Kommuneplanens arealdel Tematisk sammendrag av merknader med rådmannens kommentarer Dokument

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplanens arealdel 2015-30. Tematisk sammendrag av merknader med rådmannens kommentarer Dokument 2709949"

Transkript

1 Kommuneplanens arealdel Tematisk sammendrag av merknader med rådmannens kommentarer Dokument

2 Innholdsfortegnelse Kommunens utbyggingsstrategi... 3 Grønnstruktur... 4 Senterstruktur og handel... 6 Samferdsel... 7 Parkering... 8 Sykkeltilrettelegging Støy Overvann Vassdrag, strandsonen og sjøområdene LNF-områder Marka Kulturvern Fareområder, sikkerhet og beredskap Idrett Mineralressurser Avtjerna Fossum Fornebu Sandvika Østre Jong/Bjørnegård Bekkestua Østerås Lysaker Haslum/Avløs Høvik Gjønnes Jar Stabekk Kolsås Bærums Verk/Lommedalen Steinbrudd Steinskogen Skui/Kveise Forholdet mellom kommuneplan og kommunedelplaner ( 1) Bestemmelse om plankrav ( 3) Bestemmelser om jordloven ( 3) Bestemmelser om rekkefølgekrav og vilkår for etablering av samfunnsservice, grønnstruktur og teknisk infrastruktur ( 4) Bestemmelser om forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler ( 5) Bestemmelser om landskapstrekk og landemerker ( 9) Bestemmelser om blå og grønne verdier ( 11) Bestemmelser om overvann ( 17) Bestemmelser om naturskader ( 18) Bestemmelser om miljøoppfølging ( 21) Bestemmelser om teknisk infrastruktur ( 22) Bestemmelser om tomtestørrelser ( 23) Bestemmelser om bokvalitet ( 24) Uteoppholdsareal ved bolig ( 26) Bestemmelser til landbruks-, natur og friluftsformål ( 32) Hensynssone felles planlegging ( 34)... 41

3 Merknader til generelle plantema Kommunens utbyggingsstrategi Merknader fra Akershus fylkeskommune, fylkesmannen og Statens vegvesen peker alle på at kommunen i for liten grad tilrettelegger for boligbygging langs banenettet. Det etterlyses sterkere grep for å utnytte fortettingspotensialet som finnes i senterområder og ved stasjoner langs banene. Potensialet for vekst er vesentlig større enn det som vises i arealdelen. Fylkesmannen fraråder nye bilbaserte boligfelt og næringsområder. Statens vegvesen kan ikke akseptere en utvikling som fører til overbelastning på fylkesvei- og riksveinettet, og anbefaler at alle arealer innenfor 10-minutters gangavstand fra stasjoner på banenettet avsettes til urbane transformasjonsområder. Mener arealbruken ikke kan styres av private forslag, og at kommunen må planlegge større områder og åpne for utvikling i tråd med statlige retningslinjer. Oslo kommune er kritisk til Bærums måltall på 600 boliger/år og mener måltallet må økes til 900 for å dekke behovet. Utbyggingen må lokaliseres rundt stasjoner på jernbanen og T-banen. Oslo kommune mener også at Bærum må prioritere kunnskapsintensive bedrifter i sentrumsområdene med god kollektivdekning. Asker kommune mener Bærum kommunes forslag til kommuneplan er et godt utgangspunkt for samordnet utvikling innen de store areal- og transportutfordringene i regionen. Asker kommune mener Bærum kommune, relativt sett, legger opp til en lavere boligproduksjon enn Asker. Ruter viser til at ca. 70 % av utbyggingspotensialet vist i kommuneplanen ligger i områdene Fornebu, Sandvika og Bekkestua. Dette er områder hvor sjansene er best for at kollektivtrafikken skal ta veksten i motorisert trafikk. Ruter mener kommunen bør fokusere mer på fortetting langs jernbanen. Jernbaneverket er positive til at kommunen har lagt inn utbyggingsområder ved Slependen, Sandvika og Høvik. Bærum Velforbund støtter at arealdelen legger til rette for kollektivtransport, men mener utbygging og konvertering av eksisterende bygningsmasse ikke må ødelegge eksisterende bomiljøer. Knutepunktsutbyggingen må ikke bare være en plan for boligbygging, men også omfatte næringsutvikling. Det er viktig at det ikke iverksettes utbygging før det er tilstrekkelig kapasitet i de offentlige tjenestene, og at rekkefølgebestemmelsene følges nøye. Et måltall på 600 boliger/år vil gjøre dette mulig. Bekkestua vel mener arealdelen i for stor grad legger vekt på boligfortetting og sanering av eksisterende grøntarealer. Berger og Rykkinn vel støtter hovedprinsippene i planforslaget, men mener utbygging omkring knutepunkter vektlegger boliger i for stor grad i forhold til næringsutbygging. Jar vel støtter de strategiske føringene for den videre utvikling av Bærumssamfunnet. Lommedalen vel støtter de overordnede strategiske linjer i plandokumentene. Tanum vel støtter prinsippet om at fremtidig utbygging legges til sentre og knutepunkter langs eksisterende banestrekninger, samtidig som det føres en restriktiv utbyggingspolitikk i øvrige deler av kommunen. Skui vel mener utbyggingsarealene som ble tatt inn etter politisk behandling strider mot egen vedtatt arealstrategi. Bærum natur- og friluftsråd (BNF) slutter seg til hovedtrekkene i rådmannens forslag. Fossum må tas ut av planforslaget og Avtjerna tas inn igjen. Løken og Avløs må ikke bygges ned, jordvernet veier tyngre.

4 Oslo og omland friluftsråd støtter strategiene om fortetting langs sentre og knutepunkter. Det er viktig med gode bomiljøer, sammenhengende grønnstruktur, turveier, lekeplasser, idrettsarenaer og lignende i nærområdene. Målet om å prioritere allerede bebygde arealer fremfor ubebygde arealer støttes. OBOS mener kommunens måltall for boligbygging på 600 boliger/år er for lavt, dette må gjelde kommunen utenom Fornebu. Det totale boligtallet for Fornebu må økes til 9000 og fastlegges i arealdelen. OBOS er positiv til planene for Fossum og mener tempoet i planleggingen må holdes oppe. Asker og Bærum boligbyggelag mener måltallet frem til 2030 må økes fra 600 til 800 boliger årlig. Min 100 boliger i året bør avsettes til rimelige boliger for ungdom. Det bør utvikles en boligpolitisk strategi med formål å skaffe boliger til bygdens egne innbyggere. Løvenskiold er skeptisk til det noe lave måltallet for boligproduksjon på 600 boliger. Selvaag mener generelt kommunen har en for snever definisjon av knutepunkt og at utbyggingen langs skinnegående transport blir for liten. Strand Invest Bærum AS mener det er ubalanse i utbyggingen av Bærum øst og vest. Oslo Arkitektforening mener det er potensial for ytterligere fortetting og høyere utnyttelse i de valgte fortettingsområdene og at 600 boliger årlig bør være et minimum. Planforslaget bygger på vedtatt arealstrategi. Utbygging skal primært finne sted i hovedutbyggingsretningene Fornebu, Sandvika og Fossum, samt i sentre og knutepunkter langs banenettet. Det er vedtatt et måltall på 600 boliger/år, en utbyggingstakt som anses å være faglig forsvarlig og økonomisk bærekraftig. Arealmessig inneholder arealdelen et utbyggingspotensial som er vesentlig større enn 600 boliger/år eller totalt sett. Hensynet til kommunens investeringsevne knyttet til samfunnsservice vil sannsynligvis være avgjørende for utbyggingstakten. Rådmannen vil ikke anbefale Statens vegvesens forslag om å avsette alle områder innen 10 min gangavstand fra bane som urbane transformasjonsområder. Kommuneplanen søker å være konkret på hvor utbygging bør finne sted, innenfor rammene gitt i arealstrategien. Utbyggingspotensialet innenfor avsatte områder er såpass stort at det ikke er behov for generelle fortettingssoner rundt stasjonene. Plankravet sammen med arealstrategien vil bidra til å sikre at det ikke fortettes med lav utnyttelse nær stasjonene. Ruters anbefaling om større fortetting langs jernbanen tas til orientering. Rådmannen bemerker at det er kun Blommenholm som ikke er anbefalt for fortetting. Rådmannen er på linje med Bærum velforbunds syn om at utbygging av offentlige tjenester må skje samtidig med boligutbygging. Denne sammenhengen er styrket gjennom kommuneplanprosessen. Når det gjelder OBOS syn om utbygging av 9000 boliger på Fornebu, så viser rådmannen til pågående prosesser. Kommuneplanen gir ikke nye føringer for Fornebu. Rådmannen viser for øvrig til kapittel om rekkefølge og kommuneøkonomi i saksfremstillingen. Grønnstruktur Oslo og omland friluftsråd støtter kommunens mål for grønnstrukturen, men foreslår mål om å sikre blågrønne områder langs vann og vassdrag, og at det føyes til et mål om å sikre

5 kommunens unike naturmangfold. Det haster med en grønnstrukturplan. Mer bruk av kvantitative mål anbefales, som avstand til nærmeste turvei, park og lignende, samt kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Bærum natur- og friluftsråd sier det må utarbeides en grønnstrukturplan og stille soner må kartlegges. Naturvernforbundet i Bærum mener de dokumenterte naturtypelokaliteter må gis juridisk vern ved at de reguleres til spesialområder bevaring, og grønnstrukturplan savnes. Bekkestua vel mener kommuneplanens arealdel i for stor grad legger vekt på boligfortetting og sanering av eksisterende grøntarealer. Kjell Vinje sier det er viktig å ta vare på grønnstruktur i Bekkestuaområdet og Silja Elin Skjelnes foreslår å anlegge en park på Bekkestua. Randi Næss og Sindre Hernes foreslår at det settes av flere grønne friområder for Bekkestua. Ragnhild Soløy Tjeldflåt viser motstand mot nedbygging av grønne områder på Bekkestua. Oslo Arkitektforening er positive til at sikring av grønnstruktur er et av hovedformålene i arealdelen. Eiksmarka Tomtesameie er bekymret for presset på de grønne lungene på Eiksmarka som består av A- og B-områder. Alle områdene er private og A-områdene er underlagt vedtekter som søker å bevare områdene som åpne friområder for befolkningen. Det er foreslått at tennisområdet omreguleres fra friområde til idrettsformål. Eiksmarka Tomtesameies arealer brukes til både idrett og andre formål, og det er viktig at ikke arealene blir bundet til eller regulert til spesielle formål. Ruth C. Ludena mfl. ønsker gnr/bnr 14/1137 ved Strandparken tilbakeført fra grønnstruktur til boligformål. Plan- og bygningsloven gir nå anledning til å bruke grønnstruktur som eget arealformål i kommuneplanens arealdel. Dette gir grønnstruktur bedre juridisk forankring og sterkere gjennomslagskraft i kommunal arealplanlegging. Samtidig ligger det i loven en forutsetning om at grønnstrukturplanlegging skal være en integrert del av kommuneplanarbeidet. Det er i forslaget til arealdel avsatt flere områder til grønnstruktur enn tidligere, men enda gjenstår arbeid med å sikre sammenhengende grønnstruktur i hele kommunen og tilstrekkelig med areal avsatt til grønne nærområder. Bærum kommune vil starte arbeidet med grønnstrukturplan som kan innarbeides ved neste rullering av kommuneplanen. Det er naturlig at stille soner innarbeides i grønnstrukturplanen. Blågrønne områder langs vann og vassdrag sikres ved hjelp av byggeforbudssoner, jf I kommunedelplan for Sandviksvassdraget og Lysakervassdraget (Lysakervassdraget er ikke vedtatt pga. innsigelse) er vassdragene godt ivaretatt. I arbeidet med grønnstrukturplan vil sikring av nye blågrønne arealer stå sentralt. Mål om å sikre kommunens naturmangfold er viktig og vil vurderes som strategimål ved en senere revidering. Arealstrategiens mål behandles ikke her. Naturtyper er ikke lagt inn som eget formål i arealplankartet. I planforslaget er det vektlagt at grønnstruktur fortrinnsvis skal være allment tilgjengelige områder. Det har vært avgjørende at kommunens kartdatabase oppdateres kontinuerlig. Det er foreslått en bestemmelse, 11.1 Naturmangfold, som skal ivareta viktige naturtyper. Dermed sikres arealene på en god måte. Vurdering og oppfølging av naturtyper vil være en naturlig del av arbeidet med grønnstrukturplan.

6 Når det gjelder grønnstruktur på Bekkestua er det er et vedtatt mål i arealstrategien at man skal sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen. Tilgang til grøntområder og natur i nærmiljøet skal prioriteres. Rekkefølgekrav under 4 skal sikre blågrønnstruktur i utbyggingsområder. På Bekkestua stilles det krav om felles planlegging for flere utbyggingsområder, slik at områdene sees i sammenheng og arealer til grønnstruktur kan avsettes. Tennisområdet på Eiksmarka er foreslått endret fra friområde til idrett. Tomten eies av Eiksmarka Tomtesameie. Eiksmarka tennisklubb skal igangsette reguleringsplan på «Barketomten». Tennisområde foreslås til idrett for å ivareta dagens bruk av området til tennisklubben. Gnr/bnr 14/1137 ved Strandparken er foreslått tilbakeført fra boligformål til grøntformål. Arealet har ligget med grøntformål i kommuneplanene tilbake til 1976 og er et viktig grøntområde. Arealformål grønnstruktur følger grense for virkeområde SPR for å beskytte strandsonen mot videre nedbygging Forslag til endring av bestemmelse om vegetasjon etter innspill fra AP: Sammenhengende grøntdrag og grønne lunger skal ivaretas og styrkes i hele kommunen. En eventuell fremtidig turvei vest for elven fra Glitredammen til Elvegangen på Bærums verk må følges opp i en eventuell reguleringsplan. Senterstruktur og handel Statens vegvesen og Fylkesmannen i Oslo og Akershus fremmer begge innsigelser til kommunens definisjon av plasskrevende varer, da denne ikke er i tråd med overordnede føringer. Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune fraråder etablering av plasskrevende varehandel på Vøyenenga. Statens vegvesen fraråder også endring av arealformål fra næring til bolig innenfor Grini næringspark. Jernbaneverket mener Avtjerna må inkluderes i tabell for senterstruktur, dersom området skal bygges ut og inkludere stasjon. Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening er fornøyd med definisjon av sentrumsområder og at ny handelsvirksomhet ikke tillates utenfor dette. Foreningen mener grensen for dagligvarebutikker utenfor sentrumsområdene bør settes til maks 800 kvm salgsareal, det bør brukes samme arealbegrep som i «Brustadbua». Foreningen mener definisjonen av plasskrevende varer bør følge fylkesmannens og fylkeskommunens bruk av begrepet. Foreningen ønsker at planen tilrettelegger for at områdesentrene kan ekspandere, at det ikke etableres et nytt handelssenter på Lysaker, at Grini næringspark ikke skal være et senter med varehandel, samt fleksible reguleringsmessige rammer for lokalsentrene. Nye dagligvarebutikker i eksiterende boligområder anbefales ikke tillatt. Rådmannen anbefaler at innsigelsene fra Statens vegvesen og Fylkesmannen vedrørende plasskrevende varer tas til følge. Bestemmelsene er endret i forslaget som fremmes til sluttbehandling. Rådmannen er skeptisk til å ta ut bestemmelsen om plasskrevende varer fra området på Vøyenenga. Gjeldende kommunedelplan åpner for forretning. Bestemmelsen om plasskrevende

7 varer er i realiteten en innskjerping av arealbruken, ikke en utvidelse. Rådmannen mener det ikke bør åpnes for detaljhandel i området, da dette kan svekke Vøyenenga senter. Området inneholder allerede forretninger med plasskrevende varer, og rådmannen mener det vil være mulig å ivareta trafikksikkerhet en på en god måte ved utbygging av området. Plasskrevende varegrupper genererer mindre trafikk enn detaljhandel. Rådmannen er enig med Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening i at begrepet «salgsareal» bør følge lovens definisjon dvs «med salgsflate menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke.» jf. lov om helligdager og helligdagsfred 5. Presiseringen foreslås lagt til i bestemmelsene. Rådmannen anbefaler å avvente innplassering av Avtjerna i senterstrukturen inntil konsekvenser av en eventuell utbygging er nærmere utredet. Samferdsel Jernbaneverket mener at planen må få en bedre beskrivelse av behov og planer for utbygging av transportsystemet i regionen. Nye utbyggingsområder uten gang/sykkelavstand til bane må ses i sammenheng med mulighet for bussmating. Arealbehovet for å sikre tilstrekkelig tilbringertransport til stasjonene må undersøkes. Det må legges inn rekkefølgebestemmelser som sikrer tilstrekkelig transportkapasitet. Kommuneplanen må tilpasses vedtak som gjøres innenfor overordnede transportplaner, herunder KVU Oslonavet og Ringeriksbanen. Kystverket gjør oppmerksom på farledssystemet langs norskekysten. Det er registrert hoved- og bileder innenfor Bærum kommune. Farledene er en viktig del av transportnettverket og bør vises på plankartet med arealformål «farled», eventuelt som et minimum med linjesymbol «farled». Statens vegvesen er opptatt av at det ikke tilrettelegges for et utbyggingsmønster som belaster vegnettet ytterligere, og finner det uheldig at det ikke fortettes mer langs T-banelinjen. Ruter mener kapasiteten på Kolsåsbanen er god og tåler betydelig trafikkøkning før kapasiteten er kritisk. Banens belastning i rushtiden er ganske typisk for T-banestrekningene. Berger og Rykkinn vel mener trase for forlengelse av Kolsåsbanen må endres slik at hele Rykkinn dekkes/betjenes. Vellet mener den sterke satsingen på Oslo-rettet kollektivtrafikk medfører sviktende satsing på tversgående transportløsninger i kommunen. Fossum naboutvalg mener at dersom Fossum bygges ut, må det på plass rekkefølgebestemmelser som utsetter utbyggingen av Fossum Bruk til etter at Gjønnesdiagonalen og Røatunnelen er ferdigstilt, fremkommeligheten for kollektivtrafikken i Vollsveien vesentlig forbedret, osv. Fornebu, Langodden, Snarøen vel spør om Forneburingen er dimensjonert for økt trafikk som vil komme med fortetting. Utbygging av næringsarbeidsplasser må fryses inntil Fornebubanen er på plass. Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening mener det bør reserveres arealer for å realisere bane Kolsås-Sandvika og videre til Rykkinn.

8 Kommuneplanens primære strategi er å lokalisere ny utbygging i gangavstand fra eksisterende banestasjoner. Områder som Fossum, Franzefoss og Avtjerna ligger utenfor gangavstand til eksisterende baner. For Fossum arbeides det med bussløsninger med forbindelser til Eiksmarka stasjon og videre retning Bekkestua og Lysaker. For Franzefoss er Sandvikabanen en langsiktig kollektivløsning. Området har gode bussforbindelser til Sandvika og Kolsås/Hauger. Ny E16 vil forbedre bussens fremkommelighet til og i Sandvika. Utbygging av Avtjerna vil være avhengig av ny togstasjon, samt tilbringerordninger til stasjonen. Buss vil være et supplerende tilbud. Rådmannen mener kommuneplanen langt på vei etterkommer Statens vegvesens ønsker om fortetting langs knutepunkter. Sammen med en restriktiv parkeringsnorm legger dette til rette for høye kollektivandeler fra nye utbyggingsområder. Rådmannen merker seg at Kolsåsbanen har tilstrekkelig kapasitet, også til å håndtere ny utbygging langs banetraseen. Rådmannen er enig med Berger og Rykkinn vel i at tversgående kollektivforbindelser må styrkes. Utbygging av hovedveinettet, herunder ny E18, kombinert med en restriktiv parkeringspolitikk og fremkommelighetstiltak for buss, kan styrke grunnlaget for bedre bussforbindelser i kommunen. Når det gjelder Fossum så anbefaler rådmannen at området bygges ut mot slutten av planperioden. Opprettholdes planlagt fremdrift for E18 vil Bærumsdiagonalen da være bygget. Fremkommelighetstiltak for buss i Vollsveien bør gjennomføres uavhengig av Fossumutbyggingen. Farleder i sjø er tatt inn i plankartet og vises som linjesymboler Konsekvenser ved eventuell økning av boligtall på Fornebu avklares i egen sak. Med unntak for etablering av Vestre Lenke, anser rådmannen at det ikke er aktuelt å øke kapasiteten på veinettet. Transportbehovet må i hovedsak løses med kollektivtrafikk, dvs Fornebubanen og buss. Trase for videreføring av Kolsåsbanen og Sandvikabanen er vist i plankartet. Eventuelle endringer i traseene må komme på bakgrunn av nærmere utredninger. Parkering Statens vegvesen mener forslaget til nye parkeringsnormer ikke er tilstrekkelig restriktivt og fremmer innsigelse. Foreslåtte normer for kontor, forretning og boliger må strammes inn. I tillegg må gjeldende normer for Fornebu og Sandvika, samt krav til parkering i allerede vedtatte reguleringsplaner, tilpasses nye restriktive normer. Fylkesmannen i Oslo og Akershus fremmer også innsigelse til foreslåtte parkeringsbestemmelser. Det er behov for vesentlig lavere maksimumsnorm for parkering til kontor (arbeidsplasser) og forretning, og det er uakseptabelt med minimumstall for forretning utenfor sentrumsområder. Oslo kommune mener begrensinger på antall parkeringsplasser i byer og tettsteder i Akershus kan være ønskelig for å utvikle tettere, mer kollektivbaserte og mer urbane steder der verdifulle sentrumsarealer ikke brukes til langtidsparkering. Asker og Bærum handels og servicebedrifters forening mener forretningene og sentrene er i en særstilling når det gjelder behov for parkering. Begrepet «tilstrekkelig parkering» må ta hensyn til at % av kundene i Bærum bruker privatbil når de handler. Ønsker minimumskrav for parkering til forretning, samt at utbygger selv skal velge hvor parkeringen skal legges på

9 eiendommen. Sandvika byutvikling mener foreslåtte parkeringsnorm for Sandvika er alt for lav og ber om en høyere norm. Civitas mener det er viktig med en overgangsperiode ved innføring av nye normer slik at de som ønsker å utvikle ikke blir straffet i forhold til de som ikke gjør tiltak på eksisterende bebyggelse. OBOS mener parkeringsnormen for Fornebu ikke må økes. Dagens krav på 1,2 parkeringsplasser i snitt per boenhet er i tråd med hva markedet etterspør bør endres til «parkeringsbehov for øvrige områder skal bestemmes i reguleringsplan.» Vare boligutvikling AS/Vedal utvikling AS mener det bør innføres krav om lavere parkeringsdekning (maks 1,2) enn foreslått i sonene utpekt til fortettings- og transformasjonsområder. Eiksmarka vel mener det må etableres flere parkeringsplasser for pendlere. Alliance arkitekter ønsker en lavere parkeringsdekning i fortettingsområdene mindre enn 600m fra stasjonene på Kolsåsbanen. Rådmannen tar til etterretning at nye parkeringsnormer i høringsforslaget ikke anses som tilstrekkelige restriktive for å oppfylle målet om nullvekst i biltrafikken, og at det derfor ble fremmet innsigelse til normene. Rådmannen har gjennom diskusjoner med Statens vegvesen og Fylkesmannen søkt å finne et kompromiss som også ivaretar lokale hensyn. Til sluttbehandling fremmer rådmannen et revidert forslag til nye parkeringsnormer. Det er ikke knyttet innsigelse til det reviderte forslaget. Endringene er i hovedsak følgende: - Områdeinndelingen (A, B og C-områder) endres/forenkles - Gjeldende normer for Sandvika og Fornebu inngår i det nye normforslaget - Med noen unntak viser normene maksimalt tillatt parkering Rådmannens forslag til revidert område A område B område C Sykkel p-norm Ene- /tomannsbolig per boenhet min 2,0 min 2,0 min 2,0 - Rekkehus Per 100m² BRA maks 1,0 maks 1,2 min 1,2 min 2 Leilighet per 100m2 BRA maks 1,0 maks 1,2 maks 1,2 min 2 Kontor per 100m2 BRA maks 0,7 maks 0,7 maks 0,7 min 1 Forretning per 100m2 BRA maks 1,0 maks 2,0 maks 2,0 min 1 Rådmannen har forståelse for synspunktene fra Asker og Bærums handels- og servicebedrifters forening, dersom målet kun er å tilrettelegge for dagens parkeringsbehov. Parkering er imidlertid et viktig virkemiddel for å vri transporten over på kollektiv, sykkel og gange. Samtidig må det opprettholdes et akseptabelt parkeringstilbud. Rådmannen mener det nye normforslaget gir handelsstanden akseptable rammebetingelser. En dagligvareforretning på 1000m² i et lokalsenter som f eks Gjettum vil utløse et parkeringskrav på maksimalt 20 plasser. Rådmannen ser at dette er en vesentlig innstramning sammenlignet med gjeldende norm fra Kravet i gjeldende norm er 50 plasser (1P/20m²). Praksis i forbindelse med reguleringsplaner er imidlertid på linje med det nye normforslaget. Rådmannen mener det vil

10 bli vanskelig for kommunen å få gjennomslag for mindre restriktive normer, gitt målet om nullvekst i biltrafikken. Når det gjelder spørsmålet om overgangsperioder så er det viktig å understreke at parkeringsnormene er retningslinjer, og at endelige krav til parkering fastlegges i reguleringsplan. Eventuelle overgangsregler kan implementeres i reguleringsplan. Sykkeltilrettelegging Syklistenes landsforening i Asker og Bærum Kommune mener det må tilstrebes et god utbygget sykkelveinett i forbindelse med utbyggingsprosjekter. Det bør anlegges separate sykkelveier fremfor sykkelfelt, etableres oppbevaringsmuligheter for sykkel på alle sentrale kollektivknutepunkt, ladestasjoner for el-sykkel. Bysykkelordning etterlyses. Oslofjorden friluftsråd mener det må fremgå av 12.2 at det er et nasjonalt mål å øke bruken av sykkel. Bærum kommune følger vedtatt sykkelstrategi fra Kommunen har utarbeidet en egen standard for sykkelvei, der «sykkelvei med gangareal» er den ideelle løsningen som søkes oppnådd i alle nye anlegg. En utfordring i forhold til oppgradering av sykkelveinettet i kommunen, er at et flertall av sykkelveiene går langs fylkesveinettet og er dermed Statens Vegvesen sitt ansvar. Det er opparbeidet sykkelparkering på alle stasjonene langs Kolsåsbanen, og på nye Høvik stasjon. Sykkelparkeringsplassene er bare delvis under tak. Det arbeides for økt standard på drift av sykkelveiene generelt, og lik standard av drift på hovedsykkelveinettet mellom Bærum og Oslo kommune. Det arbeides med etablering av ladestasjoner for el-sykler. Bysykkelordning, i hovedsak mellom Lysaker og Fornebu, er ønskelig og det har vært arbeidet med dette i lengre tid. Arbeidet utfordres av regelverket på Fornebu omkring bruk av reklame. Det arbeides kontinuerlig med saken. Nasjonale målsetninger om økt bruk av sykkel skal gjenspeiles i sykkelstrategien og kommunens arbeid med sykkeltilrettelegging. Støy Statens vegvesen og Fylkesmannen i Oslo og Akershus fremmer begge innsigelser til støybestemmelsene ( 20) på grunn av manglende krav til bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor avviksområdene. Statens vegvesen mener videre at avvikssonene bør konsentreres til eksisterende sentrumsområder og fortettingsområder rundt stasjonene. Foreslåtte avviksområder på Bærums verk, Rykkinn og Vøyenenga bør tas ut. Avvikssonene bør tegnes slik at de omfatter arealene i 10-minutters reell gangavstand fra stasjonene, også inkludert stasjoner som ikke er nevnt som fortettingsområder. OBOS mener kommunen bør vurdere å utvide avvikssone for støy flere steder enn i Sandvika. Østre del av felt 8.4 (og evt østre del av 8.3) på Fornebu bør ha tilsvarende avvikssone for støy som området rundt Fornebu Senter.

11 Rådmannen har foreslått at støybestemmelsene suppleres med krav til bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor avviksområdene. Kravene er ca. tilsvarende de krav som er stilt i gjeldende kommuneplan. Krav til bebyggelse er forelagt Statens vegvesen og Fylkesmannen som begge trekker sin innsigelse. Rådmannen er enig med Statens vegvesen når det gjelder avvikssoner på Bærums Verk og Rykkinn, og foreslår at disse tas ut av plankartet. Områdene er ikke støyutsatt og har ikke behov for avvikssone. Avvikssone på Vøyenenga foreslås opprettholdt da det er ønskelig å legge til rette for sentrumsutvikling samtidig som området er utsatt for støy fra E16. Rådmannen foreslår at det legges inn nye avvikssoner på Fornebu legges inn med utgangspunkt i Fornebubanens stasjoner. Rådmannen foreslår også at det legges inn en ny avvikssoner ved Avløs stasjon for å tilrettelegge for fortetting i området. Overvann Fylkesmannen i Oslo og Akershus etterlyser tiltak for overvannshåndtering i områder med eksisterende bebyggelse, og savner en overordnet plan for overvann. Anbefaler at kommunen krever utarbeidelse av overvannsplan i forbindelse med alle arealplaner. Brukerrådet for fisk foreslår at bestemmelsene om overvann ( 17) suppleres med «Forurenset overvann skal renses før utslipp til vannforekomst (Vannforskriften 4 og forurensningsforskriften 15a-4). Ved rensing av overvann skal det benyttes moderne renseprinsipper / teknologi så langt det lar seg gjøre.» Bestemmelser om overvannshåndtering bør bruke «skal» og ikke «kan» ovenfor utbyggere, og krav om bruk av nyeste renseteknologi. OBOS mener krav om blågrønn faktor ikke skal være absolutt, men avgjøres i det enkelte prosjekt. Det stilles krav om overvannshåndtering på egen grunn i alle reguleringssaker og byggesaker. Bærum kommune jobber kontinuerlig med byggegrenser mot elv/bekk, etablering av vegetasjonsbelter langs elver og bekker og å åpne bekker i forslag til KP stiller flere krav som bidrar til å ivareta utfordringen med overvann. Forslag til bestemmelser og retningslinjer opprettholder foreslått retningslinje om bruk av blågrønn faktor. Det er kun formulert som en retningslinje om at det kan stilles krav om bruk av blågrønn faktor i plansaker. Rådmannen anser det som for tidlig å stille konkrete tallfestete krav til blågrønn faktor på grunn av manglende erfaring om metoden. Retningslinjen er foreslått for å få opp bevisstheten omkring metoden, slik at dette kan tas i bruk i plansaker det er et egnet verktøy for overvannshåndtering og kvalitetsøking på uteområder. Vassdrag, strandsonen og sjøområdene Fylkesmannen i Oslo og Akershus påpeker at Vannforskriften kun er tatt opp i forbindelse med vassdragene, ikke sjøområdene. Det er vesentlige miljøutfordringer i fjorden. En helhetlig tiltaksanalyse forventes. Fylkesmannen anbefaler også en gjennomgang av samtlige planer i

12 strandsonen og at arbeidet med en samlet plan for sjø og strandområdene gjenopptas. Foreslått byggegrense på 30 meter er ikke tilstrekkelig for å ivareta hensynet til SPR. En grundigere gjennomgang av eldre reguleringsplaner og behovet for planlegging i disse områdene savnes. Brukerrådet for fisk påpeker at Sandvikselva og Lysakerelva er fiskeelver til sportsfiske Bærum elveforum mener de få blågrønne strukturene som gjenstår må ivaretas og lukkede bekker må åpnes der det er mulig. Bærum elveforum ønsker turvei langs Lomma. Kommuneplanen bør ha et kapittel om lokalisering og behandling av forurensing ut i vassdrag, og utvikle verktøy for å hindre ulovlig nedbygging og bruk av kantsoner. Bærum natur- og friluftsråd mener det må utarbeides en strandsoneplan. Naturvernforbundet i Bærum (NiB)mener det må gjøres tiltak som hindrer forurensing til vassdrag ved rullering av miljøplanen. Samtidig bør det utarbeides en kommunedelplan for bruk og vern av kystsonen. NiB ønsker sti i stedet for turvei langs Lomma fra Bærums verk til Kirkebyveien. Oslo Arkitektforening mener det er viktig at kommunen utøver en restriktiv holdning til bygging i strandsonen og følger RPR Oslofjorden. Holtekilen bruker- og grunneierforening ber om at trasévalg for fremtidig kyststi fjernes fra kartet. Kveldsro båtforening og bryggesameie protesterer mot kyststi mellom Sarbuvollen og Holtekilen. Ruth C. Ludena mfl. ønsker ikke turvei over berørte eiendommer langs Holtekilen. De ønsker heller ikke RPR-linjen inntegnet over eiendommene, eller på en måte som kommer i konflikt med reguleringsplaner for eiendommene. Ved utvidelse av vannareal ved Strand båtforening og Strandparken bør formålsgrensene ta utgangspunkt i eiendomsgrenser. Ingvar Brudeli vil ikke gi samtykke til en eventuell kyst/strandsti over eiendommene langs Holtekilen, og stiller spørsmålstegn ved kommunens forvaltningspraksis. Camilla og Petter Lauring sier det ikke er aktuelt å gi fra seg strandlinje til turvei og ønsker fremtidig kyststi fjernet fra arealplankartet. Henriette Berle Broch mener etablering av kyststi i Holtekilen vil medføre store inngrep i natur, eiendommer og skape et mindre trygt nabolag. Foreslår sti langs Michelets vei. Holtekilen bryggesameie ønsker ikke planlagt turvei langs sjøen og ber kommunen hensynta dommen som er til behandling i jordskifteretten. Holtekilen Båthavn AS er positive til at flest mulig gis tilgang til strandsonen der dette er fysisk mulig. Robert Sveen er bekymret for forslaget om kyststi i Holtekilen og viser til krevende topografi, eksisterende båthus og brygger og store inngrep i natur og eiendomsrett. Gjennomgang av samtlige planer i strandsonen skal gjøres som en oppfølging av kommuneplanen. Tiltaksanalysen for vassdrag og sjøområder er under sluttbehandling i kommunen. Det er nå kun overvåking av fjorden, tiltak i sjøområdene vil utarbeides når vannforvaltningsforskriften er klar. Det er en intensjon om å anlegge kyststi i Bærum, jf kommunestyrets vedtak 16.juni 1999: Oslofjorden- hensikten er å knytte turveien fra Lysakerelven til en kyststi fra Oslo til Asker via Fornebulandet. Det foreligger ingen konkrete planer innen neste fire års periode for kyststi fra Strandparken til Holtekilen. En kyststi må planlegges og anlegges i god dialog med grunneiere og andre interessenter, jf planbeskrivelsen til KP , skulle formålet «fremtidig kyststi»

13 benyttes i områder der kyststi ikke er sikret. Hensikten var å benytte dette der det var igangsatt dialog med grunneiere. Det er det ikke i Holtekilen. Det foreslås at stiplet linje tas ut, men arealformål grønnstruktur blir liggende. Arealformål grønnstruktur/lnf lå inne i tidligere KP. Forslag om fremtidig kyststi vest for Strandparken til Sarbuvollen opprettholdes ettersom arbeidet med planlegging av denne traséen er igangsatt. Det er i dag turveilenke mellom Bærums verk og Kirkebyveien via Gamleveien, alternativt via Sleiverud, Lesterud og Hellerud. En trasé langs elven vil kreve nærmere planlegging og må tas i en eventuell reguleringsplan. LNF-områder Fylkesmannen i Oslo og Akershus etterlyser en samlet oversikt over omdisponering av dyrka mark, herunder Smiejordet på Fossum. Forventer at bestemmelser om tillatt grad av utnytting for eksisterende fritidseiendommer i marka baseres på markalovens formål og flerbruksprinsippet. Forslag om maksimal utnytting på 80m² BYA + frittliggende uthus på inntil 40m² BYA overskrider forvaltningspraksis i marka, som er 60m² BYA inklusiv uthus. Asker og Bærum bondelag er sterkt i mot nedbygging av landbruksarealer, men støtter forslag om en tettere utbygging i sentrumsnære områder. Bærum natur- og friluftsråd (BNF) er imot forslagene som kom inn etter politisk behandling ift jordvern og LNF. BNF mener Løken og Avløs ikke må bygges ned og er generelt motstander av nedbygging av LNF, marka og blågrønne områder, samt områder med registrert kulturmiljø og viktige naturtyper. Skui vel er mot nedbygging av dyrket mark. Naturvernforbundet i Bærum avviser Aps forslag om en jordvernplan. Jordet på Gjønnes må forbli LNF og Løkebergjordet må avvises til idrett. Janne Horn mener all dyrka mark i Bærum må vernes. Stordrift kan erstattes med andelslandbruk eller parsellhager. Sunniva Schjetne og Ulf Valheim mener det er kortsiktig og lite bærekraftig å bygge ned matjord og ber om at LNF-områder ikke omreguleres til byggeområder/grønnstruktur. Jardar IL viser til omforent forslag med grunneier om idrett og boliger på jordene ved Bjørnegård ungdomsskole. Grimm mener Smiejordet ikke skal utbygges. En samlet oversikt over omdisponering av dyrket mark fremgår av tabellen: Områder som foreslås omdisponert fra LNF til byggeområder Område Foreslått formål Dekar Ballerud gård Bolig, tjenesteyting 41 Del av Solbergjordet Idrett 12,4 Sandvika, Jong Østre/Bjørnegård Bolig 76,7 Ila, Østernvannveien Grav og urnelund 115,9 Øverland, Griniveien 405/415 Tjenesteyting 15,6

14 Lommedalen skole Idrett 16,1 Steinskogen Råstoffutvinning 174,9 Gjettum gård Bolig 13,4 Gjønnes gård Kombinert bebyggelse/anlegg 12,1 Smiejordet, Fossum Tjenesteyting 98 Sum 576,1 Områder som foreslås omdisponert fra LNF til grønnstruktur Dekar Del av Solbergjordet 41 Gjønnes gård 74 Sum 115 Forslagene til omdisponering fra LNF til andre formål utgjør til sammen ca 691,1 dekar. Omdisponering til byggeområder utgjør 576,1 dekar. Da er Smiejordet tatt med. 115 dekar omdisponeres til grønnstruktur. Solbergjordet vest for Løkeberg skole er foreslått til idrett og grønnstruktur. Solbergjordet drives i dag aktivt. I forbindelse med jordpolitiske arealvurderinger (JAV) er området klassifisert som B- område og omfattet av sterke landbruksinteresser. En arealomdisponering til grønnstruktur vil gi mulighet for aktivitetsflater for nærmiljøet, uten at området bygges ned og forringer den produktive jorden. Omdisponering til idrett gir muligheter for å bebygge arealet. Behovet for areal til idrett og aktivitet er til stede, selv uten utbygging på Avløs gård, og må løses innenfor foreslått avsatt areal. Utbygging av Smiejordet er avklart med Fylkesmannens landbruksavdeling i forbindelse med utarbeidelse av områdereguleringen for Fossum. For eksisterende fritidseiendommer i marka er forslag til bestemmelse 31.3 videreført fra tidligere kommuneplanbestemmelser, som ble utarbeidet før markaloven trådte i kraft. Det er pr i dag 337 fritidseiendommer i kommunen. Det vil fokuseres på bestemmelsen og en eventuell endring ved kommende revisjon. LNF-områdene ved Bjørnegård er omtalt i den supplerende planbeskrivelsen. Marka Bærum turlag påpeker behovet for utfartsparkeringsplasser i randen av Marka, spesielt sommerstid. Grimm mener markagrensen bør flyttes tilbake til Ankerveien ved Fossum og vannspeilet ved Milene gjenskapes. Per februar 2015 er det 1273 parkeringsplasser sommerstid, hvorav 1193 er helårsparkeringsplasser. Det jobbes med parkering på Kolsås og utvidelse av parkeringsplassen på Vestmarksetra er i prosess.

15 Markagrensen fastsettes av Markaloven og grensejusteringer kan ikke behandles i kommuneplanen. Det foreligger ingen planer i områdereguleringen for Fossum om å gjenskape vannspeilet. Tilgrensende landareal på Bærumssiden er i områdereguleringen foreslått avsatt til naturområde i sør og friområde i nord. I kommuneplanen er arealene foreslått til grønnstruktur, delvis med hensynssone bevaring kulturmiljø. Kulturvern Fylkesmannen i Oslo og Akershus påpeker at bestemmelser om bevaring av kulturminner og kulturmiljøer ( 8.1) ikke vil være direkte avslagshjemmel i byggesaker. Forbud mot nye tiltak vil ikke strekke seg lenger enn det som følger av arealformålet. Skeptisk til å knytte bestemmelser opp mot en database som kan endres og omfatte ytterligere eiendommer etter at planen er vedtatt. Erik Grimm påpeker at Fossumutbyggingen vil punktere Akerveien som hensynssone både for miljøet på og rundt Ankerveien. Merknader knyttet til 8.1 tas til orientering. Kommunen har god praksis på håndtering av den digitale databasen. En større utbygging nord for Ankerveien vil gi konsekvenser for kulturmiljøet på og rundt Ankerveien. Fareområder, sikkerhet og beredskap Fylkesmannen i Oslo og Akershus forventer at hensynssoner vedrørende områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen, og at det knyttes bestemmelser til disse. NVE anbefaler endringer i bestemmelsene knyttet til byggegrenser langs vassdrag. Der man ikke har vannføringsdata/kunnskap om flomforholdene bør byggegrensene økes fra 30 meter til meter for elver, og fra 10 meter til 20 meter for bekker. Når det gjelder Isielva/Sandvikselva så må kommunen oppdatere eventuelle krav og bestemmelser mot nye vannlinjeberegninger. Det bør innarbeides nye bestemmelser knyttet til risiko for kvikkleireskred og en oppdatering av kommunens kartbase når det gjelder fareområder for jord- og flomskred og eventuelt snøskred. Det bør også innarbeides hensynssoner eller etableres egne kart som viser høyspentanlegg. Videre mener NVE at krav om dokumentasjon av områdestabilitet/geoteknisk vurdering i områder med marine avsetninger bør tas inn under kommuneplanens bestemmelser. ROS-analysen bør oppdateres for alle områder med marine avsetninger. NVE anbefaler også at overføringsledninger (strømforsyning) over 22kV samt transformatorstasjoner fremgår av plankartet som hensynssoner eventuelt som eget tema i kartdatabasen. Både eksisterende og fremtidige kraftledninger bør vises i planen.

16 Hafslund nett ber om at det innarbeides hensynssone for høyspenningsanlegg (H370) og foreslår tilhørende bestemmelser, vilkår for omlegging av høyspentanlegg og bestemmelser for nettstasjoner. Rådmannen har i stedet for å legge hensynssoner vedrørende områder med fare, risiko eller sårbarhet i plankartet, knyttet kommunes kartdatabase til bestemmelsen 18.1 om redegjørelse for nødvendig sikringstiltak innenfor flom- og fareområder. Kommunens kartdatabase oppdateres kontinuerlig i motsetning til arealplankartet. Kommunen har fått utarbeidet flomkart i forbindelse med arbeid med kommunedelplaner for vassdragene i kommunen. Flomkartene for Isi og Sandviksvassdraget er fra 2015, Lysaker fra 2004 og Lommedalen fra Det arbeides med å få dataene tilgjengelig i kommunens kartdatabase. I tillegg har kommunen oversikt over bekker (sekundære flomveier), men kun med normal vannføring. Det arbeides med å få flomdata for disse gjennom et igangsatt «skybrudd-prosjekt». Blågrønne områder langs vann og vassdrag sikres ved hjelp av byggeforbudssoner, jfr I kommunedelplan for Sandviksvassdraget og Lysakervassdraget (Lysakervassdraget er ikke vedtatt pga innsigelse) er vassdragene godt ivaretatt. I arbeidet med grønnstrukturplan vil sikring av nye blågrønne arealer stå sentralt. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har kartfestet informasjon om løsmasser i kommunen. Det foreligger ingen planer om å inkludere disse dataene i kommunens kartdatabase. Det foreslås å ta inne en bestemmelse som sikrer dokumentasjon i plansaker: I alle plansaker i områder med marine avsetninger, stilles det krav om dokumentasjon av områdestabilitet (og/eller geoteknisk vurdering). (PBL 11-9 pkt. 8). Som oppfølging i kommuneplanarbeidet skal ROS-analysen også vurdere områder med marine avsetninger, ift utbyggingsområder. 18 Naturskader i forslag til bestemmelser til kommuneplanen ivaretar sikring mot skade fra skred og flom. Snøskredfare er i ROS-analysen vurdert til ikke å være et problem i kommunen. Bærum kommune har til nå ikke fullstendig oversikt over alle overføringsledninger eller transformatorstasjoner i kommunen, kun oversikt fra ortofoto og ikke detaljert informasjon om kv. I alle reguleringsplaner henvises man til Hafslund for å få informasjon om ledninger i gitt område. Det foreslås en bestemmelse om dokumentasjon på høyspenningsanlegg i plansaker. Idrett Eiksmarka tomtesameie går i mot forslaget om omdisponering av tennisområdet på Eiksmarka fra friområde til idrett. Arealene brukes både til idrett og andre formål, og det er viktig at arealene ikke blir bundet til eller regulert til spesielle formål. Bærum idrettsråd støtter innspill fra idrettslagene og ønsker Løkebergjordet avsatt til idrettsformål. Idrettsarealene på Kadettangen bør ikke endres fra idrett til grøntareal. Høvik IF fastholder ønsket om kunstgressbane på Veritasjordet.

17 Tennisarealene på Eiksmarka er kommentert under Grønnstruktur. Løkeberg er diskutert under LNF. Arealformålet på Veritasjordet ble avgjort i den nylig vedtatte områdereguleringen for Høvik verk Veritas. Området er regulert til friområde for å sikre at dagens allsidige bruk for organisert og uorganisert aktivitet opprettholdes. Reguleringen er en oppfølging av avtalt bruk og opparbeidelse i rammeavtalene. Kunstgressbaner fører med seg behov for parkering, garderober mv og er ikke i tråd med formålet. Veritasjordet ligger inne som nåværende friområde i gjeldende kommuneplan og i forslag til ny kommuneplan Mineralressurser Direktoratet for mineralforvaltning mener kommunene så langt som mulig bør ha egen tilgang på byggeråstoffer som grus og pukk. Leveranser av byggeråstoff vil pga. stor vekst bli en utfordring i regionen. Direktoratet anbefaler at kommunen skaffer seg en oversikt over hvilke råstoffuttak som skal dekke behovet fremover. Direktoratet er fornøyd med at det eksisterende, nasjonalt viktige feltet ved Steinskogen pukkverk er gitt utvidelser som sikrer videre tilgang over lengre tid. Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener på sin side at utvidelse av steinbruddet på Steinshøgda, som i sin helhet ligger innenfor markagrensa, ikke er i tråd med markaloven. Fylkesmannen kan derfor ikke anbefale en slik utvidelse overfor Klima- og miljødepartementet. Direktoratet for mineralforvaltning viser til NGUs kartlegging av byggeråstoffer og fastslår at det er få forekomster i Bærum kommune. En viktig forekomst ligger innenfor området avsatt til utbyggingsformål på Avtjerna. Direktoratet ber kommunen legge inn en rekkefølgebestemmelse knyttet til Avtjernautbyggingen, som sikrer at pukkressursen kan tas ut før området går over til boligbygging. Direktoratet mener uttak av mineralressursene i forkant av boligutbyggingen gir best ressurs- og arealutnyttelse. Rådmannen mener planforslaget har dokumentert at behovet for byggeråstoffer i Bærum antas å øke i tiden fremover, og at tilgangen på råstoffuttak er begrenset. Rådmannen anser at det er en miljømessig bedre løsning å utvide eksisterende brudd, fremfor å etablere nye, selv om det i utgangspunktet ikke er ønskelig med utvidelse innover i marka. Rådmannen legger til grunn at basaltfeltet på Steinskogen er av nasjonal betydning som steinressurs, samt at utvidelsen er foreslått i et område med ordinær skog uten kjente verdifulle naturtyper. Avgjørelse om utvidelse eller ikke fattes av Klima- og miljødepartementet. Merknader til geografiske områder Avtjerna Fylkesmannen i Oslo og Akershus anbefaler at Avtjerna tas ut av planforslaget og mener det er lite hensiktsmessig å la området ligge som fremtidig boligområde når området ikke er aktuelt i

18 kommuneplanperioden og det knytter seg store usikkerheter til om området kan realiseres. Forventer at potensial for fortetting utnyttes før det blir aktuelt med Avtjerna. Fylkesmannen varsler innsigelse til forslaget om å ta ut krav om bane fra rekkefølgebestemmelsene. For Akershus fylkeskommune vil det være aktuelt å påklage vedtaket dersom kommunen vedtar å fjerne kravet om baneløsning. Det er viktig at kravet opprettholdes for å sikre en viss kollektivandel ved eventuell fremtidig utbygging. Statens vegvesen tilrår sterkt at utbyggingsområdene på Avtjerna tas ut av kommuneplanen. Nye statlige planretningslinjer understreker enda sterkere enn tidligere at kommunene bør satse på utnyttelse av eksisterende utbyggingsmønster og infrastruktur, fremfor nye utbyggingsområder. Det varsles innsigelse dersom kravet om banebetjening tas ut. Kommunen må påregne fremtidige innsigelser til reguleringsplaner på Avtjerna dersom god kollektivdekning ikke kan dokumenteres. Jernbaneverket bemerker at ved beslutning om stasjon på Avtjerna vil det legges vekt på flere forhold. Området må utvikles med tett, flerfunksjonell bruk rundt stasjonen, og god tilgjengelighet til stasjonen fra hele området. Togtilbudet vil på kort sikt være 2 tog i timen, på lang sikt 4 tog i timen. Området vil først ha tilstrekkelig kollektivbetjening når togtilbudet på lang sikt realiseres. Avtjerna må i så fall inkluderes i tabell for senterstruktur ( 16 i bestemmelsene). Jernbaneverket bemerker videre at det er mange uavklarte forhold ved Avtjerna. En eventuell utbygging kan betraktes som etablering av en ny by. Innspill nr. 3 (bortfall av rekkefølgebestemmelse om bane) om Avtjerna må forkastes. Området bør beholde sin nåværende status inntil Regional plan for areal og transport er vedtatt og inntil det er nærmere avklart om Avtjerna blir banebetjent. Jernbaneverket gir begrunnet varsel om at innsigelse til Avtjerna vil bli vurdert i forbindelse med senere kommunedelplan eller reguleringsplan. Direktoratet for mineralforvaltning ber kommunen legge inn en rekkefølgebestemmelse knyttet til Avtjernautbyggingen, som sikrer at pukkressurser kan tas ut før området går over til boligbygging. Oslo kommune mener Avtjerna er et område som geografisk vanskelig kan integreres i en utbyggingsstrategi for gode byutviklingsområder. Ringerike kommune ønsker på sin side at Bærum forserer planleggingen av boligområdene på Avtjerna. Hole kommune ønsker at Bærum fokuserer mer på utvikling av Sollihøgda frem til utbyggingen av Avtjerna igangsettes. Ringerike kommune oppfordrer Bærum til å forsere planleggingen av boligområdene ved Avtjerna slik at kollektivtrase og stasjonsvalg kan koordineres med planprosess og utbygging av Ringeriksbanen. Ruter tror det blir vanskelig å oppnå høye kollektivandeler på Avtjerna, selv med stasjon på Ringeriksbanen. Frekvensen på togstopp blir for liten til å utgjøre et godt tilbud. Store deler av utbyggingsområdet vil trolig ikke ligge i gangavstand til stasjonen. Bussbetjening av Avtjerna er utfordrende da E16 ikke er planlagt med kollektivfelt. Før man ser nærmere på Avtjerna som utbyggingsområde bør man utarbeide planer som viser at området virkelig kan få et godt, høyfrekvent kollektivtilbud, som er så konkurransedyktig med bruk av bil at målet om at kollektivtrafikken tar veksten i motorisert trafikk kan nås. Bærum Velforbund oppfatter at bygging av ny jernbane mellom Sandvika og Hønefoss har fått høyere prioritet. Dette bør føre til at Avtjerna-området bør inngå i arealplanen, men da betinget av at området får en god kollektivløsning. Skui vel påpeker at utbygging på Avtjerna skal dempe presset på utbygging av eksisterende Bærum slik at Bærum beholder de kvaliteter som alle innbyggerne verdsetter. Bærum natur- og friluftsråd mener Avtjerna bør tas inn igjen i planen.

19 Tanum vel mener planarbeid for boligbygging bør startes i denne perioden og vedtatt trasé for Ringeriksbanen støttes. Direktoratet for mineralforvaltning ber kommunen legge inn en rekkefølgebestemmelse knyttet til Avtjerna, som sikrer at pukkressursene kan tas ut før området bebygges. Bjørn Lunøe mener en utviklingsplan for Avtjerna bør ligge i forkant av trasevalget for Ringeriksbanen slik at stasjonen kan plasseres riktig ift boligplanløsningen. North Bridge Management og Sollihøgda Eiendom AS mener kommunen må være tydelig på at de ønsker å utvikle Avtjerna slik at området kan planlegges og reguleres parallelt med ny E16 og Ringeriksbanen. Strand Invest Bærum AS mener Avtjerna må inn i kommuneplanenes arealdel og at 74/6-2, 74/6 og 74/47-50 må knyttes til utbyggingsområdet. Avtjerna er i arealstrategien vist som en langsiktig utbyggingsretning etter Gjeldende arealdel har rekkefølgebestemmelser med forutsetninger om bane dersom området skal bygges ut. Kommuneplanen viser trase for Ringeriksbanen med stasjon på Bjørum, helt sør i utbyggingsområdet på Avtjerna. Rådmannen merker seg at flere høringsinstanser anbefaler at Avtjerna tas ut som utbyggingsområde i kommuneplanen. Faglige innvendinger mot utbygging er først og fremst at Avtjerna ligger utenfor den etablerte byggesonen og langt fra etablert infrastruktur. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er tydelige på at potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Arbeidet med kommuneplanen har vist at det er et betydelig fortettingspotensial i den etablerte byggesonen. Rådmannen mener det ikke er behov for å bygge ut Avtjerna i planperioden. Som en del av høringen av arealdelen lå et forslag om å fjerne rekkefølgekravet om banebetjening av Avtjerna. Rådmannen merker seg at forslaget er møtt med innsigelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune. Rådmannen endrer derfor ikke sitt opprinnelige syn og anbefaler at kravet om banebetjening blir stående. Tas kravet om bane ut, er det altså knyttet innsigelse til dette. Rådmannen har gjort grove vurderinger av konsekvenser ved å bygge ut Avtjerna (se eget vedlegg). Med utgangspunkt i etablering av ca 5000 boliger vil Avtjerna romme en befolkning på ca mennesker. Dersom man legger til grunn samme kostnadstall som for Fornebu, vil utbyggingen koste ca. 3,7 milliarder kroner i kommunal infrastruktur. Investeringer til vann og avløp kommer i tillegg, og antas å bli høyere for Avtjerna sammenlignet med Fornebu og Fossum. Dette skyldes dels at det ikke eksisterer infrastruktur i området i dag, samt at eksisterende anlegg nedstrøms ikke har kapasitet til å håndtere utbygging på Avtjerna uten oppgradering. Jernbaneverket utreder for tiden nye traseer for Ringeriksbanen. I silingsrapport for Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss (januar 2015) anbefaler Jernbaneverket en endret trase sammenlignet med traseen vist i arealdelen. Mulighet for stasjon ved Avtjerna opprettholdes, men med endret plassering sammenlignet med gjeldende arealdel. Rådmannen deler langt på vei Statens vegvesens og Ruters bekymring om at det blir vanskelig å oppnå høye kollektivandeler på Avtjerna, selv med togforbindelse. Avtjernas utstrekning er av en slik størrelse at det ikke vil bli gangavstand til togstasjonen fra store deler av utbyggingsområdet. Det vil dermed være behov for tilbringertjeneste til stasjonen, med påfølgende bytte av transportmiddel. Samtidig vil utbygging av E16 med 4-felt mellom Sollihøgda og Sandvika, bidra til å gjøre bruk av bil enkelt og attraktivt for mange.

20 Reisevaneundersøkelsen for 2013 viser at den samlede kollektivandelen for omegnskommunene til Oslo ligger på 12 % for alle daglige reiser. Bilførerandelen er 56 %. Kollektivandelen øker til 26 % når man kun ser på arbeidsreiser, mens bilførerandelen øker til 61 %. Avtjernas relativt perifere beliggenhet tilsier at det kan bli vanskelig å oppnå høyere kollektivandeler enn gjennomsnittet for omegnskommunene. Samtidig må en regne med høye bilførerandeler for alle typer reiser. Rådmannen anbefaler at Avtjerna blir liggende som et langsiktig utbyggingsområde i arealdelen inntil videre. Til neste revisjon bør det gjøres en nærmere vurdering av konsekvensene ved utbygging, knyttet blant annet til kommunaløkonomi, trafikk og teknisk infrastruktur. Fossum Akershus fylkeskommune anbefaler at de nye boligområdene på Fossum tas ut av planen, da det anses som svært vanskelig å etablere en god nok kollektivløsning. Utbygging vil også ha negative konsekvenser for kulturlandskap og vannbaserte økosystemer. Statens vegvesen påpeker at utbygging av Fossum er avhengig av tilstrekkelig kollektivdekning. Manglende fremkommelighet for buss kan gjøre det vanskelig å oppnå gode løsninger mot Lysaker/Fornebu, Bekkestua og Sandvika. Det er krevende og kostbart med kollektivfelt til Lysaker. Ruter tror det vil være vanskelig å gi Fossum et så godt kollektivtilbud at det er konkurransedyktig med bruk av egen bil. Hvis området først skal bygges ut må kollektivtilbudet være på plass fra første dag. Det kan bety at utbygger må subsidiere et utvidet tilbud. Oslo kommune forutsetter at departementets forutsetninger om en tilfredsstillende samlet kollektivløsning, begrenset parkeringstilbud, høy tetthet og utvikling av lokale tjenester og tilbud, følges opp gjennom regulering. Bærum elveforum mener at lukkede bekker på Fossum må gjenåpnes. Bærum natur- og friluftsråd og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus mener at Fossum må tas ut av planforslaget. Det påpekes at rekkefølgekravet fra kommuneplanbehandlingen som ble vedtatt i kommunestyret ang Fossum fortsatt må gjelde. Dagens forslag til utbygging går langt utover rammene for konsekvensutredningen som ble laget i 2009 for 720 boliger, kunnskapsgrunnlaget for dagens forslag om utbygging er dermed ikke tilstrekkelig. Fossum oppfyller ikke de grunnleggende kravene som stilles til nye utbyggingsområder hva gjelder tilknytning til kollektivknutepunkt og sentre. De trafikkmessige og miljømessige konsekvensene av «Fossumbyen» blir så omfattende at de alene begrunner skrinlegging av planene. Før en eventuell utbygging må tilfredsstillende samlet kollektivløsning være på plass. Krav i 4.1 i forslag til KP vil ikke kunne oppfylles med den utbyggingstakt som er forutsatt på Fossum. Nedbygging av Smiejordet, som er 100 dekar fulldyrket jord av nasjonal verdi, er i strid med nasjonale, regionale og lokale retningslinjer og vedtak om jordvern. «Fossumbyen» vil være i konflikt med vedtak og forutsetninger for vern av kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer, åsprofiler og landskapssilhuetter, ivaretakelse av viktige siktlinjer til signalbygg/ landemerker og bevaring av biologisk mangfold. Fossumbyen vil være i konflikt med de føringer som gjelder for vernede vassdrag og Lysakervassdraget/Bogstadvannet som prioritert kulturmiljø i Bærum kommunes kulturminneplan og vil bli en barriere for friluftslivet i overgangssonen til Marka. Bærum natur- og friluftsråd og

Kommuneplanens arealdel BÆRUM KOMMUNE

Kommuneplanens arealdel BÆRUM KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015-2030 BÆRUM KOMMUNE Bærum i dag Utviklingen i folketallet i Bærum 1950-2010 Areal 191 km2 Befolkning 122.000 Innvandrerandel mer enn 15% Befolkningsvekst 2% siste 3 år Norges

Detaljer

Kommuneplanens arealdel for perioden

Kommuneplanens arealdel for perioden Kommuneplanens arealdel for perioden 2015 2030 Denne saken ligger nå ute til åpen høring med høringsfrist 15. desember 2014. Arealstrategi Planen bygger på den arealstrategi som kommunestyret vedtok 30.10.

Detaljer

Kommunestyrets vedtak og Kommunestyrets behandling 17.06.2015 sak 058/15

Kommunestyrets vedtak og Kommunestyrets behandling 17.06.2015 sak 058/15 Kommuneplanens arealdel Kommunestyrets vedtak og Kommunestyrets behandling 17.06.2015 sak 058/15 KOMMUNESRYRETS VEDTAK Nr Område/tema Forslag 1 Grorud Arealbruk endres til «nytt boligområde» seniorboliger

Detaljer

Oversikt over innspillene

Oversikt over innspillene Oversikt over innspillene Nr. Avsender - område Endring fra Endring til Konklusjon Merknad Arcasa Arkitekter AS - Ankerveien 1 204 Erverv Bolig Anbefales ikke 2 Asplan Viak AS - Store Stabekk LNF Bolig

Detaljer

Langsiktig grønn grense Vekstgrense i Bærum kommune. Økosystemregnskap for Osloregionen, brukermøte nr Pedro Ardila

Langsiktig grønn grense Vekstgrense i Bærum kommune. Økosystemregnskap for Osloregionen, brukermøte nr Pedro Ardila Langsiktig grønn grense Vekstgrense i Bærum kommune Økosystemregnskap for Osloregionen, brukermøte nr. 1 2017 Pedro Ardila Utvikling av urbane miljøer Arealstrategi Hovedutviklingsretningene Kommuneplanens

Detaljer

Bærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen miljøvennlig transport.

Bærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen miljøvennlig transport. Plan- og miljøavdelingen Bane/ buss/ bil/ sykkel og fot: Hva har vi, og hvordan Kort om fungerer Bærum det? 21.08.2008 Orientering om Asker Sandvika Bærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen

Detaljer

2. Fossum må konsekvensutredes og realitetsbehandles etter krav og forutsetninger i kommuneplanens arealdel 2015 2030

2. Fossum må konsekvensutredes og realitetsbehandles etter krav og forutsetninger i kommuneplanens arealdel 2015 2030 1 Bærum kommune Kommunestyrerepresentantene og vararepresentantene v/formannskapskontoret v/kari Lie Rådmannen Planavdelingen v/plansjefen post@baerum.kommune.no Vøienvolden/Bekkestua 11.2014 Sak 12/23153

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2015-2030

Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vår ref.: 2.41.25 / JH Deres ref.: Dato: 15.12.14 Bærum kommune Kopi: Skiforeningen DNT Oslo og Omegn Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Naturvernforbundet i Bærum Bærum Velforbund Bærum Natur og Friluftsråd

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel Høringsmøter mars 2017 Terje Hansen - tjenesteleder Områdeutvikling

Kommuneplanens arealdel Høringsmøter mars 2017 Terje Hansen - tjenesteleder Områdeutvikling Kommuneplanens arealdel 2017-35 Høringsmøter mars 2017 Terje Hansen - tjenesteleder Områdeutvikling Høring av ny arealdel Høringsfrist 3. april 2017 Merknader kan sendes inn elektronisk via kommunens hjemmesider

Detaljer

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014 Side 1 av 5 Bærum kommune 1304 SANDVIKA Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014 HØRINGSUTTALELSE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015 2030. Innledning Bærum Velforbund

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.11.2016 N - 010.1 15/150746 16/213220 Saksbehandler: Rune Snildal Saksansvarlig: Arthur Wøhni Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/1863-8 Saksbehandler: Inger Teodora Kværnø Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 26/17 15.03.2017 Formannskapet 45/17 16.03.2017 Komite

Detaljer

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING

BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING KOMMUNEPLAN 2017-2035, VEDLEGG Langsiktig vekstgrense, datert 4.12.2016 Dok nr. 3380772. Postadresse: Postboks 700 1304 SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse:

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/23809 16/1634-7 Skedsmo kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2015-2026 Det vises til oversendelse

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kvitsøy kommune Kommuneplan 2010-2022 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Vedtatt: 07.05.2012 1 Generelle bestemmelser ( 11-9) 1.1 Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene og plankartet gjelder alle

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Miljøverndepartementet P.b. 8013 Dep. 0030 Oslo Postmottak@md.dep.no Oslo, 25.10.2013 Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging OBOS takker for invitasjonen

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE - 3. GANGS BEHANDLING

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE - 3. GANGS BEHANDLING Arkivsak-dok. 14/01081-108 Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Kommuneplanutvalget Kommunestyret KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE - 3. GANGS BEHANDLING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Plankart

Detaljer

Planmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal

Planmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.03.2013 20081/2013 2012/6690 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/56 Formannskapet 10.04.2013 13/5 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013

Detaljer

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kvitsøy kommune Kommuneplan 2011-2022 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Sist datert: 14.06.2011 (rev B - til offentlig ettersyn) 1 Generelle bestemmelser ( 11-9) 1.1 Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1458 Arkiv: L12/05 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Førstegangsbehandling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

REGULERINGSPLAN. -Detaljplan for Rømme Øvre, del av eiendommen gnr. 5 bnr. 5 ORKDAL KOMMUNE

REGULERINGSPLAN. -Detaljplan for Rømme Øvre, del av eiendommen gnr. 5 bnr. 5 ORKDAL KOMMUNE Vedlegg 1 REGULERINGSPLAN -Detaljplan for Rømme Øvre, del av eiendommen gnr. 5 bnr. 5 ORKDAL KOMMUNE Planbeskrivelse Planområdet Området som skal reguleres ligger sentralt til på Rømme Øvre (Orkanger)

Detaljer

Røyken kommune - kommuneplanens arealdel 2015-2027 - innsigelser

Røyken kommune - kommuneplanens arealdel 2015-2027 - innsigelser Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 2014/188 15/5222-9 30.05.2016 Røyken kommune - kommuneplanens arealdel 2015-2027 - innsigelser Det vises til oversendelse

Detaljer

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Fase I I henhold til kriteria 1.5 INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Statsråden. Det vises til vedlagte kartskisse datert , som viser avgrensningen av de ovennevnte endringene.

Statsråden. Det vises til vedlagte kartskisse datert , som viser avgrensningen av de ovennevnte endringene. Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/1378-15 07.11.2016 Ski kommune - Kommunedelplan Ski Øst Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ved brev av

Detaljer

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 41/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Kommuneplanens arealdel

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 41/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Kommuneplanens arealdel ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2013/905 Arkivkode: 141 Saksbehandler: Jens Langkaas Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 41/16 Formannskapet 06.06.2016 49/16 Kommunestyret 20.06.2016 Kommuneplanens

Detaljer

Avklaring i formannskapet.

Avklaring i formannskapet. Avklaring i formannskapet. I løpet av prosessen med planstrategiarbeidet er det fra rådmannen tatt opp forholdet mellom planstrategi, samfunnsplan og arealplan. Spesielt er det forholdet til sentrale temaer

Detaljer

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN SAKSFRAMLEGG Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN Saksbehandler: Ivar Gudmundsen Arkivnr: REG R-215 Saknr.: 03/00050 Utvalg Utv.sak nr Møtedato

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte om kommunedelplan for ny E18

Velkommen til informasjonsmøte om kommunedelplan for ny E18 Velkommen til informasjonsmøte om kommunedelplan for ny E18 Tidsramme: kl. 1800-2000 Agenda for kvelden: Velkommen v/møteleder kommunalsjef Arthur Wøhni, Bærum kommune Presentasjon av kommunedelplanen

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

PLANBESKRIVELSE TIL OMRÅDEREGULERING FOR VALLEMOEN I LINDESNES KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE TIL OMRÅDEREGULERING FOR VALLEMOEN I LINDESNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE TIL OMRÅDEREGULERING FOR VALLEMOEN I LINDESNES KOMMUNE. 30.05.2015 Bakgrunn. Reguleringsarbeidet utføres av Pål Dalhaug AS og Ing. Geir Gjertsen AS, for Lindesnes kommune. Formålet med

Detaljer

Ny plan og bygningslov plandelen

Ny plan og bygningslov plandelen Ny plan og bygningslov plandelen Tema i presentasjonen: Hvem vil merke en ny lov? Kommunal planlegging Kommuneplanen Reguleringsplaner Krav til planbeskrivelse Dispensasjoner Regional planlegging Interkommunal

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel Arealbruksendringer 2.gangs høring

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel Arealbruksendringer 2.gangs høring Høringsforslag Nesodden kommune Rullering kommuneplanens arealdel 2011-2023 Arealbruksendringer 2.gangs høring 30.06.2015 Innhold Innledning... 3 A4-01 Justering av tidligere vedtak... 4 A4-03 Boligbebyggelse

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL OG AREALDEL - 2.GANGSBEHANDLING

SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL OG AREALDEL - 2.GANGSBEHANDLING SANDE KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksnr: 12/4-61 SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEPLAN 2011-2023 - SAMFUNNSDEL OG AREALDEL - 2.GANGSBEHANDLING Behandlinger: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKSNR. KOMMUNESTYRET

Detaljer

061/15 Utval for tekniske saker og næring /15 Kommunestyret

061/15 Utval for tekniske saker og næring /15 Kommunestyret Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 061/15 Utval for tekniske saker og næring 14.04.2015 036/15 Kommunestyret 07.05.2015 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 14/1298-15/7783 Plan 1151 -

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

PLAN OG MILJØETATEN. Kommuneplanens arealdel. Virkeområde. Plansjef / etatsleder Mette Svanes

PLAN OG MILJØETATEN. Kommuneplanens arealdel. Virkeområde. Plansjef / etatsleder Mette Svanes PLAN OG MILJØETATEN OG Kommuneplanens arealdel Plansjef / etatsleder Mette Svanes Virkeområde Bidra til fremtidsrettet utvikling gjennom langsiktige arealstrategier (rammer) Samordne arealinteresser og

Detaljer

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikt Virkeområde Mål Retningslinjer for samordning av bolig- areal- og transportplanlegging

Detaljer

UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER LUNNER KOMMUNE

UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER LUNNER KOMMUNE Regionalenheten Arkivsak-dok. 201201846-6 Saksbehandler Ingvil Aarholt Hegna Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 26.06.2012 UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER

Detaljer

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 Samfunnsutvikling Fylkesmannen i Oslo og Akershus fmoapostmottak@fylkesmannen.no Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 KOMMUNEPLAN FOR FROGN 2012 24 10-5 PARKERING FOR NÆRINGSVIRKSOMHET

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Røyken kommune er en vekstkommune. Det samme er tilfellet for tilgrensende kommuner i Buskerud og Akershus.

SAKSFREMLEGG. Røyken kommune er en vekstkommune. Det samme er tilfellet for tilgrensende kommuner i Buskerud og Akershus. SAKSFREMLEGG Saksnummer (ESA): 16/915 Organ Møtedato Utvalg for miljø, klima og samferdsel 04.05.2016 Planutvalg og bygningsråd 10.05.2016 Formannskapet 19.05.2016 Formannskapet 23.02.2017 Utvalg for miljø,

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Planconsult AS Niels Juels Gt. 33 A 0257 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Område- og detaljregulering

Område- og detaljregulering Område- og detaljregulering Bergen 29 april 2009 Erik Plathe, Asplan Viak AS Ny plan og bygningslov Sterkere vekt på offentlig planlegging Det skal lønne seg å følge overordnet plan og delta i planprosesser

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016 AREALPLAN-ID 05170221 Reguleringsplan Otta sentrum øst Oppstartsvarsel 17. juni 2016 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET... 5 5. KRAV

Detaljer

MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE

MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE Arkivsak-dok. 15/00232-6 Saksbehandler Mette Kleppe Saksgang Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan-

Detaljer

Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Utkast til Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-3. 1. Formål Formålet med bestemmelsen

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4261/2014-39/43 15.05.2014 Saksbehandler: Kai Øverland Detaljplan for Ask Vestre gnr/bnr 39/48 mfl SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet 04.06.2014

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15 Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15 Arkivnr: K2 - L13 Saksbehandler: Mariann Skei Fossheim Dok.dato: 21.01.2015 Arkivsaksnr.: 14/1528-15 Tittel:

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 87/16 Plan- og miljøutvalget /16 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 87/16 Plan- og miljøutvalget /16 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2015/962-16430/2016 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 10.05.2016 Saksframlegg Sluttbehandling - opphevelse av planer Utv.saksnr Utvalg Møtedato 87/16 Plan- og miljøutvalget

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

FYLKESMANNENS INNSIGELSE TIL PLAN JUVIK BÅTHAVN

FYLKESMANNENS INNSIGELSE TIL PLAN JUVIK BÅTHAVN FYLKESMANNENS INNSIGELSE TIL PLAN 302 - JUVIK BÅTHAVN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Saksbehandler: Henrik Natvig Arkivsaknr.: 2013/2154-13 Behandles av: Utvalg for

Detaljer

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Akershus fylkeskommune har i regionalt planforum 15. oktober 2013 etterspurt en synliggjøring av konsekvenser

Detaljer

Notat om byggegrenser langs sjø og vassdrag, Høst 2016

Notat om byggegrenser langs sjø og vassdrag, Høst 2016 Notat om byggegrenser langs sjø og vassdrag, Høst 2016 Dette notatet skal gi en kort forklaring av hvordan man skal forstå de fastsatte byggegrensene og hvordan man skal forstå regelverket med byggegrenser.

Detaljer

Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Nøtterøy kommune JournalpostID: 17/8730 Arkiv: FE - 000 Saksbehandler: Magnus Campbell Telefon: Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl.

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. 1. Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Eiendommen består i dag av en bolig og en gammel fabrikkbygning og kai.

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 14/1300-8 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Reguleringsplan for Lønnerhagen 1.gangsbehandling Saksbehandler: Siw Gjøsund Arkiv: MNR M 226 Saksnr.: Utvalg Møtedato 145/14 Plan- og miljøutvalget

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-2. 1. Hensikt Hensikten med retningslinjene

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 123/12 Forvaltningsutvalget 06.12.

Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 123/12 Forvaltningsutvalget 06.12. Kvinesdal kommune Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 10372012003 2012/902 17200/2012 Nina Nissestad Saksnr: Utvalg:

Detaljer

Reguleringsplaner (1)

Reguleringsplaner (1) Reguleringsplaner (1) Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Trondheim, 24. januar 2012 Reguleringsplan som virkemiddel Et produkt basert på virkemidler og prosess gitt i pbl Allmenne

Detaljer

Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret

Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Roy Vindvik, tlf 37013774 Referanse: 2010/7929 / 25 Ordningsverdi: 1106pua2 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Reguleringsplanforslag

Detaljer

Kommuneplanens arealdel består av plankart, juridisk bindende bestemmelser, tilhørende retningslinjer og planbeskrivelse.

Kommuneplanens arealdel består av plankart, juridisk bindende bestemmelser, tilhørende retningslinjer og planbeskrivelse. BÆRUM KOMMUNE ArkivsakID: 15/123719 JpostID: 15/176668 Dokument: 2863420 Dato 17.6.2015 Vedtatt i kommunestyret Bestemmelser og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Kommuneplanens arealdel

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene Planavdelingen Seniorrådgiver Cecilie Gardan Sørum Utredningsleder Kristin Nordli Oppgaver og hensyn

Detaljer

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021.

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021. Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Vår saksbehandler: Vegard Hagerup Malvik kommune TIf. 73 86 6446 E-post: vegard.hagerup@stfk.no Postmottak: postmottak@sttk.no Postboks

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HAGEBAKKEN, MOELV - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR HAGEBAKKEN, MOELV - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR HAGEBAKKEN, MOELV - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 14/282 14/42212 K2 - L12 Gunn Alice Lersveen DokumentNR:

Detaljer