Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Kommunedelplan: energi og klima høringsversjon

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 137/16 Tittel: Saksprotokoll: Kommunedelplan: energi og klima høringsversjon Resultat: Behandlet Arkivsak: 15/18267 Vedtak 1. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens 5-2 å legge Kommunedelplan: Energi og klima ut på høring og offentlig ettersyn. Formannskapet ber spesielt om innspill på følgende: - Hvorvidt det bør legges inn egne mål for arealbruksendringer, for eksempel klimagassutslipp ved drenering av myr - Hvilken rolle kommunen kan spille og hvilke regelendringer som eventuelt trengs for å kunne overføre overskuddsvarme mellom bygg med ulike eiere - En vurdering av hvilke utslag det vil få dersom det blir innført effektprising på strøm også for privatpersoner 2. Klimahandlingsplanen må inkludere indirekte klimagassutslipp. Formannskapet ber Rådmannen utarbeide et mål for kutt i indirekte klimagassutslipp fra 1991 estimat til innen Klimahandlingsplanen skal sees i sammenheng med avfallsplan, plan for biologisk mangfold og andre planer som påvirkes av klimaendringer og som påvirker klimaendringene Behandling: Ottar Michelsen (SV), forslag pva SV, MDG, V Formannskapet ber spesielt om innspill på følgende: - Hvorvidt det bør legges inn egne mål for arealbruksendringer, for eksempel klimagassutslipp ved drenering av myr - Hvilken rolle kommunen kan spille og hvilke regelendringer som eventuelt trengs for å kunne overføre overskuddsvarme mellom bygg med ulike eiere - En vurdering av hvilke utslag det vil få dersom det blir innført effektprising på strøm også for privatpersoner Saksprotokoll for Formannskapet

2 Hilde Opoku (MDG), forslag pva MDG, Ap, SV, V, KrF, SP 1. Klimahandlingsplanen må inkludere indirekte klimagassutslipp. Formannskapet ber Rådmannen utarbeide et mål for kutt i indirekte klimagassutslipp fra 1991 estimat til innen Klimahandlingsplanen skal sees i sammenheng med avfallsplan, plan for biologisk mangfold og andre planer som påvirkes av klimaendringer og som påvirker klimaendringene Votering Innstillinga ble enstemmig vedtatt Michelsens tileggsforslag ble enstemmig vedtatt Opokus forslag ble vedtatt mot en stemme (FrP) Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Formannskapet

3 Saksframlegg Kommunedelplan: klima og energi høringsversjon Arkivsak.: 15/18267 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens 5-2 å legge Kommunedelplan: Energi og klima ut på høring og offentlig ettersyn. Saken gjelder Kommunedelplan: Energi og klima skal i endelig versjon erstatte gjeldende Energi- og klimahandlingsplan Det er formannskapet som vedtar at kommunedelplanen legges på høring og offentlig ettersyn, mens endelig plan skal vedtas av bystyret. Rådmannen presenterer her forslag til en strategisk plan med hoved- og sektormål og hoved- og sektorstrategier. Planen skal danne rammen for kommunens arbeid med energi og klima fram til Det skal utarbeides handlingsprogram som konkretiserer tiltak og virkemidler for å nå målene i Kommunedelplan energi og klima Handlingsprogrammet skal også synliggjøre økonomiske konsekvenser. Det første handlingsprogrammet, , framlegges for politisk behandling i bystyret sammen med rådmannens endelige forslag til Kommunedelplan: Energi og klima Handlingsprogrammet skal rulleres etter behov, i takt med teknologi- og samfunnsutviklingen. Behov for rullering skal vurderes minst hvert fjerde år. Framtidige handlingsprogram vil framlegges for politisk behandling. Selve Kommunedelplan: Energi og klima skal også vurderes revidert hvert fjerde år, jf. bestemmelsen om revisjon av kommunal planstrategi (plan- og bygningsloven 10-1). Bakgrunn Gjeldende Energi- og klimahandlingsplan ble vedtatt i bystyret i juni Hovedmålene var 25 prosent reduksjon i klimagassutslippene i Trondheim innen 2020 sammenliknet med utslippene i 1991, og prosent reduksjon innen Klimagassutslippene økte med ca 15 prosent i perioden til tross for at mange tiltak er gjennomført. Vi trenger derfor en ny plan og et nytt handlingsprogram som kan forårsake et trendbrudd i utslippene. Kompetansen innen klimafeltet utvikles raskt. I dag har vi tilgang på virkemidler og tiltak som ikke var kjent ved utarbeiding av gjeldende plan. Vi har også behov for å se energi- og klimatiltak i et lengre tidsperspektiv enn gjeldende plan som gjelder fram til Høringsutkastet foreslår derfor mål og strategier fram til Saksfremlegg - arkivsak 15/

4 Handlingsprogram som skal rulleres ved behov, gjør kommunen langt mer robust og dynamisk i energi- og klimaarbeidet, enn om alle tiltakene skulle vært konkretisert i selve planen. Rullering vil sette oss i stand til å inkludere ny kunnskap og nye tiltak i planperioden. Spesielt viktig er det å følge med på ny teknologi og nye løsninger som ikke er modne eller kostnadseffektive i dag. Gjennomføring av planarbeidet Trondheim kommunes planstrategi anga behov for å revidere gjeldende energi- og klimahandlingsplan I relevante statlige retningslinjer (2009) heter det at kommunene skal ivareta klima- og energiplanlegging enten i sin kommuneplan eller i en egen kommunedelplan. Revidert klimaplan er en tematisk kommunedelplan, og er utarbeidet i tråd med prosessene lagt til grunn i plan og bygningsloven. Planprogrammet ble vedtatt av formannskapet november i 2015 etter offentlig høring (formannskapssak 221/15). I november 2015 ble det gjennomført en serie medvirkningsmøter med deltakelse fra et bredt spekter aktører innenfor offentlig og privat sektor samt FoU-miljø. Medvirknings- og referansegruppemøtene ble samkjørt med Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK), som reviderte sin egen klimaplan parallelt med Trondheim kommune. Tabell 1: Organisering av planarbeidet Rolle Aktør Prosjektleder Arbeidsgruppe Styringsgruppe: Referansegruppe: Miljøenheten Trondheim eiendom, Miljøpakken, Byplankontoret, Eierskapsenheten, Fagstab kultur og næring, Fagstab finans, Trondheim bydrift, Kommunalteknikk, Utbyggingsenheten Enhetsledere/Avdelingsledere/Sentrale medarbeidere ved Miljøenheten, Kommunalteknikk, Byplankontoret, Trondheim eiendom, Bydrift, og Kart- og oppmåling Fylkesmannen, Melhus kommune, Innovasjon Norge, LO, NTNU, SINTEF, Klimavalgalliansen, Forum for natur og friluftsliv, STFK, Miljøpakken, Næringsforeningen i Trondheimsregionen, KS, NHO. Følgende føringer kom til underveis i prosessen, og er lagt til grunn for planarbeidet: Paris-avtalen fra desember 2015 som satte mål om å begrense global oppvarming til 2 grader, og helst 1,5 grader. I avtalen anerkjente nasjonalstatene at det er viktig å engasjere lokale myndigheter i arbeidet med utslippskutt og klimatilpasning. Trondheims nye flertallskoalisjon høsten 2015 som lanserte en ambisjon om % utslippskutt innen 2030 i forhold til utslippsnivå i Sentrum-venstrepartienes forslag til budsjett 2016 og økonomiplan , som sier: Sentrum-venstrepartiene tar sitt internasjonale ansvar på alvor og vil frem mot 2030 kutte opp mot 90 % av klimautslippene fra 1991-nivå. Oppsummering av planforslaget Planen har følgende visjon: Trondheim utslippsfri og klimarobust. Hovedmål Høringsutkast til Kommunedelplan: energi- og klima definerer fem hovedmål for Trondheim kommune som geografisk enhet og fire hovedmål for Trondheim kommune som virksomhet. Hovedmålene er presentert nedenfor med en kort forklaring. Saksfremlegg - arkivsak 15/

5 Energi- og klimamål for Trondheim by 1. I 2020 er de direkte klimagassutslippene redusert med 25 % i forhold til I 2030 er de direkte klimagassutslippene redusert med 80 % i forhold til 1991 (nytt mål) Utslippsmålene for Trondheim by tar høyde for tidligere politiske vedtak og planer, og internasjonal og nasjonal klimapolitikk. Det er viktig å påpeke at de direkte klimagassutslippene i Trondheim allerede er forholdsvis lave, siden vi ikke har industri med store utslipp. Utslippene er på ca. 3 tonn per person, kontra 10 tonn nasjonalt. Vi vil ha noen klimagassutslipp igjen i 2030 som det er vanskelig å gjøre noe med. Eksempler på dette er utslipp fra landbruk og historisk avfallsdeponering. Å redusere klimagassutslippene med 80 prosent innen 2030 er med andre ord svært ambisiøst. En skisse til nødvendige tiltak er drøftet lenger ned i denne saken. 3. I 2030 er stasjonær energibruk i bygg og anlegg på samme nivå som i 2013 (ca. 3,5 TWh). Dette tilsvarer en 20 % reduksjon i forbruk per person. (nytt mål) For å sette fart i det grønne skiftet innen bygg, anlegg og energiforsyning foreslås et nytt mål om at stasjonær energibruk i bygg og anlegg skal være på samme nivå som i dag i Med bakgrunn i forventet befolkningsvekst, utgjør dette 20 % reduksjon i forbruk per person. Her defineres energibruk som strøm fra sentralnettet, fjernvarme og oljefyring. Fornybar energi produsert lokalt omfattes ikke. 4. I 2020 er Trondheim et forbilde og en samarbeidsarena for grønn verdiskaping og utvikling av klimavennlig teknologi og levemåter (nytt mål) Det grønne skiftet handler om å utvikle ny teknologi, løsninger og levemåter som vil kunne bidra til å redusere utslipp og energibehovet globalt. Trondheim som teknologihovedstad kan være et forbilde og en samarbeidsarena for utvikling av slike løsninger. Løsningene kan både anvendes i byen for å redusere Trondheims direkte klimagassutslipp og klimafotavtrykk, og eksporteres til omverden. Sammen med næringslivet og FoU kan kommunen bidra til klima- og miljødrevet næringsutvikling i regionen. 5. I 2030 er Trondheim robust for å møte framtidige klimaendringer (nytt mål) I dag er det vanskelig å forutse alle samfunnsmessige endringer som kan komme på grunn av endret globalt klima. Det blir nødvendig å gjennomføre klimasårbarhetsanalyser med jevne mellomrom. Lokalt vil økende temperaturer og hyppigere og mer intens nedbør sannsynligvis føre til nye utfordringer for boliger, næringsbygg, veier, avløpssystem og annen infrastruktur. Vi må starte tilpasningsarbeidet i dag. Et hus bygd i dag må kunne tåle klimaendringer i framtida. Energi- og klimamål for egen virksomhet 1. I 2020 er de direkte klimagassutslippene i Trondheim kommunes virksomhet redusert med 50 % i forhold til 2012 (nytt mål) 2. I 2030 er de direkte klimagassutslippene i Trondheim kommunes virksomhet redusert med 100 % i forhold til 2012 (nytt mål) 3. Virksomhetens energiforbruk skal reduseres med 7 % i perioden (forlenget periode) 4. Klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter i Trondheim kommune skal reduseres med 30 % i forhold til sammenlignbare referansebygg (nytt mål) Trondheim kommunes egne klimagassutslipp utgjør mindre enn 1 prosent av de direkte utslippene Saksfremlegg - arkivsak 15/

