Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering

Transkript

1 Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Workshop dispergering NOFO Kirsti Natvig

2 forurensningsforskriften Kap 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler 19 4 Beredskapspliktig virksomhet som har dispergering i beredskapsplanen, trenger ikke søke om tillatelse til utslipp av dispergeringsmiddel under en aksjon. Aksjonsansvarlige som ikke har dispergering i beredskapsplanen, må søke Kystverket om tillatelse til utslipp dersom det oppstår behov for utslipp under en aksjon. Kommentarer til 19 6 om bruk av dispergeringsmidler: for petroleumsvirksomhet offshore skal vurdering av bruk av dispergeringsmidler skje i samsvar med beslutningsskjema utgitt av Klif og Kystverket. Kystverket kan gi pålegg om å dispergere under en aksjon 19 7 Klif kan gjøre endringer i vedleggene til forskriften det vil si testprosedyrene Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 2

3 HMS forskriftene Aktivitetsforskriften 59 Karakterisering av olje og kondensat:...krav til karakterisering med særlig vekt på forvitringsegenskaper og annet nødvendig beslutningsgrunnlag. Veiledning til aktivitetsforskriften 59:.Annet nødvendig grunnlag kan være oljebudsjett, fargetykkelsesegenskaper eller effekt av beredskapsmateriell (Jfr Pkt 7 i kontrollskjemaet) Aktivitetsforskriften 79 Aksjon mot akutt forurensning krav til aksjonsplan innen en time Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 3

4 Krav under en aksjon Aksjonsplan til Kystverket innen en time HMS A 79. dispergering vurderes Kontrollskjema basert på beslutningsskjema. Ny versjon av aksjonsplanen Dispergering i beredskapsplan Dispergering ikke i beredskapsplan Utslippstillatelse er gitt i f forskriften 19-4 Søknad om utslippstillatelse til Kystverket. Beslutningsskjema vedlegges Tilbakemeldinger fra Kystverket på aksjonsplanene med eventuelle krav Utslippstillatelse fra Kystverket med eventuelle vilkår Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 4

5 forurensningsforskriften Kap 19 Forskrift Vedlegg til forskrift Utgjør forskriftskravene. Klifs nettsted har lenke til Lovdata. Vedleggene endres i 2012: Krav til giftighetstesting og effektivitetstesting av strandrensemidler Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 5

6 forurensningsforskriften Kap 19 Forskrift Kommentarer til forskrift Vedlegg til forskrift Utgjør krav med utdypning. Kommentarene fastsettes sammen med forskriften, men finnes bare på Klifs nettsted, ikke Lovdata. Endres i 2012: bl.a presisering av at strandrensing er et sekundært tiltak Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 6

7 forurensningsforskriften Kap 19 Forskrift Kommentarer til forskrift Retningslinjer Vedlegg til forskrift Retningslinjene er ikke krav, men fagbeskrivelser laget av Klif i samarbeid med Kystverket. Det kan henvises til deler av retningslinjene i kravene. Klif kan endre retningslinjene fortløpende. Ny versjon i 2012: Nye eksempler og henvisning bl.a til A Utvikling av analyse metodikk for dispergering vs mekanisk oppsamling ved bruka v OSCAR for simulering av akutt oljeutslipp. Skal omfatte strandrensing i neste versjon Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 7

8 forurensningsforskriften Kap 19 Forskrift Kommentarer til forskrift Retningslinjer Beslutningsskjema Vedlegg til forskrift Beslutningsskjemaet med veiledning er laget av Kystverket og Klif. Det er laget for å være beslutningsstøtte for aksjonsansvarlig. Det er forutsatt bruk av beslutningsskjemaet i kommentarene til forskriften Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 8

9 forurensningsforskriften Kap 19 Forskrift Kommentarer til forskrift Retningslinjer Beslutningsskjema Kontrollskjema Vedlegg til forskrift Kontrollskjemaet inngår i retningslinjene. Det er laget av Kystverket for å få et standardisert format for kommunikasjon mellom aksjonsansvarlig og Kystverket om dispergering under aksjoner. Kontrollskjemaet bygger på beslutningsskjemaet Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 9

10 forurensningsforskriften Kap 19 Forskrift Kommentarer til forskrift Retningslinjer Beslutningsskjema Kontrollskjema Vedlegg til forskrift Viser beslutningsskjemaet at: I Dispergering totalt sett gir mindre miljøskade i forhold til ingen tiltak eller mekanisk opptak? Ja /Nei (sett kryss) II De operative betingelsene for gjennomføring av en dispergeringsaksjon er oppfylt? Ja /Nei (sett kryss) Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 10

11 Klifs forventninger til operatørenes beredskapsplanlegging Det bør kunne vises hvordan dispergering inngår i miljørisiko og beredskapsanalysen. Dersom analysen viser at dispergering er aktuelt bør beredskapsplanen ha egne DFUer med ferdig utfylt beslutningsskjema Klif bør få nødvendig underlag for å inkludere kapasitetskrav til dispergering i tillatelsen Alle operatørselskap som har dispergering som aktuelt tiltak under en aksjon, bør kunne iverksette dette uten å ha behov for å søke om tillatelse under aksjonen

12 Felt som har tillatelse til å dispergere Fram, Kristin, Tyrihans, Draugen, Alvheim, Balder, Ringhorne, Jotun, Troll B, Troll C, Heidrun, Huldra, Veslefrikk, Oseberg, Oseberg Øst, Tune, Oseberg Sør

13 Klifs krav i tillatelsene Hvis det gis tillatelse til bruk av dispergeringsmidler, vil det stå i oversendelsesbrevet at bruk av dispergeringsmidler må følge kravene i forurensningsforskriftens kapittel 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av oljeforurensning. Klif viser også til beslutningsskjema med sjekkliste over forhold som skal avklares før bruk. Dette skjemaet finnes på Klifs nettside.

14 Klifs krav i tillatelsene Utdrag av Klifs tillatelser både for for leteboringer og produksjon: Ved valg av metode, skal både mekaniske og kjemiske alternativer være vurdert, og aktuelle bekjempelsesmetoder skal være beskrevet i beredskapsplanen. Kjemisk bekjempning skal brukes dersom dette totalt sett fører til minst belastning på miljøet. Vurderingene skal gjøres i henhold til Beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler. midler.odt

15 Klifs krav i tillatelsene Dersom det gis tillatelse til bruk av dispergeringsmidler, blir det gitt kapasitetskrav, f.eks til kjemisk bekjempelse på åpent hav: X båtpåføringssystemer med kapasitet Y m3/h hver skal være operative innen Z timer. Samlet dispergeringskapasitet skal være minimum YY m3 /h innen ZZ timer, operativt så lenge utslippet er dispergerbart.

16 Klifs krav i tillatelsene Bruk av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler. 1. Ved beredskapsetablering: For utvalgte scenarioer basert på beredskapsanalysen skal skjemaet fylles ut, og vurderinger av behov fordispergering gjøres basert på veiledningen 2. Under aksjoner: Det forhåndsutfylte skjemaet som er mest samsvarende med den reelle situasjon legges til grunn, en oppdatert versjon brukes for aksjonen.

17 Beslutningskjemaets hovedpunkter 1. Levetid på sjøen 2. Naturressurser i mulige drivbaner 3. Dybde og avstand til land 4. Mulighet for stranding ved dispergering 5. Utslippets kjemiske dispergerbarhet 6. Vindforhold 7. Påføringsstrategi 8. Operasjoner i mørke 9. Påføringskapasitet 10. Salinitet 11. Fjernmåling/overvåking 12. Kvantifisering og monitorering før avslutning av dispergeringsaksjonen

18 2 Naturressurser i mulige drivbaner A:Mye sjøfugl eller prioriterte strandlokaliteter og lite egg og larver (gyteprodukter) i vannsøylen B: Mye sjøfugl og gyteprodukter tilstede samtidig.* C: Høy tetthet av gyteprodukter, lite sjøfugl Kommentar:

19 2. Vurdering av naturressurser i mulige drivbaner for utslippet Bakgrunnsdokumentasjon: Identifisere sårbare/følsomme miljøressurser: - viktige samle/oppholdsområder for fugl og marine pattedyr på havet og i kystsonen - viktige gyteområder for fisk og områder der det vil være høy tetthet av gyteprodukter (fiskeegg og larver) -viktige ressurser i kyst/strandsonen, som for eksempel MOB A og B og SMO områder Som en del av beredskapsplanen bør det derfor foreligge en oversikt over de viktigste sårbare miljøressurser inkludert sesongvariasjoner for det aktuelle influensområdet i form av digitale sensitivitetskart over mulig influensområdet. I tillegg bør beredskapsplanen inkludere et systematisk studie med beredskapsanalyser av DFU er som representerer et risikobasert utvalg av relevante utslippsscenarioer, men med fokus på ulike mindre hendelser. En metodikk basert på 3D-modell-beregninger av ulike DFUer gir et godt estimat over spredning på overflate og konsentrasjoner og fortynning i vannmassene med og uten tiltak (både kjemisk dispergering og mekanisk oppsamling). Resultatene fra disse beredskapsanalysene vil sammen med eksisterende sensitivitetskart danne grunnlag for å kunne vurdere hvilke tiltak som gir minst miljøskade totalt sett for de ulike DFU ene. Ut fra disse analysene bør det i beredskapsplanen være utarbeidet et sett med eksempler på aksjonsplaner med forslag til tiltak relatert til de ulike DFUer, utslippsstørrelse, årstid etc.

20 Hjelpemidler/ sjekkpunkt for vurdering av dispergeringsmiddel som tiltak: 1. Innledende oljedriftsberegninger for dagens værsituasjon bør foreligge. Sammenhold disse med identifiserte miljøressurser i eksisterende i MOB-kart, ActLog og/eller MRDB eller tilsvarende beslutningsgrunnlag. 2. Gå inn i beredskapsplanen og vurder beredskapskapsanalysen og tilhørende anbefalte aksjonsplaner for den mest nærliggende DFU. *)I situasjoner med høy tetthet av både sjøfugl og gyteprodukter bør miljøfaglig ekspertise konsulteres før valg av tiltak. Vurder 3D spredningsberegninger som foreligger for den mest nærliggende DFU i eksisterende beredskapsplan, og som gir et estimat over spredning på overflate og konsentrasjoner i vannmassene med /uten kjemisk dispergering. På sikt bør disse generiske beregningene suppleres med nye 3D spredningsberegninger med basis i den reelle utslippshendelsen og værsituasjon. I en reell aksjon mot akutt oljeforurensning bør informasjonen som foreligger gjennom beredskapsplanens miljørisiko- og beredskapsanalyser supplert med on-site informasjon om tilstedeværelse av miljøressurser i området med basis i miljøundersøkelser som vil bli iverksatt.

21 Strandrensemidlers virkningsmekanisme Stranddispergeringsmiddel inneholder et løsningsmiddel som endrer flytegenskapene og overflateegenskapen til oljen som skal behandles. De overflate aktive forbindelsene stabiliserer de oljedråpene som dannes ved eksponering(bølger/spyling) det vil si at de virker som dispergeringsmidler. Strandvaskemiddel modifiserer oljens overflateegenskaper og flytegenskaper på tilsvarende måte, men inneholder ikke overflateaktive forbindelser som stabiliserer oljedråpene som dannes ved eksponering. Frigjort olje vaskes ut på sjøen som flak eller større dråper som kan samles opp på overflaten. Bioremedieringsmiddel stimulerer mikrobiologisk nedbrytning av olje på strandsubstrat eller annet landbasert substrat. Eksempler på virkningsmekanismer er næringstilførsel i form av nitrogen og fosfor, økning av overflatearealet vann/olje med overflateaktive forbindelser, eller en kombinasjon av disse. I tillegg kan virkningsmekanismen være bruk av anrikede kulturer av oljenedbrytende mikroorganismer som er isolert i laboratorier fra kronisk forurensede resipienter.

22 Bruk av strandrensemidler (forslag til tekst) Bruk av strandrensemidler er ikke primær renseteknikk, men en sekundær renseprosess som iverksettes etter at det er foretatt en opprenskning med mekaniske metoder Karakteristika for ulike scenarioer der strandrensemidler brukes: A; Lav eksponering, fast substrat, høy sensitivitet - > strand vaskemiddel, vasking/spyling B; høy eksponering, fast substrat, lav sensitivitet -> strand dispergeringsmiddel, bølge eksponering C; Lav eksponering, fast substrat, lav sensitivitet -> strand dispergeringsmiddel, vasking/spyling D; løst substrat, høy penetrering, lav/moderat eksponering -> bioremedieringsmiddel Hvilke typer midler som bør brukes i de enkelte tilfellene må vurderes ut fra miljøets sårbarhet, muligheten for videre behandling av oljen, og vannutskiftningen i områdene hvor midlene benyttes. Ved planlagt bruk av produkter som inneholder mikroorganismer er det særlig viktig å påse at konsekvenser på ytre miljø er utredet og at det er dokumentert at produktene ikke inneholder genmodifiserte eller patogene organismer eller bakterier med resistensgener mot antibiotika.