FREDRIKSTAD KOMMUNE. Rådmannens forslag til Handlingsplan og Budsjett 2009

Transkript

1 FREDRIKSTAD KOMMUNE Handlingsplan og Budsjett oktober 2008

2

3 Innhold RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 OPPFØLGING AV POLITISKE PRIORITERINGER... 2 PLANFORUTSETNINGER... 5 KOMMUNENS MÅLEKART ØKONOMISTYRING - ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Mål for økonomistyring Driftsrammer Investerings- og finansieringsrammer FELLESOPPGAVER PLAN- OG MILJØSEKSJONEN KULTUR- OG NÆRINGSSEKSJONEN TEKNISK DRIFT OMSORG- OG OPPVEKSTSEKSJONEN Fellesoppgaver og administrasjon Barnehageetaten Skoleetaten Sosial- og familieetaten Omsorgsetaten SENTRALADMINISTRASJONEN FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD VEDLEGG 1. Oversikt over kommunale eiendommer som vurderes solgt 2. Deltaljoversikt investeringer 3. Investeringsplan- utleieboliger for vanskeligstilte 4. Beregningsgrunnlag for vann, avløp, renovasjon og feiing

4

5 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Fredrikstad er en kommune som stadig flere ønsker å bo og etablere seg i. Vi er attraktive!! Det viser tallene. Skal vi som kommune klare å bidra til fortsatt høy attraktivitet, tilsier den økonomiske situasjonen at vi i kommuneorganisasjonen må gjøre det med et litt strammere magebelte enn tidligere. Utgiftene til kommunens drift har i mange år vært høyere enn inntektene har kunnet bære. Tilstanden på vår bygningsmasse viser dette tydelig. Vedlikeholdsmidler har vært prioritert til andre formål. På den måten har vi kunnet yte et høyere tjenestetilbud til våre innbyggere. Hvis vi ikke ganske snart finner et nytt balansepunkt mellom driftsnivå og inntekter, vil vedlikeholdsbehovet innhente oss på en måte som både er kostbar og ubehagelig. Vi kan bli tvunget til å stenge tilbud til befolkningen fordi det ikke vil være forsvarlig å oppholde seg i byggene våre. I juni 2008 vedtok bystyret en ytterligere reduksjon av inntektene ved å redusere eiendomsskatten med 40 millioner kroner fra 2008 til I 2012 vil eiendomsskatten være redusert med 79 millioner kroner sammenlignet med Regjeringens opplegg for 2009 sammen med de inntektene vi får som momskompensasjon på egne investeringer og eiendomsskatt, ser ut til å øke nominelt med 5 prosent. Trekker vi fra lønns- og prisveksten som spiser av dette, blir realveksten i våre inntekter 0,5 prosent. Vi har imidlertid betydelige utgifter knyttet til blant annet vår låneportefølje. Ser vi på hva vi har igjen til kommunens virksomheter, har vi en negativ realvekst på minus 2,1 prosent. Ved bruk at disposisjonsfondet med 29 millioner kroner blir den negative realveksten i rammene redusert til 0,7 prosent. Samtidig som vi reelt sett har mindre å drive våre virksomheter for i 2009 sammenlignet med 2008, øker behov og forventninger. Regjeringen har blant annet gitt visse føringer for sine økninger av overføringene over statsbudsjettet. I tillegg kommer økte behov og ønsker i Fredrikstad. De viktigste elementene er: - Befolkningsvekst - Vekst i antall ressurskrevende brukere - Nye lover og forskrifter - Dokumentasjonskrav - Økende behov for ressurser i forhold til tilsyn etc - Nivå og etterslep på vedlikehold bygg, veier og grøntanlegg - Beholde og rekruttere kompetanse For å møte utfordringen i forhold til å finne det nye balansepunktet, en utfordring som utover i perioden er i størrelsesorden 200 millioner kroner, bygger rådmannens forslag til budsjett på følgende hovedgrep: - Tilpasning av driften (herunder effektivisering og vurdering av tjenestenivå) gjennom blant annet å ikke gi full kompensasjon for lønns- og prisvekst - Utnytte momskompensasjonsordningen maksimalt ved å fremskynde investeringsprosjekter som vi likevel skal gjennomføre i perioden og som ikke gir nevnverdig økning i øvrig drift - Utnytte Regjeringens nye finansieringsordning ved å prioritere skolebygg framfor andre - Gjennomføre strukturelle tiltak i eiendomsmasse og tjenestetilbud. Blant annet selge eiendommer med liten nytte og konsentrere tjenesteytingen i færre enheter (for eksempel legge ned Borge bibliotek). - Høyne avkastningen på deler av kommunens eksterne kapital. Forslaget forutsetter en gjennomgang av kapitalsiden i kommunen. Vedtatt handlingsplan fra juni 2008 legger til grunn at det skal selges kommunale bygg og eiendommer for 200 millioner kroner. Det er imidlertid en utfordring at det ikke vil være mulig å selge så mange boliger og eiendommer som handlingsplanen forutsetter. Konsekvenser i forhold til tjenesteproduksjonen som gjøres i byggene og eventuelle inntektsbortfall, vil bli for store til at de kan selges. Det vurderes derfor å selge forbrenningsanlegget på FREVAR KF og resterende eierandel i Fredrikstad Energi AS. Målsettingen med dette er å få større løpende avkastning ved at kommunen forvalter verdiene direkte og på en annen måte. I planperioden er ikke ovennevnte tiltak tilstrekkelig for å dekke salderingsbehovet slik at det er nødvendig med økte egenbetalinger/gebyrer og direkte standardreduksjoner i tjenestene. Overskuddet fra 2007 er i sin helhet disponert til forskjellige driftstiltak og fondsavsetninger blant annet til reduksjon av eiendomsskatten med 30,0 millioner kroner i 2009 (disposisjonsfond) og et fritt disposisjonsfond som etter disponeringer vil være på i underkant av 20 millioner kroner. Det er for øvrig lite driftsreserver tilgjengelig for å møte utfordringene som har oppstått i 2008 og i planperioden. Side 1

6 OPPFØLGING AV POLITISKE PRIORITERINGER Organisering og tjenesteproduksjon Uansett organisering og mulige løsninger som det legges opp til, må organiseringen støtte opp under en mest mulig kostnadseffektiv drift tilpasset tjenesteproduksjonen og morgendagens krevende brukere. Det er flere alternative løsninger i et kommunalt system: - Kommunale virksomheter (som i dag) - Kommunale foretak (KF) som for eksempel FREVAR KF - Interkommunale selskaper som for eksempel Borg Havn IKS - Samarbeid med andre kommuner - Kjøp av tjenester fra andre kommuner eller private - Konkurranseutsetting av tjenester - Aksjeselskaper I prosessen vil det være nødvendig med et grundig analysearbeid for blant annet å avklare om det er et mulig fortjenesteelement ved å utføre tjenestene på en annen måte (kost/nytte). Ved konkurranseutsetting må det være et fungerende privat marked som også kommunen kan konkurrere med, det må utvikles en bestiller- og utførermodell som setter klare grenser i forhold til ansvar og tilsynsoppgaver. Innkjøps- og bestillerkompetanse må utvikles i tillegg til tilstrekkelig innkjøpskapasitet. Rammer og omfang for kjøp må avklares. Erfaring fra andre kommuner tilsier at dette er store og kostnadskrevende prosesser som ofte tar lenger tid enn forventet. Omlegging av regnskapet er et element i dette siden det er nødvendig med annen styringsinformasjon. Ved konkurranseutsetting vil virksomhetsoverdragelse være en forutsetning. Det anbefales at det startes opp et arbeid i forhold til å vurdere konkurranseutsetting eller økt kjøp av tjenester på noen aktuelle områder: renhold på en skole, boligforvaltningen og forvaltning av bilparken. På områder hvor kommunen allerede kjøper tjenester skal det vurderes å kjøpe mer. Aktuelle områder er innen bygg- og anlegg, vann og avløp, vei, maskinsentralen, barnehager, barnevern og omsorg. Ved eventuell konkurranseutsetting forutsettes det som nevnt at det er et fungerende marked og at det er et økonomisk potensial ved å gjøre dette. Det er satt av en budsjettpost direkte under rådmannens ansvar på 0,5 millioner kroner for å ha noe handlingsrom til utvikling og omstilling. Prosessen i forhold til vurdering av et eventuelt eiendomsselskap er i gang. Bystyret har bedt om en vurdering av fordeler og ulemper ved organisering gjennom organisasjonsformen kommunalt foretak. Organisering av Park- og idrett er i samsvar med bystyrets vedtak under vurdering. Det legges fram en egen sak med forslag til bystyret i desember. Ikke lovpålagte oppgaver Når kommunen skal vurdere å redusere utgiftsnivået, må de lovpålagte oppgavene først prioriteres. Kommunen har også en del ikke lovpålagte oppgaver som kan utgå, men dette vil få konsekvenser for ikke lovpålagte oppgaver. Dette er ofte oppgaver som avlaster eller støtter opp under den primære tjenesteproduksjonen eller samfunnsutviklingen. Eksempler på dette er dagtilbud, fritidstilbud, tilskudd til frivillige, forskjellige utviklingsoppgaver, opplæring og velferdstilbud, lærlingordningen, kultur- og næringsutvikling, helse, miljø og sikkerhet, juridiske tjenester, analyse og lignende. Noe av dette kan kjøpes i et privat marked, men da kreves det innkjøps- og oppfølgings-/spisskompetanse. Kostnadene kan bli høye hvis noen av disse oppgavene spres ut på virksomhetene ved at kommunens stordriftsfordeler ikke blir brukt i forhold til markedet. Prosjekt Norges beste servicekommune I handlingsplanen er det vedtatt at Fredrikstad skal bli best på service i Norge. Bystyret har satt dette som et hovedmål i gjeldende handlingsplan. Kommunen ble best på service i Østfold i Forbrukerrådets kommuneundersøkelse i Formannskapet har avsatt en bevilgning på 1,5 millioner kroner til dette i I vedtaket er kostnadsrammen økt til 1,8 millioner kroner per år uten at det er anvist dekning for kostsnadsøkningen. Prosjektet er forutsatt å gå til og med Dette er et spennende prosjekt, men de økonomiske forutsetningene er ikke tilstede for å gjennomføre dette i henhold til intensjonen. Som nevnt er prosjektet ikke fullfinansiert i 2009, og det er ikke funnet Side 2

7 dekning til dette innenfor rammebetingelsene i Tilsvarende er det heller ikke rom for å finansiere utvikling og etablering av elektronisk-arkiv i planperioden noe som er en viktig forutsetning for et vellykket prosjekt. På denne bakgrunnen anbefales det derfor at prosjektet ikke gjennomføres. Bevilgningen på 1,5 millioner kroner er overført til Teknisk drift for å styrke vedlikeholdet. Egen pensjonskasse Molde-modellen Bystyret har bevilget penger, og det er engasjert to uavhengige rådgivere som har kommet med sine vurderinger i forhold til fordeler og ulemper ved egen pensjonskasse og mulig økonomisk potensiale ved egen kasse. Kort oppsummert har disse kommet til den samme konklusjonen. Slik Fredrikstad kommunes medlemsbestand er satt sammen, vil kommunen ha økonomisk fordel av utjevningsfellesskapet med de øvrige kommunene. Dette skyldes høyere uførhet enn gjennomsnittet i KLP og en relativt større andel av kvinner. Denne vurderingen er basert på historiske/dagens tall. Dersom kommunen lykkes med å redusere den framtidige uføreheten gjennom aktivt HMS-arbeid kan denne konklusjonen endre seg. Ved å ta større investeringsrisiko kan det det være mulig å få en høyere avkastning på kapitalen enn det et livselskap kan klare. Dette krever at kommunen sørger for en god finansiering av kassen slik at den er i stand til å tåle større svingninger i de årlige resultatene. Det bør imidlertid påpekes at regelverket også åpner for muligheter for større investeringsrisiko i livselskapene dersom kunden ønsker dette. Ut fra disse vurderingene kan ikke rådmannen se noen god grunn for å gå videre med arbeidet mot en egen pensjonskasse sett opp mot arbeidet som må gjøres for å få dette på plass. Det er heller ingen forhold som tilsier at det er mulig å spare 30,0 millioner kroner ved en egen pensjonskasse uten betydelig risikotaking og en tilsvarende stor ansvarlig kapital i kassen. Spørsmålet er om kommunen skal fortsette i KLP eller legge opp til en anbudskonkurranse mellom KLP, Storebrand og Vital. En slik anbudsprosess er svært arbeidskrevende og omfattende. Det er ikke satt av spesielle midler til dette arbeidet slik at dette må dekkes ved omfordeling av andre arbeidsoppgaver. Rådmannen legger fram en egen sak til bystyret i desember med en nærmere vurdering og anbefaling. Salg av eiendom og boliger Handlingsplanen forutsetter at det skal selges kommunale boliger og eiendommer for 200,0 millioner kroner i planperioden. Dette er innarbeidet med 67,0 millioner kroner per år som egenkapital til finansiering av investeringene. Etter gjennomgang av bygningsmassen er det mulig å selge eiendom for cirka 50,0 millioner kroner i 2009 uten at dette medfører for store ulemper for de som nå bruker byggene/tjenesteproduksjonen. Bystyret har også forutsatt at inntekter fra salg av uhensiktsmessige boliger benyttes til egenkapital i forbindelse med boligstrategiprosjektet. Salg av boliger som ikke benyttes som egenkapital, vurderes fortløpende. Mottatte tilskudd fra Husbanken, statlige tilskuddsmidler og lignende er finansieringselementer som må være med i vurderingen. Kommunaldepartementet har varslet at det vil vurdere nettotilvekst som betingelse for tildeling av boligtilskudd. For å frigjøre kapital og forvalte kapitalen i egen regi med muligheter for større nettoavkastning, foreslås det at forbrenningsanlegget til FREVAR KF og resterende eierandel på 51 prosent i Fredrikstad Energi AS vurderes solgt. Det er foreløpig ikke gjennomført verdivurderinger eller konkrete sonderinger i markedet på dette. En oppstart av dette arbeidet krever ressurser som må dekkes ved omprioritering av andre oppgaver. I økonomitabellen lenger bak i dokumentet er det innarbeidet foreløpige anslag på verdier for å se mulige økonomiske effekter. Side 3

8 Bruk av egenkapital/fondsmidler Det framkommer av handlingsplanen at rådmannen skal vurdere å bruke 200 millioner kroner av fondsmidlene som egenkapital til finansiering av investeringer. Når rentemarkedet fungerer normalt, vil rentesatsen på innskudd være større enn rentekostnaden. Kommunene er sikre låntakere slik at rentebetingelsene på lån vil være gunstige og ligge lavere enn for alle andre låntakere. De aktuelle fondsmidlene ligger innenfor kategorien langsiktig likviditet og har gitt god avkastning de siste årene. Unntaket er inneværende år, men slike vurderinger kan ikke baseres på avkastningen i et enkelt år. Det vil uansett neppe være fornuftig å frigjøre 200 millioner kroner av kapitalen slik markedet er for tiden. For øvrig vil rådmannen også i forbindelse med de årlige budsjettene vurdere bruk av fondsbeholdningen sett i forhold til alternativ anvendelse av kapitalen. Nye forutsetninger, regelverk og lignende kan gjøre dette aktuelt. I drifts- og finansieringsoversiktene er det ikke innarbeidet egenkapital fra den langsiktige fondsbeholdningen. Side 4

9 PLANFORUTSETNINGER Kommuneplan Kommuneplanen er det overordnede mål- og styringsdokumentet for utvikling av Fredrikstad samfunnet. Samfunnsutviklingen kan planlegges, men det er nødvendig med samarbeid mellom de forskjellige partene i samfunnet for å kunne drive utviklingen i ønsket retning. Kommuneplanens visjon er at Fredrikstad er et attraktivt samfunn hvor det er godt å bo for alle, hvor innbyggerne føler tilhørlighet og har rike muligheter for utfoldelse og opplevelse. I Fredrikstad er det omstillingsevne, høy verdiskapning, et variert næringsliv og utviklingen går mot et bærekreftig samfunn. For å oppnå dette må partene i Fredrikstad samfunnet samarbeide. Utfordringene er gruppert i fire hovedområder: - Deltakelse i samfunnsutviklingen - Bærekraftig samfunnsutvikling - Identitet og kultur - Verdiskapning og velferd Innenfor de fire hovedområdene er det spesielle temaer som har fått større fokus enn i forrige plan. Det er stort behov for nye næringsarealer med ulike egenskaper, og dette krever i større grad enn andre arealspørsmål langsiktige planer og strategier. Innvandringen har økt i de siste årene, og innvandrergruppen utgjør en viktig del av fellesskapet på alle samfunnsområder. Dette krever større fokus på integrering. Folkehelse har fått større betydning i all planlegging og er en viktig planforutsetning på alle områder. Infrastruktur, veier og alternative transportmuligheter vil være sentrale utviklingsoppgaver i planperioden. Kommuneplanens langsiktige målsettinger skal fanges opp i handlingsplanen slik at kommunen selv skal kunne oppfylle sine forpliktelser i forhold til samfunnsutviklingen. Befolkningsutvikling Befolkningsveksten har de siste årene i all hovedsak vært drevet av innflytting. Fødselsoverskuddet har vært relativt lavt. For 2007 var fødselsoverskuddet på 32. Totalt økte befolkningen med 679 personer i løpet av dette året. Det er særlig gruppen av ikke-vestlige innvandrere som har økt, og nå er oppe i 7,9 prosent av den samlede befolkning. Med 2,1 prosent vestlige innvandrere blir innvandrerandelen samlet sett på 10 prosent, per 1. januar På landsbasis er andelen 9,7 prosent. Mulig utvikling Det er den eksisterende befolkningsstrukturen som har mest betydning når det gjelder å spå om framtiden. Dette endres noe ved innflytting, men grunnstrukturen ligger likevel fast. For Fredrikstad gjelder det, som for landet, at kullene som nå er i fruktbar alder er relativt små. Samtidig er det en høy innvandring til landet. Dersom også Fredrikstad fortsatt over tid får en voksende andel innvandrere, vil dette kunne påvirke aldersstrukturen i befolkningen siden innvandrerbefolkningen generelt er yngre. I handlingsplanprognosen for kommende periode er det forutsatt at innflyttingen til Fredrikstad fortsetter på et rimelig høyt nivå. Det er ikke tatt hensyn til mulige konjunktursvingninger i tilflytting, til tross for at det statistisk sett er store variasjoner. I gode tider flytter folk mer på seg enn i mer usikre tider. Det er lagt inn forutsetning om at de eldste blir noe eldre enn før. Dette er i tråd med SSBs forutsetninger i deres MMMM-alternativ 1. 1 Middels utvikling på alle indikatorer; fruktbarhet, forventet levealder, nettoinnvandring og forventet antall flyttinger over livsløpet. I sine nyeste prognoser datert 8.mai 2008 er faktorene nettoinnvandring og fruktbarhet kraftig oppjustert, grunnet antagelser om fortsatt høy innvandring. Side 5

10 Disse forutsetningene gir følgende prognose: Statistikk Prognose Per år år år år år år og over Totalt Kilde: SSB/Kompass Utfordringer Antallet barn og unge vil være relativt stabilt i forhold til nivået for Siden antall kvinner i fruktbar alder er lavt gir prognosen en mulig nedgang for antall barn mellom 0-5 år. Men dette vil kunne endres da endringer i flyttemønsteret har særlig betydning for denne gruppen, noe etter hvert skolene merker spesielt. Det er også verdt å merke seg at prognosen gir tall på kommunenivå. For den enkelte skolekrets kan endringene være store selv om de utjevnes på kommunenivå. Enkeltskoler har hatt og vil fortsatt ha press i forhold til antall elever og kapasitet, mens andre skoler vil få mer ledig kapasitet i perioden. Endringer i boligbygging vil også kunne påvirke dette. Den største demografiske endringen i kommende handlingsplanperiode er blant de eldste. Antallet eldre mellom 67 og 79 år øker trolig med over 300 i løpet av perioden. Lenger fremover i tid ligger det enda større utfordringer, ettersom de store etterkrigskullene blir eldre. Befolkningsutviklingen , Prognose og statistikk. Kilde: SSB/KOMPAS Side 6

11 Statsbudsjett 2009 Kommunesektorens inntekter i 2008 Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter er oppjustert med om lag 1,0 milliard kroner og anslaget for gebyrinntektene er økt med 0,4 milliarder kroner. På den annen side er lønnskostnadene blitt høyere enn opprinnelig anslått. Kostnadsveksten er økt med 0,8 prosentpoeng til 5,6 prosent i forhold til revidert nasjonalbudsjett. Isolert sett innebærer økte kostnader at realveksten reduseres med rundt 2,0 milliarder kroner fra 2007 til Samlet sett anslås realveksten i samlede inntekter til 3,2 milliarder kroner (1,2 prosent). For de frie inntektene anslås det en realnedgang på i underkant av 0,2 milliarder kroner (0,1 prosent). Kommunesektorens inntekter i 2009 Regjeringen legger opp til en realvekst i de samlede inntektene på omtrent 8,4 milliarder kroner (3,0 prosent). De frie inntektene inntektene øker med 4,7 milliarder kroner (2,3 prosent). Veksten i frie inntekter må sees i sammenheng med at utviklingen i de frie inntektene i 2008 blir noe mindre enn forutsatt i revidert nasjonalbudsjett Det ligger en del føringer til grunn for veksten i de frie inntektene blant annet: - Dekning av demografi utfordringene (vekst i antall eldre og yngre) - Realøkning på 5 prosent i veiledende satser for økonomisk sosialhjelp - Flere årsverk innen pleie og omsorg - To timers ekstra fysisk aktivitet - Forsterket opplæring for 1. til 4. trinn - Gjennomføring av NAV-reformen Den største endringen i forhold til øremerkede tilskudd er at bevilgningen til psykisk helsearbeid innlemmes i rammetilskuddet med 3,5 milliarder kroner. Dette kommer i tillegg til veksten i de frie inntektene. Det innføres en ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg. Det legges opp til en forbedret bostøtteordning fra 1. juli prosent av denne er finansiert ved trekk i rammetilskuddet siden det forventes innsparinger for kommunene. I henhold til kommuneproposisjonen foreslås det at skatteandelen skal reduseres fra cirka 47 prosent til 45 prosent av de samlede inntektene. Den kommunale selskapsskatten avvikles, og dette kompenserers gjennom økte skatteinntekter. Den kommunale skatteøren for personlige skatteytere økes derfor fra 12,05 prosent til 12,8 prosent. Overordnet formål med inntektssystemet er å utjevne de økonomiske forutsetningene for å gi et likeverdig kommunal og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Gjennom inntektsutjevningen skal det gjennomføres en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntektene, og gjennom utgiftsutjevningen gis det full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforhold i tjenesteytingen. Regjeringen fremmet i kommuneproposisjonen forslag til endringer i inntektssystemet for å få en jevnere fordeling og større forutsigbarhet. Elementer i dette er redusert skatteandel, økt grad av inntektsutjevning, avvikling av den kommunale selskapsskatten, omlegging av distriktspolitiske tilskudd, nytt inntektsgarantitilskudd, nytt veksttilskudd og hovedstadstilskudd. De tre sistnevnte finansieres med et likt kronebeløp per innbygger mellom kommunene. Innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen vil bli beregnet ved hjelp av befokningstall per 1. juli året før budsjettåret og ikke 1. januar i budsjettåret. Nye kostnadsnøkler vil bli lagt fram i kommuneproposisjonen 2011 når hovedtyngden av tilskudd til barnehagene blir innlemmet i inntektssystemet. Konsekvenser for Fredrikstad kommune Det vises til kommentarer i forbindelse med de økonomiske rammebetingelsene. Side 7

12 Oppsummering ASSS analyser 2007 Fredrikstad kommune er med i ASSS samarbeidet Aggregerte styringsdata for sammelingnbare storkommuner. Dette er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet. Hovedfokuset er analyse av styringsdata på aggregert nivå hvor det fokuseres på effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. I 2007 var netto driftsresultat i Fredrikstad kommunekasse 1,8 prosent. Når særbedriftene tas med i analysen var netto driftsresultat i konsernet Fredrikstad 2,3 prosent. Dette var mindre enn i de øvrige ASSS-konsernene som hadde netto driftsresultat på 3,8 prosent og noe høyere enn i andre kommuner som hadde 1,7 prosent. Handlingsrommet i konsernet Fredrikstad er beregnet til 1,0 prosent. Konsern begrepet omfatter selve kommunen, kommunale foretak og interkommunale foretak for i størst mulig grad eliminere ulikheter i organisering av tjenestene. Fredrikstad hadde svakere vekst i frie inntekter i 2007 enn de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. I Fredrikstad økte frie inntekter med 1,8 prosent, mens økningen i de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner var på henholdsvis 4,3 og 2,8 prosent. Fredrikstad hadde nedgang både i skatt fra inntekt og formue og eiendomsskatt. Fredrikstad hadde svakere vekst i lønnsutgiftene eksklusiv sosiale utgifter enn de øvrige ASSSkommunene og om lag lik vekst som andre kommuner. I konsernet Fredrikstad økte lønnsutgiftene med 7,8 prosent i 2007, mens økningen i de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var på henholdsvis 9,6 og 7,9 prosent. Fredrikstad hadde klart høyere netto utgifter til renter og avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Konsernet Fredrikstad hadde netto renteutgifter og avdrag på 5,9 prosent av inntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner hadde netto renteutgifter og avdrag på henholdsvis 2,5 og 4,0 prosent. Konsernet Fredrikstad hadde høyere netto lånegjeld enn de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Konsernet Fredrikstad hadde netto lånegjeld tilsvarende 84 prosent av inntektene i 2007, mens tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var på henholdsvis 49 og 70 prosent. Fredrikstad hadde litt lavere beregnet utgiftbehov per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2006 var utgiftsbehovet i Fredrikstad 99 prosent av landsgjennomsnittet. I forhold til de andre kommunene hadde Fredrikstad høyest utgiftsbehov innenfor sosialhjelp, barnevern og pleie og omsorg, og lavest utgiftsbehov innenfor grunnskole og administrasjon. Frie disponible inntekter i Fredrikstad 1 utgjorde om lag 95 prosent av gjennomsnittet. Når det tas hensyn til forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc så hadde Fredrikstad høyere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor sosialhjelp, mens driftsutgiftene var lavere enn gjennomsnittet innenfor pleie og omsorg og administrasjon. Når vi ser på driftsregnskapet under ett og korrigerer for forskjeller i inntektsgrunnlag slik at vi får frem hva kommunene har råd til, så hadde Fredrikstad høyest netto driftsutgifter til renter og avdrag, sosialhjelptjenester og grunnskole sammenliknet med om ressursbruken i Fredrikstad hadde vært sammensatt på samme måte som landsgjennomsnittet (prioritering). Dette hadde sitt motstykke i relativt sett lave netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, pleie og omsorg og administrasjon. 1 2 Ubundene inntekter korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Nivået på netto driftsutgifter gir en indikasjon på servicenivået i kommunen gitt at kommunen er like effektiv som gjennomsnittet. Side 8

13 Forskjeller i inntektsgrunnlaget mellom kommunene innebærer at den samlede ressursanvendelsen vil variere mellom kommunene. I figuren nedenfor vises kommunens mulighet til å gi et tjenestetilbud på samme nivå som landssnittet og forskjeller i prioriteringen når det tas utgangspunkt i kommunens inntektsgrunnlag. For å få frem dette foretas en mer helhetlig analyse av kommunenes økonomi med hensyn på netto driftsutgifter, men også forskjeller i premieavvik (pensjon), netto avdrag og renteutgifter og netto driftsresultat. Den enkelte kommunes disponible inntekter vil per definisjon bli anvendt enten til netto driftsutgifter, netto avdrag og renteutgifter eller bli avsatt som netto driftsresultat. Kommuner som har høyere disponible inntekter enn landsgjennomsnittet kan i sum anvende mer ressurser enn landsgjennomsnittet, mens kommuner med lavere inntekter enn landsgjennomsnittet nødvendigvis vil ha lavere samlet ressursanvendelse enn landsgjennomsnittet. Resultatene for Fredrikstad fremgår av følgende figur: Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Fredrikstad kommune. Kroner per innbygger kr pr innbygg Disp. innt IS-sektorer ekskl adm Admin ekskl pr.avvik Premie-avvik Andre sektorer Renter/ avdrag Nto drres Anvendelse Figuren viser at Fredrikstad hadde klart lavere disponibelt inntektsgrunnlag enn landsgjennomsnittet. I 2007 var forskjellen på om lag kroner per innbygger eller samlet sett om lag 121 millioner kroner. Definert på denne måten hadde Fredrikstad et disponibelt inntektsgrunnlag i 2007 som var på 94,9 prosent av landsgjennomsnittet. Fredrikstad hadde høyere netto utgifter til renter og avdrag enn landsgjennomsnittet i Netto renteutgifter og avdrag i Fredrikstad var kroner per innbygger høyere enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte 88 millioner kroner. Det var først og fremst netto driftsutgifter til sektorene innenfor og utenfor inntektssystemet (IS) som var lave i Fredrikstad sammenliknet med landsgjennomsnittet i Inntektssystemet omfatter administasjon, grunnskole, helse- og sosialtjenesten og landbruk og miljøvern. Fredrikstad hadde en økning i disponible inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet i Samtidig har netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet økt i forhold til landsgjennomsnittet. Side 9

14 KOMMUNENS MÅLEKART Balansert målstyring og sammenligning Fredrikstad kommune legger til grunn prinsippet om helhetsledelse sammen med mål- og rammestyring inkluderer verdistyring, brukermedvirking og teamarbeid som viktig grunnlag for styring og ledelse. Balansert målstyring betyr at organisasjonen skal ha flere fokusområder som er viktige i forhold til styring, prioriteringer og ressursbruk. Fredrikstad kommune har valgt fire fokusområder som er innarbeidet i målekartet - Brukere/kvalitet, Medarbeidere, Økonomi og Samfunn. Målekartet viser både status ved siste måling og ønsket mål og nedre mål i forhold til de valgte indikatorene. Mål ønsket er ambisjonsnivået, og skal være det som anses som et realistisk og oppnåelig måltall. Mål nedre er det som anses som laveste akseptabel grense. Målinger skal vise om resultatenhetene utvikles i riktig retning. Årstall i parantes viser når siste måling er foretatt. For fokusområde Samfunn er alle Kostratall og tall fra SSB fra Indikatorene i fokusområde Samfunn er utledet av de viktigste områdene i Kommuneplanen. Kommuneorganisasjonen påvirker ofte indikatorene sammen med andre aktører. Fredrikstad kommune har arbeidet med å utvikle samfunnsindikatorer sammen med flere andre kommuner og aktører i Arbeidet er videreført i Når det gjelder fokusområdet Brukere og Kvalitet så er det ingen nyere undersøkelse som kan si noe om kommunen samlet, den siste på kommunenivå er fra På flere tjenesteområder er det imidlertid flere brukerundersøkelser som sier noe om valgte indikatorer innenfor denne fokusområdet. Det er ikke mulig å aggregere disse dataene til kommunenivå slik at de gir noen fornuftig mening per dato. Derfor er det heller ikke satt mål på kommunenivå på disse indikatorene. Det vises derfor til tjenesteområdene for status og mål for Brukere og kvaliet. Side 10

15 Strategiske fokusområder Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Målemetode B1 Tilpassede tjenester til brukernes behov B1.1 Brukertilfredshet B1.2 Objektiv kvalitet B1.3 Ventetid på telefon (kommunenivå) B1.4 Tilgjengelighet til medarbeiderne B1.1 Brukerundersøkelser (angi år) B1.2 Indikator avgjør målemetode B1.3 Statistikk fra telefonsystemet B1.4 Brukerundersøkelse (angi år) Status siste måling Resultatmål Ønsket Nedre Det vises til de enkelte tjenesteområdene Skala Brukere og kvalitet B2 Brukermedvirkning B2.1 Brukernes opplevelse av å bli hørt på B2.1 Brukerundersøkelse (angi år) B3 Tydelig informasjon om hva brukerne kan forvente B3.1 Andel enheter med serviceerklæringer B3.1 Telling B4 Serviceinnstilte medarbeidere M1 Godt arbeidsmiljø B4.1 Brukernes opplevelse av service M1.1 Medarbeidertilfredshet B4.1 Brukerundersøkelse (angi år) M1.1 Medarbeiderundersøkelse (2008) 3,98 4,00 3, Medarbeidere M2 Økt tilstedeværelse M3 Læring og utvikling M4 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem M2.1 Sykefravær i M2.2 Medarbeidernes opplevelse av å få hjelp og støtte. M3.1 Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver M4.1 Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem M2.1 Registrert nivå i (2007) M2.2 Medarbeiderundersøkelse(2008) M3.1 Medarbeiderundersøkelse (2008) M4.1 Medarbeiderundersøkelse (2008) 9,8 4,24 4,07 4,6 9,2 4,30 4,20 4,70 9,3 4,20 4,05 4, Økonomi Ø1 God økonomistyring Ø1.1 Netto resultatgrad i (kommune) Ø1.2 Avvik ift budsjett i (seksjon/virksomhet) Ø1.1 Beregning av resultat (2007) Ø1.2 Avviksrapportering (2007) 1,8 1,1 0,0 +0,5-1,0 0,0 Ø2 Effektiv ressursbruk S1 Generell verdiskapning S2 Samlet energibruk i kommunen Ø 2.1Kostnad pr enhet (på tjeneste) S1.1 Skattenivå S1.2 Inntekt S2.1 KWt pr innbygger fordelt på fossilt brensel, biobr., avfall, strøm Ø2.1 Kostra-tall (2007) S1.1 Skatt pr. innb. ift landsgj.sn. i S1.2 Brto innt pr. innb. +17 år, ift landsgj.sn i S2.1 SSB + lokal registrering <-5 ASSS = ASSS Kr kwt S3 Effektiv ressursvennlig arealbruk S3.1 Tettstedareal pr. innbygger S3.2 Andel boligbygging - innen transportsonen () - innen lokalsentraene () S3.3 Forbruk av jordbruksareal (daa) S3.1 SSB - årlig endring i m 2 pr innb. (status 2005) S3.2 SSB - statistikk S3.3 SSB- statistikk < -2 m til 0 m m 2 daa Samfunn S4 Miljøvennlig transport S5 Ivaretagelse av biologisk mangfold S4.1 Vekst i kollektivtrafikk i S4.2 Vekst i biltrafikktall i S5.1 Antall daa omdisp. fra LNF til vei-/byggeformål S5.2 Antall godkj. nybygg i LNF-område S5.3 Antall godkj. nybygg i 100-m beltet S5.4 Antall vernede områder (land og vann) S5.5 Areal vernede områder (land og vann) S4.1 Østf. kollektivtrafikk og NSB S4.2 Statens veivesen Østfold S5.1 Kostra S5.2 Kostra S5.3 Kostra / egne tellinger S5.4 Egne tellinger, geodata S5.5 Egne beregninger, geodata 1,9 2, <forrige år >forrige år <forrige år >forrige år daa stk stk stk m 2 S6 Aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv S 6.1 Befolkningens opplevelse av kunst og kulturliv S6.1 Spørreundersøkelse.. Ikke utarb. Ikke utarb. S7 Valgdeltakelse S7.1 Valgdeltakelse S7.1 SSB- statistikk ift landsgj.sn. i S8 Befolkningens helse S8.1 Levekårsindeksen S8.2 Uføretrygd år, i av landet S8.1 SSB- statistikk S8.2 SSB- statistikk ift landsgj.sn. i 7, , ,3 110 S9 Kompetansekapital S9.1 Utdanningsnivå Tegnforklaring: < er mindre enn, > er større enn, er lik eller mindre enn, er lik eller større enn. S9.1 Andel m høy utdan./landsgj.sn i

16 ØKONOMISTYRING - ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Mål for økonomistyring Hovedsaklig blir kommunens målsettinger fra tidligere handlingsplaner videreført. De økonomiske utfordringene er fortsatt betydelige selv om kommunen har dekket inn tidligere års underskudd. Driftsrammene er stramme og må reduseres i perioden for å tilpasses inntektene. Det er nødvendig med balanse mellom drift, utvikling og investeringer. Som det framkommer av de innledende kommentarene er det ikke balanse mellom inntekter, utgifter og behov. Utfordringen er fortsatt at driftsreservene er marginale og egenkapitalen begrenset i forhold til behovene. Nr Mål Aktiviteter/tiltak 1 Fredrikstad kommune skal ha en økonomisk handlefrihet Drift og investeringer skal holdes innenfor realistiske inntektsrammer gjennom: som gjør det mulig med - Årlig budsjettbalanse planmessig styring av kommunens tjenestetilbud og - Over tid oppnå balanse mellom drift, investeringer og utviklingsoppgaver økt egenkapitalevne i planperioden. - Innsparinger/framtidig overskudd settes av til drifts- og investeringsfond - Stabilt netto driftsresultat - Dokumentasjon av driftskostnader som følge av nye investeringsforslag - Dokumentere og om mulig hente ut gevinster ved investeringer i it-systemer - Kritisk vurdering av investeringsbehov - Kost/nytte-vurderinger og dokumentasjon av driftskonsekvenser av nye investeringer - Kritisk vurdering av god nok standard i forhold til alternative løsninger - Kost/nytte analyser i forhold til igangsetting av prosjekter - Kost/nytte analyser før det iverksettes omorganiseringer og lignende. Side 12

17 Driftsrammer Oversikt driftsbudsjett Fredrikstad kommune (nettorammer i mill kr/fra 2009 i 2009 kr) Regn. Bud Bud Bud Bud Bud Bud 2008 = vedtatt opprinnelig budsjett Inntekter Skatt ,1-1292,1-1426,5-1426,5-1426,5-1426,5 Rammetilskudd -731,1-784,8-848,6-863,6-878,6-893,6 Eiendomsskatt -153,4-144,0-104,0-99,0-90,0-65,0 Mva-komp investeringer -82,3-40,5-55,8-42,7-33,9-14,1 Sum frie inntekter -2208,8-2261,4-2434,9-2431,8-2429,0-2399,2 Bundne utgifter Renteutgifter- lån vedtatt t.o.m. bud ,2 162,4 211,1 213,5 198,3 178,5 Renteinntekter -60,5-67,9-87,9-111,1-111,9-113,2 Avdrag - lån vedtatt t.o.m bud ,0 144,9 161,3 167,7 173,8 154,6 Kapitalutg. nye investeringer fra ,0 2,6 13,8 31,7 43,7 58,6 Kapitalutg. nye selvfinansierende inv ,0 0,8 3,7 9,7 29,7 45,4 Renter/avdrag - dekkes gj. bruker/stat ol. -104,7-120,7-137,2-139,3-153,8-175,1 Kompensasjonstilskudd - stat -26,4-31,0-31,1-35,0-37,3-36,1 Overføring fra FREVAR KF -3,0-7,0-10,0 0,0 0,0 0,0 Utbytte -16,5-25,0-5,0-8,0-8,0-8,0 Sum netto kapitalkostnader 55,1 59,1 118,7 129,2 134,5 104,7 Diverse fellesut. 0,9 23,0 23,6 26,8 28,1 28,3 Til kirketjenester ink. kap.kostnader 27,7 36,8 38,3 38,5 38,8 39,1 Andre trossamfunn 2,3 2,2 2,3 2,3 2,3 2,3 Sum 30,9 62,0 64,1 67,5 69,2 69,7 Til disp. drift og investeringer -2122,7-2140,3-2252,1-2235,1-2225,3-2224,8 NETTO UTGIFTSRAMMER: Sentraladministrasjonen 124,3 123,4 127,9 125,6 125,1 124,2 Plan og miljø 27,3 23,4 25,0 25,8 25,7 25,6 Kultur og næring 86,9 84,0 88,2 85,3 84,4 82,8 Teknisk drift 198,3 210,7 215,3 200,7 199,9 198,6 Skole 555,2 583,9 578,8 576,4 572,6 Omsorg 702,0 726,8 720,4 717,4 727,9 Barnehage 20,4 21,1 20,9 20,8 20,7 Familie og sosial 384,2 452,0 439,7 437,9 435,0 Felles Omsorg og oppvekst 1 619,4 36,6 40,8 37,9 37,7 37,5 Sum 2056,1 2139,9 2281,1 2235,2 2225,3 2224,8 Korr. Interne finans.tran. -4,3 Netto internt driftsresultat -62,3-0,3 29,0 0,0 0,0 0,0 - Bruk av overskudd fra ,2 - Overføring til investeringsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 - Bruk/overføring - disposisjonsfond (netto) 1,0 0,0-29,0 - Bruk/overføring - bundne driftsfond -17,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 - Egenkapital til investeringsbudsjett 76,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Disp. netto internt driftsres. -110,8-0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Oversikten viser balanse mellom driftsinntekter og driftsutgifter. Forutsetningen for 2009 er at regnskapet for 2008 minimum avsluttes i balanse slik at avsatt disposisjonsfond for å finansiere reduksjonen i eiendomsskatten fra 2009 er tilgjengelig til formålet. Det er marginale reserver i forhold til endringer i driftsforutsetningene. Frie inntekter - Skatt og rammetilskudd Rådmannen følger anslaget for vekst i de frie inntektene i 2009 slik det framgår av statsbudsjettet. Veksten fordeles mellom skatt og rammetilskudd. Tidligere øremerket tilskudd til psykisk helsearbeid er innlemmet i rammetilskuddet fra og med Dette framkommer som en tilsvarende økning i rammetilskuddet og i nettodriftsramme til Omsorg og oppvekstseksjonen (familie og sosialetaten) med 54 millioner kroner. Det er er en svært god realvekst i de frie inntektene fra staten fra 2008 til Dette var varslet i kommune proposisjonen. Veksten ble også noe høyere enn anslått med cirka 13,0 millioner kroner, Side 13

18 men kostnadsveksten er også høyere. Fra 2010 til 2012 er de frie inntektene nedjustert. Driftsnivået må tilpasses realistiske framtidige inntektsrammer for å få et mest mulig stabilt nivå på tjenesteproduksjonen. Det er vanskeligere å redusere driftsnivået på grunn av for optimistiske inntektsanslag senere i perioden. - Eiendomsskatt Eiendomsskatten reduseres i samsvar med vedtatt handlingsplan. For 2009 oppnås budsjettert eiendomsskatt med et bunnradrag på kroner og 2 promille for boligeiendommer. Næringseiendommer er på 7 promille. Eiendomsskatten reduserer isolert sett våre frie inntekter med 40 millioner kroner fra 2008 til Reduksjonen i planperioden gjennomføres med økt bunnfradrag. Promillesatsen må minimum være på 2 promille. Det har vært mulig å få fritak fra eiendomsskatt på grunnlag av lav inntekt og har vært praktisert slik at skatteyterene årlig har kunnet fremme søknad om fritak fra eiendomsskatt. Dersom skatteyteren er under den fastsatte inntektsgrensen ettergis eiendomsskatten i sin helhet. Det har ikke vært foretatt skjønnsmessige vurderinger i denne sammenhengen. Finansdepartementet har uttalt at eiendomsskatteloven ( 28) ikke åpner for at kommunene skal kunne foreta en generell nedsetting eller ettergivelse av eiendomsskatten for pensjonister eller minstepensjonister. Dette innebærer at disse og andre eiendomsskattepliktige med lav inntekt ikke kan innvilges nedsatt eller ettergivelse av eiendomsskatten basert på en fastsatt inntektsgrense. - Merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer I gjeldende regelverk kan kommunene holde mottatt mva-kompensasjon som en driftsinntekt og ikke overføre den til finansiering av investeringsregnskapet. Regjeringen legger opp til en endring i denne ordningen med gradvis endring over en fem års periode slik at kommunene kan tilpasse driftsnivået til reduserte inntekter. Fra og med 2010 skal minimum 20 prosent av mottatt mva-kompensasjon inntektsføres i investerings regnskapet. Fra 2011 blir dette 40 prosent og stigende med 20 prosent til 100 prosent i I 2009 er hele kompensasjonen inntektsført i driftsbudsjettet. Inntektsposten inkluderer beregnet etterslep fra De budsjetterte beløpene forutsetter at framdriften på de enkelte investeringsanleggene holdes innenfor de aktuelle årene. Kapitalkostnader Den globale finanskrisen er et utfordrende bakteppe for budsjettering av rentekostnader og inntekter. Forutsetningene som legges på nåværende tidspunkt er mer usikre enn i tidligere år. Utviklingen følges løpende, og det gjøres endringer i samsvar med finansreglementet når det er faglig fornuftig. Nye kapitalkostnader er justert i henhold til revidert investerings- og finansieringsforslag. For øvrig holdes forutsetningene fra gjeldende handlingsplan fast. Det flytende rentenivået er budsjettert med 6,75 prosent i 2009, men fallende i planperioden. Renteinntektene har omtrent tilsvarende nivå. Kalkulatoriske kapitalkostnader i forhold til VARF- investeringer (vann, avløp, renovasjon og feiing) og øvrige selvfinansierende investeringer er budsjettert med 6 prosent. Fra 2012 er det et lån som blir nedbetalt og gir på kort sikt (2012) noe handlingsrom før nye låneopptak får full virkning utover i neste planperiode. Når dette skrives, har vi ikke full oversikt over den nye rentekompensasjonen for skoleinvesteringer. Det er foreløpig forutsatt at ny Østsiden skole omfattes av ordningen. I arbeidet med å vurdere kapitalstruktur og mulig økt avkastning av kapitalen, er det lagt til grunn et forslag om salg av forbrenningsanlegget til FREVAR KF og resterende aksjer (51 prosent) i Fredrikstad Energi AS. Samlet nettoinntekt etter skatt er foreløpig anslått til 600 millioner kroner. Dette tallet er ikke basert på verdivurderinger, men er et foreløpig anslag. Det forutsettes at kommunen mottar 10,0 millioner kroner i overføring fra FREVAR KF i 2009 basert på driften i Utbytte fra Fredrikstad Energi as i 2009 er tatt ut, men dette er en forhandlingssak med eventuell ny eier. I driftsoversikten er renteinntekter, utbytte og overføring fra FREVAR KF endret som følge av dette. Side 14

19 Pensjon Pensjonsutgiftene er innarbeidet i henhold til signaler fra pensjonsleverandørene Statens Pensjonskasse (SPK) og Kommunal Pensjonskasse (KLP). For 2009 har ikke KLP varslet så stor økning i selve pensjonspremien, men samlet pensjonskostnad som skal regnskapsføres er noe økt i forhold til Dette henger blant annet sammen med den økte utgiften til det amortiserte premieavviket. SPK har varslet en økning i premien, men kun en mindre økning i samlet pensjonskostnad i forhold til Det er foreløpig ikke mulig å si noe om utviklingen i pensjonskostnadene videre i planperioden. Fredrikstad kommune har i likhet med andre kommuner siden 2002 opparbeidet akkumulerte premieavvik som må dekkes inn (utgiftsføres) de neste 15 årene. I handlingsplanen er det innarbeidet inndekking til og med 2010, mens tall for 2011 og 2012 ennå ikke foreligger. Dersom utviklingen fortsetter med oppbygging av premieavvik er det viktig å prioritere å sette av fondsmidler for å dekke disse utgiftene fremover. Ved utløpet av 2009 er akkumulert premieavvik anslått til 186 millioner kroner. Premieavviket skal som nevnt utgiftsføres over 15 år. Utfordringen er hvordan årets finansuro slår ut i forutsetningene for Det er rimelig klart at overskuddet i KLP blir lavere enn i de siste årene. Dette betyr en tilsvarende likviditetsmessig belastning for kommunen. Det er foreløpig ikke avklart om dette gir andre utslag. Driftsrammer Utvikling, effektiviseringstiltak, utfordringer og omprioriteringer i driftsrammene framkommer i detalj på tjenesteområdene. Regjeringen har anlått en prisvekst på 4,5 prosent for I de fordelte rammene er utgiftene kompensert med 4,0 prosent. Dette innebærer blant annet at merutgiftene som følger av lønnsoppgjøret i 2008 (helårs virkning i 2009) og ikke full kompensasjon for lønns- og prisvekst, må dekkes ved effektiviseringstiltak. Omstillingsbehov og nye behov må også i hovedsak dekkes ved omprioriteringer innenfor gitte rammer. Handlingsplanen forutsetter en innsparing på 10,0 millioner kroner i innsparing i kurs, reiser, overtid og lignende. Dette er fordelt forholdsmessig på tjenesteområdene. Det framkommer tidligere i dokumentet at det ikke vil være mulig å spare inn 30,0 millioner kroner i reduserte pensjonsutgifter fra 2010 ved overgang til egen pensjonskasse. Dette har økt salderingsbehovet i tjenesteproduksjonen. Egenbetalinger og gebyrer I hovedsak økes gebyrene og egenbetalingene med generell lønns- og prisvekst. Unntatt fra dette er gebyrer innen byggesak, etter delingsloven og kartdata som økes med over 10 prosent. Det vises til nærmere omtale under Plan og miljø seksjonen. Innen tekniske tjenester økes gebyrene for vann med 14 prosent, avløp med 10,4 prosent mens renovasjon reduseres med 8,4 prosent. Endringer på eiendomsskattesiden er omtalt ovenfor. Side 15

20 Investerings- og finansieringsrammer Rammefinansierte investeringer Felles investeringer 7,0 7,6 5,0 5,0 Kultur tjenester 5,5 2,4 1,2 1,7 Tekniske tjenester 39,8 30,5 33,0 33,0 Omsorg 2,7 6,0 66,0 66,0 Oppvekst 48,1 216,0 176,0 68,0 Kirke tjenester 7,0 7,0 7,0 7,0 Mva-fradrag minimum 0,0-10,1-22,6-21,1 Egenkapitalinnskudd KLP 6,0 Sum netto investeringer 116,1 259,4 265,6 159,6 Fra investeringsfond 8,6 8,6 33,1 6,0 Fra investeringsfond - KLP 6,0 0,0 0,0 0,0 Bolig-/næringsfond + salgsinntekt 12,0 3,5 6,0 6,0 Utbyggingsavtale ny skole Østsiden 0,0 5,0 0,0 0,0 Salgsinnt. bolig/eiendom og kap.uttak 0,0 50,0 0,0 0,0 Overføring fra drift 0,0 0,0 0,0 0,0 Lånebehov 89,5 192,3 226,5 147,6 Selvfinansierte investeringer (eks. mva) VAR 144,5 156,0 148,0 132,5 Teknisk drift 11,0 10,6 10,2 9,8 Barnehager og omsorgsboliger 6,0 4,8 0,0 0,0 Eiendomsutvikling 26,7 36,8 26,8 25,0 Boligstrategi 49,2 48,8 17,0 14,2 Sum netto selvfinans 237,4 257,0 202,0 181,5 Fra investeringsfond 11,0 10,6 10,2 9,8 Andre salgsinntekter 0,0 0,0 0,0 0,0 Fra driftsbudsjett 0,0 0,0 0,0 0,0 Investeringsfond bolig/næring * 5,9 3,4-18,4-16,5 Salg bolg/næringstomter 20,9 33,4 45,2 41,3 Lånebehov 199,6 209,6 165,0 146,9 * Netto avsetning til fond - negativt tall Investeringsvolumet følger i hovedsak handlingsplanens forutsetninger med noen unntak. Dette gjelder Østsiden skole, Gaustad ungdomsskole og Borge ungdomsskole. Framdriften i investeringene er tilpasset forventet kapasitet for gjennomføring og mulighet for å kunne få merverdiavgiftskompensasjon i driften. En prioritering av disse investeringene vil også gi større uttelling fra regjeringens nye kompensasjonsordning for renteutgifter til skolebygg. Ny flerbrukshall på Lisleby er tatt ut av planen, og det vurderes i stedet eventuelt å leie i ny idrettshall ved Glemmen videregående skole. Ny Østsiden skole er framskyndet et år med hovedoppstart i 2010 og ferdig i 2011 i stedet for Borge ungdomsskole har behov for rehabilitering av eksisterende lokaler og kapasitetsutvidelse for å kunne ta i mot det økte elevtallet på ungdomstrinnet på Østsiden. Skolen har i dag 6 klasserom i paviljonger. Eksisterende klasseromsbygg ved skolen vurderes sanert på grunn av byggets dårlige byggingsmessige stand. Foreløpig planramme er vurdert til cirka 120 millioner kroner. Etter en grundig gjennomgang av de byggtekniske forholdene ved Gaustad ungdomsskole er det konkludert med at en totalrehabilitering av eksisterende bygningsmasse som ivaretar pedagogiske løsninger etter gjeldende læreplan, vil koste mer enn å bygge nytt. Det anbefales at Gaustad ungdomsskole bygges som eget frittstående bygg, men hvor lokalisering nærmere Manstad skole vurderes. Eksisterende bygg kan dermed benyttes i byggeperioden. En ny skole er kostnadsberegnet til 100 millioner kroner. Det vises forøvrig til de enkelte tjenesteområdene for kommentarer når det gjelder investeringer. Side 16

21 Finansiering Hovedtyngden av investeringene lånefinansieres. I løpet av planperioden økes gjeldsvolumet med cirka 500 millioner kroner likt fordelt mellom rammefinansierte og selvfinansierte investeringer. Det frie investeringsfondet har en disponibel saldo på drøye 70,0 millioner kroner. Investeringsbudsjettet for 2009 forutsetter en finansiering på 14,6 millioner kroner til rammefinansierte investeringer inkludert egenkapitalinnskudd til KLP og 11,0 millioner kroner til selvfinansierende investeringer som skal tilbakebetales over de neste årene. I 2009 tilbakeføres tidligere interne lån med 6,6 millioner kroner. Tilbakebetalingen øker med cirka 1,0 millioner kroner i året. Eventuelle avslutninger av investeringsanlegg med fondsføringer kommer i tillegg. Under selvfinansierende investeringer, er det satt av relativt store summer til eiendomsutvikling. Dette gjelder opparbeiding av bolig- og næringstomter for salg. Over tid vil disse bli finansiert med salgsinntekter, men siden det er en tidsforskyvning fra utgifter til opparbeidng av tomtearealene belastes til salgsinntektene kommer, er det nødvendig med en mellomfinansiering ved bruk av investeringsfond etter salg av bolig- og næringstomter. Det vises til omtale i forbindelse med Tekniske tjenester. Det er behov for en leasingramme på 5,0 millioner kroner for utskifting av biler og andre mindre behov som finansieres med leasing. Side 17