6 i Trondheim by. Det er likevel viktig at Trondheim kommune viser et godt eksempel. Derfor settes det mål om å fase ut direkte klimagassutslipp innen 2030 og om fortsatt redusert energibruk. Hoveddelen av Trondheim kommunes eget direkte utslipp er knyttet til transport. Innen 2030 forventer vi at teknologiutviklingen har nådd så langt at transporten kan være utslippsfri. Å redusere klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter er i samsvar med tidligere vedtak om at Trondheim kommune skal jobbe aktivt for å redusere sitt eget klimafotavtrykk (bystyresak 4/15). Klimafotavtrykket omfatter både direkte klimagassutslipp og utslipp forårsaket av materialbruk og energibruk over byggets levetid. Hovedstrategier Hovedstrategiene oppsummerer strategier som er relevante innen flere sektorer. A. Planlegging og myndighetsutøvelse: Planlegging og myndighetsutøvelse skal bygge på føringer om reduserte klimagassutslipp. Klimahensyn skal være førende for Trondheims langsiktige byutvikling, basert på en byutviklingsstrategi med samordnet areal- og transportanalyse. Det skal utarbeides et handlingsprogram for energi- og klima som rulleres i tråd med teknologi- og samfunnsutviklingen og grad av måloppnåelse. Klimaendringer er en av de største truslene verden står overfor. Samtidig er ikke klimautfordringen den eneste utfordringen Trondheim må håndtere i perioden fram mot Trondheim er en by som vokser. Det er viktig at alle planer tar opp i seg målet om reduserte klimagassutslipp og behov for tilpasning til et endret klima. For å være oppdatert skal handlingsprogram for energi- og klima rulleres i tråd med teknologi- og samfunnsutviklingen og grad av måloppnåelse. B. Regelverk, avgifter og støtteordninger: Trondheim kommune vil være pådriver for å utvikle nasjonale virkemidler slik at vi kan gjennomføre de nødvendige utslippsreduserende tiltakene. Det fins en rekke eksempler på virkemidler som styres fra nasjonalt hold. Lovhjemmel for å innføre avgifter på private parkeringsplasser er ett eksempel. Klimagassutslipp fra avfallsforbrenning er et annet eksempel. Trondheim kommune må jobbe sammen med andre store kommuner og regionalt nivå for at staten skal bidra med en klimapolitikk som legger til rette for gode energi- og klimatiltak lokalt. C. Næringsutvikling og innovasjon: Trondheim kommune vil legge til rette for det grønne skiftet innenfor bygg, transport og energiproduksjon, gjennom samarbeid med virksomheter og kunnskapsmiljø, og ved å søke finansiering gjennom nasjonale og internasjonale kanaler. Det grønne skiftet må omfatte både teknologi og levemåter og legge til rette for klimatilpasning. For å kunne benytte mulighetene som ligger i et engasjert næringsliv og et fremstående forskningsmiljø, trenger Trondheim kommune systematisk å utvide kommunens strategiske kapasitet til samarbeid med eksterne aktører. Kommunen har i dag ikke kapasitet til å håndtere alle initiativ, og trenger også å ha en tydeligere strategi for hvilke prosjekter og samarbeidsarenaer som skal prioriteres. Kommunens FOU-strategi og strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er viktige grunnlag. Det finnes flere muligheter for støtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter og Trondheim kommune vil aktivt søke slike i samarbeid med partnere i regionen. D. Kompetanseheving og nettverksbygging: Trondheim kommune vil legge til rette for kompetanseheving og samarbeid om klimatiltak i befolkningen, virksomheter og i kommunens Saksfremlegg - arkivsak 15/

7 egen organisasjon, gjennom eksisterende samarbeidsplattformer og arenaer og ved behov etablere nye. Det er avgjørende at hele byen er med i det grønne skiftet. Løsninger som utarbeides gjennom innovasjon og næringsutvikling må gjøres kjent og tilpasses andre områder og bedrifter. Kommunen må kommunisere om nødvendig omlegging og utvikle insentiver for endring. E. Unngå indirekte klimagassutslipp: Tiltak rettet mot direkte klimagassutslipp, som har uheldige konsekvenser for indirekte utslipp og/eller energiforbruk, skal unngås. På sikt bør klimagassregnskap for Trondheim omfatte indirekte klimagassutslipp som følge av forbruk. Per i dag har vi ikke eksakte tall for Trondheims klimafotavtrykk, men vi kan antyde at klimafotavtrykket er 4-5 ganger så stort som de direkte utslippene. Trondheim kommune kan være en pådriver i bysamfunnet, og kan sørge for å redusere klimafotavtrykket i egen virksomhet. F. Feie for egen dør: Klimahensyn skal være førende for kommunens virksomhetsutøvelse, inkludert Trondheim kommunes økonomiplan Trondheim kommune må sørge for klimatiltak i egen virksomhet for å bidra til klimadugnaden og for å være en troverdig pådriver i bysamfunnet G. Klimatilpasning. Trondheim vil tilpasse seg et endret klima i takt med kunnskapsutviklingen. Trondheim kommune vil gjennomføre jevnlige klimasårbarhetsanalyser og etablere en klimatilpasningsplan. Kommunedelplan: energi og klima omfatter 8 kapitler: 1) Visjon, hovedmål og -strategier 2) Status 3) Produksjon og distribusjon av energi 4) Areal og transport 5) Bygg og anlegg 6) Avfall og forbruk 7) Næringsliv, teknologi og det grønne skiftet 8) Klimatilpasning Kapittel 3-8 inneholder sektormål og -strategier som bygger opp under hovedmål og strategier. Drøfting av mål Utslippsmål Figuren nedenfor viser Statistisk sentralbyrås (SSBs) klimagassregnskap for Trondheim og to forenklede scenarier for utvikling av direkte klimagassutslipp mot Referansebanen er basert på at nasjonale tiltak som var vedtatt innen utgangen av 2014 gjennomføres innen 2030, og at befolkningsveksten blir som forventet. For energiproduksjon er det Statkraft Varmes egne prognoser som er lagt til grunn. Dette er hva vi definerer som et business as usual - scenario. Målsettingskurven viser utslippsutviklingen dersom vi når hovedmålene i ovenfor. Saksfremlegg - arkivsak 15/

8 Fram mot 2020 er det nødvendig med et trendbrudd som drastisk reduserer utslipp fra transport og som faser ut oljefyring i husholdninger, næringsbygg og fjernvarmeanlegg. I 2020 må persontransport i hovedsak foregå med gange, sykkel og kollektivtransport som går på utslippsfrie drivstoff. Vi har allerede i dag tilgang til teknologi som kan brukes til å fase ut dagens fossildrevne personbiler, og den utfasingen må skje raskt. Trondheim kommune kan framskynde utfasing ved å legge til rette for etablering av energistasjoner for el, hydrogen og biogass. Det er her det er mest å hente av utslippskutt på kort sikt. Samtidig er det viktig å starte raskt med å legge til rette for omlegging til fossilfrie tunge kjøretøy og anleggsmaskiner. For å redusere transportbehovet og legge til rette for gange, sykkel og kollektivtransport er det avgjørende at Trondheim får på plass en byutviklingsstrategi med en samordnet bolig-, areal- og transportanalyse innen I perioden må overgangen til nullutslippsbiler fortsette. Nye muligheter for nullutslippslastebiler og anleggsmaskiner må tas i bruk. Måloppnåelse i 2030 er også avhengig av teknologisk utvikling i energisektoren. En fjerdedel av Trondheims utslipp stammer fra fjernvarmeproduksjon og avfallsdestruksjon ved Heimdal Varmesentral. Det er begrenset hva som kan gjøres med disse utslippene på kort sikt; på lengre sikt er vi avhengige av å iverksette karbonfangst på Heimdal for å nå klimamålet for I 2030 må vi påregne fossile klimagassutslipp fra jordbruk, avfall (deponigass), tunge kjøretøy, anleggsmaskiner, og industri i kvotepliktig sektor. Konsekvenser for miljø, klima og økonomi Et vedtak om å legge kommunedelplan: energi og klima på høring og offentlig ettersyn har ikke konsekvenser i seg selv. Når planen kommer til sluttbehandling ved årsskiftet , skal det ligge ved et forslag til handlingsprogram fram til Handlingsprogrammet skal konkretisere tiltak og tilhørende miljømessige og økonomiske konsekvenser. Allerede nå kan vi si at foreslåtte mål og strategier vil kreve betydelig mer kapasitet til tilrettelegging, koordinering og kommunikasjon. Det kan bli nødvendig for Trondheim å etablere egne økonomiske insentiver for å få med nødvendige partnere. Det vil også koste å være i forkant Saksfremlegg - arkivsak 15/

9 av nasjonale mål når det gjelder kommunens drift og investeringer. Konklusjon Rådmannen anbefaler å legge Kommunedelplan: Energi og klima på høring og offentlig ettersyn. Utslippsmålene for både 2020 og 2030 er krevende, og rådmannen vil derfor spesielt spørre høringsinstansene om mulighetene for gjennomføring og måloppnåelse. Flere tiltak og strategier er avhengige av at hele bysamfunnet forplikter seg til en dugnad. I forbindelse med høringen vil rådmannen også be om innspill til det første handlingsprogrammet ( ) som skal følge Kommunedelplan: energi og klima , til politisk sluttbehandling. De største utfordringene knyttet til 2020-målet, er å redusere transportandelen med bil, utslippsfri kollektivtransport, og en enda raskere utskifting av bilparken til nullutslippskjøretøy. Utfordringer knyttet til 2030-målet, er først og fremst karbonfangst på punktutslipp, nullutslipp for lette kjøretøy samt en kraftig reduksjon i utslipp fra tunge kjøretøy og anleggsmaskiner. Rådmannen konkluderer også med at det er urealistisk med et høyere mål for utslippskutt i 2030 enn 80 %. Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Marianne Langedal miljøsjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Høringsutkast til Kommunedelplan: Energi og klima Saksfremlegg - arkivsak 15/