Vil snu deltidskultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vil snu deltidskultur"

Transkript

1 Magasinet OKTOBER Vil snu deltidskultur Kommuner og helseforetak trapper opp kampen for heltid, viser en ny undersøkelse. Men er det nok? Side 6 BEDRE INNELUFT Slik fikk Skåningsrud skole bedre inneklima, uten å velte budsjettet. Side 18 SJELESØRGERNE Sykehusprest Jan Gaute Sirevåg tror døden er vår tids siste tabu. Side 26

2 LEDER KLP-NYTT Klart mandat 6 Innhold Tema: Deltidsdilemma Det er bred politisk enighet om å tilrettelegge for at de som vil jobbe heltid skal få heltidstillinger. Undersøkelser viser imidlertid at de fleste som arbeider deltid, gjør det fordi de ikke ønsker heltid. Inneklima Det trenger ikke å være dyrt eller komplisert å gjøre noe med inneklimaet. Bare spør Nina Sæther, rektor ved Skåningsrud skole i Sørum. På englevakt De er gode på døden, men ikke så verst på livet heller. Møt sykehusprestene på Ullevål. Brannsikrer brukerne Oppegård kommune tar grep for å øke brannsikkerheten til brukerne av hjemmetjenesten. Hjemmehjelpen på kjørekurs Nøtterøy kommune vil redusere ulykker, og sendte hjemmetjenesten på kurs med Trygg trafikk KLP fremmer krav til SPU KLP kommer med en klar oppfordring til den nye regjeringen: Statens Pensjonsfond Utland (SPU) bør begynne å investere direkte i anlegg for produksjon og distribusjon av fornybar energi. TEKST LINDA NILSEN METHI «Vi tror dette vil gi et nytt og lønnsomt bidrag i fondets forvaltning.» SVERRE THORNES, KONSERNSJEF I KLP Velgerne ga ved valget 9. september et klart mandat til de borgerlige partiene. Det er en klar ambisjon fra Erna Solberg om å danne en ny regjering som skal gi nye ideer og bedre løsninger. Mye ligger til rette for at Erna kan lykkes. Men på noen punkter spriker det mellom de borgelige partiene, noe som kan gi grunnlag for en krevende politisk balansekunst for en ny statsminister. Forutsigbarhet er viktig i pensjonspolitikken. Langt på vei har vi hatt konsensus om pensjonsreformen, som ble gjennomført i forrige stortingsperiode. FrP ønsker riktignok noen endringer i pensjonssystemet, og Carl I Hagen profilerte seg i valgkampen med at staten står bak et «pensjonsran». Det skal bli interessant å se om dette engasjementet fører til omkamp om levealdersjustering og regulering av løpende pensjoner. Både i partiprogrammene og valgkampen var det lite interesse for organisering av tjenestepensjoner. Summerer vi opp signalene som er gitt i partiprogrammene, vil de borgerlige partiene endre særaldersgrensene i tjenestepensjonsordningene. Det vil få betydning for brannmenn, politifolk, ambulansepersonell og sykepleiere. Spørsmålet er om vi får en ytterligere tilpasning av offentlig tjenestepensjon til pensjonsreformen. På dette området ble det imidlertid tatt grep allerede i 2009 som blant annet innebærer at en som født i 1983 må jobbe fire år lenger for å oppnå full pensjon. Selv om en ny regjering har ambisjoner på dette området, så vil nok eventuelle endringer komme som et resultat av forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. En ny regjering kan neppe diktere en løsning på dette området, uten å spille på lag med partene. 30 Ansvarlig redaktør: OLE JACOB FRICH Redaksjon THERESE OLAVSRUD PEDER ULLEVOLD LINDA NILSEN METHI BENTE BANG ØDEGÅRD MARIANNE HOLT HOLGERSEN Ansvarlig utgiver: KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: Grafisk utforming: BEATE SYVERSEN Trykk: Merkur Trykk Opplag: Adresseendring: send en e-post til Forsidefoto: Tom Egil Jensen UTTALELSEN KOMMER fra KLP og en bred allianse av bedrifter og organisasjoner, i et felles brev til de fire partiene som nå samarbeider om å utgjøre det parlamentariske grunnlaget for en ny regjering. Statens Pensjonsfond Utland er verdens største statlige investor. I dag kan SPU investere i børsnoterte aksjer, obligasjoner og fast eiendom. Alliansen tar nå til orde for at denne listen bør KLP Banken lanserer BSU utvides, slik at fondet også begynner å investere direkte i infrastruktur for fornybar energi. - Infrastruktur er et område SPU bør få adgang til å investere i, herunder fornybar energi og distribusjon i blant annet fremvoksende markeder. Vi tror dette vil gi et nytt og lønnsomt bidrag i fondets forvaltning samtidig som slike investeringer vil være viktige bidragsytere til vekst og fremgang i de landene der det blir investert. 23. september lanserte KLP Banken BSU. Boligsparing for ungdom er den beste spareformen for deg som er under 34 år. Du får den beste sparerenten og inntil kr i skattefradrag. Du kan spare inntil kr ,- hvert år, maksimalt kr ,-. Du får vår beste rente og skattefradrag på inntil kr 4.000,-. Les mer på klp.no Det er grunnen til at vi støtter en slik utvidelse av fondets rammebetingelser, sier Sverre Thornes, konsernsjef i KLP. Den uvanlig bredt sammensatte gruppen av underskrivere omfatter foruten KLP, finansinstitusjonene Storebrand og Umoe AS, energiselskapet Scatec, Oslo katolske bispedømme og en rekke organisasjoner innen miljø og utvikling: WWF, Norsk Klimastiftelse, Utviklingsfondet, Framtiden i Våre Hender, Zero, Greenpeace, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom. I brevet viser underskriverne til at flere andre store europeiske pensjonsfond allerede investerer direkte i fornybar energi. SPU er spesielt godt posisjonert for å gjøre det samme, mener underskriverne. Fakturabetaling via Digipost KLP Banken har signert avtale med Digipost om fakturabetaling. Det innebærer at kundene kan sende faktura rett fra Digipost til forfallsregister i nettbanken. KLP Banken er blant de første bankene som tar i bruk denne tjenesten. 2 I KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 3

3 NORGE RUNDT Enighet om arbeid i høytider KS har blitt enige med Fagforbundet, NSF og Delta om hvordan arbeid og fritid i høytidene skal fastsettes. Bakgrunnen for enigheten er flere tvistesaker og KS ble også sammen med noen kommuner stevnet for Arbeidsretten. KS skriver at kort oppsummert innebærer enigheten at ordinære prosedyrer for endring av turnus må følges også for helge- og høytidsturnus, med mindre annet er avtalt lokalt. Kor lang er ventetida? Pasientar som blir tilvist til undersøking og behandling i spesialisthelsetenesta har rett til å velje kva for eit sjukehus dei ønsker behandling på. Då er det viktig å vite kva som er forventa ventetid på dei ulike institusjonane, skriv Helse Vest RHF. For dei aller fleste er dette eit av dei viktigaste kriteria når dei vel behandlingsstad.30. august blei kvalitetsindikatorane for 1. tertial 2013 publisert på helsenorge. no. Dei skal seie noko om kor gode sjukehusa er innanfor ulike område. Eitt av områda handlar om kor flinke sjukehusa er til å legge ut oppdaterte ventetider på heimesida Nettsida viser dei forventa ventetidene for rundt reikna 140 behandlingstenester, både innanfor somatiske (fysiske) lidingar og for psykiske lidingar og rus. Kriminelle holder liv i tusenlappen Nordmenn betaler med bankkort som aldri før, og kort ser ut til å ta over for kontanter. -Det er de kriminelle som sørger for å holde liv i tusenlappen. Da inkluderer jeg dem som har mange tusen hjemme for å unndra formuesskatt, og dem som betaler arbeid svart, sier Kai A. Olsen, professor i informatikk ved Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen, til Aftenposten. Olsen, som sammen med seniorrådgiver Kjetil Staalesen i Finansforbundet skrev rapporten Kontantfritt Norge innen ti år i 2011, mener både tusenlappene og femhundrelappene burde fjernes for å bekjempe kriminell virksomhet. Norges Bank mener at tusenlappen fortsatt er nyttig for mange, men sier at de vurderer situasjonen fortløpende. Ifølge Aftenposten var det tusenlapper for 21,6 milliarder kroner i omløp i Norge i Virkemidler mot mobbing Et nytt utvalg som skal se på hva som må til for å bedre skolemiljøet og redusere mobbingen, er oppnevnt i statsråd. Utvalget ledes av Fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal. Elevundersøkelsen for 2012 viser at 6,8 prosent av elevene opplever mobbing 2 til 3 ganger i måneden eller mer. Dette tallet har holdt seg stabilt siden 2008 med en svak nedgang. Nytt ambulansehelikopter Første kommune over på mobil Ny turnusordning for legar Alle turnusstillingar tilsett Styret i Helse Nord RHF vedtok ved behandling av Plan å sette av penger til å opprette en ny helikopterambulansebase i Nordre Nordland/ Sør-Troms. På styremøtet 25. september 2013 ble det avgjort at basen skal legges til Evenes. Arbeidsgruppen som utredet saken anbefalte lokalisering ved Harstad/Narvik lufthavn Evenes. Helse Nord skriver på sin Aktuelt-side at de har mottatt 18 innspill om hvor et nytt ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland bør plasseres. Nye løsninger i form av bedre mobildekning og IPtelefoni var på plass når Modalen i Hordaland som den første kommunen i landet i august kuttet ut den tradisjonelle fasttelefonen. Området ble valgt fordi det allerede finnes alternativ fast infrastruktur med fiber og det bare var et fåtall kunder igjen på den tradisjonelle fasttelefoniløsningen, skriver Telenor i en pressemelding. Modalen er sammen med deler av Lillehammer pilotprosjekter der Telenor vil skaffe seg erfaring foran den omfattende utskiftingen av fasttelefonen de kommende årene. Den nye ordninga der sjukehusa sjølv tilsett sine turnuslegar er no fullført. Alle turnusstillingar er fylte og det har vore mange søkjarar til turnusstillingar i distrikta. Søkjarar Det har totalt vore utlyst 455 stillingar denne hausten og 958 personar har søkt på desse stillingane. 422 av søkjarane har legeutdanning frå Noreg, 536 har utdanninga si frå utlandet. 804 av søkjarane var norske statsborgarar og 154 var utanlandske. Tilsettingar Alle stillingane som vart lyst ut er fylde. 288 av dei som har fått stilling har utdanning frå Noreg, 166 har utanlandsk utdanning, medan 14 av dei tilsette har utanlandsk nasjonalitet, delt på 10 ulike nasjonalitetar. Kilde: Helsedirektoratet Oppnevnte prioriteringsutvalg tidligere i år Stoltenberg-regjeringen har tidligere i år nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan vi best møter dagens prioriteringsutfordringer i helsesektoren. - Skal vi oppnå våre grunnleggende helsepolitiske mål, må vi prioritere. Og skal vi prioritere riktig, trenger vi gode og gjennomtenkte kriterier, sier daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. - Utvikling i behandlingsmetoder, teknologi, demografi, sykdomsbyrde og forventninger gjør det nødvendig med en ny utredning om hvordan vi best prioriterer helsetjenestens ressurser, sier Støre. KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 4 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 5

4 Tema tittel her Tema tittel her Ny undersøkelse: Kommuner og helseforetak er forberedt på å tilby heltidsstillinger til de som ønsker det. Ikke klar for heltid: Lene (27) og Kirsten Iren (24) er begge sykepleiere, men deler ikke ønsket om heltidsstilling. DELTIDS- DILEMMAET TEKST THERESE OLAVSRUD OG LINDA NILSEN METHI FOTO TOM EGIL JENSEN 6 KLP MAGASINET KLP MAGASINET 7 6 I KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 7

