Saksframlegg. Trondheim kommune. Realfagsatsing i Trondheimsskolen Arkivsaksnr.: 08/37817

Transkript

1 Saksframlegg Realfagsatsing i Trondheimsskolen Arkivsaksnr.: 08/37817 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar strategier og tiltak for satsing på realfag og vil prioritere disse i det videre arbeidet med kvalitetsutvikling av trondheimsskolen. Saksfremlegg - arkivsak 08/

2 Saksutredning: Bystyret i Trondheim har helt siden det første Program for kvalitetsutvikling ble vedtatt i år 2000 hatt fokus på realfagene. I bystyrets møte ble det i sak 07/138 fattet følgende vedtak: Bystyret slutter seg til følgende forslag om en økt satsing innen naturvitenskapelige og teknologiske fag i Trondheimsskolen: Utvida timetall i matematikk og naturfag på barnetrinnet i forbindelse med innføring av heldagsskolen. Samarbeid med Forskningdagene, Renate og kompetansemiljøene forpliktes gjennom lederavtaler. Samarbeid med fylkeskommunen for å bedre samspillet mellom grunnskole og videregående skole. Forpliktende samarbeidsavtaler mellom den enkelte skole og lokalt næringsliv. Grundercamp etableres på alle grunnskolene. Sunnland-prosjektet utvides til flere skoler og til å omfatte flere fag. Utveksling/hospitering med NTNU/HIST Statoil teknologibedrifter og lignende. Primært for lærere, men kan også omfatte elever. Kommunal innovasjons-pris for barnetrinnet og ungdomstrinnet innen teknologi/naturfag. Matte- og naturfagsklubber i barnehagene og i grunnskolen. Rekrutteringstiltak for å få personer med annen yrkesbakgrunn som f.eks. ingeniører inn i skolen.( med relevant utd. med henblikk på lærerrollen) Gunstige ordninger for etter- og videreutdanning av lærere innen MTN-fagene. Matematikk/teknologi/ naturfag-camper. Samarbeid mellom Trondheim kommune og fylkeskommunen. Det etableres Matematikkrom ved fem av våre skoler som ikke er rehabilitert. Rådmannen bes avsette 1 million til dette i budsjettet for 2008, og bes om å komme tilbake til Formannskapet med en sak om hvilke skoler som skal få dette. Bystyret viser til tidligere vedtak der Rådmannen er bedt om å legge fram et forslag for hvordan elevene kan bli bedre rusta for realfag. Rådmannen bes innarbeide dette forslaget i den saken. Flertallsmerknad H, AP, FrP, KrF, Sp, V, PP, DEM: "Trondheim utdanner gjennom HiST og NTNU en betydelig del av nasjonens kunnskapsarbeidere innen realfag - disse er avgjørende for landets verdiskaping i fremtiden. Dessverre har det over tid vært synkende interesse for realfag, både blant de som utdanner seg til lærere og blant blivende studenter. Trondheim bør, som vertskapsby for NTNU og HiST, ta mål av seg til å bli Norges fremste realfagsby, og bli den kommunen som leverer de fleste og beste studenter til NTNU og andre universiteter/høyskoler i landet. Rådmannen bes legge frem en sak/program for å gjøre elevene bedre rustet innen realfag, og sikre at flest mulig elever velger realfag når de går over til videregående, jf også planen "Realfag naturligvis" som ble etablert av den forrige regjeringen. Her kan det også bygges på pionerarbeidet som er gjort innen teknologi/realfag ved Rosenborg ungdomsskole, samt kommunens eget matematikkprosjekt. Merknadsstillerne forutsetter at dette vedtaket også blir styrende for videre satsing på realfag i Trondheimsskolen, sammen med forslag som vedtas ifm interpellasjonsdebatt om saken. Saksfremlegg - arkivsak 08/

3 Vedtaket er omfattende og meget konkret. Denne saken bygger på de ulike elementene i vedtaket og beskriver ulike måter å realisere dem på. Rådmannen har ved flere anledninger diskutert med rektorene og lærerne hvordan skolene kan bedre sitt arbeid med realfagene. Det har lenge vært enighet om at ekstra innsats på området er viktig. For en del av skolene har en slik satsing måttet kjempe om plassen med andre prosjekt som også er gitt prioritet. Høsten 2008 har realfagssatsing også vært diskutert i rektormøter, i Ungdommens bystyre (uttalelse ligger som vedlegg til saken) og med medlemmer i Utdanningsforbundet. Det er stort engasjement og interesse for satsing på fagområdet. Det hersker en usikkerhet om hvilke fag som inkluderes i begrepet realfag. Denne saken bruker den betegnelsen som Kunnskapsdepartementet bruker i sine strategiplaner, nemlig at realfag brukes om matematikk, naturfagene (biologi, fysikk, kjemi og geofag) og teknologi. 2.Undersøkelser og forskning om tilstanden i norsk skole når det gjelder realfag: 2.1 På nasjonalt nivå: Kunnskapsdepartementet uttrykker i Stortingsmelding 31 (2007/08) Kvalitet i skolen bekymring for at kvaliteten på viktige områder ikke er god nok i norsk skole. OECD s PISA undersøkelse( Programme for International Student Assessment) fra 2006, som hadde hovedfokus på naturfag, viser at norske elever lå under gjennomsnittet i OECD og har laveste skår av de nordiske landene. Spredningen i resultat er stor og viser at norsk skole i liten grad greier å utjevne sosiale forskjeller når det gjelder kunnskapsnivå i dette faget. Undersøkelsen viser at norske elevers resultat er svekket over år (se oppsummering i vedlegg 1 og ). Andre undersøkelser som TIMSS (Trends in Mathematics and Science Study), viser omtrent samme funn som PISA. Undersøkelsen retter seg mot 4. og 8. trinn i grunnskolen. Resultatene for norske elever er noe svakere enn i andre deltakende land, og de er nedadgående. Norge skiller seg fra de fleste andre land ved at jenter gjør det noe bedre enn gutter ( Andre undersøkelser, bl.a. PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study), viser at mange norske barn er svake lesere. I 2001 var Norge blant de landene som hadde størst avstand mellom de svake og de flinke leserne. I 2006 var denne avstanden betraktelig lavere ved at antallet svake lesere var redusert. Undersøkelsen viser at jenter leser bedre enn gutter, og at denne effekten i stor grad skyldes positive holdninger til lesing ( Dette har konsekvenser for elevenes læringsutbytte i realfagene. Undersøkelsene viser at evnen til å oppfatte og lære fagtekster er svak for mange av våre elever. Undersøkelser viser at norske elever også har noe lavere interesse og motivasjon for realfag enn elever i øvrige OECD-land. Flere peker på at de skolene i Norge som har gode læringsresultat, er preget av positive lærer- og elevrelasjoner, støttende lærere og godt arbeidsmiljø. Det dokumenteres også at stor vekt på læringsstrategier er viktig for ferdighetstrening. Både PISA og TIMSS peker også på at norske lærere har liten faglig fordypning i realfagene sammenlignet med lærere i andre land, og at de i liten grad deltar i etter- og videreutdanning som er relevant. Nyere forskning, som poengterer sammenhenger mellom læreres utdanningsnivå i et fag og elevers resultat, Saksfremlegg - arkivsak 08/

4 støtter sterkt opp om viktigheten av læreres kompetanse. Undersøkelser viser at en økende andel norske lærere som underviser i matematikk, har ekstra utdanning i faget. Men de aller fleste har maksimalt 30 studiepoeng ( tidligere halvt grunnfag). Andelen lærere med fordypning tilsvarende 60 studiepoeng eller mer er sterkt synkende. Det blir altså stadig færre lærere med solid faglig basis. Når det gjelder elevers motivasjon for realfag, så mener forskning at det er påvirket av deres planer om seinere yrkesvalg. Mediefag og kreative yrker synes å toppe ungdommenes ønskelister. Her skiller også Norge seg fra en hel rekke andre land, hvor man ser at mange unge ønsker yrker hvor realfaglig kompetanse kreves. Videre er det klar sammenheng mellom hjemmebakgrunn og valg av utdanning. Elever som har foreldre med realfagutdanning velger i større grad realfagstudier enn andre elever. Det er derfor rimelig å tro at nedgangen i læringsresultat i realfagene skyldes mange faktorer. Realfag blir av mange unge oppfattet som kjedelig og vanskelig å lære seg og leder ikke til det ungdom i dag oppfatter som spennende yrker. Undervisningen i fagene er ofte svært teoretisk, skilt fra praktisk tilnærming og forankring. Videre mener flere at de lave ferdighetene i lesing er med på å vanskeliggjøre arbeidet med realfagene fordi elevene ikke leser godt nok til å skjønne innholdet i fagtekster og oppgaver. Funn som viser at norsk skole er lite opptatt av faglig tilbakemelding til elevene og fokus på strategier for læring, er også med på å forsterke elevens følelse av at realfagene er vanskelig tilgjengelig og må velges bort. For ikke-vestlige innvandrere er ikke sammenhengen med foreldres bakgrunn like tydelig. De velger oftere realfag enn andre elever i videregående opplæring, og denne kompetansen blir oftere enn for andre elever brukt til realfagskrevede studier som medisin og økonomi. (Kunnskapsdepartementet: Et felles løft for realfagene, august 2007). 2.2 Trondheimselevene i forhold til landet forøvrig Skoleåret 2007/08 ble det gjennomført nasjonale prøver for 5. og 8. trinn etter en ny modell. Det foreligger derfor bare data for ett år. Resultatene viser at elevene i Trondheim presterer bedre enn gjennomsnittet for nasjonen i regning og lesing. Det er spesielt jentene som leser godt, mens i regning er det guttene som har best skår. Det samme funnet ser vi når det gjelder karakterer på 10. trinn. I forhold til elevene i de ti største bykommunene (ASSS samarbeidet) ligger trondheimselevene også her over gjennomsnittet i karakterer, men er ikke på topp. Dette blir oppdatert og bredere omtalt i egen kvalitetsmelding for grunnskolen. 3. Satsing på realfag. 3.1 Statlige føringer: Helt fra innføringen av reform 97 har staten gitt øremerkede midler til kompetanseheving av lærere. Det er krevd langsiktige planer vedtatt politisk forut for utbetaling av midler. Kommunene som skoleeiere har stått relativt fritt til å prioritere fagområder de har ønsket å løfte fram, men da innenfor rammer som staten har satt. Realfagene har vært sentrale fokusområder hele perioden. Målene for den statlige realfagssatsingen er beskrevet i Kunnskapsdepartementets plan Et løft for Saksfremlegg - arkivsak 08/

5 realfagene, strategi for styrking av realfagene med tilhørende tiltaksplaner. Her trekkes det fram to hovedutfordringer i forhold til hvordan det skulle satses på kompetanseheving: - norske elevers prestasjoner i realfag må bedres - interessen for og rekruttering til studier og yrker med teknologisk og naturvitenskapelig innretning, må heves Samarbeid mellom næringsliv og utdanning er et gjennomgående perspektiv i den statlige strategien. Det poengteres at skolen i større grad må få fram budskapet om at realfagene er spennende fagområder, og at de åpner mulighetene for interessante, kreative og utfordrende jobber. Det kan best gjøres gjennom å knytte fagene til samfunnet utenfor skolen. Strategiplanen henviser også til en undersøkelse initiert av Tekna (Teknisk-vitenskapelig forening) om utdanningsnivå og utstyrssituasjonen i skolen. Det viser seg her at lærerkompetansen er svært variabel, og at halvparten av norske skoler mangler laboratorieutstyr som er nødvendig for å oppfylle mål i Kunnskapsløftet. For å bøte på dette har regjeringen høsten 2008 innført kompetansekrav ved nytilsetting av lærere på ungdomstrinnet. Det kreves minimum 60 studiepoeng i fagene matematikk, engelsk og norsk. Lignende krav stilles ikke for de resterende fagene. 3.2 Hva er gjort i Trondheim når det gjelder satsing på realfag? Trondheim kommune har helt fra 1997 initiert og lagt til rette for kompetanseutvikling av lærere gjennom egne prosjekter og ekstra midler i tillegg til de statlige som er omtalt over. Fra 2000 har det vært poengtert at deler av midlene var avsatt til å heve læreres kompetanse i realfagene og til tiltak for å øke elevenes interesse for realfagene. Ideen bak har vært at når elevene trives med et fag og opplever kompetente lærere, vil det føre til at de selv fatter interesse og jobber godt med faget, og at dette igjen vil ha innvirkning på seinere yrkesvalg. Skolene har vært invitert med på videre- og etterutdanningsprosjekter. Rådmannen har delvis drevet disse selv og delvis brukt kompetansemidler til å engasjere driftige og interesserte lærere som prosjektledere. Det er også etablert samarbeid med eksterne fagmiljø, noe som oppleves som viktig for å heve kvaliteten på arbeidet. Enkelte skoler har arbeidet grundig med disse fagområdene, andre har valgt å ha større fokus på andre områder rådmannen har tilbudt opplæring i (som språk, fysisk aktivitet, kosthold, miljø, kultur, psykososialt arbeidsmiljø for eleven, minoritetsspråk, grønn barneby, SFO) Det har gjennom lederavtalen vært krevd et minimum av innsats rettet mot realfagene men ikke alle skoler har sett på dette som sitt store satsingsområde Kort oppsummert hva innsatsen har dreid seg om: Etter- og videreutdanning av lærere innen realfagene - for å heve lærerkompetansen Rådmannen har inngått avtaler med lokale utdanningsinstitusjoner om utvikling av relevante studier. Videreutdanning: I dag har omlag 80 lærere tatt videreutdanning i matematikk, de fleste ved HIST/ALT og NTNU. Rundt 20 % av disse har tatt påbygning slik at de i dag har minst 60 studiepoeng (tilsvarende tidligere grunnfag). I Saksfremlegg - arkivsak 08/

6 år er 22 nye lærere under utdanning i matematikk, de fleste tar 15 og 30 studiepoeng. Rådmannen utviklet i 2003 et studium i samarbeid med NTNU/Skolelaboratoriet i Teknologi og entreprenørskap. Dette studiet har hovedfokus på entreprenørskap, på elevmedvirkning og opplæring i teknologi som del av realfagene i grunnskolen. Rundt 50 lærere har tatt denne videreutdanningen og har rapportert at studiet har ført til en mer spennende opplæring for deres elever. Om lag 20 lærere har tatt videreutdanning innenfor naturfag og kjemi. Verken NTNU eller HIST gir tilbud om videreutdanning av lærere i fysikk. De aller fleste av disse lærerne har studert ved siden av full jobb og fått støtte til studieplass. Alle som har fullført eksamen, har fått utbetalt et stipend som en kompensasjon for ekstra innsats. Etter innspill fra lærerorganisasjonene brukes tilsvarende beløp inneværende år til vikarer ute på skolene for frikjøp av tid for lærere som studerer ved siden av jobb. Mange av lærerne som har fullført studiene, arbeider på barnetrinnet. Slik har man fått økt kompetansen hos de som jobber med de yngste, på trinn hvor lærerkompetansen i realfag tidligere ikke har vært så høy. Rådmannen vurderer det arbeidet som er gjort på dette området som vellykket, men skulle gjerne ha gitt støtte til enkeltlærere som ønsker ytterligere fordypning, da muligens i form av større frikjøp. Etterutdanning: Rådmannen har satset på mange ulike tiltak for etterutdanning av lærere, det vil si kortere kompetanseutviklingstiltak som ikke gir studiepoeng: Prosjektet Teknologi og entreprenørskap, tidligere omtalt som Teknologi og design, har virket helt fra år Prosjektledere har tilbudt kurs for lærere både i nettverk mellom skoler og for alle lærere på en skole samlet, med det mål å øke interessen og kunnskapen om teknologi. De siste årene har prosjektet knyttet seg sterkt til eksterne samarbeidspartnere som Skolelaboratoriet ved NTNU og organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Prosjektet har drevet mange spennende satsinger rettet direkte mot elevene, i samarbeid med deres lærere, som Lego League, Gründercamp, Elevbedrifter og Mitt lokalsamfunn. Målet har vært å skape entusiasme for realfagene og få både lærere og elever til å gå nye veier i arbeidet med realfaglige tema. Dette prosjektet har ikke nådd ut til alle skolene. Teknologi og entreprenørskap er ikke et skolefag, men tema innenfor flere fag og en måte å arbeide på som mange opplever stimulerer elevenes interesse for realfagene. De lærerne som har deltatt i prosjektet, har gitt tilbakemelding om at det har gitt dem mange gode ideer til en mer allsidig opplæring. De sier også at en slik satsing er motiverende for elevene. Det kan likevel se ut til at noen skoler har nedprioritert denne satsingen fordi de må prioritere mellom mange ulike gode formål,. Prosjektet matematikk ble drevet i flere år fram til prosjektleder gikk over i annen stilling i Etter det har midlene til prosjektet gått til samarbeid med Nasjonalt senter for matematikk og Trøndelag kompetansesenter (bl.a. om utvikling av kartleggingsredskap for matematikkvansker -dyskalkuli) og videreutdanning av lærere. Prosjektet tilrettela tidligere for tiltak som nettverk mellom skoler, kursdager og matteklubber for elever. De drev også opplæring av foreldre i ulike matematiske emner ved noen skoler og egen nettside med ideer Saksfremlegg - arkivsak 08/

7 for en spennende matematikkopplæring. Dette har ikke vært prioritert de to siste årene. Skoler som har vært interessert i påfyll innenfor fagområdet har selv etablert kontakt med eksterne fagmiljø og bedt om kurs og veiledning. Prosjektet Lære å lære Rapporter fra flere forskningsmiljø sier at for å lykkes med realfagene må elevene ha gode læringsstrategier for å øke sine kunnskaper og utvikle sine ferdigheter. Prosjektet Lære å lære er det tiltaket som har hatt størst oppslutning av alle innenfor Program for kvalitetsutvikling. Prosjektets fokus oppleves som relevant og nyttig. De fleste skolene har på en eller annen måte deltatt i opplæring innenfor dette prosjektet (om strategier for læring, intelligensteorier og læringsstiler). Prosjektledelsen har drevet nettverk mellom skoler og slik sikret erfaringsutveksling og etablering av lærende kulturer. Samarbeid med eksterne kompetansemiljø: Rådmannen har utviklet nært samarbeid med eksterne fagmiljø som på ulike måter har bidratt til utviklingen av realfagene i Trondheim. Dette gjelder spesielt Skolelaboratoriet og TIGRIS prosjektet, begge ved NTNU, ulike fagseksjoner ved HIST/ALT og organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Det er også etablert et samarbeid med Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner om planlegging og gjennomføring av en årlig realfagskonferanse som har hatt økende deltakelse fra grunnskolen de siste årene. Videre samarbeider rådmannen nært med Sør-Trøndelag fylkeskommune og de videregående skolene i Trondheim om det nye faget i grunnskolen, Utdanningsvalg, spesielt når det gjelder utplassering av ungdomstrinnselever i videregående skole for å sikre bedre grunnlag for deres seinere valg av utdanning og yrke. Det er også tatt kontakt for å etablere samarbeid med RENATE senteret (Nasjonalt senter for kontakt med arbeidslivet om rekruttering til realfag), som har gjennomgått en omorganisering det siste året, og Nasjonalt senter for matematikk om enkeltsatsinger. Begge disse sentrene er lokalisert ved NTNU. Andre miljø hvor det er etablert muntlig og skriftlige avtaler om samarbeid: FIRST Scandinavia som er en ideell stiftelse med formål å stimulere barn og unges interesse for teknologi, design og naturvitenskap i sin alminnelighet, gjennom programmer der barna selv er drivkraften. FIRST er driftere av First Lego League (FLL) som er et flerfaglig prosjekt hvor målgruppen er barn og unge i alderen år. Hvert år kommer et nytt samfunnsrelevant tema som lagene skal arbeide med. Prosjektperioden varer i åtte uker og ender opp i en spennende teknologiturnering. Flere opplysninger: Rådmannen har i flere år samarbeidet med FIRST om FLL og har finansiert frikjøp av en person i en deltidsstilling for å motivere skolene for deltakelse og gi lærere opplæring i konseptet. Skoleåret 2007/08 var det mer enn 40 lag som deltok i den avsluttende turneringen på realfagsbygget på Gløshaugen. FIRST har videre fått i oppdrag av StatoilHydro å etablere et Newton energirom i Trondheim som en gave til trondheimselevene. Dette er under oppbygging og vil være i drift fra høsten 09. Rådmannen har tilsatt lærer i 100% stilling, som er stasjonert i disse lokalene i Vitenskapsmuseet. TIGRIS prosjektet ved NTNU er en samarbeidspartner som bringer sammen teknologi miljøene ved NTNU og lokalt nærings- og arbeidsliv. Her er rådmannen i Trondheim representert i styret. Forpliktende samarbeidsavtaler med lokalt arbeidsliv Gjennom arbeidet med det nye faget i ungdomsskolen, Utdanningsvalg, har rådmannen tatt kontakt med flere ulike parter i arbeidslivet som NHO, Opplæringskontorene for fagopplæringen Saksfremlegg - arkivsak 08/

