TRANSPORTPLAN NORDLAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TRANSPORTPLAN NORDLAND"

Transkript

1 TRANSPORTPLAN NORDLAND

2

3 I JUNI 2012 BEHANDLET FYLKESTINGET SAK 82/12 TRANSPORTPLAN NORDLAND , HVOR FØLGENDE BLE VEDTATT: 1. Fylkestinget vedtar prinsippene med visjoner og mål slik de er skissert i Transportplan Nordland Fylkestinget vedtar at det utarbeides, og forelegges for fylkestinget, handlingsprogram for følgende områder: Fylkesveg og ferjesamband Kollektivtransport Aktiv transport Intermodale godstransporter

4 Innhold TRANPORT FOR FRAMTIDEN 6 1. INNLEDNING TRANSPORTPLAN NORDLAND TRANSPORTPLANENS FUNKSJON FYLKESKOMMUNEN SOM PLANMYNDIGHET PROSESS 8 2. NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER NASJONALE FØRINGER REGIONALPOLITISKE FØRINGER BEFOLKNING OG NÆRINGSLIV DEMOGRAFI Utviklingen i regionene Befolkningssammensetning Prognostisert befolkningsutvikling fordelt på store og små kommuner Pendling Demografi - Relevans for samferdsel / transport NÆRINGSLIV Sysselsetting Eksportutvikling Fiske og havbruk Bergverksdrift og utvinning Prosessindustrien Bygge- og anleggssektoren Reiseliv Petroleum Landbruk Andre bransjer VEKSTREGIONER Helgeland Bodø - Salten Midtre Hålogaland TILSTAND - TRANSPORTINFRASTRUKTUR VEGENE OG FERJENE Samlet vegnett i Nordland FYLKESVEGNETTET I NORDLAND Vegnettet Tunneler Bruer og ferjekaier Skred Trafikkulykker Fylkesvegferjer RIKSVEGENE FLYPLASSENE Avinors vurderinger og anbefalinger for Lofoten Avinors anbefalinger for Helgeland Framtidig lufthavnstruktur - behandling 27 4

5 4.5 FARLEDER OG HAVNER Farleder Havner JERNBANEN TILSTAND - TRANSPORTARBEID OM TRANSPORTARBEID GODSTRANSPORT Biltransport Jernbanetransport Sjøtransport PERSONTRANSPORT Buss Hurtigbåt Drosje Jernbane Hurtigruta Fly Gang- og sykkelveg TRANSPORTUTFORDRINGER I NORDLAND OVERORDNEDE UTFORDRINGER Transportinfrastruktur- og tilbud Statlig transportinfrastruktur- og tilbud Samordning og samarbeid om transporttilbud UNIVERSELL UTFORMING NÆRINGSLIVETS UTFORDRINGER BYOMRÅDENES SÆRSKILTE UTFORDRINGER DISTRIKTENES SÆRSKILTE UTFORDRINGER REISELIVETS UTFORDRINGER HELSEUTFORDRINGER FLERE FYSISK AKTIV TRAFIKKSIKKERHETSUTFORDRINGER TRANSPORTKORRIDORER OG KNUTEPUNKTER Transportkorridorer Intermodale knutepunkter MÅLSETTINGER OG STRATEGIER VISJON, MÅL OG STRATEGIER HANDLINGSPROGRAM OM HANDLINGSPROGRAMMENE HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEG OG FERJESAMBAND HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT HANDLINGSPROGRAM FOR AKTIV TRANSPORT HANDLINGSPROGRAM FOR INTERMODALE GODSTRANSPORTER 49 5

6 TRANSPORT FOR FRAMTIDEN Å skape en positivt regional utvikling er et overordnet mål i regionalpolitikken. Dette kan oppnås gjennom å stimulere til en bærekraftig næringsutvikling, skape bolyst, forbedre livskvaliteten og styrke den generelle folkehelsen. Livskraftige og levedyktige lokalsamfunn, med vekst i befolkningstallet og økt verdiskaping, forutsetter en moderne transportinfrastruktur og effektive transportsystemer. Større bo- og arbeidsmarkedsregioner, som knytter regionsentra og omland tidsmessig nærmere sammen, skal gi et mer robust arbeidsmarked samt bedre service- og tjenestetilbud. Det vil kreve en betydelig innsats innenfor samferdselsektoren for å sikre arbeidsplasser, opprettholde skoletilbud og tilby et mangfoldig fritids- og kulturtilbud. Ressursrikdommen i Nordland gir fylket naturgitte fortrinn. Transportinfrastruktur og -tilbud skal legge til rette for en god og framtidsrettet næringsutvikling og verdiskaping innenfor områder som marin sektor, prosessindustri, petroleumsvirksomhet og reiseliv. Næringsaktiviteten foregår ofte i distriktene og gir viktige arbeidsplasser. Et effektivt transportsystem er ikke bare en viktig forutsetning for eksisterende næringer, men også for at nye næringer skal vokse fram. Transportsystemer må utformes slik at de sikrer viktige samfunnsinteresser i et lokalt og regionalt perspektiv og samtidig ivaretar trafikantenes sikkerhet. Økonomisk vekst og økt transport gir også utfordringer, og krever et økonomisk og økologisk bærekraftig transportsystem i framtiden. Næringslivsaktører er avhengig av et forutsigbart transportnett som sikrer godsframføring og styrker konkurranseevnen gjennom redusererte avstandsulemper. Mange steder er vegen den eneste transportåren og dermed avgjørende for å nå markeder. Fylkeskommunen har ansvaret for tilstanden på fylkesvegnettet, og må sikre at tiltak gir gode betingelser for næringsvirksomhet. I andre tilfeller innebærer frakt av gods en kombinasjon av transportformer, for eksempel bil, ferje og jernbane og noen ganger hurtigbåt eller Hurtigruta. Dette krever samarbeid mellom fylkeskommunen og statlige transportetater. viktige samfunnsoppgaver må være avgjørende for hva som skal defineres som transportkorridorer. Funksjonelle transportknutepunkter og tilførselslinjer til disse må etableres innenfor korridorene, slik at godstransporter over lengre avstander kan overføres fra veg til bane og/eller kjøl. Vi må også evne og se det store bildet og helheten i transportsystemet. Det betyr at investeringsprosjekter i økende grad må ses i sammenheng, for å bedre kunne utnytte potensielle synergieffekter. Slik vil føringene i Nordområdesatsingen, miljøutfordringer og det vekstpotensial som er i Nordland, gjøres synlig gjennom investering i infrastruktur. Dagens transportsystem er under press og vokser, samtidig som utslippene av klimagasser fra transport øker. I tettbebygde områder bør veksten i biltrafikken reduseres gjennom å satse på kollektive og mer miljøvennlige transportløsninger. Utbygging av kollektivtrafikk vil også bidra til en mer effektiv arealbruk. I byene og mellom tettsteder må buss- og togtilbudet bedres, mens det i distriktskommunene bør videreutvikles nye tilbud hvor ulike transportløsninger samordnes og inngår i felles tilbud. Det skal være trygt å ferdes på vegene i Nordland. Arbeidet med trafikksikkerhet er en prioritert oppgave, og krever et konstant fokus på tiltak som bidrar til å redusere antall ulykker i trafikken. Trafikksikkerhet gjelder for alle trafikantgrupper. Et viktig satsningsområde vil være tiltak for å hindre ulykker med barn og unge i trafikken ved blant annet å styrke trafikkopplæringen gjennom mer holdningsskapende arbeid. Bygging av gang- og sykkelveg som en del av nye vegprosjekter, er et annet tiltak som kan bidra til mindre privatbilisme og samtidig legge til rette for økt aktivitet blant befolkningen. Likeledes er det det viktig å få til et sammenhengende gang- og sykkelvegnett, der dette er mulig. For å opprettholde bosettingen, og la Nordland få del i befolkningsøkningen som skjer på landsbasis, og for å gi næringslivet mulighet til å opprettholde sin konkurranseevne, må Nordland bindes sammen og avstandsulempene reduseres. For at verdiskaping skal finne sted er aktørene avhengig av at effektive transportkorridorer og knutepunkter utvikles. Næringslivets behov og andre 6

7 VISJON: Samferdsel skal binde sammen Nordland og Nordland med resten av verden

8 1. INNLEDNING 1.1 TRANSPORTPLAN NORDLAND Gode transportløsninger angår oss alle. Samferdsel er trådene som knytter Nordland sammen, og fylket med resten av verden, og som gjør det mulig å bo, arbeide og stifte familier i alle våre kommuner. Økonomisk vekst og velferd forutsetter effektive transporter. Nordland og resten av Nord-Norge skiller seg ut fra resten av landet med store avstander. Dette fører til at det blir viktig å kompensere for avstandsulempene. I tillegg skal det være trygt, effektivt og forutsigbart og ferdes i fylket. Målsettingen med en regional transportplan for Nordland er å skape en mer effektiv og enhetlig transportpolitikk, gjennom å sikre en planmessig utvikling av gode transportløsninger på tvers av kommuner, landsdeler og over landegrenser. Nordland fylkeskommune ble gjennom forvaltningsreformen fylkets største vegeier med ansvar for vel 80 % av det samlede fylkes- og riksvegnettet, samt ferjesamband på fylkesvegnettet. Fylkeskommunene skal foreta investeringer, drifte og vedlikeholde fylkesvegene og tilhørende transportinfrastruktur. Det er derfor behov for å se sammenhengen mellom drift og investeringer på vegnettet og det totale transportsystemet. 1.2 TRANSPORTPLANENS FUNKSJON Den regionale transportplanen Transportplan Nordland har flere funksjoner. Som mål- og strategidokumentet skal den først og fremst trekke opp transportpolitiske linjer for fylket, og slik fungere som premissgiver for prioriteringer og valg som ligger i mer detaljerte handlingsprogrammer. Av lovforarbeidet til plan- og bygningsloven framgår det at regionale planer og planbestemmelser skal følge opp nasjonale mål og statlige retningslinjer. På samme tid skal nasjonale planprosesser fange opp regionale behov, og planlegging på regionalt nivå blir derfor et viktig grunnlag for statlige planprosesser. Transportplan Nordland skal bidra til å utvikle et mer effektivt og helhetlig transporttilbud i fylket gjennom en sterkere samordning av regionale og nasjonale planprosesser. Transportplan Nordland blir revidert hvert fjerde år og vil bli koordinert med prosessen knyttet til Nasjonal Transportplan (NTP). Slik kan en regional transportplan fungere som et effektivt innspill til NTP. Transportplan Nordland vil være et viktig referansedokument for planleggere på alle forvaltningsnivå. 1.3 FYLKESKOMMUNEN SOM PLANMYNDIGHET Etter ny plan og bygningslov (Pbl) skal fylkeskommunen, i samarbeid med flere, minst en gang i hver valgperiode, utarbeide en regional planstrategi innen ett år etter konstituering. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging i en fireårsperiode, jf. pbl 7-1. I denne valgperioden ble planstrategien og Transportplan Nordland utarbeidet parallelt, og begge ble behandlet i fylkestinget i juni PROSESS Alle regionale planer skal i følge plan- og bygningsloven ha et planprogram, som angir rammer for, og organisering av planprosessen. Dette ble utarbeidet med bakgrunn i innspill fra de sju regionrådene i Nordland. Planprogrammet for Transportplan Nordland ble vedtatt i fylkesrådet 28. juni Samtidig ble det vedtatt at Transportplan Nordland skulle legges fram for fylkestinget juni Planprosessen har i all hovedsak pågått høsten og vinteren 2011/2012. Fylkesrådet har vært styringsgruppe for planarbeidet. En administrativ prosjektgruppe med representanter fra Avdeling for næring og regional utvikling og Samferdselsavdelingen i Nordland fylkeskommune samt Statens vegvesen har hatt ansvaret for framdriften i planprosessen, og har stått for organisering av arbeidet. Et innleid sekretariat har ytt faglig og praktisk bistand med samordning av skriftlige innspill fra regionale arbeidsgrupper. Plandokumentet bygger på innspill fra regionale arbeidsgrupper om hovedutfordringene innen samferdselssektoren fram mot Dette arbeidet hadde utgangspunkt i en bestilling fra fylkesrådet. Ungdommens fylkesting har bidratt med innspill til Transportplan Nordland gjennom UNGplan, som er fylkeskommunens styringsdokument for ungdomspolitikk i Nordland. I tillegg har interne arbeidsgrupper kvalitetssikret planen på fagområder som folkehelse, kollektivtransport, klima/miljø samt areal og transportplanlegging. Det er etablert en referansegruppe bestående av representanter fra regionrådene, NHO, LO, transportetater og andre relevante organisasjoner. Denne gruppen ble i januar 2012 invitert til dialogmøtet for å kommentere utkastet og gi innspill til tema og spørsmål. 8

9 2. NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER Regional transportplanlegging må ivareta flere interesser og ta hensyn til nasjonal og regional politikk, nasjonale lover/forskrifter, reguleringer og planer, som vil ha indirekte og direkte konsekvenser for omfang og utforming av transportsystemet. 2.1 NASJONALE FØRINGER Nasjonale lover og forventninger får betydning for valg og dimensjonering av regionale transportløsninger. Det er først og fremst den nasjonale transportplanen som trekker opp de nasjonale målsetningene innenfor transportsektoren. Året etter at Nasjonal transportplan vedtas blir transportetatenes handlingsprogram utarbeidet. Hvert fjerde år utarbeider regjeringen nasjonale forventninger til kommunene og fylkeskommunene i forbindelse med regional og kommunal planlegging. Forventningene dekker flere områder, herunder transportsektoren. Om samferdsel og infrastruktur heter det blant annet: Det overordnede målet for regjeringens transportpolitikk er i henhold til Nasjonal transportplan å tilby et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Fylkeskommunens plikt til samordning mellom egne ansvarsområder blir vektlagt i Folkehelseloven av 1. januar Norge er det landet i OECD som har hatt størst økning i overvektige voksne de siste ti årene. Negative helseeffekter for befolkningen, det økte press på helsetjenestene og de økte helse- og samfunnskostnadene er betydelige. Årsakene til økt fedme blant voksne skyldes i stor grad inaktivitet, at flere velger bil som framkomstmiddel og tilsvarende at antall gående og syklende til og fra jobb, skole og daglige gjøremål blir færre. For å redusere veksten i biltrafikken er det nødvendig med gode kollektive transportløsninger og et godt utbygd gang- og sykkelvegnett. Det er et nasjonalt mål å øke sykkelandelen fra 4-5 prosent i dag til 8 prosent i planperioden, noe som også gir sterke føringer for mål og strategier for transportsystemet. Det er likeledes et mål at jernbanen og sjøtransport skal ta mer av godstrafikken. Tilrettelegging for utvikling av jernbane, effektive godsterminaler og havner og trygge og effektive farleder er nødvendig for å nå dette. På vegnettet er det viktig å sikre fremkommeligheten for næringstransport. Som følge av klimaendinger vil belastningene på infrastrukturen øke. Dette gir store utfordringer for planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, ikke minst knyttet til rassikring. Likeledes blir det i de nasjonale føringene pekt på at transportsystemet må oppgraderes slik at det så 9