5 Tema tittel her Tema tittel her TEMA: DELTIDSARBEID HØYT TEMPO: Sykepleierne Lene Norman (t.v) og Kirsten Viggeland jobber på observasjonsposten på Oslo Legevakt, en døgnbemannet sengepost med 18 senger. - JEG SKULLE GJERNE HATT MER fast, men målet er ikke å jobbe 100 prosent, sier Lene Norman. 27-åringen er nyutdannet sykepleier på observasjonsposten på Oslo Legevakt med 50 prosent stilling. 15 prosent er fast og resten er vikariat. I tillegg tar hun ekstravakter i hjemmesykepleien. Totalen blir rundt 90 prosent, og det lever hun fint med. - Jeg jobbet 75 prosent her på Legevakta i sommer og det føltes som 90. Man snur døgnet når man jobber natt og helg. For meg ville det blitt veldig utfordrende om jeg skulle fått barn, men jeg ser at andre klarer det. Årsaken er en samboer som er borte annenhver uke på jobb, sier hun. -Vil jobbe heltid På avdelingen med 43 ansatte er det i dag bare seks som jobber heltid. Kirsten Iren Veggeland (24) er også nyutdannet og fyller arbeidsdagen med en blanding av vikariat, fast stilling og ekstravakter. Til sammen blir det 90 prosent. - Jeg vil gjerne ha 100 prosent fast stilling. Det hadde vært fint å slippe skrive seg opp på ekstra vakter, som det er perioder er nok av og andre ganger lite av. Jeg vet at det tar lang tid å få fast heltidsstilling her, men jeg ville ikke jobbet noe annet sted. Vi har et veldig godt ar beidsmiljø, sier hun. Vil øke heltid En fersk undersøkelse NorgesBarometeret har gjennomført for KLP viser at ledelse i kommuner og helseforetak ønsker å tilby heltidsstillinger til de som vil ha det. Mer enn åtte av ti av de som svarer i undersøkelsen har klare ambisjoner om å tilby mer heltid. -Dette gir oss tydelige signaler om at den politiske og administrative viljen er stor, sier Ole Jacob Frich, kommunikasjonsdirektør i KLP. Han viser til den nye loven som gir deltidsansatte krav på å få den stillingsprosenten de faktisk jobber i, er noe som følges aktivt opp mange steder. - Men undersøkelsen viser også at det er et mer sammensatt bilde hvis vi ser på hele helse- og kommunesektor, understreker han. Forskjeller Undersøkelsen avdekker noen vesentlige forskjeller mellom kommuner og helseforetakene. I kommunene peker 54 prosent på at frivillig deltid som viktigste årsak til deltidsarbeid. 46 prosent mener at det er tariffavtalene som legger begrensinger på turnusordninger. I helseforetakene er det bare én av tre som peker på tariffavtalene. Her er det frivillig deltid som trekkes frem som viktigste årsak. 68 prosent mener dette. Helseforetakene har også kartlagt omfanget av frivillig og ufrivillig deltid i langt større grad enn kommunene. Her har hele 95 prosent kartlagt situasjonen, mens i kommunene har kun 67 prosent gjennomført slike kartlegginger. - Kommunene har fortsatt en vei å gå, men mange har tatt tak i dette nå, og har det som en del av sin personalpolitikk, sier Frich. Halvparten av alle yrkesaktive medlemmer i KLP arbeider i dag under 100 prosent. 8 KLP MAGASINET KLP MAGASINET 9 8 I KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 9

6 TEMA: DELTIDSARBEID Lykkes med ny strategi I løpet av tre år har 3800 ansatte endret sine stillinger i Helse Vest. - Vi har klart å få til en policy for heltidskultur, sier administrerende direktør Herlof Nilssen. I 2010 tegnet Helse Vest en avtale med Fagforbundet med strategier for å få flere ansatte i heltid. Siden den gang har de gjennomført et mangfold av prosjekter for å endre kulturen. Og resultatene har ikke latt vente på seg: Fra desember 2010 til juli 2013 er det 2235 flere som jobber i hele stillinger, og 1558 medarbeidere som har fått endret sin stillingsstørrelse. -Vi har forlatt fokuset på deltid og konsentrerer oss om å skape en heltidskultur. Det er viktig for pasientene, for medarbeiderne og for mulighetene vi har til å organisere oppgavene best mulig, sier Nilssen. Han understreker at det har skjedd en holdningsendring på alle nivå nå, også hvordan Fagforbundet og Sykepleierforbundet ser på arbeidet med å skape en heltidskultur. - Hva skal til for å lykkes med et slikt arbeid? - Det er bevisstgjøring, bedre oppgaveplanlegging, og bedre struktur på arbeidsplaner. Dessuten må vi unngå unødvendig og uønskede permisjoner dersom vi skal få enda flere fra deltid til heltid. Det er viktig med bevissthet fra ledere, medarbeidere og tillitsvalgte om at det er et felles samarbeidsansvar som skal til for å skape en heltidskultur. MEST FRIVILLIG DELTID: Fra 2011 har alle medarbeidere hatt anledning til å registrere sin profil hos Helse Vest, med ønske om stillingsstørrelse samt årsaker til at de går deltid. Deretter kan de gi melding om når de ønsker utvidet stilling. Sykehuset tar da umiddelbart fatt i ønskene og ser om dette lar seg innpasse ved ledige stillinger. -Vi har også satt i verk en mengde prosjekter i hvert helseforetak/sykehus for å bidra til en heltidskultur. Resultatene viser at det nytter. Det er ikke et enkeltprosjekt som kan løse opp i en floke som har fått etablere seg over ti-år, men mange ulike tilnærminger som skal løse den Gordiske knuten. Vi ser at det nytter med systematisk arbeid også på dette området, sier Nilssen. Av de 2,5 millionene som har jobb i Norge, arbeider deltid. Av disse sier at de har deltidsarbeid som «sin hovedsakelige virksomhet,»( resten er for eksempel studenter med bijobb). Av disse igjen er undersysselsatte, det vil si at de ønsker mer arbeidstid. Fafo-tall fra 2012 viser at i halvparten av landets kommuner jobbet mer enn tre av fire pleie- og omsorgsansatte deltid. Kilde. SSB, Arbeidskraftundersøkelsen Tung skute å snu Sykepleierforbundet mener det må en kulturendring til for å få flere i full jobb. - Vi er forberedt på å gjøre vårt, sier forbundsleder Eli Gunhild Bye. - Det er et sammensatt problem, og en tung skute å snu. På mange sykehus har det ikke vært mulig å få til en full stilling på mange år. Mange steder har regelen vært slik at man går i prosent stilling, og fyller opp med ekstravakter. Det som blir lyst ut av jobber er små stillinger man fyller opp med, sier By. En undersøkelse forbundet har gjort viste at over halvparten av sykepleierjobbene som var utlyst i første kvartal i år var deltidsstillinger. Det gir et tydelig bilde av situasjonen, mener hun. - Flesteparten av arbeidsgivere sier det er en viktig del av deres personalpolitikk. Da spør jeg meg, er det nok å si at sykepleiere skal ha heltidsstillinger? Her må man gå fra ord til handling. - Undersøkelser viser at de fleste jobber deltid frivillig? - Ja, jeg ser at vi har en utfordring med frivillig deltid, men vi hadde kommet et lenger stykke på vei om vi hadde tilbudt dem som jobber deltid hele stillinger. Vi må gjøre noe med begge deler samtidig. Arbeidsgivere og fagforeninger må jobbe sammen for å få til en heltidskultur. Bye er uenig i at den eneste løsningen er å få deltidsansatte til å jobbe mer ubekvem arbeidstid, for å oppnå høyere stillingsstørrelse. Hun tror mye av utfordringene kan løses med god ledelse. - Her må man se på bemanningen og legge opp til turnuser man kan leve med. Det er en helt oppnåelig oppgave som leder. Det er ikke slik at sykepleiere er negative til å jobbe turnus, sier Bye, og understreker at de ikke fantes deltidsstillinger for sykepleiere før 60-tallet. - Det eksisterte ikke. Akkurat det er interessant fra et kvinneperspektiv. Flere heltidsstillinger er rekrutterende og lønnsomt for bedriften, det gir lavere sykefravær og brukerne får færre personer å forholde seg til. Jobben er ikke gjort på kort tid, men det er fullt mulig å snu det. Det handler om holdninger på begge sider. Vi er innstilt på å gjøre vårt, sier hun. - Kan løsningen være at flere tar helgevakter og at man jobber flere timer i helgene, slik Spekter foreslår? - Å tro at deltidsproblemet kan løses ved at alle jobber noen flere helger er en svært enkel løsning på et komplisert problem. Det må løses ved å nytte ulike virkemidler. Forutsetningen er at løsningene både er faglig forsvarlige og ivaretar de ansattes helse og velferd. Løsningene må de finne lokalt. I noen unntakstilfeller har NSF sentralt inngått avtaler om arbeidstidsordninger med blant annet lengre vakter. Dette dreier seg om prøveprosjekter med krav om oppfølging og evaluering og basert på frivillighet fra sykepleierne. 10 KLP MAGASINET 10 I KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 11

7 TEMA: DELTIDSARBEID -Heltid må bli en selvfølge Har helseforetaket/ helseregionen kartlagt omfanget av frivillig og ufrivillig deltid blant de ansatt i virksomheten? Hovedfunn: Ja, 95 % Vet ikke, 3 % Nei, 2 % Kjellfrid Blakstad i Fagforbundet bekymrer seg for at utviklingen går «forferdelig sakte». Et solid flertall har kartlagt omfanget Nordland og Vest-Agder er de eneste fylkene hvor under 90 % er kartlagt - De siste ti årene har antall heltidsstillinger vokst med tre prosent. Det går alt for sakte, sier Blakstad, som er leder seksjon helse og sosial i Fagforbundet. Fagforbundet som organiserer medlemmer i blant annet kommuner og helseforetak jobber tett med partene, arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og KS for å få på plass avtaler som sikrer heltid. De mener det må være en rettferdig skift-og helgebelastningene. - Heltid må bli en selvfølge. Pleiegruppene har også et stort ansvar her. Dersom alle var forberedt på å jobbe helg, ville det blitt færre helger å dele på. Det må være solidarisk, mener hun. -Hva bør arbeidsgivere gjøre selv? - Vi vet om sykehjem som har utlyst stillinger med bare 100 prosent, så det er mulig. Sunndalsøra og Trondheim er kommuner som har gjort mye på dette feltet. Det er også viktig å benytte sjansen når man har nye avdelinger og institusjoner. Da får man en mulighet til å begynne på nytt. Men det krever at alle bidrar til det. Det nytter ikke å si jeg jobber ikke helg. Da kommer vi ikke lenger. Blakstad tror det er mye å hente på å fremsnakke fordelene med å jobbe turnus. - Man blir faktisk kompensert med fridager for å jobbe helg. Men hvis argumentasjonen er slik at jobben er så tøff at du ikke kan stå i 100 prosent, er det noe galt med organiseringen av arbeidet. Ledelsen kan komme langt med å tilrettelegge for at folk skal kunne jobbe heltid, sier hun. Funn fra KLP-undersøkelsen om deltidsarbeid 5 OM DELTID: MARIAN BEN ABDALLAH, 25 ÅR, SYKEPLEIERSTUDENT: Jeg synes det er bra å ha mulighet til å velge deltid eller heltid når jeg er ferdig med studiene. Sykepleieryrket er tungt, både psykisk og fysisk. Det er ikke alle som orker å stå i 100 prosent stilling i alle faser av livet, og det synes jeg man må tenke på. SOFIA WALNER, SYKEPLEIER, 26 ÅR. JOBBER DELTID: Alle burde ha brav på å bli ansatt i den stillingen de faktisk jobber. Jeg har en 70 prosent stilling, men jobber i praksis 100 prosent fordi jeg får fylt opp med andre vakter. Jeg skulle gjerne hatt en heltidsstilling. Har kommunen kartlagt omfanget av frivillig og ufrivillig deltid blant kommunens ansatt? Ja Nei Vet ikke AP 4 % 18 % 78 % SV 25 % 75 % SP 8 % 32 % 60 % V 25 % 25 % 50 % KRF H FrP Andre 7 % 8 % 14 % 22 % 28 % 33 % % 43 % 44 % 46 % 46 % 67 % MALIN JØRGENSEN, 29 ÅR, SYKEPLEIER. JOBBER HELTID: Jeg synes det er fint med valgfrihet. Mange ønsker jo å jobbe deltid, og jeg synes det er bra å ha mulighet til å gjøre hva du vil. De som ønsker å jobbe heltid, men for eksempel har en 80 prosent stilling, får ofte fylt opp de resterende 20 prosent i en annen stilling her. Arbeidsgiver tilrettelegger for det. ERIK OVLAND, SYKEPLEIERSTUDENT, 42 ÅR: Jeg er for at folk skal bli ansatt i den stillingsprosenten de faktisk jobber. Samtidig er det bruk for folk som jobber deltid for å fylle opp vakter. Deltid er ofte forbundet med at folk jobber 50 prosent, men jeg kjenner mange som jobber mer enn 50 prosent, selv om de ikke jobber heltid. Mange som ikke jobber fullt har valgt det selv, og det synes jeg ikke man skal overstyre. KJERSTI HOCKLIN, SYKEPLEIER, 58 ÅR. JOBBER HELTID: Det er en uting at mange blir ansatt i deltidsstillinger. Jeg ser det er spesielt mange unge som blir det, selv om de er 100 prosent arbeidsføre. Er det eget valg er den noe annet. Jeg har vært i en situasjon selv, med tre små barn, hvor jeg har hatt behov for å jobbe 80 prosent. Men jeg har aldri jobbet mindre enn 80, fordi jeg har tenkt på pensjonen min. 12 I KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 13

8 TEMA: DELTIDSARBEID Tema tittel her - Trenger mer rettferdig fordeling -Frivillig deltid avler ufrivillig deltid. Ved å fordele helgene på flere, kan flere få hele stillinger, mener kommunikasjonsdirektør i Spekter, Gunnar Larsen. - For det første er det viktig at flere jobber heltid for å dekke arbeidskraftbehovet som kommer til å bli enda større i fremtiden. Selv om de fleste i KLPs undersøkelse sier at årsaken til deltid er at de ansatte ikke ønsker heltid, er jeg litt overrasket over at det ikke er flere, sier Larsen. Han viser til SSB som har dokumentert at om lag 90 prosent av de som jobber deltid gjør det frivillig. De største utfordringene ligger dermed i å få flere av de som jobber frivillig deltid til å jobbe mer. - Det er for øvrig interessant at nesten halvparten av ordførerne/rådmennene og 1/3 av representantene i helseforetakene og helseregionene peker på at tariffavtalene legger begrensninger på turnusordninger som en årsak til at folk ikke jobber heltid. Det bekrefter at det er et stort behov for å tilpasse arbeidstidsbestemmelsene bedre til de ansattes, virksomhetenes og samfunnets behov. «Alle tiltak som kan få flere til å arbeide heltid er av det gode.» GUNNAR LARSEN, SPEKTER - Synes dere det gjøres nok for å stimulere folk til å stå i heltidsarbeid? - Den største utfordringen vi har fremover er å sikre nok kompetent arbeidskraft. Derfor er alle tiltak som kan få flere til å arbeide heltid av det gode. I en undersøkelse som Norstat gjennomførte for Spekter i mai 2011 svarte 49 prosent av kvinnelige deltidsansatte at de ville vurdert å arbeide mer dersom man hadde en arbeidstidsordning var bedre tilpasset sin livssituasjon. 45 prosent av deltidsansatte menn svarte det samme. En mer rettferdig fordeling av helgearbeidet vil også bidra. I dag trengs mange små stillingsbrøker for å dekke opp helgearbeidet i virksomheter som driver døgnkontinuerlig. SITUASJONEN I DAG: Over halvparten av de ansatte i kommunene jobber deltid. I fylkeskommunene jobber ca. en tredel deltid. Særlig i pleie- og omsorgssektoren er det en utbredt deltidskultur, med nærmere 70 prosent i deltidsstillinger. I regjeringserklæringen fra den nye Høyre-Frp-regjeringen står det: «Mange arbeidstakere ønsker mer fleksibilitet som gjør det enklere å kombinere jobb og privatliv. Innen en rekke yrkesgrupper er det en høy andel som jobber ufrivillig deltid.» Regjeringen vil derfor: Myke opp arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak av overtid. Nedsette et arbeidstidsutvalg etter modell fra skift/turnusutvalget for å utrede hvordan arbeidskraften best mulig kan tas i bruk i de kommende tiårene. Arbeide for å redusere bruken av ufrivillig deltid og midlertidighet i offentlig sektor, samt arbeide for å etablere en heltidskultur i arbeidslivet. 14 I KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 KLP MAGASINET 15 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 15

9 PENSJON Vet ikke hva de har krav på Nærmere halvparten av yrkesaktive nordmenn i offentlig sektor vet ikke om familien har krav på etterlattepensjon. TEKST THERESE OLAVSRUD NATURSKJØNT: Bildet er fra en fotokonkurranse, og tatt i nærheten av Vrågåvarden. Fotograf Solfrid Holtan. Topp 10 kommuner i Norge: 1. Rollag (Buskerud) 88,9 2. Stange (Hedmark) 83,6 3. Fyresdal (Telemark) 83,6 4. Nissedal (Telemark) 82,9 5. Sarpsborg (Østfold) 82,3 6. Nedre Eiker (Buskerud) Trondheim (Sør Trøndelag) 81,8 8. Vinje (Telemark) 81,6 9. Evje og Hornnes (Aust-Agder) 80,1 10. Bindal (Nordland) 79,8 Se resultatene til din kommune på forbrukerradet.no. Det viser en undersøkelse om nordmenns pensjonskunnskap som Opinion Perduco har gjennomført for KLP. Her fremkommer det at fem av ti nordmenn ikke vet om de har etterlattepensjon som en del av sin pensjonsordning. Det er ingen forskjell på svarene fra de som jobber i privat og offentlig sektor. Viktig gode - Det overraskende er at ikke flere i det offentlige vet hva de er dekket av. Sammen med uførepensjon er etterlattepensjonen et viktig gode man automatisk får som ansatt i offentlig sektor. De aller fleste er også dekket av en gruppelivsordning, sier Morten Gjelstad, faglig leder for HVA SKJER VED DØDSFALL? Hvis en pensjonist som mottar pensjon fra KLP dør, må etterlatte melde fra om dette til KLP. Hvis et yrkesaktivt medlem dør, sender arbeidsgiver inn melding om dødsfall til KLP. Når pensjonisten dør, foretar KLP en engangsutbetaling til ektefelle eller dødsboet. Pensjonen for dødsmåneden tilsvarer den månedlige pensjonen. analyse og rådgivning i KLP. - Bør få et overblikk Det er de yngste som i minst grad har et bevisst forhold til innholdet i pensjonsordningen. Syv av ti arbeidstagere under 30 år vet ikke hva de har. Men også eldre aldersgrupper er usikre: Over fire av ti respondenter mellom 40 til 49 år vet ikke om familien har krav på etterlattepensjon. -Det første man bør gjøre er å skaffe seg et overblikk over hva samlet utbetaling vil utgjøre og om dette vil dekke de økonomiske forpliktelsene til familien hvis man faller fra, påpeker Gjelstad. Hva er etterlattepensjon? Etterlattepensjon er en månedelig utbetaling til ektefeller og barn. For ektefeller er hovedregelen* at netto etterlattepensjon utgjør 9 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag. For barn under 20 år utgjør etterlattepensjonen 15 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag. Dersom avdøde ikke kunne oppnådd full opptjening i det offentlige (30 år), avkortes pensjonen. Gruppeliv er en dødsfallserstatning tegnet på den ansattes liv, som utbetales som et engangsbeløp. Ordningen er vanligvis en del av en tariffavtale, så erstatningens størrelse vil derfor kunne variere i de forskjellige tariffområdene. *Det finnes ulike regler for beregning av ektefellepensjon på grunnlag av avdøde og etterlattes alder, se for nærmere informasjon. Hvem har krav på etterlattepensjon? Enke, enkemann eller registrert partner kan ha rett til etterlattepensjon når et KLP-medlem dør. Avdødes barn under 20 år. Stebarn og pleiebarn som avdøde forsørget kan også ha rett til barnepensjon. Fraskilt ektefelle kan også ha rett til etterlattepensjon. Hvis ektefellen gifter seg på nytt, faller rettigheten bort. Samboere har ikke rett til etterlattepensjon. Rollag er Norges beste kommune! Rollag kommune i Buskerud er den soleklare vinneren av Forbrukerrådets store kommunetest. Bare 36 av 428 kommuner oppnår godkjent poengsum. TEKST LINDA NILSEN METHI - Det er veldig stas å vinne en slik kåring, sier Rollag-ordfører Dag Lislien (Sp). Ordføreren sier til Dagbladet at det var overraskende at de vant denne testen; - Men vi har jo jobbet tematisk og målrettet over flere år for å kunne yte god service, sier Lislien. Vinnerkommunen Rollag får 88,9 av 100 mulige poeng, foran Stange og Fyresdal med 83,6 poeng. - Vinneren har nesten 30 poeng mer enn landsgjennomsnittet på 60 poeng. Det sier noe om hvor gode Rollag er, men også hvor dårlig veldig mange andre kommuner gjør det, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet. Større bedre enn små Flere småkommuner hevder seg i toppen, men det er en klar tendens at store kommuner, i snitt, gjør det bedre enn de små, skriver Forbrukerrådet. I testen har Forbrukerrådet utgitt seg for å være privatpersoner, og henvendt seg til samtlige kommuner i Norge på e-post, telefon og via kommunenes nettsider. Kommunene er testet på service, tilgjengelighet og informasjonskvalitet. Forbrukerrådet har testet i hvilken grad kommunene gir god informasjon om forskjellige tjenester, ikke tjenestenes innhold og kvalitet. - Vi har henvendt oss med spørsmål folk flest lurer på, som prisinformasjon om skolefritidsordningen, saksbehandlingstid for byggesak og åpningstider i svømmehallen, sier Flesland. Forbrukerrådet gir godkjent-karakter dersom en kommune oppnår minst 75 poeng. - Det betyr at vi har blitt godt hjulpet med minst tre fjerdedeler av henvendelsene våre. Såpass må du som innbygger kunne forvente, sier Flesland. Forbedringspotensiale Bare 36 av landets 428 kommuner får godkjent poengsum i testen. Forbrukerrådet krever at kommunene må bli mer bevisste på viktigheten av å gi innbyggerne god informasjon og service. - Kommunene må gi relevante, riktige og raske svar når innbyggerne lurer på noe, sier Flesland; - Det skal være lett for innbyggere å komme i kontakt med kommunene, og da må de gode nett- og telefonløsninger, og gi gode svar! BEST PÅ SERVICE: Ordfører Dag Lislien gleder seg over utmerkelsen kommunen har fått. 16 I KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 17

10 BEDRE LUFT med enkle grep TEKST BENTE BANG ØDEGÅRD FOTO TOM EGIL JENSEN Rektoren på Skåningsrud skole fikk dreisen på inneklimaet. Uten at det veltet budsjettet. 18 I KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 19

11 HMS INNEKLIMAET PÅ skolen i Sørum kommune var så dårlig at prislappen for ombygging var på flere millioner. Men man trenger ikke alltid å bygge nytt for å komme unna problemet. Etter at skolen deltok på en inneklimadugnad i regi av KLP og Norges Astma- og Allergiforbund fikk de vite hvordan de kunne løse problemene. Uten at det veltet skolebudsjettet. Enkle grep - Det viste seg at enkle grep som å rydde flere ting inn i skap for å hindre oppsamling av støv, børste av seg sand på skoene og lufte mer ville gi store resultater. Da trengte vi ikke bygge om likevel, sier Nina Sæther, rektoren ved Skåningsrud skole og ressurssenter. Det var spesielt opprenskningen av ventilasjonsanlegget fra 1987 som førte til stor forbedring. - Operatøren fortalte etter rengjøringen at anlegget nå virker flere hundre prosent bedre enn tidligere. Antakelig må vi bytte filter ganske ofte til å begynne med. Vår nye vaktmester fikk opplæring i bytte av filter, så nå blir det nye rutiner og oppfølging, forteller Nina Sæther entusiastisk. De beste tipsene fra Skåningsrud: Rengjør ventilasjonsanlegget jevnlig Undersøk med målinger hva som feiler inneklimaet Etabler inneklimagruppe med medlemmer fra alle områder i virksomheten: ansatte, renholdere, vaktmester, verneombud og ledelse, gjerne også elever og foresatte. Vakte oppsikt Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) presenterte tiltakene fra Skåningsrud som eksempler på «beste praksis» under den internasjonale Green Week-konferansen i Brussel nylig. Tiltakene ble også presentert av NAAF på konferansen til EFA (European Federation of Allergy and Airways Diseases) i Roma. Tilhørerne lot seg begeistre, og det var spesielt den effektive arbeidsformen på Akershus-skolen som vakte oppsikt. På Skåningsrud startet de nemlig med å etablere en prosjektgruppe, med driftstekniker, verneombud og renholder på skolen. Fagpersoner fra Astma og Allergiforbundet og KLP var også med på oppstartsmøtet. - Utfordringen på skoler i dag er at mange som jobber med bygget tilhører sine enheter. Vi jobbet for at alle skulle få eierskap til prosjektet og vi konkretiserte hvem som hadde ansvar for hva. Særlig var det viktig at renholderen var med, sier Sæther, og understreker: - Det betyr ikke at de ikke gjorde en god jobb, men det at de blir tatt inn i en slik gruppe gjør at de ser helheten. Trenger ikke kjøpe nytt Rektoren synes det vellykkede prosjektet er et godt eksempel på at man ikke alltid behøver å bygge nytt for å løse problemet. - Det er altfor mye fokus på at når noe ikke funker, må det skaffes nytt. Det er mye å hente på å fikse på det man har. Nå er inneklimaet så bra at vi kan leve med det. Jeg har ikke fått noen meldinger om lærer som har måttet gå hjem på grunn av hodepine, slik det var før. Neste steg for Skåningsrud blir å få tilpasset varmefordelingen i bygget, noe som innebærer tekniske tiltak. I tillegg vil de gå systematisk til verks på det som står igjen på tiltakslista. - Vi går vernerunder på inneklima ganske ofte. Det er spennende å se stadig nye tiltak som er iverksatt på hver nye runde. Inneklima er ikke noe man ordner opp i en gang for alle, understreker den driftige rektoren. Forsker: Godt inneklima øker arbeidsevnen -Gevinsten ved bedre inneklima er enorm, fordi arbeidstakernes effektivitet øker dramatisk i bedre inneklima. Samtidig går sykefraværet ned. Det er budskapet til professor Pawel Wargocki fra Polen, som er ansatt ved the International Centre for Indoor Environment and Energy, Technical University of Denmark. På inneklimadagen i Arendal i september viste Wargocki de mange kommunalt og fylkeskommunalt ansatte i salen hvor lønnsomt det er med godt inneklima. Det er menneskene som er arbeidsplassenes viktigste ressurs. Med et godt inneklima øker effektiviteten på det arbeidet som gjøres, samtidig som sykefraværet går ned. Når beslutningstakere forstår at det som investeres i bedre inneklima kan hentes ut igjen i mer effektivitet på arbeidsplassene, er vi kommet langt. På samme måte blir elevenes evne til å lære bedre når inneklimaet på skoler blir bedre, sa han. Samarbeid om tiltak lag samhandlingskart. Lag regler og rutiner spesielt for det aktuelle bygget og sørg for god etterlevelse Sørg for god orden slik at renholdere får gjort jobben sin. Tenk inneklima ved innkjøp av nytt utstyr, feks skap framfor åpne hyller og møbler som kan plasseres uten å blokkere for varme kilder. Gå vernerunder med spesielt fokus på inneklima OM SKÅNINGSRUD SKOLE OG RESSURSSENTER: En interkommunal grunnskole for elever med sammensatte lærevansker Eies av Aurskog-Høland, Nes og Sørum kommuner Skolen er bygget i 1972 og påbygd i ALLE MÅTTE MED: Rollefordeling og bevistgjøring var viktig for prosjektet. Både vaktmesteren, vaskehjelpen og verneombudet har bidratt til å bedre inneklimaet. 20 I KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 21

12 På englevakt De er gode på døden, men ikke så verst på livet heller. Møt sykehusprestene på Ullevål. TEKST THERESE OLAVSRUD FOTO NICOLAS TOURRENC DE JOBBER DØGNVAKTER. I løpet av en uke kan de bli tilkalt 25 timer utenom ordinær arbeidstid. Til troende, muslimer, katolikker, til de som aldri har trodd, men som trenger noen å snakke med likevel. De lytter, trøster. Den gamle damen med dødsangst. Den nybakte bestemoren som har fått uhelbredelig kreftdiagnose. De unge foreldrene i bunnløs sorg som har mistet et nyfødt barn. De som lever i en spenning mellom håp og angst. Angst for hva som kommer, livet som ikke ble slik man trodde. Håpet om å slippe smerte, håpet om bare litt mer tid, om å oppleve en barnedåp, se barnebarnet stå til konfirmasjon. Og så er det håpet om evig liv. Sjelesørgere -Mange jeg møter sier «jeg er ingen kristen, men jeg tror på Gud», sier Jan Gaute Sirevåg. Han og kollega Bjørn Egil Watsend er to av fire sykehusprester på Ullevål universitetssykehus. Teologer med tilleggsutdanning i klinisk sjelesorg. Uten prestefrakk og uten forkynning møter de mennesker på sitt mest sårbare: I møte med sykdom. - Et friskt menneske har mange ønsker. Den som er syk har bare ett- å bli frisk. Vi er først og fremst en samtalepartner. En som ser hva den andre har behov for, og som kan sette seg i den andres sko i en slik situasjon. - Visste du at respekt kommer fra latin? spør Sirevåg med mørk sørvestlandsdialekt. - Respectare. Det betyr «å se en gang til». Det er det vi gjør. Det siste tabuet Rommet i det gamle søsterhjemmet på Ullevål lukter bøker og treverk. Høyt under taket, store knirkende dører. Watsend som er sykehusprest på 33. året, kommer rett fra en samtalegruppe. Han forteller om 50-åringen som hadde møtt veggen: Ansvarsfull lederjobb, kone og barn, og et tiltagende rusproblem. Blottet for følelse av egenverdi. Bygget selvfølelsen på hva han gjorde og ikke hvem han var. Sirevåg har akkurat møtt en pasient. En dame med nyoppdaget kreft og dårlige prognoser. -Hun gråt ustanselig. Vi snakket en stund før det kom frem at hun tidligere i livet hadde opplevd at nære familiemedlemmer døde i smerte, uten å bli ivaretatt. Slike opplevelser kommer tilbake til deg. Og slike følelser må vi møte med respekt, relatere til. Hva er det dette mennesket trenger? Tjeneste under press Den dagen Sirevåg og Watsend går av med pensjon, vil tjenesten trolig se annerledes ut. Prestene er ansatt på sykehusene, og tjenesten er gjennom årene utviklet som en spesialisert profesjon innen 22 I KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 23

13 Sykehuspresten: er en fagperson på sorgarbeid og krisehåndtering. Presten arbeider både med pasienter og tverrfaglig i team sammen med andre tilsatte. «Respekt betyr å se en gang til. Det er det vi gjør.» SYKEHUSPREST JAN GAUTE SIREVÅG tilbyr samtaler og sjelesorg, men foretar også nøddåp, båreandakter, gudstjenester og nattverd. Presten bistår dessuten ved kriser og beredskap og støtter helsepersonellet. har 6-årig teologisk utdanning i tillegg til praktisk-teologisk seminar. Mange har også fordypning i ulike fagfelt. SPENT PÅ FORTSETTELEN: I september leverte prestene sine synspunkter på utredningen til Stålseth-utvalget. Her er det valg av rapportforside som drøftes. helsevesenet. Stillingene er i utgangspunktet åpne for alle, uavhengig av konfesjonell tilhørighet, men de fleste sykehusprestene tilhører imidlertid Den norske kirke og står under kirkelig tilsyn fra biskopen. Hvor lenge det forblir slikt er høyst usikkert. Det såkalte Stålsett-utvalget leverte tidligere i år sin utredning om en helhetlig tros- og livssynspolitikk. Utredningen som har vært på høring inntil nylig går blant annet inn for at tjenesten ved sykehusene endres, slik at den bedre tar hensyn til annen tro og annet livssyn. Målet er å etablere en tjeneste som består av medarbeidere med forskjellig religiøs og livssynsmessig bakgrunn, som samarbeider om tros- og livssynsbetjeningen, inkludert samtaletilbudet. -Vil fjerne monopolet Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human Etisk Forbund er glad noe er i ferd med å skje, selv om han tror det vil ta tid. - Vi mener at det faktum at det kun finnes prester på sykehus et eksempel på at Norge er en novise når det gjelder mangfold i samfunnet. Vi er selvsagt ikke imot at kristne som skal få åndelig hjelp, vi er imot at det kun er kristne som har dette tilbudet. Vi oppfører oss som om Norge er et homogent samfunn fremdeles. Her er det nødt til å bli endringer i årene som kommer, sier han. Forbundet med medlemmer er en utfordrer til statskirken med den såkalte livssynshumanismen. Ett av deres forslag til en ny sykehustjeneste er at pasientene møter en livssynsnøytral førstelinjetjeneste, som siden kan tilkalle kristne prester, buddhistiske prester eller imamer på lik linje og etter behov. - Det finnes også de som mener at en like gjerne kunne hatt psykologer eller sosionomer i denne tjenesten, men jeg tror nok at vi bør ta på alvor at noen ønsker samtaler med representanter for sine livssyn, sier han. I dag er det prestene som formidler kontakten videre. Brun-Pedersen mener det er feil og at det er på høy tid å bryte denne tradisjonen og å ta livssynsmangfoldet mer på alvor. Det gjelder også livssynstilbudene i forsvaret og i fengsler. - Hvor mange nordmenn som er passive medlemmer av statskirken er en ting. Tall fra Kifo (red. anm Stiftelsen Kirkeforskning) viser at bare halvparten av befolkningen sier det kristne livssyn er det som står dem nærmest. -Noe vil skje, spørsmålet er bare når, påpeker han. -Ikke redd for endring Imens, på Søsterhjemmet, kommer en veldig andpusten prest inn døren. Magne Stendal har sykkelhjelm, sykkelbukse og en tykk perm under armen. Han er i permisjon for lage en rapport om prestenes betraktninger på endringene Stålsettutvalget foreslår. Hva tenker prestene selv om alt dette? Er de modne for å endre tjenesten, vil de slippe andre til? - Helt ærlig. Jeg skjønner ikke hvorfor de vil endre noe som fungerer. Vi har stått i bresjen for å tilrettelegge for andre livssyn helt siden slutten av 80-tallet. Det var vi som måte overtale sykehusledelsen, og siden den gang har vi samarbeidet tett med prester fra andre trosretninger. - Men vil det ikke være bedre med et nøytralt førsteledd? - Trenger vi virkelig nok et ledd i dette helsevesenet? Jeg tror ikke det vil fungere i praksis. Hvem er det som kan ivareta en nøytralitet? Selv de som er nøytrale, har jo også sitt syn. Alle vet i hvert fall hva vi prester står for. Ingen er så transparente som oss. Det er ingen hindring mot brukerne uansett hva slags bakgrunn de har. Stillingene Stendal og kollegaene besitter er ikke forbeholdt prester i den norske kirke, men skal dekke populasjonen sykehuset har i bunn i sitt pasientgrunnlag. Stendal påpeker at mer enn halvparten av minoriteten har en kristen tilhørighet, også blant innvandrergruppene er det en overvekt. Stendal rister på hodet og spør retorisk: - Jeg lurer på hva de skal erstatte tjenesten med? Skal vi ansette prester i ulike brøker? Det er ingen fasit på hvem som trengs når. Vi må høre hva pasienten selv vil. Ofte er det slik at pasientene ønsker å snakke med oss, selv om de ikke har en kristen tro. -Javel? - Vi spør alltid om de vil ha noen andre, men ofte vil de ikke det. De religiøse ritualene er viktigst etter at døden er et faktum. Senest forrige uke hentet jeg inn en katolsk prest for å gi den siste salve. Stendal får støtte av kommunikasjonsdirektø- 24 I KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 25

14 Tro i Norge: 77 prosent av befolkningen tilhører Den norske kirke, i følge SSBs tall fra SPORTY PREST: Magne Stendal sykler ofte til jobben på Ullevål sykehus. I det siste har det blitt mange tunge økter med rapporter og bøker i ryggsekken. Om lag 8,7 prosent av befolkningen er medlemmer av andre trossamfunn. Den katolske kirken er i en kirke i vekst. Også de andre verdensreligionene er i løpet av de siste tiårene blitt stadig mer synlige i norsk offentlighet. Det gjelder først og fremst islam, men også buddhisme, hinduisme og jødedom. JENS BRUN-PEDERSEN Pressesjef ihuman-etisk forbund 5,6 prosent er ikke medlem av noe trossamfunn. TRUDE EVENSHAUG Kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet ren i Kirkerådet Trude Evenshaug. Hun er bekymret for at tjenesten skal bygges ned. -Kirkemøtet har understreket at for å få en større grad av likebehandling i et tros- og livssynsåpent samfunn, bør politikken i hovedsak legge vekt på å utvide religions- og livssynsnærvær på ulike samfunnsområder. -Samtidig er det viktig å presisere at en tjeneste som institusjonsprest, krever kompetanse og erfaring ut over det å besitte et bestemt livssyn, sier hun. Livsglede Hva som skjer videre med Stålsett-utredningen er det opp til den kommende regjeringen å avgjøre. Endringene vil ikke bare gjelde sykehusprestene, men fengselsprestene og feltprestene også. Imens fortsetter prestene på Ullevål sitt virke. Forberedt på at noe vil skje, men med håp om at de ikke mister sin rolle på sykehuset. De merker at samfunnet har endret seg. Mange tabuer er borte, men død og sykdom er det fortsatt vanskelig for mange å snakke om. Prestene er ofte de første som bryter isen. - Det er kanskje sånn at døden har avgått ved døden, sier Sirevåg og smiler. - Det henger nok sammen med tiden vi lever i. Det er ikke så mange rom lenger for å snakke om disse tingene. Han erindrer sin egen oppvekst. Bestefaren som døde på kaia og faren som ble ringt etter for å frakte ham hjem. Faren stelte den gamle i bestestua, mens han selv ble sendt for å skifte vaskevannet. Bestefaren lå der en uke, mens folk kom for å ta farvel. - Det var mitt første møte med døden, det var veldig naturlig. Og jeg har mange ganger sendt en takk til min far som var klok nok til å ta meg med på det. I dag er det slik at de mange dør på institusjon, det kan føles veldig fremmed. Men selv om døden føles som et tabu, merker prestene at det er mer åpenhet generelt i samfunnet. Etterspørselen etter samtaler øker. - Har man en alvorlig lidelse setter det i gang mange følelser. Det er mye mer aksept for å snakke om følelser i dag, sier Watsend. Og det handler ikke alltid om sorg. - Vi opplever så mye livsglede. Små og store gleder hver dag. Å vite at man har en begrenset tid igjen, forsterker hva som er viktig i livet. - Jeg pleier å si at vi er gode på døden, men vi er ikke så verst på livet heller. 26 I KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 27

15 AKTUELT VÅRT LILLE LAND Pris for etiske innkjøp Har du tips om hvem som bør vinne årets «Ikke for enhver pris»? Husk å nominere innen 29. oktober. FJORÅRETS VINNER: Kristine Borvik, avdelingsleder ved Søbakken sykehjem i Larvik kommune, ble «Årets ildsjel» i KOMMUNE: UTSIRA I ROGALAND AKTUELL FORDI: Utsira er Norges minste kommune med en av Norges yngste ordførere, Marte Eide Klovning. Kommunen med 209 innbyggere ble kåret til årets kulturkommune i Rogaland i år. Vet du om en person eller organisasjon i offentlig sektor som har gjort noe særskilt for å fremme etiske innkjøp i offentlig sektor? Noen som vi andre kan lære av og som kan inspirere til videre arbeid? Nå kan du nominere kandidater til årets «Ikke for enhver pris». KLP deler ut prisen, som er en utmerkelse, i samarbeid med Initiativ for Etisk Handel og Difi. Utdelingen skjer på Difis årlige anskaffelseskonferanse som i år er 15. november. Les mer om prisen og kriterier her: klp.no/ ikkeforenhverpris.no Medlemskampanje KLP starter nå en kampanje rettet mot medlemmer med pensjonsrettigheter i KLP. Kampanjen setter søkelys på medlemsfordeler i KLP og kommer til å være synlig på nett, print og radio fra 17. oktober. De siste tre årene har ansatte i kommune- og helsesektor blitt personkunder i KLP. - Tilbakemeldingen er at de er svært fornøyde med gunstig rente, gode forsikringer, lave priser og bra service. Nå håper vi flere medlemmer vil benytte seg av godene, sier markedsdirektør Mette Jorunn Meisland i KLP. Vil du vite mer om medlemsfordelene i KLP oppfordrer vi til å ta en prat med din kundeog salgsleder i KLP. Du kan også lese mer på: medlemmer.klp.no KLPs arbeidsmiljøpriser KLP premierer tiltak som bidrar til bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær hos våre kunder. Hvert år deler vi ut KLPs arbeidsmiljøpris i form av to priser: årets ildsjel og årets arbeidsmiljøpris. Søk nå! TEKST LINDA NILSEN METHI Hver av prisene er på kroner. Søknadsfristen er 1. desember. Hvem som helst kan sende inn søknad med forslag på kandidater til prisen. Kandidatene må være kunder i KLP. ÅRETS ILDSJEL KAN VÆRE: En drivkraft innen arbeidsmiljø og HMS En dyktig prosjektleder som har oppnådd gode resultater En god leder med ekstra fokus på arbeidsmiljø og HMS En person som er fylt av iver og begeistring som smitter ÅRETS ARBEIDSMILJØPROSJEKT KAN VÆRE: Tiltak som er med på å skape et godt og trygt arbeidsmiljø Positive resultater i form av tilfredse medarbeidere og god kvalitet på tjenestene Dokumentasjon på positiv utvikling av arbeidsnærværet Tiltak som bidrar til økt motivasjon, entusiasme og godt humør og som profilerer arbeidsplassen som attraktiv Forebyggende HMS-tiltak Systematikk i utvikling av HMS-arbeid God personalpolitikk med fokus på tilrettelegging og kompetanseheving i et livsfaseperspektiv Fremtidsrettede og utviklende prosjekter Prosjekter som andre kan lære av SPØRSMÅL? Kontakt Hanne-Kjersti Grinna pr e-post eller tlf , eller gå inn på https://www.klp.no/bedrift/hms-torget FAKTA KLP behandler alle søknadene og lager en innstilling til juryen som kårer vinnerne. Juryen består av representanter for Sykepleierforbundet, Fagforbundet, Delta, Spekter, KS og KLP. Arbeidsmiljøprisene deles ut lokalt hos vinnerne i februar Prispengene skal brukes til eksisterende og nye arbeidsmiljøtiltak på vinnernes arbeidsplass. FOTO GAUTE-HÅKON BLEIVIK/HAUGESUNDS AVIS Norges minste best på kultur -VI BLE KÅRET TIL Rogalands kulturkommune Dette er veldig stort for oss, vi ble litt overrasket. Flere kulturprosjekter har bidratt til at Utsira er blitt Rogalands kulturkommune. Fyrstasjonen ved Utsira, som i dag eies av Kystverket, disponeres som en kunstnerleilighet av Utsira kommune., Boligen leies ut til kunstnere som ønsker å oppleve øya og blir dermed en kulturarena. På denne måten får vi mye gratis kultur. Vi har også Marte Eide Klovning (30) er en av Norges yngste ordførere og styrer Norges minste kommune. Hun satser for fullt på kultur for å få innbyggerne til å bli. hatt en del kunstnerinspirasjon ute i naturen som også bidrar til fokus på folkehelse. Utsira har dessuten fått kinoen tilbake, og det har blitt bygget ny skole og barnehage i Disse er tilrettelagt slik at det nå kan holdes kulturarrangementer. Kulturskolen på øya er også veldig populær. Innbyggertallene i Utsira har variert mellom de siste årene. Et prøveprosjekt gir innbyggere som ønsker å bo på Utsira i ett år muligheten til dette for en rimelig penge. Det har vært titalls søkere til denne ordningen. Betingelsen for søkerne er at de må ha egen jobb. Det er en utfordring å tilby flere jobber når vi er en så liten kommune. Tilrettelagt teknologi gjør det heldigvis mulig å ta med seg arbeidet over til øya. Vi ønsker å forbli vår egen kommune. Det er en helt egen kultur her ute på Utsira. 28 I KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 28 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 29

16 Hjemmetjenesten blir «brannvakt» Hjemmetjenesten i Oppegård kommune har tatt grep om brannsikkerheten til brukerne. Slik gikk de frem. TEKST THERESE OLAVSRUD FOTO TOM EGIL JENSEN KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 31

