Vedlegg til utslippssøknad OPV 2016 Innhold

Transkript

1 Vedlegg til utslippssøknad OPV 2016 Innhold INNLEDNING... 2 PLANLAGT TID FOR FORSØKENE... 2 FORSØKSOMRÅDET... 2 OVERVÅKING AV MILJØRESSURSER... 3 KOMPETANSE TIL Å GJENNOMFØRE OPV... 3 FJERNMÅLING FOR Å UNDERSTØTTE FORSØKENE UNDER OPV... 4 FORSØKSBESKRIVELSER... 4 Forsøk 1 - Integrert pumpe-system for NOFI Current Buster Forsøk 2 - DESMI Forlenser... 7 Forsøk 3 - Tynne oljefilmer - dokumentasjon, dispergering og mekanisk nedblanding, - måling av luftkvalitet for personell... 9 Forsøk 4 - «Herders» og in situ brenning MILJØBESKRIVELSE Fiskeressurser Sjøfugl Sjøpattedyr OM UTSLIPPENE VURDERING AV POTENSIALE FOR MILJØSKADE RISIKOREDUSERENDE TILTAK Beredskap ved gjennomføring av forsøkene Fjernmåling Oljedrift, værprognoser Kvalifisering av forsøkene Kontroll av utsluppet og oppsamlet olje KONKLUSJON REFERANSER SIKKERHETSDATABLAD Sikkerhetsdatablad for oljeemulsjon Sikkerhetsdatablad for råolje Sikkerhetsdatablad for Dasic NS Sikkerhetsdatablad for herder ThickSlick Sikkerhetsdatablad for ONE-MUL NS Sikkerhetsdatablad for HR

2 Innledning Vår viktigste målsetning er å gjennomføre all vår virksomhet på en sikker og forsvarlig måte uten skade på personell, miljø eller materielle verdier. Som et ledd i arbeidet med å verifisere, vedlikeholde og videreutvikle oljevernberedskapen på norsk sokkel, planlegger NOFO å gjennomføre 4 forsøk som krever egne utslipp, under OPV 2016 (Tabell 1). Tabell 1. Oppsummering av forsøk og utslippsmengder av olje. # Forsøk Emulsjon Åsgard Statfjord/Heidrun råolje blend 1 Current Buster 6 2x50 m 3 2 DESMI Forlense 50 m 3 3 Tynne oljefilmer 4x10 m 3 4 Herder og in situ 3x6 m 3 brenning Sum 150 m 3 40 m 3 18 m 3 Hvert forsøk vil bli nærmere beskrevet i en operasjonsordre og endelig rekkefølge på forsøkene avgjøres ut fra værvarsel og stedlige forhold når OPV utføres. En skriftlig sjekkliste med kriterier signeres før hvert utslipp starter. Omfanget av OPV vil være styrt av værforhold og myndighetskrav. Dersom kriteriene for forsøk ikke lar seg overholde, vil den/de forsøk dette gjelder bli endret. OPV rapport med ferdigstilte resultater sendes Miljødirektoratet innen 30. september Planlagt tid for forsøkene OPV 2016 er planlagt gjennomført i uke 24 og 25, det vil si i perioden 13. til 26. juni I utgangspunktet planlegges forsøkene gjennomført i uke 24, men ved for mye vind eller brytende bølger kan noen av forsøkene (Forsøk 3 og 4) bli utsatt til uke 25. Forsøksområdet Forsøkene vil bli avholdt i et område som er begrenset av en radius på 10 nautiske mil rundt posisjon 59 59'N og 'Ø (Figur 1), med mulighet for forflytning av utslippenes senterpunkt innenfor en radius på inntil 20 nautiske mil. Forflytning kan være aktuelt dersom det under utsjekk av området i forkant av forsøkene observeres fiskeriaktivitet eller ansamlinger av sjøfugl. Dekningsområde for satellittfjernmåling kan også medføre justering av utslippspunktene. Fiskefartøy i nærheten av utslippene vil bli varslet om utslippenes posisjon. Informasjon om aktiviteter i området vil på forhånd være annonsert via Kystdirektoratets meldetjeneste. Annen trafikk som observeres i området vil bli anropt og informert fra kommandofartøy. I forbindelse med fjernmåling og flyving i området, vil den sivile luftfart være informert gjennom NOTAM tjenesten. 2

3 Overvåking av miljøressurser Fagekspertise på sjøfugl vil bistå NOFO med å vurdere om kriteriene for å slippe olje på sjøen er innfridd. Slike vurderinger vil bli gjort i forkant av hvert enkelt utslipp. Kriterier for vurderingene er utarbeidet i samarbeid med nevnte fagekspertise, blant annet basert på bestand, art, adferd og antall individer i influensområdet. Figur 1. Kart over området med posisjon 59 59'N og 'Ø. Kompetanse til å gjennomføre OPV NOFO gjennomfører årlig rundt 70 øvelser med fartøy, oljevernfartøy, utstyr, utstyrsoperatører (basepersonell) og innsatsledere sjø (ILS). ILS har trening i bruk og tolking av fjernmålingsdata samt vurdering av meteorologisk informasjon. I tillegg vil ILS ha kompetanse fra tidligere OPV. Hver besetning skal gjennomføre én øvelse årlig slik at det er 2 øvelser pr. fartøy pr. år. Utstyr skal være utprøvd og personellet skal ha en grunnleggende kunnskap om; utsetting, sleping (formasjonskjøring), snuoperasjoner (quick-turns), dispergeringsoperasjoner og inntak av lenser. Fartøy fra Kystvakten/Kystverket er anmodet om å delta på OPV Deltagende fartøy vil være utsjekket/verifisert for sine respektive roller. 3

4 Gjennom hele OPV vil NOFOs operasjonsrom på Forus være bemannet med kompetent personell som også vil ivareta støttefunksjoner som f.eks. værtjeneste, drivbaneberegninger, koordinering av luftfartøy og satellittfjernmåling samt vedlikehold av situasjonsbilde (COP). Alle personer som inngår i beredskapen innehar nødvendig grunnleggende kompetanse og er godt trent. NOFO mener at organisasjonens kompetanse for gjennomføring av OPV 2016 er tilstrekkelig ivaretatt. Fjernmåling for å understøtte forsøkene under OPV Ulike fjernmålingssystemer (f.eks. vanlig kamera, IR-kamera og oljedetekterende radar) fra fartøy, aerostat, fly og satellitt vil bli benyttet for å følge oljeutslippene. Fjernmålingen utføres med sensorer som gir god situasjonsoversikt og identifikasjon av bekjempbare deler av utslippene både i dagslys og mørke. NOFO har anmodet om deltakelse fra de norske overvåkingsflyene (LN-KYV og/eller LN-TRG) under OPV og utenlandske overvåkingsfly vil også bli invitert til å delta (BONN-avtalen). Forsøksbeskrivelser Materiell som verifiseres under OPV 2016 er grundig funksjonstestet på forhånd. Forsøkene som planlegges gjennomført under OPV 2016 er relevante både for NOFO og Kystverkets beredskap. NOFO vil ha fokus på å gjennomføre forsøkene med minst mulig risiko for personell, miljø og materielle verdier. Forsøk 1 - Integrert pumpe-system for NOFI Current Buster 6 Figur 2. NOFI Current Buster 6. Bakgrunn NOFI Current Buster 6 (Figur 2) er siste modell i Current Buster serien. Den har en rekke forbedringer basert på de erfaringer som er gjort ved bruk av tidligere modeller i forbindelse med en rekke oljeutslipp fra Rocknes til Macondo. NOFI Current Buster 6 (NCB6) er testet med 4

5 olje i OHMSETT-tanken i forbindelse med Wendy Smith X Challenge og fikk der 2. plass. Testen bekreftet at NCB6 samler olje og lagrer den i separatoren. NCB6 var en del av OPV 2014 og 2015, der utstyret viste gode egenskaper mhp. sveip og opptak av olje fra sjø, samt viste meget god evne til å holde på olje i separasjonsenheten under slep i ulike hastigheter. Etter OPV 2014 ble det integrerte pumpesystemet med kapasitet på 30 m 3 /time modifisert, og ved forsiktig pumping overførte systemet olje uten fritt vann fra separator til opptaksfartøyet under OPV Dette gjør at en fyller skipets tanker hovedsakelig med olje og ikke vann. Gjennom programmet «Oljevern 2015» har produsenten arbeidet med videreutvikling av det integrerte pumpesystemet fra en overføringskapasitet på 30 m 3 /t til ca. 100 m 3 /t for en tilsvarende emulsjon brukt under OPV Overføringskapasitet for det videreutviklede pumpesystemet er testet på land, og i mars 2016 vil hele pumpesystemet bli utprøvd i Kystverkets testanlegg i Horten. Fullskala verifikasjon av systemet ønskes utført på OPV Historikk Current Buster som konsept ble lansert i 2007 og har blitt brukt i en rekke aksjoner både nasjonalt og internasjonalt. Det er levert ca. 300 systemer totalt av NOFI Current Buster 2, 4 og 8. Det ble gjennomført et utviklingsprosjekt sammen med NOFO på NOFI Current Buster 8 i perioden Her ble systemet bygget om fra operasjon med to fartøyer til ettfartøy-operasjon ved bruk av BoomVane paravan, noe som medførte en fullstendig omlegging av hele det operative konseptet. Under oljeutslippet i Mexicogolfen i 2010 ble det brukt til sammen 48 stk. NOFI Current Bustere av modell 2, 4 og 8. Som resultat av oljeutslippene i Mexicogolfen, Rocknes, Singapore, India, Mexico, Server, Godafoss og en rekke andre aksjoner ble en ny modell, NOFI Current Buster 6, utviklet. Denne er testet med olje ved OHMSETT i forbindelse med Wendy Smith X Challenge der den fikk 2. plass. NCB6 deltok på OPV 2014 der utstyret viste gode egenskaper mhp. innfangning og opptak av olje, samt god evne til å holde på olje i separasjonsenheten under slep ved ulike hastigheter. Det integrerte pumpesystemet fungerte, men her ble det avdekket et forbedringspotensial. Under OPV 2015 ble Current Buster 6 med integrert pumpesystem verifisert som et ledd i Kystverkets evaluering av mulige oppsamlingssystem for blant andre indre kystvaktfartøy. Forsøkets målsetting Under OPV 2016 er målsettingen dels å verifisere håndtering av et integrert pumpesystem beregnet for bruk offshore, dels overføring av emulsjon med kapasitet 100 m 3 /t fra separator i NCB6 til fartøy. Fullskala verifikasjon av dette systemet ønskes utført på OPV

