Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til Handlingsplan og Budsjett 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2010-2013 og Budsjett 2010"

Transkript

1 Fredrikstad kommune Handlingsplan og Budsjett oktober 2009

2

3 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 PLANFORUTSETNINGER... 3 SAMMENLIKNING MED ANDRE (ASSS)... 7 KOMMUNENS MÅLEKART... 9 ØKONOMISTYRING - ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Mål for økonomistyring Driftsrammer Investeringer/finansiering FELLESOPPGAVER SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING SEKSJON FOR KULTUR SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Barnehageetaten Skoleetaten Hjelpetjenestene Fellestjenester og stab SEKSJON FOR OMSORG OG SOSIALE TJENESTER Omsorgsetaten Sosiale tjenester Fellestjenester og stab FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD VEDLEGG 1. Detaljoversikt investeringer 2. Investeringsplan utleieboliger for vanskeligstilte 3. Beregningsgrunnlag for plan og byggesak 4. Beregningsgrunnlag for vann, avløp, renovasjon og feier

4

5 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Det viktigste går framover Brukerundersøkelser gjennomført i 2009 viser at våre innbyggere er mer fornøyd med tjenestene levert av Fredrikstad kommune i dag enn i Bare et lite mindretall tjenester har negativ utvikling, og denne nedgangen er dessuten liten. Samtidig viser våre årlige undersøkelser av medarbeidertilfredshet at våre medarbeidere er blitt mer fornøyde hvert år siden Dette henger selvsagt sammen. Fornøyde medarbeidere gir fornøyde brukere. De ansatte i Fredrikstad fortjener honnør! Gratulerer! Godt gjort i trange tider Det er særlig godt gjort fordi skvisen mellom økte behov og forventninger på den ene siden, og den lave inntektsveksten på den andre siden, er blitt stadig hardere. Kommunens tjenestevolum øker, men inntektene vokser ikke i takt med krav og forventninger. Og det er godt gjort fordi Fredrikstad er en lavinntektskommune, med lavere inntektsnivå per innbygger enn både gjennomsnittet i Norge og flertallet av kommunene i Østfold. Sammenlignet med de største byene i Norge (minus Oslo) kjennetegnes Fredrikstad ved lave kostnader til administrasjon og nesten samtlige tjenester, samtidig som kapitalkostnadene er høyere enn de andres. Likevel har vi klart det; å gå framover! Trykket øker i 2010 Fredrikstad kommune ligger på 93 prosent av landsgjennomsnittet i såkalt behovskorrigerte frie inntekter. Vi ville hatt 144 millioner kroner mer om vi hadde ligget på landssnittet! Samtidig er vi én av de to kommunene i Østfold med dårligst levekårsindeks. Realveksten i skatt og rammetilskudd i 2010 er på 1 prosent, eller 24 millioner kroner. Realveksten i statsbudsjettet er svært liten, særlig når vi tar i betraktning at det meste i realiteten er bundet opp i nye tiltak som for eksempel gratis leksehjelp i skolefritidsordningen (SFO). Statsbudsjettet vil derfor hjelpe oss lite i forhold til å forsterke eller beholde den tjenesteproduksjonen vi har levert i Det er imidlertid bortfallet av en del av våre egne lokale finansieringskilder som utgjør den viktigste årsaken til at 2010 blir vesentlig trangere enn I 2010 vil pengemengden som går til direkte tjenesteproduksjon bli redusert med totalt 3,8 prosent, det vil si nær 89 millioner kroner mindre. Vi har altså en negativ realvekst på midlene som kan brukes til drift på 3,8 prosent. Regnet i kroner er følgende driftsinntekter falt bort: 43 millioner kroner i fondsmidler, 14 millioner kroner i eiendomsskatt og 12 millioner kroner i momskompensasjon. I tillegg reduseres midlene til drift med 37 millioner kroner i økte netto kapitalkostnader og 25 millioner kroner til erstatningsordningen for barnehjemsbarn. Men folk vil til Fredrikstad Befolkningsveksten vi har hatt de siste årene fortsetter. Dette er en positiv utvikling som gir både muligheter og utfordringer for fellesskapet. Tilflytting og sammensetning av befolkningen påvirker direkte behovet etter kommunens tjenester på både kort og lang sikt. Utfordringen er at vi har en relativt sett eldre befolkning som vil øke hvis vi ikke samtidig klarer å være så attraktive at vi kan trekke til oss de yngre aldersgruppene. Vi må for eksempel få tilbake de ungdommene som flyttet ut for å ta høyere utdanning. Attraktivitet, samfunnsutviking og omdømme er viktige stikkord framover og blir forsøkt fulgt opp i denne handlingsplanen gjennom blant annet prioritering av viktige plan- og utviklingstiltak. En framoverlent kommune! Rammebetingelsene innebærer at det er behov for nedbemanning på de fleste tjenesteområdene. Budsjettrammene for 2010 forutsetter at vi får helårsvirkning av disse tiltakene. Dette er en åpenbar svakhet i budsjettopplegget og det er nødvendig å understreke at det er en stor usikkerhet i forhold til om vi får full effekt i Det er kun satt av 1,5 millioner kroner for å sikre en god gjennomføring av ulike omstillingstiltak. Når mannskapstettheten reduseres, blir kompetanse og hjelpemidler enda viktigere. Med lenger mellom hver sykepleier, lærer eller annen viktig kompetanse i det daglige, er det enda viktigere med en fullgod erstatter ved sykdom og fravær. Vi må legge mer arbeid i vikarordninger som sikrer Side 1

6 kontinuitet, kompetanse og trygghet for våre brukere. Rådmannen mener dette også vil vise seg å være god økonomi. I videreutviklingen av en framtidsrettet og effektiv organisasjon, må vi øke takten i bruken av de rette systemene og teknologiene. Vi mangler fremdeles et helhetlig kvalitets- og avvikssystem i kommunen. Det koster oss svært mye ekstra arbeid, medfører at vi gjør feil lenger, noe som gir dårligere resultat for brukeren og tap av ressurser for kommunen. Tilsynsmyndighetene blir heller aldri fornøyde uten. Rådmannen er i gang med oppfølging av bystyrets vedtak om utviking av kommunes eierpolitikk. Eierpolitikk innebærer blant annet å drøfte formål med selskaper og eierposisjoner, styresammensetning og oppfølging, kapitalbehov i selskapene kontra utbytteevne og en vurdering av verdiene i selskapene. Dette blir en drøfting som går parallelt med økonomiplanarbeidet og sluttføres på nyåret Side 2

7 PLANFORUTSETNINGER Kommuneplanen Kommuneplanen er det overordnede mål- og styringsdokumentet for utvikling av Fredrikstad samfunnet. Samfunnsutviklingen kan planlegges, men det er nødvendig med samarbeid mellom de forskjellige partene i samfunnet for å kunne drive utviklingen i ønsket retning. Kommuneplanens visjon er at Fredrikstad er et attraktivt samfunn hvor det er godt å bo for alle, hvor innbyggerne føler tilhørlighet og har rike muligheter for utfoldelse og opplevelse. I Fredrikstad er det omstillingsevne, høy verdiskapning, et variert næringsliv og utviklingen går mot et bærekreftig samfunn. For å oppnå dette må partene i Fredrikstad-samfunnet samarbeide. Utfordringene er gruppert i fire hovedområder: - Deltakelse i samfunnsutviklingen - Bærekraftig samfunnsutvikling - Identitet og kultur - Verdiskapning og velferd Innenfor de fire hovedområdene er det spesielle temaer som har fått større fokus enn i forrige plan. Det er stort behov for nye næringsarealer med ulike egenskaper, og dette krever langsiktige planer og strategier i større grad enn andre arealbehov. Innvandringen har økt i de siste årene, og innvandrergruppen utgjør en viktig del av fellesskapet på alle samfunnsområder. Dette krever større fokus på integrering. Folkehelse har fått større betydning i all planlegging og er en viktig planforutsetning på alle områder. Infrastruktur vil være sentrale utviklingsoppgaver i planperioden. Kommuneplanens langsiktige målsettinger skal fanges opp i handlingsplanen slik at kommunen selv skal kunne oppfylle sine forpliktelser i forhold til samfunnsutviklingen. Arbeidet med rullering av kommuneplanen er igangsatt og vil sluttføres i Statsbudsjettet for 2010 Kommunesektorens inntekter i 2009 Det økonomiske opplegget i revidert nasjonalbudsjett for 2009 innebar en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 9,5 milliarder kroner og en reell vekst i de frie inntektene på 4,9 milliarder kroner fra 2008 til Med utgangspunkt i ny informasjon om skatteinngangen, er anslaget oppjustert med omtrent 1,2 milliarder kroner. Kostnadsveksten er fortsatt anslått til å være på 4,1 prosent. I nasjonalbudsjettet for 2010 legges det til grunn en samlet vekst fra 2008 til 2009 på omtrent 11,4 milliarder kroner eller 4,0 prosent. Veksten i de frie inntektene anslås til 6,1 milliarder kroner (3,0 prosent). Kommunesektorens inntekter i 2010 Regjeringen legger opp til en realvekst i de samlede inntektene på omtrent 8,0 milliarder kroner som tilsvarer 2,6 prosent. Av totalveksten er 4,2 milliarder gitt som frie inntekter (1,9 prosent) Samlet lønns- og prisvekst er anslått til 3,1 prosent. Realveksten kommer i tillegg til kompensasjonen for lønns- og prisveksten. Øremerkede tilskudd øker med 8,6 prosent og er knyttet til økte bevilgninger blant annet til barnehager og ressurskrevende tjenester. Regjeringen hevder at med denne inntektsveksten legges det til rette for videre utbygging av tjenestene innen skole, pleie og omsorg og barnevern. I tillegg dekkes utgiftene som følge av demografiutviklingen. Utover ovennevnte vekstanslag er rammetilskuddet økt for å finansiere forsterket opplæring, økt undervisningstimetall med en uketime, åtte timers gratis leksehjelp i SFO på 1. til 4. trinn og to timers fysisk aktivitet (fra skoleåret 2009/2010). Dette er en pålagt utvidelse av kommunesektorens oppgaver og kommer derfor i tillegg til veksten. St.meld. nr. 47 ( ) ble lagt fram juni Meldingen tar utgangspunkt i at samfunnet står overfor store helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske utfordringer framover. For å møte Side 3

8 utfordringene knyttet til endring i demografi og sykdomsbilde, gis kommunene insitamenter for å bidra til bedre helse i befolkningen, begrense innleggelser i sykehus, redusere behandlingsbehov og bidra til at eldre er funksjonsfriske lengst mulig. Forebyggende helsearbeid er et av stikkordene i denne sammenhengen. Regjeringen følger opp dette med å foreslå en økning av kommunenes frie inntekter med 230 millioner kroner. Når det gjelder tilskudd til ressurskrevende tjenester, strammes ordningen inn i forhold til På bakgrunn av den sterke veksten i toppfinansieringstilskuddet de siste årene økes vekstanslaget på antall mottakere og for utgifter per mottaker. I tillegg foreslår regjeringen å øke innslagspunktet noe utover prisstigningen og redusere kompensasjonsgraden fra 85 prosent til 80 prosent. Det er vedtatt at kommunenes finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten skal økes. Det skal overføres midler fra folketrygden til kommunene. Kommunene vil i 2010 og 2011 få overført midler som dekker merutgifter ved at driftstilskudd økes på grunn av denne omleggingen. Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg videreføres og investeringsrammen økes med 2 milliarder kroner. I 2008 ble det etablert et statlig investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. For perioden er målsettingen å gi tilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Investeringstilskuddet er et engangstilskudd som dekker cirka 25 prosent av anleggskostnadene. Målgruppen er personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Konsekvenser for Fredrikstad kommune Det vises til kommentarer i forbindelse med de økonomiske rammebetingelsene. Befolkningsutviklingen Fredrikstads befolkning vokser relativt jevnt, i underkant av 1 prosent årlig. Per 1. januar 2009 var det innbyggere i kommunen som er fordelt slik: Sentrum Rolvsøy Kråkerøy Onsøy Borge Uoppgitt 77 Totalt Det er også sentrum som har hatt den sterkeste befolkningsveksten de siste årene, noe som følger trenden for hele landet. Innvandrerbefolkningen Per 1. januar 2009 var det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i kommunen. Det gir en andel på 11 prosent av befolkningen. Det er omtrent som landsgjennomsnittet (10,5 prosent), men betydelig lavere enn andre større bykommuner. Innvandrergruppen fordeler seg på 122 ulike nasjonaliteter. Irakere utgjør den største gruppen med personer. Det er personer med bakgrunn fra eks-jugoslavia, og 850 fra Sverige og Danmark. Somaliere er også en betydelig gruppe med 630 personer. Befolkningsveksten har to hoveddeler: Netto innflytting (lik differansen mellom antall som flytter fra kommunen og antall som flytter til) og fødselsoverskuddet (differansen mellom antall fødte og antall døde). Fødselsoverskuddet har vært lavt over lengre tid: For 2008 var det negativt (-7). På den annen side var det nesten personer som flyttet til kommunen, mens omlag flyttet ut. Samlet var befolkningstilveksten for 2008 på 775 personer. Figuren under viser utviklingen i flytting fra Side 4

9 Prognoser Kommunen følger i all hovedsak SSBs befolkningsprognoser, middelalternativet. Det siste året har SSB justert sine prognoser kraftig opp, da de forrige viste seg altfor lave. Kommunens prognoser ligger litt under SSBs nåværende prognoser, og er dermed litt forsiktige. Det er befolkningens alderssammensetning som er avgjørende for Fredrikstads lave fødselsoverskudd. Sammenlignet med landsgjennomsnittet er det relativt flere eldre og færre yngre, og dermed fødes også færre barn. Når det gjelder folks flytting har vi sett at den varierer mye. Historisk sett har det vist seg at flyttingen er lavere i nedgangstider enn i oppgangstider. På den andre siden har folks flyttemotiver endret seg med tiden. Arbeid som flyttemotiv har mindre betydning nå enn før, mens særlig bostedskvalitet og familie har blitt viktigere som flytteårsak spesielt i fylket vårt. Vi regner med en fortsatt positiv tilflytting til kommunen og anslår at befolkningsveksten på i underkant av 1 prosent årlig fortsetter. Da vil kommunen samlet ha mer enn innbyggere innen Eldrebølgen starter På slutten av handlingsplanperioden, i 2013, vil det store etterkrigskullet fra 1946 fylle 67 år. Fra 2012 til 2015 vil antallet eldre mellom 67 og 79 år øke med over 1000 personer. Det er en stor utfordring for kommunen. I inneværende periode, fra 2009 til 2013 blir det i underkant 700 flere eldre mellom 67 og 79 år. Gruppen av eldre over 80 år er foreløpig stabil, men skyter fart fra Side 5

10 Men hva med de yngre? Fredrikstad-samfunnet har over lengre tid mistet flere unge voksne. De flytter ut for å ta utdanning uten å komme tilbake når de etablerer seg. Denne trenden gjelder for mange kommuner og plasser i landet, men ikke for større bykommuner. Det er en klar utfordring å søke å snu denne trenden, slik at også Fredrikstad kan være attraktiv for denne gruppen. Når det gjelder de aller yngste aldersgruppene ser vi ingen store endringer for kommende periode. Samlet har vi følgende prognose (tall for 2009 er statistikk): Alder TOTALT Alder TOTALT Side 6

11 SAMMENLIKNING MED ANDRE (ASSS) Fredrikstad kommune er med i ASSS samarbeidet Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner. Dette er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet og KS Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Fredrikstad, Drammen, Sandnes og Tromsø. Hovedfokuset er analyse av styringsdata på aggregert nivå hvor det fokuseres på effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Det er omfattende nettverksarbeid gjennom året innenfor tjenesteområdene grunnskole, barnehager, barnevern, sosial, pleie- og omsorg, kommunehelse, kultur og byggesak. Fra neste år blir det også etablert et nettverk for eiendom. Analysene inkluderer kommunekonsern det vil si kommunekassen inkludert kommunale foretak og andel av interkommunale foretak. Det utarbeides årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene, detaljerte rapporter for hver kommune og en kortversjon. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene. På de forskjellige tjenesteområdene er det utarbeidet tjenesteprofiler som viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Dette måles i forhold til snittet i ASSS-nettverket. Tjenesteprofilene framkommer på de forskjellige tjenesteområdene. Fri disponibel inntekt Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Bærum Tromsø Stavanger Oslo Kristian sand Trondheim Sandnes Bergen Fredrik stad Drammen I figuren får vi fram forskjellene i korrigert fri disponibel inntekt i forhold til landssnittet per innbygger. Fredrikstad kommune ligger nest lavest med et negativt avvik på nesten 140 millioner kroner fra landssnittet. Fri disponibel inntekt er summen av netto driftsutgifter (det vi bruker på de forskjellige tjenesteområdene), nettorenter/avdrag og netto driftsresultat (det som er igjen til sparing og/eller egenkapital til investeringer). Kommuner som har høyere disponible inntekter enn landsgjennomsnittet kan i sum anvende mer ressurser enn landsgjennomsnittet, mens kommuner med lavere inntekter enn landsgjennomsnittet nødvendigvis vil ha lavere samlet ressursanvendelse enn landsgjennomsnittet. Resultatene for Fredrikstad fremgår av figuren nedenfor som fordeler de frie disponible inntektene på de forskjellige tjenesteområdene og netto renter/avdrag. Tjenesteproduksjonen er delt i to deler. Hovedtyngden av utgiftene er knyttet opp mot inntektssystemet (rammetilskuddet fra staten) og utgjør opp mot 90 prosent av utgiftene. Inntekstsystemet fordeler penger og utjevner forskjeller mellom kommunene med utgangspunkt i objektive kriterier for områdene grunnskole, pleie og omsorg, helse, sosial, barnevern og administrasjon. Administrasjon behandles separat i analysen. Andre områder omfatter tekniske tjenester, kultur, barnehage, samferdsel, næring, brann og fysisk planlegging. Side 7

12 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Fredrikstad kommune. Kroner per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum Nto rente andre sekt avdrag Nto drift res Siden vi ligger nesten 140 millioner kroner under landssnittet kommer dette hovedsakelig til uttrykk gjennom lave netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet. Vi bruker også mindre på områdene innenfor inntektssystemet. Til gjengjeld ligger vi over landssnittet når det gjelder netto renter og avdrag. Innenfor inntektssystemets tjenesteområder (90 % prosent av netto driftsutgifter) fordeler ressursbruken seg slik: Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, statlige/private skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Sektorene innenfor inntektssystemet. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosial tjeneste Barne vern Admin Det er innenfor pleie og omsorg og administrasjon at netto driftsutgifter var lavest i forhold til beregnet utgiftsbehov. Fredrikstad hadde høyest netto driftsutgifter innenfor sosialtjenesten. Sosialtjenesten hadde i 2008 et merforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 400 kroner per innbygger, noe som tilsvarte 29 millioner kroner. Grunnskolen hadde i 2008 et forbruk som var om lag 160 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte 12 millioner kroner. Utgifter til administrasjon ligger 53 millioner kroner under landssnittet. Fredrikstads netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet gikk ned i forhold til landsgjennomsnittet i Nedgangen kom først og fremst innenfor grunnskole. Side 8

13 KOMMUNENS MÅLEKART Balansert målstyring og sammenligning Fredrikstad kommune legger til grunn prinsippet om helhetsledelse sammen med mål- og rammestyring. Verdistyring, brukermedvirking og teamarbeid er viktig grunnlag for styring og ledelse. Balansert målstyring betyr at organisasjonen skal ha flere fokusområder som er viktige for styring, prioriteringer og ressursbruk. Fredrikstad kommune har valgt fire fokusområder som er innarbeidet i målekartet - Brukere/kvalitet, Medarbeidere, Økonomi og Samfunn. Målekartet viser status ved siste måling og resultatmål for 2009 og 2010 for de valgte indikatorene. Målinger skal vise om resultatenhetene utvikles i riktig retning. Årstall i parentes viser når siste måling er foretatt. For fokusområde Samfunn er alle Kostra-tall og tall fra SSB fra Fokusområdet Brukere og Kvalitet har ingen nyere undersøkelse som kan si noe samlet om kommunen siden den siste på kommunenivå er fra Det har imidlertid vært gjennomført mindre undersøkelser i 2009, og på flere tjenesteområder er det flere brukerundersøkelser som sier noe om valgte indikatorer innenfor det aktuelle fokusområdet. Det er ikke mulig å aggregere disse dataene til kommunenivå slik at de gir noen fornuftig mening per dato. Derfor er det ikke satt mål på kommunenivå på disse indikatorene, og det vises til tjenesteområdene for status og mål for Brukere og kvalitet. Vi har startet arbeidet med videreutvikling av samfunnsdelen i samsvar med politisk vedtak. I tillegg har vi tatt opp til oppfølging bystyrets nye vedtatte måleindikator Medarbeiderens opplevelse av eget ansvar for virksomheten. Rådmannen hadde lagt opp til en drøfting av dette sammen med samfunnsperspektivet med politisk nivå tidligere i høst, men dette ble ikke gjennomført på grunn av manglende politisk deltakelse. Rådmannen følger opp dette videre. Den nye indikatoren er derfor ikke innarbeidet i målekartet. Det overordnede målekartet skal vedtas av Bystyret. Det er dette målekartet som rådmannen skal måles og følges opp i forhold til. Målekartene som er tatt med på tjenesteområdene, er til orientering for Bystyret. Side 9

14 Strategiske fokusområder Brukere og kvalitet Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Målemetode B1 Tilpassede tjenester til brukernes behov B2 Brukermedvirkning B1.1 Brukertilfredshet B1.2 Objektiv kvalitet B1.3 Ventetid på telefon (kommunenivå) B1.4 Tilgjengelighet til medarbeiderne B1.5 Brukernes forventninger B2.1 Brukernes opplevelse av å bli hørt på og ha innflytelse på beslutninger B1.1 Brukerundersøkelser (angi år) B1.2 Indikator avgjør målemetode B1.3 Statistikk fra telefonsystemet B1.4 Brukerundersøkelse (angi år) B1.5 Bruk av serviceerklæringer B2.1 Brukerundersøkelse (angi år) Status siste måling Resultatmål Det vises til de enkelte tjenesteområdene Skala B3 Tydelig informasjon om hva brukerne kan forvente B4 Serviceinnstilte medarbeidere M1 Godt arbeidsmiljø B3.1 Andel enheter med serviceerklæringer B4.1 Brukernes opplevelse av service M1.1 Medarbeidertilfredshet B3.1 Telling B4.1 Brukerundersøkelse (angi år) M1.1 Medarbeiderundersøkelse (2009) 4,06 4,00 4, Medarbeidere Økonomi M2 Økt tilstedeværelse M3 Læring og utvikling M4 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem Ø1 God økonomistyring Ø2 Effektiv ressursbruk M2.1 Sykefravær i % M2.2 Medarbeidernes opplevelse av å få hjelp og støtte. M3.1 Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver M4.1 Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem Ø1.1 Netto resultatgrad i % (kommune) Ø1.2 Avvik ift budsjett i % (seksjon/virksomhet) Ø 2.1Kostnad pr enhet (på tjeneste) M2.1 Registrert nivå i (2008) M2.2 Medarbeiderundersøkelse(2009) M3.1 Medarbeiderundersøkelse (2009) M4.1 Medarbeiderundersøkelse (2009) Ø1.1 Beregning av resultat (2008) Ø1.2 Avviksrapportering (2008) Ø2.1 Kostra-tall (2008) 9,6 4,24 4,14 4,61-0,8 1,4 9,2 4,30 4,20 4,70 9,2 4,30 4,20 4,70 0,0 0,0 0,0 0,0 <-5% ASSS<-5% ASSS % % % Kr S1 Generell verdiskapning S2 Samlet energibruk i kommunen S1.1 Skattenivå S1.2 Inntekt S2.1 KWt pr innbygger fordelt på fossilt brensel, biobr., avfall, strøm S1.1 Skatt pr. innb. ift landsgj.sn. i % S1.2 Brto innt pr. innb. +17 år, ift landsgj.sn i % S2.1 SSB + lokal registrering % % kwt S3 Effektiv ressursvennlig arealbruk S3.1 Tettstedareal pr. innbygger S3.2 Andel boligbygging - innen transportsonen (%) - innen lokalsentraene (%) S3.3 Forbruk av jordbruksareal (daa) S3.1 SSB - årlig endring i m 2 pr innb. (status 2005) S3.2 SSB - statistikk S3.3 SSB- statistikk < -2 m < -2 m m 2 % % daa Samfunn S4 Miljøvennlig transport S4.1 Vekst i kollektivtrafikk i % S4.2 Vekst i biltrafikktall i % S4.1 Østf. kollektivtrafikk og NSB S4.2 Statens veivesen Østfold 2,0 3,0 <forrige år >forrige år <forrige år >forrige år % % S5 Ivaretagelse av biologisk mangfold S5.1 Antall daa omdisp. fra LNF til vei-/byggeformål S5.2 Antall godkj. nybygg i LNF-område S5.3 Antall godkj. nybygg i 100-m beltet S5.4 Antall vernede områder (land og vann) S5.5 Areal vernede områder (land og vann) S5.1 Kostra S5.2 Kostra S5.3 Kostra / egne tellinger S5.4 Egne tellinger, geodata S5.5 Egne beregninger, geodata daa stk stk stk m 2 S6 Aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv S 6.1 Befolkningens opplevelse av kunst og kulturliv S6.1 Spørreundersøkelse.. Ikke utarb. Ikke utarb. S7 Valgdeltakelse S8 Befolkningens helse S9 Kompetansekapital S7.1 Valgdeltakelse S8.1 Levekårsindeksen S8.2 Uføretrygd år, i % av landet S9.1 Utdanningsnivå S7.1 SSB- statistikk ift landsgj.sn. i % S8.1 SSB- statistikk S8.2 SSB- statistikk ift landsgj.sn. i % S9.1 Andel m høy utdan./landsgj.sn i %.. 7, , , % % %

15 ØKONOMISTYRING - ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Mål for økonomistyring Hovedsakelig blir kommunens målsettinger fra tidligere handlingsplaner videreført. De økonomiske utfordringene er fortsatt betydelige selv om kommunen har dekket inn tidligere års underskudd. Driftsrammene er stramme og må reduseres i perioden for å tilpasses inntektene. Det er nødvendig med balanse mellom drift, utvikling og investeringer. Som det framkommer av de innledende kommentarene er det ikke balanse mellom inntekter, utgifter og behov. Utfordringen er fortsatt at driftsreservene er marginale og egenkapitalen begrenset i forhold til behovene. Analyser blant annet i forbindelse med ASSS samarbeidet viser at vi har en relativt stor gjeldsbyrde med tilhørende høye renter og avdrag. Oppfølging av politiske vedtak og framtidige investeringsbehov, innebærer at finanskostnadene fortsatt vil legge beslag på en økende andel av de frie inntektene. Det er nødvendig med en streng prioritering av alle investeringstiltak. Mål Fredrikstad kommune skal ha en økonomisk handlefrihet som gjør det mulig med planmessig styring av kommunens tjenestetilbud og økt egenkapitalevne i planperioden. Aktiviteter/tiltak Drift og investeringer skal holdes innenfor realistiske inntektsrammer gjennom: - Årlig budsjettbalanse - Over tid å oppnå balanse mellom drift, investeringer og utviklingsoppgaver - Innsparinger/framtidig overskudd settes av til drifts- og investeringsfond - Stabilt netto driftsresultat - Dokumentasjon av driftskostnader som følge av nye investeringsforslag - Dokumentere og om mulig å hente ut gevinster ved investeringer i it-systemer - Kritisk vurdering av investeringsbehov - Kost/nytte-vurderinger og dokumentasjon av driftskonsekvenser av nye investeringer - Kritisk vurdering av god nok standard i forhold til alternative løsninger - Kost/nytte analyser i forhold til igangsetting av prosjekter - Kost/nytte analyser før det iverksettes omorganiseringer og lignende. Side 11

16 Driftsrammer Nettorammer i millioner kroner Regn. Just.bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett (Fra og med 2010 i 2010-kroner) Inntekter Skatt , , , , , ,3 Rammetilskudd -792,6-915,1-934,0-949,0-964,0-979,0 Eiendomsskatt -149,0-114,0-100,0-90,0-65,0-65,0 Mva-komp investeringer - brutto inntekt -73,8-58,0-68,8-86,4-60,0-29,5 - Overføring mva rammefinansierte inv. 11,8 31,8 28,1 20,3 - Overføring mva selvfin. Inv. 1,9 2,8 7,9 3,3 Sum frie inntekter , , , , , ,2 Bundne utgifter Renteutgifter- lån vedtatt t.o.m. bud ,5 164,2 178,4 193,7 187,5 178,5 Renteinntekter -29,7-42,2-43,7-52,1-62,1-63,6 Avdrag - lån vedtatt t.o.m. bud ,1 157,0 178,1 175,1 163,6 163,2 Kapitalutg. nye investeringer fra ,0 0,0 4,8 16,9 44,9 56,7 Kapitalutg. nye selvfinansierende inv ,0 0,0 4,4 19,2 33,3 46,4 Renter/avdrag - dekkes gj. bruker/stat ol. -113,6-112,2-121,6-148,8-171,8-178,2 Kompensasjonstilskudd - stat -33,8-25,4-24,8-30,7-32,8-33,7 Overføring fra FREVAR KF -7,5-32,1-17,8-17,8-17,8-17,8 Utbytte -19,1-7,7-20,0-20,0-20,0-20,0 Sum netto kapitalkostnader 116,8 101,6 137,9 135,5 124,7 131,6 Diverse fellesutgifter -2,6 28,5 46,5 44,7 40,0 21,3 Til kirketjenester inkl. kap.kostnader 37,0 40,3 39,0 40,4 41,3 41,9 Andre trossamfunn 2,4 2,6 2,3 2,3 2,3 2,3 Sum 36,8 71,3 87,8 87,3 83,6 65,4 Til disp. drift og investeringer , , , , , ,2 NETTO UTGIFTSRAMMER: Økonomi og organisasjonsutvikling.. 129,6 129,9 129,6 128,0 127,3 Miljø- og samfunnsutvikling.. 33,1 33,9 33,8 33,6 33,6 Kultur.. 57,7 72,0 71,0 69,3 69,3 Regulering og tekniske tjenester.. 237,3 205,9 206,7 205,0 205,0 Utdanning og oppvekst.. 748,3 761,0 760,2 756,8 756,8 Sosial og omsorg , , , , ,0 Sum 2 185, , , , , ,9 Korr. interne finans.trans. 0,7 Netto internt driftsresultat 29,6 41,7 0,0-11,7 8,6-0,3 - Bruk av overskudd fra ,8 - Overføring til investeringsfond 0,0 0,0 - Bruk/overføring - disposisjonsfond (netto) 56,7-47,0 11,7-8,6 0,3 - Bruk/overføring - bundne driftsfond 14,6 0,0 - Egenkapital til investeringsbudsjett 9,8 4,6 Disp. netto internt driftsres. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Note: Negative tall uttrykker i denne sammenheng inntekter/overskudd. Justert budsjett for 2009 er korrigert for endringer etter omorganiseringen og tertialrapportene. Rammene på seksjonene avviker fra rammene på tjenesteområdene bak i dokumentet hvor endringer for 2. tertialrapport foreløpig ikke er innarbeidet. Frie inntekter Skatt og rammetilskudd Det er tett sammenheng mellom skatt og rammetilskudd. Inntektsutjevningen i rammetilskuddet baseres på gjennomsnittlig skatteinngang per innbygger og er avhengig av skatteutviklingen på landsbasis. I budsjettet er dermed inntektsutjevningen et beregnet tall. Hoveddelen av rammetilskuddet er gitt gjennom utgiftsutjevningen som fordeles ut i fra objektive kriterier. Det legges opp til endringer i disse fra 2011 når dagens øremerkede tilskudd til barnehagesektoren innlemmes i rammetilskuddet. Det er umulig å forutsi hva dette vil bety for oss. Budsjettforutsetningene for perioden tar utgangspunkt i dagens situasjon og må justeres ved neste planrullering. Side 12

17 Gjennom statsbudsjettet er det beregnet en sum fri inntekt (skatt og rammetilskudd) per kommune. Summen tar utgangspunkt i en skatteutvikling på 5,5 prosent og en beregnet inntektsutjevning som følge av skatteutviklingen i tillegg til utgiftsutjevningen og skjønnstilskudd. Sum beregnet fri inntekt legges til grunn i budsjettet for Skatteanslaget tar utgangspunkt i at årets budsjetterte skatteinngang for 2009 nås, men skatteinngangen viser foreløpig per september en mindreinntekt på 9 millioner kroner. Regjeringen har imidlertid oppjustert skatteanslaget på landsbasis slik at vi forutsetter at skatteinngangen i november (som er stor) retter opp mindreinntekten. Hvis ikke blir deler av svikten fanget opp gjennom inntektsutjevningen. Budsjettet forutsetter relativt høy inntektsutjevning med en gjennomsnittlig skatteinntekt per innbygger på i overkant av 82 prosent av landssnittet. Skatteinntektene for 2010 tar utgangspunkt i regjeringens anslag på 5,5 prosent og videreføres uendret i faste kroner i planperioden. Med utgangspunkt i den sterke realveksten det har vært i kommunesektoren de siste årene, må vi være forsiktige med å forvente en fortsatt høy vekst. I tillegg viser vår egen økonomiske utvikling marginale reserver til å dekke opp en eventuell svikt i inntektene i forhold til budsjettforutsetningene. Det er lagt inn en realvekst i de frie inntektene på cirka 0,6 prosent i årene framover. Veksten er lagt på rammetilskuddet. Sammensetning av frie inntekter 2010 Skatteinntekter Budsjettert nivå ,2 Vekstanslag i prosent 1,055 Budsjettert skatt ,3 Rammetilskudd Innbyggertilskudd 756,2 Skjønnstilskudd 12,5 Inntektsutjevning 165,3 Sum frie inntekter i ,3 Eiendomsskatt Forslag til budsjett og handlingsplan følger forutsetningene i sist vedtatt handlingsplan som forutsetter en videre nedtrapping av eiendomsskatteinntektene. Budsjettert nivå i 2009 er 114 millioner kroner som reduseres med 15 millioner kroner i 2010, deretter med 9 millioner kroner i 2011 og ytterligere 25 millioner kroner i 2012 til 65 millioner kroner. Tre mulige alternativer for beregning av eiendomsskatten for 2010: Alternativ 1 Bolig - 2,1 promille og i bunnfradrag Næring - 5 promille Alternativ 2 Bolig -2 promille og i bunnfradrag Næring -6 promille Alternativ 3 Bolig - 2 promille og i bunnfradrag Næring - 7 promille 62,2 millioner kroner 37,1 millioner kroner 99,3 millioner kroner 55,5 millioner kroner 44,5 millioner kroner 100,0 millioner kroner 52,2 millioner kroner 52,0 millioner kroner 104,2 millioner kroner Med et bunnfradrag på kroner er det i dag 476 eiendommer som ikke betaler eiendomsskatt. Ved å øke bunnfradraget til kroner blir det 643 som ikke betaler eiendomsskatt. Ved en ytterligere økning til kroner blir tilsvarende tall 864 eiendommer. Det kan anslås en inntekt på cirka kroner fra nye eiendommer med utgangspunkt i dagens promille og bunnfradrag. Rådmannen anbefaler at alternativ 2 legges til grunn for eiendomsskatt i Ved dette alternativet viderefører vi en sosial profil samtidig som vi tilgodeser næringslivet. Side 13

18 Merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer I gjeldende regelverk kan kommunene holde mottatt mva-kompensasjon som en driftsinntekt og ikke overføre den til finansiering av investeringsregnskapet. Regjeringen legger opp til en endring i denne ordningen med gradvis endring over en fem- års periode slik at kommunene kan tilpasse driftsnivået til reduserte inntekter. Fra og med 2010 skal minimum 20 prosent av mottatt mva-kompensasjon inntektsføres i investeringsregnskapet. Fra 2011 blir dette 40 prosent og stigende med 20 prosent årlig til 100 prosent i De budsjetterte beløpene forutsetter at framdriften på de enkelte investeringsanleggene holdes innenfor de aktuelle årene. I tabellen har vi innarbeidet brutto inntekt fra mva-kompensasjonen og deretter trukket ut det pliktige minimumsbeløpet som skal overføres investeringsbudsjettet. Resterende kan disponeres som en generell driftsinntekt. Dette gir en utfordring fra 2014 siden hele beløpet overføres investeringsbudsjettet. Finansposter Det er fortsatt usikkerhet i finansmarkedene og hva som skjer framover. Markedet indikerer imidlertid at vi sakte er på vei mot en noe mer normal situasjon, noe som igjen gjenspeiles i markedets forventninger til framtidige økte renter. Vi må regne med et høyere rentenivå i planperioden som påvirker både rentekostnadene og inntektene. Markedet indikerer per dato en relativt bratt rentekurve. I planforutsetningene er det innarbeidet flytende renter på følgende nivåer 3,75 prosent i 2010, 4,75 prosent i 2011 og deretter 5,25 prosent. De forskjellige renteinntektene er beregnet ut ifra disse nivåene. Avvik i forhold til dette slår ut i både lavere/høyere utgifter og inntekter. Beregning av kalkulatoriske kapitalkostnader i forhold til VARF-gebyrer (vann, avløp, renovasjon og feiing) er budsjettert med 4,25 prosent som per dato tilsvarer markedets forventing om 3 års statsrente med tillegg av 1 prosentpoeng i Regelverket fastsetter at disse gebyrene skal beregnes med dette utgangspunktet og faktisk rente avregnes i ettertid gjennom årsregnskapet med avsetning til eller belastning av selvkostfond. For øvrig er nye kapitalkostnader justert i henhold til revidert investerings- og finansieringsforslag. Stortinget har innført en ny ordning for rentekompensasjon i forhold til rehabilitering og investering i skole- og svømmeanlegg. Fredrikstad kommune har fått tildelt en investeringsramme på 161 millioner kroner. Det kan søkes tilskudd til prosjekter som er påbegynt, men som ferdigstilles etter 1. januar Rådmannen vil søke Husbanken som administrerer ordningen om at investeringen i Cicignon skole kommer inn under ordningen. Dette er innarbeidet i planforutsetningene. Tidligere er Kvernhuset ungdomsskole finansiert innenfor tilsvarende ordning. Overføring fra FREVAR KF følger forutsetningene i gjeldende handlingsplan. Utbytte fra Østfold Energi AS og Fredrikstad Energi AS er justert ned med 5,0 millioner kroner i forhold til gjeldende handlingsplan, men det er fortsatt stor usikkerhet i anslaget. Arbeidet med utvikling av eierpolitikk er i gang slik at vi parallelt med planarbeidet blant annet vil få mer innblikk i selskapene, kapitalbehov, mulige utbytte nivåer og anslag på verdier. Andre driftsutgifter Pensjon Pensjonsutgiftene er innarbeidet i henhold til signaler fra pensjonsleverandørene Statens Pensjonskasse (SPK) og Kommunal Pensjonskasse (KLP). For 2010 har både KLP og SPK varslet mindre økninger i de samlede pensjonskostnadene. Det er foreløpig ikke mulig å si noe om utviklingen i pensjonskostnadene videre i planperioden. Fredrikstad kommune har i likhet med andre kommuner siden 2002 opparbeidet akkumulerte premieavvik som må dekkes inn (utgiftsføres) de neste 15 årene. I handlingsplanen er det innarbeidet inndekking til og med 2011, mens tall for 2012 og 2013 ennå ikke foreligger. Dersom Side 14

19 utviklingen fortsetter med oppbygging av premieavvik er det viktig å prioritere å sette av fondsmidler for å dekke disse utgiftene fremover. Ved utløpet av 2010 er akkumulert premieavvik anslått til 167,5 millioner kroner. Premieavviket skal som nevnt utgiftsføres over 15 år. Kostnad knyttet til kommunal oppreisningsordning Fredrikstad kommune har vedtatt å slutte seg til en felles kommunal oppreisningsordning i Østfold for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under barnevernets omsorg før Fylkeskommunen har påtatt seg ansvaret for kostnadene knyttet til etablering av et felles sekretariat, oppreisningsutvalg og andre administrative kostnader. Kommunene dekker selv kostnadene knyttet til utbetaling av oppreisningsbeløp for egne innbyggere. Beløpet vil variere fra kroner til kroner avhengig av karakter og omfang av overgrep/omsorgssvikt. Erfaringstall tilsier at antall søkere kan dreie seg om 1 per innbyggere, men dette er svært uforutsigbart. Hvis dette allikevel legges til grunn, vil det kunne innebære cirka 70 søkere fra Fredrikstad. Ordningen blir utlyst høsten 2009, og det vil bli gitt en søknadsfrist innen 2 år fra utlysning. Dette vil innebære at ordningen vil få søknader fra høsten 2009 til høsten 2011 og at utbetalinger vil bli foretatt i 2010, 2011 og Det kan være grunn til anta at tyngden av utbetalinger vil kunne komme allerede i løpet av 2010 og deretter færre i 2011 og Stipulert anslag er 25 millioner kroner for 2010, 15 millioner kroner for 2011 og 10 millioner kroner fra Erfaring fra andre kommuner tilsier at det er stor usikkerhet i disse anslagene. Reduserte leieutgifter Det er innarbeidet investeringsmidler til nytt kontorbygg som vil erstatte en del innleide arealer. Vi får økte kapitalkostnader, men lavere innleieutgifter. Rammene til Seksjon for Regulering og tekniske tjenester kan dermed reduseres fra I driftstabellen er det foreløpig innarbeidet en innsparing på 8,5 millioner kroner som er lagt på posten andre driftsutgifter. Driftsrammen til den aktuelle seksjonen vil bli justert ved neste rullering av handlingsplanen fra Driftsrammer Utvikling, effektiviseringstiltak, utfordringer og omprioriteringer i driftsrammene framkommer i detalj på tjenesteområdene. Regjeringen har anslått en prisvekst (deflator) på 3,1 prosent for 2010, og rammene er kompensert for dette. Lønnsveksten er anslått til 3,5 prosent og generell prisvekst til 2,5 prosent. For enkelte virksomheter er det en utfordring at lønnsandelen utgjør en større andel av utgiftene enn det deflatoren kompenserer. Reduksjon av driftsrammene og kostnadsreduksjonsprogrammet er innarbeidet i henhold til gjeldene handlingsplan. Det vises til kommentarene på de enkelte tjenesteområdene i forhold til endringer i rammene og salderings- og omstillingstiltak. Budsjettet for 2009 er delvis finansiert med engangsinntekter fra diverse driftsfond. Samtidig reduseres eiendomskatten ytterligere i 2010 (i forhold til 2009), Det vedtatte kostnadsreduksjonsprogrammet er innarbeidet i rammene og i tillegg rapporterer en del virksomheter om merforbruk i 2009 som må dekkes inn. Bystyret har i tidligere handlingsplan vedtatt reduksjoner i driftsrammene for å tilpasse disse til lavere inntekter fra eiendomsskatt. Dette er til sammen utfordringer for mer enn 100 millioner kroner som må løses innenfor driftsrammene i Stort sett er alle driftsreserver brukt opp i Fritt disposisjonsfond er på drøye 7,0 millioner kroner. Gebyrer og egenbetalinger Det vises til eget dokument for gebyrer og egenbetalinger. Side 15

20 Investeringer/finansiering Rammefinansierte investeringer Felles investeringer 9,2 5,2 5,2 5,1 Kultur tjenester 9,7 21,2 3,7 0,0 Miljø og samfunnsutvikling 7,0 7,5 6,0 0,1 Regulering og tekniske tjenester 49,8 159,5 97,0 48,0 Omsorg 1,0 1,0 1,0 1,0 Oppvekst 201,0 211,9 124,9 77,9 Kirke tjenester 17,7 7,9 7,4 7,0 Egenkapitalinnskudd KLP 8,0 Sum netto investeringer 303,4 414,2 245,2 139,1 Fra investeringsfond 4,2 33,1 6,0 0,0 Fra investeringsfond - KLP 8,0 0,0 0,0 0,0 Bolig/-næringsfond + salgsinntekter 7,0 7,5 6,0 0,1 Utbyggingsavtale ny skole Østsiden 0,0 5,0 0,0 0,0 Salgsinnt. bolig/eiendom og kap.uttak 50,0 0,0 0,0 0,0 Overføring fra drift (mva. komp) 11,8 31,8 28,1 20,3 Lånebehov 222,4 336,8 205,1 118,7 Selvfinansierte investeringer (eks. mva) VAR 156,0 148,0 132,5 134,0 Teknisk drift 1,0 11,0 0,0 0,0 Eiendomsutvikling 27,6 26,8 32,8 8,8 Boligstrategi 13,8 19,5 52,6 20,7 Sum netto selvfinans 198,4 205,3 217,9 163,5 Fra investeringsfond 1,0 2,0 0,0 0,0 Andre salgsinntekter 0,0 0,0 0,0 0,0 Fra driftsbudsjett (mva.komp) 1,9 2,8 7,9 3,3 Investeringsfond bolig/næring * -4,5-8,5-8,9-21,9 Salg bolg/næringstomter 32,1 35,3 41,7 30,7 Lånebehov 167,9 173,7 177,2 151,4 * Netto avsetning til fond - negativt tall. Investeringer Investeringsbehovene er omtalt på de enkelte tjenesteområdene. Det vises til disse kommentarene. Alle investeringene er innarbeidet i vedlegg 1 fordelt på tjenesteområder, anlegg og tidsfasing. Av nye store anlegg kan det nevnes nytt kontorbygg i Nygaardsgata. Dette medfører økte kapitalkostnader, men reduserte leieutgifter. Fra 2013 kan driftsrammen til Seksjon for Regulering og tekniske tjenester reduseres med anslagsvis 10,0 millioner kroner når leieforholdene fases ut. Nytt sykehjem er tatt ut av investeringsplanen. Det legges opp til en vurdering av alternative måter å dekke behovet for framtidige pleie- og omsorgstjenester. Det vises til Seksjon for omsorg og sosiale tjenester for en nærmere drøfting. Skolebruksplanen legges fram til politisk behandling i Alle større investeringsbehov som ikke er vedtatt i inneværende handlingsplan tas opp til vurdering i denne sammenhengen. Finansiering Siden det ikke er innarbeidet investering i nytt sykehjem foreslår rådmannen at avsatt investeringsfond til nytt sykehjem omdisponeres til et generelt investeringsfond som benyttes til delfinansiering av oppvekstanlegg. Beløpet er på 27,1 millioner kroner. Hovedtyngden av investeringene lånefinansieres. Side 16

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Handlingsplan Budsjett 2010

Handlingsplan Budsjett 2010 FREDRIKSTAD KOMMUNE Vedtatt Handlingsplan 201 0-2013 Budsjett 2010 29. februar 2010 INNHOLD BYSTYRETS VEDTAK... 0 INNLEDNING... 1 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 2 PLANFORUTSETNINGER... 4 SAMMENLIKNING

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2009-2012 og Budsjett 2009

FREDRIKSTAD KOMMUNE. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2009-2012 og Budsjett 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Handlingsplan 2009-2012 og Budsjett 2009 23. oktober 2008 Innhold RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 OPPFØLGING AV POLITISKE PRIORITERINGER... 2 PLANFORUTSETNINGER... 5 KOMMUNENS

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Rådmannens forslag til Handlingsplan 2011 2014 og Budsjett 2011

Rådmannens forslag til Handlingsplan 2011 2014 og Budsjett 2011 Handlingsplan l 2011-2014 og budsjett 2011 Rådmannens forslag 28.10.2010 2010 95 prosent av budsjettet viderefører gode tjenester 5 prosent beskriver omstilling Rådmannens forslag til Handlingsplan 2011

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Oktober 2016 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2015 2015 forbr% 10 Grunnskole 236 674 231 986 4 688 286 156 82,7 % 2 996

Detaljer

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Service - Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Statsbudsjettkonferanse 7. oktober 2016 Service Statsbudsjettets virkning for Holmestrand Oppstillingen nedenfor viser at Holmestrand

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2017 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 130 899 130 240 659 288

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Fredrikstad kommune. Vedtatt Handlingsplan 2011-2014 og Budsjett 2011

Fredrikstad kommune. Vedtatt Handlingsplan 2011-2014 og Budsjett 2011 Fredrikstad kommune Vedtatt Handlingsplan 2011-2014 og Budsjett 2011 Bystyret den 2. desember 2010 Behandlet i utvalgene i januar 2011 INNHOLD BYSTYRETS VEDTAK... 1 INNLEDNING... 3 RÅDMANNENS INNLEDENDE

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Innhold Prosess for budsjettarbeid 2016 Generelt om rådmannens forslag Budsjettmål i henhold til KST sak 17/15 Budsjettforslaget Foreslåtte tiltak

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2017 ØKONOMIPLAN 2015-2017 - RÅDMANNENS FORSLAG Alle tall er i forhold til budsjett 2014, og er i faste kroner (2014-kroner) Tall i 1000 kroner 2015 2016 2017 Vekst i frie inntekter og

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2015

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2015 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2015 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2014 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2014 forbr% 10 Grunnskole 203 449 201 305 2 144 278 428 73,1 % 3 391

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse tre runder Spørreundersøkelse rettet mot rådmenn, sendt undersøkelsen til 150 kommuner.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Ungdomsrådet Kultur- og fritidsutvalget

Detaljer

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.03.2009 Tid: 1000 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Tilleggssakliste

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene Ås kommune Økonomiavdelingen Notat Til Formannskapet; Hovedutvalg for helse og sosial; Hovedutvalg for oppvekst og kultur; Hovedutvalg for teknikk og miljø; AMU Arbeidsmiljøutvalget; Ås eldreråd og Kommunalt

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2015

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2015 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2015 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2014 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2014 forbr% 10 Grunnskole 153 456 151 841 1 615 278 186 55,2 % 1 143 55,6

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 118 881 119 482-601 257 148 46,2 % 1 775 45,3

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Handlingsplan for 2015 2018

Handlingsplan for 2015 2018 Handlingsplan for 2015 2018 Endringsforslag utarbeidet av H, FrP, KrF og V 1 2 Innledning Partiene, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre legger frem et felles forslag til endringer

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. mars 207 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 208 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2014 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Oktober 2014 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 2013 forbr% 10 Grunnskole 211 575 208 184 3 391 261 426 80,9 % 3 584

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer