Utvalg for helse og omsorg

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for helse og omsorg Utvalg: Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 9:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann/enhetsleder. Det kan bli lagt frem andre orienteringssaker på møtet. For Jorid Bjørnevoll Sign. Støren, den Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 8/13 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker PS 9/13 Fremtidig legevaktordning i Midtre Gauldal kommune 2010/545 PS 10/13 Interkommunalt samarbeid om døgnplasser innen psykisk helse 2013/70 Side3

4 PS8/13Referatsaker Side4

5 Saksframlegg Arkivnr. G21 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Utvalg for helse og omsorg 9/ Eldres råd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksbehandler: Målfrid Bogen Fremtidig legevaktordning i Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1 Saksfremlegg Fremtidig legevaktordning i Midtre Gauldal kommune 2 Risiko og sårbarhetsvurdering for interkommunal legevakt for alle fem kommuner i Trondheimsområdet 3 Uttalelse fra Fylkesmannen - framtidig legevaktordning for Midtre Gauldal Saksopplysninger Bakgrunn for saken Saken ble behandlet i kommunestyret K-sak 2/12, hvor det ble vedtatt at MG kommune søker om å bli med i felles legevaktsamarbeid med kommunene i Trondheimsområdet. Saken legges frem til ny behandling fordi det er gjort en ny risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) av interkommunal legevakt for alle fem kommunene i Trondheimsområdet. Faktiske opplysninger: Kommunene har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet. Legevakttjenesten i Norge er i forandring, fra å være en kommunal til å bli en interkommunal tjeneste. I 2008 fikk Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) i oppdrag å lage forslag til en handlingsplan for utvikling av legevakttjenesten. Visjon legevakt 2015 i rapporten definerer hva NKLM mener legevakta skal være og hvordan den kan bli en profesjonell nødetat med høy kvalitet, spesifiserte oppgaver og likeverdige tjenester for innbyggerne over hele landet. Det anbefales at landet organiseres i legevaktdistrikt med godt utstyrt legevaktstasjon bemannet med tilstedeværende leger og annet helsepersonell. Ordningen med interkommunal legevakt for kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim ble etablert i Legevakten er organisert etter vertskommunemodellen, med Trondheim kommune som vertskommune, virksomhetseier og driftsansvarlig. Styringsgruppen for Side5

6 Trondheimsområdet fungerer som administrativt utvalg for den interkommunale legevakten, jf. samarbeidsavtale mellom de involverte kommunene. Som eneste kommune i Trondheimsområdet, har Midtre Gauldal egen legevaktsordning og har stått utenfor det interkommunal legevaktssamarbeidet. Midtre Gauldal kommune søkte i mai 2012 om å bli med i den interkommunale legevakten for Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim. Henvendelsen ble utredet av en arbeidsgruppe i Trondheim kommune og behandlet av Administrativt utvalg for legevakta 22. juni Tilrådingen var at Midtre Gauldal kunne innlemmes i den interkommunale legevakten under forutsetning av å etablere egen bakvaktordning for å ivareta behov for utryking av lege til pasienter i egen kommune. Midtre Gauldal ba om råd og uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i saken. Fylkesmannens uttalelse datert konkluderte med at det burde gjøres en ny ROSanalyse. Kommunen ba om en ny dialog med Styringsgruppen for Trondheimsområdet v/administrativt utvalg, som iverksatte en ROS-analyse for alle 5 kommunene for å kartlegge konsekvenser knyttet til risiko og sårbarhet ved interkommunalt legevaktsamarbeid. ROS-analysen ble gjennomført i januar- mars 2013 av en arbeidsgruppe sammensatt av kommuneoverlege Lene Stene Salberg, Trondheim kommune, legevaktssjef David McDonagh, kommuneoverlege Leif Anders Stuevold, Melhus og kommuneoverlege Eric Takyi, Midtre Gauldal. Arbeidsgruppens konklusjon: Samlet risiko ved samtidighetskonflikt i et utvidet legevaktsdistrikt avhenger ikke av om Midtre Gauldal etablerer lokal bakvaktordning for kommunen. Styrket legebemanning i legevakten i de deler av driftsuken der pågangen er særlig stor, kan være motivert av flere grunner enn utvidelse av vaktdistriktet, og vil samtidig sikre mot risiko ved samtidighetskonflikt i et utvidet distrikt. Innlemmelse av Midtre Gauldal i den interkommunale legevakten forutsetter likeverdig prioritering ved behov for utrykning av lege som i legevaktdistriktet for øvrig. Midtre Gauldal må på eget grunnlag vurdere behovet for lokal bakvakt. Forbruk av ambulansetjenester som følge av innlemmelse av Midtre Gauldal i legevakten må overvåkes og evalueres. Konsekvensen av innlemming av Midtre Gauldal i den interkommunale legevakten må overvåkes og evalueres regelmessig. Det må sannsynligvis iverksettes bedre aktivitetsregistrering også av ambulansebruken Vurdering I vurderingen er det lagt vekt på at legevakttjenesten skal være en likeverdig tjeneste med god kvalitet og gi nødvendig trygghet, herunder Gi en legevakttjeneste med god medisinsk faglig kompetanse, ressurstilgang og bemanning som utgjør et mer omfattende tilbud Gi trygghet for pasientene om god akuttmedisinsk behandling ved behov Det er også lagt vekt på at tjenesten skal gi bedre arbeidsmiljø for legene, særlig med tanke på vaktbelastning og sikkerhet, samt sikre rekruttering og god kontinuitet av leger i fremtiden 2 Side6

7 Arbeidsgruppa har konkludert med at utvidelse av legevaktdistriktet for den interkommunale legevakta i Trondheimsområdet til å omfatte Midtre Gauldal kommune ikke vil gi uakseptabel økt risiko for samtidighetskonflikter, og at samlet risiko i et utvidet legevaktsdistrikt ikke avhenger av lokal bakvaktordning for kommunen. Midtre Gauldals deltagelse i den interkommunale legevakta i Trondheimsområdet kan mht. dette anbefales. Som en ekstra service og trygghet for befolkningen vil det bli vurdert av legene å etablere en ordning med utvidet åpningstid til kl. 20:00 på hverdager på Støren legekontor. Da kan lokal lege på Støren ha akuttberedskap til kl. 20:00 på hverdager. Dette forholdet må det eventuelt forhandles med legene om, og eventuelle merkostnader med ordningen må vurderes i sammenheng med handlingsprogram og økonomiplan Det foreslås en prøveordning på ett år. Det vil også legges til rette for gode lokale ordninger i fht. sykehjemmet. Tilsynslegene vil i all hovedsak selv ta ansvar for sykehjemsbeboerne. Økonomiske konsekvenser Kostnader Kostnadsmessig vil en ny ordning med interkommunalt legevaktsamarbeid ligge omlag på samme nivå som dagens ordning. I 2012 er det brukt ca. kr. 1,2 mill. kr. Dersom kommunen opprettholder dagens ordning kan dette på sikt føre til større kostnader med ansettelse av hjelpepersonell og bemannet utrykningsbil. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommunestyre vedtar at kommunen inngår i interkommunalt samarbeid om legevaktsamarbeid i Trondheimsområdet (Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik) med virkning senest fra Side7

8 Melhus kommune Kommuneoverlegen Notat Leif Anders Stuevold Hpr.id: T: M: e-post: Oppsummering og anbefalinger fra arbeidsgruppe: Mottatt 6.mars 2013 Risiko og sårbarhetsvurderinger interkommunal legevakt for alle fem kommuner i Trondheimsområdet Oppdraget: Fra Midtre Gauldal kommune foreligger det initiativ til bli med i det samarbeidet om interkommunal legevaktsordning som kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim i dag driver. Administrativt utvalg/styringsgruppen for Trondheimsområdet har satt ned en arbeidsgruppe for vurdering av betydningen av en slik sammenslåing av legevaktsdistriktene med hensyn på risiko og sårbarhet for legevakttjenesten i kommunene. Bakgrunn: Ordning med interkommunalt samarbeid om legevakt for kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim ble etablert i Legevaktsamarbeidet skjer med Trondheim kommune som vertskommune, virksomhetseier og driftsansvarlig for den interkommunale legevakten. Styringsgruppen for Trondheimsområdet er administrativt utvalg for legevakttjenesten. Samarbeidet reguleres i samarbeidsavtale mellom de involverte kommunene. Som den eneste av kommunene i Trondheimsområdet, har Midtre Gauldal stått utenfor legevaktsamarbeidet, og driver egen legevaktsordning. I mai 2012 søkte Midtre Gauldal kommune om å bli med i den interkommunale legevakten. Henvendelsen fra Midtre Gauldal ble da utredet av en arbeidsgruppe i Trondheim kommune, som ga tilrådning til Administrativt utvalg for legevakten; behandlet i utvalgets møte 22.juni Tilrådingen var at Midtre Gauldal kommune kunne innlemmes i den interkommunale legevakten under forutsetning av at Midtre Gauldal etablerte en egen bakvaktsordning for ivaretakelse av behov for utrykning av lege til pasienter i egen kommune. Midtre Gauldal kommune fant en slik løsning lite hensiktsmessigfor sin nytte av å inngå i det interkommunale samarbeidet, framfor å fortsette med full egen legevaktsordning. Kommunen ba om dialog med Trondheim kommune og møte ble avholdt Midtre Gauldal ba også om råd/uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i saken. Fylkesmannens uttalelse forelå På bakgrunn av dialogmøtet tok Administrativt utvalg initiativ til en ny risiko- og sårbarhetsgjennomgang av en interkommunal legevakt med alle fem kommunene i Trondheimsområdet som deltakere. Arbeidsgruppen som avgir dette dokument ble nedsatt for formålet. Arbeidsgruppen: Medlemmer: Kommuneoverlege Erik Takyi, Midtre Gauldal Kommuneoverlege Lene Stene Salberg, Trondheim Kommuneoverlege Leif Anders Stuevold, Melhus Enhetsleder DavidMcDonagh, Legevakt for Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim Rådgiver Klara Borgen, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune I tillegg har enhetsleder ved Enhet for service og internkontroll i Trondheim kommune, Tor Erling Evjen, fastlege i Midtre Gauldal, Knut Arne Solberg, og helsefaglig rådgiver i Midtre Gauldal kommune, Målfrid Bogen, møtt i arbeidsgruppen for å bidra med saksopplysninger og prosesskompetanse. Møter: : Deltagere Erik Takyi, Målfrid Bogen, Knut Arne Solberg, Leif Anders Stuevold, Lene Stene Salberg, Klara Borgen, Tor Erling Evjen Side8

9 Melhus kommune Kommuneoverlegen Notat : Deltagere: Erik Takyi, Leif Anders Stuevold, David McDonagh Lene Stene Salberg, Klara Borgen Oppsummering: Møtene er oppsummert av Klara Borgen, Lene Stene Salberg og Leif Anders Stuevold, i løpende samråd med resten av arbeidsgruppen. Vedlegg: 1. Arbeidsdokument: Risiko og sårbarhetsanalyse helse og velferd Trondheim kommune 2. Faktagrunnlag Note: Jf. vedlegg 1 og arbeidsdokument for ROS-analyse: Det er i oppsummeringen gjort en sammenslåing av punkt 1 og 3 da arbeidsgruppen finner at de i prinsippet omhandler samme forhold. I oppsummeringsdokumentet søkes begrepene risiko, sannsynlighet og konsekvens brukt i samsvar med den betydning de har i etablert teori for risiko- og sårbarhetsanalyse, der en beregnet risiko ved et forhold er å forstå som det matematiske produktet av en gitt sannsynlighet for og en mulig (negativ) konsekvens av forholdet. Denne begrepsforståelsen er ikke entydig lagt til grunn i arbeidsdokumentet. Vurderte utfordringer: 1. Forhold av betydning for risiko ved samtidighetskonflikt. Forhold av betydning for legevaktdekningen i Trondheimsområdet ved ambulant utrykning i et utvidet legevaktsdistrikt. Innvirkning på legevaktdriften av to samtidig forekommendebehov for lege på utrykning i ambulant oppdrag. 2. Innvirkning på beredskapen i Midtre Gauldal av å flytte legevakt til Trondheim. Økt tid før lege kan være tilgjengelig for pasienter i Midtre Gauldal 3. Betydning for ambulansedekningen i Trondheimsområdet og Midtre Gauldal 4. Beredskapsrisiko for de andre kommunene ved at Midtre Gauldal inngår i legevaktsarbeidet 1. Forhold av betydning for risiko ved samtidighetskonflikt. Forhold av betydning for legevaktdekningen i Trondheimsområdet ved ambulant utrykning i et utvidet legevaktdistrikt Innvirkning på legevaktdriften av to samtidig forekommende behov for lege på utrykning i ambulant oppdrag Faktiske forhold: I dagens interkommunale legevakt for Malvik. Melhus, Klæbu og Trondheim er maksimal utrykningsavstand fra base 50 km, med aktuell utrykningstid 30 minutter. Maksimal tenkelig utrykningsavstand fra et oppdragssted til et annet er 85 km, med aktuell utrykningstid 60 minutter. Gjennomsnittlig medgått tid for et oppdrag unntatt kjøretiden, er anslagsvis omtrent 1 time. Den øvre reelle tid kanmange ganger være betydelig lengre, avhengig av oppdragets art. Spesielt utrykning til psykisk syke kan ta lang tid, og vil være vanskelig å avslutte brått ved ny utkalling. Man har ikke gode tall på hastegrad og innhold i utrykninger fra dagens interkommunale legevakt. Erfaringer for at samtidighetskonflikter kan bli kritiske med hensyn utrykningsbehov for lege, foreliggerimidlertid ikke somnoen uttrykt eller formidlet problematikk. Side9

