Saksprotokoll. Saksprotokoll: Kommunedelplan: energi og klima. Fastsetting av planprogram

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 221/15 Tittel: Saksprotokoll: Kommunedelplan: energi og klima. Fastsetting av planprogram Resultat: Behandlet Arkivsak: 15/18267 Vedtak: Formannskapet fastsetter planprogram for Kommunedelplan: energi og klima som gjengitt i vedlegg 1. Følgende FLERTALLSMERKNAD fra partiene MDG, Ap, SV, KrF, V, SP, H følger saken. Formannskapet mener planprogrammet i større grad må legge vekt på å få belyst muligheter for utadretta kommunikasjon, og påvirkningsmuligheter retta mot folk som bor og lever i byen. Kommunikasjon og påvirkning/mobilisering må inn i hvert kapittel og ikke bare nevnes i avfall og forbruk. Trondheim kommune må se byutvikling som et verktøy for å gi bysamfunnet en mer bærekraftig livsførsel, ikke kun på bolig og transportfeltet, men også når det gjelder forbruk. Hvordan kommunen skal kommunisere sitt klimaarbeidet utadrettet bør løftes i planen. Klimamålene for 2030 og 2050 må bli mere ambisiøse. Behandling: Hilde Opoku (MDG), merknad pva MDG, Ap, SV, V, KrF, SP Formannskapet mener planprogrammet i større grad må legge vekt på å få belyst muligheter for utadretta kommunikasjon, og påvirkningsmuligheter retta mot folk som bor og lever i byen. Kommunikasjon og påvirkning/mobilisering må inn i hvert kapittel og ikke bare nevnes i avfall og forbruk. Trondheim kommune må se byutvikling som et verktøy for å gi bysamfunnet en mer bærekraftig livsførsel, ikke kun på bolig og transportfeltet, men også når det gjelder forbruk. Hvordan kommunen skal kommunisere sitt klimaarbeidet utadrettet bør løftes i planen. Saksprotokoll for Formannskapet

2 Klimamålene for 2030 og 2050 må bli mere ambisiøse. Votering Innstillinga ble enstemmig vedtatt Merknaden fremma av Opoku ble støtta av H, og følger saken som en flertallsmerknad Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Formannskapet

3 Kommunedelplan: energi og klima Planprogram for revidering av energi- og klimahandlingsplanen

4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning 3 3 Formål 3 4 Føringer 3 5 Revideringsoppgaver og tema Målsettinger Planstruktur og oppbygging Fokusområder Faktagrunnlag Energiproduksjon Bygg og anlegg Areal- og transportplanlegging Avfall og forbruk Næringsliv, teknologi og det grønne skiftet Klimatilpasning Andre revideringsoppgaver Økonomiske vurderinger 13 6 Organisering og medvirkning 14 7 Framdrift 15 2

5 2 Innledning Gjeldende Energi- og klimahandlingsplan for Trondheim kommune ble vedtatt av bystyret i juni Planen legger til rette for å redusere klimagassutslipp og energibruk i Trondheim og for å tilpasse byen til klimaendringene som kommer. I kommunens planstrategi er det angitt et behov for å revidere energi- og klimahandlingsplanen. I tillegg er mange av de 89 tiltakene i dagens energi- og klimahandlingsplan enten gjennomført eller under gjennomføring. Det har også kommet ny nasjonal politikk som kan ha betydning for valg av lokale klimatiltak. I relevante statlige retningslinjer heter det at kommunene skal ivareta klima- og energiplanlegging enten i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan. Rådmannen foreslår sistnevnte tilnærming. Plan- og bygningsloven 4-1 krever at det utarbeides et planprogram for kommunedelplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Videre heter det i statlige planretningslinjer at planer som behandler klima- og energispørsmål, skal gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging, og myndighetsog virksomhetsutøvelse. 3 Formål Hovedmålet for planarbeidet er å legge frem Kommunedelplan: klima og energi for bystyret i november Planen er en revisjon av eksisterende energi- og klimahandlingsplan. Revideringen skal innebære en helhetlig vurdering av den eksisterende planen i lys av nye internasjonale, nasjonale, regionale og lokale føringer, samt ny kunnskap. Videre vil planleggingsarbeidet omfatte å evaluere og oppdatere visjon, strategier, mål, tidsramme, virkemidler og tiltak i dagens plan. 4 Føringer 4.1 Lovverk Relevante lovverk for dette arbeidet er Plan- og bygningsloven, forurensningsloven og Naturmangfoldloven. Dersom det vedtas en nasjonal Klimalov, vil det kunne legge sterke føringer på klima- og energiarbeidet lokalt. Både Plan- og bygningsloven og Sivilbeskyttelsesloven gir grunnlag for arbeid med klimatilpasning. 4.2 Internasjonale føringer På FNs klimakonferanse i København i 2009 ble det for første gang politisk enighet om at en økning på 2 grader i den globale middeltemperaturen bør være den øvre grensen for global 3

6 oppvarming. På FNs klimakonferanse i Paris i 2015 vil alle 195 land i FNs Klimakonvensjon forsøke å komme til enighet om konkrete utslippsmål. EUs klima- og energimål for 2020 sier at innen 2020 skal klimagassutslippene i EU være redusert med 20 % og at fornybar energi skal dekke 20 % av energien som produseres. I tillegg er det et mål om at energieffektiviteten skal økes med 20 %. Videre har EU vedtatt et utslippsreduksjonsmål på 40 % for 2030 (i forhold til 1990). Norge har sluttet seg til EU sine mål for både 2020 og 2030 (se også Nasjonale føringer). Lokale klimatiltak i Europa er for øvrig støttet via EUs ordføreravtale som Trondheim signerte i Nasjonale føringer Europeiske klima- og energimål er forankret på nasjonalt plan gjennom regjeringens strategi for samarbeid med EU, fornybardirektivet og elsertifikatordingen (Norge og Sverige). Det finnes på nasjonalt plan flere retningslinjer, stortingsmeldinger og andre dokumenter som legger føringer for energi- og klimaplanlegging i kommunene. Noen av de mest sentrale er nevnt nedenfor. Nasjonale føringer når det gjelder prosess: Statlig planretningslinje for energi- og klimaplanlegging i kommunene, 4. september 2009 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, 26. september 2014 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, juni 2015 Andre nasjonale føringer: Nasjonal klimapolitikk: Meld. St. 13 ( ) Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU. Her er det foreslått utslippsmål for Norge i 2030, vedtatt i Stortinget Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk Revidert klimaforlik på Stortinget juni 2012 Energi: NOU 2012: 9 Energiutredningen verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø Meld. St. 14 ( ) Vi bygger Norge om utbygging av strømnettet Transport: Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Handlingsplan for elektrifisering av vegtransporten (2009) Nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi (2014) Klimatilpasning: Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring 4

7 4.4 Regionale føringer Klima er et sentralt tema i Regional planstrategi for Trøndelag. Begge fylkeskommuner i Trøndelag har egne energi- og klimaplaner som også rulleres i Disse planene samt noen flere sentrale regionale føringer for energi- og klimaplanlegging er nevnt nedenfor: Regional planstrategi for Trøndelag , fellesdelen Felles fylkesplan Trøndelag Regional plan klima- og energi Sør Trøndelag revideres i Fylkesdelplan Vindkraft Sør-Trøndelag Klima- og energistrategi for Nord-Trøndelag, vedtatt juni 2015 Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP 2, vedtatt i 2015) Regional strategi for arealbruk, Sør-Trøndelag Landbruksmeldinga for Trøndelag Regional avfallsplan for Trøndelag (kommende) Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen 4.5 Planstrategien og andre kommunale føringer I kommunens planstrategi er det angitt et behov for å revidere energi- og klimahandlingsplanen med følgende begrunnelse: Nye beregningsverktøy for lokale klimagassutslipp vil bidra til en mer målrettet prioritering av tiltak Det er behov for en gjennomgang av Trondheim sin klimasårbarhet, blant annet i lys av ny kunnskap om sammenhengen mellom klimaendringer og ekstremvær Det er behov for i større grad å trekke viktige aktører i bysamfunnet med i arbeidet med å oppfylle lokale energi- og klimamål Klimagassregnskap, klimatilpasning og samarbeid med bysamfunnet vil derfor bli prioriterte fokusområder i denne revideringen. Ett av hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel angir: I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig," med delmål I 2020 skal Trondheim være et lavenergissamfunn. Andre viktige føringer for kommunedelplan: energi- og klima finnes i: Kommuneplanens arealdel Miljøpakkens trinn 1 (2009) og trinn 2 (2013) Miljøpakke for transport i Trondheim: Handlingsprogram Sykkelstrategi (2014) Hovedplan avløp og vannmiljø

8 5 Revideringsoppgaver og tema 5.1 Målsettinger Hovedmålet i den gjeldende energi- og klimahandlingsplanen er at utslippene av klimagasser i Trondheim i år 2020 er 25 % lavere enn i Videre skal utslippene i 2050 være % lavere. I tillegg er det et mål for energibruk at totalforbruk av energi ikke skal overstige 4,5 TWh i Det er også flere delmål, blant annet mål i forhold til energibruk i den kommunale bygningsmassen. Rådmannen forslår å beholde et utslippsmål for 2020 samt et langsiktig mål for I tillegg vil det bli foreslått et utslippsmål for Trondheim for år 2030 i tråd med nasjonale og internasjonale føringer. Konkrete mål for klimafotavtrykket til Trondheim kommunes egen virksomhet må også etableres (jfr. bystyresak 4/15). De overordnede målene bør stå i samsvar med de virkemidler og tiltak som foreslås i planen. For å bedre knytte mål til handling bør det utarbeides sektormål og strategier for hvert kapittel (areal og transport, forbruk og avfall osv.) i den reviderte planen. Hovedfokuset i kommunedelplan: klima og energi er på direkte utslipp i Trondheim som geografisk enhet. Det er et potensial for ytterligere utslippsreduksjoner hvis man ser på Trondheim kommunes klimafotavtrykk det vil si utslippene knyttet til aktiviteter i Trondheim, men der utslippene kan være knyttet til produksjon som ikke finner sted fysisk i byen. Rådmannen har gjennomført en omfattende analyse av klimafotavtrykket for Trondheim kommune som virksomhet, og bystyret har vedtatt at det skal settes konkrete mål om å redusere organisasjonens klimafotavtrykk. Dette arbeidet skal i størst mulig grad samkjøres med revideringen. Indirekte utslipp er også viktige for temaene energiproduksjon, bygg og forbruk og avfall. Kommunedelplan: energi og klima skal være førende for planlegging ellers i kommunen, samt kommunens myndighets- og virksomhetsutøvelse. Med andre ord skal andre kommunale planer og aktiviteter tas i bruk som en del av virkemiddelapparatet rettet mot klimamålene i Trondheim, herunder økonomiplanen. 6

9 5.2 Planstruktur og oppbygging Dagens energi- og klimahandlingsplan er delt opp i følgende kapitler: Faktagrunnlag og framskrivninger av energibruk og klimagassutslipp Energi- og klimamål for Trondheim kommune Areal- og transportplanlegging Stasjonær energibruk Avfall og forbruk Klimatilpasning Det anbefales to endringer i denne strukturen; den første er at stasjonær energibruk deles i to, energiproduksjon og bygg og anlegg. Dette fordi energiproduksjon i seg selv er et viktig tema som handler om mer enn bare energibruk i bygninger. Det bør også skrives et helt nytt kapittel om hvordan andre aktører i byen kan samarbeide både med kommunen og hverandre for å nå Trondheims klimamål: Næringsliv, teknologi og det grønne skiftet. Den eksisterende planen er et omfattende dokument på 94 sider. Som følge av revisjonen skal dokumentstrukturen deles i to. Kommunedelplan: energi og klima vil redegjøre for visjon, mål, strategi og virkemidler, og skal revideres framover hvert fjerde år i henhold til Plan- og bygningsloven. Et tilhørende handlingsprogram vil gi oversikt over tiltak, og kan rulleres oftere enn selve planen; hvor hyppig vil foreslås når planen legges fram for politisk behandling. En slik inndeling vil legge til rette både for tydelige og langsiktige strategiske satsinger i plandelen og en mer dynamisk rullering- og evalueringsprosess av tiltak i handlingsprogrammet. 7

10 5.3 Fokusområder Figuren ovenfor viser direkte utslipp i Trondheim i 2009 delt opp i grove utslippskilder samt utslipp i 2020 etter målet fastsatt i den eksisterende handlingsplanen. Selv om en komplett statistikk mangler for årene etter 2009 er det per i dag ingenting som tyder på et trendgjennombrudd når det gjelder byens største utslippskilder. Figuren viser at de to største bidragene til direkte utslipp er transport og stasjonær energi. Innenfor transport utgjør utslipp fra veitrafikk ca 85 % av totalen, mens innenfor stasjonær energi står utslipp fra fjernvarme for ca 50 %. Det er lite sannsynlig at eksisterende mål kan oppnås uten betydelig større innsats fra hele byen når det gjelder disse utslippskildene. Nedenfor beskriver rådmannen viktige momenter som bør belyses i hvert kapittel i den reviderte planen Faktagrunnlag og framskrivninger av energibruk og klimagassutslipp Statistisk sentralbyrå (SSB) sitt arbeid med statistikk for klimagassutslipp fordelt på kommunene ble lagt ned i 2012 på grunn av kvalitetsbekymringer. Det foreligger derfor ikke utslippstall for kommunene for årene etter Trondheim kommune har sammen med andre byer gått i dialog med SSB og Miljødirektoratet om hvordan denne statistikken kan gjenoppstå. Samtidig har rådmannen fått en politisk bestilling om å utarbeide et lokalt 8

11 klimagassregnskap dersom SSB ikke gjenopptar arbeidet med kommunefordelte utslippstall. Gode utslippstall er svært viktig for å vurdere om det gjennomføres tilstrekkelige tiltak for å oppfylle vedtatte klimamål. De er også viktig for å kunne vurdere tiltak opp mot hverandre - inklusive kost/nytte. I forbindelse med at regjeringen har invitert til å etablere såkalte bymiljøavtaler, pågår det et arbeid med å fastsette indikatorer for areal- og transporttiltak. Trondheim kommune må følge opp dette, også i kommunedelplan: klima og energi Energiproduksjon Fjernvarme bør stå i fokus i dette kapitlet. Fjernvarme spiller en viktig rolle både når det gjelder håndtering av avfall og leveranse av termisk varme til oppvarming av bygg. Samtidig står fjernvarme bak en stor og økende del av klimagassutslippene i Trondheim, og det bør vurderes hvordan den fornybare delen av varmeproduksjonen kan opprettholdes og økes i årene framover. Bruk av fjernvarme til oppvarming kan frigjøre høyverdig elektrisk energi til andre formål, som transport, industri eller for eksport til andre land i Europa. Dette er et eksempel på hvor viktig det er å se lokal energi i en større sammenheng. Det har skjedd en betydelig teknologisk utvikling siden den foreliggende planen ble utarbeidet når det gjelder lokal produksjon, lagring og utveksling av energi til sammen såkalt distribuert energi. Solcelleteknologi er et godt eksempel, med betydelige effektforbedringer og langt lavere investeringskostnader enn bare for få år siden. En økt andel med distribuerte energiløsninger vil imidlertid innebære utfordringer for dagens energinett. Tiltak som gjennomføres i et klimaperspektiv kan gi økt belastning på energinettet, hvorav lading av elbiler kanskje er det tydeligste eksempelet. Det er i tillegg ikke kun hvor mye energi som forbrukes, men også hvordan energi forbrukes, som påvirker CO 2 -belastningen ved ulike energikilder. For fjernvarme bidrar fluktuerende energiforbruk til økt behov for raskt regulerbare energikilder et behov som typisk vil dekkes av fossile brensler som naturgass. Hvordan Trondheim kommune kan bidra til å redusere dette problemet, både som bygningseier og premissleverandør, bør diskuteres. Den eksisterende planen la til grunn en begrenset analyse av tilgang til miljøvennlige energiressurser lokalt. Tilfanget av fornybare energiressurser i Trondheim stammer imidlertid fra hele regionen. Eksempler på dette er biogass og vindkraft, og når det gjelder sistenevnte vil utredninger gjennomført av Sør-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med egen klimaplan utgjøre viktige innspill. Regionalt pågår det nå prosesser for å se på mulighetene for Fossilfri region 2030, et samarbeid mellom Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag og Jämtland i Sverige Bygg og anlegg Bygg og anlegg står for en vesentlig del av energiforbruket i Trondheim, herunder både strømforbruk og forbrenning av fossile brensler som medfører direkte klimagassutslipp. I 9

12 2009 sto utslipp fra husholdninger, næring og industri for ca 20 prosent av alle direkte utslipp i Trondheim. I første omgang er det viktig å jobbe for at gjenværende bruk av fyringsolje og andre fossile brensler fases ut. Industrielle utslipp er dekket av nasjonale klimatiltak som for eksempel kvotesystemet. Samarbeid om utslippsreduksjoner mellom industrinæringen og Trondheim kommune er likevel mulig (se også Næringsliv, teknologi og det grønne skiftet). Et annet viktig tiltaksområde når det gjelder bygg og anlegg er energieffektivisering og rehabilitering. Uavhengig av hvilken utslippsfaktor man anvender for norsk elektrisitet, er det viktig å spare strøm slik at den enten kan brukes til formål der man faktisk trenger høyverdig energi (industrielle prosesser, transport) eller overføring til andre europeiske land som ikke har samme tilgang til fornybar kraft som Norge. For det tredje vil både oppføring av en bygning eller en annen form for teknisk infrastruktur medføre et ikke ubetydelig klimafotavtrykk. For eksempel vil valg av materialer i et byggeprosjekt ha klimakonsekvenser. En viktig del av Trondheim kommunes eget klimafotavtrykk (det vil si indirekte utslipp) stammer faktisk fra bygg og byggeprosjekter. Ettersom det er vedtatt (bystyresak 4/15) at Trondheim kommunen skal jobbe aktivt for å redusere sitt eget klimafotavtrykk, vil det være et fokus i planarbeidet på hvordan å bygge flere klimavennlige bygg hvor klimagassutslippene og energiforbruk gjennom hele byggets levetid er systematisk redusert, slik det ble gjort med Åsveien skole. Videre ønsker rådmannen å vurdere mulighetene for å etablere en Miljøpakke for bygg i Trondheim, der målet vil være å stimulere både rehabilitering av eksisterende bygg og etablering av flere lavenergi, klimavennlige forbildebygg i Trondheim. Kommunens eksisterende arbeid med Trebyen Trondheim kan eventuelt bli tilkoblet et slikt arbeid. En slik satsing vil også være relevant for kapitlet Næringsliv, teknologi og det grønne skiftet. Et annet område når det gjelder Trondheim kommunes egen virksomhet er teknisk infrastruktur og anlegg som både bidrar til energiforbruk og klimafotavtrykk. For eksempel er det et betydelig energiforbruk knyttet til vann- og avløpshåndtering Areal- og transportplanlegging (ATP) Transport er den største kilden til direkte utslipp av klimagasser i Trondheim, i likhet med de fleste norske byer. Transport har også stor betydning for lokal luftkvalitet, og hensyn til dette skal også ivaretas ved vurdering av klimatiltak rettet mot transportsektoren. Den største utslippskilden knyttet til transport er veitrafikk. Andre transportmidler er imidlertid også relevante. Den planlagte elektrifiseringen/dobbeltspor av Trønderbanen vil ha betydning for klimagassutslipp i Trondheim for eksempel, likeså en ny godsterminal sør 10

13 for byen. I tillegg er det muligheter for å redusere direkte utslipp fra skip som ligger ved kaien på Brattøra ved å gå over fra fossilenergi til landstrøm. Arealplanlegging er avgjørende for transportetterspørsel i byen, både når det gjelder å redusere lengde på reiser og restriktive/stimulerende tiltak for å reise mer miljøvennlig. Trondheim kommunes arealplanlegging har i flere år vært basert på fortetting og rett virksomhet på rett sted. Miljøpakken er i gang med store investeringer i kollektiv-, gangog sykkelinfrastruktur, og er byens viktigste virkemiddel på transportsiden. I tillegg inneholder kommuneplanens arealdel flere styrkede og styrende plangrep når det gjelder klimavennlig byutvikling. Tiltak for å stimulere gang og sykkel vil ha synergieffekter når det gjelder folkehelse. Via deltakelse i bredere anlagte prosjekt (Interreg-prosjektet Smart Green Region Mid- Scandinavia er ett eksempel), har Trondheim kommune bidratt og kan framover bidra til utvikling i markedet for miljøvennlige kjøretøy. Rådmannen har også lagt fram til politisk behandling en strategi for å redusere klimagassutslipp fra transport i Trondheim (Bystyresak 104/15, ). Vedtak i denne saken vil bli inkludert i arbeidet med kommunedelplan: energi og klima. Halvparten av utslippsreduksjoner lagt til grunn i dagens plan skal oppnås gjennom ATPtiltak, og det er derfor vesentlig å vurdere om dagens virkemidler og tiltak vil være tilstrekkelige. Godstransport for eksempel har ikke stått i fokus under dagens virkemidler for utslippsreduksjoner, selv om det er forventet en betydelig økning i trafikk fra godstransport framover Avfall og forbruk Klimagassutslipp fra avfallsdeponi er synkende, og tiltak for å samle opp deponigass på Heggstadmoen har blitt utredet. Samtidig er det fossile innholdet i avfallet som behandles i forbrenningsanlegget på Heimdal et av de største bidragene til byens direkte utslipp utenom transport (se også energiproduksjon). Parallelt med denne revideringen skal det utarbeides en ny regional avfallsstrategi. Utarbeidelsen av en regional avfallsstrategi er nært knyttet til arbeidet med et forprosjekt for et regionalt avfallssorteringsanlegg, SESAM (sentralt ettersorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger i Midt-Norge). Ved å etablere et slikt sorteringsanlegg vil det være mulig å øke materialgjenvinning av husholdningsavfall med ca. 40 % i Trondheim. Dette omfatter blant annet matavfall, metaller og plastemballasje. I tillegg arbeides det med en kommunal avfallsplan og en kommunedelplan for avfallshåndtering i midtbyen. Det må sørges for at utredninger og tiltaksvurderinger er samkjørt i planarbeidet som foregår på forskjellige steder. 11

14 Avfall er en konsekvens av forbruk, der alle varer og produkter har et klimafotavtrykk som stammer fra deres produksjon og transport. Det første trinnet i avfallshierarkiet er avfallsreduksjon, og en reduksjon i mengde avfall produsert vil ha effekt både på utslipp og energibruk knyttet til avfallsbehandling og klimafotavtrykket til byen. Trondheim kommunes eget klimafotavtrykk er delvis knyttet til forbruksvarer og tjenester kjøpt inn til virksomheten (se også Bygg og anlegg). Når det gjelder bysamfunnet har kommunen begrenset tilgang til virkemidler for å påvirke forbruksnivået. Det finnes imidlertid muligheter for å gjennomføre holdningsskapende kampanjer, gjerne i samarbeid med andre aktører, for eksempel miljøorganisasjoner. Gjennom Grønn Barneby har Trondheim kommune et veletablert program for miljøtiltak i skoler og barnehager. I tillegg jobber kommunen for å øke andel bedrifter i byen som er miljøsertifisert Næringsliv, teknologi og det grønne skiftet Trondheim er Norges teknologihovedstad, med et stort utdannings- og forskningsmiljø og et dynamisk næringsliv. I planstrategien er det omtalt et behov for å trekke med viktige aktører i bysamfunnet i arbeidet med å oppfylle lokale energi- og klimamål samt for å bidra til grønn næringsutvikling. Et økt engasjement fra næringslivet kan føre til reduserte utslipp, samtidig at det finnes et reelt potensial for grønn verdiskaping i Trondheim og regionen (se også Miljøpakken for bygg Kapittel Bygg og anlegg). Trondheim kommune besitter allerede en del kompetanse og erfaring med denne typen samarbeid gjennom for eksempel prosjektene Green Highway og Smart Green Region Mid- Scandinavia. Dette er en del av Trondheim kommunes strategiske satsing på samarbeid med FoU-miljøet der det er mye å hente i energi- og klimafeltet både når det gjelder utslippsreduksjon, energieffektivisering samt klimatilpasning. EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon f.eks. Horisont 2020 gir også viktige føringer i denne sammenheng. Formannskapet vedtok for øvrig at Trondheim kommune skal bli partner i forskningssenteret Klima 2050 (klimatilpasning) og delta som partner i søknaden om å etablere forskningssenteret ZEN Zero Emission Neighbourhood in Smart Cities (sak 215/15). Både Klima 2050 og ZEN ledes av NTNU og SINTEF. Videre er det mye som kan hentes fra erfaringer i andre byer, med tanke på modeller som kan implementeres i arbeidet med klimatiltak og virkemidler i Trondheim. Eksempler fra Norge inkluderer Næring for Klima i Oslo, Klimapartnere i Agder, og Klimaforum i Bergen. SmartGrid-teknologi er ett av flere felt hvor IKT-løsninger tas i bruk som et viktig verktøy for flere typer klimatiltak. IKT og tilhørende tiltak bør derfor også være et fokusområde i arbeidet med å revidere Kommunedelplan: klima- og energi. Jordbruks- og skogsnæringer kan ha en viktig rolle i klimaarbeidet. Direkte utslipp fra jordbruk er ikke utbetydelig, særlig sett fra et regionalt perspektiv, samtidig at restprodukter 12

15 både fra jord- og skogsbruk kan brukes til energiproduksjon. I tillegg kan økt bruk av tre i byggekonstruksjon bidra til å redusere klimafotavtrykket til bygningsmassen i Trondheim (se også Bygg og anlegg). Tiltak for binding av CO 2 i skog bør også vurderes Klimatilpasning Trondheim kommune har gjennom blant annet deltakelse i nettverket Framtidens byer begynt å integrere hensyn til klimatilpasning i planleggingsarbeid og saksbehandling. Kommuneplanens arealdel inneholder retningslinjer og bestemmelser om overvannshåndtering, flomveier og havstigning. Der er også andre kommunale prosesser der klimatilpasning er høyst relevant, som for eksempel hovedplanen for avløp og vannmiljø. Det er behov for å utarbeide en mer helhetlig forståelse av hva klimaendringer kan bety for Trondheim. Planstrategien for Trondheim kommune omtaler behovet for en gjennomgang av Trondheims klimasårbarhet, blant annet i lys av ny kunnskap om sammenhengene mellom klimaendringer og ekstremvær. Som en del av dette arbeidet vil det også bli foreslått en strategi for hvordan Trondheim kan gjøres mer robust mot de klimaendringene som kommer, herunder byens fysiske infrastruktur for overvannshåndtering, transport osv. Temaene som skal belyses her handler imidlertid ikke bare om de fysiske utfordringene knyttet til klimaendringer, men også samfunnsmessige utfordringer. For eksempel, et endret klima vil ha konsekvenser for global og lokal matproduksjon, og dette er et tema som vil inngå i sårbarhetsanalysen. 5.4 Andre revideringsoppgaver Revideringsoppgaver for alle kapitlene vil inkludere følgende: 1. En evaluering av tiltak i dagens plan. 2. En gjennomgang av nye nasjonale og lokale føringer, herunder de som er oppført ovenfor. 3. En vurdering av eksisterende samt mulige nye virkemidler. Det må avklares hvorvidt eksisterende virkemidler har bidratt til utslippsreduksjoner, i hvilken grad det kreves ytterlige virkemidler framover, og hvilke virkemidler/type virkemidler disse eventuelt kan være. 4. En gjennomgang av ny kunnskap, herunder forskning og teknologiske og markedsutviklinger. 5. Kartlegging av aktører og ansvarsfordeling. 6. En kort oppsummering av planlagt innsats, delmål og strategiske føringer. 7. Ut fra dette arbeidet skal konkrete tiltak legges til grunn i handlingsdelen av den reviderte planen. Behov for spesifikke faglige utredninger bestemmes underveis. 13

16 5.5 Økonomiske vurderinger Det er et mål for denne revideringen at økonomiske faktorer er tatt inn i betraktning på alle ledd i planarbeidet. Dette skal med andre ord være et overgripende tema i alle de fokusområdene beskrevet ovenfor. For det første må dagens situasjon når det gjelder virkemidler kartlegges (herunder eventuell mangel på disse). Videre må mulige nye virkemidler vurderes samt vurdere hvordan tiltak som har en kostnad kan finansieres. I tillegg vil det være en fordel å kunne bruke en kost-nytte tilnærming som bidrag til tiltaksprioritering. 6 Organisering og medvirkning 6.1 Generelt En analyse av energi- og klimaplanlegging i norske kommuner 1 har identifisert forankring, nettverk og samarbeid som de største suksessfaktorene for lokalt klimaarbeid. Det satses her på en bred og åpen revideringsprosess, med gode muligheter for medvirkning, deltakelse, informasjon og dialog underveis, både internt og eksternt. 6.2 Organisering Politisk forankring: Byutviklingskomiteen har gitt uttrykk for at den ønsker å bli løpende involvert i arbeidet med planen. Styringsgruppe: Utvalgte ledere fra byutviklingsområdet Prosjekteier: Miljøenheten Arbeidsgruppe: Representanter fra de fleste enhetene i byutvikling samt representanter fra rådmannens fagstab for økonomi, og næring og kultur. Miljøpakken deltar også. Delprosjektgrupper: Ved behov etableres det delprosjektgrupper for å utarbeide vurderinger og analyseoppgaver beskrevet i planprogrammet. Referansegruppe og rådgivende fora: Representanter fra fylkeskommunen, fylkesmannen, Næringsforeningen i Trondheimsregionen, NTNU og andre forskningsmiljøer, frivillige organisasjoner med flere. 6.3 Medvirkning En bred og åpen medvirkningsprosess er en kritisk suksessfaktor for planlegging. Medvirkning i denne sammenheng er tenkt på flere plan. For det første er det de formelle høringsrundene som er pålagt av plan- og bygningsloven. Et annet bidrag vil komme fra de rådgivende fora nevnt ovenfor. En mulig arbeidsform for dette vil være klimaseminarer med forskjellige typer samfunnsaktører: næringsliv, FoU, frivillige organisasjoner, skoler osv. Det vil også bli gjennomført en medvirkningsuke i november 2015 i samarbeid med Sør- Trøndelag fylkeskommune. 1 Vista Analyse, 2014, Erfaringer og utfordringer med klima- og energiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner 14

17 7 Framdrift Milepæler: 27. mai 2015 forslag til planprogrammet legges fram for formannskapet 7. juni 2015 annonsering og legges ut på høring i 10 uker 7. august 2015 frist høringsuttalelser planprogrammet Oktober 2015 planprogrammet legges fram for formannskapet mars 2016 planforslaget behandles i formannskapet september 2016 planforslaget behandles i kommunalt råd november 2016 sluttbehandling i bystyret 15