17 HMS GODE TIPS: -Sjekk brannslukningsapparatet fire ganger i året. Du skal blant annet snu det opp ned noen ganger for å holde pulveret flytende, forklarer Rune Eikaas til Mortens assistent Unni. LYNKURS: Rune Eikaas demonstrerer på Lene Jahren hvordan man bruker et brannteppe. Det er viktig at man stryker over teppet for å «presse luften ut», alltid fra fra hodet og ned. ENKLE GREP: Morten Eriksen føler seg tryggere nå som han har sikkerhetsutstyr han kan håndtere, som brannteppe og brannskum. Sjekklisten til brukerene Greier de å ringe? Har de komfyrvakt? Har de timer på kaffetrakter? Vet de telefonnummer til brannvesenet? Greier de å evakuere seg selv? Hvis det bor flere i bygget, har de en møteplass utenfor bygget ved brann? Dette lærer hjemmehjelpene: Brannstatistikk Brannårsaker Rømningsveier/evakuering Bruk av slokkemidler og røykvarslere Demonstrasjon av slokking med brannteppe ÅTTE AV TI branndødsfall i Norge skjer i boliger. Stadig flere bor hjemme, og mange av de som dør i brann har nedsatt funksjonsevne. Samtidig stiller myndighetene strengere krav til kommunene. Oppegård kommune tar disse utfordringene på alvor, og har dermed startet et samarbeid med det lokale brannvesenet. Kartlegger - Det første vi skal gjøre er å sende ut et skjema til alle brukerne våre. Her spør vi blant annet om hva de har av brannvernutstyr og om de klarer å bruke det. Utifra svarene vi får ser brannvesenet hvem som har behov for oppfølging, forklarer Lene Jahren i hjemmetjenesten. Prosjektet startet i mai og de kommer til å samarbeide med brannvesenet i Nordre Follo om å følge opp brukerne. Brannvesenet skal dessuten lære opp hjemmetjenesten. Målet er å heve kunnskapsnivået slik at hjemmehjelpen kan informere og hjelpe til med brannsikkerhet når de er på hjemmebesøk. - Flere og flere bor hjemme og befolkningen blir stadig eldre. Når vi vet at to av tre som dør i brann er over 75 år, sier det seg selv at dette er viktig å ta tak i. Her må hver enkelt bruker følges opp direkte, og derfor har hjemmetjenesten en kjempeviktig oppgave foran seg, sier branninspektør Rune Eikaas. Bekymret Morten Odner Eriksen (57) er en av brukerne til hjemmetjenesten. Han har en nedsatt fysisk funksjonsevne som gradvis har blitt forverret. Det har gjort at han har vært bekymret for hva han skal gjøre om det skulle begynne å brenne i leiligheten. Han har begrenset kraft i armene, hvordan skal han kunne håndtere et brannslukningsapparat? Rune Eikaas og Lene Jahren er på hjemmebesøk og vet råd: - Det beste slokkemiddelet for deg er om du har brannskum og brannteppe. Det veier ikke mye, er enkelt å håndtere og enkelt å få tak i om det skulle brenne, sier branninspektøren. - Brannskum og brannteppe er egentlig noe alle burde ha, som et tillegg til lovpålagt slukkemiddel. Det burde bli årets julegave, sier han. Morten Eriksen er bekymret for at leiligheten hans er en brannfelle og tenker spesielt på soverommet hvor det er mange elektriske hjelpemidler. Han har også elektronikk som hobby, noe som gjør at han trenger mye strøm. Skjøteledninger er det dermed nok av. Det kan branninspektøren bekrefte, men beroliger samtidig med at de ikke utgjør noen umiddelbar fare. - På soverommet ditt er det ikke apparater som bruker mye strøm, hadde du koblet på en varmeovn her kunne det vært farlig. Men ideelt sett burde du fått bort skjøteledningene og hatt flere kontaktpunkter her, påpeker han. Det viktigste er likevel at Eriksen får på plass flere røykvarslere. For personer med nedsatt bevegelighet betyr tidlig varsling alt under brann. - Helst burde du hatt en røykvarsler i hvert rom og de bør være seriekoblet, slik at du hører når det brenner uansett hvor du er i leiligheten, sier Eikaas. Glemmer komfyren For Morten Eriksen er ikke hukommelsen noe problem, han lager sjelden mat selv, og derfor er ikke komfyrvakt noe tema. Men for eldre med dårlig husk, er dette svært viktig. - Elektrisitet er en vanlig årsak til brann og en stor andel skyldes redusert hukommelse. Mange eldre glemmer å skru av komfyren og kaffetrakter. Komfyrvakt og timer på kaffetrakter er veldig nyttig, sier Eikaas. -Eldre som røyker er også en brannutsatt gruppe. De kan ha redusert kraft i armene, og da kan det være livreddende å bruke et røykeforkle. Det finnes også røykesengeteppe og brannhemmende gardiner. Det brannforebyggende arbeidet i Oppegård kommune er et samarbeidsprosjekt som i første omgang vil foregå frem til nyttår. Målet er også at disse vil bli fulgt opp videre, da funksjonsevnen til brukerne vil endre seg over tid. Andre kommuner, blant annet Enebakk, har tidligere gjennomført samme opplegg med brannvesenet i Nordre Follo. KLP Skadeforsikring har støttet prosjektet med 200 branntepper. 32 I KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 33

18 MYNDIGHETSHJØRNET AKTUELT Ingen nedre grense for innmelding Arbeidstakere i kommunal sektor skal nå meldes inn i pensjonsordningen uavhengig av hvor lite de jobber. Den nedre grensen for medlemskap i pensjonsordningen i KS tariffområde har tidligere vært 14 timer i uka (inntil 167 timer i kvartalet). Denne nedre grensen ble erklært ugyldig av Arbeidsretten 21. juni. Dommen gjelder tariffavtalen i kommunal sektor. Arbeidstakere i kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter skal nå meldes inn uansett hvor lite de jobber. Sykepleiere er ikke omfattet av denne bestemmelsen. Jobb ved siden av pensjon begrenses Til nå har både arbeidsgiverne og mange pensjonister innrettet seg på at de kan jobbe i kommunal sektor inntil 167 timer i kvartalet uten at alderspensjonen blir redusert. Arbeidsrettdommen endrer også på det. For å gi pensjonister i kommunal sektor tid til omstilling har KLP har besluttet at man ikke reduserer alderspensjon for de som jobber under 168 timer ut partene har nylig blitt enige om innføring av «pensjonistlønn» på kr 175 per time slik at det fortsatt skal være mulig å jobbe ved siden av pensjon. Nye regler gir bedre pasientbehandling Helse- og omsorgsdepartementet varsler om lovendringer som skal gjøre tilgangen til helseopplysninger enklere. Departementet mener det bør bli lettere for helsepersonell å få tilgang til viktige opplysninger ved behandling av pasienten. Derfor går regjeringen inn for at hver innbygger skal ha en elektroniske pasientjournal som skal kunne brukes av behandlende helsepersonell hvor som helst i landet. Moderne infrastruktur gir gode sikkerhetsmekanismer. Pasientenes personvern vil derfor være sikret i større grad med de nye elektroniske løsningene mener departementet. Det vil bare være den som skal behandler pasienten som får tilgang til opplysningene i journalen. Dette skal det føres streng kontroll med. Pasienten vil selv kunne sjekke hvem som har sett journalen og opplysningene i helseregistrene skriver departementet i sin pressemelding. Etter høringsrunden tar departementet sikte på å fremme to nye lover: En pasientjournallov om bruk av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp, og en helseregisterlov om bruk av helseopplysninger til forskning, statistikk, helseovervåking og kvalitetsforbedring av helsehjelpen. Ny uføreordning i offentlige tjenestepensjonsordninger Arbeidsdepartementet har utarbeidet et forslag til ny uførepensjonsordning for offentlige tjenestepensjonsordninger. Den nye uførepensjonsordningen i Folketrygden som skal innføres i 2015 minner mye om det man har hatt i offentlig sektor til i dag. Offentlig ansatte får som kjent utbetalt 66 prosent av lønn i uførepensjon. Fordi uførepensjon har vært beskattet som pensjonsinntekt har man i realiteten kommet ut bedre enn 66 prosent i forhold til tidligere inntektsnivå. Skattereglene skal endres samtidig med nye regler for uførepensjon. Dette innebærer at uførepensjon i fremtiden skal beskattes på samme måte som arbeidsinntekt. Tilføres kjøpekraft For at offentlig ansatte ikke skal tape kjøpekraft i forhold til dagens skattesystem, så er det nødvendig å tilpasse uførepensjonsordningen i offentlig sektor. Arbeidsdepartementet foreslår at det skal gis et «påslag» i pensjonen på om lag 3 prosent av tidligere lønn (pensjonsgrunnlaget) i tillegg til et beløp på i overkant av ,- (1/4 G) for å sikre at offentlig ansatte får like god kjøpekraft som med dagens uførepensjon og skatteregler. KLP har i et høringsbrev stilt seg tvilende til om forslagene vil gi alle inntektsgrupper like god ordning som i dag. Den gode nyheten for KLPs kunder er at staten kommer til å ta en større del av pensjonsregningen knyttet til uførepensjon i offentlig sektor i fremtiden. Skuffet over forslaget Daglig leder Klemet Rønning Aaby i LO Kommune sier til Aftenposten at han er både overrasket og skuffet over Regjeringens holdning. -Våre medlemmer innen kommunesektoren og helseforetakene kan få en klar nedgang i sin kjøpekraft, hvis de blir uføretrygdet. Vi vet at tjenestepensjonen må endres av hensyn til den grunnleggende og store pensjonsreformen. Men denne innretningen på forslagene er stikk i strid med de signalene vi opprinnelig fikk fra myndighetene, sier Aaby til Aftenposten. Økte regnskapsmessige pensjonskostnader 2014 Pensjonskostnaden for kommuner og fylkeskommuner vil øke også neste år. Strammer inn regnskapsreglene Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter årlig i rundskriv hvor strengt regnskapsførte utgifter til pensjon skal måles. Nylig kom rundskrivet som strammer ytterligere inn på forutsetningene som skal anvendes til måling av pensjonskostnaden for Økningen er anslått til to milliarder kroner. Regnskapsreglene i kommunal sektor har tillatt kommunene å holde store pensjonsutgifter utenfor driftsregnskapet. Regnskapsreglene har hatt som intensjon å jevne ut de årlige pensjonskostnadene blant annet ved at avskrivningen skjer over flere år. Over tid har de faktiske innbetalingene vært høyere enn de regnskapsførte pensjonskostnadene. En konsekvens av dette er at store beløp er holdt utenfor driftsregnskapet, det såkalte akkumulerte premieavviket. For kommunesektoren er det akkumulerte premieavviket nå på rundt 30 milliarder. Dette er beløp som i de kommende år må avskrives i kommunenes driftsregnskap. Lønnsvekst, levealder og små stillinger Reguleringspremien nær dobler seg fra Dette skyldes antatt høyere nivålønnsvekst neste år. Anslaget for reguleringspremien er basert på en årslønnsvekst på 3,75 % som er snittet av Statistisk Sentralbyrås og Norges Banks utsikter til årslønnsvekst i Hva den faktiske lønnsveksten blir, er imidlertid usikkert. Fra 2014 tar livselskapene i bruk ny premietariff, som tar hensyn til lengre levetid. Samtidig tas det hensyn til at alderspensjonen etter 67 år skal levealdersjusteres. Dette øker de ulike premieelementer med mellom 2,5 og 5 prosent. Flere har krav på pensjon Etter en dom i Arbeidsretten skal ansatte med lave stillingsprosenter nå inn i pensjonsordningen (se egen sak). I følge Kommunal Rapport har KS anslått at mellom og ansatte som jobber mindre enn 14 timer i uka, nå også skal inn i pensjonsordningene noe som øker pensjonskostnadene til kommunene. 34 I KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 35

19 SKADEFORSIKRING Hjemmehjelpen på kjørekurs Hastverk er lastverk. Det har hjemmesykepleien på Nøtterøy fått erfare etter kjørekurs med Trygg trafikk og KLP. TEKST VILDE HALLIN Hjemmesykepleiere i Norge har mange omsorgsboliger de skal kjøre til i løpet av arbeidsdagen. Slik er det også på Nøtterøy i Vestfold. Tiden fra den ene boligen til den andre kan være knapp. I en stresset jobbhverdag kan et forsøk på å spare tid, og andre faktorer, bidra til skader og ulykker. I et samarbeid med KLP har Nøtterøy kommune derfor arrangert kjørekurset HMS Trafikk for hjemmetjenesten på Nøtterøy. Bevisstgjøring Kursleder Kjetil Nystrøm fra Trygg Trafikk mener det er for mange skader og at dette gir ringvirkninger på trivselen, som igjen kan føre til stress. - Folk trenger bevisstgjøring rundt kjøring. De må være oppmerksomme på hvordan de tenker, handler og føler rundt regler, sier Nystrøm. Kjørekurset inneholder lite teori om kjørekunnskaper, men forsøker å gjøre deltakerne bevisste på sine valg når de er i trafikken. Diskusjon og praktiske øvelser blir bundet sammen med humor på kjørekurset. - Vi ønsker å redusere antall ulykker, og du får ikke gjort noe med følelsene når du kun underviser på hodenivå, sier Nystrøm. En aha-opplevelse I en av de praktiske øvelsene på kurset kjørte deltakerne en bestemt rute med bil. En runde skulle de kjøre som om de hadde mottatt en alarm på jobb, den andre i et rolig tempo. Flere ble overrasket over hvor liten tid det var å spare. - Dette kurset har vært lærerikt og en ahaopplevelse, forteller Henriette Ekeberg Larsen som bare sparte under to minutter på de forskjellige kjørerundene. Hjemmesykepleien er på jobb 24 timer i døgnet 365 dager i året. De kjører i all slags vær og føre, ulykker kan forekomme dersom man ikke er varsom. Det handler ikke om hvordan du kjører, men det handler om bevisstgjøring. Bevisstgjøring på hvem de er hvis de må ta et valg. Hjemmepleien er nesten yrkessjåfører, sier kursleder Inge Nystrøm. 5 tips: 1. Vær flink til å planlegge kjøringen, og tenk over trafikkbildet når du kjører 2. Rygg inn istedenfor å kjøre med fronten inn. Det gir bedre oversikt og reduserer ulykker med 80 prosent. 3. Kjør i høyest mulig gir. Et lavere turtall forbedrer drivstofføkonomien din 4. Hastverk er lastverk - du sparer ikke mye tid på å kjøre fort. 5. Vær tydelig og forutsigbar i trafikken 1. 1 Hvorfor har dere kjørekurs? 2. 2 Hva er det viktigste du har lært under kurset? ELISABETH FLOBERG JENSEN 1 - For å bevisstgjøre i forhold til kjøring. Det er en stor del av jobben vår. GURO-MARIE EIKEN 1 - Fordi vi bruker mye bil på jobb, og arbeidsgiver erfarer at vi har mange skader på bilene våre Det har vært en oppfriskning og noen aha-opplevelser. Blant annet dette med at man skal rygge bilen inn. Det har vi i dag fått påvist at er tryggere. - Nye ting som jeg ikke var klar over, blant annet i forhold til veimerkning. Vi har også fått tilbakemelding på måten vi kjører, som kan være greit å tenke over. Dyrt med dårlige dekk Det er bilførers ansvar å sørge for at bilen har tilstrekkelig veigrep og klarer å stoppe foran enhver påregnelig hindring. -Er årsaken til en ulykke for liten mønsterdybde i dekkene, eller feil type dekk med tanke på vei og føre, risikerer bilfører solide kutt i erstatningen fra forsikringsselskapet, sier Thomas Nilsen, seniorrådgiver i KLP Skadeforsikring. Det handler ikke bare om å ha godt nok feste opp bakkene, man skal også kunne stoppe før krysset i bunnen av bakken på vei ned. - Målekriteriet for «tilstrekkelig veigrep» går mer på at man faktisk har kontroll på bilen og klarer å stoppe foran enhver påregnelig hindring, enn at man kommer seg fram, påpeker Nilsen. Høstglatt Nilsen minner om at vinterdekk skal ha minimum 3 mm mønsterdybde. For sommerdekk er minste tillatte mønsterdybde 1,6 millimeter: -Om høsten, når mye nedbør og løv i veibanen skaper glatte kjøreforhold, bør man ikke ha slitte sommerdekk. Fagmiljøer anbefaler at man koster på seg nye sommerdekk når regnet setter inn om høsten. -1,6 mm mønsterdybde på sommerdekk er lovlig, men bremselengden vil øke betraktelig på vått og glatt føre, så dette går på egen og andres sikkerhet. Gode bildekk gir bedre veigrep og reduserer risikoen for ulykker, ikke minst når du kjører i svinger og rundkjøringer på våte høstveier. God mønsterdybde reduserer også risikoen for vannplaning, sier han. Ikke skift for tidlig I Sør- og Midt Norge kan piggdekk brukes fra 31. oktober til 2. påskedag. I Nord-Norge kan man bruke piggdekk fra 15. oktober til 1. mai. Thomas Nilsen advarer likevel mot å skifte til vinterdekk for tidlig, før det kommer frost eller snø: - Selv om piggfrie vinterdekk kan brukes hele året, anbefales det å kjøre med sommerdekk i sommerhalvåret. Vinterdekk, med eller uten pigger, er laget for kuldegrader. Når det er varmegrader og våt asfalt, får vinterdekk dårligere veigrep og lengre bremselengde enn gode sommerdekk. Gummiblandingen i vinterdekk er nemlig utviklet for å holde seg myke når det er kaldt. Det er dokumentert at de egner seg dårligere på regnvåt, varm veibane. LÆRERIKT: Henriette Ekeberg Larsen og Michelle Blix Trollsås synes kurset har vært en aha-opplevelse. Trygg Trafikk er en frivillig, landsdekkende organisasjon som arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for trafikantgrupper. 41 prosent av dødsulykkene i trafikken skjer når minst en bilfører kjører i, til eller fra arbeid. TRYGG TRAFIKK: Kursledere Ketil Nystrøm, Knut Larsen og Inge Nygård mener at slike kjørekurs er flott, og at det gjør at Trygg Trafikk når ut til mennesker de ellers ikke er i kontakt med. Kurset bidrar til bevisstgjøring på egne tanker, handlinger/adferd, risikosituasjoner, årsak til ulykker og grønn kjøring KLP Skadeforsikring bidro med kr i prosjektstøtte for å gjennomføre kjørekurset på Sjølyst, Nøtterøy. KRISTIN KRÅKSTAD ØDEGAARD 1 - For at vi skal bli mer bevisst på hvordan vi kjører. 2 - At man kan kjøre i fjerde- og femtegir i mye lavere fartsgrense enn jeg trodde. Tidsbruken var også et læringspunkt. Man sparer ikke mye tid på å kjøre fort. 36 I KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 37

20 SPØR EKSPERTENE KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problem stillinger? Send en mail til Fra venstre: Mette Kristin Klemp Rinde om bank Kari Bakken om pensjon Rune Henry Torstensrud om gruppeliv og juridiske spørsmål Hilde Furfjord om pensjon Karenstid for oppgang i stilling En av våre deltidsansatte fikk avslag på søknad om pensjon fra KLP begrunnet med karens for oppgang i stilling. Vi finner dette urimelig, da hun har over 20 års tjenestetid og medlemskap i KLP. Kan dette være riktig? Hun arbeidet i 100 prosent stilling da hun ble 50 prosent ufør. Bakgrunnen for karensreglene er at det ved innmelding i KLPs pensjonsordninger ikke kreves legeerklæring ved innmeldingen. KLP tar ikke forbehold om rett til uførepensjon, dersom man blir ufør av en sykdom man lider av på innmeldingstidspunktet. Selv om man lider av en sykdom skal man altså meldes inn i pensjonsordningen, så fremt man er i arbeid på det tidspunkt innmelding er aktuelt. Hvis man senere blir ufør på grunn av denne sykdommen har man full rett til uførepensjon, dersom man har vært arbeidsfør og fungert i stillingen til etter at karenstiden på 2 år er utløpt. Det samme gjelder ved oppgang i stilling. Man meldes inn for oppgangen, men inntrer arbeidsuførheten før karenstiden på 2 år et utløpt, foreligger det ikke rett til pensjon for den høyere stillingen og forsikret stilling blir den lavere stillingsprosenten. Dersom hun fikk avslag betyr dette at hun i løpet av karensperioden har vært innmeldt i bare 50 prosent stilling. Ettersom karensreglene kom til anvendelse, er konsekvensen at forsikret stilling er 50 prosent. Så lenge hun arbeider i 50 prosent stilling foreligger det derfor verken stillingsreduksjon eller inntektstap og vedkommende får derfor ikke rett til uførepensjon fra KLP. I vurderingen av om karensreglene kommer til anvendelse har lang medlemstid ikke betydning. Hilde Furfjord Gjeninnmelding etter uttak av alderspensjon Jeg er født i 1944 og gikk av med alderspensjon fra KLP da jeg fylte 67 år. Da jeg ble spurt om å jobbe fullt i en periode tidligere i år, ble jeg meldt inn igjen i KLP. Pensjonen min ble stoppet, men det verste er at når jeg nå har fått full pensjon igjen er den lavere enn det jeg fikk før. Det siste må da være feil? Det er riktig at pensjonen skal stoppes når du blir meldt inn igjen i full stilling. Når den settes i gang igjen skal den beregnes på nytt, ut fra nytt pensjonsgrunnlag og nytt samordningsfradrag. Dette kan føre til at pensjonen reduseres, men det som slår ut mest er reglene om levealderjustering. Både din bruttopensjon fra KLP, folketrygdens alderspensjon og samordningsfradraget skal levealderjusteres når du nå tar ut pensjon på nytt. Levealderjustering gjøres ved pensjonen deles på forholdstall som fastsettes for hvert årskull. For bruttopensjonen (pensjon før samordning) kan forholdstallet likevel ikke settes lavere enn 1,000. Det betyr at pensjonen ikke kan øke til mer enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. I samordningsloven ble det derimot ikke tatt inn en tilsvarende begrensning. Når forholdstallet er lavere enn 1,000 betyr det at samordningsfradraget øker mer enn bruttopensjonen, og pensjon fra KLP etter samordning blir tilsvarende lavere. For deg som er født i 1944 var forholdstallet ditt 1,005 når du tok ut din opprinnelige pensjon. Det er endret til 0,889 ved siste uttak av pensjon, hvis du da nettopp var fylt 69 år. Hvis samordningsfradraget ditt tidligere var vil det da øke fra til x 1,005/0,889 = Det betyr i tilfelle en reduksjon i pensjonen fra KLP på kroner per år. Kari Bakken Boligsparing for ungdom Jeg er en 28 år gammel sykepleier som sparer til egen bolig. Har KLP Banken noen form for gunstig boligsparing for unge mennesker? Boligsparing for ungdom (BSU) er det beste sparetilbudet for deg som er mellom 13 og 34 år. Med BSU kan du kan spare inntil kr hvert år, maksimalt kr Med BSU får du KLP Bankens beste rente, i tillegg til et skattefradrag på inntil kr dersom du har skattbar inntekt. De oppsparte pengene må brukes på bolig, enten ved kjøp eller nedbetaling av boliglån. Medlemmer i KLP vil få en rente på 4,70 prosent. For øvrige kunder vil sparerenten være 4,20 prosent. Logg deg inn i nettbanken og bestill BSU-konto. Er du ikke kunde fra før, kan du registrere deg som kunde og opprette konto i nettbanken. Har du BSU-konto i annen bank, kan vi flytte denne over til oss. Mette Rinde Bytte jobb til privat sektor Hva skjer hvis jeg slutter i min stilling og går over til en jobb i privat sektor? Du må ha hatt minst tre års tjenestetid i offentlige pensjonsordninger for å få rett til en fremtidig pensjonsutbetaling. Du har da opparbeidet deg rett til uføre-, alders-, ektefelle- og barnepensjon. All medlemstid du har opptjent i offentlig tjenestepensjonsordning vil bli medregnet når fremtidig pensjon skal beregnes. Dette selv om du har medlemstid både fra KLP, SPK eller andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Hilde Furfjord Anke over KLPs vedtak Spørsmål: Vi har en arbeidstaker som er uenig i avslagsgrunnen som KLP gav i forbindelse med søknaden om uførepensjon. Han ønsker å anke på vedtaket, og lurer på hvordan dette skal gjøres samt hva som skjer etter at KLP har mottatt anken. Svar: KLP har som mål å gi riktige pensjonsoppgjør. I vedtakene fra KLP skal det være redegjort for aktuelle regelverk og faktum som er anvendt i den konkrete saken. Hvis man mener at vedtaket ikke er korrekt kan vedtaket ankes til Trygderetten. Fristen for å fremsette anke er seks uker fra en mottar vedtaket fra KLP. I anken bør det fremkomme hvilke regler man mener KLP ikke har vurdert korrekt, eller om det er feil i de faktiske forhold som KLP har lagt til grunn i saken. Videre bør det fremkomme hvilke endringer som kreves, og endringene bør også være begrunnet. Anken må også være underskrevet av den som vedtaket gjelder. Når ovennevnte er mottatt innen ankefristen vil KLP se på saken på nytt. Dersom KLP etter dette fortsatt mener at vedtaket er korrekt, vil saken bli forberedt av KLP og oversendt til Trygderetten for avgjørelse. I motsatt tilfelle vil KLP gi medhold i anken og gjøre om det påankede vedtak. Dersom han lurer på noe i forhold til vedtaket eller er i tvil om hvordan han skal gå frem for å anke kan han alltid ta kontakt med KLP for en nærmere avklaring av dette. Rune Henry Torstensrud KLP MAGASINET I NR 5 I 2013 I 39

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014 Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Agenda Info om KLP Lov om sykepleiernes pensjonsordning Innmeldingsregler/Pensjon og inntekt Nye regler ute på høring

Detaljer

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Kriterier for innmelding i pensjonsordning i KLP 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Uførepensjon

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Din pensjon i KLP! 1

Din pensjon i KLP! 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE 2010 mandal ii KARTLEGGING AV UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE RAPPORT Innledning: I Mandal kommune har utviklingen når det gjelder deltidsansatte

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk.

Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk. Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk. Nettverkssamling Sammen om en bedre kommune Gardermoen 17.09.2013 Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, Fagforbundet Retten til heltid er en viktig

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 09.06. kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune 1 Forord I februar 2013 inngikk KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund (NSF) en

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Kvalitetskommuneprogrammet

Kvalitetskommuneprogrammet Kvalitetskommuneprogrammet Prosjekt uønsket deltid på vei mot målet i Moss kommune. Prosjektleder Siri Bækkevold Styringsgruppe: Tomas Colin Archer politiker, leder av styringsgruppa Tage Pettersen politiker,

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Innovasjon i turnus. Bergen 17. mars Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT

Innovasjon i turnus. Bergen 17. mars Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT Innovasjon i turnus Bergen 17. mars 2015 Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT Mitt utgangspunkt: Løsninger på deltidsproblematikken finnes. Ingen løsninger passer alle, ei heller dagens. 2 2 typer mennesker

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Hvorfor velge HMS fra KLP?

Hvorfor velge HMS fra KLP? Hvorfor velge HMS fra KLP? HMS fra KLP i korte trekk HMS-teamet har spesialkompetanse på arbeidsmiljø, lederutvikling og livsfasepolitikk. De 10 siste årene har vi samarbeidet med kommuner, helseforetak

Detaljer

LO-forbundene i Spekterhelse

LO-forbundene i Spekterhelse Side 1 av 6 LO-forbundene i Spekterhelse Veiledning for ny modell for beregning av lørdags- og søndagstillegg. 1. Bakgrunn og formål I overenskomstrevisjonen i 2012 ble Spekter og LO-forbundene enige om

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat. Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby

Detaljer

På vei mot en heltidskultur?

På vei mot en heltidskultur? Trondheim kommune På vei mot en heltidskultur? Foto: Carl-Erik Eriksson 08.05.2014 Drammen 8 mai 2014 1 Fra deltidskultur til heltidskultur En stor kommune kan gi storbyvondt? Mange enheter med delegert

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

Arbeidsgiverpolitiske utfordringer. Anne-Cathrine Hjertaas Avdelingsdirektør, KS arbeidsgiverpolitikk

Arbeidsgiverpolitiske utfordringer. Anne-Cathrine Hjertaas Avdelingsdirektør, KS arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Anne-Cathrine Hjertaas Avdelingsdirektør, KS arbeidsgiverpolitikk Det store heltidsvalget Hva er partene enige om? Kommunesektoren skal være en attraktiv arbeidsgiver

Detaljer

Arbeidstidsordninger -kultur og struktur. Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT

Arbeidstidsordninger -kultur og struktur. Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT Arbeidstidsordninger -kultur og struktur Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT Myte 1: Arbeidet må organiseres med deltid Her på sykehjemmet er det to 100 % stillinger, en sykepleierstilling og en hjelpepleierstilling,

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Pensjonsseminar for tillitsvalgte

Pensjonsseminar for tillitsvalgte Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger?

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Likestillingsforum, UiA, 020212 Kari Ingstad, Førsteamanuensis HiNT Deltid Bare 1/3 av personellet i pleie- og omsorgstjenesten arbeider over 30 timer

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE. Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.07 Tid: Kl. 16.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE. Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.07 Tid: Kl. 16. KARMØY KOMMUNE Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.07 Tid: Kl. 16.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21 Varamedlemmer

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

Prosjektrapport. Vikarpool Prosjekt for å redusere ufrivillig deltid

Prosjektrapport. Vikarpool Prosjekt for å redusere ufrivillig deltid Prosjektrapport Vikarpool Prosjekt for å redusere ufrivillig deltid Jan Arild Brandshaug 25.11.213 Innhold Bakgrunn for prosjektet..3 Status før prosjektet 4 Drift av vikarpool...6 Økonomi.7 Ledelse 7

Detaljer

Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP. Uførepensjon. Medlemsfordeler

Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP. Uførepensjon. Medlemsfordeler Informasjonsmøte Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP Uførepensjon Medlemsfordeler Hvem er omfattet? Fast ansatt Før 01.01.74 Forskjellige regler for hver arbeidsgiver. 01.01.74-01.01.78 Minstekrav

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14 Personforsikringer Agenda Gjennomgang av forsikringene Melde skader - hvilke skader skal meldes - hvordan melde skader 2 Hvilke forsikringer? Gruppelivsforsikring.

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver

Detaljer

H E L T I D - D E L T I D

H E L T I D - D E L T I D H E L T I D - D E L T I D DATO: 28. mars 2011 TIL: FRA: Landsstyret Sentralstyret GRUPPENS SAMMENSETNING: Rigmor Aasrud (leder), Anette Trettebergstuen, Bjørn Tore Ødegården, Geir Mosti, Mette Gundersen,

Detaljer

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT Forord Til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer Kjære medlem av KS! I 2012 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Tema for innlegget Muligheter og utfordringer i arbeidstidsbestemmelsene Ny bestemmelse om deltidsansattes

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 Turnusavtale for hver virksomhet gjelder som hoveddokument. Retningslinjene danner grunnlag for utarbeiding av Turnusavtale

Detaljer

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Agenda Folketrygden Offentlig tjenestepensjon - fordeler og ytelser etc. Valgmuligheter Medlemsfordeler Folketrygd Pensjonssystemet Egen sparing Tjenestepensjon og AFP

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 406 Arkivsaksnr.: 12/1381

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 406 Arkivsaksnr.: 12/1381 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 406 Arkivsaksnr.: 12/1381 UFRIVILLIG DELTID Rådmannens innstilling: 1. For å få til mer heltid og større stillinger må arbeidstakerne arbeide

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015

Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015 Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015 Ny endringer trådte i kraft 1. juli 2015 Endringene som er trådt i kraft gjelder bl. annet: 1): Midlertidig tilsetting. 2): Aldersgrenser. 3:)Arbeidstid.

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Godt nytt år! Flere sykepleiere - fortsatt mangel i Østfold. Karen M. Brasetvik. Fra: Sendt: Emne: NORSK SYKEPLEIERFORBUND. Flere sykepleiere - men

Godt nytt år! Flere sykepleiere - fortsatt mangel i Østfold. Karen M. Brasetvik. Fra: Sendt: Emne: NORSK SYKEPLEIERFORBUND. Flere sykepleiere - men men Karen M. Brasetvik Fra: Sendt: Emne: Karen M. Brasetvik 29. januar 2014 14:24 Lederinformasjon fra NSF Østfold Hvis du ikke kan lese dette nyhetsbrevet, klikk her for ä äpne det i en nettieser. NORSK

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

KVALITETSKOMMUNEPROGRAMMET 2007-2009

KVALITETSKOMMUNEPROGRAMMET 2007-2009 Delprosjekt: Redusere uønsket deltid, Møtereferat fra 14.01.09 Tilstede: Une Hallem Elin Tuseth Unni Haugan Bodil Skotnes Lise Heggdal Anne Grete Woll, prosjektleder Kvalitetskommuneprogrammet Ikke møtt:

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Hvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen

Hvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen Hvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen Lørdag 20. juni 2016 Det fantastiske prosjektet «fagbrev på jobb» gjør stor suksess flere steder i landet og i Nord-Trøndelag har det vært jobbet fantastisk

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

1. Vedr. forslag om droftingsplikt med tillitsvalgte om bruk av deltidsstillinger

1. Vedr. forslag om droftingsplikt med tillitsvalgte om bruk av deltidsstillinger Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Ingrid Tordis Enoksen Vår dato: 16.01.2013 Vår ref: 336602 Deres ref.: Medlemsnr.: Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.03.2012 Arkiv: :FE-400 Arkivsaksnr.: 11/844 Journalpostløpenr.: 12/8435 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Parats tariffundersøkelse Gjennomført i perioden 28. september 16.

Detaljer

Lang erfaring med problemer rundt rekruttering og turnusarbeid Sammenblanding: HTV og arbeidsgiver Har sikker gjort mye dumt og forhåpentlig noe bra

Lang erfaring med problemer rundt rekruttering og turnusarbeid Sammenblanding: HTV og arbeidsgiver Har sikker gjort mye dumt og forhåpentlig noe bra Lang erfaring med problemer rundt rekruttering og turnusarbeid Sammenblanding: HTV og arbeidsgiver Har sikker gjort mye dumt og forhåpentlig noe bra Blir visstnok nevnt i mange sammenhenger. Lange avstander

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012)

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) 1. BAKGRUNN Det er et sentralt personalpolitisk mål å stimulere ansatte

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Deltid. Arbeidet med reduksjon av deltid presenteres i saken.

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Deltid. Arbeidet med reduksjon av deltid presenteres i saken. Arkivsak Dato 15.02.2012 Saksbehandler Nina Føreland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.02.2012 Sak nr 022-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Deltid Ingress Arbeidet med reduksjon

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015!

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Viktige hendelser for NSF i 2015 Valg og landsmøte Jubileum Bemanning og kompetanse Arbeidstid Nye utfordringer NSF Østfolds fylkesstyre 2015-2019

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Prosjektrapport Kombinasjonsstillinger

Prosjektrapport Kombinasjonsstillinger TRONDHEIM KOMMUNE Prosjektrapport Kombinasjonsstillinger Prosjekt uønsket deltid 01.04.2014 Ved gjennomføring av prosjektet Kombinasjonsstillinger tydeliggjøres behovet for et formelt samarbeid mellom

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Ikke stykkevis og deltid men heltid! Hvordan løse deltidsknuten og skape økt heltidskultur i Hamar kommune

Ikke stykkevis og deltid men heltid! Hvordan løse deltidsknuten og skape økt heltidskultur i Hamar kommune Ikke stykkevis og deltid men heltid! Hvordan løse deltidsknuten og skape økt heltidskultur i Hamar kommune UTFORDRINGEN Helse- og omsorgssektoren er svært personellintensiv med stort behov for arbeidskraft

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 1 Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og F5 markering 7 Ulike måter å utarbeide

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer