Litt statistikk fra verneområdene i Dovrefjell (2015)

Transkript

1 Litt statistikk fra verneområdene i Dovrefjell (2015) Nasjonalparkstyret forsøker selv å samle inn statistikk fra de som har tillatelse til å drive med organisert ferdsel, særlig moskusguiding. SNO og NINA teller trafikken langs de viktigste fotturrutene. Turistforeningene har overnattingsstatistikk for hyttene sine, og Fylkesmannen i Oppland overvåker trafikken på Snøheimvegen, mens Villreinsenteret drifter bussen og har statistikk for den. Nedenfor er noe av dette samlet og forsøkt tolket og satt i sammenheng. Et ord om «overvåking», et ord som kan gi negative assosiasjoner. På engelsk har man begrepet «monitoring», som kan være trafikktelling, å registrere verdier for forurensing, meteorologiske observasjoner, dyretellinger og -observasjoner osv. «Surveillance» er det som PST og etterretningstjenesten holder på med. På norsk har vi dessverre bare «overvåking» som kan bety begge deler - i vår sammenheng betyr det «monitoring». Det er ingen grunn til å føle seg overvåket Moskusguiding Etter vernet i 2002, har organisert ferdsel - unntatt turistforeningers, skolers og barnehagers tradisjonelle virksomhet - vært søknadspliktig, og vi (dvs. forvaltningsmyndigheten) har stilt krav om kompetanse (kan oppnås f.eks. ved å delta i opplæring i regi av oss) og rapportering for å få tillatelse. Det er kun «moskusguidingen» som har hatt et omfang som gjør det meningsfylt å lage statistikk. Grovt sett har antallet innrapporterte turister på slike turer ligget rundt i året, det er vanskelig å se noen trend opp eller ned. Se figur: Oversikt antall deltakere moskusguiding Antall Turer Delt y = 49,561x ,9 R² = 0, År Deltakere og antall arrangerte turer med moskusguiding i nasjonalparken. Det er en viss økning i perioden, men langt unna det som kan sies å være statistisk signifikant. Min gjetning er at det er kapasiteten hos de som driver guiding og været som styrer dette. Antall operatører har variert noe, i 2015 var det 8 som hadde guiding i egen regi.

2 Fylkesmannen i Oppland har gjennomført en spørreundersøkelse som del av underlagsarbeidet for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt. Den viser at kun ca. 1/3 av de som oppgir de er på tur for å se moskus deltar på guidete turer. Moskusen trekker altså grovt regnet personer til området hvert år og ca av disse går på egenhånd. Det er de som går på egenhånd som helt klart utgjør den største utfordringen for å ivareta verneformålet, både når det gjelder forstyrrelse av moskus og øvrig dyreliv - ikke minst villrein. En del «naturfotografer» som ikke bryr seg om de forstyrrer dyra for å få bildene de vil ha hører med i bildet her. Dette bekreftes av rapporter fra SNO, annet fjelloppsyn og av de godkjente guidene. De virkemidlene nasjonalparkstyret har er kun informasjon og tilrettelegging. Etter planen skulle «Moskusstien», et merket turalternativ for å prøve å styre en del av trafikken unna Stroplsjødalen og villreintrekkene der, vært åpnet til årets fottursesong. Dessverre sviktet det firmaet som skulle utarbeide design av og produsere informasjons- og merkemateriell, nytt firma måtte engasjeres og dermed får vi ikke etablert dette tilbudet før sesongen er på hell. Snøheimbussen og Snøheim Diagrammet nedenfor viser utviklingen i antall personer med buss til Snøheim, og antall overnattinger på Snøheim etter at hytta åpnet og busstilbudet ble etablert. Merk at i 2012 og -13 fikk turbusser kjøre inn sammen med skyttelbussen, dette har ikke vært tillatt seinere. Busspassasjerer på Snøheimvegen Blå søyler: Anslag over antall personer ut og inn (antall billetter delt på to) Røde søyler er overnattinger på Snøheim Tallene for buss er et estimat over antall personer; antall billetter solgt er delt på to. Noen drar jo enten kun inn eller kun ut, men det er nok et fåtall, slik at billettsalg delt på to man må kjøpe billett Side 2 av 5

3 både inn og ut bør komme temmelig nær antall personer. For 2012 og 13 har jeg brukt 30 personer per turbuss i beregningen. Overnattinger på turisthytter Her har vi en sammenhengende tidsserie fra 1993 (og lenger, om vi skulle ønske, turistforeningene har dette). Tallene varierer og det ar vanskelig å finne noen klare trender. Selvfølgelig økte totaltallet kraftig da Snøheim kom i drift, men holder man den hytta utenfor, er det ingen entydige variasjoner. Figuren viser overnattingstall for alle turisthytter i Dovrefjellområdet Uten Snøheim svinger det totale overnattingstallet i «det sentrale Dovrefjellsområdet», nasjonalparken og nærmeste områder (dvs. det som omsluttes av E6 Sunndalen (Oppdal-Sunndalsøra) Litldalen Torbudalen Dalsida) rundt (8400 for hele området) i året. Mediantallet for hele perioden , Snøheim unntatt, ligger på (8 294) overnattinger. Før vernet ( ) (8 244 i hele området), etter vern ( ) (8 506). En vanlig antakelse om at vern som nasjonalpark gir økt trafikk i fjellet, finner altså ikke støtte her. Men det er store svingninger her, så «beviskraften» er begrenset. At Dovrefjell hele tiden har vært godt kjent, og samtidig er krevende som hytte-til-hytteområde, kan være en del av forklaringen. Økningen utenfor det sentrale området kan delvis skyldes at Svartvassbu åpnet året før vernet og bidrar med ca. 140 i året, den kan også ha gitt økt trafikk på nabohytter. Ser vi på mediantallet i sentralområdet etter at Snøheim kom i drift i 2012, men fortsatt uten overnattingene på Snøheim medregnet, er dette overnattinger, faktisk lavere enn både i perioden med vern før Snøheim åpnet, da medianen var for årene , og i perioden før vern Snøheim hadde overnattinger i 2012, dette sank deretter jevnt til i fjor. Ser vi på de to hyttene nærmest Snøheim, Åmotdalshytta og Reinheim, har derimot overnattingstallet økt markant etter at Snøheim kom i drift fra å svinge rundt før Snøheim åpnet, til rundt i året, med forbehold om at vi kun har fire år etter åpning av Snøheim å bygge på. Vi vet ellers at en stor del av gjestene på Snøheim går dagstur på Snøhetta og evt. flere dagsturer fra hytta. Side 3 av 5

4 Median Median Åmotsdalshytta Reinheim Overnattinger Reinheim og Åmotdalshytta før og etter Snøheim. Detaljene om overnattingstall finner du i denne Excelarbeidsboka Skal jeg prøve meg på en konklusjon, blir den følgende: Vernet i 2002 hadde ikke merkbar effekt på trafikken på DNT-hyttene i verneområdene på Dovrefjell. Da Snøheim åpnet, gikk trafikken i resten av området noe ned, med unntak av trekanten Snøheim Åmotsdalshytta Reinheim der trafikken gikk noe opp. En utfordring med dette er at om konklusjonen er rett, har man fått en viss oppkonsentrering av trafikk der konflikten med villrein er størst. Ferdselstellinger Siden Dovrefjellrådet fikk opp den første ferdselstelleren i stien opp fra Kongsvoll i 2006, er det blitt talt og telles på mange steder i området, og det vil føre for langt med en detaljert diskusjon her og nå. Resultatet kan bli kart som det nedenfor: Ferdselsintensitet langs en del stier i sentrale Dovrefjell. Side 4 av 5

5 Vi ser nesten personer på stiene fra Kongsvoll (ca passeringer, de telles begge veier). En svært stor andel av de som går opp fra Kongsvoll passerer også telleren ved Vesl-Nystugguhø men snur før Kaldvella. Det er særlig disse vi håper «Moskusstien» skal fange opp. Litt over var på Snøhetta (drøyt) passerte opp og ned). Med i underkant av overnattinger på Snøheim og ca busspassasjerer, er ikke det så urimelig. Mange busspassasjerer har nok tatt dagstur på Snøhetta uten å overnatte på Snøheim. Kartet over ser ut til å støtte antakelsen fra forrige overskrift om at det genereres en del trafikk i trekanten Snøheim Åmotdalshytta Reinheim, og også Kongsvoll/Grønbakken Reinheim Snøheim eller motsatt. Tellerrapport (lite bearbeidet) fra 2015 med resultater bakover i tid finner du her Kartet under viser plassering av tellerne. Det er i hovedsak SNO som håndterer tellerne, en ganske betydelig oppgave, særlig når teknikken ikke alltid fungerer helt som forutsatt og de må ut i felt og ordne opp (tallene kan derfor ikke tas som eksakte, og også grupper kan gi tellefeil!). Kart som viser plassering av ferdselstellere i Dovrefjell. Ikke alle har stått ute samtidig, og ikke alle står ute nå. Juli Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Side 5 av 5