BLÅGRØNN STRUKTUR UTEROM

Transkript

1 SLEMMESTAD 2020 STEDSUTVIKLING OPPSUMMERING WORKSHOP MAI 2013 BLÅGRØNN STRUKTUR UTEROM

2

3 INNHOLD GRØNNSTRUKTUR Å GÅ TURBYEN VANNET PARKER VEGETASJON BLÅGRØNN UTSIKT SYKKELBYEN BLÅGRØNN FAKTOR BENKER MØBLERING KUNSTNERBYEN BYROM OG ARKITEKTUR ET AKTIVT LIV BETONG OG FOSSIL

4 GRØNNSTRUKTUR Bøbekken Kyststien med Strandpromenaden Tåjeåsen Heimannsåsen med Heimannsparken Kanalen på Vaterland De karakteristiske grønne åsene rundt Slemmestad bevares grønne, det skaper spenning og kontrast mellom tettbebyggelsen og den frodige naturen. Bøbekken gjenåpnes til Oslofjorden. Overvann samles til Kanalen på Vaterland. 4

5 GRØNNSTRUKTUR Vinter 2012: Hassel- og furuskog på Tåjeåsen Sommer 2012: Utsiktspunkt og bjørkevegetasjon på Tåjeåsen Høsten 2012: Høstfarger og mangfoldighet 5

6 Å GÅ TURBYEN Fotgjengeren skal være utgangspunktet for all byplanlegging på Slemmestad. Et sammenhengende og universelt utformet gangog sykkelveisystem binder byen sammen. Oppvarmede fortau hvor man går trygt, tørrskodd og isfritt hele året. Viktig helseaspekt. Fortauene er byens viktigste offentlige rom og en uformell møteplass i hverdagen. Finn ditt eget fossil på geologivandringen i Tåjeåsen, kanskje med en heis til toppen? Prøv den nye sementvandringen på de gamle lastebåndene til båtene. Sammenhengende universelt utformet promenade langs Bøbekken fra Rortunet til Vaterland og Oslofjorden, med nærhet til planteog dyrelivet (både frosk og bekkeblom). Kyststi nord-syd gjennom Vaterland. En serie av byrom av ulik karakter gir opplevelse og variasjon/konsentrasjon i sentrum (Badeparken, Bryggetorget, Kanalen, Trappetorget, Tåjeåsen, Torget, Den vertikale parken). 6

7 Å GÅ TURBYEN Sommer 2010: Dagens situasjon i Slemmestad Oppgradering av gater og etablering av sammenhengende fortausnett En serie av byrom: Trappetorget, Bryggetorget og Strandparken 7

8 Å GÅ TURBYEN Turvei langs Akerselva i Oslo sommeren 2010 Omkringliggende landskap: Tursti i Tåjeåsen Kart med forslag til geologivandringer i Slemmestad 8

9 VANNET Kontakten med Oslofjorden og Bøbekken er kanskje den viktigste kvaliteten på Slemmestad. Folk skal komme helt ned til vannet. For eksempel ved hjelp av ramper, skrånende plasser, trapper, brygger osv. «Kanalen», Badeparken og Bryggetorget i sentrum blir sentrale steder i den nye småbyen. Siktlinjer mot vannet bevares og videreutvikles. Ankomme Slemmestad: Vaterlandsveien går ned til Bryggetorget og Oslofjorden. 9

10 VANNET Fjordkontakt og siktlinjer bevares og videreutvikles Vaterlandsveien skal gå ned til Bryggetorget og Oslofjorden Kontakten til Bøbekken forsterkes med en universelt utformet gang- og sykkelsti 10

11 VANNET Kontakt til fjorden, referansebilde fra Ålborg havnefront, arkitekt C.F. Møller Overvannshåndtering av regnvann i Bjølsen studentby i Oslo, landskapsarkitekt Snøhetta Bjerkedalen park i Oslo i 2013, gjenåpning av Hovinbekken, landskapsarkitekt Dronninga landskap 11

12 PARKER VEGETASJON Slemmestad skal ha et spenn av blågrønne byrom og gatesnitt med 50 % av arealet avsatt til myke trafikanter og vegetasjon. Et finmasket hierarki av gater opparbeides, fra det minste smug til gater og parkgater. En menneskelig målestokk med variasjon og rikdom i opplevelser og inntrykk gir liv til gatene. Illustrasjonene av typiske gatesnitt viser grå, blå og grønne gater, med et mål om 50 % areal avsatt til fortau, myke trafikanter, planteog dyreliv. Vann og vegetasjon i alle byrom og gater. Gatetrær. Bruk av lokal vegetasjon (fra Oslofjorden). 12

13 PARKER VEGETASJON Eksisterende lunder og industriminner på Slemmestad omdannes til parker Fortau og kirsebærtrær på Carl Berners plass i Oslo, landskapsarkitekt Dronninga landskap Fortau, gatetrær og benker i Drøbak, landskapsarkitekt Snøhetta 13

14 PARKER VEGETASJON Visualisering av grønne gater, her fra Slemmestad torg Visualisering av overvannskanal og åpning av Bøbekken gjennom Vaterland Frodig gårdsrom med parkkarakter, Ila i Oslo 14

15 PARKER VEGETASJON Østre del av Heimannsåsen kan bli Heimannsparken, en ny bydelspark med utsiktspunkt over Vaterland Grønne forhager, referansebilde fra Drøbak 15

16 BLÅGRØNN UTSIKT Alle leiligheter har grønn utsikt, eller blågrønn, det vil si utsikt til vegetasjon og ofte til Oslofjorden eller Bøbekken. Vegetasjon har også en luftrensende effekt. Beboere og medarbeidere i bygninger med utsikt til grønne omgivelser trives bedre, blir raskere friske, er sunnere og mer effektive enn i omgivelser uten naturkontakt. Gateplantinger og grønne bakgårder med fordrøyningsbasseng gjør at alle boenheter på Slemmestad får grønn utsikt. 16

17 BLÅGRØNN UTSIKT Alle glimt av Oslofjorden teller i fjordbyen Slemmestad, flest mulig får fjordutsikt Gatetrær i alle gater gir bedre trivsel Grønne vegger gir mye til bymiljøet og tar liten plass 17

18 Grønn vegg i Square de Montsouris i Paris 18

19 SYKKELBYEN Slemmestad er en sykkelby. Sykkel + båt = sant. Sykkelhotell for pendlere ved Oslobåten gir sikker sykkelparkering. Gang- og sykkelveier ender ved sykkelhotellet ved Oslobåten. Soldrevne bysykkelstasjoner, bla. ved Knuseriet, som symbol og for økt bevissthet. Bysykler som samlende tiltak for Slemmestad, felles eie av alle i Slemmestadbyen. 19

20 SYKKELBYEN Pendlerbåten fra Oslo utvikles til en effektiv rutebåt til storbyen Knuseriet og sykkelhotellet i sykkelbyen Slemmestad Åpning av sykkelhotellet på Drammen jernbanestasjon i

21 SYKKELBYEN Offentlig transport til og fra Slemmestad, sykkel + buss Buss på Vaterland 21

22 BLÅGRØNN FAKTOR Blågrønn faktor (BGF) er et fleksibelt planleggingsverktøy som forbedrer bomiljøet, klimaet, vannhåndteringen og det biologiske mangfoldet. Blågrønn faktor medfører grønne tak, grønne vegger, bevaring av store trær osv. Blågrønn faktor medfører åpen fordrøyning og regnbed. En tett by = en grønn by. Blågrønn faktor er under utvikling og skal presenteres i Framtidens byer. 22

23 BLÅGRØNN FAKTOR Grønne flater: Trær, busker og grønne vegger i Christian Krohgs gate i Oslo, landskapsarkitekt Dronninga landskap Vannflater og åpen overvannsfordrøyning i Christian Krohgs gate i Oslo Grønne vegger på butikksenteret BHV i bydelen Marais i Paris 23

24 BENKER MØBLERING Benker og bymøbler gir hvile og sosiale møteplasser. Benker hver 100. meter, eller hver 50. meter, steder å stoppe opp, møtes og hvile seg. Det utarbeides en møbleringsplan. Forskjellige typer benker vil gi variasjon. Eller kanskje en egen Slemmestadbenk? 24

25 BENKER MØBLERING Den første vårsolen på utsiktsbenken i Tøyenparken i Oslo En benk rundt et tre en varm sommerdag, fra Ved Stranden i København Underlige benker for både opphold og lek, arkitekt Zaha Hadid 25

26 KUNSTNERBYEN Én farge i hver bakgård og én farge på hvert tak. Med duften av Slemmestad! Sentrum er en fargepalett sett fra Tåjeåsen og bebyggelsen mot vest. Eks. Bjerkegården, Asalplassen, Syrinstien, Kirsebærdalen, Magnolialunden, Lønnegården osv. 26

27 KUNSTNERBYEN Den blå bakgården, riddersporer farger Slemmestad blå Magnolialunden blomstrer tidlig på våren Roser innfører skjønnhet i Kunstnerbyen Slemmestad 27

28 Duften av Slemmestad, duftsjasminen varsler midtsommer i fjordbyen 28

29 BYROM OG ARKITEKTUR Uterom og byplasser kobles til bevaringsverdige bygninger og ny arkitektur. Slemmestad kan få en serie av byrom og parker som omfatter og iscenesetter eksisterende, verneverdig bebyggelse. Byrom og parker med karakter og historie. Det gjelder Slambassengene/Tåjeparken, Kontoret/Pornerstua/Biblioteksparken, Badet/Torget, Sekkefabrikken/Puben/Kanalen, Knuseriet/Badeparken, Drosjebua/Bøbekken, Siloene/Den vertikale parken. Bryggetorget får ny, spennende arkitektur med Mathallen. Kanskje også et veksthus med kafé ved fjorden? 29

30 BYROM OG ARKITEKTUR Slambassengene og pipen på Tåjeåsen Badet ved torget på Vaterland Knuseriet i Strandparken 30

31 BYROM OG ARKITEKTUR Portnerstua ved Vaterlandsveien blir porten til sentrum Havnepromenaden og Bryggetorget med Knuseriet til høyre Siloene og Den vertikale parken på Oljeberget 31

32 BYROM OG ARKITEKTUR Bryggetorget med Mathallen innfører ny og spennende arkitektur i sentrum Den vertikale parken, referansebilde fra Biarritz i Frankrike 32

33 ET AKTIVT LIV En aktiv by for et aktivt liv og bedre folkehelse. Legge til rette for hverdagsaktivitet, å gå og sykle. Attraktive offentlige rom trekker flere folk ut av leilighetene, sosialt bærekraftig (folk trekker folk). Ulike aktiviteter og humor i det offentlige rom. For barn ungdom voksne eldre. Ungdommene til sentrum. Lek og ballspill, steder å være i sentrum etter skoletid også for barn og ungdom. Strandparken med bading og lek. Bydelspark med ballbane på Fabrikktomten (basket o.l.). God tilgjengelighet til badeplassene og naturområdene rundt Slemmestad. Naturpark og aktivitetspark i Tåjeåsen, i forbindelse med nye Slemmestad skole på Tåje. 33

34 ET AKTIVT LIV Naturpark med skole og aktiviteter på Tåjeåsen og kollene Det ene slambassenget ved Tåjeåsen kan bli et grønt amfi i enden av Slemmestad aveny, referanse Århus Universitet, arkitekt C.F. Møller 34

35 ET AKTIVT LIV Aktive plasser og vann i det offentlige rom Aktive plasser og humor i det offentlige rom 35

36 BETONG OG FOSSIL Betong og fossil gir Slemmestad særpreg. Byen blir en geologisk og botanisk hage. Materialitet i uterommene. Sement/betongfortau med ulike overflatebehandlinger. Innstøpte fossiler. Et utendørs geologimuseum i hele Slemmestad sentrum, kombineres med geologivandringen. Geologisk og botanisk hage. Oslofjordvegetasjon og sjeldne arter, klima og geologi. Et veksthus med kafé ved fjorden gir attraksjonskraft og identitet. 36

37 BETONG OG FOSSIL Materialitet: Sement og betong er Slemmestad historie, her fra Vaterland Slemmestad torg har fått et nytt betongdekke Betongen kan utformes som terrasso eller eventuelt med innstøpte fossiler 37

38 BETONG OG FOSSIL Et veksthus med sjelden vegetasjon og kaffebar blir et populært sted i den kalde årstiden, referansebilde fra Malmø, landskapsarkitekt Monika Gora Veksthusets stål- og glasskonstruksjoner danner ny arkitektur, her fra Botanisk Have i Århus, arkitekt C.F. Møller 38

39 Lakrismjeltblåvinge Plebeius argyrognomon Kritisk truet art på varme, kalkrike gressmarker, i Norge bare på enkelte øyer i Oslofjorden. 39

40 SKISSE SITUASJONSPLAN PER MAI

41 41

42