6 Gjennomføring Current Buster 6 og slangesystemer for NorMar integrert pumpesystem spoles på tromler som er plassert på en 20 ramme med containerfester. Denne rammen plasseres fortrinnsvis 6 10 meter fra hekken på egnet fartøy med åpen hekk. NCB6 trekkes ut ved hjelp av drivanker med separatoren først slik at den kommer rett i formasjon. Pumpen plasseres i separator, og slangepakke (cargo og hydraulikk) festes til festepunkt i separator, hanefot på babord ledelense og i egnet sikringspunkt på fartøy. Systemet blir driftet fra eget diesel hydraulisk aggregat (DHPP). Slepeliner fortøyes til fartøyet i forhånds definerte slepepunkter. Etter at Busteren er satt helt ut settes BoomVane 1.5 (ny mellomstørrelse paravan) ut ved bruk av Drop-Back metoden (sklir bakover til slepepunkt) for å åpne opp NCB6 til full sveipevidde, 34 meter. Det utføres manøvreringsøvelser i forkant av forsøket i 3-4 knops fart gjennom vannet (STW). Dette gjennomføres slik at kaptein og styrmann ser hvordan systemet responderer på manøvrering av fartøyet. Fartøyet går opp mot vind/strøm og farten senkes til ca. 2,5 knop STW. 50 m 3 emulsjon legges ut fra samme fartøy som opererer NCB6. Emulsjonen legges ut slik at hele volumet kan fanges inn av ledelensene. Utslippsraten blir overvåket og vil være justerbar. Oppsamlet emulsjon lagres i separat tank på fartøyet. Under hele operasjonen opprettholdes fartøyets fart og retning. Emulsjon som blir pumpet tilbake til fartøy, pumpes gjennom en målerigg som blant annet måler pumperate. Her vil det også bli tatt prøver av emulsjon for vanninnhold. Det ønskes å gjennomføre forsøket på samme måte 2 ganger for å få sikrere resultater. Kriterier for utslipp (vær, etc.) Current Buster 6 er designet for å utføre oppgaver både nær kysten og på åpent hav. NCB6 forventes å operere offshore i forhold opp mot brytende bølger (Beaufort 5 7). Vi søker om et værvindu for hvert av de to forsøkene på 0 5 Beaufort i et tidsrom på 12 timer fra forsøkets start (som tilsvarer mer enn det dobbelte av forventet forsøkstid). 6

7 Forsøk 2 - DESMI Forlenser Figur 3. DESMI forlenser operert med NOFO-system under OPV Bakgrunn DESMI forlenser er en videreføring av Oljevern 2010-prosjektet "HISORS", gjennomført som et samarbeid mellom DESMI og FRAMO. De perforerte forlensene posisjoneres foran en konvensjonell lense som dermed kan slepes med større fart gjennom vannet uten å miste olje (Figur 3). For NOFO var motivasjonen med dette prosjektet å finne ut om det var mulig å øke farten gjennom vannet for de store havgående konvensjonelle oppsamlings-systemene, slik at dette gir økt sveipet areal pr. tidsenhet for eksisterende beredskapsutstyr. Virkemåten er slik at perforerte lenser drar med seg vann i og nær overflaten. Dette resulterer i at oljen som samles i den konvensjonelle lensen bakerst, blir utsatt for lavere relativ strømhastighet. Desmi har i nær kontakt med NOFO gjennomført et målrettet utviklingsløp gjennom de siste 2-3 årene. Konseptet som er utviklet består av to sett forlenser som på en enkel måte sammenkobles med et standard havgående NOFO oppsamlingssystem (Ringlense). Oljen vil som før samles bak i den konvensjonelle lensen og tas opp ved bruk av en standard TransRec skimmer som «sluses» mellom forlensene og hovedlensen ved utsetting og inntak. Et NOFO-system kan enten settes ut og opereres på konvensjonell måte, eller brukes med forlenser når været tillater det. Historikk Første fase i utviklingen av HISORS var å demonstrere at de betydelige operative utfordringene med selve forlense-konseptet kunne løses. Et forsøk med dette som ettfartøy-system ble utført under OPV 2010, og viste at konseptet både hadde et potensiale, men også en del utfordringer. Andre fase i HISORS var en systematisk utvikling av konseptet der man kombinerte tradisjonelle skalaforsøk i en stor slepetank, numerisk simulering (CFD-analyser, Computational Fluid Dynamics), og fullskala forsøk i felt. Resultatet var at man i dag 7

8 har en mye bedre forståelse av strømningsmønsteret og hvordan de viktigste parameterne påvirker funksjonaliteten. Ved avslutningen av HISORS fase 2 ble det designet et komplett nytt oppsamlingssystem med forlenser. Ettersom NOFO bare ønsket en oppgradering av eksisterende havgående NOFO-system, var introduksjon av dette konseptet i NOFO ikke aktuelt. Under OPV 2015 ble konseptet verifisert, men ved et uhell ble en stor del av emulsjonssvolumet mistet før emulsjonen ble overført til oppsamlingsfartøyet. Ved å gjennomføre forsøket på nytt under OPV 2016 ønsker vi å få dokumentert at oljen kan holdes i lensen i inntil 2 knops fart gjennom vannet, og samtidig få rettet på enkelte operative forhold. Forsøkets målsetting Forsøkets målsetting er å dokumentere opptakseffektiviteten av systemet ved en slepehastighet på inntil 2 knop. Gjennomføring Systemet skal opereres fra et av NOFOs OR-fartøy sammen med et oljevernfartøy. Når oppsamlingssystemet er på sjøen og i formasjon, slippes det ut emulsjon foran fartøyet i lav fart. Når emulsjonen er fanget i hovedlensen, skal farten økes stegvis samtidig som man overvåker mulig lensetap ved hjelp av visuell observasjon og annen fjernmåling. Den relative forskjellen i hastighet gjennom vannet mellom forlenser, hovedlense og de omgivende vannmassene skal samtidig måles på flere steder. Hensikten er å sikre at en har god oversikt over strømningsforholdene. Dersom lensetapet skulle øke betydelig før vi når 2 knop, vil forsøket avsluttes. Forsøket avsluttes uansett ved 2 knop. Til slutt i forsøket vil emulsjonen bli tatt opp av skimmeren og overført til fartøyet. Kriterier for utslipp (vær, etc.) Værvinduet for dette konseptet vil være noe mindre enn for et konvensjonelt NOFO-system når farten gjennom vannet er høy. Vi søker likevel om at værvinduet til forsøket settes til styrke 0-6 Beaufort i et tidsrom på 12 timer regnet fra forsøkets start (tilsvarer 2 ganger forventet forsøkstid). 8

9 Forsøk 3 - Tynne oljefilmer - dokumentasjon, dispergering og mekanisk nedblanding, - måling av luftkvalitet for personell Figur 4. Bilde av dagens baug-monterte system for påføring av dispergeringsmiddel, som under OPV 2016 blir byttet ut/supplert med en høykapasitets dysebom (se teknisk tegning nederst t.h.). Bakgrunn Tynne oljefilmer (<200µm) kan dannes ved utslipp av alle oljetyper, men vil ha spesiell fokus ved oljetyper som ikke danner stabil emulsjon (oljekondensater og lette råoljer). Slike oljetyper er utfordrende å samle opp mekanisk med konvensjonelle lenser. Høyt innhold av lettflyktige oljekomponenter i disse oljetypene vil gi en vesentlig større grad av avdampning ved et utslipp til sjø sammenliknet med mer typiske råoljer som produseres på norsk sokkel. Norske myndigheter har etterspurt dokumentasjon på forvitring av tynne oljefilmer på sjøen, og en vurdering av behovet for å gjennomføre beredskapstiltak. Myndighetene har i utslippstillatelser stilt krav om at: "Operatøren skal ha dokumenterte rutiner for å vurdere, og eventuelt gjennomføre beredskapstiltak for kondensat og andre petroleumsprodukter som danner tynne oljefilmer på sjø" og uttrykt forventing om teknologiutvikling på bekjempelse av tynne oljefilmer. Som en del av utviklingsprogrammet Oljevern 2015 gjennomføres prosjektet "Mekanisk dispergering av tynne oljefilmer" hos SINTEF. I dette prosjektet utvikles bekjempelsestiltak for tynne oljefilmer basert på mekanisk dispergering ved å benytte høykapsitets dysebom, samt eksisterende pumpesystem for brannslukking (FiFi-anlegg) på dagens offshore beredskapsfartøy og større kystvaktfartøy. Potensielt høyere tettheter av flyktige komponenter i luften medfører at vi må ha spesiell stor fokus på helse- og sikkerhetsaspekter i forbindelse med tynne oljefilmer. Som en del av forsøket planlegges det å gjennomføre luftmålinger av flyktige hydrokarboner, samt å kartlegge eksponeringspotensiale for personell som deltar under feltforsøkene (personlig verneutstyr vil bli benyttet). 9

10 Historikk Prosjektet«Formationandbehaviourof thin oil filmsandevaluationof responsemethods including HSE»(heretter kalt TOF-prosjektet) finansieres av Norges Forskningsråd (Petromaks2 programmet)samt7 oljeselskapsomalleprodusereruliketyper kondensat og lettoljer. Prosjektet( ) har som hovedmålå gi bedre dokumentasjonog kunnskapom egenskapenetil tynne oljefilmer under rolige værsituasjoner,noe som forventeså gi grunnlagfor tryggog effektiv håndteringavtynne oljefilmer fra utslipp av kondensatog lettolje offshoreog i kystnærestrøk.gjennomtof-prosjekteter det også gjennomført evaluering og eksperimentell utprøving av mulige konsepter for bekjempelse(seeks.figur5 A/B). Et viktig elementi TOF-prosjekteter å kartleggehelserisikoog eksponeringspotensialetil personell som deltar i oljevernaksjonerved utslipp av kondensatog lettolje. Det er gjennomført studier under kontrollerte forhold i laboratoriet på konsentrasjonerog komponentsammensetningi luft fra tynneoljefilmer(seeks.figur5 C),ogdet planlegges nå å sammenliknedette mot reellefelt-målingerog lufteksponeringfor i nesteomgangå identifisere tiltak som kan redusere eventuell risiko for både langtids og korttids helseskader.arbeideter knyttet til et doktorgradsstudiumsomogsåfinansieresgjennom TOF-prosjektet. Det pågåendeprosjektet"mekaniskdispergeringav tynne oljefilmer" er del av Oljevern 2015-programmetog er nær tilknyttet TOF-prosjektet. Prosjektetutvikler to produkter sombeggeplanleggesverifisert under OPV2016: 1. Deflektordyser("nebb")sommonterespå FiFi-monitor (sefigur4 øverstt.h.) 2. Enhøykapasitetsdysebom(manifold)somplasseresi baugenpå fartøyet,(sefigur 4 nederstt.h.) Figur 5. A/B: Oppsettog uttesting av ulike vanndyserfor mekaniskdispergeringav tynne oljefilmer i SINTEF'stest-basseng.C: Laboratorie-oppsett for måling av lette komponenteri atmosfærenvedforvitring av tynneoljefilmer. 10

11 Forsøkets målsettinger Verifisere resultater fra laboratoriestudier i TOF-prosjektet mht. kartlegging av forvitring og reologiske egenskaper til ulike typer kondensat/lette råoljer. Verifisere effektivitet og egnethet til nedblanding av tynne oljefilmer ved hjelp av FiFimonitor og høykapasitets dysebom, samt bruk av dispergeringsmiddel i lave doser. Gjennomføre relevante og realistiske luftmålinger av flyktige hydrokarboner (personlig verneutstyr vil bli benyttet). Gjennomføring I forkant av OPV 2016 vil deflektordysen og dysebommen monteres på et beredskapsfartøy og en fullskala funksjonalitetstesting uten olje vil bli gjennomført. For å redusere eksponeringen av flyktige oljekomponenter under feltforsøkene vil personlig verneutstyr bli benyttet for relevant personell. Optimalt for gjennomføring av forsøket på OPV 2016 er rolige værforhold med lite brytende bølger. Det planlegges for 2 alternative gjennomføringer avhengig av vind- og værforhold. Ved vind under 5-6 m/s vil «Forsøksplan A» gjelde, men ved større vindhastigheter vil «Forsøksplan B» være gjeldende. Begrunnelsen for å ha 2 alternativer er at tiltaksløsningene beskrevet i «Forsøksplan A» antakelig vil ha begrenset verdi ved sterkere vind pga. oljefilmens korte levetid på sjøen. Forsøksplan A, ved ikke-brytende bølger, < ca. 5-6 m/s vind, Beaufort 3: Totalt 4 utslipp med Åsgard Blend (består av en blanding av kondensat/lett råolje). Hvert utslipp vil være på 10 m 3 stabilisert olje. Hvert utslipp legges forsiktig ut (1,5-2 m 3 /min) på overflaten over en distanse på ca m med vindretningen. Utslippene plasseres med en innbyrdes avstand på minimum 1-1,5 km for å sikre at det ikke oppstår interaksjon mellom de ulike utslippene. Spredningsberegninger tilsier at 10m 3 Åsgard Blend ved et slikt utslippsoppsett vil spre seg til en bredde på ca m, og med en gjennomsnittlig tykkelse på 0,2 mm i løpet av 1-1,5 time. Dette vil dermed være et ideelt tidspunkt for utprøving av de ulike tiltaksløsningene: Utslipp 1: Kontrollflak (referanse). Dette referanseflaket følges opp med monitorering/prøvetaking så lenge det er målbare mengder på havoverflata. Utslipp 2: Behandling med lav-dosering av dispergeringsmidler 1-2 timer etter utslipp. Antatt påføringsmengde av Dasic NS vil være < 1 m 3. Det vil også bli vurdert behov for tilførsel av ekstra turbulens etter behandlingen med dispergeringsmiddel. Utslipp 3: Behandling med vann-flow fra FiFi-monitor med deflektordyser ("nebb") 1-2 timer etter utslipp. Utslipp 4: Behandling med vann-flow fra høykapasitets dysebom (baug-montert manifold). Utslippene vil foregå over to dager i samspill med Forsøk 4 - «Herders og in situ brenning». 11

12 Konsentrasjoner av flyktige komponenter i luft vil bli gjennomført ved alle utslippene og med fokus på de første 0.5 t etter utslippet (se avsnitt under om monitorering og dokumentasjon). Forsøksplan B, ved brytende bølger (ca m/s vind, Beaufort 3-5): Ved værforhold med brytende bølger gjennomføres to utslipp. Her vil hovedmålsetting være å dokumentere oljefilmens egenskaper med fokus på monitorering av luftkvalitet og overflateoljens spredning og fordeling (prøvetaking på overflata og i vannmassene). Dette planlegges med støtte fra overvåkingsfly. Utslipp 1: Kontrollflak (referanse). Dette referanseflaket følges opp med monitorering og prøvetaking så lenge det er målbare mengder på havoverflata (antatt < 1 døgn). Utslipp 2: Vil eventuelt bli sluppet minst 2 timer etter Utslipp 1, etter vurdering av monitorering og utviklingen for det første utslippet. Behandling med en av de beskrevne tiltaksløsningene vil bli iverksatt time etter utslipp. Monitorering og dokumentasjon Måling konsentrasjoner av flyktige oljekomponenter i luft: Det vil være høyest konsentrasjoner de første minuttene etter utslipp (Johansen, 2016B). Luftmålingene vil derfor starte samtidig som oljen legges på sjøen og vil foregå over de neste 30 minuttene. Av sikkerhetsmessige grunner bør avstand fra prøvetakingsbåt til utslippspunktet være minimum 50 meter (basert på modell-beregninger, Johansen 2016). Luft-målingene vil foregå fra separat prøvetakingsbåt (med aerostat). Måleutstyret vil bestå av (1) passive og aktive prøvetakere som måler sammensetningen av spesifikke hydrokarboner i luften, (2) punktmålinger av luft som kan analyseres for spesifikke hydrokarboner i felt, samt (3) direktevisende måleinstrumenter som kontinuerlig måler den totale sammensetningen av flyktige hydrokarboner i luften. Passive prøvetakingssensorer vil dessuten bli forsøkt plassert i lina til aerostaten for at man også kan få målepunkter i ulike høyder fra vannflata. For å kartlegge flyktige oljekomponenter vil det bl.a. benyttes passive og aktive ATDtubes ("Automatic Thermal Desorption" tubes). Personlig verneutstyr vil bli benyttet. Prøvetaking av overflateolje (tykkelsesmåling, fysikalsk-kjemiske egenskaper) samt monitorering av dispergert olje i vannmassene (konsentrasjoner og dråpestørrelsesfordeling) vil bli gjort fra separat prøvetakingsbåt (MOB-båt). Kontrollflak vil bli fulgt opp med prøvetaking etter: 0.5-1, 3, 6, 12 (24) timer. Behandlede flak følges opp med prøvetaking like før behandling, og t. etter behandling. Overflateprøvetaking planlegges synkronisert med monitorering fra overvåkingsfly (SLAR, FLIR, HD-images/-video, BAOAC-dokumentasjon). Slike fjernmålingsdata vil være en viktig bidragsyter for dokumentasjon på oljeflakenes spredning og for vurdering av effektivitet av tiltaksløsninger. Det legges opp en plan for prøvetaking og monitorering som inkluderer fjernmåling fra fly under utslipp og behandling av flakene. 12

13 Kriterier for utslipp Forsøksplan A: ikke-brytende bølger (< ca. 5-6 m/s vind, Beaufort 3). Vind innenfor Beaufort 3 i et tidsrom på 6 timer fra start av kontroll-flak, og 4 timer fra start for de enkelte utslippene som skal behandles med tiltak. Forsøksplan B: brytende bølger (ca m/s vind, Beaufort 3-5). Vind innenfor Beaufort 3-5 i et tidsrom på 4 timer fra start av kontroll-flak, og 2 timer fra start for utslippet som skal behandles. Forsøk 4 - «Herders» og in situ brenning Figur 6. In situ brenning av Heidrun råolje behandlet med «herder» i åpen is i Barentshavet (2008). Bakgrunn "Herders" er en blanding av overflateaktive komponenter (eng. surfactants surface active agents) som bidrar til å trekke sammen og dermed fortykke et oljeflak når de sprayes på vannet i ytterkant rundt flaket. Bruk av "herders" ble utviklet i 1970-årene for å gjøre et oljeflak tykkere i forbindelse med mekanisk oppsamling. I disse første forsøkene ble anvendelsen av "herder" begrenset til relativt rolige værforhold fordi effekten begynte å avta etter minutter, noe som tillot oljen å spre seg igjen slik at det ble for kort tid til å få i gang effektivt mekanisk opptak. In situ brenning (ISB) av oljeflak som er fortykket på denne måten krever imidlertid kun minutter til gjennomføring ved bruk av enten fartøy- eller helikopter-basert påføring av "herdere" og antennelsessystemer. Det er gjennomført en betydelig mengde forskning og utvikling for bruk av "herders" i forskjellig skala. Bruk av "herder" med etterfølgende brenning ble gjennomført som en del av en SINTEF-ledet JIP (Joint Industry Program) i Barentshavet i 2008 (Figur 6). Forsøket ble gjennomført med en brenneeffektivitet på mer enn 90 % i åpen drivis under rolige værforhold. I tillegg til å være en aktuell metode for å bekjempe olje i isfylte farvann, har "herders" også et potensial ved in situ brenning i åpent vann og høyere sjøtilstand. Verifikasjon i felt ventes å gi et verdifullt bidrag både til dokumentasjon om metoden, og til vurdering av herdere i 13

14 kombinasjon med in situ brenning til bekjempelse av oljeutslipp både i is og åpent vann for norske forhold. Mye av utviklingsarbeidet med "herders" har foregått i USA og Canada. To "herders" (ThickSlick 6535 og OP-40) er godkjent av US EPA og finnes i US National Contingency Plan Product Schedule ( Anbefalt doseringsmengde i felt er i størrelsesorden 1:500 til 1:1000 i forhold til oljemengde under rolige værforhold. Dette er en dosering i forhold til oljemengde som utgjør 2-5% sammenliknet med bruk av dispergeringsmiddel. I dag betraktes "herders" som en bekjempelsesmetode kun under rolige værforhold hvor en ikke har brytende bølger fordi disse forstyrrer produktets virkemåte slik at oljeflaket raskt vil kunne fortsette å spre seg. Det er imidlertid demonstrert at en film av surfaktanter fra «herders» kan dempe brytende bølger ved å endre de visko-elastiske kreftene i bølgen (Alpers and Huhnerfuss, 1989), det vil si at de endrer interaksjonen mellom vind og vannflaten (effekten fra vind på vannet). Dersom denne bølgedempingen foregår som et resultat av en surfaktant film dannet ved bruk av "herders" ville tidsvinduet for ISB kunne være større enn det tidsvinduet en i dag opererer med når det gjelder bruk av brannsikre lenser. For å kunne verifisere at "herders" kan bidra til demping av brytende bølger er det nødvendig å gjøre dette i felt med fullt utviklet vind-induserte brytende bølger. Historikk Omfattende laboratorie- og feltstudier over de siste 10 år indikerer at "herders" kan bli viktig for å støtte og utvide bruken av in situ brenning (ISB) for å bekjempe akuttutslipp av olje både i isfylte farvann og åpent vann (Buist et al., 2010; Buist and Meyer, 2012). Laboratorie- og bassengforsøk (2012) har vist at "herders" kan fortykke oljeflak i åpent vann (Buist and Meyer, 2012), og i isfylte farvann med en is-dekningsgrad opp til 70 %. Forutsatt gunstige forhold for antennelse av oljen kan da ISB gjennomføres uten bruk av brannsikre lenser, noe som i is-dekningsgrad over % byr på operasjonelle utfordringer. Den eneste verifikasjonen i felt så langt ved bruk av "herders" med etterfølgende ISB ble gjennomført i Barentshavet i 2008 (Buist et al., 2010), hvor 630 liter Heidrun råolje ble behandlet med "herder", antent og brent med høy effektivitet (over 90 %). Dette forsøket ble gjennomført i en åpning mellom større isflak i stille vær. Som en del av et pågående forskningsprogram sponset av IOGP (International Association of Oil & Gas Producers), IOGP Arctic Response Technology JIP ( ble det gjennomført flere større bassengforsøk i Fairbanks, Alaska i En av målsettingene var å vise at helikopter kunne brukes både til å påføre "herder" og antenne oljeflaket som var fortykket. Forsøkene nådde målsettingene, men demonstrerte også at det er tilnærmet umulig å simulere oppførselen til et oljeflak på åpent hav i et basseng, selv med store dimensjoner. Det 100 x 100 m store utendørs bassenget ble anlagt i et område skjermet for vind, men oljeflaket drev allikevel over bassenget i løpet av minutter. Til tross for dette ble to av fem flak antent og brent før oljen nådde kanten av 14

15 bassenget. Den "veggeffekten" man så under disse forsøkene vil ikke være tilstede offshore og man vil få en mer naturlig spredning av oljen. Verifisering i felt er derfor nødvendig for fullt ut å dokumentere at bruk av "herders" kan fremme ISB under mer energetisk sjøtilstand og dermed også være et alternativ i norske farvann som f.eks. i den marginale issonen i Barentshavet. Forsøkets målsettinger Det planlegges og søkes om 2 deler av samme forsøk, hvorav hovedforsøket foregår i vind på mindre enn 6 m/s (Del A) og hvor utslipp av olje inngår, mens den andre delen inneholder kun et mindre utslipp av herder (Del B) i værforhold som gir brytende bølger (> 6 m/s vind). Målsetting Del A (lite vind): Verifisere en "herders" evne til å fortykke en ellers ikke-brennbar tynn oljefilm med påfølgende antennelse og brenning av den fortykkede oljen under reelle offshore feltforhold. Felttester i Barentshavet i 2008 verifiserte at små oljeutslipp kan fortykkes og brennes med suksess i skjermede farvann i et åpent isfelt. Testene i Alaska (2015) og i Barentshavet (2008) demonstrerte potensialet ved bruk av "herder". I de eksperimentene som er foreslått i denne søknaden ønsker vi å øke volumet og spredning av olje, uten skjerming av is eller andre barrierer, for å kunne verifisere metodikken under realistiske feltforhold i åpent vann. Målsetting Del B (mer vind): Verifisere "herderens" evne til å dempe brytende bølger og derved bidra til å øke operasjonsvinduet for in situ brenning av olje i åpent vann. Gjennomføring Oljetype: Opprinnelig var det tenkt at man kunne bruke samme olje som i forsøket med tynne oljefilmer (Åsgard Blend), men laboratorieforsøk indikerer at den lav-viskøse Åsgard Blend vil spre seg raskt til en oljefilmtykkelse som er for lav for effektiv "herding" og brenning. Bruk av en mer konvensjonell råolje vil øke mulighetene for en vellykket feltaktivitet og på denne bakgrunn vurderes 2 råoljekvaliteter som aktuelle for denne testingen, Statfjord og Heidrun. Heidrun ble brukt med hell under forsøkene i Barentshavet i Samtidig har SINTEF mye data for Statfjord som tyder på at det også kan være en god kandidat. I forkant av beslutningen om hvilken oljetype som skal velges vil en gjennomføre laboratorieforsøk for å studere egenskapene til de to oljene mht. spredning og hvordan den aktuelle "herder" virker på de to oljene. Tilgjengelighet av olje kan også ha betydning for valg av forsøksolje. Under ellers like forhold vil Statfjord bli foretrukket. Informasjon på valg av olje vil bli ettersendt så snart resultatene fra laboratorieforsøkene foreligger. For Del A: Det planlegges utslipp over 2 dager i samspill med Forsøk 3 tynne oljefilmer med Åsgard blend. Hvert utslipp vil være på 6 m 3 stabilisert råolje. I og med at Forsøk 4 samkjøres med Forsøk 3 er det planlagt 2 dager til gjennomføring av alle utslippene. Følgende forsøksplan er satt opp for dette forsøket: 15

16 Dag 1: Utslipp 1: 6 m 3 stabilisert råolje. Dette flaket følges opp med monitorering og behandles med "herder" (ca. 6 liter) innen en time etter avsluttet utslipp og antennes umiddelbart etter behandling. For ikke å "forstyrre" selve flaket vil man ikke gå inn med arbeidsbåt for oljetykkelsesmålinger, men bruke kontrollflaket til å analysere for dette. Påføring av herder og antennelse vil bli utført fra arbeidsbåt (MOB båt). Herder vil bli påført vha. en håndholdt sprøyte. Antennelse vil bli gjennomført ved å slippe antent gelifisert bensin inn i den tykke delen av oljeflaket. Hver antennelsespakke vil være på 120 ml hvorav ca. 80 ml vil være bensin. Det antas at det vil være nødvendig med 4 slike pakker for en optimal antennelse. Oppsamling av rester etter brenning er beskrevet nedenfor under «Oppsamling av brannresidue». Utslipp 2: Kontrollflak (referanse). 6 m 3 stabilisert råolje. Dette referanseflaket følges opp med monitorering og oljetykkelsesmålinger over en periode på inntil ca. 1 time før det vil bli forsøkt antent og brent uten bruk av "herder". Dersom oljen ikke lar seg antenne vil dette være en dokumentasjon på "herderens" virkning og oljeflaket vil bli bekjempet med kjemisk dispergering. Dag 2: Utslipp 3: Flak for testing av "herder" og ISB som Utslipp 1, Dag 1. Dersom man ikke lykkes med antennelse av flakene vil oljen bli bekjempet med dispergeringsmiddel som beskrevet for Utslipp 2, Dag 1. Utslippene vil bli foretatt med samme utstyr og på samme måte som for Forsøk 3. Som tidligere nevnt vil forsøket med herder/isb foregå parallelt og i samarbeid med forsøket med tynne oljefilmer, og de samme ressursene vil bli benyttet. Oljen vil bli tillatt å spre seg til et flak på i størrelsesorden m x m og en tykkelse i størrelsesorden 0,5 mm. Det er forventet at dette vil skje i løpet av 30 minutter til 1 time etter utslipp. Da vil en MOB-båt utstyrt med portabelt påføringsutstyr påføre "herder" i ytterkant rundt flaket (ca. 6 liter). Etter at produktet har fått virke i minutter vil MOB-båten plassere tentativt 4 antennelsespakker (igniter) der flaket er tykkest. Dette vil starte en brann som er forventet å vare i ca. 10 minutter. Foto og video vil bli tatt fra luften (fjernmåling fra fly og drone og/eller aerostat) under hele utslippet, både ved påføring av "herder" og antennelse/brenning, og som støtte for kvantifisering av mengde olje som brennes. For Del B: Det planlegges å påføre ca. 5 liter "herder" fra MOB båt under en periode med påfølgende brytende bølger (antatt vindhastighet > 5 m/s). Det er ikke behov for utslipp av olje i dette forsøket og det vil måtte foregå separat fra forsøkene beskrevet over da man trenger mer vind for å få brytende bølger. Fjernmåling fra fly (f.eks. vanlig stillfoto og SLAR) vil være påkrevet for å monitorere forholdene før og minst 1 time etter påføring av "herder". Sensorene skal dokumentere hvorvidt antall brytende bølger reduseres som forventet når "herderen" får virke. 16

17 Monitorering og dokumentasjon For kontrollflakene vil en gå inn i flaket med MOB-båt for prøvetaking av overflateolje. Det vil bli tatt prøver (pad) for bestemmelse av oljetykkelse. Det vil også bli tatt prøver for analyse av fysikalsk-kjemiske egenskaper, bl.a. for å bestemme fordampningsgrad. Dette vil bli gjort på omtrent samme tidspunkt etter utslipp som for de flakene som behandles med "herder". En kombinasjon av overvåkningsfly, drone og aerostat vil bli brukt for å dokumentere utslippet og brenningen. Dette vil være vanlig video i kombinasjon med SLAR og/eller IR. I forbindelse med målsetting B vil det være behov for fjernmåling fra luften, helst med SLAR, i tillegg til visuell dokumentasjon (vanlig kamera). Dette gjennomføres best ved bruk av overvåkningsfly. Det vil bli forsøkt å ta prøver av røyken i forbindelse med ISB ved hjelp av prøvetaker i aerostat operert fra ubemannet farkost (USV). Oppsamling av brannresidue Ved effektiv forbrenning er det forventet en ikke-brennbar oljerest på 5-10 %. Brannrestene ligner sterkt forvitret olje (Fingas et al., 1995) og den er relativt inert. Ved bruk av 6 m 3 råolje vil dette utgjøre liter residue. Brannrestene fra Heidrun er forventet å være en tyktflytende væske som lar seg samle ved bruk av en mindre lense og/eller bruk av et relativt finmasket nett. Residue fra Statfjord råolje er forventet å være fastere enn for Heidrun, men vil fortsatt flyte. Dette kan f.eks. samles opp ved bruk av nett inne i en lense. Oppsamlingen vil skje ved bruk av 2 MOB-båter som drar lensen mellom seg. For begge oljetypene gjelder at residuet om nødvendig må tas opp manuelt i sekk av lensemateriale. Slik opprydding er tidligere gjort i forbindelse med bruk av brannsikre lenser og brenning av olje i is under feltforsøk i Barentshavet i Mengde oljerest vil bli kvantifisert. Kriterier for utslipp For Del A: Beaufort 3 (< 6 m/s vind) i et tidsrom på 3 timer fra det enkelte utslippets start. For Del B: Beaufort 3-5 (brytende bølger) i et tidsrom på 3 timer fra påføring av herder i brytende bølger. Ikke nedbør. 17

18 Miljøbeskrivelse Nordsjøen er generelt et av verdens mest biologisk produktive områder, og er svært viktig kommersielt (Gjøsæter et al., 2008). Strømforholdene i Nordsjøen er preget av at det strømmer inn Atlanterhavsvann fra vest, samt at den norske kyststrømmen beveger seg i nordgående retning. Strømmens betydning for hvordan fiskeegg og -larver transporteres, varierer også med bunntopografien i Nordsjøen og Skagerrak, tilførsel av ferskvann fra land, samt vindretning og -styrke. Egg og larver i Nordsjøen er derfor gjerne spredd utover store områder, og driver videre nordover langs norskekysten. Tilsvarende spredning er det også for sjøfugl i Nordsjøen slik at man ikke ser de samme høye tetthetene av sjøfugl som for eksempel i Norskehavet og Barentshavet, med unntak av nord i området ved Stadlandet, der Atlanterhavsstrømmen og nordgående kyststrøm møtes og danner et frontsystem. Regjeringen la i 2013 fram en forvaltningsplan for Nordsjøen-Skagerrak som legger rammene for forvaltningen av havområdet i fremtiden (St. Meld. 37). I arbeidet med forvaltningsplanen (Pettersen et al., 2012) ble de identifisert 12 særlig verdifulle og sårbare områder (SVO-er) i Nordsjøen og Skagerak (Figur 7). Ingen av SVO-ene overlapper med forsøksområdet. Figur 7. Særlig verdifulle områder (SVO): 1 - Bremanger til Ytre Sula, 2 - Korsfjorden, 3 - Karmøyfeltet, 4 -Boknafjorden/Jærstrendene, 5 - Listastrendene, 6 - Siragrunnen, 7 - Transekt Skagerrak, 8 - Ytre Oslofjord, 9 -Skagerrak, 10 - Vikingbanken (tobisfelt), 11 - Tobisfelt, 12 Makrellfelt. 18

19 Fiskeressurser Nordsjøen er et viktig gyteområde, og flere gytebestander er under biologisk sikre grenser. Det er de tidligste livsstadiene som er mest sårbare for oljeforurensning (Melle et al., 2001; Moe et al., 1998), men for at et akutt oljeutslipp skal kunne ha innvirkning på en gytebestand, må en signifikant andel av gyteproduktene gå til grunne. På havmiljo.no kommer det frem at det i området ikke er høye konsentrasjoner av fiskeegg og larver i juni (havmiljo.no, 2016). Tabell 2 viser gyteperioder for kommersielt viktige fiskeressurser i Nordsjøen (Rogers and Stocks, 2001). Tabell 2. Gyteperioder for kommersielt viktige fiskeressurser i Nordsjøen Art J F M A M J J A S O N D Tobis Norsk vårgytende sild Nordsjøsild Makrell Øyepål Torsk Sei Hvitting Hyse Kolmule Brosme Lys blå: gyting; Mørk blå: gytetopp. Seiens gyteperiode strekker seg fra desember til april (Rogers and Stocks, 2001). Sei har pelagiske egg som forventes å bli fordelt over store deler av Nordsjøen, og i den aktuelle perioden (juni) er de forbi de mest sensitive tidlige livsstadiene. Artens gyteområde er relativt stort (Figur 8.1) i forhold til øvingsområdet og en signifikant andel av gyteproduktene vil derfor ikke bli berørt. I omtrent det samme området gyter også hysen (Figur 8.1) med en gyteperiode fra mars til mai (Rogers and Stocks, 2001; imr.no 2016). Selv om denne perioden er før den planlagte OPV, kan det ikke utelukkes at både egg og larver vil kunne befinne seg i forsøksområdet i juni, men igjen vil gyteprodukter fra denne arten være spredt over så store områder at gytebestanden av denne arten i sin helhet er lite sårbar. Ettersom hyse bruker et stort geografisk område i Nordsjøen til gyting, så vil andelen gyteprodukter som evt. kan bli berørt ansett for å være lav. I følge Gjøsæter et al. (2008) gyter hvitting over store deler av Nordsjøen, også i forsøksområdet. Fordi området er lite avgrenset og gyteperioden er lang, vil ikke forsøkene kunne påvirke en høy andel av pelagiske egg og larver. 19

20 Øyepålen gyter i områder som strekker seg fra Nordsjøen til Norskehavet (ikke kontinuerlig), se Figur 8.2. Gytetiden er bl.a. bestemt av vanntemperaturen (gyter ved ca. 7 C), noe som tilsier at arten gyter i ulike områder til ulik tid. I forsøksområde er gytetiden for øyepål vanligvis fra februar til april. Både det store gyteområdet og gyteperioden tilsier at øyepålen som gytebestand ikke vil bli påvirket i signifikant grad av en evt. konflikt med små oljeutslipp under forsøkene. Gyteperioden for Nordsjømakrell strekker seg fra mai til juli (topp i juni) og gyter i store deler av Nordsjøen (Ottersen and Auran, 2007; imr.no, 2016), se Figur 8.1. Perioden overlapper med forsøkene, men p.g.a. det store totale gyteområdet som hovedsakelig er sør for forsøksområdet, ansees det at kun en liten andel av gytebestanden vil bli berørt av forsøkene. Tobis har et hovedgyteområdene sør for forsøksområdet. Gyteperioden overlapper ikke med forsøksperioden. Ett av gyteområdene til torsk er lokalisert litt nord for forsøksområdet (Figur 8.2), men gytingen skal være avsluttet ved forsøkstidspunktet (imr.no, 2016; Rogers and Stocks, 2001). Artens gyteprodukter anses derfor å bli påvirket i liten grad. Nordsjøsild gyter i nærheten av området (Figur 8.2), men denne populasjonen gyter fra juliaugust til oktober og vil derfor ikke bli berørt (imr.no, 2016). Norsk vårgytende sild gyter utenfor forsøksområdet (Møre og nordover) og vil derfor ikke berøres. I følge imr.no (2016) er det ikke identifisert noen gytefelt for rødspette, brosme og breiflabb innenfor forsøksområdet. Figur 8.1 Figur 8.2 Figur 8.1 & 8.2 Kart over gyteområde til de arter som gyter i nærheten av forsøksområdet (MRDB, 2009). 20

21 Sjøfugl Sammenliknet med Norskehavet og Barentshavet har den norske delen av Nordsjøen betydelig færre hekkende sjøfugl. Mindre enn 5 % av alle norske sjøfugl hekker ved Nordsjøen. Men den norske delen av Nordsjøen er et viktig område for sjøfugl med hekkende kolonier i den britiske delen av Nordsjøen og begge lands bestander bruker Nordsjøen i sitt næringssøk. Variasjonen i næringstilgangen gjør sitt til at ansamlinger av sjøfugl varierer i både tid og rom og enkle datasett for sjøfugl i norske havområder kan derfor være misvisende. I SEAPOPprogrammet har imidlertid datasett for sjøfugl i Nordsjøen og andre norske havområder blitt oppdatert i de senere år ( Figur 9. Modellert fordeling av alke, lomvi, lunde, havhest og krykkje i sommersesongen (Seapop.no, 2013). 21

22 Pelagisk dykkende sjøfugl tilbringer mye tid på havoverflaten i søken etter føde, og er derfor den økologiske gruppen av fugl som regnes som mest sårbar overfor oljeforurensning. Av disse er det lomvi, lunde og alke som kan være tilstede på åpent hav i forsøksperioden (Figur 9). Alkekonge tilhører også denne gruppen, men er kun å påtreffe i Nordsjøen i vintersesongen og vil derfor ikke berøres. I forsøksperioden (uke 24 og 25/juni) er det generelt mindre sjøfugl i Nordsjøen da de fleste arter hekker i denne perioden og de befinner seg derfor langs kysten. Lunde er på hekkeplassen allerede i mars, men legger ikke egg før i slutten av april. Lomvi og alke legger egg i perioden mai til juni. Disse artene vil derfor være mer stedbundne til sine hekkekolonier enn ellers på året, og tilstedeværelse i forsøksområdet vil være lav. Forekomsten av disse artene i åpent hav sommerstid er liten. Det er imidlertid viktig å være klar over at de ikke-hekkende individene kan befinne seg i området og at hekkende par av, for eksempel alkefugler, har et næringssøk på opp til 100 km ut fra kolonien, og vil da kunne være innenfor forsøksområdet (SEAPOP, 2009). Havhest, havsule, storjo og måkefugler har, stort sett, vært artene man har observert under tidligere forsøk. Ulike arter og bestander har forskjellig sårbarhet overfor olje og ulik sannsynlighet for å bli tilsølt osv. Med utgangspunkt i Lov om dyrevern, har NINA (Nils Røv) og NOFO i samarbeid utviklet forslag til akseptkriterier for skade på sjøfugl, som legger til grunn at det ikke skal aksepteres skade på flere enn 20 individer (NOFO, 2009). Dette er satt på bakgrunn av dyrevernmessige hensyn, og er ikke en indikasjon på skade på bestandsnivå. Før forsøkene blir igangsatt, blir det foretatt en taksering av antall fugl i området, og basert på resultatet blir det gitt klarsignal til å slippe ut olje eller å flytte forsøkene. Tabell 3. Takseringsresultater fra OPV 2011 til 2015 (Follestad, 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015). Arter Taksering 2011 Taksering 2012 Taksering 2013* Taksering 2014 Taksering 2015** Tetthet Tetthet Tetthet Tetthet Tetthet Antall ant/km 2 Antall ant/km 2 Antall ant/km 2 Antall ant/km 2 Antall ant/km 2 Havhest 10 0, , , , ,5 Havsule 12 0, , ,44 3 0,23 Svartbak/storjo/ krykkje/sildemåke 6 0,42 1 0,07 1 0,07 3 0,12 1 0,07 Sum *I 2013 ble det også observert 2 lunder ** I 2015 ble det også observert 1 lomvi Tabell 3 viser takseringsresultater fra OPV 2011 til I 2013 ble det også observert to lunder som fløy gjennom området og i 2015 fløy en lomvi gjennom transektet. Alkefugler ble for øvrig ikke observert hverken i 2010, 2011, 2012 eller 2014, noe som var som forventet gitt sted og tidspunkt for forsøkene (midt i hekkeperioden for alle artene). Alkefuglene har størst sårbarhet i forhold til oljeskader ved olje på vann, i og med at de tilbringer mesteparten av tiden på vannet. Andre arter, som havhest og havsule, streifer mye omkring og legger seg sjelden i ro på sjøen. Dersom de finner en fiskestim eller en aktiv fiskebåt, kan det samles mye fugl på sjøen. For å unngå at sjøfugl skal trekkes til båtene som deltar i øvelsen, blir det på forhånd gitt beskjed om at ingen ting skal kastes på sjøen under øvelsen, uansett om det er spiselig eller ikke. 22

23 Resultatene fra 2015 ligger innenfor variasjonen for tettheter av havhest og havsule som er funnet ved tidligere forsøk i samme område. Det ble ikke observert måker eller krykkje under takseringene. Det ble registrert flere fiskebåter i området de to siste dagene, men det var ikke samlinger av fugler rundt disse på samme måte som i 2011, da et forsøk ble flyttet for å unngå en større samling av fugl på forsøksstedet. Under fiske vil fiskebåter normalt trekke til seg et større antall fugler, særlig av havhest og måkefugler. Det er uvisst om lave tettheter ved årets takseringer kan skyldes at en del fugler var samlet rundt båter som fisket ikke så langt unna forsøksområdet. Utenom den regulære takseringen under OPV 2015, ble det foretatt observasjoner av sjøfugl gjennom mesteparten av den tiden forsøkene foregikk, hovedsakelig for å sjekke at det ikke samlet seg et større antall sjøfugl i utslippsområdet, og for å se etter fugler med olje i fjærdrakten. Mens det tidligere år samlet seg flokker på nærmere hundre måker, noen ganger også flere enn det, ble det under OPV 2015 bare sett to svartbak som trakk nordøstover forbi skipene under et forsøk. To voksne krykkjer ble på tilsvarende måte sett i nærheten av båtene, men de trakk raskt videre. Observasjoner for øvrig viste bare lave antall av havhest og havsule, som en kunne forvente ut fra de tettheter som ble registrert under tellingene. Flere ganger under OPV 2015 kunne havområdet rundt utslippsområdet sjekkes, uten at det ble sett en eneste sjøfugl. Uansett årsak var tettheten av sjøfugler så lav i utslippsområdet under OPV 2015, at de lå langt under akseptkriteriene som var fastsatt på forhånd. Alle forsøk kunne derfor klareres umiddelbart etter taksering. Figur 10. Under OPV 2015 passerte flere havsuler Stril Mariner under takseringene, men alle passerte båten og fløy videre, uten antydning til å ville lande (foto fra 2014). Sjøfuglenes forhold til olje på sjøen Under tidligere forsøk på Frigg-feltet har en registrert sjøfuglenes adferd i forhold til olje på vann, men i 2015 kunne dette ikke gjøres ettersom ingen fugler lå på vannet under forsøkene, i rimelig nærhet av båten. Slike observasjoner er viktige å gjennomføre, når det er mulig, ettersom olje på sjøen kan oppfattes bl.a. som interessante fronter på havoverflata. Slike fronter dannes gjerne der ulike typer vannmasser møtes og kan være rik på næring. 23

24 Registreringer av oljeskada sjøfugl under OPV 2015 Som ved tidligere forsøk på Frigg-feltet ble det under OPV 2015 undersøkt om sjøfugler i nærheten av fartøyene hadde synlige oljeskader. Hensikten med dette er vanligvis å kunne beregne sannsynligheten for at sjøfugler skal skades av olje under olje-på-vann forsøk. Sjekking av oljeskade blir da bare foretatt i den perioden av forsøkene der det er tilstrekkelig olje på sjøen til at sjøfuglene kan komme i kontakt med oljen, og ikke før det har gått ca. 2 timer etter første utslipp. Under OPV 2015 ble registreringen begrenset til å observere om sjøfugl ble skadet i løpet av forsøkene med olje på vannet. Observasjoner av havhest (Figur 11) og havsule som streifet innom forsøksområdet i 2015, ga ingen indikasjoner på at noen av dem var skadet av olje. Til sammen ble det observert havhester og havsuler de dagene utslipp ble foretatt, som var nær nok til å kunne se om de hadde oljeflekker i fjærdrakta eller ikke. Ingen av disse hadde (synlige) oljeskader. Figur 11. Flere havhest passerte nær nok båten vi kunne registrere om den var synlig oljeskadet eller ikke. Det ble ikke sett synlige oljeskader på noen fugler i 2015 (foto fra 2013). Vurdering av NOFOs sjøfuglkriterier Basert på et akseptkriterium om oljetilsøling på maksimalt 20 individer sjøfugl vil NOFO beholde de samme retningslinjer for maksimal tetthet av sjøfugl for de ulike artene/ artsgruppene i 2016 som ble etablert i 2009: Havhest og måkefugler samlet 150 ind./km 2 Havsule 24 ind./km 2 Alkefugler på sjøen 4 ind./km 2 Resultatene fra OPV 2015 gir ikke grunnlag for en evaluering av akseptkriteriene ut over den som ble foretatt etter øvelsen i Dette skyldes dels at båtene under denne øvelsen for det meste lå i ro, slik at tidligere metodikk ikke kunne følges, og dels at oljeflakene var så sterkt begrenset i utstrekning både i rom og tid at det var lite fugl som kunne komme i kontakt med oljen når den lå så nær båtene som den gjorde. Den oljen som ikke samles opp, kan imidlertid spres som en tynn oljefilm («blueshine») over et større område. Sjøpattedyr Under OPV i 2015 ble det sett en enslig springer (art ubestemt) under takseringen 10. juni. 24

25 Om utslippene Totalt planlegges det å slippe ut inntil 150 m 3 oljeemulsjon i 2 forskjellige forsøk, fordelt på to separate utslipp i Forsøk 1 (Integrert pumpesystem) og ett utslipp i Forsøk 2 (Desmi forlenser). I tillegg planlegges det å slippe ut 58 m 3 lett råolje i Forsøk 3 og 4, hhv. «Tynne oljefilmer» og «Herder/ISB». Forsøk 1 og 2. Oljeemulsjonen (se datablad nedenfor) som skal brukes i Forsøk 1 og 2 er laget med Oseberg Blend som basis. Dette er den råoljen NOFO har mest erfaring med å lage emulsjon av, og som betraktes som representativ for olje som har ligget på vannet en dag. Blandingsforholdet for en slik oljeemulsjon er ca. 35 % avdampet Oseberg Blend, inntil 5 % tungolje (IF 380), 0,1% emulgator (ONE-MUL NS) og ca. 60 % vann for å få en oljeemulsjon som er relativt stabil. Oljeemulsjonen for OPV 2016 er delvis en gjenbruk av emulsjonen fra OPV Under lagring av denne emulsjonen er det dannet noe H2S i sjøvannet knyttet til emulsjonen. Det blir derfor tilsatt inntil 10 liter H2S-fjerner (HR-2510) til emulsjonen. Datablad er gitt nedenfor. Forsøk 3. I Forsøk 3, tynne oljefilmer, planlegges utslipp av 40 m 3 Åsgard Blend fordelt på 4 utslipp. Åsgard blend er en blanding av kondensat og lettolje fra feltene Kristin, Smørbukk, Smørbukk Sør, Midgard, Mikkel, Morvin og Tyrihans på Haltenbanken. Lettoljen har en høy avdampningsgrad og ca. 50 % vil fordampe i løpet av 1,5-2 timer etter utslippet. Behandlingen av flakene vil starte ca. 1 time etter utslipp. Spredningsberegninger som er gjennomført viser at hoveddelen av flaket vil ha en filmtykkelse på ca. 0,2 mm og et areal som vil være i størrelsesorden 0,024 km 2 (0,6x 0,04 km), etter 1 time. Med en så begrenset flak-størrelse vil man også få kant-effekter der oljen strekkes ut til en enda tynnere film. Denne tynnere oljefilmen vil også bli inkludert i uttestingen av de ulike tiltaksløsningene, noe som tilsier at det reelle behandlingsarealet kan komme opp imot ca. 0,04 0,05 km 2. For den mekaniske dispergeringen vil behandlingsbredde være på ca. 25 meter, noe som tilsier 2-3 gjennomkjøringer for å behandle hele flakarealet. Med en påføringshastighet på 6-8 knop, vil den totale behandlingstiden være ca. 30 min. Ett av flakene vil bli behandlet med kjemisk dispergeringsmiddel (Dasic NS datablad nedenfor). Påføringen vil være tilsvarende som beskrevet ovenfor, slik at behandlingstiden også her er beregnet til ca. 30 min. Antatt påføringsmengde av Dasic NS vil være < 1 m 3. Forsøk 4. I Forsøk 4, «herdere og in situ brenning», planlegges utslipp av inntil 18 m 3 Statfjord eller Heidrun Blend fordelt på 3 utslipp. Statfjord Blend produseres på Tampen-området i Nordsjøen (feltene Statfjord, Snorre, Sygna), mens Heidrun Blend produseres på Haltenbanken. I forbindelse med 2 av utslippene i Forsøk 4 planlegges det bruk av 6 liter herder til hvert av de 2 utslippene, dvs. totalt 12 liter herder av typen ThickSlick 6535 (datablad nedenfor). De 3 flakene planlegges antent med gelifisert bensin i 120 ml poser som antennelseskilde. Dersom flakene ikke lar seg antenne, vil oljen bli bekjempet med kjemisk dispergeringsmiddel (Dasic NS). Vi søker derfor om å kunne benytte inntil 5 m 3 dispergeringsmiddelet Dasic NS (totalt i forbindelse med Forsøk 3 og 4). Dersom værforholdene tillater det (brytende bølger, > 5 m/s vind) vil man også gjøre et utslipp av 5 liter ThickSlick 6535 for å studere effekten på brytende bølger. Total mengde "herder" det søkes om utslippstillatelse for er dermed 17 liter. 25

26 Vurdering av potensiale for miljøskade Ved Forsøk 1 og 2 vil emulsjon slippes ut i fart foran oppsamlingssystemene slik at flakutbredelsen og skadepotensialet blir svært begrenset. Oljeopptakerne vil pumpe emulsjonen opp i tanker på OR-fartøyene. Dersom noe av emulsjonen skulle unnslippe systemene som verifiseres, vil beredskapsfartøyene med oljevernutstyr kunne aksjonere, se avsnittet «Beredskap ved gjennomføring av forsøkene» ovenfor. Oljeemulsjonen er tilsatt emulgator. Komponentene i emulgatoren, ONE-MUL NS, som er tilsatt emulsjonen, er ikke klassifisert som miljøskadelige og er karakterisert som gul (Y-2) med hensyn på ytre miljø. H2Sfjerneren, HR-2510, er heller ikke klassifisert som miljøskadelige Åsgard Blend som planlegges sluppet ut i Forsøk 3, er en svært lett, lav-svovel olje (tetthet ca. 0,77 kg/l), og vil med sitt høye innhold av lette komponenter ha en høy fordampning på sjøen (se Figur 11 A). Levetiden på sjøen er svært begrenset. Rester av utslippet (parafinsk, lav-viskøs emulsjon med lavt vanninnhold) brytes lett ned i vannet ved brytende bølger. Åsgard Blend er dispergerbar (Leirvik et al., 2003) og et av flakene som skal slippes ut som en del av Forsøk 3, vil bli behandlet med dispergeringsmiddelet Dasic NS. I databladet til Dasic NS er det ikke angitt spesielle miljøegenskaper for dispergeringsmiddelet utover at det konsentrerte produktet har en giftighet, EC 50 (72 timer), for Skeletonema costatum på 24 mg/l. Dispergeringsmiddelet tilfredsstiller er godkjent for bruk i Norge. Eventuell miljøeffekt vil være knyttet til den økte løseligheten/dispergeringen av oljen og ikke dispergeringsmiddelet i seg selv. Bruken av dispergeringsmidler vil øke nedblandingen av olje i vannmassene og vil derfor være fordelaktig for sjøfugl og sjøpattedyr. For pelagisk gytende fisk kan bruk av dispergeringsmidler øke effektene på de tidlige livsstadiene som egg og larver, fordi mengdene løst olje i vannmassene øker (Melle et al. 2001, Serigstad et al., 2001). Basert på tilgjengelige ressursdata er imidlertid den valgte forsøkstidsperioden og forsøksområdet gunstig med hensyn til lave konsentrasjoner av gyteprodukter og det forventes derfor minimal skade på fiskeressursene som følge av forsøket. I tillegg viser nyere modellering at andelen egg og larver som blir påvirket ikke nødvendigvis øker med bruk av dispergeringsmiddel (Vikebø et al., 2015). Oljen til Forsøk 4 blir bestemt ut fra resultater fra pågående forsøk ved SINTEF. Informasjon om oljetype vil bli videresendt Miljødirektoratet umiddelbart etter at forsøksolje er bestemt. De to oljene som vurderes til Forsøk 4 er Statfjord blend eller Heidrun Blend. Statfjord Blend er en middels lett, lav-svovel råolje (tetthet ca. 0,82 kg /l). Forvitringsstudier gjennomført med denne oljen (Moldestad et al., 2001) viser at ca % vil fordampe etter få dager selv ved lav vindstyrke (se Figur 11B). Statfjordoljene er typiske parafinske oljer som emulgerer relativt raskt ved brytende bølger til et vannopptak på sjøen ca. 70% etter 1 døgn ved en vindstyrke på 5 m/s. Statfjordoljene vil ved forvitring på sjøen få et relativt høyt stivnepunkt og viskositet, men vil ved sommerforhold kunne behandles med dispergeringsmiddel opp til 2-5 dager etter utslipp ved værforhold opptil 10 m/s vind (Moldestad et al., 2001). Heidrun Blend, som er den andre oljen som vurderes til Forsøk 4, er en middels tung, lav-svovel råolje (tetthet ca. 0,90 kg/l), og vil med sin høyere tetthet og viskositet ha en mindre utspredelse på sjøen. Forvitringsstudier gjennomført med denne oljen (Leirvik et al., 2004) viser at ca. 20% av oljen vil fordampe relativt raskt etter utslipp på sjø (se Figur 11C). Heidrun-oljen vil ha et noe saktere vannopptak på sjøen (ca. 50% etter 1 døgn ved 5 m/s). Heidrun oljen har et svært lavt stivnepunkt, og vil kunne behandles med dispergeringsmiddel selv etter flere dager på sjøen (Leirvik et al., 2004). 26

27 Figur 12. Beregning av massebalanse til A: Marulk kondensat (Åsgard Blend forventes å ha en massebalanse som ligger nær opp til denne oljen), B: Statfjord Blend råolje og C: Heidrun Blend råolje 27

28 I Forsøk 4 er det planlagt utslipp av totalt 17 liter av "herderen" ThickSlick Den består av 65 % Sorbitan Monolaurate (surfaktant) og 35 % 2-ethyl-1-butanol (løsningsmiddel). Det er gjennomført toksisitetstesting av ThickSlick 6535 i henhold til amerikansk standard som viser relativt lav toksisitet (se Datablad nedenfor). Pågående studier indikerer imidlertid en høyere toksisitet for dette produktet sammenlignet med dagens krav til dispergeringsmiddel (rapport kan ettersendes hvis ønskelig). Dette produktet er et kjemikalie for bekjempelse av akutt forurensning, men er ikke spesifikt nevnt i Aktivitetsforskriften 62 (kun dispergeringsmiddel og strandrensemiddel er nevnt). Tatt i betraktning de små mengdene som brukes i hvert forsøk og at doseringen er lav (2-5% sammenliknet med dosering ved bruk av dispergeringsmiddel) betraktes potensialet for miljøskade som meget lavt. For antennelse av oljen i Forsøk 4 vil det bli benyttet gelifisert bensin. Hver antennelsespakke vil være på 120 ml hvorav bensin antas å være ca. 80 ml. For hvert av de tre forsøkene vil det bli benyttet inntil 4 pakker, totalt inntil 12 pakker. Total mengde bensin forbrukt vil være i størrelsesorden 1 liter og denne vil forbrennes i sin helhet. Under brenning av oljen vil det dannes svart røyk. Den mest omfattende prøvetaking og analyse av sot ble foretatt under en felttest med utslipp av 2 x 50 m 3 råolje under Newfoundland Offshore Burn Experiment (NOBE, Fingas et al., 1995). Resultatene viste at utslippene og sot mer enn 150 meter fra brannen var under yrkeshygieniske eksponeringsnivåer. Meget lite ble detektert over 500 meter fra brannen. Verdier for Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) var lavere i røyken enn i utgangsoljen. Partikulært materiale i luften ble kun registrert opp til 150 meter fra brannen ved havnivå. Forbrenningsgasser nådde ikke nivåer av betydning og mengde flyktige organiske forbindelser (VOC) var lavere enn fra oljeflaket før antennelse. Dette tyder på at risiko for miljøskade forbundet med røyken som dannes er lav og svært begrenset i utstrekning. Det er relativt krevende i åpen sjø, men dersom vi finner en god metodikk vil vi forsøke å ta prøver av røyken for senere analyser og dokumentasjon. Risikoreduserende tiltak Erfaring fra tidligere OPV på Friggfeltet er at sannsynligheten for tilstedeværende av et større antall sjøfugl og marine pattedyr er lav i forsøksområdet i denne perioden. NOFO har valgt å legge forsøksperioden til denne tiden av året da dette er en periode av året med lite sårbare naturressurser i dette området. Før hvert utslipp vil det likevel bli foretatt en vurdering om det er forsvarlig å slippe oljen på sjø iht. NOFOs akseptkriterier for antallet enkeltindivider som kan bli berørt. NOFO vil her bygge på det samarbeid med NINA som har vært etablert ved tidligere OPV. NOFO vil ikke slippe ut hele oljevolumet i et enkeltutslipp. Forsøksdesignet er slik at det vil legges ut mindre enkeltutslipp over flere dager, noe som medfører hyppigere evaluering av tilstedeværelse av miljøressurser i forhold til lokalitet for utslipp. NOFO vil legge utslippspunktetene slik at overlapp med naturressurser i størst mulig grad unngås slik at risikoen for hvert enkeltutslipp begrenses. Oppdateringsbehov før, under og etter utslipp/oppsamling på oljedrift og værprognoser vil bli foretatt og overvåket av NOFO med tjenester fra Meteorologisk Institutt. Overvåkningsfly vil bli benyttet før OPV avsluttes for å fastslå at ingen oljerester, som kan samles opp, befinner seg i området. 28