10 Melhus kommune Kommuneoverlegen Notat På grunnlag avdata for legevaktbruk i Midtre Gauldal første halvår 2012, uthentet fra journal i legetjenesten for arbeidsgruppen, kan man forvente behov for utrykning til røde eller gule hendelser i Midtre Gauldal hvert døgn. Beregnet som direkte andel av folketallet kan 45% av utrykningene til Midtre Gauldal forventes å gå til Støren (51 km; 44 minutter fra Trondheim); 30 % kan forventes å gå til Soknedal (63 km; 52 minutter). De resterende 25% av utrykningene kan slik beregnet forventes å gjelde oppdrag i kretsene Budal og Singsås (inntil 80 km; 70 minutter fra Trondheim). Utrykningsfrekvensen brutt ned til de enkelte kretser i Midtre Gauldal på grunnlag av folketallet gir forventning om utrykning til Støren hvert døgn, og til oppdragssteder fjernere enn Støren hvert døgn, hvorav tilsingsås eller Budal hvert døgn. På grunnlag av generell erfaring om sykebesøks varighet, må leges fravær fra basen fravær påregnes å kunne vare i opp til 3, kanskje 4, timer inkludert reisetid ved utrykning til Budal eller Singsås. I den interkommunale legevakt for Malvik, Melhus, Klæbu og Trondheim utføres det nå i gjennomsnitt 12 ambulerende oppdrag i døgnet. 3 % av disse utføres på natta, hvilket gir en statistisk forekomst av ett ambulerende oppdrag hver hver natt. Det er legevaktens erfaring at pågangen på nattestid med hensyn til alle former for pasientkontakt, generelt er større natt til fredag, lørdag, søndag og mandag. I Midtre Gauldal legevakt forekommer utrykning på natta statistisk hver 20. natt i datagrunnlaget fra første halvår av Arbeidsgruppen har funnet at dethefter en del metodisk usikkerhet ved denne opptellingen fra Midtre Gauldals,for denne konkrete størrelsens del. Gruppen finner det etter skjønnsmessig etterprøving likevel trygt å kunne legge den til grunn. Erfaringen i gruppen taler for at behov for utrykninger til Midtre Gauldal på natt kan antas å oppstå bare med svært beskjeden hyppighet, og at det er sannsynlig at datagrunnlaget overestimerer den reelle forekomst av nattlige utrykninger. Legevakten er i dag organisert med en fast ambulerende lege med egen utrykningsbil og sjåfør. Drøfting: Pasientprioritering og ressursstyring:legevakten er én virksomhet, og prioritering og ressursstyring må uavhengig av organisering, skje ut fra det aktuelle behovet til enhver tid. I en gitt situasjon med behov for flere leger til utrykning, vil det måtte vurderes å benytte en av de stasjonære legene til utrykning med annet transportmiddel enn utrykningsbilen. Eventualiteten nødvendiggjøren konkret vurdering og prioritering basert på hastegraden for de aktuelle utrykningsoppdrag, mot hastegraden til de pasienter som er i legevakten eller forventes inn. Ved at det behandles en stor andel pasienter i grønn og gul kategori i dagens praksis i legevakt, vil også en stor andel av pasientene kunne vike til fordel for høyere prioriterte Side10

11 Melhus kommune Kommuneoverlegen Notat pasienter, uten at dette går ut over forsvarligheten i pasientbehandlingen. I slike tilfeller vil pasienter med lav hastegrad påføres økt ventetid.pasienter i grønn kategori vil kunne måtte avvises og henvises til egen lege påfølgende dag. Slike disposisjoner vil by på logistiske og servicerelaterte utfordringer for hjelpepersonellet, men vil bare i tilfeller av ren feilprioritering utløse risiko for uforsvarlighet i tjenesten. Det er arbeidsgruppens vurdering at den merbelasting med hensyn på ambulante utrykninger, som en økt frekvens påén ny utrykning hvert døgn vil utgjøre til følge av en utvidelse av legevaktsdistriktet, kun gir en ignorerbartøkt sannsynlighet for at tilfeller av feilprioritering av pasienter til legevakt vil oppstå. Arbeidsgruppen har da tatt hensyn til at det i en og annen av disseambulante utrykningene vi måtte påregnes større tidsforbruk som følge av lang reisevei. Sårbarhetsmomenter: Ut fra legevaktens størrelse og legebemanning i dag, vil de disposisjoner til sikring mot risiko ved samtidighetskonflikt med hensyn på ambulerende oppdrag som er anført over, være gjennomførbare på dagtid og kveldstid,eventuelt også støttet med hjelp av aktivering av bakvakt. Nattestid er situasjonen imidlertid sårbar. Da er det bare to leger totalt i aktiv tjenestei et distrikt med lang reisevei, og den fleksibilitet som vil kreves for å kunne forebygge mot risiko ved samtidighetskonfliktved de anførte disposisjoner,står derfor ikke til rådighet. Den eventualitet kan tenkes å tilkomme på natt, at begge leger må ut i utrykning med lang eller mellomlang reisevei, og at legevaktbasen da står uten lege til å håndtere pasienter med høy hastegrad der. Sannsynligheten for at denne eventualiteten skal tilkomme lar seg ikke beregne på grunnlag av de erfaringsdata som foreligger. Erfaringen er at frekvensen av henvendelser generelt er lav på natt, men at pågangen likevel er større bestemte netter i driftsuken. Arbeidsgruppen finner å kunne legge til grunn at sannsynligheten for forekomst av utkalling av to leger samtidig kan øke noe med generelt økt pågang på legevakta. Gruppen legger videre til grunn at denne sannsynligheten øker noe med økt tidsbruk i reise; til følge av forlenget samlet reisevei i et utvidet distrikt, men at denne økningen begrenses av at utrykning med forlenget reisevei vil forekomme med liten hyppighet. Kapasitetsbehov: Arbeidsgruppen er kjent med at dagens etterspørsel etter legevaktstjenester i legevakt for Malvik, Melhus, Klæbu og Trondheim er høy og voksende. Kapasitetsøkning i legetjenesten på ettermiddag og kveld vil kunnemåtte vurderessom påkrevd av hensyn til andre forhold enn eventuell utvidelse av legevaktdistriktet, ogsåledes uavhengig av Midtre Gauldals eventuelle inntreden i det interkommunale legevaktsamarbeidet. En slik styrking av legekapasiteten ved legevakta til de relevante tider, vil i tilfelle også gi en større kapasitet for å forebygge mot risiko ved samtidighetskonflikt i hasteoppdrag, enten de skjer inne i legevaktsbasen eller ute i distriktet. Økning av legebemanning på ettermiddag/kveld vurderes å kunne være selvfinansierende, men kan generere et økt behov for hjelpepersonell. Økning av legebemanningen på natt vil påføre legevakten økte utgifter til lønn for lege. Side11

12 Melhus kommune Kommuneoverlegen Notat Arbeidsgruppen finner som anført å kunne anta at sannsynligheten for at samtidighetskonflikter skal oppstå i legevakttjenesten øker med økende pågang, og følgelig er høyestde netter legevakten har erfaring for at pågangen er stor. Det er arbeidsgruppens oppfatning at det i det totale bildet bør det vurderes om Midtre Gauldals mulige økonomiske bidrag i legevaktsamarbeidet bør benyttes til å styrke legevaktens legeressurs på de netter der pågangen er størst, og dermed bidra til å sikre tjenesten mot risiko ved samtidighetskonflikt til de tider der slik konflikt vurderes å kunne oppstå med størst sannsynlighet. Vurdering og anbefalinger:det er arbeidsgruppens vurdering at en utvidelse av legevaktdistriktet for den interkommunale legevakten i Trondheimsområdet til å omfatte Midtre Gauldal kommune,uten at det etableres lokal bakvaktordning der,som sådan ikke vil gi uakseptabelt økt risiko for samtidighetskonflikter i legevakttjenesten.midtre Gauldals deltagelse i den interkommunale legevakten i Trondheimsområdet kan med hensyn på dette anbefales. Legevakten bør styrke sin overvåkning av legevaktaktiviteten på alle områder, for evaluering av effektene av utvidelse av legevaktsdistriktet, og som grunnlag for kontinuerlig kvalitetsforbedring. Arbeidsgruppen identifiserer tider i driftsuken på legevakten der pågangen en særlig høy. Selv om den fortsatt vurderes som liten, finner arbeidsgruppen at det til disse tider vil foreligge en noe økt sannsynlighet for forekomst av samtidighetskonflikter i tjenesten. Enhetsleder ved den interkommunale legevakten deltar i arbeidsgruppen og finner på bakgrunn av dette kun å kunne anbefale å ta Midtre Gauldal inn i legevaktdistriktet under forutsetning av at legebemanningen i legevakten styrkes i de aktuelle tidsrom i driftsuken. En samlet arbeidsgruppe anbefaler at de midler Midtre Gauldals inntreden i samarbeidet vil tilføre legevakten, benyttes til å styrke legebemanningen i de aktuelle perioder av driftsuken. 2. Innvirkning på beredskapen i Midtre Gauldal av å flytte legevakt til Trondheim. Økt tid før lege kan være tilgjengelig for pasienter i Midtre Gauldal Geografiske forhold:støren er kommunesenter i Midtre Gauldal og base for dagens lokale legevakt i kommunen.stedet ligger helt nord i kommunen, 5 km fra kommunegrensen mot Melhus kommune, som går rett nord for Haga bru. En flytting av legevaktbase til Trondheim, vil for befolkningen i Midtre Gauldal bety forlenget reisevei til legevakt, og tilsvarende gi forlenget utrykningstid for lege fra legevaktbase til pasienter i Midtre Gauldal. Avstanden fra Støren til legevakten i Trondheim er 50km, med normal kjøretid på 45 minutter. For øvrige deler av kommunen vil reiseavstanden øke tilsvarende. Frade lokale befolkningssentra i Midtre Gauldal vil den estimerte reisetiden til legevaktbasen i Trondheim være: minutter fra Budal, 70 minutter fra Singsås og 50 minutter for Soknedal. Side12

13 Melhus kommune Kommuneoverlegen Notat Lengste reiseavstand til Trondheim fra kommunens sørligste ytterpunkter er 72km fra grensen mot Rennebuved E6 (60 min kjøretid) og 93 km fra grensen mot Holtålen i Gauldalen (80 min). Nåværende utrykningspraksis i Midtre Gauldal:Ved akutt alvorlig sykdom/skade som krever rask bistand fra helsepersonell utkalles nærmeste ambulanse til stedet. Det varierer med omstendighetene om slike utrykninger suppleres med utrykning av legevaktslege. Svært ofte vil ambulansepersonellet kunne håndtere tilstanden tilfredsstillende etter standardiserte prosedyrer, eventuelt i konferanse med legevaktslege eller sykehusspesialist over helseradio eller telefon. I noen tilfeller blir luftambulanse benyttet. Drøfting: Det er arbeidsgruppens oppfatning at det for de aller fleste tilstander som det søkes legevakt for ved oppmøte, under de legesøkningsvanersom rår, vil være slik at forlenget reisetid til legevakt ikke vil helsemessigefølger for pasienten. Hovedtyngden av disse henvendelsene vil være av grønn hastegrad. Tiden fra legesøkning besluttes til behandling blir iverksatt,vurdertmed hensyn på betydningen av tid som faktor i akuttberedskapssammenheng,vil her være helt uten betydning for det helsemessige utfallet av legesøkningen. Det sentrale risikoforhold til vurdering med hensyn på flytting av Midte Gauldal legevakt til Trondheim er om den økte tid før lege kan komme til akutt, alvorlig syk pasient, vil kunne få konsekvenser for utfallet av noen tilstander. Arbeidsgruppen har ikke sikre tall hatt til rådighetfor forekomsten av hendelser som konkret aktualiserer denne problemstillingen. I opptellingen av legevaktbruk i Midtre Gauldal iførste halvår 2012 finner gruppen en forekomst av hendelser med hastegrad gul eller rød hver Det kan ikke direkte legges til grunn at frekvensen av hendelser der rask tilkomst av lege er avgjørende for utfallet, vil være identisk med denne frekvensen. På grunnlag av sin kliniske erfaring finner gruppen skjønnsmessig å kunne legge til grunn at forekomsten av hendelser som indiserer umiddelbart nærvær av lege er svært liten. Omstendighetene ved hendelser der dette kan være en aktuell problemstilling, vil vanligvis være slik at ambulanse eller andre redningsressurser vil ankomme hendelsen først, med personell og kompetanse som iverksetter livreddende og stabiliserende behandling før lege ankommer, eller før og under direkte transport av pasienten til sykehus. En konkret, erfaringsbasertog tallmessig vurdering av risikotil følge av at lege vil kunne måtte utkalles fra Trondheim til akutt alvorlig syke eller skadde pasienter i Midtre Gauldal vil best kunne skje i samarbeid med Ambulanseforetaket.Vurderingenmå ta hensyn til denne tjenestens muligheter for å gi den behandling som vil være aktuell, uten nærvær av legevaktlege. Det er arbeidsgruppens skjønnsmessig baserte vurdering at forekomsten av akutte hendelser der leges umiddelbare nærvær er medisinsk påkrevd vil være lav, og inntreffe vesentlig mye sjeldnere enn den forekomsten av utkallelser med gul eller rød hastegrad som er identifisert i det datagrunnlaget arbeidsgruppen har benyttet. Side13

14 Melhus kommune Kommuneoverlegen Notat På grunn av reiseavstand og fordi hovedmengden av pasienter vil finnes sentrert rundt legevaktbasen, vil andre utrykninger/sykebesøk ved legevaktlege enn de knyttet til akutte kritiske tilstander, i stor grad måtte utgå i et utvidet legevaktsdistrikt. Dette vil blant annet dreie seg om innleggelsesforebyggende sykebesøk, sykebesøk til pasienter hvor transport til legevaktbase normalt sett vil vurderes som unødvendig belastende, eller for syning av døde ved forventede dødsfall i institusjon. Melhus kommune har utarbeidet,og vil nå iverksette, en prosedyre for konstateringav død ved forventede dødsfall i institusjon,uten tilkalling av lege. Framgangsmåten er vurdert og funnet forsvarlig av tilsynsmyndigheten, og vil kunne iverksettes i hele legevaktdistriktet dersom de enkelte kommunene finner det hensiktsmessig. Det finnes ingen klare myndighetskrav, føringer eller forskning som uttaler hva som er forsvarlig avstand til nærmeste legevakt, eller angir noen minste responstid for lege til utrykning ved akutt sykdom eller skade. I forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt fra 2009 omtales temaet. Her påpekes at bakvaktsordninger på grunnlag av avstand bør begrenses mest mulig, og behovet også sees i sammenheng med andre aktører i den akuttmedisinske kjeden. Som utgangspunkt anbefales bakvaktsordning dersom innbyggere bor samlet i reiseavstand mer enn 40 minutter fra legevakt, eller bor mer enn 60 minutter fra legevakt. For Midtre Gauldal vil størstedelen av befolkningen på vel 6000 innbyggere få en normal reisetid til legevakten i Trondheim på over 40 minutter, mens vil få en reisetid på over 60 minutter. I forhold til denne anbefalingen synes Midtre Gauldal å kunne vurdere en løsning uten lokal bakvakt, men den endelige beslutningen må tas av kommunen. Vurdering og anbefalinger:innlemmelse av Midtre Gauldal i den interkommunale legevakten forutsetter likeverdige prioriteringer i forhold til behov for utrykning av lege dit, som i legevaktdistriktet forøvrig. Midtre Gauldal kommune må på eget grunnlag vurdere behov for lokal bakvakt. 3. Betydning for ambulansedekningen i Trondheimsområdet og Midtre Gauldal Faktiske forhold:ambulansetjenesten er organisert i eget foretak; Ambulanse Midt Norge HF. Det er i Midtre Gauldal stasjonert ut 1 ambulanse;på Støren. I 2012 hadde ambulansene totalt 455 oppdrag i Midtre Gauldal. Det foreligger ikke detaljerte registreringer av oppdragene, men det anslås ca. 130 oppdrag på kveld/natt pr. år. Majoriteten av oppdragene ender opp med transport videre til sykehus. Ved flytting av legevakt for Midtre Gauldal fra Støren til Trondheim, må man påregne et noe økt transportbehov av pasienter til legevakt, ut over de som også ellers ville blitt transportert i ambulanse for innleggelse ved St. Olavs Hospital. Dette vil være pasienter som er for dårlige/skrøpelige til å benytte privatbil ellet taxi når reiseavstanden til legevakten øker betydelig. Omgang av økningen er vanskelig å forutsi. Side14

15 Melhus kommune Kommuneoverlegen Notat Vurdering og anbefaling: Betydningen av innlemming av Midtre Gauldal i den interkommunale legevakten med hensyn på forbruk av ambulansetjenester må overvåkes og evalueres regelmessig. Det må sannsynligvis iverksettes bedre aktivitetsregistrering av ambulansebruken. 4. Beredskapsrisiko for de andre kommunene ved at Midtre Gauldal inngår i legevaktsarbeidet. Det er på forhånd vurdert at den totale oppdragsmengde som innlemming av Midtre Gauldal medfører, ikke er av et omfang som vil få konsekvenser av betydning for den generelle kapasiteten ved legevakten. Dette forhold drøftes derfor ikke ytterligere i oppsummeringen av arbeidsgruppens arbeid. Uavhengig av Midtre Gauldals deltagelse, har dagens legevakt kapasitetsutfordringer som blant annet i perioder medfører relativt lange ventetider i legevakten. Det er også en erkjennelse av at man ved legevakten håndterer altfor mange pasienter med tilstander som ikke er av slik akutt karakter at de hører hjemme i en legevakt. Dette er forhold det jobbes med å finne løsninger for. Side15

16 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Ragnar Hermstad Sosial- og helseavdeling Innvalgstelefon Vår dato Deres dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2012/ Deres ref. Midtre Gauldal kommune v/ Rådmann Knut Dukane 7290 STØREN Uttalelse - framtidig legevaktordning for Midtre Gauldal Fylkesmannen har i i brev av fra Midtre Gauldal kommune mottatt forespørsel om råd og vurdering av organisering av framtidig legevaktsordning i Midtre Gauldal kommune. Det etterspørres særlig vurderinger som vedrører faglig forsvarlighet i ordningen. Som det framgår av oversendt dokumentasjon har kommunen fattet vedtak om å søke å bli med i felles legevaktsamarbeid med kommunene i Trondheimsområdet (Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim). I dette ligger at kommunen ønsker slik felles legevakt utenom ordinær arbeidstid (kl ), dvs. kveld og natt, samt helg-/høytidsdager. Det er vedtak om at ordningen skal evalueres etter 12 måneder. Det administrative samarbeidsutvalget for den eksisterende interkommunale legevakten i Trondheimsområdet har behandlet saken og tilrår at Midtre Gauldal inkluderes i legevaktsamarbeidet under forutsetning av at kommunen etablerer en egen bakvaktsordni9 for sine leger, der de må rykke ut til nødvendig helsehjelp innen kommunen, nar pasienten selv ikke klarer oppsøke den stasjonære legevakten. Det er viktig å etablere robuste vaktdistrikt med høy faglig kompetanse og gode rammevilkår for arbeidet, samt å sikre trygget og tillit i befolkningen til at de får god helsehjelp når det er nødvendig. Organiseringen må også være med på å sikre trygge og stabile legetjenester ute i distriktene. På den ene siden oppfattes hyppig vaktbelastning som en årsak til at det er vanskelig å få leger til å bli værende i disriktskommuner. På den andre siden vil mindre vaktdistrikter være sårbare ved manglende stabilitet i legedekningen. Dersom det blir behov for hyppig vikarbruk, vil dette kunne føre til uhensiktsmessig bruk av legevakt. Fylkesmannen vil først understreke at det ikke tilligger oss noen formell myndighet til å godkjenne legevaktordninger. Organisering av legevakt er et kommunalt ansvar og det er den enkelte kommune som i denne sammenheng må ta stilling til om de organiserer en forsvarlig legevakt. Fylkesmannen kan imidlertid bidra med spørsmål og innspill som kan være nyttig å bringe med i den videre vurderingen av saken. I dokumentasjonen fra Midtre Gauldal kommer det fram at det er gjort en viss risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne baserer seg blant annet på en oversikt over antall konsultasjoner på legevakt fram til ut i Det er ikke er gjort Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling E-post: postmottak@fmst.no Internett: Side16 Organisasjonsnummer:

17 2 avgrensninger på hvor stor andel av disse konsultasjonene som har vært utenom ordinær arbeidstid. Fylkesmannen vil anbefale at kommunen vurderer å gjøre en nærmere risikovurdering ut fra oppdaterte forhold. Det er en kjent sak at en velfungerende fastlegeordning med tilstrekkelig kapasitet også for øyeblikkelig hjelp på dagtid, reduserer behovet for legetjenester på kveld og natt. Videre vil gode rutiner og kapasitet for hjemmebesøk til egne pasienter bidra i samme retning. Dette vil medføre at legevakt nyttes kun der det oppstår akutt sykdom som må behandles i løpet av kort tid og hvor det ikke er medisinsk forsvarlig å vente til ordinær åpningstid hos fastlege. I akuttmedisinske situasjoner er det ofte behov for hjelp i løpet av få minutter. Det er umulig å tenke seg en organisering av legevakt i Norge hvor lege alltid kan være på pletten så raskt. Spredt befolkning, varialbel framkommelighet og samtidighetskonfliketer er faktorer som gjør at legevakten kan overskride ønskelig utrykningstid. I slike situasjoner er en avhengig av ambulansetransport og til dels luftambulanse for å bringe pasienter raskest mulig under behandling. Det er også viktig at så mange som mulig behersker basal hjerte-/lungeredning og at annet nøkkelpersonell i kommunen kan betjene eventuelle hjertestartere. Mange pasienter kontakter legevakt med alvorlige helseplager som ikke har en akutt tilstand som nødvendiggjør transport med luftambulanse. Dette kan dreie seg om alvorlige infeksjonssykdommer som lungebetennesle, nyrebekkenbetennelse m.v. Mange som får slike alvorlige helseplager har en svekket allmenntilstand fra før. Lang reisetid kan være en alvorlig belastning og til dels umulig uten ambulanse. Slike transportoppdrag vil på den andre siden kunne svekke beredskapen på øvrige akuttoppdrag for ambulansetjenesten. Det påligger derfor kommunehelsetjenesten å ta forholdsregler som reduserer behovet for denne typen transport ved blant annet at fastleger er liberale med å dra på hjemembesøk til egne pasienter på dagtid når dette kan være påkrevet. Videre bør det vurderes om hjemmesykepleien kan ta oppdrag på vegne av legevakten med hjemmebesøk, observasjon og evt. taking av enkle laboratorieprøver. For å sikre at behovet for legevakttjenester til pasienter innlagt i sykehjem og tilsvarende institusjoner forbeholdes de nyoppståtte tilstander som krever umiddelbare tiltak, vil det være vesentlig at sykehjemslegdekningen er god både kvalitativt og i omfang/hyppighet. Det foreligger i dag ingen entydige krav til hva som er forsvarlig med hensyn til maksimal avstand til legevaktsentral. Nasjonal kompetanseplan for legevaktmedisin har utarbeidet et forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt hvor dette er berørt. I svaret fra det administrative samarbeidsutvalget for den eksisterende interkommunale legevakten i Trondheimsområdet er det også vist til dette forslaget til Nasjonal handlingsplan hvor det som utgangspunkt anbefales en bakvaktsordning dersom 8-10 tusen innbyggere bor geografisk samlet i en reiseavstand over 40 minutters transporttid til legevakt. Dersom antallet ligger på 4-5 tusen bør det vurderes en bakvaktsordning dersom reisetiden overstiger 60 minutter. Dette er tall basert på ulike risikovurderinger, men det foreligger ikke forskning som vurderer helsegevinster eller konsekvenser av ulike avstands- og befolkningsgrenser. Det er derfor et stort rom for lokale tilpassinger etter en risikoanalyse. Det vil også være viktig å gi befolkningen en tryggghet for at lege/helsehjelp er tilgjengelig innen rimelig tid. Deler av Midtre Gauldal overstiger 1 time som normal transporttid til Trondheim (eks. Budal, Singsås). Fylkesmannen kan ikke se at kommunen har foretatt Side17

18 3 særskilte risikovurderiger av dette opp mot de føringer som ligger i Nasjonal handlingsplan. En slik risiko- og sårbarghetsanalyse vil være avgjørende for de forsvarlighetsvurderinger som kommunen må gjøre. Lang avstand til vakthavende lege gjør befolkningen mer avhengig av kompetent og tilgjengelig ambulansetjeneste. En velfungerende ambulansetjeneste, en tilstrekkelig og god fastlegetjeneste på dagtid og en grundigere analyse av behovet for akuttmedisinske tjenester ut fra fersk statistikk samt grundigere risikovurderinger med tanke på avstands- og befolkningstetthet vil være nødvendig. En slik analyse og risikovurdering vil gi et bedre grunnlag for kommunens vurdering av forsvarlighet. Den vil også være helt vesentlig for Midtre Gauldals vurdering av behovet for en eventuell bakvaktsordning hele eller deler av døgnet. Med hilsen Jan Vaage (e.f.) fylkeslege Ragnar Hermstad stedfortredende fylkeslege Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Side18

19 Saksframlegg Arkivnr. 130 Saksnr. 2013/70-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Formannskapet Kommunestyret Utvalg for helse og omsorg 10/ Saksbehandler: Målfrid Bogen Interkommunalt samarbeid innen psykisk helse Dokumenter i saken: 1 I Interkommunalt samarbeid innen psykisk helse - Mulighetsstudie DPS Haltdalen 2 S Interkommunalt samarbeid innen psykisk helse Rapport v/ Hans Donali Tilseth Saksopplysninger Bakgrunn for saken Divisjon Psykisk Helsevern v/st. Olavs Hospital har i tråd med utviklingen i psykisk helsearbeid vedtatt en omlegging av tjenestetilbudene i opptaksområdet for DPS døgnenheten i Haltdalen, som innebærer en reduksjon med 5 døgnplasser og flytting av 4 døgnplasser til Orkdal. Samtidig er det vedtatt en forsterking av poliklinisk og ambulant virksomhet i opptaksområdet. Saken legges frem til behandling for å vurdere om MGK skal inngå i et 2-årig prosjekt om Interkommunalt samarbeid om døgnplasser i psykisk helse og styrking av forsterket poliklinisk og ambulant virksomhet i opptaksområdet. Faktiske opplysninger Styret for St.Olavs Hospital har vedtatt at døgnbehandling i framtida skal skje på færre enheter, og vedtok i styresak 25/12 en omlegging av aktiviteten ved Orkdal DPS, avd. Haltdalen med reduksjon av døgnplasser, og at driftsmidler skal brukes til omlegging og styrking av polikliniske og ambulante tjenester. Det er gjennomført en mulighetsstudie for å vurdere fortsatt drift i Haltdalen i samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Mulighetsstudien ble gjennomført i samarbeid mellom kommunene Holtålen, Røros og Midtre Gauldal og St. Olavs hospital. Orkdal DPS som er en av tre DPSer ved St. Olavs Hospital, Divisjon Psykisk helsevern er lokalisert på Orkanger og har 13 kommuner i Sør-Trøndelag i opptaksområdet. Det er døgnplasser ved avd. Orkanger for 8 kommuner og ved døgnenheten i Haltdalen for 5 kommuner. I 2012 har det vært 9 døgnplasser tilgjengelig ved døgnenheten i Haltdalen. Side19

20 DPS Orkdal har også hatt en poliklinisk enhet i Haltdalen med de samme 5 kommuner i opptaksområdet. Det polikliniske tilbudet er nå omorganisert og består av et poliklinisk team på Røros og et team med base på Støren. Fra er antall plasser ved Seksjon Haltdalen redusert fra 9 til 4 døgnplasser. Det er vedtatt å flytte de fire resterende plassene ved DPS avd. Haltdalen til avd. Orkanger innen , samtidig som det skal skje en styrking av polikliniske og ambulante tjenester. På denne bakgrunn forslås å etablere en Interkommunal døgnenhet fra og med Mulighetsstudien. I mulighetsstudien er det arbeidet ut fra følgende mandat: I forbindelse med forslag om avvikling av døgnenheten ved Orkdal DPS, seksjon Haltdalen vil kommunene i opptaksområdet og St. Olavs Hospital vurdere mulige overgangsordninger. Kommunene i opptaksområdet og St. Olavs Hospital går sammen om en mulighetsstudie for å utvikle samhandlingsmodell og se på mulig bruk av lokaler ved Orkdal DPS, seksjon Haltdalen. Mulighetsstudien omhandler overgangstiltak innenfor en omstillingsperiode på 2 år. Mulighetsstudiet avla rapport den (Vedlegg). Mulighetsstudien er gjennomført i perioden oktober-desember 2012, og beskriver en skisse til interkommunalt tilbud, med en samhandlingsarena og et kommunalt døgntilbud med 4 plasser. Tilbudet vil faglig sett ligge på nivå mellom dagens kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten (DPS), og skal være et tilbud for å ta i mot utfordringer som Samhandlingsreformen vil kreve av kommunene for å ivareta mennesker med psykiske lidelser. Tilbudet hjemles i Kommunehelseloven. Konklusjonen er at det er grunnlag for et interkommunalt samarbeid innen psykiske helsetjenester. Både døgntilbud og alternativ til døgntilbud polikliniske og ambulante tjenester er drøftet. Det er også interesse for etablering av en samhandlingsarena hvor den kommunale helsetjenesten kan samarbeide med spesialisthelsetjenesten for å kunne levere best mulige og forsvarlige tjenester til brukerne. Det konkrete prosjektet som skisseres er: Prosjekt interkommunalt psykisk helsevern, og består av 2 delprosjekter: 1. Delprosjekt samhandlingsarena. 2. Delprosjekt interkommunale døgnplasser. 1. Samhandlingsarena. Det er fremkommet ønsker fra kommunene om å samordne de psykiske helsetjenestene som kan løses interkommunalt ved å etablere en samhandlingsarena. Dette for å kunne yte best mulig helhetlige tjenester for brukerne både når det gjelder faglig kompetanse og kunnskap og erfaring om den enkelte bruker. Samhandlingsarenaen skal være en møteplass for kommunehelsetjenesten (inkl. fastlege), interkommunal døgnenhet, spesialisthelsetjenesten og andre sentrale aktører som rusforetak og NAV. Samhandlingsarenaen ledes av en koordinator som har oversikt over hvilke ressurser som er tilgjengelige og som raskt kan bidra til løsninger. Samhandlingsarena og interkommunal døgnenhet foreslås lokalisert til Haltdalen, og forutsettes bemannet med overtallig fagpersonell ved flytting av døgnseksjon Haltdalen til Orkdal. 2. Delprosjekt interkommunale døgnplasser. Behovet anslås til fire døgnplasser for Røros, Holtålen og Midtre Gauldal. Et slikt tilbud med full døgnbemanning ligger utenfor de økonomiske rammene på 5.0 mill kr. pr. år som er disponibel for prosjektet som derfor er avhengig av eksterne midler for at det kan gjennomføres. 2 Side20

21 Innholdet i tilbudet må tilpasses tilgjengelige økonomiske ressurser og kompetanse, samt være samordnet med spesialisthelsetjenesten. Det er også gjennomført en brukerundersøkelse som viser at brukerne har behov for døgntilbud for å avlaste familie, skape trygge rammer og bidra til mer positive tanker. Brukerne fremhever at brukerstyrt plass er viktig for å skape trygghet og redusere forverring, og kan redusere behov for å benytte døgnplass. Mulighetsstudien konkluderer med at det nye tilbudet, sammen med ambulante/polikliniske tjenester fra spesialisthelsetjenesten, kan lokaliseres i St. Olavs lokaler ved DPS Haltdalen. St. Olavs Hospital vurderer mulighet for alternative lokaler, som kan være Haltdalen omsorgssenter med ca. 500 m2 ledig. Følgeforskning Som del av prosjektets organisering bør det fra første stund utarbeides et opplegg for følgeforskning. Dette vil være sentralt for å kunne hente ut og dokumentere systematisk kunnskap, i tillegg til at det vil sikre et kvalitativt godt grunnlag for evaluering. Det anbefales derfor at det innledes samarbeid med NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid) for å få dette på plass, evt. også i samarbeid med høyskole eller universitet. Arbeidsgiveransvar i prosjektperioden Holtålen kommune vil som vertskommune ha ansvar for personalet i prosjektperioden. Overtallige fast ansatte i spesialisthelsetjenesten ved døgnseksjon Haltdalen gis fortrinnsrett til stillinger i hht. kvalifikasjoner i interkommunal døgnenhet. Ansatte i faste stillinger I St. Olavs Hospital bevarer fortrinnsretten i inntil ett år etter at det toårige interkommunale prosjektet er avsluttet. Vurdering Under forutsetning av at styret for St. Olavs Hospital og kommunestyrene i Holtålen, Midtre Gauldal og Røros gir sin tilslutning etableres prosjektet som beskrevet i saksfremlegget. Å bygge opp et døgntilbud vil være ressurskrevende for en liten kommune som Holtålen. Døgnplassene ved DPS representerer imidlertid en så stor virksomhet at kommunen vil gjøre det den kan for å erstatte dette i størst mulig grad. Samarbeidskommunene får med dette være med på å utvikle et nytt fremtidsrettet tilbud innen kommunalt psykisk helsearbeid til befolkningen. Dette kan gi nyttige erfaringer og anledning til å være i forkant av utviklingen i et spennende fagfelt, uten økonomisk risiko. Bedre tilgjengelighet på døgnplasser kan gjøre det mulig å tilpasse tilbud tidligere i sykdomsforløpet, med mulighet for å forebygge innleggelse i DPS og/eller akuttinnleggelser Da prosjektet er i tråd med planene for videreutvikling av samhandlingsreformen, er det mulighet for å søke om prosjektmidler for utprøving av en modell for medfinansiering av pasientbehandling innen kommunalt ansvar for psykisk helsearbeid. Det er også aktuelt å søke om andre eksterne midler, eks. til rekruttering av kommunepsykolog knyttet til samhandlingsarenaen. Psykiatritjenesten i samarbeidskommunene blir en svært viktig aktør i samhandlingsarenaen når det bygges opp et nytt tilbud. For Holtålen som vertskommune synes det mest hensiktsmessig at psykiatritjenesten samorganiseres og integreres i den interkommunale enheten. Det må også vurderes om åpen omsorgs nattjeneste kan bistå et slikt tilbud for å kunne tilby heldøgns tjeneste innen rimelige økonomiske rammer. 3 Side21

22 Økonomiske konsekvenser Budsjettforslag for interkommunal døgnenhet Lønnsutgifter kr Drift/ lokaler kr Husleie kr Driftskostnader kr Lokaler/ utstyr (eng.kostnad) kr Total kr St. Olavs Hospital har forpliktet seg til å bidra til finansiering av ny interkommunal døgnenhet med tilskudd på kr. 5 mill. pr. år i to år. Etter prosjektperioden forventes det at kommunene vil bli tilført midler gjennom kommunal medfinansiering av psykisk helsevern, tilskudd til kommunale døgnenheter. Samhandlingsreformen omfatter ikke kommunal medfinansiering av psykiatrien pr. i dag, men det forventes å bli iverksatt i løpet av få år, muligens fra Psykisk Helsevern tar et økonomisk ansvar for å leie det arealet som ambulant team trenger. Kommunene tar økonomisk ansvar for det arealbehovet som Interkommunal døgnenhet har. Den totale kostnadsrammen for prosjektet går utover rammen av St. Olavs Hospitals bidrag på kr 5 mill. pr. år i to år. Det søkes derfor om eksterne prosjektmidler fra Heledirektoratet over Kapittel 764 post 60: Tilskudd til utvikling av organisatorisk forpliktende samhandlingsmodeller innen psykisk helsefeltet. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune gir sin tilslutning til å delta i 2-årige prosjekt Interkommunalt psykisk helsevern slik det er beskrevet i saksframlegget, under forutsetning av at Prosjektet fullfinansiering med eksterne tilskudd: Omstillingsmidler kr. 5 mill. pr år i to år (vedtatt av styret i St. Olavs hospital) Ytterligere finansieringsbehov dekkes gjennom statlig tilskudd/ eksterne prosjektmidler. 2. Holtålen kommune tar ansvaret på vegne av de samarbeidende kommuner som prosjekteier etter vertskommunemodellen i hht kommuneloven Prosjektet evalueres i løpet av siste halvår før prosjektperioden utløper og evalueringsrapport legges fram for kommunestyret. 4. Midtre Gauldal kommunes deltagelse i prosjektet er også under forutsetning av at St. Olavs hospital og kommunestyrene i Røros og Holtålen forplikter seg gjennom likelydende vedtak. 4 Side22