeringsverdi: Type Antall Pris pr. tre Investeringsverdi Trær i parker og på idrettsanlegg Gatetrær Sum Strategi for bytrær

27 Solitært tre på Helga Helgesens plass på Grønland. Taksering av tap og skade på bytrær Investeringsverdien er én måte å synliggjøre trærnes verdi, men dette beskriver kun verdien i det året treet er plantet/etablert. Bymiljøetaten benytter den danske modellen VAT 03 som takseringsmetode for å fastsette et bytres pengeverdi. Modellen tar opp i seg verdiøkningen etter hvert som treet vokser. Den benyttes spesielt ved ulovlig felling, hærverk eller andre tilfeller der det er aktuelt å fremme krav om økonomisk erstatning. For et feilfritt og godt plassert tre i tilvekstfasen kan modellen gi et tre inntil 2,5 ganger større verdi enn investeringsverdien. Gamle trær og trær med store skader gis en verdi ned mot investeringsverdien. Den biologiske verdien i gamle trær har foreløpig ikke funnet sin plass etter denne takseringsmetoden, og den kommer heller ikke fram som kroneverdi. Bymiljøetaten brukte i 2013 ca. 8,5 mill. kroner på skjøtsel av trær i byggesonen. For 2014 er det satt av 10,2 mill. kroner. Tallene gjelder trær samlet. Det foreligger ikke tall spesifi kt for bytrær. Strategi for bytrær 27

28 4 Utfordringer og tiltak Her skisseres noen utfordringer i arbeidet med bytrærne og forslag til tiltak. Tiltakene er også angitt i tabellen i siste del av strategien. Plantekvalitet Det er essensielt å vite hvordan et tre vil vokse og utvikle seg gjennom hele treets liv, men ved innkjøp på det åpne markedet er det ikke mulig å få rede på hvilken arv et tre har. Kun for E-planter (kvalitetssikring av arter/sorter med kjent arv) vet man hvilke egenskaper et treslag har. Forslag: I stedet for å kjøpe trær på det åpne markedet bør Oslo kommune velge treslag og produsere trær i egen planteskole. Manglende replanting Etaten har et stort etterslep på replanting av trær som har blitt felt. Dette kommer til syne ved enkelttrær som mangler. Mer tydelig blir det for gater der et stort antall trær mangler, f.eks. i Bygdøy allé og langs Ring 2. Etterslepet har klar sammenheng med budsjettildelingen. Forslag: Faste, årlige budsjettmerkede midler og «fond» bestående av pengegaver og erstatninger for skader på trær. Fagansvaret for Oslo kommunes trær I budsjettboka for Oslo kommune er Bymiljøetaten tillagt fagansvaret for Oslo kommunes trær. På forespørsel fra andre kommunale virksomheter gir vi råd. Potensialet i å kunne medvirke til mer fagmessig forvaltning og skjøtsel er ikke blitt utredet. Forslag: Fastsette og avklare fagansvaret for Oslo kommunes trær. Legge forvaltnings- og driftsansvaret for Oslo kommunes trær til Bymiljøetaten. Treplan Bymiljøetaten har som hovedregel å replante trær der det har stått trær tidligere. Ved planlegging av nye anlegg eller ombygging av eksisterende anlegg, prosjekteres det inn trær. Hovedlinjer for hvor det skal plantes trær og hensikten med ulike anleggskategorier savnes. Forslag: Lage treplan for park- og veiarealer med hovedretningslinjer for planting. Foreslå steder hvor trær skal plantes. Manual for treplanting Spesielt i bygatene må trerøttene konkurrere med annen infrastruktur om volumene under bakken. Rabatter mellom kjøreretninger eller rabatter ut til fortauer blir gjerne for smale til at trærne kan utvikle seg og holde seg fast. Forslag: Lage manual/«oppskriftsbok» for etablering av trær som skal gjelde for alle som planlegger treplanting eller planter trær. Treregister Bymiljøetaten har et treregister som inneholder en oversikt over etatens trær med tanke på art, tilstand, alder m.m. Av alle etatens trær er ca. 90 % av trærne i indre by registrert, men ajourføring av opplysningene mangler. Forslag: Registrere alle etatens bytrær og ajourholde registeret. 28 Strategi for bytrær

29 Salting Bymiljøetaten har ikke funnet løsning på vinterdrifting av gater og veier uten bruk av salt eller med mindre bruk av salt. Det gir seg utslag i trær som skranter og mister bladene for tidlig og trær som dør. Forslag: Finne løsninger sammen med øvrige avdelinger basert på forskning og utprøving. Brekkasjer Risikoen for brekkasje øker når man ikke har oversikt over hvilke trær som har alvorlige svekkelser. Et meget stort antall av etatens trær har aldri blitt inspisert av trepleier. Forslag: Registrere etatens trær. Årlig eller hyppigere undersøkelse av potensielle risikotrær med oppfølging av nødvendige tiltak. Ulovligheter Trefelling og toppkapping av trær skjer jevnlig, spesielt i sommersesongen. Etaten har vedtatt å anmelde og kreve erstatning, men dette følges som regel ikke opp av kapasitetshensyn. Uten vitner og bevis henlegger politiet anmeldelsene. Når ulovlighetene ikke får konsekvenser, øker antall ulovligheter. Forslag: Innføre null-toleranse mot ulovlighetene etter «mitt og ditt»-prinsippet. Anmelde og kreve erstatning. Prioritere oppgaven. Overlevering av anlegg Rutiner for overlevering av anlegg fra prosjektering/bygging til drifting gjennomføres ikke etter fast opplegg. Dette medfører uklare ansvarsforhold og at anlegg ikke driftes slik de skal. Forslag: Utarbeide bedre rutiner for overlevering av bytrær fra investering til drift. Kompetanse Det fi nnes få konsulentfi rmaer med god kompetanse på etablering av trær. Etaten mangler også tilstrekkelig kompetanse til å kvalitetssikre de planene som fi rmaene leverer. Det er ellers generelt behov for kompetanseheving i hele etaten. Forslag: Intern kursing. Oppfordre medarbeidere til å ta til trepleie-/arborist-sertifi sering. Stille kompetansekrav overfor konsulenter. Sykdommer og skadedyr På grunn av økende antall sykdommer og skadedyr på trær har det aldri tidligere vært så vanskelig å velge riktig treslag. Både sykdommer og skadedyr begrenser valgmulighetene voldsomt. Den aggressive skadegjøreren Phytophtora (sykdomslekt som kan gå på mange arter) ble påvist på bøk og svartor i 2014 og er en særdeles stor utfordring. Forslag: Kursing av og kompetanseheving blant aktuelle medarbeidere innen sykdommer, skadedyr og valg av treslag. Utarbeide planer for overvåkning og smittekontroll. Gjennomføre sanering. Graving i trærnes rotsoner rigg- og arrangementsutleie Ved graving, spesielt i gater, er det nødvendig at trærne blir holdt skadefri. I motsatt fall kan brekkasje og rotvelt oppstå opptil fl ere ti-år i etterkant. Oppsetting av stillas og avrenning fra fasadvask kan også skade trær. Forslag: Styrket kontroll og oppfølging av etatens graveinstruks overfor entreprenører. Forbedring av interne arbeidsrutiner. Arbeid nær trær-folderen sendes ut til alle som får tillatelse til graving i trærnes rotsone. Publikum vet ikke hvor de skal henvende seg Fordi svært mange virksomheter i Oslo kommune forvalter trær, har publikum vansker med å fi nne riktig adressat. For virksomhetene kan videreforsendelse medføre merarbeid. Forslag: Legge forvaltnings- og driftsansvaret for Oslo kommunes trær til Bymiljøetaten. Strategi for bytrær 29

30 Synliggjøre alternative standarder for bytrær (A, B, C, ), som viser hva som oppnås for bytrær (kvalitet, forekomst etc.) med ulik ressursinnsats Hensynet til sikkerhet overstyrer alle forhold når det gjelder drifting av trær. Det skal være trygt å ferdes blant byens trær. I eksisterende trekontrakter er det lagt inn krav til årlig kontroll av trær. Driftsstandard er der lagt inn med ett nivå. Alternative driftsstandarder kan ellers beskrives slik for de gruppene av trær som det fi nnes fl est av: Prioritet A, B og C felles for alle tre nivåene vedrørende kontroll av frikronede løvtrær for ivaretakelse av sikkerhet: Årlig, enkel, visuell kontroll av treets mekaniske tilstand fra bakkenivå. Døde greiner med diameter 5 cm og lengde 50 cm og alle greiner lenger enn 200 cm uansett diameter fjernes. Alvorlig skadde greiner, greiner med svake greinfester eller greiner som viser tegn på delaminering skal kortes inn eller fjernes helt. Alternativet som medfører minst skade for treet skal foretrekkes. Prioritet A: Frikronede løvtrær og knutekollede trær: Frie siktlinjer til skilt, veikryss og lysreguleringer skal opprettholdes. Fri høyde 4,7 meter over veibane og 3,5 meter over fortau, gangvei og sykkelvei skal opprettholdes. Ugras fjernes inntil 75 cm fra stammen årlig i perioden Frikronede løvtrær: Skudd fra rothals og stamme opp til laveste permanente grein samt ugras inntil 75 cm fra stammen fjernes årlig i perioden Knutekollede trær: Skudd fra rothals og stamme opp til laveste permanente grein fjernes årlig i periodene og samtidig med knutekollingen. Prioritet B: Frikronede løvtrær og knutekollede trær: Frie siktlinjer til skilt, veikryss og lysreguleringer skal opprettholdes. Fri høyde 4,7 meter over veibane og 3,5 meter over fortau, gangvei og sykkelvei skal opprettholdes. Frikronede løvtrær: Skudd fra rothals og stamme opp til laveste permanente grein fjernes én gang i året. Knutekollede trær: Skudd fra rothals og stamme opp til laveste permanente grein fjernes årlig samtidig med knutekollingen Prioritet C: Frikronede løvtrær: Skudd fra rothals og stamme opp til laveste permanente grein fjernes hvert 2. år. Knutekollede trær: Skudd fra rothals og stamme opp til laveste permanente grein fjernes hvert 2. år samtidig med knutekollingen. Prioritet D: Ingen fastbestilling. Kun sporadisk ettersyn av risikohensyn avhengig av brukerfrekvens. 30 Strategi for bytrær

31 Grønt og frodig i Kubaparken, med Telthusbakken i bakgrunnen. Strategi for bytrær 31

32 5 Strategiske prosjekter Det er stort behov for å styrke trærnes status i Bymiljøetaten og i Oslo kommune for øvrig. Som grønn infrastruktur kan trærne røttene under bakken og trekronene over bakken spille viktige roller i å nå de målene kommunen og Bymiljøetaten har. Utviklingen i samfunnet har bidratt til at mange av våre viktige trær og historiske grønne strukturer er sterkt truet. For å løse utfordringene må man arbeide strategisk og langsiktig. Primært settes det søkelys på noen viktige prosjekter. Disse er valgt ut for å realiseres i perioden fram til Ved revideringen av bytrestrategien legges det inn nye prosjekter for årene som kommer senere. Plassering av ansvar er skjemamessig delt i tre etter funksjon: Utredning, investering og drift. Dette synliggjør hvor i Bymiljøetaten ansvaret bør ligge. Prosjekt Strategi Hva skal lages eller gjøres? Ressursbehov Plassering av ansvar Framdrift Produksjon og innkjøp av trær Avklare hvor mange trær som trengs til bruk i etaten og i øvrige kommunale virksomheter Beskrive trekvaliteter, velge aktuelle treslag, bygge ut planteskole på Bogstad og produsere trær Eget personell i 8 uker for utredning Det er et dilemma at man ved innkjøp ikke kan vite sikkert hvilken arv trærne har. Bymiljøetaten bør som Norges ledende bytreforvalter orientere seg i forskningsmiljøer og hos aktuelle storbyforvaltere, gjøre egne treplanteforsøk og velge framtidas treslag. Drift 2014 De senere årene har det også blitt vanskeligere å være trygg på om de treslagene som etaten planter, er de som kommer til å trives godt i framtida. Endrede klimaforhold kan gjøre at hittil ubenyttede treslag kan bli aktuelle, mens trær man planter i dag viser seg ikke å være egnet. Likeledes endrer bildet av sykdommer og skadedyr seg. Utvalget av trær skal fordeles på et stort antall slekter og arter for å skape en buffer mot massiv tredød, i tilfelle ett treslag skulle bli rammet. For å sikre tilstrekkelig god og dokumentert kvalitet på framtidas bytrær, er det derfor et mål at Oslo kommunes planteskole produserer trær til Bymiljøetatens og kommunens bruk. Bygdøy allé replantes Diskusjon over virksomhetsgrenser i Oslo kommune om hvordan gata skal omarbeides og replantes Plan med byggetegninger Utredning 12 uker og ev. regulering 8 uker med eget personell Ukjent investeringsbehov De senere årene har et meget stort antall trær i alleen blitt hogd fordi trærne dør. De fl este er gamle trær fra plantingen i Mer alvorlig er det at også unge trær skranter og dør. Hele alleen trengs å fornyes. Utredning Bygdøy allé bør replantes så snart Bymiljøetaten har utredningsbestillingen fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel klar og eventuell omregulering foreligger. Gata er som kulturminne den mest kjente blant byens tregater. Av de omkring 200 opprinnelige trærne mangler bortimot halvparten. Bymiljøetaten har mottatt mange klager fra publikum på at det ikke plantes inn nye trær. 32 Strategi for bytrær

33 Prosjekt Strategi Hva skal lages eller gjøres? Ressursbehov Plassering av ansvar Framdrift Fastsette og avklare fagansvaret for Oslo kommunes trær Intern diskusjon i etaten og avklaring med berørte virksomheter Dokument som viser hva fagansvaret består i. Utarbeide rutiner for utøvelse 8 uker, eget personell Fagansvaret for Oslo kommunes trær er i kommunebudsjettet lagt til Bymiljøetaten. Kommunens trær forvaltes i dag av mange virksomheter, som for stor del mangler trefaglig kompetanse. Det bør utredes hva fagansvaret består i og hvordan det kan utøves overfor alle kommunale virksomheter. Oslo kommunes omforente treforvaltning bør tuftes på forskning og beste praksis. Det skal oppnås en tilfredsstillende treforvaltning og -skjøtsel i alle kommunens virksomheter. Drift 2015 Treplan for Oslo Intern diskusjon og med aktuelle kommunale virksomheter Plan med retningslinjer 52 uker totalt, eget personell og konsulenter Det foreligger ingen samlet plan for hvilke gater, veier, parker og andre byrom det skal stå trær i. Grøntplanforslaget og annet planarbeid inneholder anbefalinger uten at disse er samlet i én plan. En treplan for Oslo vil underbygge visjonen og målene for bytrærne. Arbeidet bør skje i et samarbeid mellom fl ere aktører, hvorav Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten vil være de sentrale. Treplanen bør forankres i etatens treregister. Vinterdrifting av gater med utfasing av tradisjonell salting Orientere oss innen forskning. Bygge på gode erfaringer fra andre aktuelle forvaltere Velge strømidler og metoder for alternative steder. Lage driftsbeskrivelser. Måle forbruk av strømidler og deres innvirkning på jord og trær 20 uker, eget personell Bymiljøetaten har som oppgave å sikre trygg ferdsel på fortauer og gater og å forsyne byen med trær som trives. Avrenning av saltvann til trerøtter i jordvolumene er en meget alvorlig trussel mot trærne. Trærne stagnerer i veksten, mister tidlig bladene og dør etter hvert. Utredning 2016 Drift Det bør lages rutiner for alternativ vinterdrifting, velges aktuelle strømidler og lages driftsbeskrivelser overfor entreprenørene. Utfasing av tradisjonell salting kommer til å ha innvirkning på alle bytrærne der tradisjonell salting har blitt utført. Treskjøtselen blir enklere fordi trærne trives bedre. Etableringen av nye trær lykkes i langt større grad. Manual for valg og etablering av trær Skissere utfordringene og lage aktuelle løsninger for planleggere, konsulenter, forvaltere og entreprenører Manual for planting og etablering av trær 30 uker, eget personell Drift Det er behov for å lage et dokument om hvordan man velger ut og etablerer trær. Målgruppen er personell som planlegger og beskriver treplanting eller planter trær. Mye informasjon fi nnes allerede, men gatetrærne møter spesielle utfordringer. Det bør blant annet tas stilling til behov for jordvolum ved gateplantinger, angivelse av hva som kan forventes av levetid og størrelse ved gitte ressurser for treet. Valg av treslag og kvaliteter bør inngå. Trærnes egenskaper som grønn infrastruktur bør utnyttes til å løse miljøtekniske utfordringer og for å redusere tilsvarende problemer. Trærne bør brukes som verktøy i en rekke miljøtekniske funksjoner som fordrøyning av overvann, karbonbinding, erosjonssikring, temperaturregulering, vinddemping, fi ltrering av støv, rensing av forurensede jordmasser, støydemping med mer. Trærnes betydning i kulturhistoriske anlegg bør verdsettes, videreføres og pleies slik at den opprinnelige tiltenkte funksjonen ikke utviskes eller forsvinner. Strategi for bytrær 33

34 6 Strategiske oppgaver I tillegg til strategiske prosjekter har Bymiljøetaten diverse oppgaver som skal løses i årene framover. Noen er nye, mens andre er løpende oppgaver som etaten gjør allerede. Nedenfor følger et oppsett som temamessig viser hvilke oppgaver som bør/må utføres for at etatens visjon og mål skal oppnås. Lista ikke uttømmende. Prioritering og framdrift av de enkelte oppgavene blir en del av det årlige budsjett- og årsplanarbeidet. Plassering av ansvar er skjemamessig delt i tre etter funksjon: Utredning, investering og drift. Dette synliggjør hvor i Bymiljøetaten ansvaret bør ligge. Tema/oppgave Strategi Hva må lages eller gjøres? Ressursbehov Plassering av ansvar Framdrift Ulike standarder for drift Synliggjøre alternative standarder for bytrær (A, B, C etc.), som viser hva som oppnås for bytrær (kvalitet, forekomst etc.) med ulik ressursinnsats I eksisterende trekontrakter er det lagt inn krav til årlig kontroll av trær. Driftsstandard er der lagt inn med ett nivå. Se nærmere beskrivelse på side 30. Drift Treregister Innregistrere alle BYMs trær som ikke allerede er registrert inn, og oppdatere registeret minst én gang årlig Innregistrere etatens trær og ajourholde registeret Ikke noe spesielt Engangskjøp av registreringer 2 mill. Årlig ajourhold av registeret 0,1 mill. Drift Risikokontroll Finne risikotrærne og utføre tiltak før brekkasje oppstår Sjekke i treregisteret Sjekke meldinger fra entreprenører og publikum Rutiner for sikkerhetskontroll innarbeides for samtlige bytrær som etaten forvalter 1/3 stilling, eget personell og kjøpte tjenester Drift Befare anleggene QTRA (Quantifi ed Tree Risk Assessment) vurderes innført Kontraktsoppfølging Styre kontraktene slik at BYM får mest mulig kvalitet for minst mulig pris Samarbeid mellom forvaltere, kontrollører og entreprenører Rutine for kontraktsstyring Ingen spesielle Drift Kroneoppbygging av unge trær for å skape sterke, vitale, trygge og lite ressurskrevende trær i trærnes levetid Systematisk gjennomføre kroneoppbygging av unge trær Rutine for gjennomføring Ingen spesielle utover kontraktsansvarlige Drift Sykdoms- og skadedyrsberedskap Være forberedt når sykdommer og skadedyr kommer. Ha planer for tiltak klare. Tett kontakt med forskningsmiljøer for oppdatering av eget personell Faktaark med anbefalinger om forberedende mottiltak og riktig plantevalg Ingen spesielle Drift 34 Strategi for bytrær