Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Byggenæringen ved BYGG21 DATO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Byggenæringen ved BYGG21 DATO 2015-01-29"

Transkript

1

2 SINTEF Teknologi og samfunn P.O. Box 4760 Sluppen NO-7465 Trondheim Forprosjektrapport Sentralbord: Telefaks: [Institute telefax] sintef.no/teknologi-og-samfunn NO MVA Prestasjonsmåling i norsk BAE-næring SAKSBEHANDLER / FORFATTER Jan Alexander Langlo, Siri Bakken, Ole Jørgen Karud, Rannveig R. Landet og Bjørn Andersen BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE GÅR TIL Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) x Byggenæringen ved BYGG21 x NR DATO GRADERING Unrestricted Denne forprosjektrapporten er skrevet gjennom et samarbeid mellom BNL, SINTEF Teknologi og samfunn, NTNU, Catenda, og arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig. Forprosjektet er finansiert av BYGG21 i tillegg til egeninnsats fra prosjektgruppen og en rådgivende gruppe fra bedrifter, organisasjoner og etater knyttet til byggenæringen og aktuelle forskningsmiljøer. Følgende har vært forfattere for forprosjektrapporten: Rannveig R. Landet Byggenæringens Landsforening, BNL Jan Alexander Langlo SINTEF Bjørn Andersen NTNU Siri Bakken Narud Stokke Wiig/NTNU Ole Jørgen Karud Catenda 1 av 47

3 Sammendrag En forutsetning for å drive målrettet forbedringsarbeid er å kunne måle effekten av de tiltakene som blir satt ut i livet. BAE-næringen i Norge har fått et rykte for ikke å ha hatt en tilfredsstillende utvikling og der man har reist spørsmål om ressursene benyttes godt og effektivt nok. Det er nå en rekke initiativ på gang for å forbedre næringen, men det er også en erkjennelse av at næringen mangler pålitelig statistikk og oversikt over utviklingen, samt verktøy for å måle om forbedringer vil ha den tilsiktede effekten. Dette dokumentet representerer sluttleveransen for et forprosjekt som har adressert denne utfordringen og sett nærmere på hvordan prestasjonsmåling for byggenæringen kan realiseres. Forprosjektet er gjennomført på vegne av den norske BAE-næringen og med finansiering fra Bygg21. Forprosjektet har hatt følgende målsetninger: Kartlegge interesse og motivasjon i byggenæringen for å innføre verktøy for prestasjonsmåling. Undersøke hva som gjøres i de enkelte bedriftene i dag for å skaffe tilveie prestasjonsmålinger og hvilke måleindikatorer de bruker i sitt daglige virke. Legge forholdene til rette for etableringen av et hovedprosjekt som har til hensikt å finne en omforent måte å måle prestasjoner og leveranser i byggenæringen på. Forprosjektet har engasjert et stort antall representanter for næringen i arbeidet som har blitt gjennomført. Engasjementet og interessen for tematikken knyttet til prestasjonsmåling har vært stor, og det er enighet om at verktøy for prestasjonsmåling i næringen må etableres. Forprosjektet har avdekket at det er behov for prestasjonsmåling på flere nivå: Bransjenivå (samfunnsperspektiv), Prosjektnivå (måling på tvers av alle aktører som er med i et prosjekt), Bedriftsnivå, Arbeidsprosessnivå, og Bruker- og driftsnivå Prosjektgruppen har imidlertid sett klare signaler på at det er også behov for å øke kunnskaps- og presisjonsnivået knyttet til prestasjonsmåling hos virksomhetene og aktørene i byggenæringen. Mange henger seg fortsatt opp i begrepet produktivitet, som er ganske snevert i forhold til de utfordringene som må løses når vi ønsker å forbedre næringens konkurranseevne. Dette er en av grunnene til at vi velger å bruke terminologien prestasjon i stedet for produktivitet. Prosjektet har også sett på ulike måter å måle næringens leveranser på. Representantene for næringen som bidro i forprosjektet signaliserte at de ikke ser for seg et langvarig forskningsprosjekt hvor man utvikler et nytt målesystem fra start, men at vi i stor grad skal hente det beste fra eksisterende internasjonale systemer som kan passe for norske forhold. Aktørene har også signalisert at de ønsker å gjennomføre hovedprosjektet etappevis, og underlaget i dette dokumentet vil fungere som en plukkliste for å gjennomføre de første fasene i hovedprosjektet. Forprosjektet har følgende anbefalinger: 1. Det anbefales at hovedprosjektet gjennomføres i etapper. 2. Utviklingen av verktøy må suppleres med et kunnskapsgrunnlag for prestasjonsmåling og målrettet forbedringsarbeid, slik at den enkelte bedrift og aktør er best mulig rustet til å utnytte mulighetene som slike verktøy for prestasjonsmåling gir. 3. Bygg21 og byggenæringens representanter bør gå i dialog med virkemiddelapparatet, i første rekke Forskningsrådet og Innovasjon Norge, for å diskutere hvordan hovedprosjektet kan realiseres. 2 av 47

4 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING BAKGRUNN, HENSIKT OG MÅLSETNING PROSESSEN RUNDT FORET DEFINISJONSAVKLARINGER KATEGORISERING AV PRESTASJONSMÅL OG PRESTASJONSINDIKATORER BRANSJENIVÅ (NASJONALT/SAMFUNNSNIVÅ) NIVÅ BEDRIFTSNIVÅ ARBEIDSPROSESSNIVÅ BRUKER OG DRIFTSNIVÅ DATAFANGST MULIGHET FOR Å KOBLE DATAPUNKTER OG MÅLINGER KRITERIER FOR VALG AV VERKTØY FOR TESTING I HOVEDET TILGJENGELIGHET/BRUKERVENNLIGHET/PÅLITELIGHET DATA/DATAFANGST BRUK I ANALYSER OG FORBEDRINGSARBEID PÅ FLERE NIVÅ EKSISTERENDE ORDNINGER/SYSTEMER FOR MÅLING OG BEDRIFTSNIVÅ: VURDERING AV EKSISTERENDE VERKTØY FOR TESTING I HOVEDET KORT OM VURDERINGEN AV HVERT ENKELT VERKTØY CII CII General Programme Constructing Excellence KPIZone Byggeriets Evaluerings Center Performance Based Studies Research Group PIPS Prosjekt Norge Helsesjekk Prosjekt Norge Prosjektevaluering (PEVS) Building Research Establishment (BRE) Kundetilfredshetsmålinger SAMLET VURDERING AV VERKTØYENE OG VALG AV VERKTØY FOR UTTESTING ANBEFALINGER FOR HOVEDET RESULTATMÅL OG EFFEKTMÅL OG AKTIVITETSPLAN GROV FREMDRIFTSPLAN ORGANISERING OMFANG OG FINANSIERING OPPSUMMERING OG KONKLUSJON VEDLEGGSOVERSIKT VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG av 47

5 1 Innledning Det generelle kostnadsnivået i Norge ligger langt over hva som gjelder våre naboland i Europa. Byggekostnadene har i tillegg økt mer enn generell prisstigning. Både veier, industrianlegg, boliger og andre bygg har blitt dyrere. De høye kostnadene er en utfordring for norsk byggenærings konkurranseevne. Faktum er at vi ikke vet hvordan produktiviteten utvikler seg i byggenæringen som helhet. Næringen kan ikke bruke SSBs produktivitetsmålinger til hverken oversikt eller forbedringsarbeid og vi har ikke andre felles måleverktøy for produktivitet, prestasjoner og vurdering av leveranser. Denne erkjennelsen danner utgangspunktet for dette dokumentet. Norsk konkurranseevne generelt bekymrer også regjeringen. Den har nedsatt en produktivitetskommisjon som skal komme med forslag til tiltak. På grunnlag av SSBs målinger har "man" trukket den slutning at produktiviteten i byggenæringen er nedadgående. Statistikken er ufullstendig og mange av næringens aktører kjenner seg ikke igjen i dette bildet. Produktivitetskommisjonen skal primært se på makrotall, men det er viktig at den får med seg innspill fra byggenæringen i sitt arbeid. Økt produktivitet i byggenæringen er satt som ett av hovedmålene i Bygg21. Eiendomsøkonomi, byggekostnader og marked samt ytelsesindikatorer og resultatmåling er prioritert. Byggenæringen og dens organisasjoner støtter Bygg21-strategien. Det er med andre ord en samlet næring som ser behov for nye og omforente måter å måle næringens effektivitet og leveranser på i den hensikt å øke produktiviteten og konkurransekraften over tid. Byggenæringen består av en lang verdikjede; eiendomsaktører (private og offentlige), rådgivere og arkitekter, utførende, vareprodusenter og handel. Når vi i dette dokumentet har brukt begrepet byggenæringen, mener vi hele nevnte verdikjede. I tillegg til dette har vi også vurdert andre berørte, eksempelvis sluttbrukere. Alle aktører i kjeden har et uttalt behov for en bedre måte å måle sin egen effektivitet og leveranse på over tid. I tillegg ønsker de seg verktøy for å kunne drive forbedringsarbeid. Det gjelder både på bransje- /næringsnivå, bedriftsnivå, prosjektnivå, arbeidsprosessnivå og bruker- og driftsnivå. I stedet for å se smalt på produktivitet ("output" over "input") foreslås et hovedprosjektet der vi vil se på prestasjonsforbedring i et litt bredere perspektiv. Dette forprosjektet bereder grunnen for et hovedprosjekt som skal gi muligheter for ett eller flere felles system for prestasjonsmåling og måling av kundetilfredshet i byggenæringen. Målesystemene skal bidra til økt konkurransekraft og produktivitet i norsk byggenæring. Forprosjektet har hatt løpende kontakt gjennom arbeidet med sentrale aktører i BAE-næringen, aktører som BA2015, ProsjektNorge, Bygg21, BNL, samt rådgivergruppen som har deltatt gjennom hele forprosjektet. Foreliggende rapport er adressert til en samlet byggenæring gjennom Bygg21. 2 Bakgrunn, hensikt og målsetning Byggenæringen ønsker å forbedre sin produktivitet og øke konkurranseevnen. Det er satt i gang mange tiltak både i enkeltbedrifter og i næringen for å oppnå dette. For å få innsikt, oversikt, sammenlignbarhet og å kunne gjøre de rette vurderingene for å oppnå felles forbedringer trenger vi ett eller flere omforente målesystem for prestasjoner og vurdering av leveranser som gjelder hele verdikjeden. Et slikt system er ikke etablert i Norge i dag. Ønsket system må omfatte måling på både nærings-, bedrifts-, prosjekt- /verdikjede-, arbeidsprosess- og bruker- og driftsnivå. Mangelen på en omforent metode å måle næringens prestasjoner og leveranser på var tema for en søkekonferanse som Byggenæringens Landsforening, BNL, arrangerte i samarbeid med Forskningsrådet 4 av 47

6 i april Et resultat av konferansen ble at det ble etablert en prosjektgruppe som arbeidet videre med å formulere et måleprosjekt. Prosjektgruppen har bestått av fem representanter fra hhv BNL, NTNU, SINTEF, Catenda og Narud Stokke Wiig. Direktoratet for byggkvalitet, DiBK, som deltok på søkekonferansen, bestilte et problemnotat fra prosjektgruppen ledet av SINTEF. Problemnotatet, Måling av produktivitet og prestasjoner i byggenæringen 1, ble levert DiBK desember Kort oppsummert konstaterer problemnotatet at SSBs produktivitetsmåling er ufullstendig når det gjelder byggenæringen; bare deler av næringen er omfattet under bygg og anlegg. Det er derfor ikke mulig å bruke statistikken for å vurdere utvikling av hverken enkeltbransjer eller næringen samlet, og bedriftene kan ikke bruke statistikken til forbedringsarbeid. Med andre ord har dagens statistikk kun begrenset verdi for byggenæringen og myndighetene. Med grunnlag i problemnotatet ble det sommeren 2014 levert et prosjektforslag til DiBK. Høsten 2014 / januar 2015 ble det så gjennomført et forprosjekt i Måleprosjektet med finansiering fra Bygg21 og egeninnsats fra en rådgivende gruppe deltakere med representasjon fra hele verdikjeden. Målet med forprosjektet har vært å undersøke om det er grunnlag og interesse for å gjennomføre et fremtidig hovedprosjekt. Prosjektgruppen presenterer i dette dokumentet en skisse til et hovedprosjekt som skal foreslå omforente målemetoder og praktiske verktøy for prestasjonsmåling og vurdering av leveranser i byggenæringen i Norge. Resultatene skal være til nytte for både byggenæringen som helhet, bedriftene og myndighetene i forbedringsarbeid og arbeid med næringens rammebetingelser for bedre produktivitet, prestasjoner og konkurransekraft over tid. 3 Prosessen rundt forprosjektet Måleprosjektet ble initiert ved en søkekonferanse i regi av BNL og Forskningsrådet i april Nøkkelpersoner i BAE-næringen var invitert og formålet var å utvikle interessante forskningsprosjekter med formål å gjøre noe for bedring av produktiviteten i næringen. Måleprosjektets 5 nøkkelpersoner fant felles interesse for områdende prestasjonsmåling i byggenæringen og formet en prosjektgruppe. Gruppen har bestått av: Rannveig R. Landet, direktør miljø- og energipolitikk/ Byggenæringens Landsforening, Jan Alexander Langlo, forskningsleder/ SINTEF teknologi og samfunn Bjørn Andersen, professor, Inst. for produksjons- og kvalitetsteknikk/ NTNU Siri Bakken, instituttleder/ BPF, NTNU og partner/ Narud Stokke Wiig Sivilarkitekter Ole Jørgen Karud, PhD, partner / Catenda Prosjektgruppen tok raskt initiativ til arbeid med søknad til Forskningsrådet for finansiering av et forskningsprosjekt, men initiativet ble stoppet på grunn av manglende samsvar mellom finansieringsmodell og hvilke aktører som det var ønskelig å ha med som deltagere i prosjektet. Etter flere møter med representanter for byggenæringen der stemningen for et felles løft ble loddet, bestilte DiBK et Problemnotat høsten 2013 (som nevnt ovenfor). Som en forlengelse av dette arbeidet, videreførte DiBK og prosjektgruppen dette i Forprosjektet høsten Hensikten har vært å konkretisere problemstillingene ytterligere og danne grunnlag for videre arbeid i et Hovedprosjekt. 1 Problemnotat til DiBK ; Måling av produktivitet og prestasjoner i byggenæringen. 5 av 47

7 Forprosjektet skulle forankre et bredt eierskap i næringen og utvikle aktuelle problemstillinger, men det har samtidig vært et betydelig fokus på at dokumentet har en selvstendig verdi for å belyse problemstillingene som har vært diskutert med næringen. Fra oppstart kan prosessen beskrives i følgende diagram: Figur 1 Illustrasjon av prosessen som har ledet frem til denne forprosjektrapporten Forprosjektprosessen har pågått fra august 2014 til januar Gjennom alle faser, har forankringen til byggenæringen vært avgjørende, og en representativ rådgivende gruppe har fulgt prosjektet og vært førende for prosjektets utvikling og veivalg. Se deltakerliste i vedlegg. Prosessen ble gjennomført ihht planen og i god dialog med DiBK/Bygg21. Underveis i prosessen uttrykte DiBK et ønske om å utvide forprosjektet noe slik at teamet også fikk vurdert dagens målesystemer og begrunnet kriterier for valg i det videre prosjektet. Forprosjektet ble gjennomført med god deltakelse fra rådgivende gruppe i workshops og i dialogmøter med enkeltaktører. Målet har vært å få innspill fra næringen om hva som er problemstillingene med hensyn til produktivitet og prestasjonsmåling samt holdninger og innspill til det videre arbeidet i prosjektet. Workshop 1 ble avholdt 2. oktober i Oslo der temaet var knyttet til hva som er de største utfordringene for næringen når det gjelder produktivitet og prestasjon i dag. 25 personer fra hele bedrifter i næringens verdikjede, offentlige etater og næringsorganisasjoner møtte. Gruppediskusjoner i flere omganger med presentasjoner i plenum ga svært fruktbare input om videre veivalg. Workshop 2 ble avholdt 6. november med 20 deltakere. Fordi det gjennom 1. workshop fremkom anbefalinger om å bygge videre på eksisterende erfaringer og ikke utvikle nye systemer fra bunnen av, ble vurdering av konkret målverktøy et viktig mål for Workshop 2. Prosjektgruppen benyttet CII sitt system som case, fordi dette allerede i noen grad er kjent på det norske markedet på Prosjekt Norges arena. Parallelt med workshopene har det blitt avholdt dialogmøter med de fleste aktørene i rådgivningsgruppen. Dialogmøtene ble gjennomført over 1,5-2 timer i form av dybdeintervjuer som hva firmaet, etaten eller enheten ser som utfordringer og potensiale med prestasjon og måleverktøy. Ved denne metodikken fikk gruppen verdifulle og reflekterte innspill nyansert fra den enkeltes ståsted. Gjennom hele forprosjektprosessen har arbeidsgruppen hatt jevnlige møter i Oslo og Trondheim og rapporten er skrevet i fellesskap. 6 av 47