10 langt som mulig kan brukes av alle, og slik at behovet for individuelle løsninger reduseres. Universell utforming skal, uavhengig av folks funksjonsevne, bidra til å oppnå likeverd og større deltakelse i samfunnet. All ny infrastruktur skal utformes etter prinsippet om universiell utforming. Plan- og bygningsloven 29-3 stiller krav til universell utforming. Regjeringen har som mål at samfunnet skal være universelt utformet i 2025, og vil med denne målsetningen gjøre tilgangen til viktige fellesskapsarenaer bedre for et bredere lag av folket. 2.2 REGIONALPOLITISKE FØRINGER Fylkespolitiske vedtak og sektorplaner legger premisser for arbeidet med Transportplan Nordland. Av relevante dokumenter vises det spesielt til gjeldende politisk plattform og fylkesrådets tiltredelseserklæring. Videre vil forslag til regional planstrategi for Nordland , være førende. Regionalt må det også tas hensyn til de økonomiske rammene som til enhver tid gjelder. Et viktig regionalpolitisk verktøy i dag er gjeldende fylkesplan for Nordland med tilhørende arealpolitiske retningslinjer. Det er også vedtatt oppstart av arbeidet med en ny fylkesplan (regional plan). Planprogram for den nye fylkesplanen for Nordland ble vedtatt av fylkesrådet våren Det er allerede klart at den nye fylkesplanen vil omfatte arealpolitiske retningslinjer. Det er derfor naturlig at retningslinjer for areal- og transportplanlegging inkluderes i disse. Regional plan Klimautfordringene i Nordland ble vedtatt av fylkestinget i 2011 og inkluderer en rekke relevante tiltak som berører transportsektoren. Hovedmålsetningene for sektoren i planen er følgende: 1) Arealplanleggingen i Nordland fylke skal gjennom en effektiv arealbruk bidra til å minimere behovet for transport og utslipp av klimagasser. 2) Innenfor by- og tettstedsstrukturene skal kollektive reisetilbud utvikles for å øke andelen som reiser kollektivt. 3) Det skal søkes gode løsninger for tilgjengelighet til offentlig transport og overgang mellom ulike transportmidler. 4) Godsstrømmen i regionen skal tilrettelegges slik at mer av transporten kan skje med bane fremfor vei. Relevante problemstillinger knyttet til klimautfordringene og samordnet areal- og transportplanlegging omfatter en utbyggings- og lokaliseringspolitikk, som reduserer transportbehovet og gir grunnlag for en økt satsing på gang- og sykkelveg og kollektivtransport. Transport til og fra de største byene i fylket, økt sentralisering og satsing på regionsentre er en særlig utfordring i forhold til klimagassutslipp. Mange av tiltakene i planen skal vurderes i forbindelse med den nye fylkesplanen og arealpolitiske retningslinjer i den. 10

11 3. BEFOLKNING OG NÆRINGSLIV 3.1 DEMOGRAFI Nordland har i perioden 1995 til 2012 hatt den nest svakeste befolkningsutviklingen i landet. Som figuren nedenfor viser har Norge i denne perioden hatt en befolkningsvekst på 14,7%, mens Nordland har hatt en nedgang på 1,3%. Med en vekst tilsvarende landsgjennomsnittet ville Nordland ha hatt flere enn dagens innbyggerne. BEFOLKNINGSUTVIKLING I NORGE OG NORDLAND* siste 17 år. Også på Helgeland er forskjellene store. Befolkningsutviklingen er stabil i Rana med omland og i Brønnøysund/Sandnessjøen med omland, mens Vefsn med omland, har hatt en nedgang på 3,3 %. Sterk økning i petroleumsaktiviteten bidrar til vekst i Sandnessjøen, Brønnøysund og Rana. Totalt er nedgangen 2,8 % på Helgeland. Det er særlig kommuner utenom de regionale sentrene som har forårsaket nedgangen i folketallet. BEFOLKNINGSUTVIKLING I REGIONENE I NORDLAND* Norge Salten Indre Helgeland Sør-Helgeland Nordland Lofoten Helgeland Ofoten Vesterålen Norge Nordland Går en lengre tilbake i tid, til 1951, utgjorde Nordlands befolkning omtrent 6,8 % av den totale befolkningen, mens den i 2010 var redusert til 4,9 %. Det argumenteres ofte med at perifere regioners negative befolkningsutvikling skyldes den globale sentraliseringstrenden. I land med næringssvake regioner kan dette være riktig, men i nærings- og ressursrike regioner som Nordland og Nord-Norge, burde denne effekten være langt mindre. Etter en periode med negativ befolkningsutvikling, har Nordland de siste fire årene hatt befolkningsvekst. Dette skyldes i hovedsak to forhold; økt innvandring og mindre netto utflytting enn tidligere år UTVIKLINGEN I REGIONENE Utviklingen innad i Nordland viser store forskjeller. Kun Salten har i perioden hatt vekst i folketallet med 5,8%. Dette er likevel lavt i forhold til landsgjennomsnittet på 14,7 %. Svakest utvikling har Ofoten og Vesterålen med en reduksjon i folketallet på 6,7%. Lofoten har lavest befolkningsnedgang i nordre del av fylket, med en nedgang på 4,1% de BEFOLKNINGSSAMMENSETNING 2011 Figuren viser status for Nordland i Med unntak for aldersklassene over 71 år er det flere menn enn kvinner i Nordland. Antall eldre i Nordland er relativt høy. Dette gjelder spesielt i små kommuner. I kommende tiår forventes en relativt sterk økning i andelen av eldre personer spesielt i regionsentrene i Nordland Menn Kvinner Befolkningsendringene i Nordland skyldes alt vesentlig flytting (summen av utenlands nettoinnvandring og innenlands flytting). Fødselsoverskuddet er lavt i de fleste kommunene, bortsett fra Bodø. 29 kommuner hadde i 2011 et negativt fødselsoverskudd. *Kilde: SSB 11

12 3.1.3 PROGNOSTISERT BEFOLKNINGS UTVIKLING FORDELT PÅ STORE OG SMÅ KOMMUNER* Sum innbyggere i 31 kommuner < 5000 innb. Figuren over viser samme tendens for perioden , hvor prognosen for alle kommunene er basert på tallmateriale fra SSB (MMMM-alternativet). Erfaringsmessig vil dette alternativet gi et noe for høyt befolkningstall spesielt i de små kommunene. Vi ser følgende: - Folketallet forventes å øke med 5,7 % i perioden. - Folketallet i de største kommunene vil øke med 8,4 % mens det forventes en nedgang på 2,5 % i de minste kommunene. - Andelen av befolkningen som bor i store kommuner vil fortsette å øke fra 75,4 % i 2011 til 77,3 % i 2024, og forsterke den regionale sentraliseringen i perioden PENDLING Definisjonen av pendler er en person som krysser minst én kommunegrense mellom bosteds- og arbeidsstedskommune. Pendlingsstatistikken slik den utarbeides av Statistisk Sentralbyrå viser at det i 2010 var personer som pendlet mellom to kommuner mot 9073 i I tillegg kommer pendling til andre fylker i landet. Statistikken skiller ikke mellom daglig arbeidspendling og annen pendling. Pendlingen er klart størst rundt våre senterkommuner. Dersom vi ser antall pendlere i relasjon til antall arbeidsplasser i fylket, viser statistikken at 90,4 % av arbeidstakerne i 2010 bodde og jobbet i samme kommune. Tilsvarende tall i 2001 var 91,4 %. Andel av de sysselsatte som pendler over en kommunegrense viser således en svak økning. Bo- og arbeidsmarkedsregioner som omfatter mer enn to kommuner: Brønnøy, Sømna, Vevelstad, Vega Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Herøy Sum innbyggere i 13 kommuner > 5000 innb. Vefsn, Grane Rana, Hemnes Fauske, Sørfold, Saltdal Bodø, Gildeskål Narvik, Ballangen, Evenes, Gratangen Flakstad, Vestvågøy Sortland, Hadsel, Øksnes, Bø Harstad, Kvæfjord, Skånland, Tjeldsund De øvrige kommunene i Nordland danner, på grunn av avstand, egne bo-og arbeidsmarkedsregioner DEMOGRAFI - RELEVANS FOR SAMFERDSEL / TRANSPORT Følgende demografiske prosesser er relevante i forhold til transportutviklingen i Nordland: - Det pågår en regional sentralisering der en stadig økende andel av befolkningen vil bo i byer og tettsteder. - Pendling vil alt vesentlig være til/fra byer, regionsentra og steder med større institusjoner og industri. - Det kan forventes en økning i folketallet etter MMMM-alternativet - Andelen eldre vil øke dette aktualiserer behovet for universell utforming av transporttilbudet. 3.2 NÆRINGSLIV Nordland har et allsidig næringsliv, og stod i 2011 for 63 % av det samlede driftsresultatet i de tre nordligste fylkene. De viktigste næringene i Nordland er og vil også framover mest sannsynlig være fiskeog havbruk, skog- og jordbruk, industri, bygge- og anleggsvirksomhet, bergverksdrift og utvinning, reiseliv og privat/offentlig tjenesteyting SYSSELSETTING Antall ansatte i de ulike hovednæringene i 2011 gir et bilde av næringenes størrelse og betydning i Nordland sammenlignet med tilsvarende i de andre fylkene i Nord-Norge. De viktigste næringene i forhold til sysselsetting er: - Helse- og sosialtjenester - Varehandel og motorvognverksted - Undervisning - Industri - Bygge- og anleggsvirksomhet - Offentlig administrasjon, Forsvaret mv. - Transport og lagring - Olje- og gassvirksomhet - Landbruk/skogbruk 12 *Kilde: SSB

13 Sysselsatte personer etter næring* Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og servicevirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt EKSPORTUTVIKLING** Eksporten av tradisjonelle varer fra Nordland var 19,3 milliarder i 2011, og fylket står for 71,1 % av eksporten fra Nord-Norge FISKE OG HAVBRUK Nordland er det fylket etter Møre og Romsdal som lander mest fisk, og marin sektor er en vekstnæring. Det tradisjonelle fisket har vært og er en viktig næring for befolkningen i kyst- og fjordstrøk i Nordland. Torsk og annen hvitfisk har fram til i dag hatt størst betydning, men pelagisk fiske har hatt økt betydning de siste 20 årene Likevel har oppdrettsnæringen tatt større og større andel av markedet de siste årene, først og fremst gjennom eksport av laks til Europa og Asia. Viktigste markeder for hvitfisk (torskefisk) er Portugal, andre EU-land og Brasil. Pelagisk fisk og tradisjonelle produkter av hvitfisk, som klippfisk og frossen filet, fraktes i all hovedsak sjøveien til markedene. Tørrfisk, fersk rundfisk og filet fra Nordland transporteres i hovedsak med bil til markedet. Indeks Nordland Indeks fisk Nordland Indeks metall Nordland Indeks Norge Produsent Eksportør Bil hele veien UTVIKLING I EKSPORT FRA NORDLAND OG NORGE Indeks år 2002 = 100 Bil og tog Bil og båt Bil og fly 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% En undersøkelse gjennomført av Handelshøgskolen *Kilde: SSB, **Kilde: Indeks Nordland

14 i Bodø (2009) viser at nesten 70% av all ferskfisk fra Nordland fraktes med bil hele veien til markedene på kontinentet. Ca. 70% av eksportvolumet av fersk laks og ørret går til EU. Det pågår også en god del transport av ferskfisk internt i lands-delen, for eksempel transporteres torsk som landes i Finnmark til Lofoten for tørrfiskproduksjon mv. EU (27 land) Russland Resten Øvrige Asia Japan Kina og Hong Kong Laks Ørret Fersk laks fra slakteriene i Vesterålen og Lofoten går i økende grad med bil til Narvik og derfra med tog (ARE) gjennom Sverige til Alnabru for videre omlasting. Marin sektor på Helgeland er av betydelig størrelse, også her benyttes i stor grad bil til transport. I og med at en stor del av ferskfisktransporten går med bil hele/deler av strekningen fram til markedet, er flaskehalsene i første rekke knyttet til ferjekapasitet, vanskelige vegstrekninger og grenseoverganger BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING Som ett av Norges viktigste bergverksfylker og landets største produsent av malmer og industrimetaller, er gruve- og bergverksnæringen viktig i Nordland. Det produseres årlig om lag 3,3 millioner tonn industrimineraler, 3 millioner tonn konsentrat av jernmalm og om lag 2,8 millioner tonn byggeråstoff i fylket. Industrimineraler transporteres delvis på offentlig veg og videre med båt, og delvis skipes mineralene fra private anlegg med båt. Jernmalmen transporteres med jernbane fram til kai for skiping videre med båt. Det er potensial for å øke produksjonskvantumet i eksisterende bedrifter. Rana Gruber har planer om å doble kvantumet i løpet av få år. Byggerråstoff produseres mange steder i fylket, transporten foregår både på bil og båt og i kombinasjon bil/båt. I Nordland driver Elkem med prøvedrift av høyrein kvarts på Saltfjellet, mens talkressursene i Linnajavri (Hamarøy) nå vurderes kommersielt av Sibelco. Andre forekomster undersøkes også av aktører innenfor industrien. Over havnen i Narvik fraktes store mengder jernmalm, som kommer med tog fra Kiruna og fraktes videre ut med båt PROSESSINDUSTRIEN Prosessindustrien stod i 2010 for 75 % av all eksport fra Nordland og er fylkets viktigste eksportindustri. Tidligere ble det i hovedsak produsert metall i Nordland, men produksjonen har i dag flyttet i retning av industrimineraler. Det er likevel verdt å merke seg at 94 % av all metall i de tre nordligste fylkene i dag blir produsert i Nordland. Typiske produkter er aluminium, sement, kvartspulver, ferrosilisium, manganlegeringer, mikrosilika, armeringsstål og kunstgjødsel. Produktene blir transport med bil (kortere avstander) eller med intermodal transport, for eksempel i en kombinasjon av tog og båt eller bil. I tillegg til transport av egne produkter, genererer denne industrien et stort transportbehov i form av pendling, vedlikeholdstjenester og inntransport av varer og tjenester BYGGE- OG ANLEGGSSEKTOREN Bygge- og anleggsektoren er betydelig i Nordland, og det er en økende trend at de største selskapene innen denne bransjen konkurrerer internasjonalt. Bygge- og anleggsektoren er i økende grad aktiv innen gruvedrift og utvinning av mineraler. I forbindelse med økt aktivitet innen bergverksdrift og olje/gassvirksomhet, må det forventes økt aktivitet innen samme sektor. Dette utfordrer spesielt vegnettet i form av at det må kunne bære større/ tyngre utstyr og mer last i områder som får økt anleggsvirksomhet REISELIV Nordland har en lang og attraktiv kyst med en spennende kystnatur og -kultur. Lofoten er en kjent destinasjon for reisende fra både inn- og utland. Nye områder har de siste årene hatt stor økning i antall besøkende, her kan Helgelandskysten, Vesterålen og Hamsuns rike trekkes fram. Utfordringen for aktører i næringa er store sesongmessige svingninger, men det jobbes for å etablere helårsturisme, blant annet i Lofoten. Videre ser vi en oppadgående trend i cruisetrafikk og en klar trend i retning av at etterspørselen etter korte reiser til bestemte destinasjoner øker. Dette utfordrer transportsektoren i form av at stadig flere ønsker direkte og sammenhengende ruter helt fram til destinasjonen. 14

15 KOMMERSIELLE OVERNATTINGER FORDELT PÅ REGIONENE I NORDLAND I dag er det produksjon på tre felt 1) Norne (+Alv og Urd: to siste er satellittfelt til Norne) 2) Skarv og 3) Luva. Norne startet i 1997, med produksjonsskip. Skarv ligger utenfor Sandnessjøen og Luva lengre nord. Brønnøysund lufthavn er helikopterbase for offshorevirksomheten mens Horvneset ved Sandnessjøen er forsyningsbase Br.sund Mosjøen Mo/Sand. Nasjonale turistveger Nasjonale Turistveger er et prosjekt som drives av Statens Vegvesen. Fram til år 2020 skal det investeres nærmere 2,5 milliarder i Nasjonale turistveger, hvor staten dekker 2 milliarder. Resten av beløpet kommer fra andre offentlige organer. Prosjektet forutsetter også at private aktører utvikler et godt service- og aktivitetstilbud langs vegen. Nasjonale turistveger er et samarbeidsprosjekt mellom flere samfunnsaktører, både private og offentlige, som skal bidra til å gjøre Norge til et mer attraktivt reisemål. Av totalt 18 nasjonale turistveger finner vi 4 i Nordland: Andøyas ytterside: Turistvegen på yttersiden av Andøya er 51 km lang og går mellom Bjørnskinn og Bleikdelet (fv 974/976/82) Bodø Lofoten: Turistvegen strekker seg mellom Fiskebøl i Vesterålen og Å i Lofoten. Vegstrekningen som er 164 kilometer går gjennom kommunene Hadsel, Vestvågøy, Flakstad og Moskenes (E 10 og fv 82). Fauske Lofoten Narvik Petroleumssektoren vil kunne ses på som en kraftig vekstimpuls, som bortsett fra å generere verdiskaping og bosetting også utgjør en ressursinnsprøyting som gir krefter for regionene til å skape ny vekst og omstilling. Mange distrikter har behov for å snu en langvarig negativ utvikling preget av utflytting og nedskjæring av tjenestetilbudet i offentlig sektor. Bedriftene i Nordland med leveranser til petroleumssektoren hadde til sammen årsverk i I 2010 hadde 86 bedrifter i Nordland leveranser til petroleumsindustrien, og av en total omsetning på 7,3 mrd kr utgjorde leveranser til petroleumssektoren 1,75 mrd kr. En tredel av alle leveranser til petroleumssektoren fra Nordland, ble utført av bedrifter i regionen Salten/ Bodø. Nærheten til operative felt, leteboring, og forberedende aktivitet i forbindelse med det kommende Skarvskipet, har gitt en kraftig vekst i leverandørindustrien i Sandnessjøen og Brønnøysund. I tillegg har Brønnøysund også stor aktivitet knyttet til helikoptertransport og offshorefartøy. Mo i Rana har særlig vekst innen leverandørindustrien. Det er nå igangsatt en kunnskapsinnhenting for to felt (Nordland VI og VII) utenfor Lofoten (Vesterålen). Vi snakker om tre faser: lete-, utbyggings- og produksjonsfasen. Transportbehovet er ulikt i de forskjellige fasene, der de to siste fasene vil utløse et Helgelandkysten nord: Turistvegen utgjør strekningen mellom Stokkvågen Storvika på fv 17 (Kystriksvegen). Vegstrekningen som går gjennom kommunene Lurøy, Rødøy, Meløy og Gildeskål og er 197 km. VØRINGBASSENGET I NORDLAND I NORDLAND VII NORDLAND VI NORDLAND III NORDLAND V NORDLAND II SVOLVÆR BODØ SORTLAND Helgelandkysten sør: Turistvegen går gjennom kommunene Sømna, Brønnøy, Vevelstad og Alstadhaug og dekker 97 km på strekningen mellom Holm Alstahaug (fv 17) PETROLEUM Olje og gass er ressurser som utgjør en relativt fersk tilvekst til Nordlands næringsportefølje. NORDLAND IV SANDNESSJØEN BRØNNØYSUND MO I RANA MOSJØEN sterkere krav til transportinfrastruktur enn den første fasen. Transportbehovet vil også være avhengig av om utbyggingen skjer offshore eller onshore, hvor sistnevnte stiller større krav til infrastruktur på land. 15

16 Økt aktivitet på olje/gassfeltene utenfor Nordland vil i planperioden fram til 2024 i første rekke skape økte transportbehov i forhold til basene i Brønnøysund og Sandnessjøen, og i områdene omkring disse byene. En eventuell ilandføring av gass i Nordland, vil skape et betydelig transportbehov både i forbindelse med etablering og drift av en terminal. Eventuelle olje/ gassaktiviteter utenfor Lofoten og Vesterålen ligger så langt fram i tid, at en vurdering av transportbehovet i forhold til denne aktiviteten vurderes å ligge utenfor perspektivet for denne planen LANDBRUK Landbruket deles inn i jordbruk og skogbruk. Med vel bebygde landbrukseiendommer og 10,7 % av befolkningen bosatt på landbrukseiendommer, er landbruket en viktig sektor i fylket. Skogbruket omfatter også kystskogbruket, og har et stort utviklingspotensial. I 2010 var det ca aktive jordbruksforetak i fylket. Produksjonen på disse foretakene utgjorde en verdiskaping på 706 mill kroner i På tross av store strukturendringer de siste tiårene, med påfølgende nedgang i antall årsverk, er det en svak økning i verdiskapingen i jordbruket etter Verdiskapingen har en positiv utvikling i 24 av fylkets 44 kommuner. Sysselsettingsvirkningen (direkte og indirekte) av jordbruksvirksomheten i Nordland var på i overkant av 6600 personer i Landbruk i Nordland er viktig for verdiskaping, bosetting og sysselsetting i fylket. Verdikjeden knyttet til skogbruket har en sterk distriktsprofil. Mengden skogvirke avvirket i 2011 var på m3 i Nordland. Dette representerer ca turer med tømmerbil med en gjennomsnittlig transportavstand på ca. 80 km. På landsbasis står skogsektoren for om lag 14 % av godstransport på norske veier. I Nordland er det få treforbrukende kjøpere av virke. Mesteparten selges ut av fylket og transporteres på bil fram til kai. Avvirkningen og transportbehovet ventes å øke betraktelig de kommende år, først og fremst nord for Saltfjellet og i kystområdene for øvrig. Som en følge av økt mekanisering og større driftsenheter, stilles det større krav til vegstandarden i distriktene. Dette skyldes i hovedsak at bilparken som forsyner landbruket med innsatsfaktorer og foredlingsindustriens krav til effektive transportløsninger, betinger større og tyngre kjøretøy ANDRE BRANSJER Varehandel Det er en klar trend i at flere er villige til å reise lenge for å handle. Tabellen under viser dagligvarehandel (unntatt bensin) pr innbygger i Nordland i 2009 for de kommunene som hadde høyere omsetning enn landsgjennomsnittet. Disse kommunene har en betydelig positiv handelsbalanse, dvs. det er langt flere som reiser til kommunen for å handle enn de som reiser ut. Dette er spesielt tydelig for kommunene Sortland og Alstahaug. Det pågår en betydelig utbygging av varehuskapasiteten i Brønnøysund og i Bodø. Dette vil påvirke handelsstrømmene regionalt Sortland Alstahaug Bodø Narvik Fauske Vefsn Brønnøy Rana Vågan Vestvågøy Landsgjennomsnittet Offentlig sektor Samhandlingsreformen ble gradvis iverksatt fra Målet med reformen er å bygge opp helsetilbudet i kommunene, og det forventes økt interkommunalt samarbeid innenfor helse- og omsorgssektoren. Dersom helse- og omsorgstjenester blir spredt innenfor en større region vil dette generere mer trafikk, og mest sannsynlig øke behovet for blant annet pasienttransport. Et tett samarbeid mellom Helse Nord og kommunene er en forutsetning for å oppnå en effektiv og brukervennlig pasienttransport. Avfallsbransjen Vi legger her til grunn en undersøkelse (Transportutvikling AS, 2009) som beskriver transport av avfall fra Troms og nordre Nordland mot forbrenningsanlegget i Kiruna. Årlig fraktes mer enn tonn avfall til Kiruna. Dette krever ca turer med lastebil (50 tonn/tur). Det er som regel ikke returlast på disse bilene. I tillegg til dette kommer avfall fra Helgelandsregionen som for en stor del fraktes per bil til Umeå. 16

17 TRANSPORT AV AVFALL MELLOM TROMS OG NORDRE NORDLAND TIL KIRUNA Fra Avstand én vei (km) Tonn pr. tur (snitt) Ant. turer pr. år Km pr. år én vei Tonnkm pr. år Totalt antall tonn Avfall Alta Blandet/ Usort. Transportmiddel Krokbil Bodø , Kvernet Lukket Harstad , Blandet/ hush./nær. Krokbil Harstad Flis/trevirke Krok/skap Sortland Blanding/ nær./hush. Buktamoen Usort/nær./ hush. Krokbil Krokbil Tromsø Kvernet Krok/skap Narvik , Blanding/ nær./hush. Krokbil Narvik Flis/trevirke Krok/skap Sum Kiruna VEKSTREGIONER I rapporten Ny infrastruktur i nord - delrapport 1, som ble utarbeidet i forbindelse med NTP , beskrives tre ulike framtidsscenarier mot To av framtidsscenariene beskriver en forventet vekst i næringsaktivitet, og et økt behov for kompetent arbeidskraft. For at regioner skal klare å utvikle varierte bo- og arbeidsmarkeder, må de tiltrekke seg arbeidskraft, og regioner som klarer å utvikle komplementære arbeidsmarkeder har et fortrinn. Sentre som knyttes sammen og oppnår reisetider på minutter, styrker ikke bare servicetilbud og arbeidsmarked, men gjør også områdene mer robuste. Analyser viser at innbyggere er nok for å oppnå en slik effekt. I Nordland er vekstregionene: - Helgeland - Bodø Salten - Midtre Hålogaland HELGELAND Helgeland er en av Norges tyngste industriregioner, og har det siste tiåret fått betydelig aktivitet offshore. Havbruk utgjør en viktig næring for Helgeland og reiseliv er en næring i vekst. Det høye aktivitetsnivået innen petroleum, tungindustri, sjømatproduksjon og reiseliv krever gode transportsystemer. Regionen har fire «subregion-sentre» i Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. Igangsatte vegprosjekter i regionen legger til rette for en region med et større arbeidsmarked og servicetilbud. Kjøretiden mellom Mosjøen, Sandnessjøen og Mo i Rana blir mindre når Toventunnelen blir åpnet for trafikk i Forbedret standard og innkorting av E6 er også viktig for den regionale trafikken i området. Med disse tiltakene får de tre byene et bedre utgangpunkt for å fungere som ett felles bo- og arbeidsmarked. Brønnøysund og Sandnessjøen deler på den direkte offshoreaktiviteten ved at Sandnessjøen er forsyningsbase og Brønnøysund helikopterbase. For å knytte disse to basebyene nærmer og legge til rette for vekst innen reiselivsnæringen, vil det være behov for tiltak på fv 17. Kommunene Herøy og Dønna har tatt initiativ til å få vurdert forbindelse inn til Sandnessjøen. Området trenger både ferjer og hurtigbåter som har tilstrekkelig kapasitet hele året. Helgeland har mange øyer og andre isolerte samfunn, og arbeidet med å etablere en god sjømerking i seilingsledene for hurtigbåter er krevende i deler av kysten, men svært avgjørende for å bidra til næringsutvikling på øyene BODØ - SALTEN Regionen har et entydig sentrum i Bodø, som er handels- og administrasjonssenter for Salten med universitet og sykehus. Innbyggertallet stiger raskt og byen har også en betydelig industri. Nærheten mellom jernbane, nasjonal lufthavn og ferjer til Lofoten gjør Bodø til et viktig knutepunkt for transporter til/fra regionen og mellom Sør-Norge og videre nordover. En stor del av godset som kommer med Nordlandsbanen til Bodø omlastes til båt for transport videre nordover. Det er viktig å legge til rette for at 17

18 denne intermodale transporten kan videreutvikles. Rv 80, som knytter Bodø til E6 og Fauske, er under utbedring, og vil redusere reisetiden mellom Bodø og Fauske/Rognan når den er ferdigstilt. Terminalen på Fauske (bane/bil) spiller en viktig rolle for omlasting av post, stykkgods og ferskfisk. Fauske er senter for indre Salten med flere industribedrifter. E6 nord for Fauske forbinder Nord-Salten med resten av Salten og er den eneste innenlands landverts forbindelse til og fra Nord-Norge nord for Salten. Vegen trenger betydelige utbedringer. Salten har i dag transportinfrastruktur og et kollektivt transporttilbud som gir grunnlag for et felles bo- og arbeidsmarked langs aksen Bodø-Fauske-Rognan, hvor spesielt jernbanen med mellom Rognan og Bodø utgjør et viktig pendlertilbud. Gildeskål har i dag felles bo- og arbeidsmarked med Bodø. Framover blir utfordringen å knytte resten av Salten sammen, men med dagens bosettingsmønster blir dette en krevende oppgave. Glomfjord, 138 km sør for Bodø er en viktig industriklynge. Bodø, og Ytre Salten er avhengig av hurtigbåtruter og flere fylkesvegsamband. Både riksvegsambandene Bodø-Lofoten og noen fylkesvegferjesamband får kapasitetsproblemer i turistsesongen MIDTRE HÅLOGALAND Regionen omfatter Ofoten, Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten. Regionen har over innbyggere. Regionen har flere senter, Narvik, Harstad, Sortland, Svolvær og Leknes. Harstad er størst med innbyggere, Narviks befolkning er på rundt Høyt aktivitetsnivået innenfor industri, sjømatproduksjon og reiseliv krever gode transportsystemer. Kjøretiden mellom Narvik og Svolvær er i dag 3 ¼ time. Kjøretida fra Narvik nordover og vestover blir redusert med ca. 20 minutter når Hålogalandsbrua blir åpnet for trafikk. I tillegg skal E10 mellom Evenes-Sortland og mot Harstad sikre innkortinger på vegnettet i Midtre Hålogaland. Dette vil igjen bidra til å utvide bo- og arbeidsmarkedsregionene og legge til rette for større og mer effektive knutepunkter og terminaler. E6 går gjennom Narvik sentrum og fungerer som en barriere for byutviklingen. Harstad får gjennom Harstadpakken en bedre totalløsning for byen og for de som ferdes på og langs vegen, hvor transporttiltak skal bidra til en god utvikling av byen. vare- og godstransportene mellom Sør-Norge/ Midtre-Hålogaland og Troms/Finnmark. Arctic Rail Express-togene(ARE) trafikkerer over Ofotbanen og Sverige med dagligvarer til landsdelen. Ofotbanen trenger mange og raske tiltak for å øke kapasiteten. Regionen har flere hurtigbåtruter i Nordland hvorav én gir Svolvær en daglig forbindelse til Bodø, og én er Norges eneste flybåtrute (Ballangen-Evenes). Reiseliv er en stor og viktig næring i regionen. Det er ventet et økende antall turister, og Evenes lufthavn vil derfor få økt betydning for reiseaktiviteten til Lofoten og Vesterålen. Det er lokale hurtigbåtilbud i Sør-Troms med utgangspunkt fra Harstad i tillegg til hurtigbåtforbindelsen mellom Harstad og Finnsnes/Tromsø. Ellers er riksvegsambandet mellom Røst/Værøy/ fastlands-lofoten og Bodø det viktigste sjøverts transporttilbudet for Lofoten/Vesterålen. Det er tre riksvegsamband over Tysfjorden og Ofotfjorden. Narvik har stamnetthavn med utskiping av store mengder malm. Her ligger Narvikterminalen (jernbane/bil/sjø) som er et viktig knutepunkt for 18

19 4. TRANSPORTINFRASTRUKTUR TILSTAND 4.1 VEGENE OG FERJENE SAMLET VEGNETT I NORDLAND Ved utgangen av 2011 er det følgende samlede vegnett i Nordland: Kategori Veglengde (km) Fast dekke (km) Antall ferje-samband Riksveg Gamle fylkesveger Nye fylkesveger Sum Nye fylkesveger er øvrige riksveger som ble omklassifisert til fylkesveg fra 2010 som et resultat av forvaltningsreformen. Kommunene i Nordland forvalter ca km kommunal veg. Riksvegene knytter Nordland til øvrige landsdeler og utlandet. Hovedstammen i riksvegnettet er E6 gjennom fylket med armer til Bodø (rv. 80), Lofoten (E10) og Vesterålen (E10 og rv. 85), samt mellom-riksvegene over Krutfjell (rv. 73), Umbukta (E12), Graddis (rv. 77) og Bjørnfjell (E10). Rv. 827, Kjøpsvikvegen, er også riksveg. Fylkesvegene knytter regionene og enkeltkommunene i fylket til riksvegene. I store deler av fylket dekker også fylkesvegene transportfunksjon mellom regionene og kommunene i fylket. Kommunale veger har i hovedsak en lokal transportfunksjon innenfor den enkelte kommune. 4.2 FYLKESVEGNETTET I NORDLAND VEGNETTET Det er 306 fylkesvegstrekninger i Nordland med en samlet lengde på ca km, og det er 21 ferjesamband på disse fylkesvegene. Noen nøkkeltall for fylkesvegene: - Ved utgangen av 2011 gjenstod ca. 319 km (ca. 12 %) grusveg på gamle fylkesveger % av trafikkulykkene på offentlige veger i Nordland skjer på fylkesvegene % av samlet fylkesveglengde har tillatt aksellast 10 tonn. På resterende andel tillates maks 8 tonn. - Ca. 60 % av samlet fylkesveglengde har årsdøgntrafikk (ÅDT) mindre enn 500 kjøretøy. Hoveddelen av dette er gamle fylkesveger tunneler med samlet lengde ca. 66,4 km bruer med lengde over 2,5 m. Betegnelsen bru brukes på en konstruksjon som har en spennvidde på 2,5 m eller mer. Vegnettet i fylket har meget variabel standard og tilstanden er generelt preget av vedlikeholdsmessig etterslep. Det vil innebære en betydelig kostnad å stanse og reparere forfallet av vegnettet. En nærmere beregning på omfang og kostnad av forfallet vil bli gjort i forbindelse med handlingsprogrammet for fylkesveg og fylkesvegferjer. Etter at mange av vegene ble bygget har vi hatt en utvikling av kjøretøy med høyere aksellast og totalvekt. Dette får konsekvenser for bæreevnen ved at elementer i vegene over tid blir svekket. Svakheter i vegens konstruksjon fører til videre nedbryting med spordannelser og skader på vegdekket. På fylkesvegene er dette et spesielt stort problem på deler av fv. 17 (Søndre Helgeland og Lurøy Rødøy), fv. 12 (Rana Lurøy/Nesna), fv. 78 (Mosjøen Sandnessjøen), fv. 820 (Sortland Bø), fv. 821 (Sortland Øksnes) og fv. 834 (Bodø Kjerringøy). Med hensyn til aksellast, har 90 % av nye fylkesveger og 70 % av gamle fylkesveger tillatt aksellast 10 tonn. På nye fylkesveger er det i hovedsak tilstanden på bruer som gir restriksjoner for belastningen, mens det på de gamle fylkesvegene er grusveger som har redusert tillatt aksellast. For store deler av vegnettet er imidlertid den reelle bæreevnen mindre enn tillatt aksellast. På grunn av svakheter i vegkonstruksjonen generelt og bruer spesielt har det likevel vært nødvendig å senke tillatt 19

20 Andenes Myre Straumsjøen Melbu Sortland Hov Lødingen Bogen Narvik Ballangen Leknes Ramberg Svolvær Oppeid Kjøpsvik Reine Værøy Røst Bodø Straumen Fauske Inndyr Moldjord Rognan Ørnes Vågaholmen Lurøy Nesna Solfjellsjøen Herøyholmen Gladstad Brønnøysund Mo i Rana Hemnesberget Leland Mosjøen Hattfjelldal Trofors Riksveg Ny fylkesveg Eksisterende fylkesveg Ferjestrekning - fylkesvegsamband Ferjestrekning - riksvegsamband Forvik Terråk 20

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger ved petroleumsak6vitet i det nordøstlige Presentasjon av foreløpige resultater. Av Leo A. Grünfeld Utredningsområdet delt inn i 9 regioner 1 2 6 3 5 4 Helgeland

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014 Statistikk fra rapporterte hendelser i Innhold Generelt side Oversikt over hele -sentralens dekningsområde side 6 Alle Håndtert av -sentralen side 6 Antall utrykninger for hele -distriktet side 7 Fordeling

Detaljer

Innspill til Handlingsprogram "Transportplan Nordland"

Innspill til Handlingsprogram Transportplan Nordland Byplankontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.11.2012 69828/2012 2011/4779 122 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/7 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013 Bystyret 25.04.2013

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar Transportbehov og infrastruktur i nord Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Leder av tverretatlig styringsgruppe for NTP Nordområde perspektiver AVINOR - JERNBANEVERKET

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms - i lys av ny kommunestruktur? Avdelingsdirektør Vegavdeling Troms Rigmor Thorsteinsen 05.12.2014 Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms 26.11.2014

Detaljer

«Troms fylkeskommunes prioriteringer i Nasjonal transportplan» Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP)

«Troms fylkeskommunes prioriteringer i Nasjonal transportplan» Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) «Troms fylkeskommunes prioriteringer i Nasjonal transportplan» Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) arvik 9. mars 2015 Fylkesvegene i tungt forfall Kritisk høyt forfall, på mellom

Detaljer

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029: Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Handlingsprogram. Fylkesveg og fylkesvegferjesamband 2014-2023

Handlingsprogram. Fylkesveg og fylkesvegferjesamband 2014-2023 Handlingsprogram Fylkesveg og fylkesvegferjesamband 2014-2023 1 2 Innhold 1 Handlingsprogram for fylkesveg og fylkesferjesamband... 5 2 Eksisterende fylkesveger og ferjesamband i Nordland... 5 2.1 Samlet

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Overbygningsnotat. KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen KVU E10/rv. 85 Evenes - Sortland. Region nord

Overbygningsnotat. KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen KVU E10/rv. 85 Evenes - Sortland. Region nord Overbygningsnotat KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen KVU E10/rv. 85 Evenes - Sortland Region nord Januar 2012 Forsidebilder: Steinar Svensbakken og Håkon Aurlien, Statens vegvesen 1 Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Prosjekter i nord. Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt. Planoppgaver Muligheter. 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen

Prosjekter i nord. Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt. Planoppgaver Muligheter. 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen Prosjekter i nord 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt Planoppgaver Muligheter Prosjekter i nord Statlige føringer Nasjonal transportplan (NTP)

Detaljer

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske forskjeller mellom kommunene? Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009 é Fylkesmannen i ~ Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Ingfrid Albrethson, 75 53 16 16 ial~fmno.no Vår dato 08.10.2008 Deres dato Vår referanse 2008/4242 Deres referanse Vår arkivkode 331.2

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

Salten som bo-, arbeids og serviceregion

Salten som bo-, arbeids og serviceregion Salten som bo-, arbeids og serviceregion Regional Samferdselskonferanse 25. september 2014 Ingelin Noresjø prosjektleder samferdsel Salten - Nordområdeperspektiv De viktigste forbindelseslinjene til den

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Strategier for regional utvikling

Strategier for regional utvikling Strategier for regional utvikling Meyergården 3. november 2008 Kjell-Arne Odden Hva er en region? Funksjonell region: et sentralsted med omland Geografisk avgresning: et område som enten følger kommunegrensene

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Regional Transportplan for Troms 2014-2023

Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Plankonferansen 2012 Øystein Olav Miland Troms fylkeskommune Økonomiplan Årlig Fylkesbudsjett Regional planstrategi Regional plan 4-årig Handlingsprogram (investering)

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk ~, \ Vår dato: Vår referanse: Deres dato: vi i 10.06.2015 15/30188 Deres referanse: FYLKESKOMMUNE Org.nr: 964 982 953 'WM W /fb 22:33:25 8805 SANDNESSJØEN Høring planprogram - Regional fylkes sender med

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Hvem skal overta gårdene?

Hvem skal overta gårdene? Hvem skal overta gårdene? Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Lettere å opprettholde arbeidsplasser

Detaljer

Ofoten regionråd Vedlegg B - Bakgrunn og beskrivelse Samfunnsanalyse «Vekstkraft i Ofoten»

Ofoten regionråd Vedlegg B - Bakgrunn og beskrivelse Samfunnsanalyse «Vekstkraft i Ofoten» 1. Bakgrunn 1.1 Byregionprogrammet Narvik kommune deltar, sammen med kommunene Ballangen, Evenes, Tjeldsund og Tysfjord i regjeringens utviklingsprogram for byregioner, som en av 33 byregioner i Norge.

Detaljer

KVU E10 Fiskebøl-Å Referansegruppemøte Svolvær 10.april

KVU E10 Fiskebøl-Å Referansegruppemøte Svolvær 10.april KVU E10 Fiskebøl-Å Referansegruppemøte Svolvær 10.april 10.04.2015 1. Status KVU 2. Mulighetsstudien 3. Transportanalyser og samfunnsøkonomi 4. Konsepter Mål og krav Samfunnsmål Todelt samfunnsmål for

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten

Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten Oppdatering pr. 1.1.2015 Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten For TYSFJORD KOMMUNE www.tysfjord.kommune.no Utført av TRANSPORTUTVIKLING AS 11. mars 2015 Innhold 1 INNLEDNING 3 2 FERGER I NORDLAND

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm Ofotbanealliansen Bred allianse En bred allianse er etablert for å arbeide for økt kapasitet på banen. Alliansen skal: Synliggjøre betydningen Ofotbanen

Detaljer

Høringsuttalelse til planprogram for Transportplan Nordland

Høringsuttalelse til planprogram for Transportplan Nordland Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 31.05.2011 33028/2011 2011/4779 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø Bystyret 16.6.2011 Høringsuttalelse til planprogram

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Næringsanalyse for Lødingen

Næringsanalyse for Lødingen Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

2. fordeling skjønnsmidler 2014

2. fordeling skjønnsmidler 2014 Kommunene i Nordland Saksb.: Jan-Günter Myrvang e-post: fmnojmy@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2013/4734 Deres ref: Vår dato: 16.12.2013 Deres dato: Arkivkode: 331.2 2. fordeling skjønnsmidler 2014 Det

Detaljer

Nasjonal Transportplan 2010-2019

Nasjonal Transportplan 2010-2019 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Tverretatlig plan (Avinor, Jernbaneverket, Kystverket, Statens vegvesen) Den enkeltes etats strategier og tiltak i perioden 2010-2019 Forslag ble lagt frem 17.jan.2008

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Investeringer i infrastruktur muligheter for Vest-Finnmark

Investeringer i infrastruktur muligheter for Vest-Finnmark Sammendrag: Investeringer i infrastruktur muligheter for Vest-Finnmark TØI rapport 1416/2015 Forfatter(e): Jørgen Aarhaug, Eivind Farstad, Frants Gundersen Oslo 2015, 75 sider I Vest-Finnmark bor og arbeider

Detaljer

Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Bodø; den 8. juni 2015. Vedr. Transportplan Nordland 2017-2028 - innspill til planprogrammets oppbygning

Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Bodø; den 8. juni 2015. Vedr. Transportplan Nordland 2017-2028 - innspill til planprogrammets oppbygning Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Bodø; den 8. juni 2015 Vedr. Transportplan Nordland 2017-2028 - innspill til planprogrammets oppbygning Det vises til utsendt brev fra Nordland Fylkeskommune av 18. mai

Detaljer

Implementering av utbyggingsprogram Nordland

Implementering av utbyggingsprogram Nordland Implementering av utbyggingsprogram Nordland SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73590260 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland

Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland Campuser Mo i Rana Stokmarknes Tromsø Helgeland. Sum 6038 i utdanningsløp Bachelor, Master, Erfaringsbasert MBA Det

Detaljer

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Næringstransporter til/fra Vesterålen Sortland, 12. mai 2014. Kjære alle sammen! Takk for invitasjonen!

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Næringstransporter til/fra Vesterålen Sortland, 12. mai 2014. Kjære alle sammen! Takk for invitasjonen! Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Næringstransporter til/fra Vesterålen Sortland, 12. mai 2014 Kjære alle sammen! Takk for invitasjonen! Jeg vil starte med å skryte av den jobben Vesterålen Næringssamarbeid

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter?

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter? Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter? NVF seminar Tusby 20. oktober 2009 Jan Fredrik Lund Statens vegvesen Vegdirektoratet (Norge) Nasjonal transportplan Fra NVP til

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 NTP 2014-2023 Prosjekter i Region Nord. 16.04.2013 Geir Jørgensen, Avdelingsdirektør, Vegavdeling Midtre-Hålogaland

Stortingsmelding nr. 26 NTP 2014-2023 Prosjekter i Region Nord. 16.04.2013 Geir Jørgensen, Avdelingsdirektør, Vegavdeling Midtre-Hålogaland Stortingsmelding nr. 26 NTP 2014-2023 Prosjekter i Region Nord Geir Jørgensen, Avdelingsdirektør, Vegavdeling Midtre-Hålogaland Nordområdene Hovedgrep i planperioden Prioritering av E6 + de grensekryssende

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Leknes 4 februar 2015

Leknes 4 februar 2015 Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet

Detaljer

Nordområdeutredning Strategisk utredning om transportinfrastruktur i nordområdene

Nordområdeutredning Strategisk utredning om transportinfrastruktur i nordområdene Nordområdeutredning Strategisk utredning om transportinfrastruktur i nordområdene Honningsvåg 9. november 2011 Petter Hildre, Statens vegvesen Hvorfor? - Formål Gi regjeringen bedre kunnskapsgrunnlag for

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Utviklingen i Nordland Handel med Sverige, Finland og Russland Drivkreftene i Nordland Større investeringer i Nord

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Potensial for godsknutepunkter i Nordland

Potensial for godsknutepunkter i Nordland Sammendrag: Potensial for godsknutepunkter i Nordland TØI rapport 593/2002 Forfattere: Olav Eidhammer Ingar Kjetil Larsen Oslo 2002, 65 sider Bakgrunn En utfordring for godstransportene til, fra og innen

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Regional utviklingsavdeling

Regional utviklingsavdeling Regional utviklingsavdeling - et ansvar for FYLKESTINGET i Nord-Trendelag Kommuner og organisasjoner i Nord-Trøndelag Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/05578-5 Dag Ystad 25.09.2013 Ønske

Detaljer

Tunnel gjennom Tjernfjellet på Rv 77

Tunnel gjennom Tjernfjellet på Rv 77 Tunnel gjennom Tjernfjellet på Rv 77 Fjerning av flaskehals på viktig grenseforbindelse. Nødvendig for utvikling av næringsliv i Salten og økt samhandling mellom Norge og Sverige. Realisering av tunnel

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Presentasjon 28.04. 2011

Presentasjon 28.04. 2011 Regional transportplan RTP for Midt-Norge Presentasjon 28.04. 2011 Kort om arbeidet med RTP Alle fylkeskommunene har vedtatt å gjennomføre en felles transportplan for Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag og

Detaljer

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Elektronisk utveksling av helseopplysninger Elektronisk utveksling av helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord 2010-14 www.telemed.no/funnke Eirin Rødseth, prosjektmedarbeider Samhandlingskonferanse Sandessjøen 25.04.2013

Detaljer

Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland.

Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. Arkiv: N41 Arkivsaksnr: 2014/3664-16 Saksbehandler: Sverre Selfors Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. Utvalg

Detaljer

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa 23. september 2011 Inger Kammerud, Statens vegvesen Region Sør Saksliste 1. Verkstedet 1. -2.september 2. Informasjon om KVUen - Verkstedsrapport - Ferdigstilt

Detaljer

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021 Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Om Handlingsprogrammet Fv HP Fv utarbeides hvert fjerde år og vedtas av Fylkestinget Nasjonal Transportplan

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Innspill til NTP fra Midt-Norge. Orientering på Regionalt planforum 2/2015 8. april 2015 v/dag Ystad

Innspill til NTP fra Midt-Norge. Orientering på Regionalt planforum 2/2015 8. april 2015 v/dag Ystad Innspill til NTP fra Midt-Norge Orientering på Regionalt planforum 2/2015 8. april 2015 v/dag Ystad Vedtak i fylkestingene i juni 2014 1. Arbeid med et samlet innspilldokument til NTP 2018 2027 fra Nord-Trøndelag,

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet

Detaljer

Sandnessjøen 23. januar 2015

Sandnessjøen 23. januar 2015 Sandnessjøen 23. januar 2015 Helgeland nr 2 fordi: Sterkest lønnsvekst Midt på treet vekst i næringslivet, Midt på treet driftsmargin Midt på treet befolkningsvekst Midt på treet vekst i sysselsettingen.

Detaljer

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu.

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu. Sør-Troms Regionråd Bjarkøy Bardu 35.320 innbyggere Sør-Troms som kommunikasjonssenter Alta Veinettet nord sør og øst vest møtes her Stor konsentrasjon av flyplasser med /Narvik Lufthavn sentralt Nært

Detaljer

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07:

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07: Innledning Ibestad kommune består av øyene Rolla og Andørja. Kommunen har i dag i overkant av 1.600 innbyggere, fordelt med 1.000 på Rolla og 600 på Andørja. Kommunens samlede areal er på 241 km2. Folketallet

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer