Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for utslipp knyttet til kvalifisering av ny oljedeteksjonsradar

Transkript

1 PL 338 Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for utslipp knyttet til kvalifisering av ny oljedeteksjonsradar Mai 26 Document number:

2

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Foretaket Om utviklingssamarbeidet og ny teknologi Utviklingsprosjektet Teknologi og kvalifisering Plan for installasjon Forsøksområdet Edvard Grieg-feltet Biologiske ressurser Kvalifisering av ISPAS-radaren Edvard Grieg råolje Fjernmåling og bekjempelse Miljøvurderinger Ressurser ved gjennomføring av testene Referanser Vedlegg Side iii

4 Sammendrag Lundin Norway AS (heretter LNAS) søker med dette om tillatelse til utslipp av inntil 8,3 m 3 råolje på Edvard Grieg- feltet høsten 26 knyttet til teknologikvalifiseringen av en ny oljedeteksjonsradar utviklet av ISPAS AS. Det planlegges for utslipp av råolje produsert på Edvard Grieg-plattformen (tidligere Luno-olje) fordelt på til sammen 5 kvalifiseringstester i ulik avstand fra installasjonen. Utviklingen og kvalifiseringen av den nye oljedeteksjonsradaren (OSD-radar) skjer gjennom et samarbeid mellom ISPAS, Statoil og LNAS. Prosjektet for kvalifisering av radaren støttes av Norges Forskningsråds program DEMO2000. Planlagt tidspunkt for gjennomføring av kvalifiseringstestene er fra medio september og ut oktober 26 med kortest mulig varighet inntil 2 døgn. Aktuell dato for gjennomføringen vil være styrt av værkriterier og tilstedeværelse av miljøressurser i området. Det vil i samarbeid med fagekspertise bli utarbeidet kriterier for oppstart og gjennomføring med hensyn til miljøressurser i området. Etter at testene er utført vil oljeflakene overvåkes og det forventes at disse vil naturlig dispergere i vannmassene. Følgefartøyet vil om nødvendig benytte aktiv mekanisk dispergering for å fremskynde den naturlige dispergeringen av oljen. Ved behov er det aktuelt å benytte kjemiske dispergeringsmidler. Disse tiltakene vil bli gjennomført i samarbeid med NOFO. NOFOs stående beredskapsressurser inkludert aerostat, fly, satellitter og påføringsutstyr på fartøy vil benyttes under kvalifiseringen. Ved samlet miljøvurdering for gjennomføring av testene på denne årstiden konkluderes det med lav sannsynlighet for negative effekter/ konsekvenser for miljøressursene i området. 2 Foretaket Navn på virksomheten : Lundin Norway AS Org nr. : Postadresse : P.O.Box 247, 1326 Lysaker Besøksadresse : Strandveien 4, 1366 Lysaker Telefon : Kontaktperson : Geir-Olav Fjeldheim Telefon : E-post : geir-olav.fjeldheim@lundin-norway.no Side 1

5 Om utviklingssamarbeidet og ny teknologi 3.1 Utviklingsprosjektet Utviklingen og kvalifiseringen av den nye oljedeteksjonsradaren gjennomføres i et samarbeid mellom ISPAS, Statoil og LNAS. Teknologikvalifiseringen av radaren støttes av Norges Forskningsråds program DEMO2000. Utviklingen av ISPAS radarteknologi startet i 20 og har resultert i produksjon av to radarenheter for montering på Edvard Grieg. I løpet av utviklingsfasen er det utført flere tester med mineralsk olje i basseng og på sjø som viser gode deteksjonsresultater. Blant annet er det i gjentatte forsøk vist at radaren detekterer olje på stille vann, måler strømretning og bølgehøyder, samt viser potensialet for estimering av oljetykkelsen (mengde olje på sjø). 3.2 Teknologi og kvalifisering Teknologien omfatter deteksjon basert på forskjell i refleksjon for væsker/stoff med ulike elektriske egenskaper og da uttrykt ved forholdet mellom to polarisasjoner. Utførte målinger har påvist effekten av den elektromagnetiske bølgens fase ved overgang mellom rent vann og olje. Dette skiller seg fra eksisterende OSD-radarer, som er basert på deteksjon ved at olje demper kapillærbølgene på sjøoverflaten. Det er betydelige forventninger til økt ytelse og effektivitet for deteksjon av olje på sjø med hensyn til rekkevidde og deteksjonsgrad, tykkelsesmåling og areal. I tillegg forventes forbedringer av de operative egenskapene ved færre falske alarmer, søkefunksjon og fartøyovervåking, samt til vedlikehold og regularitet ved at radaren ikke består av bevegelige deler. Formålet med testene er fullskala utprøving under reelle forhold for å avdekke følsomhet og rekkevidde for ISPAS-radaren, tykkelsesmåling og areal. Informasjon om disse egenskapene er av stor betydning for kvalifisering av den nye teknologien. Testingen muliggjør en direkte sammenligning av ny teknologi med en konvensjonell X-bånd radar som er i drift på plattformen. Teknologikvalifiseringen av ISPAS-radaren vil også omfatte fartøysdeteksjon med formål om overvåkning av skipstrafikk. Strøm og bølgemålinger vil også bli vurdert i kvalifiseringen. Planlagt tidspunkt for gjennomføring av kvalifiseringstestene er i løpet av medio september og ut oktober 26 med varighet en dag, med mulighet for å forlenge en ekstra dag. Aktuell dato for gjennomføringen vil være styrt av kriterier for værforhold og miljøressurser på lokasjonen. 3.3 Plan for installasjon Det klargjøres for installasjon av to radarenheter om bord på Edvard Grieg-plattformen med montering i august 26. I løpet av sommeren er det planlagt utført nødvendige modifikasjonsarbeider på plattformen. Hver radarenhet består av 2 radarer som hver dekker om lag 100 grader. Plasseringen på Edvard Grieg vil være i det nordøstlige hjørnet og i det sørvestlige hjørnet på plattformen. I de to hjørnene er det også plassert en konvensjonell x-bånd radar. Det er lagt opp til at Statoil Operasjonssenter vil motta data fra begge OSD-systemene. I løpet av høsten 26 vil i tillegg operative egenskaper som søkefunksjon, deteksjon av fartøy og falske alarmer bli vurdert, samt bruk av ISPAS radar for måling av bølgehøyde og strømretning. Side 2

6 Plasseringen av OSD-radarer i det nordøstlige hjørnet av Edvard Grieg er vist i Figur 3-1. Figur 3-1 Plassering for OSD-radarer på Edvard Grieg Side 3

7 Forsøksområdet 4.1 Edvard Grieg-feltet Kvalifiseringstestene er planlagt utført på Edvard Grieg-feltet i PL338. Figur 4-1 gir en oversikt over feltets plassering i midtre del av Nordsjøen. Figur 4-1. Oversikt over Edvard Grieg-feltet i PL338. Havdypet på lokasjonen til Edvard Grieg-feltet er på 109 meter. Sedimentet består av fin sand eller veldig fin sand med enkelte innslag av silt og leire. Strømforholdene domineres av en sørøstlig Side 4

8 retning på vannmassene. Strømhastigheten er i størrelsesorden 0,1 0,3 m/s og er tilnærmet den samme gjennom vannsøylen. Vindhastigheten er relativt jevnt fordelt over nordlig, vestlig til sørøstlig retning. Årlig gjennomsnitt for vindhastigheten ligger på 9 m/s, ref. /1/. Gjennomsnitt for signifikant bølgehøyde (H s ) i september og oktober er henholdsvis 2.1 og 2,7 meter. Gjennomsnitt årlig maksimum for H s i de samme månedene er 5,8 og 7,2 meter. Temperaturen i sjøoverflaten forventes å være i størrelsesorden C. 4.2 Biologiske ressurser Nedenfor er det gitt en kort oppsummering av biologiske forhold knyttet til Edvard Grieg-feltet. For ytterligere informasjon vises det til Forvaltningsplan for Nordsjøen, ref./2/, Arealrapport Nordsjøen, ref./3/ og konsekvensutredningen for Edvard Grieg (Luno), ref./4/. I området rundt lisensen er det en rekke ulike miljøressurser både av fisk, sjøfugl og marine pattedyr. Særlig verdifulle områder i Nordsjøen er vist i Figur 4-2. Figur 4-2 Særlige verdifulle områder i Nordsjøen Nordsjøen er leveområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander. Det er flere viktige fiskeslag i området ved Edvard Grieg. Edvard Grieg plattformen er plassert om lag 80 km nord for tobisfeltet Albjørn-Ling. Tobis gyter i perioden desember til januar og makrellen gyter i maijuli. Nordsjøtorsk gyter over større deler av Nordsjøen, inkludert i nærområdet rundt plattformlokasjonen. Gyteperioden for nordsjøtorsken er i perioden januar-april. Side 5

9 Nordsjøen er et viktig beite- og oppholdsområde for en rekke ulike sjøfuglarter. Viktige hekkeområder langs kysten er området ved Karmøy og fra Ytre Sula til Stadlandet. I tillegg er Lista og Jærstrendene viktige områder for kystbundne arter. Store ansamlinger av pelagisk sjøfugl, som alke, alkekonge, lomvi, krykkje og havhest, forekommer tidvis i innenfor influensområdet til Edvard Grieg. Nordsjøen er også et viktig myte- og overvintringsområde for sjøfugl. Nordsjøen er et grunt havområde og dermed et lite egnet oppholdssted for de store hvalartene. De vanligste selartene i Nordsjøen er havert (gråsel) og steinkobbe. Side 6

10 Kvalifisering av ISPAS-radaren Det planlegges for gjennomføring av til sammen 5 kvalifiseringstester med opsjon for gjentagelse av en test ved betydelig usikkerhet knyttet til forsøksbetingelser og måleresultater. Totalt utslipp fra alle testene er begrenset til et volum på inntil 8,3 m 3 råolje. En oversikt over de planlagte kvalifiseringstestene er vist i Tabell 5-1. Det totale utslippet vil søkes begrenset til lavest mulig volum og med kontinuerlig vurdering av den gjeldende situasjonen og måleresultater med tanke på videre gjennomføring. For at forsøksbetingelsene skal være så like som mulig planlegges det for at kvalifiseringstestene skjer innenfor en begrenset tidsperiode på inntil 2 døgn. I så måte vil værprognosene være styrende for valg av dag for gjennomføringen. Det er avgjørende at været er godt under målingene med klar sikt og at vinden har en retning som driver oljeutslippet mot radaren. Forsøksbetingelsene er gitt ved at eksisterende oljedeteksjonsradarer, som er basert på X-bånd frekvensen, fungerer optimalt ved alle forsøkene. I praksis forutsetter dette en sjøtilstand 2 4 med en vindstyrke på over 4 m/s uten brytende bølger. Det planlegges med at utleggingen av olje på sjø gjennomføres innenfor et maksimalt areal på 200 x 100 meter med bølgeretning mot Edvard Grieg. Tabell 5-1 Oversikt over planlagte kvalifiseringstester for ISPAS-radaren Forsøk *) Olje til sjø Utslippets avstand fra Edvard Grieg Radarmåling (m 3 ) (km) 1. 0,3 1 km Mot bølgefront km " km Tvers av bølgeretning (90 ) km Mot bølgefront km " *)Det er tatt høyde for at en test må utføres på nytt ved mislykket forsøk Det er forholdsvis små utslipp av råolje og vi forventer at når testene er gjennomført vil oljen raskt blande seg i vannmassene. Oljevernberedskapen som legges til grunn er naturlig dispergering og eventuelt mekanisk assistert innblanding av olje i vannmassene. Bruk av dispergeringsmiddel vil kunne bli benyttet avhengig av forløpet av naturlig/mekanisk assistert nedblanding og oljens drivbane relatert til miljøressursene i influensområdet. Det planlegges for oppbevaring av minst 1 m 3 Dasic Slickgone NS på beredskapsfartøyet under testen for eventuell bruk. I tillegg til at oljeflakene vil bli fulgt med OSD radarer vil NOFOs ressurser ved døgnkontinuerlig beredskap med sensorer i aerostat, fly, satellitter og på fartøy benyttes under testene. Side 7

11 Edvard Grieg råolje Det er vurdert flere oljetyper for kvalifiseringstestene, som henholdsvis animalske og vegetabilske oljer, samt ulike mineraloljer. Av hensyn til å unngå mulige feilkilder knyttet til iboende egenskaper for ulike oljetyper, som viskositet og elektriske egenskaper, vurderes det beste alternativet for testene å være Edvard Grieg råolje. Edvard Grieg råolje har en tetthet på 0,850 kg/m 3 noe som gjør at den vil flyte på havoverflaten. Etter påføring forventes det at oljen vil spre seg raskt til et tynt overflatelag. Råoljen karakteriseres som en parafinsk olje med middels innhold av voks (3,9 vekt %) og lavt asfalten innhold (0,18 vekt %). Oljen danner stabile emulsjoner med høy viskositet og har en relativt lang levetid i sjøen. Dette er egenskaper som er av vesentlig betydning for gjennomføring av testene, dvs. at oljen er tilgjengelig på overflaten for målinger over en viss tid. Figur 6-1 viser levetid på sjø ved naturlig dispergering og fordampning. Maksimalt vannopptak er 78 % om sommeren. Ved økte sjøtilstander vil oljen forsvinne fra sjøoverflaten på grunn av naturlig dispergering og fordampningstap. Figur 6-1 Levetid på sjø for Edvard Grieg råolje ved naturlig dispergering og fordampning Edvard Grieg råolje har et relativt stort tidsvindu for bruk av kjemiske dispergeringsmidler. Ved sommerforhold (15 C) er oljen kjemisk dispergerbar opp til fem døgn ved 5 m/s vind og to døgn ved 10 m/s vind. Under vinterforhold (5 C) er oljen kjemisk dispergerbar i inntil fire døgn ved 5 m/s og inntil ett døgn ved 10 m/s vind, ref. Tabell 6-1. Side 8

12 Tabell 6-1 Tidsvindu for bruk av kjemisk dispergering ved ulik temperatur og vindhastigheter. Sesong Tidsvindu dispergering (temp.) Timer Dager 0,04 0,08 0,13 0,25 0,38 0,50 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 Vind Vinter (5 C) Sommer (15 C) 2 m/s 5 m/s 10 m/s 15 m/s Vind 2 m/s 5 m/s 10 m/s 15 m/s Grønn farge indikerer at oljen er dispergerbar, gul indikerer redusert kjemisk dispergerbarhet, mens rød indikerer dårlig dispergerbarhet. 7 Fjernmåling og bekjempelse Hensikten med forsøkene er å gjennomføre kvalifisering og verifisering av ISPAS-radaren. I tillegg vil det være flere andre fjernmålingssystemer i bruk under forsøkene. Ressurser som planlegges benyttet for overvåking under testene omfatter: OSD-radarer på Edvard Grieg Oljedetekterende systemer på beredskapsfartøy (OSD-radar og eventuelt SECurus) Ocean Eye (aerostat), på beredskapsfartøy Kystverkets overvåkningsfly LN-KYV, via NOFO Satelittovervåkning KSAT, via NOFO Transporthelikopter, om tilgjengelig Visuell overvåkning fra plattformen Respons fra de ulike systemene vil logges og registreres for sammenligning og erfaringsoverføring. Det vil være et dedikert beredskapsfartøy til stede under gjennomføringen av testene. Fartøyet skal ha både mekaniske og kjemiske dispergeringsressurser samt fjernmålingssystemer tilgjengelig. Fartøyet skal ha minst 1 m 3 dispergeringsmiddel, samt utstyr for påføring, tilgjengelig om bord. Dette dispergeringsmiddelet er tiltenkt testen og derfor i tillegg til NOFOs ordinære beredskapskapasitet. Produktet Dasic Slickgone NS vil om nødvendig benyttes for å fjerne oljeflaket fra havoverflaten. Det vil etableres operasjonelle prosedyrer for oppfølging av flakene. Flakene vil være så små at det er lavt potensiale for skade. Dersom flakene ikke løses opp i løpet av kort tid vil de bekjempes med aktiv mekanisk dispergering, etterfulgt om nødvendig av kjemisk dispergering. Det vil i samarbeid med fagekspertise bli utarbeidet kriterier for oppstart og gjennomføring med hensyn til miljøressurser i området. Side 9

13 Document no.: 8 Miljøvurderinger Miljøvurderingene knyttet til gjennomføring av kvalifiseringstestener utført som en relativ sammenlikning til resultatene i miljørisikoanalysen for Edvard Grieg, som viser at sjøfugl i åpent hav er dimensjonerende for ri sikonivået ved akuttutslipp av olje fra Edvard Grieg - feltet, ref. / 5 /. Det er valgt å gjennomføre kvalifiseringstestene av radaren i en periode av året med lavest tetthet av sjøfugl p å Edvard Grieg - feltet. Figur 8-1 viser sårbarhet for akutt oljeforurensni ng av sjøfugl ved Edvard Grieg - feltet i månedene august til november. Perioden er illustrert med bilde for september måned. Korteste avstand til sjøfuglområder me d moderat sårbarhet er mer enn 50 km i nordøst lig retning. Det vil bli implementertiltak for observasjon av sjøfugl. Figur 8-1 Miljøsårbarhet for akutt oljeforurensning av sjøfugl ved Edvard Grieg Referanse: Havmiljø.no M ed hensyn til effekter av akutt oljeforurensning er f isk og yngel mer robust enn tidlige livsstadier som f iskee gg og larver, ref. / 6 /. Konfliktpotensialet ved oljeforurensning vurderes ofte som størst for fiske arter som gyter i eller har betydelige andeler egg og larver innen et avgrenset geografisk område. Artene tobis, øyepål, nordsjøtorsk, nordsjøhyse, makr ell, nordsjøsei, hvitting og nordsjøsild gyter i Nordsjøen. Ingen av disse artene gyter konsentrert innen områder som overlapper med influensområdene fra modellerte akutt utslipp ( utblåsning ) på Edvard Grieg - feltet. Gjennomføringen av testene er i tillegg planlagt utenfor de kjente gyteperiodene. Side 10

14 Figur 8-2 viser sporingsdata for fiskeriaktivitet nær Edvard Grieg i tredje kvartal for årene Fiskeriaktiviteten rundt Edvard Grieg-plattformen er lav (ingen farge) sammenliknet med andre områder av Nordsjøen, eksempelvis områdene langs Norskerenna (mørke felt). Gjennomføring av testene vurderes til lavt potensiale for konflikt med fiskeriene. Figur 8-2 Fiskeriaktivitet i tredje kvartal 21-23, Fiskeridirektoratet 26 Mulige miljøeffekter knyttet til sjøpattedyr, som følge av kvalifiseringstestene ved Edvard Grieg, er vurdert til usannsynlig på grunn av at områder med moderat sårbarhet er lokalisert nær kysten ved planlagt testtidspunkt. I miljørisikoanalysen for Edvard Grieg ble det modellert mulige tapsandeler av torskeegg og larver i vannsøylen som følge av akutt oljeutslipp. Modelleringen viste imidlertid ingen sannsynlighet for tapsandeler > 0,5 % av totalt gyteprodukt og utenfor kvantifiserbare effekter på fisk. For utslippet av de begrensede oljevolumene i kvalifiseringstesten vurderes potensiell tapsandel som ubetydelig. Det er gjennomført en detaljert vurdering av planlegging og bruk av dispergeringsmiddel ved et eventuelt akuttutslipp av olje under utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet. Modelleringen av vannsøylekonsentrasjoner av olje etter kjemisk dispergering gitt akutt utslipp med innsats av 5 systemer med dispergeringsmiddel viser et influensområde på inntil fire km ruter i vannsøylen med en THC-konsentrasjon over 100 ppb, ref. /7/. THC konsentrasjoner 100 ppb er ansett som nedre grense for effekter på fiskeegg/larver. De modellerte vannsøylekonsentrasjonene ble vurdert til lav effekt på fiskeegg og larver innenfor et svært begrenset område. Side 11

15 Ved kjemisk dispergering i åpne farvann skjer det en rask fortynning av den dispergerte oljen i de øverste meterne. Dette er godt dokumentert gjennom feltforsøk og spredningsstudier. Begrenset bruk av kjemisk dispergering inngår i planleggingen av kvalifiseringstestene som et mulig tiltak for å hindre oljen å nå områder med sjøfugl og viktige lokaliteter langs kysten som ligger i oljens drivbane. Eventuell bruk baseres på en avveining av konfliktpotensialet mellom olje og kunnskap/observasjoner vedrørende miljøressurser i området. Forutsatt overvåking av sjøfugl er konklusjonen at det er lav sannsynlighet for effekter på miljøressursene i influensområdet som følge av begrenset utslipp av olje for gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet. 9 Ressurser ved gjennomføring av testene Ressurser som planlegges benyttet for overvåking under testene omfatter: Ressurs: OSD-radarer på Edvard Grieg Beredskapsfartøy med OSD-radar og IR kamera LNASs beredskapsorganisasjon ISPAS-personell Statoil operasjon Transporthelikopter SAR helikopter Aerostat Ocean Eye på beredskapsfartøy Kystverkets overvåkningsfly LN-KyV via NOFO Satelittovervåking KSAT mobilisering va NOFO Invitasjon til aktuelle operatører Formål: Test av systemet og dokumentasjon Dokumentasjon og øvelse Øvelse Datainnsamling, dokumentasjon og øvelse Datainnsamling, dokumentasjon og øvelse Øvelse Øvelse Dokumentasjon Datainnsamling og dokumentasjon Datainnsamling og dokumentasjon For øving/opplæring i bruk av nytt utstyr Det vil bli utarbeidet operasjonelle kriterier for gjennomføring av kvalifiseringstestene. Side 12

16 Referanser Nr. Referanse /1/ Meteorologisk institutt, Metocean report for PL338 Production Unit METIN-RA- 00, 22. /2/ Miljøverndepartementet, Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak (forvaltningsplan). Meld. St. 37 (22 23) 23. /3/ HI&DN, Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. Rapport fra faggruppen for Nordsjøen til styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder. TA- 2681/20., 20. /4/ Lundin Norway AS, PL338 Plan for utbygging, anlegg og drift av Luno. Del 2 Konsekvensutredning. 21. /5/ DNV, Miljørisikoanalyse for utbygging av Edvard Grieg-feltet i PL338 i Nordsjøen. Lundin Dok.nr.: 23380E-DNVAS-000-S-CA-000. Rapportnr , 23. /6/ SFT&DN, Beredskap mot akutt forurensning. Modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs kysten , /7/ DNV, 22 DNV notat. Dispergeringsvurderinger Edvard Grieg (PL338) Vedlegg Sikkerhetsdatablad for: Edvard Grieg råolje Dispergeringsmiddel Dasic NS Side 13