8 Prosjektgruppen har gjennom workshopene, dialogmøtene og kommentarer på telefon og e-post fått mange inspirerende og konstruktive tilbakemeldinger. Nedenfor et utdrag av disse tilbakemeldingene. Prosjektet har et sterkt budskap, det er et stort behov for bedre måleverktøy. Vi bør bruke begrepet prestasjon i stedet for produktivitet. Det er viktig å forbedre omdømmet og konkurranseevnen i byggenæringen. Det bør være et mål at også prosjektets eller byggets merverdi for samfunnet er reflektert i målingen. Deltakerne ønsker at resultater blir tilgjengelige også på kort sikt. Næringen ønsker skrittvis tilnærming heller enn et langvarig forskningsprosjekt. Prestasjonsmåling må ligge til grunn for målrettet forbedringsarbeid. Verktøyene må være praktiske og i størst mulig grad benytte eksisterende data. Det er viktig å etablere felles begrepsapparat og begrepsbruk. Kompetanseheving i byggenæringen er sentralt. Vi bør måle langs hele verdikjeden og hensynta kvalitet og kompleksitet. Kunde- og brukertilfredshet er sentralt, få med verdi for eier og bruker. Man bør søke å bygge videre på eksisterende erfaringer, nøkkeltall og verktøy. Måleverktøyet bør kunne brukes som konkurransegrunnlag. Det er ikke sannsynlig at vi kan tilfredsstille alle disse ønskene, og noen av dem kan så gar være motstridende når vi går de nærmere etter i sømmene. Vi har likevel listet opp alle innspillene, slik at de kan være med og forme den videre prosessen i hovedprosjektet. Figur 2 BNLs lokaler, Oslo: Måleprosjektworkshop med god deltakelse fra næringen 7 av 47

9 Måleprosjektet har vært møtt med interesse fra næringen, og har i løpet av prosessen bl.a. vært presentert ved følgende arenaer: Produktivitetskommisjonen, Seminar om produktivitet i privat sektor, 19. mai 2014 Posterutstilling, Forskning ved Fakultet for Arkitektur og Billedkunst, 19. september oktober 2014 SINTEF Seminar: Hvordan bygge raskere, 16. oktober Innledningsforedrag: Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet Prosjekt Årets prosjektkonferanse, 13. november Foredrag i strømmen Vellykket gevinstrealisering - hva skal til: Produktivitetstall å stole på? Statusrapporteringer til BNLs bransjedirektørmøter (14 bransjer) Styremøter og møter med partnere i Prosjekt Norge. Styremøter med partnere i BA2015. Dette var en kort gjennomgang av hovedtrekkene i prosessen som her ledet frem til denne forprosjektrapporten. Før vi presenterer de konkrete resultatene, er det behov for en avklaring og beskrivelse av ulike definisjoner, slik at vi er sikre på at alle har samme ståsted for det som skrives i denne rapporten. 4 Definisjonsavklaringer Arbeidet vårt rundt måleproblematikk i BAE-næringen har så langt vært omtalt som produktivitetsmåling og i den offentlige debatten er det begrepet produktivitet som oftest står i fokus. Dette er nok dels et resultat av at produktivitet er et mye brukt (om ikke alltid like godt forstått) begrep og dels at en offentlig debatt må basere seg på leg-begreper og dermed ikke tillater nyansering. Innen fagområdene som fokuserer på denne typen måling ble det for ca. 30 år siden foretatt en endring i begrepsbruk: I stedet for å måle og diskutere produktivitet utvidet man fokus til prestasjon (performance på engelsk). Dette var ikke bare et spørsmål om semantikk, men en reell endring til et videre begrep som vektlegger ulike dimensjoner som prosesser, bedrifter eller bransjer må gjøre det godt langs. En klar konklusjon fra vårt arbeid er at vi også i BAE-næringen må endre begrepsbruken til å etablere en ordning for prestasjonsmåling. Det innebærer at det næringen leverer må måles bredere enn den snevre definisjonen av produktivitet, som typisk måles som output over input. Dette er et rent økonomisk mål på hvor mye som produseres i forhold til innsatsen for å produsere dette, og som ofte kan skape et fortegnet bilde og gi resultater man ikke kjenner seg igjen i (dette relateres ofte til såkalt indre effektivitet, på engelsk efficiency, altså et mål på hvor ressurseffektiv en prosess er, at ting gjøres på riktig måte). Et enkelt eksempel er der produktivitet måles som kostnader per kvm bygg produsert, uten at dette suppleres med informasjon om byggets kvalitet eller kompleksitet. Med stadig mer teknisk kompliserte bygg vil nødvendigvis en slik snever måling vise fallende produktivitet, mens de involvertes forståelse er at man skaper bedre bygg med en liten økning i tidsbruk og dermed høyere prestasjon (der prestasjon relateres til ytre effektivitet, engelsk effectiveness, som mer er et spørsmål om å gjøre de riktige tingene). Forskning på prestasjonsmåling og praksis i andre bransjer tilsier at typiske dimensjoner av prestasjon er (vi vil senere i dette notatet forklare mer inngående hva vi mener med disse dimensjonene og vise eksempler på hvordan de kan måles): Tid, alle aspekter av tidsbruk, da dette sterkt påvirker både effektivitet i prosesser og andre dimensjoner av prestasjon Kostnader, som en nøkkelfaktor i både snever produktivitet og andre forhold 8 av 47

10 Kvalitet, som kan være utfordrende å måle, men som likevel utgjør en viktig faktor i hvor godt man har lykkes i forhold til forventninger og behov. Produktivitet, altså effektiv gjennomføring av oppgaver og prosesser Fleksibilitet, evne til å håndtere variasjon i volum og type oppgaver Arbeidsmiljø og sikkerhet, altså et bredt spekter av forhold rundt trivsel, psykososialt og fysisk arbeidsmiljø og arbeidstakeres sikkerhet Kommunikasjon, forhold som evne til tydelig kommunikasjon, volum av kommunikasjon, mellom hvem, på hvilke former, osv. Innovasjon, grad av investeringer og forbedring som oppnås gjennom forbedring, forskning og utvikling Læring, i hvilken grad arbeid, prosesser og prosjekter bidrar til kompetanseheving og økte ferdigheter Miljøpåvirkning og livssyklusfokus, i hvilken grad prosesser og prosjekter bidrar negativt eller positivt til det ytre miljø og ivaretar et langsiktig fokus på bærekraft i hele livssyklusen Etikk og regeloverholdelse, forhold knyttet til mer konkret etterlevelse av lover og regler til mer omdømmerelaterte forhold Dette er en omfattende meny av dimensjoner ved prestasjon og er tatt med her vel så mye for å vise bredden i begrepet, ikke for å antyde at alt dette er forhold som bør måles i BAE-næringen. Det er også viktig å påpeke at dimensjoner kan kombineres (for eksempel å måle kostnader per kvm for ulike kvalitetsnivåer). Noen viktige lærdommer fra vitenskapen om prestasjonsmåling er: 1. Målinger kan sees på som en form for briller som fokuserer på den dimensjonen man har måleparametre for og som også filtrerer bort det som ikke omfattes av målinger. 2. Måling påvirker adferd gjennom at individers, gruppers, prosjekters og bedrifters adferd endres til å maksimere de aspekter av prestasjon som måles. 3. Koples ulike typer incentiver/belønning til det å oppnå gode prestasjoner ut fra det som måles, kan det øke faren for såkalt dysfunksjonell adferd. Med andre ord, har man måleparametre som er innrettet mot tid kan konsekvensen bli at det settes inn ulike virkemidler for å redusere varigheter, på bekostning av nøyaktighet eller sikkerhet. Tilsvarende kan ensidig måling av kvalitet føre til at kostnadene øker dramatisk, eller et sterkt fokus på HMS kan skape mer tungrodde prosesser som tar lengre tid. Dette er opphav til en klar anbefaling om å måle balansert, dvs. kombinere målinger langs flere dimensjoner. Ytterligere noen lærdommer: 4. Måling innrettet mot individnivå, som altså gjør det mulig å se hvordan enkeltpersoner presterer, gir ofte motstand mot målingene og i verste fall sabotering 5. Det finnes en rekke ulike hensikter med prestasjonsmåling, der hver hensikt setter ulike krav til hva som måles og hvordan, og erfaring viser at målesystemer som forsøker å samtidig oppnå mange ulike hensikter blir kompliserte og gir mindre nytte Dette taler for at et målesystem for BAE-næringen bør være målrettet mot noen få viktige målsetninger, og at man bør unngå måling på individnivå. 9 av 47

11 5 Kategorisering av prestasjonsmål og prestasjonsindikatorer En av forutsetningene for å kunne drive prestasjonsmåling og målrettet forbedringsarbeid er at man har identifisert prestasjonsmål eller indikatorer som gir meningsfylte målinger og pålitelige måleresultater. Videre er det viktig at det etableres så få indikatorer som mulig for å dekke de behov vi har for måling, og dermed ikke overdimensjonerer målesystemet. Dersom man må legge inn store datamengder vil dette redusere motivasjonen for å bruke systemet. Dette er kanskje en av de vanskeligste utfordringene som vi står overfor i det kommende arbeidet med å etablere verktøy for prestasjonsmåling i byggenæringen. En annen forutsetning er at verktøyet i størst mulig grad skal benytte eksisterende data og utstrakt bruk av automatisk datafangst. Å innføre et slikt målesystem, enten det utvikles fra grunnen av eller baseres på eksisterende systemer, kan dermed være svært komplisert. For å gripe an problemstillingen finner vi det nødvendig å strukturere måleoppgaven. Dette kan gjøres på mange måter, vi har valgt å bryte målingen ned i henhold til et antall kategorier som definerer hva som kan/bør måles. Nedbrytningen er dels et virkemiddel for å forstå behov for ulike målinger avhengig av hvor i denne strukturen man er, og dels en slags huskeliste for å sikre at viktige kategorier dekkes opp av målinger. Vi har satt opp følgende mulige kategorier: Hvilket nivå målingene gjøres på, noe som også representerer hver målgruppe som har bruk for målingene. Dette vil være veldig forskjellig fra nivå til nivå, og vi har valgt å dele inn i følgende fem nivåer (hver av disse beskrives når det enkelte nivå diskuteres senere): a. Samfunn / nasjonalt / bransje b. Prosjekt / verdikjede c. Bedrift d. Arbeidsprosess e. Bruker og drift Hvem foretar målingene, det vil si samler inn data eller gjør subjektive vurderinger. I vurderingen av eksisterende systemer ser vi at dette også varierer betydelig, for eksempel: a. Byggherre/prosjekteier b. Prosjekterende c. Entreprenører og andre utførende d. Myndigheter e. Osv. Prestasjonsdimensjon som måles, ref. listen i forrige kapittel, og der det er viktig å fange opp flere av disse dimensjonene for å få en balansert måling. Prosjektfase, da også dette setter svært ulike krav til hva som måles. Ulike prosjektmodeller angir noe forskjellig antall og betegnelse på prosjektfaser, men vårt forslag er følgende enkle nedbrytning: a. Tidligfase b. Prosjektering c. Bygging d. Drift Type prosjekt, da mye er forskjellig mellom f.eks. nybygging av et kontorbygg og rehabilitering av en boligblokk. En nedbrytning her kan være (for alle kategoriene kan det skilles mellom nybygg og rehabilitering): a. Mindre boligprosjekter b. Boligblokker c. Næringsbygg, kontorer d. Næringsbygg, produksjonsanlegg e. Andre typer bygg 10 av 47

12 Til sammen kan disse kategoriene ansees som å spenne opp en mangedimensjonal matrise, der hver eneste celle i matrisen utgjør en unik kombinasjon som ideelt sett bør fylles med måleindikatorer. I realiteten vil kombinasjonene ha varierende grad av interesse og relevans, og det vil skape et altfor omfattende system å favne alle. For å velge ut de kombinasjonene det synes å ha størst potensiale for å utvikle målinger for, har vi satt opp noen vurderingskriterier: Finnes det en åpenbar hensikt/formål med å måle? Hvordan er datatilgangen og kvaliteten på de data som finnes eller kan innhentes? Hvor enkelt er det å etablere målinger? Er det i andre land/bransjer tatt i bruk målinger på området? I et hovedprosjekt for å utvikle et norsk målesystem for næringen, må det gjøres en analyse av de ulike kombinasjonene av kategorier for måling opp mot disse (og evt. flere) kriteriene. I dette forprosjektet har vi begrenset oss til å diskutere hva som synes mest relevant å måle på hvert av de fem nivåene, basert på de ulike prestasjonsdimensjonene. Noen av målingene er også innrettet mot ulike prosjektfaser, men det er ikke systematisk sørget for at alle faser er dekket på alle nivåer. Type prosjekt har vi i svært liten grad vurdert. En siste presisering før vi diskuterer de enkelte målenivåene er at målinger generelt kan sies å falle i tre kategorier: 1. Resultatparametre, som har som kjernefunksjon å vise hvilken prestasjon som er oppnådd. Eksempler er tid for å bygge 1 kvm, reklamasjonskostnader eller brukerfornøydhet. Felles for resultatparametre er at de måles i etterkant av at et prosjekt, fase eller operasjon er fullført, og dermed ikke har så stor prediktiv evne, altså til å spå om fremtidig prestasjon eller gi tidlig varsling om nedadgående ytelse som vil føre til problemer senere. Denne typen måling er likefullt verdifulle for å forstå hvilke prestasjoner som oppnås og for å muliggjøre analyser og benchmarking. 2. Prestasjonsdrivere, som skal måle forhold tidligere i et forløp som direkte påvirker sluttresultatet. For eksempel vil gjennomsnittlig gangavstand mellom arbeidssted på byggeplass og materiallager være en driver som påvirker byggetid/kvm. Slike målinger har mye høyere evne til å gi en diagnose og forutsi fremtidige resultater. Disse er dermed både viktige for å gi prosjekter/bedrifter innsikt som kan brukes til løpende forbedring og for å muliggjøre analyser av hvilke drivere som faktisk påvirker sluttresultater. 3. Forklaringsvariable, som er viktig for å kategorisere hvert enkelt prosjekt og hver enkelt måling, noe som er nødvendig for å kunne sammenligne epler med epler. Type prosjekt, som diskutert over, er en slik variabel. Andre eksempler kan være energiklassifisering som passivhus, Tek10, osv. eller geografisk lokasjon for prosjektet. Disse opplysningene brukes ikke som målinger i seg selv, men som grunnlag for analysere forskjeller mellom for eksempel typer prosjekter eller å justere for eksempelvis regionale forskjeller i vær eller kostnadsnivå som gjør at tall ellers ikke direkte kan sammenliknes. Heller ikke for denne kategoriseringen er det slik at vi bevisst har sørget for at alle tre gruppene er dekket opp på alle målenivåene, men vi har hatt disse i bakhodet ved oppsett av forslag til målinger. I det følgende er det presentert en tabell med mulige målinger på ulike nivåer. Disse må betraktes som en form for ønsketenkning basert på idémyldring i workshop og i prosjektgruppen over hva som kan være nyttig å måle. Skulle man utviklet et system fra grunnen av ville man måtte prioritere blant målingene om hva som skulle vært inkludert. Vi har snarere endt opp med å vurdere ulike eksisterende systemer med tanke på om disse kan tas i bruk i Norge. Dermed har tabellen med mulige målinger heller vært brukt som et kriterium for å evaluere eksisterende systemer gjennom å se på i hvilken grad disse inkluderer sentrale målinger. 11 av 47

13 Tabell 1 Samlet oversikt over potensielle og aktuelle måleområder/måleindikatorer for prestasjonsmåling i norske BAE-prosjekter Måleområde/indikator Målgruppe Hensikt Prestasjonsdimensjon Datatilgang Nivå 1 Sysselsettingsutvikling Politikere, samfunnet, potensielle fremtidige arbeidstakere Vise næringens betydning og utvikling i Norge Volum SSB / bransjeforeninger Bransjenivå 2 Verdiskaping i andel av BNP Politikere, samfunnet, potensielle fremtidige arbeidstakere 3 Fordeling sentralt vs. distriktene Politikere, samfunnet, potensielle fremtidige arbeidstakere 4 Skadestatistikk, H-verdier og sykefravær Politikere, samfunnet, potensielle fremtidige arbeidstakere, virksomhetene 5 Antall feil og garantisaker, garantikostnader Kunder til næringen, virksomhetene Vise næringens betydning og utvikling i Norge Vise næringens betydning og utvikling i Norge Vise næringens betydning og utvikling i Norge, motivere til forbedring, grunnlag for benchmarking Vise positiv utvikling, motivere til forbedring, grunnlag for benchmarking Volum SSB / bransjeforeninger Bransjenivå Volum SSB / bransjeforeninger Bransjenivå HMS Arbeidstilsynet / NAV / prosjektdata / personalsystemer Kvalitet Virksomhetene, usikkert om datatilgjengelighet og -kvalitet Bransjenivå Prosjektnivå Bedriftsnivå Bransjenivå Bruker- og driftsnivå 12 av 47

14 Måleområde/indikator Målgruppe Hensikt Prestasjonsdimensjon 6 Brukerfornøydhet / antall fornøyde Kvalitet brukere etter at bygget er tatt i bruk 7 Energiforbruk i ferdige bygg, per kvm eller iht energiklassifisering 8 Forsinkelser i ferdigstillelse (eller omvendt; andel bygg ferdigstilt på tid) 9 Tvistenivå, målt ved antall tvister i rettsapparatet / utestående beløp på grunn av tvister (i forhold til kontraktstype) 10 Antall konkurser (gjerne i forhold til hvor lenge firmaet har eksistert) Kunder til næringen, virksomhetene Politikere, samfunnet, kunder til næringen, virksomhetene Samfunnet, kunder til næringen, virksomhetene Politikere, samfunnet, kunder til næringen, virksomhetene Politikere, samfunnet, potensielle fremtidige arbeidstakere 11 Investeringer i FoU Politikere, samfunnet, potensielle fremtidige arbeidstakere Vise positiv utvikling, motivere til forbedring, grunnlag for benchmarking Vise positiv utvikling, motivere til forbedring, grunnlag for benchmarking Vise positiv utvikling, motivere til forbedring, grunnlag for benchmarking Vise positiv utvikling, motivere til forbedring, grunnlag for benchmarking Vise positiv utvikling, motivere til forbedring Vise positiv utvikling, motivere til forbedring Datatilgang Finnes neppe i dag, kan muligens måles ved enkel, nettbasert spørreundersøkelse 13 av 47 Miljø Tid Kvalitet/HMS Virksomhetene har gjerne tall for prosjektert energiforbruk, reelle tall må innhentes ved etterkontroll Aggregering av tall fra prosjektnivå som virksomhetene har Usikkert om tall kan innhentes fra rettsvesenet, evt. fra virksomheten Nivå Bransjenivå Bruker- og driftsnivå Bransjenivå Bruker- og driftsnivå Bransjenivå Bruker- og driftsnivå Bransjenivå Prosjektnivå Bedriftsnivå Bruker- og driftsnivå Volum Brønnøysundregistrene Bransjenivå Innovasjon Brønnøysundregistrene, virksomhetenes regnskapstall Bransjenivå

15 13 Kostnader for ferdig bygg, både for hele bygget og for spesifikke bygningsdeler [kr/kvm BTA] 14 Kostnadsfordeling (f.eks. prosjekteringskostnader/varighet vs byggekostnader/varighet) Alle aktører Alle aktører Gi innsikt, benchmarking Gi innsikt, benchmarking 15 Timeforbruk/omfang [timer/kvm BTA] Alle aktører Gi innsikt, benchmarking 16 Faseoverlapp Alle aktører Gi innsikt, benchmarking 17 Karakter for den enkelte aktørs Alle aktører deltakelse i prosjektet 18 Rettidig tegningsproduksjon, varighet mellom ferdig tegning og start produksjon Prosjekterende, utførende 19 Antall tegningsrevisjoner Prosjekterende, utførende 20 Grad av standardisering, antall varianter brukt av samme komponent Byggherre, prosjekterende, utførende Gi grunnlag for bedre komponering av verdikjeder i senere prosjekter Skape bevissthet, grunnlag for forbedring Skape bevissthet, grunnlag for forbedring Skape bevissthet, grunnlag for forbedring Datatilgang Virksomhetenes regnskapstall Nivå Bransjenivå Kostnad Prosjektdata Prosjektnivå Bedriftsnivå Kostnad Prosjektdata Prosjektnivå Bedriftsnivå Tid Prosjektdata Prosjektnivå Bedriftsnivå Tid Prosjektdata Prosjektnivå Bedriftsnivå Kvalitet/totalvurdering Crowdsourcing Prosjektnivå Bedriftsnivå Bruker- og driftsnivå Tid Kvalitet Kvalitet BIM, prosjektledelsessystem BIM, prosjektledelsessystem BIM, prosjektledelsessystem Måleområde/indikator Målgruppe Hensikt Prestasjonsdimensjon 12 Fortjenestemargin i virksomhetene Politikere, Vise positiv Økonomi samfunnet, utvikling, potensielle motivere til fremtidige forbedring arbeidstakere Arbeidsprosessnivå Arbeidsprosessnivå Arbeidsprosessnivå 14 av 47

16 22 Andel fag deltakende i utvikling av løsninger 23 Antall kollisjoner mellom byggelementer avdekket i BIM-modell 24 Antall (ikke-prosjekterte) endringer implementert etter byggestart 25 Logistikk på byggeplass, kan måles ved antall forflytninger av materialer, gåavstander for håndverkere, ryddighet, andel tid et fag arbeider alene i en sone Byggherre, brukere, prosjekterende, utførende Byggherre, prosjekterende, utførende Prosjekterende, utførende Byggherre, prosjekterende, utførende Byggherre, prosjekterende, utførende 26 Avfallsmengde under bygging Byggherre, prosjekterende, utførende 27 Trivsel/konfliktnivå i prosjekteringsgruppe/på byggeplass Byggherre, prosjekterende, utførende 28 Timeforbruk til bygging per kvm Byggherre, prosjekterende, utførende Skape bevissthet, grunnlag for forbedring Skape bevissthet, grunnlag for forbedring Skape bevissthet, grunnlag for forbedring Skape bevissthet, grunnlag for forbedring Skape bevissthet, grunnlag for forbedring Skape bevissthet, grunnlag for forbedring Skape bevissthet, grunnlag for forbedring Skape bevissthet, grunnlag for forbedring Datatilgang Enkelt spørreskjema overfor brukere 15 av 47 Nivå Måleområde/indikator Målgruppe Hensikt Prestasjonsdimensjon 21 Grad av brukermedvirkning i utvikling av Kvalitet behovsforståelse og løsninger Arbeidsprosessnivå Bruker- og driftsnivå Kvalitet Prosjektledelsessystem Arbeidsprosessnivå Kvalitet Produktivitet Miljø HMS Produktivitet BIM, prosjektledelsessystem RFID-brikker på materialer, skrittellere/mobiltelefon med slik funksjonalitet, BIM, prosjektledelsessystem Registreringer på byggeplass Enkelt spørreskjema overfor involverte aktører BIM, prosjektledelsessystem Kvalitet BIM Arbeidsprosessnivå Arbeidsprosessnivå Arbeidsprosessnivå Arbeidsprosessnivå Arbeidsprosessnivå Arbeidsprosessnivå

17 30 Produktiv tid for håndverkere på byggeplass Byggherre, utførende 31 Antall feil ved overlevering Byggherre, brukere, prosjekterende, utførende 32 Merverdi for samfunnet Alle aktører i næringen, brukere, naboerog regionalsamfunn forbedring Skape bevissthet, grunnlag for forbedring Skape bevissthet, grunnlag for forbedring Skape bevissthet, grunnlag for forbedring Produktivitet Kvalitet Kvalitet Datatilgang BIM, prosjektledelsessystem BIM, prosjektledelsessystem, registreringer på byggeplass BIM, registreringer ved driftsettelse/overtakelse Virksomhets effektmål, registrering av bygg i bruk Nivå Måleområde/indikator Målgruppe Hensikt Prestasjonsdimensjon 29 Ventetid påført en operasjon grunnet Byggherre, Skape Tid forsinkelse i foregående operasjon utførende bevissthet, grunnlag for Arbeidsprosessnivå Arbeidsprosessnivå Arbeidsprosessnivå Bruker- og driftsnivå Bransjenivå Bruker- og driftsnivå 16 av 47

18 I det følgende ønsker vi å gå litt nærmere inn på hvert enkelt av de fem nivåene vi har nevnt tidligere. Vi tror at det må etableres separate målesystemer og verktøy på hvert nivå, mens det kan være aktuelt at noe informasjon som samles inn i ett verktøy kan brukes på flere nivå. Figuren nedenfor viser de fem nivåene. Figur 3 Målenivåer 5.1 Bransjenivå (nasjonalt/samfunnsnivå) Dette nivået har mange interessenter med svært ulike behov for måling, noe som vil gjøre det svært krevende å imøtekomme alle interessenter og deres behov. Noen sentrale målsetninger med målinger på dette nivået kan være å: Tydeliggjøre næringens betydning for samfunnet og sørge for at politikere og andre aktører er oppmerksomme på og legger til rette for den Fremme omdømmet til næringen Øke konkurranseevnen i næringen Myndighetenes behov for datagrunnlag for å måle bruttonasjonalprodukt BNP, sysselsetting, HMS, osv. Krav om offentlig statistikk (EØS og nasjonalt) Behov for å sammenligne næringer og bransjer Behov for å vurdere næringer og bransjer over tid Dette er målsetninger som nok vil kreve ulike typer målinger. 17 av 47

19 For mange av disse målingene, selv om de er på aggregert bransjenivå, vil det være forklaringsvariable som må anvendes i analyser, for eksempel: Fordelt på boliger, næringsbygg, anlegg Fordelt på nybygg og oppgradering I henhold til NACE sektorkoder (hvor det for øvrig trengs en opprydding i eksisterende datagrunnlag). Det vil også være interessant å foreta sammenlikninger mellom BAE-næringen mot andre næringer. 5.2 Prosjektnivå Et typisk prosjekt i BAE-næringen involverer flere aktører; byggherre / prosjekteier, brukere, rådgivere, arkitekt, utførende og leverandører. Alle disse aktørene inngår i det vi kan kalle prosjektets verdikjede, altså en verdikjede hvor alle aktører må samarbeide for å fullføre et prosjekt. Og det er denne verdikjedens evne til å samarbeide og løse utfordringer som avgjør hvor godt prosjektets samlede resultat blir. Dette nivået er dermed kanskje det mest kompliserte da en av hovedutfordringene i BAE-næringen er at anbudsmekanismer, unike verdikjeder som komponeres fra prosjekt til prosjekt og ulike incentiver for ulike aktører ofte resulterer i en konfliktpreget kontekst der positivt resultat for én aktør ofte skjer på bekostning av en annen. Dette er en problemstilling ulike modeller for samspill, alternative kontraktsformer, osv. forsøker å endre på, men også hvordan vi måler prestasjon i prosjektene/verdikjedene kan påvirke dette. Følgelig er det viktig å tilby aktørene i slike verdikjeder en mulighet til å måle og målrettet forbedre sine prosesser, spesielt prosesser på tvers av aktører, og gir felles incentiver for aktørene i prosjektets verdikjede. Vi ser det derfor for meget viktig at områder for måling på dette nivået forsøker å stimulere til at alle aktører tenker det beste for prosjektet. Noen sentrale målsetninger med målinger på dette nivået kan være å: Gi detaljert innsikt i prestasjonsnivået i ulike typer prosjekter og verdikjeder Skape innsikt i hvordan ulike prestasjonsdrivere påvirker de forskjellige prestasjonsdimensjonene Stimulere til og gi grunnlag for kontinuerlig forbedring Nedenfor har vi gjengitt noen eksempler på forklaringsvariable som også må kunne måles og registreres: Kompleksitet, for å kunne vurdere ulike forhold (kostnader, tid, osv.) i forhold til kompleksitet Tekniske krav / standarder (kvalitet) Dokumentasjonskrav Energikrav Kontraktsformer / entrepriseformer Antall nasjonaliteter på byggeplass / kultursammensetning Forholdet fast ansatte / innleide Antall lærlinger Lengde / sammensetning av verdikjeden (antall aktører og ulike kategorier) Disse faktorene vil påvirke prestasjonene, og det er dermed viktig å ha målinger på dette for å forklare utslag på prestasjonsmålingene (se også senere kapittel om muligheter for å se koplinger mellom datapunkter). 18 av 47

20 5.3 Bedriftsnivå Dette nivået tar for seg nøkkeltall og målinger på bedriftsnivå. Prestasjonsmålene er her normalt fokusert rundt lovpålagt rapportering, økonomistyring og øvrige lokale strategiske mål. Det er viktig å presisere at vi på bedriftsnivå ikke har de totale prestasjonsmålene for hvert prosjekt, men i hovedsak prestasjonsmål knyttet til den totale innsatsen i bedriften. Selv om bedrifters resultater ofte samsvarer med summen av prosjektenes resultater, vil det derfor være nøkkeltall på bedriftsnivå som ikke er direkte relevante på prosjektnivå og vice versa. Mange aktører har i dag avanserte og detaljerte systemer, både for strukturering og analyse av innsamlet data. På bedriftsnivå har de gjerne akkumulerte erfaringstall knyttet til: Kroner pr prosjekt, delprosjekt, bygningsdel og kvm. Materialkostnader for de fleste innsatsfaktorer (kr), gjerne regnet om til kostnader per arealenhet (kr/kvm) for hvert prosjekt. Tidsforbruk (timer) for hvert prosjekt, gjerne regnet om til timer per arealenhet (t/kvm) Det er en del utfordringer knyttet til dette, bl.a. er det store forskjeller i hvilke arealberegninger som legges til grunn for å regne ut kvadratmeterpris. 2 Dette er spesielt utfordrende dersom man skal utveksle eller sammenligne kostnadstall mellom ulike organisasjoner som legger ulike arealberegninger til grunn. Andre interessante måleparametre på dette nivået kan være: Total varighet for hvert prosjekt, gjerne delt opp i de ulike fasene. Grad av overlapp mellom fasene kan gi nyttig informasjon. Forholdet mellom antall fast ansatte og innleid arbeidskraft Omsetning / overskudd pr ansatt / årsverk i bedriften Sykefravær og skader / HMS Eksempler på forklaringsvariabler: Investering i opplæring og FoU, sertifiseringer, kompetanse, antall lærlinger, tilgang på kvalifisert arbeidskraft etc. 5.4 Arbeidsprosessnivå Dette laveste nivået dreier seg om detaljerte målinger på prosesser som utøves i prosjektene, fra tidligfase via prosjektering til bygging og driftsettelse. Hovedutfordringene for økt produktivitet er dels å gjøre bransjen og prosessutøverne i stand til å kontinuerlig forbedre prosessene, dels å unngå fragmenteringen mellom fag/aktører/prosesser for å sikre bedre helhetlig effektivitet. Noen sentrale målsetninger med målinger på dette nivået kan være å: Skape et grunnlag for faktabasert forbedringsarbeid Fremme helhetssyn langs verdikjeden i prosjekter Unngå at kalkyler blir selvoppfyllende Forstå hvordan akkordordninger påvirker prosessprestasjon Dette er kanskje det mest krevende nivået å dekke, da ulike virksomheter/prosjekter kan ha svært ulike prosessor og behov. Her foregår det også en del arbeid, innenfor for eksempel arbeid med lean, ulike sensorer, osv. 2 Eksempler på arealberegninger fra wikipedia: BYA - Bebygd areal, BTA - Bruttoareal, NTA - Nettoareal, KA - konstruksjonsareal, BRA - Bruksareal, P-ROM - Primærareal, S-ROM - Sekundærareal 19 av 47

Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen"

Prosjektforslag Produktivitetsmåling i byggenæringen Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen" Forfattere: Jan Alexander Langlo, Ole Jørgen Karud, Bjørn Andersen, Siri M. Bakken, Rannveig Landet Hensikten med dokumentet Dette dokumentet beskriver

Detaljer

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet!

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! 16. oktober 2014 Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! Innledning til SINTEF Seminar "Hvordan få fart på byggenæringen?" ved Jan Alexander Langlo, forskningsleder, Teknologiledelse SINTEF Teknologi

Detaljer

Produktivitetstall til å stole på?!

Produktivitetstall til å stole på?! 13. november 2014 Produktivitetstall til å stole på?! Foredrag på konferansen Prosjekt 2014 ved Jan Alexander Langlo, forskningsleder, Teknologiledelse SINTEF Teknologi og samfunn 1 Hvorfor fokusere på

Detaljer

Prestasjonsmåling i byggenæringen

Prestasjonsmåling i byggenæringen Prestasjonsmåling i byggenæringen Workshop #2 6. november 2014 BNL, Næringslivets hus, Oslo Agenda Tid Tema Ansvar 10.00-10.10 Velkommen, kort runde rundt bordet, presentasjon av deltagerne Rannveig 10.10-10.30

Detaljer

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Hvem er BA 2015 og andre

Detaljer

BA 2015 Oscar - 28.11

BA 2015 Oscar - 28.11 BA 2015 Oscar - 28.11 Alexander Smidt Olsen alexander.smidt.olsen@metier.no MISJON: «Hensikten med BA 2015 er å målbart forbedre leveringsevnen innen bygg og anlegg» BA 2015 er et program innenfor bygg

Detaljer

Hva er Prosjekt Norge? Prosjekt Norge - Norsk senter for prosjektrettet virksomhet

Hva er Prosjekt Norge? Prosjekt Norge - Norsk senter for prosjektrettet virksomhet Hva er Prosjekt Norge? Prosjekt Norge - Norsk senter for prosjektrettet virksomhet Prosjekt Norge Prosjekt Norge ble opprettet ved inngangen til 2014, som en videreføring av NSP som var en videreføring

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Investeringer i bygg og utstyr hvordan kan vi lykkes med å ta ut gevinster? Steinar Frydenlund Styreleder Sykehusbygg HF Nasjonal direktørsamling Scandic Havet hotel

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING TILTAKSPLAN Oktober 2015 Alle skal komme trygt hjem fra byggeplassen Hvert år dør og skades arbeidstakere på norske bygge- og anleggsplasser. Derfor ble HMS-charteret

Detaljer

Kortere gjennomføringstid i prosjekter

Kortere gjennomføringstid i prosjekter Kortere gjennomføringstid i prosjekter (Shortening the project life cycle) Et forskningsprosjekt i regi av Norsk senter for prosjektledelse Du har kanskje en antagelse om at din organisasjon har noe å

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

BA 2015 - En norsk BAE næring i verdensklasse

BA 2015 - En norsk BAE næring i verdensklasse BA 2015 - En norsk BAE næring i verdensklasse B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E MISJON: «Hensikten med BAE 2015 er å målbart forbedre leveringsevnen innen bygg og anlegg»

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Bygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp?

Bygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp? Bygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp? Ingrid Dahl Hovland 07.01.2014 Bakgrunn Økt kompetanse > kritisk faktor for heve næringa og møte utfordringene Bygg21 > samarbeidsplattform for forsking

Detaljer

Måling gir millioner! Benchmarking med 10-10 fra CII alexander.smidt.olsen@metier.no

Måling gir millioner! Benchmarking med 10-10 fra CII alexander.smidt.olsen@metier.no Måling gir millioner! Benchmarking med 10-10 fra CII alexander.smidt.olsen@metier.no Hva er 10-10 Benchmarking Verktøy for å måle hvor godt prosjekter gjennomføres sammenliknet med andre Utviklet av CII

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK "15/2290 Innspill TEK"

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK 15/2290 Innspill TEK DIBK "15/2290 Innspill TEK" FREMTIDIG FORENKLING AV BYGGTEKNISK FORKSKRIFT INNSPILL FRA RAMBØLL FAGNETTVERK - BRANN OG SIKKERHET Rambøll Norges fagnettverk for brann og sikkerhet gleder seg over at DIBK

Detaljer

GJENNOMFØRINGSMODELL. Betyr disse noe for verdi for byggeier? Tom

GJENNOMFØRINGSMODELL. Betyr disse noe for verdi for byggeier? Tom GJENNOMFØRINGSMODELL Betyr disse noe for verdi for byggeier? Tom MÅLSETNING MED PÅGÅENDE ARBEID ER Å KARTLEGGE ERFARINGER FRA ULIKE GJENNOMFØRINGSMODELLER : Fremskaffe dokumentasjon som beskriver: Metodikk

Detaljer

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Digitalt veikart Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Mandat fase 2 Bakgrunn Digitaliseringen redefinerer samfunn og næringer Digitalisering er en av dagens megatrender, som omformer samfunn

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB TEKNA NTNU: Kursdagene 2014 Fremtidens byggenæring 7. 8. januar 2014, Clarion Hotel & Congress Trondheim Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB Professor

Detaljer

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D)

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) Bruk av BIM til fremdrift og ressursstyring (4D) Identifikasjon bsnp5 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Ansvarlig 2012-04-12 v0.2 -

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Utbytte av brukerdreven innovasjon

Utbytte av brukerdreven innovasjon Utbytte av brukerdreven innovasjon - Sett fra leverandørens side 100113 MBT - Copyright 2010 Imatis Espen Semb Bosted: Skien (Norge) Nåværende jobb: Imatis, Project Manager Jobbet i Imatis siden 2004 Utdannelse:

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

HVORDAN ARBEIDE LEAN? EN PRESENTASJON AV RAMBØLLS TILBUD KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

HVORDAN ARBEIDE LEAN? EN PRESENTASJON AV RAMBØLLS TILBUD KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN HVORDAN ARBEIDE LEAN? EN PRESENTASJON AV RAMBØLLS TILBUD KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN INNHOLD Kort om formkravene i konkurransegrunnlaget Hva betyr LEAN i praksis? Rambølls prosjektledelsesmodell

Detaljer

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke Skisse til forbedret selvreguleringsordning Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke 1 ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke har i dette dokumentet utarbeidet en skisse til forbedret selvreguleringsordning.

Detaljer

Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk?

Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk? Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk? Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Innlegg ved kursdagene NTNU januar 2011 Professor II / FoU-leder Svein Bjørberg Stikkord for videre spinning

Detaljer

Prosjekt 2009 Prosjektledelse for åpen scene 5.november 2009. Øivind Stokland, SINTEF Teknologi og Samfunn Produktivitet og prosjektledelse

Prosjekt 2009 Prosjektledelse for åpen scene 5.november 2009. Øivind Stokland, SINTEF Teknologi og Samfunn Produktivitet og prosjektledelse Trimmet Bygging Prosjekt 2009 Prosjektledelse for åpen scene 5.november 2009 Øivind Stokland, SINTEF Teknologi og Samfunn Produktivitet og prosjektledelse Studiet er gjennomført av et SINTEF-team bestående

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Vedlegg 2: Prosjekt «Effektiv samhandling og forvaltning i hjelpemiddelverdikjeden»

Vedlegg 2: Prosjekt «Effektiv samhandling og forvaltning i hjelpemiddelverdikjeden» Vedlegg 2: Prosjekt «Effektiv samhandling og forvaltning i hjelpemiddelverdikjeden» Ansvarlig: NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Arbeidssted: NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag, Trondheim NAV Hjelpemiddelsentral

Detaljer

Gjennomføringsmodeller

Gjennomføringsmodeller Gjennomføringsmodeller Lyngdalsmodellen: Brukerstyrt og kostnadseffektiv hånd i hånd 4 mars 2014 Dr. ing Øystein H. Meland Svakheter v/ dagens gjennomføringsmodeller (delte modeller, totalentreprise m

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

STRATEGI FOR NESTEN-NULLENERGIBYGNINGER INNEN 2020 FOKUS PÅ ØKT ANDEL HØYEFFEKTIVE BYGG I EUROPA

STRATEGI FOR NESTEN-NULLENERGIBYGNINGER INNEN 2020 FOKUS PÅ ØKT ANDEL HØYEFFEKTIVE BYGG I EUROPA STRATEGI FOR NESTEN-NULLENERGIBYGNINGER INNEN 2020 FOKUS PÅ ØKT ANDEL HØYEFFEKTIVE BYGG I EUROPA Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union PROSJEKTET ZEBRA2020 vil kartlegge

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

INTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE

INTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE INTERNOPPLÆRING Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh buildingsmart Norge Læreplan 01 Basis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh bsn Konferanse - 24 april 2014 COWI &

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Bygg21 - Innovasjon, formidling og kompetanse

Bygg21 - Innovasjon, formidling og kompetanse Bygg21 - Innovasjon, formidling og kompetanse Hvordan kan vi utvikle vår bransje til å bli verdensledende? Myndighetene inviterer byggenæringen og andre sentrale aktører, til et bredt samarbeid, for å

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

KommITs lederkurs i gevinstrealisering KommITs lederkurs i gevinstrealisering Økonomiforum i Skien 4. juni 2015 Grete Kvernland-Berg, PA Consulting Group Liza Nienova, PA Consulting Group Plan for dagen 13:30 Introduksjon 13:50 14:20 14:30

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

Fra kaos til struktur. Sykehus fra fabrikk er det brukbart?

Fra kaos til struktur. Sykehus fra fabrikk er det brukbart? Fra kaos til struktur Sykehus fra fabrikk er det brukbart? Fagdag, Bergen 17 september 2015 Michael Ramm Østgaard 1 Moduler, - det er klart man er skeptisk 2 Så reiser man og ser 3 Og det man finner ser

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Renholderen og det bygde miljø

Renholderen og det bygde miljø Renholderen og det bygde miljø 28. September 2011 Drifts og renholdsleder konferansen NKF bygg og eiendom Nora Johanne Klungseth nora.klungseth@ntnu.no Renholdsbransjen Fagbrev, Renholdsoperatør BSc Husøkonomi

Detaljer

I fellesskap til beste for våre innbyggere! Hvor skal vi? Hvorfor det? Hvordan ser det ut?

I fellesskap til beste for våre innbyggere! Hvor skal vi? Hvorfor det? Hvordan ser det ut? I fellesskap til beste for våre innbyggere! Hvor skal vi? Hvorfor det? Hvordan ser det ut? Ingen organisasjon kan styres utelukkende etter økonomiske størrelser! Det blir som å kjøre bil ved kun og se

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART

GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART Prosjektoppstart Prosjektering tidligfase Prosjektering detaljfase Bygging Overdragelse/ FDV Prosjektoppstart Prosjektering tidligfase Prosjektering detaljfase Bygging Overdragelse/

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner,

Detaljer

åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller

åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller Sustainable engineering and design åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller noen postulater og provokasjoner. til diskusjonen buildingsmart medlemsmøte - 07.mars 2012 Kaare Kleven Problemstillinger

Detaljer

Jan Gunnar Skogås, kull 16

Jan Gunnar Skogås, kull 16 Utviklingsprosjekt: Hvordan kan vi tilrettelegge for et systematisk forbedringsarbeide og aktivitetsøkning med utgangspunkt i medarbeiderne ved sykehuset? Jan Gunnar Skogås, kull 16 Røros, vår 2014 1 Bakgrunn

Detaljer

Bygg 21 Nasjonal nytenkning eller enda et «supperåd»?

Bygg 21 Nasjonal nytenkning eller enda et «supperåd»? Bygg 21 Nasjonal nytenkning eller enda et «supperåd»? PETTER EIKEN 08.01.2013 2 Hva er Bygg21? 3 Mål Resultatmål Utdanning og kunnskapsformidling skal gi dyktigere aktører i byggsektoren FoU skal heve

Detaljer

AB-Konferansen 2011 Delseminar L)

AB-Konferansen 2011 Delseminar L) AB-Konferansen 2011 Delseminar L) WORKSHOP: EQUASS krever resertifisering hvert annet år. Hvordan jobbe med kontinuerlig forbedring i AB for å møte sertifiseringskravene? v/andreas Tømmerbakke, bransjeforeningen

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS

BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS Oras AS Etablert i 1904 Norges ledende VVS selskap Hovedkontor

Detaljer

Kontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret.

Kontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret. Kontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret Prosjektet har nådd formålet med å bygge kompetanse i forbedringsarbeid,

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

Score på egenvudering mot snitt for innmeldingsår. Score på egenvudering mot snitt for bransje

Score på egenvudering mot snitt for innmeldingsår. Score på egenvudering mot snitt for bransje TILBAKEMELDING PÅ RAPPORTERING FOR For 2012 Del 1 - Nøkkelinformasjon fra medlemsrapporten Generell informasjon om IEH-medlemmet: Navn på IEH-medlem: Innmeldingsår i IEH: 2003 Kontaktperson i IEHs sekretariat:

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Brukskvalitet. Bruk og nytte av systemet

Brukskvalitet. Bruk og nytte av systemet Brukskvalitet Bruk og nytte av systemet Fem grunner til at systemer er vanskelige å bruke Systemet er tilpasset maskinen og arbeidsoppgaven - ikke brukeren Brukerenes arbeidsoppgaver endres raskt, mens

Detaljer

SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) VEDTAK:

SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.10.15 SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar tilleggsdokument til oppdrag og bestilling 2015 fra august

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Erfaringer OPS Søreide Skole. Vidar Stokkeland, Eiendomsutviklingssjef Dag Rune Skarstein, Prosjekteringsleder

Erfaringer OPS Søreide Skole. Vidar Stokkeland, Eiendomsutviklingssjef Dag Rune Skarstein, Prosjekteringsleder Erfaringer OPS Søreide Skole Vidar Stokkeland, Eiendomsutviklingssjef Dag Rune Skarstein, Prosjekteringsleder Grunnleggende tanke God Konkurranse Form Bærekraftig modell OPS: Sammensatt oppgave med mange

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

EBL, Toveiskommunikasjon i Norge

EBL, Toveiskommunikasjon i Norge 13.-14.5.2009 EBL, Toveiskommunikasjon i Norge Utskifting og drift, metode tilpasset det enkelte nettselskap Tom Wirkola tom.wirkola@energicompagniet.no Tlf +47 41 67 90 47 www.energicompagniet.no Copyright

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Dette er et tema som de aller fleste aktører er opptatt av, og det er et viktig element i både leverandør- og kunderelasjoner.

Dette er et tema som de aller fleste aktører er opptatt av, og det er et viktig element i både leverandør- og kunderelasjoner. SERVICEGRAD STANDARD DEFINISJONER 1. Innledning og hensikt God servicegrad i hele verdikjeden er i dag en forutsetning for rasjonell og konkurransedyktig vareflyt, noe som i sin tur forutsetter at prestasjonene

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Beslutningstøttesystem for effektiv drift av bygninger. Teknisk vinteruke 2008. Storefjell Resort Hotel, Gol

Beslutningstøttesystem for effektiv drift av bygninger. Teknisk vinteruke 2008. Storefjell Resort Hotel, Gol Teknisk vinteruke 2008 Storefjell Resort Hotel, Gol Sentral Driftskontroll og EDB-basert FDV-system, Klarer vi å ta nye teknologier i bruk? Erfaringer med FDV-system Hva trenger man? Hva er begrensningen,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Kan service-folk selge?

Kan service-folk selge? Kan service-folk selge? Er det mulig å drive effektiv feltservice og salg samtidig? Oyvind.Monrad-Krohn@gk.no 14.09.2011 1 Agenda Hvilke kundebehov dekker GK? Hva er oppgaven til en servicetekniker i GK?

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng HVA ER PROSJEKTERINGSLEDELSE? Byggebransjens viktigste og

Detaljer

Prestasjonsmåling i norsk byggenæring

Prestasjonsmåling i norsk byggenæring Prestasjonsmåling i norsk byggenæring Oppstart av hovedprosjektets fase 1 24. august 2015 BNL, Næringslivets hus, Oslo 1 24.08.15 Agenda Tid Tema Ansvar 13.00 Velkommen, kort runde rundt bordet, presentasjon

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer