Psykisk helse. UnderUtdanning. Blessadir! Mobbing. Tema. Studietur til Island. ikke selv. velger man. Et system for forbedring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykisk helse. UnderUtdanning. Blessadir! Mobbing. Tema. Studietur til Island. ikke selv. velger man. Et system for forbedring"

Transkript

1 P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a d UnderUtdanning No Mobbing velger man ikke selv Blessadir! Studietur til Island Et system for forbedring Mental helseutdanning på egne premisser Høgskolen i Nesna Tema Psykisk helse Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!

2 Pedagogstudentene Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: Faks: Leder Philip Andreas Lyding Nestleder Stine Christensen Holtet Arbeidsutvalg Ida Marie Antonsen Idar Leknes Rebecca Haga Innhold Med fokus på framtida Lesevansker Et system for forbedring 16 Under utdanning Redaktør Frode Lund Ansvarlig redaktør Philip Andreas Lyding Blessadir! Studietur til Island Lærer eller venn? Mental helseutdanning på egne premisser 22 Redaksjonen Frode Lund Anders Haugen Malin Krosby Bruland Muna Ali Osman Svein Inge Sjøbu Therese Gabrielsen Beate Stavdal Riise Høgskolen i Nesna: innblikk i grunnstudiet i sosial- og spesialpedagogikk Mobbing velger man ikke selv Bidragsytere Øystein Wormdal Erik Nygaard Lise Ulvedal Tips oss Sistesiden 24 Design bybrick Trykkeri Westerås Media Produktion Opplag under utdanning

3 Kjære leser. Velkommen tilbake fra ferie til dere gamle, og velkommen til PS for alle nye. Redaksjonen har atter en gang levert et bra produkt, og bladet du nå leser er et resultat av iherdig jobbing, og stor skriverglede. Jeg vil gratulere redaksjonen med en god start på semesteret, og lykke til med senere utgivelser. Temaet for bladet er psykisk helse, og det er noe vi alle har. Enten vi liker det, eller ikke. Det er en del av det menneskelige. Når en hører ordene psykisk helse, er det mange som rygger. Men hvorfor? Hvorfor er noe som vi omgås hele tiden blitt så tabubelagt? Er psykisk helse ensbetydende med noe negativt? Tall fra folkehelseinstituttet viser at om lag 50 % av Norges befolkning får en eller annen form for psykisk plage eller lidelse i løpet av livet. Det vil si at vi som skal jobbe i utdanningssektoren må være bevisst de menneskene vi har rundt oss. Vi har et særskilt ansvar for å snappe opp signaler fra barn og unge; for å kunne bistå, svare på spørsmål, og henvise disse til mer kompetente fagpersoner om nødvendig. Det er ikke sjeldent at unge mennesker opplever psykiske vansker knyttet til sosial tilpasning, mobbing og prestasjoner på skolen. Dette er noe av det redaksjonen har løftet frem i dette nummeret. Som leder av en stor og flott organisasjon går jeg et spennende år i møte. Jeg ser for meg et skolepolitisk år, hvor man neste høst forhåpentlig kan se en forandring i hvordan debatten omkring skole og barnehage er vinklet. Det er et år til stortingsvalget, og jeg håper at lærerutdanningene kan bli debattert på et mer anstendig nivå enn tidligere nyhetsoppslag der lærerstudentene ble fremstilt som late. Det er ønskelig med et mer nyansert bilde av hva det vil si å jobbe i utdanningssystemet. Jeg håper at stortingsmeldingen om lærerrollen og lærerutdanningene som skal foreligge i januar 2009 kan bidra til dette. Det er på tide at politikere og andre hører på oss studenter, og at de tar våre innspill med seg i større grad når utdanningene våre skal diskuteres. Det er vi som føler på kroppen hvordan systemet fungerer eller ikke fungerer. Førskolelærerutdanningene skal evalueres av Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT). Her kan vi få fastsatt hva som er bra i utdanningen, og hvor institusjonene har et forbedringspotensial og i forlengelsen av dette, hvilke tiltak vi mener bør settes inn. Ved din institusjon er det godt mulig det fins et lokallag for PS. I lokallagene finner man dyktige mennesker som er opptatt av utdanningene våre, og sine medstudenters rettigheter. Om du har behov for hjelp knyttet til din utdanningssituasjon, kan du kontakte lokal laget. Finnes det ikke et lokallag ved din institusjon, og du har lyst til å danne et, er det bare å ta kontakt med arbeidsutvalget vårt, og vi vil hjelpe deg godt på vei. Arbeidsutvalget vil også være behjelpelige om det oppstår sitasjoner knyttet til din utdanningssituasjon, og det ikke fins et lokallag hos deg. Som fagforening er vi opptatt av at du får en så god utdanning som mulig, som gjør deg best mulig rustet til å ta fatt på et spennende yrke i utdanningssektoren. Philip Andreas Lyding Leder, PS Hei alle lesere! Hei alle lesere, nye som trofaste. Da er semesteret allerede godt i gang. Fjorårets redaktør har takket for seg, og jeg trådt inn i hans stilling. Glad og lærelysten. Gjennom arbeidet på bladet du holder i hånden nå har vi i redaksjonen fått en kickstart på semesteret. Dette arbeidet er kun basert på frivillighet, og jeg vil derfor oppfordre alle som sitter med en aldri så liten skribent i seg, og som kunne tenke seg å bidra om å ta kontakt med oss i redaksjonen. Vi er takknemlige for alle former for bidrag. Det er viktig å belyse hva som skjer på de ulike studiestedene. Skjer det noe hos deg som kan deles med dine medstudenter? Temaet for dette nummeret av Under Utdanning er psykisk helse. En god psykisk helse er et meget godt læringsgrunnlag for barn og unge. Psykisk helse vil alltid være en del av hverdagen som lærere og pedagoger må igjennom, enten det gjelder arbeid i barnehagen, i skoleverket eller andre instanser. Derfor synes jeg også at det er på sin plass å sette fokus på temaet. Temaet som har et bredt spekter og omhandler stort sett alle helse- og trivselsperspektiv ved mennesket. Beate Stavdal Riise deltok på en fagdag om nettopp psykisk helse, og hun deler sine tanker fra den. Therese Gabrielsen har skrevet om lærerens rolle, og også delt noen tanker om mobbing. Undertegnede introduserer en litt annerledes metode som er verdt å prøve ut. Etter oppfording og med tips fra Monika Jørstad gir jeg dere en smakebit av grunnstudiet i sosial og spesialpedagogikk ved Høgskolen i Nesna. Tidligere redaksjonsmedlem og nyutdannet spesialpedagog Erik Nygaard bidrar med en artikkel om hvordan pedagoger, i møte med elever med særskilte behov, kan gjøre skolehverdagen bedre både for elevene og seg selv gjennom enkle systemendringer. Takk til alle disse, samt en ekstra stor takk til forrige redaktør, Øystein Wormdal, som har gjort en fantastisk jobb for bladet i to år. Han gir seg heller ikke med det, og deler denne gangen sine opplevelser fra studieturen sin til Island, og norskstudiets gleder. Håper alt dette kan vekke leselysten deres og bidra til å gjøre den ellers så travle studiehverdagen enda litt mer spennende. Jeg vil også nevne bladets nye Sisteside. Jeg ønsker at dette skal bli fast inventar i Under Utdanning, og håper dere lesere vil få glede av den. For at bladet skal bli best mulig vil jeg til slutt oppfordre dere til å komme med tilbakemeldinger på hvordan vi kan videre utvikle det. All ris og ros tas i mot med stor takk! Da gjenstår det bare å ønske dere riktig god lesing, og lykke til med semesteret! Frode Lund Redaktør under utdanning

4 Kva ventar oss som skal bli lærarar og pedagogar? Kva slags utfordringar kjem? Kva bør vi vite noko om? Får vi eigentleg tilstrekkeleg informasjon frå utdanningsinstitusjonane våre om kva framtida bringer? Av Beate Stavdal Riise (tekst og foto) Eg skal bli lærar! Eg vil ta ansvar! Men kan eg meistre det? Eg skal snart begynne på mitt tredje år på allmennlærarutdanninga i Volda, og byrjar å forstå meir og meir kva det vil seie å vere ein pedagog. For det er ikkje berre å lære bort fag eg skal gjere når eg blir lærar, nei eg må faktisk vere kompetent til å gjere det meste som gjeld innanfor oppseding og innlæring. Tenk deg sjølv dersom du skulle oppdra 27 elevar, alle med sin bagasje og alle med forskjellige føresetnadar. Eg trur alle kan tenkje seg at presset då blir stort dersom ein i tillegg til å skulle få desse til å følje med, skal lære dei om tiarvener og vårteikn. Som fersk allmennlærarstudent kom eg inn i høgskulekvardagen med visse forventningar til dette yrket eg skulle utdanne meg til. Det skulle ikkje berre bli kjekt å høyre om korleis barn og unge kan vere satt saman, men også å få meir innsikt i kva det ville seie å vere lærar i dagens skule. Eg kom inn i førelesningssalen med ryggsekk og pennal, og var klar til å studera kva det no enn måtte vere. Noko av det første som satt meg ut, var alt vi blei førelest om i pedagogikkfaget. Er det verkeleg så innvikla å vere ung i dag? Må vi som pedagogar kunne analysere kvar enkelte elev til einkvar tid? Eg følte meg rett og slett makteslaus, som verken forstod kva det ville seie å vere ein sosiokonstruktivist eller ein behaviorist. Korleis i alle dagar skulle eg verte god nok pedagog til å kunne putte min styringsmåte innanfor alle desse områda, for å treffe kvar enkelte elev? Etter kvart som studietida gjekk og kunnskapen kom, blei eg og mine medstudentar meir og meir klar over kva vi eigentleg hadde gitt oss ut på. Vi forstod at det å vere lærar ikkje berre ville seie å lære bort at 1+1=2, eller at det som gjer at blada på treda er grøne, er klorofyll. Nei, vi forstod at dette lærarbegrepet gjekk langt utover sjølve skuleramma. Vi blei etter kvart klar over at det å sjå den enkelte ikkje berre ville seie at du skulle ha augekontakt med kvar enkelt elev minst ein gong i løpet av ein 4 under utdanning

5 time! Nettopp fordi kvar enkelt elev har med sin eigne ryggsekk, og kvar enkelt elev har eigne menneskelege behov. Som lærar og pedagog kunne vi sjå at vi også fekk eit ansvar for at den enkelte elev fann sin plass i skulen, at den enkelte elev fekk tilrettelagd opplæringa for sine behov, og ikkje minst at den enkelte elev trivast i klasserommet. Dette med trivsel er ein vesentleg del av den norske skule i dag. Og då vil ikkje det seie at så lengje vi leikar litt i klasserommet, så er trivselen god. Nei, der er ein annan veldig viktig faktor som ligg i begrepet trivsel ; nemleg eleven sin personlege psykiske helse. Dersom ein elev skal trivest saman med andre elevar, må han også trivast med seg sjølv. Og det er innanfor dette området eg føler ein av dei største utfordringane ligg i framtida. Det er ein stadig aukande andel av barn og unge i dag, som slit med si psykiske helse. Ikkje berre når det kjem til å vere usikker på utsjånad og eigen kropp, men også når det kjem til det å vere eit fungerande individ i eit sosialt fellesskap. Der finst ungar som isolerar seg heilt frå omverda, og der finst ungar som manglar sosiale evner. Der finst ungar som slit med stress, og der finst ungar som slit med sjølvbilete. Dagens skule er ein god blanding av elevar med utruleg mange forskjellege behov, og alt dette skal vi som framtidige lærarar vere skodde til å møte. Eit møte med framtida? Vi hadde seminar om psykisk helse på Høgskulen i Volda den april Eg var utruleg spent på kva dette skulle dreie seg om, og dei fleste studentane var glade for at høgskulen vår hadde ordna dette til oss. Arrangementskomiteen hadde snøra i hop heile seks førelesarar til oss, alle med spesialkompetanse innanfor seks forskjellege felt. Dei hadde mellom anna overskriftane Mobbing, Dei stille borna og Beskyttande faktorar og motstandskraft. Vi ante ikkje kva vi skulle forvente, men håpte på ei slags oppklaring på noko av det ukjente som låg i klasseromma og venta på oss. Og for eit seminar! Etter den første dagen kjente eg meg sikker på at det å vere lærar, skulle eg nok klare. Etter endt seminar kjente eg ein klump i magen. Korleis i alle dagar skal ég kunne klare å vere ein god vaksen for alle desse elevane? Eg snakka mykje med medstudentar om dei forskjellige forventningane som vi følte låg foran oss som skulle bli framtidige pedagogar. Og dei fleste var einige om at vi måtte ta master i Supermannfaget for å kunne holde tritt med skuleverda som venta på oss. Eg kan med tryggleik seie at eit slikt seminar setter hjernebarken i gong med ei slags skal/skal-ikkje- tenking om val av yrke. Heldigvis for min eigen del, satt det i gong ein prosess som gjorde at eg blei endå sikrare på at dette var noko eg ville! Praksissjokket Den førre praksislæraren min snakka mykje med oss om praksissjokket. At nyutdanna lærarar kjem ut i ein kvardag dei trur dei kjenner, men som viser seg å vere noko heilt anna enn det dei trudde. Og så gjeng dei på ein skikkeleg smell, og nokre kan til og med gje opp og slutte. Eg trur at dersom vi skal kunne gje lærar- og pedagogstudentar ein moglegheit til å vite kva som ventar dei ute i praksis, treng vi eit løft på den enkelte utdanningsinstitusjon. Det er ikkje nok å sende studentar ut i praksis, og så seie at dette er tilstrekkeleg med øving i kva som ventar dei. Vi treng meir! Vi treng å få betre informasjon om kva vi kan forvente, kva vi bør lese meir om og studere nærare. Eg meiner ikkje at vi skal presse så altfor mykje meir inn i ein elles fullpakka førelesningsplan, men vi kan vel oppdatere oss litt? Der sit utruleg mange lærar- og pedagogstudentar der ute, som ikkje har det minste peiling på kva mutisme er, eller korleis ein gjeng fram dersom dei får elevar i klassa som har AD/HD. Korleis kan vi få ein betre skule og betre trivsel, dersom dei framtidige lærarane Dersom ein elev skal trivest saman med andre elevar, må han også trivast med seg sjølv. ikkje veit kva som ventar eller korleis dei kan handtere dette? Ved å auke bevisstheita til studentane, vil ein kunne gje dei ein moglegheit til å kunne klare å overleve det sjokket som kjem når dei kjem ut i arbeid. Eg meinar også at det kan vere med på å forbetre skulen, og gjere det enklare for kvar nyutdanna lærar å sjå den enkelte. Kanskje kjem vi på denne måten enda nærare bodskapen i Stortingsmelding nr.16 (2006/2007) og ingen stod igjen? Vi i Pedagogstudentane arbeider for å sikre kvaliteten på kvar enkelte utdanningsinstitusjon. Eg vil oppfordre lesaren til at dersom du les dette og er einig i at dykk treng eit eige Kunnskapsløft når det gjeld eigen yrkesframtid, så ikkje nøl med å ta kontakt med ledelsen på din skule. Eller kontakt ditt lokallagsstyre og be dei kjempe for å få til eit seminar eller liknande om forskjellege psykiske lidelsar som kan ramme barn og unge. De skal bli lærarar, de må ta ansvar! under utdanning

6 Repertoar Dysleksi Definisjon AlternativET tft Tankefelterapi KONSENTRASJON 6 under utdanning

7 Helt siden mine første undervisningstimer på videregående skole har jeg hatt lyst til å bli lærer. Da jeg begynte på lærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger skjønte jeg at tidene faktisk hadde forandret seg ganske mye siden den gang. Jeg fikk en voldsom oppvekker i min første praksisperiode, og jeg spurte med meg selv med blekt ansikt: Hva er det jeg har gjort nå? Det å være lærer er faktisk ikke så enkelt allikevel. Med tiden har jeg lært mer om hva yrket går ut på. Og jobben min ved en avdeling for tilpasset opplæring har åpnet øynene for en, for meg, forholdsvis skjult verden. Denne verdenen har jeg lyst å utforske i de nærmeste årene, men først vil jeg dele noe av den her med dere. Av Frode Lund (tekst) Lesevansker I en mer og mer utfordrende skolehverdag blir også lærerens jobb mer allsidig. Det er ikke mange sider av opplæring og oppdragelse vi ikke har minst en fot innenfor. En veldig viktig del av jobben er å plukke opp de elevene som faller utenfor normalen, og sette i gang tiltak for å bedre situasjonen for de det måtte gjelde. Norsk skole har som oppgave å se til at alle elever som går ut av grunnskolen skal kunne lese og skrive. Dysleksiforbundet regner med at inntil 20 % av alle nordmenn har problemer med å skrive og/eller lese, og rundt 5 % med alvorlige vansker. Det er viktig at det settes i gang tiltak for å bedre situasjonen. Det er bred enighet om at det er lettere å forebygge enn å reparere. I den sammenheng har skolen, og ikke minst foreldre en oppgave å gjøre. Det finnes ikke grenser for hvor tidlig man kan starte med språklig stimulering av unger. Dette legger til rette for generell god språkkompetanse for barna. Har en derimot først kommet i den situasjonen at vi må reparere, er det også bedre jo tidligere man starter ergo er kontinuerlig registrering av barns språk viktig. Det er uenighet om definisjonen på hva dysleksi skal være, og det finnes mange versjoner. En lesepresentasjon som ligger klart under det som forventes sammenlignet med andre på samme alder, uten at det er noen forulempende omstendigheter til stedet, er å regne som dysleksi. Hvor stort avviket skal være før det er snakk om dysleksi er også omdiskutert. For de med lettere lesevansker kan jeg her tilby et alternativ. Her er det snakk om en metode som ikke koster noe for undervisningens del, men som visstnok har gitt gode resultater. Alternativet Tidlig i juni var jeg på et kurs om lese- og skrivevansker holdt av Alternativet, der kursleder Erling Skageseth fortalte om alternative metoder for behandling disse problemene. Dette kurset var delt i to. En del bestod i øvelser om hvordan man kan kjenne igjen vanskelige ord og øvelser i å bedre leseteknikken, og den andre delen bestod i TFT tankefeltterapi. For selve leseteknikkens del gikk vi inn på en litt lett blanding av øvelser. Skageseth viste oss øvelser for å bedre lesesynsfeltets bredde og høyde, vi trente på å senke antall fikseringer per linje, og vi så på flere måter å skum- og hurtiglese. Bruk av lesestøtte for å hindre tilbakeblikk og andre unødvendige lesehindre, ble også gjennomgått her. Alt i alt var dette metoder for å øke lesehastigheten. Skrivedelen begrenset seg til å øve på ordet et par ganger, og se det for segi luften over seg. Tankefeltterapi blir brukt i veldig mange behandlingsprogrammer, og det har, i følge Erling Skageseth, en god effekt spesielt på konsentrasjonen. Tanken bak det er at det er visse punkter på kroppen som stimulerer nerver som går igjennom hele kroppen, såkalte meridianpunkter, i bestemte mønstre, avhengig av hva man vil behandle. Metoden kan man enkelt utføre på seg selv ved å banke lett med fingrene på disse meridianpunktene, hvorav de fleste befinner seg i ansiktet, på brystet, på armen og i hånden. Vi fikk selvsagt prøve dette i praksis, og for min egen del følte jeg ikke noen spesiell forandring, men brorparten av deltakerne følte visstnok en forbedring. Dette så vi også i en lesehastighetstest vi tok tidlig og på slutten av kurset, da vi så en overraskende klar forbedring på alle deltakerne. I etterkant har jeg også søkt litt rundt, og funnet ut at det faktisk er en framgangsrik metode. Alt i alt var dette ganske interessant å få med seg. Stort repertoar Som fremtidig lærer er jeg sikker det er viktig at man er åpen for alternative metoder. Alle elever er forskjellige, og selv om en metode ikke virker på en elev kan det ha utmerket effekt på en annen. Det er selvsagt ikke lett å ha oversikt over alt som er ute i den store verden, men desto mer kunnskap vi tilegner oss, desto mindre blir den. Med et stort repertoar av arbeidsmetoder stiller man sterkere når man skal møte det store mangfoldet av elever som finnes. Er man heldig så treffer man akkurat det som skal til for å bedre skole hverdagen for barna. a C B G d e F h k I m l j n pq o s r vw t u z åæ y x under utdanning

8 Et system for forbedring De av dere som har jobba med barn før har vel for lengst møtt dem. De unga som ikke fungerer så godt med andre. De som dytter og slår når de andre leker fint, og som ikke ser ut til å være i stand til å holde seg ute av konflikter. For de av dere som enda ikke har fått gleden av å jobbe med barn eller ungdom enda kan jeg bare si: Gled dere. Dere kommer ikke utenom disse. Det fins minst en på hver skole eller barnehage, og hvis noen av dere skal innom barnevernet kan dere fort møte enda flere. Av en eller annen grunn er det alltid noen som ikke passer inn. Det er det mange grunner til, og vi kan bruke hele årgangen til UU (eller et 120 stp s masterstudium) på hvorfor. Det vi skal holde oss til denne gangen er imidlertid hvordan en pedagog med enkle grep kan skaffe seg selv og barna en bedre hverdag, gjennom systemendringer og tiltak på de feltene hvor alle pedagoger har kompetanse og myndighet. Av Erik Nygård (tekst) 8 under utdanning

9 Konflikter og spetakkel Som nevnt i ingressen noen barn klarer aldri å holde seg ute av konflikter. Det kan være slosskamper, knuffing, drittslenging og annen uønska oppførsel. Det er barn som aldri klarer å leke seg inn i en fungerende gruppe. Det er selvfølgelig mange barn som viser en adferd som ikke er i tråd med det man ønsker, men her skal vi fokusere på de som i utgangspunktet har problemer som knytter seg til konflikter og vold. Disse barna kan i utgangspunktet være ganske frustrerende, såvel for lærere som for medelever. Det er nok dessverre ikke få pedagoger som har ønska en av elevene sine dit pepperen gror fra tid til annen, men selv om festlige tankeeksperimenter om stump vold nok kan bidra til å holde deler av lærerstanden åndsfrisk i perioder er det en lite konstruktiv tilnærming til problemene. Å sette dem ut i livet har vel heller ikke bragt noen nærmere en harmonisk barnegruppe, om man ikke har et stort ønske om å undervise på Ullersmo. La oss derfor heller se nøyere på hvem disse barna er, og hvordan man kan skaffe seg et adferdsmønster som ihvertfall er litt nærmere det man ønsker seg, uten å havne bak lås og slå i prosessen. Jeg har jobba med flere av disse barna opp igjennom. I barnehage, spesialskoler, vanlige skoler og i barnevernstjenesten. Disse gutta, for det er de som regel, er alltid et trist syn. Det kommer nemlig ikke så mye godt ut av å møte omgivelsene med vold og raseri hver gang verden går deg imot. Venner er det som oftest dårlig med, og er det ikke det er det gjerne dårlige venner. Her fins det heldigvis unntak, og selv om vi ikke skal gå nøyere inn på det her er velfungerende nettverk noe av det viktigste disse barna kan ha, eller skaffe seg. For en tid tilbake jobba jeg med en av disse. En gutt på tolv, høflig og grei, lærevillig og fin, og i konflikter hver eneste dag (det skal nevnes at guttens lærer beskrev ham noe annerledes, med unntak av det om konfliktene). Det skar seg rett og slett hele tida. Det var ikke det at gutten oppsøkte konflikter, selv om det ikke alltid var så lett å se forskjellen. Det var heller ikke det at han skapte så mange, alt i alt hadde han nok et brennende ønske om å fungere godt. Han likte ikke spesielt godt å slåss heller, men slåss gjorde han, og sinna blei han. Gjerne flere ganger om dagen. Forholdet til de fleste lærerne hadde kjørt seg så ned i en grøft at det ikke var greit å si hvem som mislikte hvem mest. Det er sjelden et godt tegn når du kommer til en skole og rektor (som har mer enn 500 elever å passe på) som straks veit hvem du snakker om så snart du nevner fornavn men det gjorde hun selvfølgelig. Med andre ord, alt lå til rette for en karriere som skoletaper og vaneforbryter, eller noe tilsvarende utrivelig. For husk det, så snart pedagogene gir opp et barn er ikke veien lang før hele storsamfunnet gjør det, og det er ikke en skjebne vi bør unne noen av barna våre. Det er skrevet side opp og side ned om hvorfor disse barna fungerer som de gjør. Et vesentlig stikkord her er tolkninger av andres signaler. Disse barna har en lei tendens til å tolke andres handlinger som agg ressive, og respondere tilsvarende. Man sier at på seg selv kjenner man andre, og det kan være noe i det. Konsekvensen er uansett at disse barna ofte responderer aggressivt på nøytrale, eller endog vennlige, handlinger. Dette gir selvsagt et godt grunnlag for en hel masse forvirring i barnegruppa, og fører heller sjelden til god sosial tilpasning og lange vennskap. Dette mønsteret kan selvsagt brytes, men det tar tid, og det krever at disse barna får oppleve godt og verdifullt sam spill med andre, og at de får en følelse av egen verdi. Det vi skal gjennomgå her er snarere å anse som > > > under utdanning

10 > > > som adferdsmessig førstehjelp. Vi må nemlig få på plass en hverdag uten for mange konflikter før vi kan begynne med det dypere arbeidet. Det kan virke bakvendt, men konflikter krever uendelige mengder energi, og endring er heller ikke lett, så før vi får skapt fred kan vi heller ikke skape glede. Systemer for uro Se deg rundt i en barnegruppe som står deg nær. Har du ingen, så vent til neste praksisperiode eller deltidsjobb. Finn et barn som passer beskrivelsen over. Det bør ikke være alt for vanskelig. Bestem deg så for å følge dette barnet. Lag gjerne en logg eller tilsvarende. Det vi er på utkikk etter er situasjonene der problemene kommer til syne. Vi vil selvfølgelig gjerne se hvor de kommer fra også, men en ting om gangen. Jeg vil våge å påstå at det er enkelte situasjoner som er mer konfliktfylte enn andre. For min venn nevnt over var det i hovedsak tre elementer som skapte vanskeligheter. Forholdet til en bestemt lærer, overgangen fra friminutter til undervisning, og undervisning uten en fast plan. Hva som skaper problemer for de elevene dere måtte følge vil selvfølgelig variere, men jeg tør gjette på at personlige relasjoner og ustrukturerte situasjoner figurerer høyt på enhver rangering. For min elev var som nevnt relasjonen med en bestemt lærer nær total krise. Få undervisningstimer ble gjennomført uten verbale konflikter, og ikke reint sjelden kom det også til fysiske konfrontasjoner. En nøyere undersøkelse ga ikke noe klart svar på hvem av de to som oppførte seg mest uakseptabelt. Det er dessverre sånn at der en relasjon blir virkelig fastkjørt kan det være vanskelig å finne særlig grad av profesjonalitet, også blant oss som helst skal være profesjonelle. Dette er selvsagt uholdbart, men det kan skje den beste, og er nok en god grunn til å samarbeide med noen du stoler på som kan gi tydelige tilbakemeldinger på hvordan ting fungerer. Hva angår de vanskelige situasjonene som ikke var relasjonsbestemt var struktur et viktig element her. Overgangen fra friperioder til undervisning og ustrukturert undervisning førte regelmessig til konflikter, slåssing og utriveligheter. Noe så enkelt som en dytt når alle elevene skulle gjennom en trang døråpning samtidig kunne bli tolket som et angrep og besvart tilsvarende. En god regel når man jobber med barn, også disse barna, er å anse adferd som rasjonell. Det kan virke irrasjonelt å slå ned en kamerat i døra til klasserommet rett foran læreren, og det førte ihvertfall ikke til noe positivt for noen av de innblandede elevene, men når man ser at vår venn trodde han ble angrepet, og kanskje tilogmed fryktet for liv og helse kan det hele være mer forståelig. Hvem av oss ville ikke vært villig til å risikere kjeft for å unngå juling? At eleven ikke kunne hanskes med ustrukturerte situasjoner var selvsagt et problem. Det ble heller ikke bedre, for for hver dag som gikk, og hver konflikt som oppsto ble gutten mer og mer nervøs og amper. Dette var kanskje ikke så rart, for det var etter hvert en del elever i klassen som mente de skyldte gutten svar på tiltale, og kanskje med rette. Det er ikke lett å forklare barn at de skal overse slik adferd og heller vende det andre kinn til. Det har tross alt ikke fungert for oss voksne de siste 2000 år. Alt i alt virket situasjonen rimelig fastlåst. Dette er dessverre ikke uvanlig. Denne type elever og situasjoner finnes som nevnt overalt, og møtes oftere enn ikke med straff og utestengelse snarere enn forståelse og hjelp. Resultatet blir nok sjelden 10 under utdanning

11 særlig godt for dem, men fengselsvesenet trenger vel også noe å gjøre. Å endre systemer Hva kan vi så gjøre for å hjelpe disse elevene, og dermed hjelpe oss selv som pedagoger? Som nevnt kan veien være lang for disse barna, og i noen tilfeller kan det være vanskelig å nå igjennom. Det er likevel verdt å forsøke. Å identifisere situasjonene som byr på problemer er en god start. Det neste vil være å gjøre noe med dem. For elever som dette vil mestringsopplevelser være viktig. Bare en eneste dag uten konflikter og nederlag kan være nok til å skape en bedring i synet på skolen, seg sjøl og verden generelt. Lengre perioder vil selvsagt gjøre mer. Det er her vi får utbytte av jobben vi gjorde når vi identifiserte systemene som skapte problemer. Disse systemene kan nemlig som regel endres, eller tilogmed elimineres helt. La oss ta eleven i eksemplet igjen. Det skaper konflikter å gå inn i undervisninga sammen med de andre? Så la ham gå inn et par minutter før de andre. Relasjonen til en lærer er så skakkjørt at ikke en enkelt undervisningstime kan gjennomføres uten konflikter? Så la den læreren ha andre klasser. Ustrukturert undervisning byr på problemer? Så må kanskje klassen unnvære frie aktiviteter en stund. Det kan kanskje høres voldsomt ut å endre hele undervisningssituasjonen for en enkelt elev, men det er egentlig ikke noe nytt i dette. Klassekart er kanskje det tydeligste eksempelet. Er det noen som tror plasseringa av elever i et klasserom gjøres tilfeldig? Min gjetning er isåfall at deres egne klasser vil få i meste fall et halvt år etter denne metoden før dere legger mer arbeid i plasseringa her enn i eget bryllup. Dette er heller ikke uaktuelt for barnehagesektoren. Med tre ansatte på under 20 barn bør det ikke være vanskelig å dele barna opp i grupper og tilrettelegge aktivitetene etter barna. Om et barn ikke fungerer i frilek, men derimot klarer seg bra om det er en styrt ramme rundt samværet med de andre, så la det aktuelle barnet være i voksenstyrte aktiviteter en stund. Frilek kan heller komme seinere, når noen vennskap er stabla på beina. Det kan virke bakvendt å endre situasjonene rundt en elev, når vi så gjerne skulle endra eleven istedet. Det kan også framstå som uhensiktsmessig å skreddersy en situasjon der elever ikke møter motgang og utfordringer. Disse elevene har antakelig møtt sin andel motgang for lenge sia, og har et sårt behov for mestring og seire. Fotballag som aldri vinner får spille i lavere divisjoner der utfordringene er mer i tråd med forutsetningene. Mitt elskede Kjelsås er et så alt for godt eksempel på dette. Elever som alltid møter konflikter, kjeft og straff bør også oppleve å vinne iblant. Vi kan håpe at en hverdag som møter elevene der de er, og som holder dem ute av vanskeligheter får elevene til å endre syn på omverdenen helt av seg selv. Hvis ikke er det ganske sikkert lettere å komme i dialog med et barn som har et positivt inntrykk av sin situasjon enn et som stadig opplever seg selv som et problem. Og om ikke annet får vi i det minste en hverdag der vi slipper å heve stemmen så ofte. Og det er da også verdt noe. De fleste av dere har lenge igjen til pensjonsalder, kanskje så mye som 50 år for noen. Husk at stemmen og motet skal vare lenge. Dette er spesialpedagogikk som kan utøves av alle, uten ekstra ressurser. Kanskje dere kan finne løsningene selv, mens dere venter på at henvisninga til PPT skal gå igjennom. under utdanning

12 Blessadir! Studietur til Island Som supplement til forelesning og gruppearbeid, velger flere utdanningsinstitusjoner å legge opp til en studietur som en del av undervisningsopplegget. Studenter ved allmennlærerutdanningen ved HiST som fordypet seg i norsk, fikk i vår anledning til å gå Island nærmere i sømmene. Av Øystein Wormdal (tekst og foto) 12 under utdanning

13 Den blå lagune byr på spesiell saltholdig leire som er bra for huden. Cathrine, Eli og Ida vet å sette pris på Islands naturrikdom. Geysir. Stranden ved Vik består av sorte lavastein. I bakgrunnen ruver havet. under utdanning

14 1 2 3 Studenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelags allmennlærerutdanning har blant flere andre fag muligheten til å ta faget Norsk 2 (Norsk med vekt på norskdidaktikk for ungdomstrinnet, 30 SP). Faget tar for seg allsidige norskdidaktiske emner, og mye vekt har i år blitt lagt på vår felles kulturarv med Island, det være seg både i form av språk og litteratur. Siden vikingene utvandret fra Norge og slo seg ned på Island rundt år 874 e. Kr, har Islands språk vært det samme som vi snakket i Norge for over tusen år siden. For å få oppleve og lære denne kulturen å kjenne, dro flere av studentene på studietur til Island. Tilbudet gikk, foruten til studenter ved Norsk 2, også til studentene som tok master i norskdidaktikk ved HiST. Bøker for liten og stor I forkant av turen hadde vi lest flere islandske bøker, og under oppholdet fikk vi anledning til å treffe forfatterne bak bøkene og snakke med dem. Én av bøkene var Sverdbæreren, som er skrevet av barne- og ungdomsbokforfatteren Ragnheiður Gestsdóttir. Gestsdóttir har skrevet flere bøker, og hun engasjerer seg i lese- og skriveopplæringen på Island, hvilket blant annet har resultert i flere ABC-bøker for barn. Romanen Sverdbæreren er en fantasiroman (fantastisk litteratur eller fantasilitteratur er det norske begrepet for det engelske fantasy ) for ungdom, hvor handlingen utspiller seg i omgivelser som har klare likhetstrekk med stranden med svart lavastein ved Vik på Island. Vi fikk også besøk av forfatteren Einar Már Guðmundsson. Han har skrevet mye lyrikk, og han er kanskje like kjent for det som for romanene sine. Blant de mest kjente romanene finner vi Beatlesmanifestet. Guðmundsson snakket om boken Universets engler. Boken er en roman med klare trekk av biografi, og på mange måter handler den om forfatterens bror og hans vanskelige skjebne i livet. I boken følger vi denne personens liv og vei mot en tilstand som schizofren. Boken tar på en god måte opp hvordan det er å leve som pårørende til en psykisk lidende, selv om den til tider kan oppleves litt romantiserende. I boken merkes også en kritikk av psykisk helsevern. Guðmundsson presiserte også at han har gjort seg til talsmann for sosiale minoriteter, fordi dette er mennesker som mangler talsperson i dag. Språk og skrift i dag og i går En av dagene var satt av til fagdag i Reykjavik. Vi startet dagen ved Reykjaviks universitet Háskólinn í Reykjavík hvor vi skulle få foredrag om språksituasjonen på Island. Vi traff der Dr. Hrafnhildur Ragnarsdóttir, som arbeider som språkforsker ved universitetet. Hun fortalte oss om noen av prosjektene hun arbeidet med nå. Mye arbeid legges ned i forskning knyttet til barns tidlige språkforståelse, og universitetet samarbeider blant andre med Universitetet i Oslo om felles forskningsprosjekter. Senere denne dagen fikk vi anledning til å beskue gamle skrifter. Skriftsamlingen ligger i Reykjavik sentrum, og her er flere av Islands meget gamle bokskatter samlet. Vi fikk guidet omvisning, og etter å ha fått høre om tidlige arbeider med skriftproduksjon, fikk vi selv anledning til å prøve å skrive slik man gjorde før trykkekunsten kom. Dette, samt å gå blant de gamle praktfulle verkene, gav en egen respekt for det formidable arbeidet som ble lagt ned i skriftproduksjonen for mange år siden. Det islandske språket tilsvarer praktisk talt norrønt språk. I det islandske alfabetet finner vi to bokstaver som vi ikke kjenner igjen fra det norske: þ (thorn) og ð (eth/edd). Thorn uttales som ustemt th-lyd i engelsk, og edd uttales likt den stemte th-lyden. Vi finner fire kasus i språket, de samme som i tysk språk. Språket har en mer omfattende grammatikk enn for eksempel norsk, hvilket blant annet kan illustreres ved personbøyde verb og kjønnsstyrte personlige pronomen også i flertall. Islands språkpolitikk skiller seg nokså mye fra den vi har i Norge. Mens vi i Norge er lite skeptiske til å importere ord fra andre språk og da især engelsk vil islendingene tilstrebe å finne egne oversettelser. Det er et sterkt og viktig prinsipp at det islandske språket skal beholde sin identitet uten påvirkning utenfra, og man vil bruke absolutt minst mulig låneord. I stedet finner man heller nye ord eller lager varianter av eksisterende ord i det islandske språket. Som eksempel kan nevnes ordet tonlist, som betyr musikk. Ton betyr tone, og list betyr kunst, derav får man ordet tonekunst som har tilnærmet samme innholdet som det norske ordet musikk. 6 under utdanning

15 4 5 Et lite land med stor personlighet Når naturen på Island skal skildres, er det lett å ty til adjektiver som fantastisk, vakker og flott. Landskapet er virkelig fascinerende, og det er en opplevelse i seg selv bare å studere dette. Mye av bakken består av størknet lava, og underlaget er hardt og knudrete. Mange år med vulkansk aktivitet ligger bak dette fenomenet. Landskapet er flatt sammenliknet med i Norge. Likevel har også Island sine fjell og fosser, og det er kanskje især de sistnevnte man tenker på som severdigheter. Den store fossen Gullfoss er den mest kjente av fossene. På Island finner man også geysir, som kan beskrives som varmt vann sprutende opp fra bakken. Det er geysiren Geysir på Island som har gitt navn til dette geologiske fenomenet. Under en guidet busstur fikk vi anledning til å beskue flere av disse attraksjonene. Den vulkanske aktiviteten har gjort jordsmonnet dårlig, og det er dermed vanskelig for naturen å vokse skikkelig. Det er veldig vanskelig å få skog til å gro godt på Island, og en islending uttrykte med et smil at islendingene definerer alle vekster som er over 30 cm høye som skog. Dyrelivet er heller ikke det rikeste på Island, i all hovedsak er det islandshest og sau som utgjør husdyrbestanden. Det har vært gjort forsøk med import av moskus og rein fra Norge, men disse artene har vist seg lite levedyktige på Island. En annen større attraksjon er Þingvellir. Dette området er i dag definert som en del av verdensarven (UNESCOs liste over verdensarv), og området er kjent som Islands første domstol og storting. Rundt år 930 holdt islendingene sitt første landsting her. Þingvellir fungerte også som en domstol. Spiren til rettsstaten Island går altså langt bakover i tid. Levesettet på Island er ikke så ulikt det norske verken i levestandard eller kulturelt sett. Lønnsnivået ligger forholdsvis høyt, men dette må sees i sammenheng med at prisnivået er høyt og valutaen svak. Island har gjennom mange år slitt med høy inflasjon, og dette er stadig et problem, til tross for hyppige forsøk med å regulere valutaen. Den økonomiske usikkerheten og problemene gjør at mange islendinger ser seg nødt til å arbeide hardt. Mange har to jobber, og det er ikke unormalt for en typisk islending å arbeide tolv timer om dagen. Man kan lett tenke at mange er nødt til å arbeide så hardt for at familien skal overleve, men mange islendinger arbeider så hardt for å klare å holde tritt med andre når det kommer til mer statuspreget eiendom, som for eksempel bolig og bil: Statusjaget er stort på Island, og især i Reykjavik. Skilsmissestatistikken er høy på Island, og noen vil nok sette dette i sammenheng med det høye tempoet i arbeidslivet. Studietur med nogo attåt Det er flere gode grunner til å foreta en studietur som en del av undervisningen på høyere utdanning. For de aller fleste fag gjelder det at man lærer faget å kjenne på en annen måte ved faktisk å oppsøke selve kilden og aktivt å ta del i det man lærer om og forsker på. Som fremtidige norsklærere må vi ha god kjennskap til vårt språks og vår litteraturs historie. Vi som har fått bivåne dette på Island, har fått en annen forståelse og en annen relasjon til det enn vi ville fått ved bare å overvære forelesninger på studiestedet: Vi har ikke bare fått lære om vår kulturarv, vi har også fått føle den på kroppen og oppleve den selv. Å få til en god studietur krever mye. En side av saken er at det krever ressurser, siden slike turer gjerne vil koste penger. Imidlertid er det av enda større betydning at både lærere og studenter er motivert for oppgaven. Å få til en god studietur krever engasjement på mange kanter, og det innebærer mye arbeid med koordinasjon og avtaler. Engasjerte lærere og studenter kan sammen skape en god studietur. Flere fagseksjoner som legger opp studietur, velger å gjøre utflukten obligatorisk for studentene. Denne turen var ikke obligatorisk. Til tross for det, valgte et klart flertall å delta på turen; av totalt omkring 30 studenter var om lag 20 stykker med til Island. Dette blir et godt eksempel på at krav om obligatorisk deltakelse ikke nødvendigvis er det beste middelet for å få studentene til å delta. Det ligger mye godt lærerarbeid i å lage et så godt opplegg at studentene får lyst til å delta. Jeg anbefaler alle studenter som får mulighet, til å delta på en studietur, og også å delta i planleggingen dersom det er mulig. 7 Levesett på Island: Mange industriarbeidere Forholdsvis mange akademikere Mange tar høyere utdanning En del tar høyere utdanning i utlandet Gunstigere studie lånsordning enn i Norge 1 ragnheiður Gestsdóttir forfatteren av Sverdbæreren 2 einar Már Guðmundsson forfatteren av Universets Engler 3 dr. Hrafnhildur Ragnarsdóttir foreleser om det islandske avnesystemet 4 en typisk bil på Island: Firehjulstrekk og store hjul for god fremkommelighet i det islandske terrenget 5 Geysir 6 islandshester finnes det mange av 7 Gullfoss under utdanning

16 Lærer eller venn? Av Therese Gabrielsen (tekst) Gjennom de tre årene jeg har gått på allmennlærerutdanningen har jeg blitt mange erfaringer rikere. En av disse er forholdet mellom elev og lærer. Da jeg begynte på min utdanning var jeg ikke klar over hvor stort ansvar som kommer med jobben som lærer. Jeg hadde en antagelse om at jeg kunne komme til å bety mye for elevene jeg skulle undervise, men ikke helt klar over hva min rolle kunne være dersom noen av elevene har problemer av ulik art. Med dette ønsker jeg å rette lys mot den personlige koblingen mellom elevene og læreren. For elever i barneskolen er læreren en av de voksenpersonene de har mest kontakt med i tillegg til de signifikante andre (foreldre, søsken, annen familie eller nære). Dette fører naturlig nok til at elevene knytter seg til læreren. Dette er i utgangspunktet positivt, men læreren må hele tiden ha det beste for elevene i fokus. Dersom en elev blir mobbet skal læreren kunne være en å betro seg til og som sitter med muligheten til å gjøre ting bedre. Dersom en elev har vanskeligheter hjemme er det lærerens ansvar å passe på at eleven blir ivaretatt, og i noen tilfeller innebærer det å kontakte ulike hjelpeinstitusjoner. En lærer skal forstå elevene sine, kjenne elevene sine, ta vare på elevene sine og være trygghet for elevene sine. Derfor kan det være vanskelig å sette grensen når det gjelder hvor mye en lærer kan eller burde involvere seg i en elevs liv. Å være vennlig med elevene er ikke det samme som å være elevenes personlige venn. Å ta vare på elevene er heller ikke det Gjør det du kan når du kan, men hele tiden vurder hva som er det beste for den enkelte. samme som å være elevens psykolog eller rådgiver. Å kunne dra disse skillelinjene er viktig. Det er viktig nettopp fordi læreren har mange elever i klassen. Det er ikke mulighet for eller spillerom til at én enkelt elev kan få all oppmerksomhet. Når det er sagt betyr ikke det at man ikke skal gjøre alt man kan for elevene. En klok kvinne sa en gang til meg: Gjør det du kan når du kan, men Å være vennlig med elevene er ikke det samme som å være elevenes personlige venn. Å ta vare på elevene er heller ikke det samme som å være elevens psykolog eller rådgiver. hele tiden vurder hva som er det beste for den enkelte. Lærer elev skal være et arbeidsforhold. Man tar vare på hverandre på jobben, men har et eget privatliv når man kommer hjem. Skal man fungere godt som lærer for alle sine elever gjennom mange år i skolen må man kjenne på hvor grensene går. En lærer skal ikke være mamma, pappa eller bestevenn. Dette er en utfordring fordi det er lett å knytte seg for mye til elevene. Om man knytter seg for mye til en enkelt elev kan det være ganske opprivende for eleven for eksempel å få ny lærer eller bytte av skole. Dessuten vil det ikke være mulig for en lærer å følge opp elever som ikke lenger er lærerens kontaktelever. Da jeg var i praksis fikk jeg god kontakt med elever som ikke hadde det så greit på skolen. Jeg passet på å gi dem så mye jeg kunne, men ikke på den måten at de følte at de mistet mye da min praksisperiode var over og jeg forlot dem. Det er greit å ta vare på elevene sine. Man skal passe på at de er trygge og har det best mulig, men ikke ved å være en personlig kompis eller venninne. Det inngår nemlig ikke i jobben. 16 under utdanning

17 under utdanning

18 Mental helseutdanning For mer informasjon om SAIH URACCAN Står til? Er du helt gæær n eller? Hva betyr egentlig dette? Og forventer vi egentlig svar når vi spør? Hva skal til for at vi skal trives, og hvilke faktorer påvirker oss til å bli så hemmet at vi kan kalle det sykdom? Og hva betyr det egentlig å være syk? I faglitteraturen er det ikke lett å finne en enkel definisjon på hva sykdom er, verken fysisk eller psykisk. Helsefremmende faktorer er minst like viktige innen mental helse som faktorer som hemmer vår helse. I en interkulturell kontekst er det imidlertid ikke alltid like enkelt å skille hva som er hva. Det som fremmer min helse, fra mitt kulturelle ståsted, kan hemme din. Hva skjer når det jeg anser for å være et kulturelt trekk, og kanskje til og med en ressurs, for deg ser ut som sykdom? Hvordan kan helsearbeidere samarbeide både seg i mellom og med pasienter når de til tider har så ulik referanseramme at de ikke verken snakker samme språk eller oppfatter verden på samme måte? Hvordan kan vi best mulig legge til rette for å imøtekomme ethvert individ med den mentale helse det har i respekt, ydmykhet og kulturell sensitiv dialog? Det er flere spørsmål enn svar. Både det å stille spørsmål, akseptere ulikheter og finne ut hva en kan komme til enighet om, er viktige pilarer i samarbeidet mellom universitetet URACCAN, Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og SAIH i gjennomføringen av Nicaraguas første universitetsutdannelse (bachelorgrad) i mental helse. URACCAN er et desentralisert universitet i de autonome regionene på Atlanterhavskysten i Nicaragua. Dette er landets mest marginaliserte områder hvor tilgang til utdanning og helse er prekær og begrenset, og hvor flertallet av landets urfolk og etniske minoriteter bor og lever. URACCAN har som målsetting å ivareta og fremme respekt og gjensidighet mellom kystens ulike etniske grupper blant annet gjennom filosofien Når du ikke kan komme til universitetet, kommer universitetet til deg. For mange ungdommer i rurale områder er det utenkelig, både praktisk og økonomisk å reise inn til de store byene for å ta utdanning. For URACCAN er det viktig å kombinere tradisjonelle og vestlige metoder og ivareta urfolks verdensbilde som en praktisk ressurs i utdanning og forskning. Relevant utdanning på urfolks og etniske minoriteters egne premisser er en grunntanke bak universitetets virke. Temaet mental helse har vært viktig for URACCAN i 18 under utdanning

19 Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH): SAIH er en solidaritets- og bistandsorganisasjon drevet av studenter. Fokuset er på utdanningsbistand og Utdanning for Frigjøring. Du har det. Jeg har det. Alle har det. Selv om den kan se forskjellig ut, har alle en psykisk helse. Norske studenter og akademikere bidrar til å fremme kunnskap, respekt og aksept for et interkulturelt syn på mental helse i Nicaragua i samarbeid med universitetet URACCAN. Av Lise Ulvedal (tekst). Prosjektansvarlig for Nicaragua, SAIH. Foto: SAIH Organisasjonen ble grunnlagt i 1961 av studenter ved Universitetet i Oslo. 22 lokale studentdemokrati i tillegg til Norsk Studentunion, Studentenes Landsforbund, International Students Union og Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er medlemmer av SAIH og har stor innflytelse på organisa sjonen. på egne premisser lokallag ved ulike læresteder jobber med å gjøre studenter og akademikere i Norge mer bevisste på ulike utfordringer knyttet til relasjonen mellom Nord og Sør gjennom informasjonsarbeid. mange år. URACCAN ønsker å bidra til bekjempelse av stigma, skam og fordommer knyttet til mental uhelse etter borgerkrig, utallige naturkatastrofer, ekstrem fattigdom og alt det dette har ført med seg. URACCAN søker også å fremme kunnskapsrikdommen som allerede finnes blant urfolk og etniske minoriteter i området når det kommer til å finne løsninger på problemer knyttet til mental helse, samtidig som de vil utfordre de begrensinger Atlanterhavskysten i Nicaragua står overfor i dag på dette området. Samtidig tar URACCAN med seg lærdom og kunnskap fra vestlig tankegang og kombinerer dermed ulike metoder og kunnskap for å oppnå best mulig resultat. Siden 2003 har SAIH tilrettelagt for samarbeid mellom URACCAN og HiST om forskning og gjennomføring av bachelor-graden i mental helse. HiST har bidratt med moduler i kvalitativ forskningsmetode og mental helse og diagnoser fra et vestlig perspektiv fra et vestlig ståsted. URACCAN har, både gjennom instituttett for tradisjonell medisin og i direkte samarbeid med tradisjonelle medisinere fra lokalsamfunnene i området, bidratt til å øke studentenes forståelse og toleranse for ulike syn på mental helse. Utdanningen har også tatt i bruk deltagende pedagogiske metoder, meditasjon og føring av loggbok om egen personlig utvikling i løpet av studiet med tanken om at for å være noe for andre, må jeg også kjenne meg selv. Studentene er i hovedsak sykepleiere som jobber i offentlig sektor og i sivilsamfunnsorganisasjoner. Da orkanen Felix ødela tusener av hjem på Atlanterhavskysten i Nicaragua i september 2007 ble studiet tilpasset denne konkrete traumatiske situasjonen som både studentene, deres familier og kystsamfunnet generelt sto ovenfor. Det er slik URACCAN arbeider, og det er slik trekantsamarbeidet har foregått: med gjensidig fleksibilitet, ståpåvilje og ønsker om å skape et forum hvor utdanningen er tilpasset til og relevant for lokale forhold. Å ivareta tradisjonelle perspektiv i kombinasjon med et vestlig syn på mental helse, er enklere sagt en gjort, men nå er det altså også gjort i Nicaragua. Det har vært utfordringer underveis og mye å lære for alle parter. I løpet av 2009 vil studentkullet uteksamineres med rikere kjennskap til mental helse i et interkulturelt perspektiv. Det samme kan sies for SAIH og HiST etter samarbeidet med URACCAN. saih jobber politisk for å påvirke norsk utviklingspolitikk. saih støtter lokalt forankrede partnerorganisasjoner i fem ulike land i Latin-Amerika og det sørlige Afrika som jobber med formelle eller uformelle utdanningsprosjekter. nesten studenter velger hvert semester å betale 20 eller 30 kroner til SAIH gjennom tierordningen som er innført ved over 20 læresteder i Norge. Høyeste studentorgan ved lærestedene innfører ordningen. 70 % av SAIH sine inn samlede midler går til prosjekt - arbeid. Resten går til informasjonsarbeid i Norge, politisk påvirkningsarbeid og administrasjon av prosjektarbeidet. under utdanning

20 og grunnstudiet i sosial- og spesialpedagogikk Nesna er et idyllisk lite sted som ligger ved Helgelandskysten i Nordland fylke. Fjellene raver rundt hovedcampus som ligger på Nesna, men den har også studiesteder i Mo i Rana og Sandnessjøen. Med god erfaring innenfor pedagogiske utdanninger er alt rettet mot flere spennende semestre ved Høgskolen i Nesna. Av Monika Jørstad og Frode Lund (tekst) Foto: Høgskolen i Nesna Fra nettsidene kan man lese at: Bachelorstudiet med for djuping i spesialpedagogikk er breiddeorientert med høve til fordjuping. Studiet gjer deg som student kunnskap om læring, lære vanskar og særskilte opp lærings behov. Sentrale tema som avvik, funksjons hemming og lærevanskar vert sett i forhold til normalitet og meistring. Studiet skal gjere deg i stand til å jobbe med barn, unge og vaksne med lære vanskar eller omsorgs behov. Godt å bo I Nesna slipper man å lete lenge etter et sted å bo. På tettstedet Nesna er det omtrent 1000 fastboende, og Høgskolen har rundt 1000 studenter en situasjon man ikke finner mange andre steder. Her blir man derfor godt kjent med både lærere og andre studenter. Man trenger heller ikke bruke lang tid på transport, da Studentsamskipnaden i Nesna, SiNe, har rimelige boliger for studenter som trenger det. Boligene ligger alle i nærheten av høgskolen. Det er også gode barnehagetilbud og leiligheter for studenter med barn, og det er også barnevaktsordninger for de som måtte trenge det. Alt i alt ligger forholdene godt til rette for at alle studenter skal få en god studieopplevelse her. Høgskolen I dette unike studentmiljøet blir man, som sagt, fort godt kjent med både lærere og studenter. Alle er støttespillere man kan bruke i oppgaver på tvers av linjefag. Man får faglige utfordringer og får selv bestemme praksisvalg i studiet. Høgskolen er åpen for studentenes valg og utfordringene de velger å ta. Det er også flere muligheter for samlingsbaserte studier. Både praksiskontoret og sosialrådgiver er dessuten behjelpelige med barnetilsyn, dersom man som mor eller far skal ut i praksis. Som om ikke dette var nok, får studentene også være med å bestemme hva som skal serveres i kantinen. Grunnstudiet i sosial og spesialpedagogikk Dette studiet er for personer som har et brennende ønske om å forstå hele mennesket. Grunnstudiet er unikt fordi man får en innsikt i både sosial- og spesialpedagogikk. Det gir dessuten muligheten til å ta en bachelorgrad i en av fordypningene senere. Studiet er samlingsbasert og nettstøttet, og derfor trekker det folk fra hele landet. Det gjør det også enkelt å jobbe ved siden av studiet, fordi man kan legge opp lesingen som man selv ønsker. Dette er noe mange studenter er avhengig av. Studentene møtes i elektroniske klasserom på nett slik at de kan diskutere sammen, skrive oppgaver og hjelpe hverandre. Gjennom hele studiet er det dyktige lærere som tar seg tid til å snakke med studentene og bli kjent med dem. De gir et godt innsyn i en sosial og spesial pedagogisk verden ved hjelp av både en teorirettet, flerfaglig og handlingsorientert undervisning. Praksis hører også med til studiet. Det er obligatorisk, men man får selv bestemme hvor en vil være. Praksisen blir lagt til enten barnehage, skole eller en annen relevant institusjon. Høgskolen hjelper deg også på dette området. Denne delen av studiet blir gjennomført som en del av Spesialpedagogikk 2. Studiemodellen består hvert år av en valgfri del, bestående av støttefag. Her kan man kan velge blant alle studier Høgskolen i Nesna har å tilby, hvor opptakskravet er generell studiekompetanse. 20 under utdanning

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Vurdering for læring Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Dei fire prinsippa: 1: Elevane skal forstå kva dei skal læra og kva som blir forventa av dei 2: Elevane skal ha tilbakemeldingar

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Vi anbefaler allikevel at alle leser gjennom

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag VALGBOK Avdeling for Helse- og Sosialfag Innsendte kandidatskjema fra studenter ved AHS I dette dokumentet kan du finne informasjon om kandidatene som stiller til valg fra Avdeling for Helse- og Sosialfag

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Jeg anbefaler allikevel at alle leser

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Velkommen til DUGNAD!

Velkommen til DUGNAD! Velkommen til DUGNAD! Tverrfagleg samarbeid påp rusområdet mellom Sandøy y kommmune og Rusbehandling Midt-Norge Arbeidsseminar 4 ungdomskultur og oppvekstmiljø Seminaret set lys påp samanhengen mellom

Detaljer