29 Beredskap ved gjennomføring av forsøkene Et OR-fartøy med et NOFO-system utgjør beredskapen til Forsøk 1, NOFI CB6. For Forsøk 2 brukes NOFI CB6 som beredskap. I tillegg deltar et fartøy fra ytre Kystvakt med et konvensjonelt lense/-opptakssystem. Kapasiteten til et NOFO- og KyV system er begge på over 100 m 3 /time. De planlegges videre posisjonert slik at utsluppet olje til enhver tid kan kontrolleres og bekjempes. Oljens bevegelser følges av fjernmålingssystemer. Til Forsøk 1 og 2 planlegges utslippsmengder på inntil 50 m 3 emulsjon samlet på et forholdsvis lite sjøareal. NOFO vil påse at fartøyene, besetning og materiell som deltar på OPV 2016 har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til både å samle og ta opp emulsjon, - og vil dermed utgjøre en effektiv beredskap under gjennomføring av det enkelte forsøk. I forbindelse med Forsøk 3 tynne oljefilmer, - så vil flakene følges opp med fjernmåling (se «Fjernmåling» nedenfor). Planen er å antenne alle de 3 flakene som skal slippes ut som en del av Forsøk 4 «Herdere og in-situ brenning». Brannrestene vil bli samlet opp som beskrevet i avsnittet «Oppsamling av brannresidue» ovenfor. Dersom flakene ikke lar seg antenne, vil oljen bli bekjempet med kjemisk dispergeringsmiddel. I forbindelse med tynn oljefilm forsøket (Forsøk 3) vil ett av hovedfartøyene være utstyrt med baugmontert påføringsutstyr for dispergeringsmiddel. Både Statfjord- og Heidrunolje har et relativt stort tidsvindu for effektiv dispergering, og påføring av dispergeringsmiddel vil derfor gjennomføres dersom man ikke lykkes med antennelse og brenning. Fjernmåling Under forsøkene vil det være til disposisjon fjernmålingsressurser, herunder satellitter, luftbårne sensorer og sensorer på skip. Vi vil sette sammen et robust fjernmålingssystem som gir god situasjonsoversikt. En plan for fjernmåling vil bli etablert som en del av operasjonsordren til OPV Oljedrift, værprognoser NOFO vil benytte tjenester fra Meteorologisk Institutt for beregning av oljens forflytting og spredning, samt værprognoser før, under og etter utslipp/oppsamling. NOFO planlegger å legge til grunn en samlet vurdering av informasjon fra fjernmåling, rådende vær- og sjøtilstand samt drivbanesimuleringer og værprognoser som sikrer at forsøkene kan gjennomføres med akseptabel miljørisiko. Vi viser til tidligere brukt prosedyre for beslutning om utslipp under tilsvarende forsøk. Kvalifisering av forsøkene Som et risikoreduserende tiltak vil også utstyr og forsøksoppsett bli gjennomgått/funksjonstestet i forkant av OPV. 29

30 Kontroll av utsluppet og oppsamlet olje Fagpersonell på oljekjemi vil bemanne NOFOs feltlaboratorium under forsøkene. Oppgavene vil være å dokumentere resultatene fra forsøkene gjennom: Måle og føre regnskap over lastet og losset mengde olje fra alle fartøyer. Måle og føre regnskap over utsluppet og oppsamlet (Forsøk 1 og 2) mengde olje. Emulsjonen vil også analyseres (viskositet og vanninnhold) i forkant av OPV. Fritt vann som blir tatt opp med emulsjonen i Forsøk 1 og 2 vil bli dekantert og pumpet ut foran lensesystemene underveis i forsøkene slik at vannmengden som kommer i land blir beskjedent. For forsøkene 3 og 4 vil man måle og føre regnskap på utsluppet olje, men oljen fra disse forsøkene vil ikke bli samlet opp. Prøvetaking etter at oljen er sluppet på sjøen i forbindelse med disse forsøkene, er beskrevet under «Gjennomføring» og «Monitorering og dokumentasjon» i forsøksbeskrivelsene ovenfor. Konklusjon NOFO vurderer miljørisikoen forbundet med forsøkene å være liten. Dette på bakgrunn av de overnevnte ressursbeskrivelsene, som indikerer kun sporadisk tilstedeværelse av de mest sårbare sjøfuglene i åpent hav i den aktuelle perioden og at oljen forventes å ha begrenset utbredelse. Selv om oljefilmen er tynnere enn her antatt, vil utbredelsen av oljeflakene forbli små og den statistiske antatte andelen av sjøfugl som kan bli berørt er også liten. Dessuten vil forsøkene bli flyttet dersom tellinger av antall sjøfugl i området på forsøksdagen overstiger antallet individer fastsatt i kriteriedokumentet (NOFO, 2009). Det forventes ikke høye konsentrasjoner av fiskeegg eller larver i forsøksperioden og heller ikke noen konflikt mellom disse ressursene og utslippene. Den overordnete hensikten med forsøkene er å verifisere ny eller forbedret oljevernteknologi for bruk på norsk sokkel. Det forventes at OPV 2016 bl.a. vil bidra til følgende forbedringer av norsk oljevernberedskap: Forbedret pumpekapasitet på høyhastighetslenser Dokumentasjon av opptakseffektiviteten til tradisjonelle oppsamlingslenser med perforerte forlenser, ved en slepehastighet inntil 2 knop Økt kompetanse innen forståelse og bekjempelse av tynne oljefilmer Økt kompetanse og erfaring innen bruk av herdere og in-situ brenning Økt kompetanse innen eksponering ved avdampning fra lette råoljer 30

31 Referanser Alpers W. and Huhnerfuss H. (1989). The Damping of Ocean Waves by Surface Films: A New Look at an Old Problem, Journal of Geophysical Research, Vol. 94, No. C5, pp , May 15, Buist I., S. Potter and S.E. Sørstrøm (2010). Barents Sea Field Test of Herder to Thicken Oil for In Situ Burning. Proceedings of the Thirty-third AMOP Technical Seminar on Environmental Contamination and Response, Environment Canada, Ottawa, pp Buist, I. and P. Meyer (2012). Research on Using Oil Herding Agents for Rapid Response In Situ Burning of Oil Slicks on Open Water. Proceedings of the Thirty-fifth AMOP Technical Seminar on Environmental Contamination and Response, Environment Canada, Ottawa, ON, 2012.pp Fingas M.F. et al. (1995). The Newfoundland Offshore Burn Experiment NOBE, Proceedings of the 1995 International Oil Spill Conference, February-March 1995, pp Follestad A. (2011). Olje på vann 2011 oljevernøvelse på Friggfeltet juni Sjøfuglregistreringer. Follestad A. (2012). Olje på vann 2012 oljevernøvelse på Friggfeltet juni Sjøfuglregistreringer. Follestad A. (2013). Olje på vann 2013 oljevernøvelse på Friggfeltet juni Sjøfuglregistreringer. Follestad A. (2014). Olje på vann 2014 oljevernøvelse på Friggfeltet juni Sjøfuglregistreringer. Follestad A. (2015). Olje på vann 2015 oljevernøvelse på Friggfeltet juni Sjøfuglregistreringer. Gjørsæter H., Huse G., Robberstad Y. & Skogen M. (2008). Havets ressurser og miljø. Fisken og havet 1, særnummer Johansen Ø. (2016A). "Surface spreading of thin oil slicks connected to NOFO-OoW, 2016". Johanssen Env. Modeling Consulting. Technical Memo. Johansen Ø. (2016B). Concentration of volatiles downwind of condensate/light oil slicks connected to NOFO-OoW-2016". Johanssen Env.Modeling Consulting. Technical Memo. Leirvik et al. (2003). Egenskaper, forvitring og dispergerbarhet til Åsgard A og Smørbukkkondensatr. SINTEF-rapport STF66 A03053, ISBN Leirvik et al. (2004). Egenskaper, forvitring og dispergerbarhet til Heidrun oljene. SINTEFrapport STF 80 A04009, ISBN Leirvik F. (2015). "Testing of high volume spray treatment of thin oil film. TOF-project-memo Meld. St. 37 ( ). Melding til Stortinget: Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak. Melle W., Serigstad B. & Ellertsen B. (2001). Environmental risk of deep water oil drilling A preliminary analysis. IMR Report 1/2001. Institute of Marine Research, Bergen, Norway. 50 pp. 31

32 Moe K.A., Serigstad B. & Brude O.W. (1998). Olje-fisk; en reduksjonistisk tilnærmelse til skadeog risikoberegninger. Rapport Alpha Miljørådgivning. 26 s. Moldestad et al. (2001). Egenskaper, forvitring og dispergerbarhet til Statfjord oljene. SINTEFrapport STF 66 F00138, ISBN MRDB (2009). Marine Resources Data Base - Environmental management tool for Norwegian offshore operators. NOFO (2009). Forslag til dyrevernmessige akseptkriterier for oljevernøvelse på Friggfeltet NOFO Notat. NOFO (2015). Rapport fra OPV 2015 ( rapport/) Ottersen G. & Auran J. A. (2007). Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: arealrapport med miljø- og naturressursbeskrivelse. Fisken og havet6/2007. Havforskningsinstitutte Pettersen E.D. (red), Kroglund M., Gjelsvik L., Raustein O., Lilleng D., Koefoed J. H., Skjerdal H. K., Sydness G. S., Fosså J. H., Postmyr E. (2012). Interessekonflikter og samordningsbehov. TA Rogers S. & Stocks R. (2001). North Sea fish and fisheries. Strategic Environmental Assessment SEA2, Technical Report 003. SEAPOP. Fra Serigstad B., Mangor-Jensen A. & Mortensen P.B. (2001). Effekter av olje på marine dypvannsorganismer. Rapport. Nr. 2/2001. Senter for Marint Miljø, Havforskningsinstituttet. 29 s. Havforskningsinstituttet og Direktoratet for naturvernforvaltning, TA-2861/2010. Vikebø F.B., Rønningen P., Meier S., Grøsvik B.E., Lien V. (2015) Dispersants have limited effects on exposure rates of oil spills on fish eggs and larvae in shelf seas. Environmental Science and Technology. 49 (10), pp

33 Sikkerhetsdatablad Sikkerhetsdatablad for oljeemulsjon 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 Sikkerhetsdatablad for råolje 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 Sikkerhetsdatablad for Dasic NS 51

52 52

53 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 Sikkerhetsdatablad for herder ThickSlick

60 60

61 61

62 62

63 63

64 64

65 65

66 66

67 67

68 68

69 69

70 Sikkerhetsdatablad for ONE-MUL NS 70

71 71

72 72

73 73

74 74

75 75

76 76

77 77

78 78

79 79

80 80

81 81

82 Sikkerhetsdatablad for HR

83 83

84 84