8 (Håndverkerforeningen i Trondheim) og ulike arbeidsplasser i kommunen. Det beste samarbeidet er etablert med Opplæringskontorene gjennom samarbeid om Opplæringsdagan, et konsept som inneholder både en messe, en avis og fadderordninger. Samarbeidet er nedfelt i en lokal avtale som er evaluert og revidert våren Den gode kontakten som over år er utviklet mellom lokalt arbeidsliv og enkeltskoler er videreført gjennom faget Utdanningsvalg og tiltak knyttet til det. Her er et prosjekt som fokuserer på å utvikle gode systemer for karriereveiledning viktig. Trondheim kommune samarbeider her med Sør-Trøndelag Fylkeskommune, NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen), NHO (Næringslivets hovedorganisasjon), KS (Kommunenes sentralforbund)og Utdanningsorganisasjonene. Flere skoler har inngått lokale avtaler om partnerskap med bedrifter i sitt nærmiljø, enten på eget initiativ eller i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Forskningsprosjekt: Markaplassen og Sverresborg skoler har høstet viktige erfaringer gjennom et prosjekt i samarbeid med Nasjonalt senter for matematikk i opplæringa og IMTEC ((International Movement Towards Educational Change), kalt MUN prosjektet. Her har elevenes kunnskapsnivå i matematikk vært utgangspunkt for innpassing i nivådelte grupper på tvers av trinn. Oppsummering av prosjektet er presentert i en egen rapport. Erfaringene fra prosjektet er videreført på de to skolene, også til andre fag. Andre skoler har også bygd sin undervisning på erfaringer fra forsøket. Rådmannen har initiert flere egne prosjekt for å prøve ut måter å drive god realfagsopplæring på. Et av disse, omtalt som Sunnlandsprosjektet, er nå i sluttfasen. Dette prosjektet er spesielt rettet mot elever med stor interesse for realfag, elever som har behov for, og ønske om, ekstra utfordringer i matematikk, teknologi og beslektede fag. NTNU/Skolelaboratoriet er i ferd med å sluttføre arbeidet med en rapport fra prosjektet. En foreløpig presentasjon av resultatene i et rektormøte poengterer at prosjektet er vellykket. Eberg skole er i gang med et prosjekt med midler fra Utdanningsdirektoratets prosjektsatsing Fra ord til handling og prøver ut nye arbeidsmetoder for å heve kompetansen i bl.a. matematikk på de laveste trinnene i barneskolen. Prosjektet vil avsluttes høsten Bystyrevedtaket hvor er vi i forhold til det? Bystyrets vedtak høsten 2007 beskriver konkrete satsinger/tiltak som skal settes i gang. Kort oppsummert er status for det slik: 1. Utvidet timetall i matematikk og naturfag på barnetrinnet i forbindelse med innføring av heldagsskolen Det nasjonale timetallet er utvidet for elevene på trinn fra høsten 2008 med fem timer fordelt på de fire trinnene. Det er lagt føringer for bruken av disse og matematikk er et av fagene som er styrket. Trondheim har nå minimumstimetall for disse trinnene og er forpliktet på den nasjonale fag- og timefordelingen. Det vanskeliggjør økt antall timer til naturfag.. Rådmannen har derimot ønsket å øke kvaliteten på den undervisningen som gis i naturfag og har de siste årene gitt prioritet til lærere som vil ta videreutdanning her. 2. Samarbeid med Forskningsdagene, Renate og kompetansemiljøene forpliktes gjennom Saksfremlegg - arkivsak 08/

9 lederavtaler. Rektorenes lederavtaler har de siste årene inneholdt krav om satsing på realfag. Disse har vært mer rettet mot kompetanseutvikling av lærere enn mot å gi elevene gode realfaglige opplevelser. Skolene har selv valgt eksterne miljø de har ønsket å samarbeide med, og mange elever har deltatt på Forskningsdagene. Andre skoler har valgt satsing på FIRST Lego League. Samarbeid med RENATE senteret har ligget nede fordi senteret har vært under omorganisering. Det er tatt kontakt og uttrykt ønske om samarbeid. Rådmannen vil følge opp dette. 3. Samarbeid med fylkeskommunen for å bedre samspillet mellom grunnskole og videregående skole. Dette er jobbet mye med, spesielt gjennom faget Utdanningsvalg og med samarbeid om realfagssatsing, bl.a felles arrangement av en årlig realfagskonferanse. Rådmannen vil videreføre og utvide dette samarbeidet til å gjelde flere områder 4. Forpliktende samarbeidsavtaler mellom den enkelte skole og lokalt næringsliv. Slike samarbeidsavtaler er etablert på noen skoler. Flere skoler har ikke dette på plass. Arbeidet vil bli videreført bl.a. gjennom samarbeid med Ungt Entreprenørskap hvor rådmannen har inngått en forpliktende avtale om samarbeid gjennom felles prosjektledere og økonomisk støtte. 5. Gründercamp etableres på alle grunnskolene. Mange skoler har hatt Gründercamp, men ikke alle. Også her er Ungt Entreprenørskap en sentral samarbeidsfaktor til å få utvidet ordningen slik at flere kan få benytte seg av den. Det er tatt initiativ for å lage en opptrappingsplan for å kunne gi tilbudet til flere. 6. Sunnland-prosjektet utvides til flere skoler og til å omfatte flere fag. Sunnlandsprosjektet er i ferd med å avsluttes og erfaringene derfra er allerede presentert for rektorene. Det vil bli også bli presentert for lærere på høstens Erfaringskonferanse. Flere skoler har satt i gang lignende tiltak som på Sunnland, bl.a. har flere skoler etablert samarbeid med sin nærmeste videregående skole for at elever som ønsker det kan få ta fag innenfor videregående skoles program. Dette vil bli satt på dagsordenen videre. 7. Utveksling/hospitering med NTNU/HIST Statoil teknologibedrifter og lignende. Primært for lærere, men kan også omfatte elever. Dette er ikke satt i system for lærere. En slik ordning vil kreve ekstra ressurser til frikjøp, evt. vikarer, som rådmannen og den enkelte skole ikke har hatt tilgjengelig. Når det gjelder elever, har mange skoler hospiteringsordninger for kortere perioder, opp til en uke, knyttet til faget Utdanningsvalg. Dette faget har ikke helt funnet sin form enda, og det er mulig å utvide tilbudet om utveksling/hospitering. Utfordringen her er at markedet er presset pga. stor pågang fra videregående skole og høyere utdanning om lærlinge- og trainee ordninger. Grunnskoleelever stiller sist i rekka og har ofte vanskelig for å bli prioritert. 8. Kommunal innovasjonspris for barnetrinnet og ungdomstrinnet innen teknologi/naturfag. Rådmannen har ikke arbeidet med å realisere dette enda, men vil bake det inn i en videre plan for realfagssatsingen. 9. Matte- og naturfagsklubber i barnehagene og i grunnskolen. Saksfremlegg - arkivsak 08/

10 Rådmannen har ikke arbeidet med å realisere dette, men er kjent med at enkelte skoler har drevet slik kursvirksomhet på eget initiativ. Det vil være viktig å spre erfaring fra det som er gjort, og motivere for at flere satser på dette. Matteklubber i barnehagene satses på fra Rekrutteringstiltak for å få personer med annen yrkesbakgrunn som f.eks. ingeniører inn i skolen( med relevant utd. med henblikk på lærerrollen.) Rådmannen har ikke arbeidet systematisk med å realisere dette. Utdanningsorganisasjonene poengterer i sitt høringssvar at relevant utdanning i denne sammenhengen må være lik faglig og pedagogisk formell kompetanse. Videre sier de at rektorene i Trondheim i for stor grad ved nyutlysninger etterspør allmennlærere framfor faglærere og derfor ikke prioriterer faglig fordypning. Dette er en sak rådmannen vil ta opp med rektorene. 11. Gunstige ordninger for etter- og videreutdanning av lærere innen MTN-fagene. Dette har vært prioritert de siste årene. Alle lærere som har søkt om støtte til videreutdanning I MTN-fagene, har fått støtte til studieavgifter og stipend/frikjøp. 12. Matematikk/teknologi/ naturfag-camper. Samarbeid mellom Trondheim kommune og fylkeskommunen. Rådmannen har ikke arbeidet med å realisere dette, men vil bake det inn i en videre plan for realfagssatsingen 13. Det etableres Matematikkrom ved fem av våre skoler som ikke er rehabilitert. Dette er realisert ved Huseby, Nypvang, Berg, Hallset og Sunnland skoler. 5. Veien videre: 5.1 Hovedutfordringene: Forskning beskrevet over sier at det er to hovedutfordringer for arbeidet med å heve kompetansen i realfagene. Nemlig å skaffe kompetente lærere og å vekke elevenes interesse for yrker som krever realfaglig bakgrunn. Dette henger sammen, men det oppfattes også som viktig å utvikle tiltak som retter seg direkte mot begge utfordringene Kompetanseheving av lærere Videreutdanning av lærere er en utfordring. Det kreves tilrettelegging både på rådmanns- og skolenivå for å få det til. Det kreves ressurser til dekning av studieplass og midler til frikjøp og vikar på studiesamlinger. I tillegg må den enkelte lærer føle behov og/eller forpliktelse for å skaffe seg større kunnskapsgrunnlag og være villig/ha mulighet til den ekstra innsatsen som kreves for å gjennomføre et studium. Rådmannen har lenge forsøkt ulike måter å gjennomføre videreutdanning av lærere på. Det har vært gitt nasjonale stipend for å ta et grunnfag, kommunale stipend for å ta kortere og lengre studier og midler til skolene til å frikjøpe lærere som vil studere. Det kan se ut til at den siste måten er mest vellykket. I tillegg er det gitt støtte til studieavgift Alt dette har ført til at mange lærere har hevet sin kompetanse. Det er likevel fortsatt stort behov for lærere med fordypning i flere fag i trondheimsskolen. Mange skoler synes det er vanskelig å prioritere mellom mange behov. Saksfremlegg - arkivsak 08/

11 Mange lærere sier det er vanskelig å forlate gruppa/trinnet sitt for å delta på videreutdanning. De hevder det er en belastning for de lærerne som er igjen, og et problem for elevene at det er mange vikarer. Samtidig har lærerorganisasjonene bestemt avvist forslaget om i større grad å legge videreutdanning til elevenes ferier, når lærerne nå har avspasering pga lange arbeidsdager. Utdanningsforbundet poengterer at lærernes arbeidstid er en del av arbeidstidsavtalen mellom KS og UNIO, og tilhører ikke denne type diskusjoner. Det kan se ut som om de skolene som lykkes best med kompetanseheving, er der hvor rektor gjør et valg på bakgrunn av en grundig behovsanalyse, motiverer enkeltlærere i kollegiet til å gjennomføre et studium skolen trenger og legger godt til rette for at læreren skal fullføre studiet. Det skapes en følelse av at læreren tar på seg en ekstra jobb for skolen og da er det lettere for resten av kollegiet å steppe inn når det trengs. Slike skoler utnytter også lærerens nyvunne kompetanse til inspirasjon og kunnskapsdeling i kollegiet og slik heves hele skolens kompetanse. Noe av den samme problematikken ser en når det gjelder etterutdanning gjennom kortere kurs, nettverk og konferanser. Noen skoler har en lærende kultur hvor det oppfordres til slik deltakelse og hvor kollegiet ser på det som et fellestiltak som kommer alle til gode. Andre steder er det motvilje mot å forlate arbeidsplassen fordi det skaper problemer for medlærere og elever. Noen lærere hevder også at deres arbeidssituasjon er så utfordrende at de ikke makter kompetanseheving i tillegg til full jobb og mener de må frikjøpes fra andre oppgaver for å skulle delta på ekstern opplæring. Rådmannen prøver dette året ut et tiltak hvor de fleste skolene avslutter undervisningen tidlig på torsdager, og at kortere kurs og nettverk legges på denne dagen. Det kan avhjelpe noe. Oppsummert kan en si at en av de største utfordringene vi står overfor for å kunne heve elevenes læringsutbytte, er å få til gode systemer for videre- og etterutdanning av lærere. Så lenge skolen ikke har midler til å gi lærerne undervisningsfri for å studere, er man avhengig av lærere som er villig til å ta den belastningen det er å ta videreutdanning ved siden av jobb. Da er det viktig at skoleledere legger til rette for at enkeltlærere kan makte den belastningen deltidsstudier er. Når det gjelder etterutdanningstiltak, må både rådmannen og den enkelte skoleleder i enda sterkere grad enn før prioritere noen områder og jobbe grundig med å innlemme dem. Etterutdanning må i større grad involvere hele kollegier og forplikte alle som jobber på en skole. Det må utvikles kollektive læringskulturer som har felles satsinger Tiltak direkte rettet mot elevene for å motivere dem for realfag Når det gjelder tiltak som motiverer elevene for arbeid med realfagene, så handler det i stor grad om å gjøre teorien mer synlig i praksis. Ungdommens bystyre poengterer i sitt høringssvar at mer praksisnær opplæring er bra for mange elever. En viktig motivasjon er å vise eleven hvilken nytteverdi realfagene har. Overføringsverdien må bli mer synlig for elever og lærere. For å få det til kreves kompetente lærere, hensiktsmessig utstyr og samarbeid mellom skoler og eksterne miljø. Det finnes en rekke gode tilbud i Trondheim der elevene kan komme for å lære om realfagene. Skolelaboratoriet på NTNU tilbyr fysikkløype, Vitensenteret har en rekke tilbud, Festningen har opplegg for matematikk, Ungt entreprenørskap tilbud om Gründercamp og Elevbedrift, NTNU har forskningsdager osv. Problemet er at dette ikke når alle elever. Det er skolene i sentrum, med kort vei til tilbudet, som ser Saksfremlegg - arkivsak 08/

12 seg råd til å bruke dem. Det er lærere som er motivert for realfag (ofte med høy kompetanse i faget) som prioriterer å delta på slike tilbud. Dermed er systemet med på å vedlikeholde forskjellene som eksisterer mellom skoler. Når rådmannen bruker midler på kjøp av slike tilbud, er det ofte de samme skolene som benytter seg av dem. Det er behov for en sterkere styring og prioriteringer som sikrer en større likeverdighet, og hvor alle elever ved alle skoler i større grad kan ta del i de gode tilbudene som finnes. En måte å gå fram for å sikre alle deltakelse, er å etablere tilbud som gjelder alle på et trinn. Rådmannen arbeider nært med FIRST Scandinavia og StatoilHydro om utviklingen av et Newton rom om fornybar energi. Målet er at etter en etableringsfase skal Trondheim kommune overta driften av rommet. Dette er en type tiltak som planlegges for alle elever på ett trinn (antakelig 9. trinn). De kan komme med sine lærere til rommet og oppleve det siste av utstyr og viten innenfor feltet. Alle tilbys det samme. Det er ikke den lokale lærers kompetanse som bestemmer hva eleven lærer En framtidsdrøm: Det utvikles ei realfagsløype i Trondheim, etter modell fra Kulturell skolesekk, som sikrer alle elever et minimum av opplevelse innenfor realfagene. Det innebærer at det inngås avtaler om samarbeid med eksterne kompetansemiljø/samarbeidspartnere om minimum ett tilbud pr. trinn. For å lykkes med dette må det i en slik tiltakspakke også inngå skyss. Målet er da at alle elever på et trinn får oppleve realfaglige miljø som den enkelte skole verken har ressurser eller kompetanse å utvikle selv. Tiltaket må inngå som en del av skolenes arbeid med fagene og selvfølgelig kreve både for- og etterarbeid for å ha den betydning som ønskes. Både Ungdommens bystyre og Utdanningsforbundet støtter en slik satsing, men sier den ikke må prioriteres på bekostning av arbeidet med å heve fagkompetansen ute på skolene og sørge for oppdatert og variert utstyr til realfagsopplæringen. Det er stor tro på at hvis lærerkompetansen øker, så vil det lettere etableres fagmiljøer som skaper interesse for fagene både blant lærere og elever Kostnader De fleste av de tiltakene som er beskrevet over, krever midler. Dagens ordning med videreutdanning av lærere har en kostnad på 1,5 til 2 millioner på årsbasis. I tillegg kommer noe vikarutgifter som dekkes av skolene. Det er stort behov for å utvide denne ordningen. Økt etterutdanning gjennom kursing og nettverksarbeid krever tilsetting av prosjektledere/ prosjektmedarbeidere som kan drive arbeidet. En prosjektleder i 50% stilling utgjør en utgift på ca kr Kostnader knyttet til samarbeid med eksterne kompetansemiljø avhenger av omfanget av bistand, men i de fleste tilfellene er dette atskillig dyrere enn bruk av egne interne kompetansepersoner. Enkelte av tiltakene knyttet til realfagsopplevelser for elevene gjennom en realfagsløype er kostnadskrevende hvis den skal nå alle elevene. Et eksempel er Skolelaboratoriet ved NTNU som tilbyr å arrangere ei fysikkløypa for alle 6. klassinger i Trondheim for et sted mellom kr I tillegg kommer transport av elevene - en nødvendighet om tilbudet skal nå alle. Ungt Entreprenørskap derimot gir tilbud om konseptet SMART et opplegg som skal gjennomføres på egen skole og i eget nærmiljø, nærmest uten kostnad for skolen. Tanken her er at elever på for eksempel Saksfremlegg - arkivsak 08/

13 4. trinn skal samarbeide med nærliggende bedrifter, fokusere på deres utfordringer og problemstillinger og bruke egne kreative evner for å finne løsninger. Et slikt opplegg krever verken skyss eller eksterne lærerkrefter, men skolering av lærere i konseptet er en nødvendighet. Ut fra dette er det klart at en prioritering av realfag vil bety at det nye Program for kompetanseutvikling fra i større grad enn tidligere må begrense satsingsområdene. En rekke områder som bl.a. fysisk aktivitet, kosthold, Kulturell skolesekk mfl må gå inn som en del av skolens vanlige drift og ikke lenger være støttet opp av eksterne kompetansepersoner og kompetansemidler. Dette både på grunn av de økonomiske rammene som er tilgjengelig, den tiden en skole kan sette av til kompetanseutvikling av lærere og viktigheten av å fokusere på få utviklingsområder for å samle alle på en skole om en felles satsing. 6. Oppsummering, strategier og tiltak: Det synes å være stor grad av enighet om at norsk skole trenger et realfagsløft og at dette også gjelder trondheimsskolene. Det er også enighet om hvilke tiltak som bør settes inn for å bedre barn og unges kompetanse i realfag. Oppsummert kan det sammenfattes slik: A. Økt kompetanse hos lærere som underviser i realfagene. B. Økt motivasjon hos elevene for å velge realfag. Det er viktig å påpeke at mange skoler har kompetente lærere og greier å motivere sine elever for å velge realfag mens andre skoler har en vei å gå for å lykkes med dette. Ut fra ønsket om at alle skal bli enda bedre, er det grunn til å tro at følgende tiltak vil føre trondheimskolen videre i riktig retning: Tiltak: Rådmannen skal arbeide for: 1. Å tilby støtte til videreutdanning for lærere i MNT fagene : matematikk, naturfag (fysikk, kjemi, biologi, geologi) og teknologi. Det er behov for flere lærere med fordypning i alle realfagene, men det er urealistisk innenfor de foreliggende rammer å øke. 2. Å tilby etterutdanning - som kurs og erfaringsutveksling i nettverk for å oppdatere lærere i nye arbeidsmåter og undervisningsopplegg som har vist seg å føre til gode resultat, i nært samarbeid med eksternt fagmiljø. Dette vil kreve prioritering av midler til kjøp av kompetanse og prosjektledelse. 3. Å videre Sunnlandsprosjektet til flere skoler. Rådmannen vil videreføre spredning av prosjektets ideer og strategier og oppmuntre andre skoler til å gjøre det samme. Økt samarbeid med vg skole om elever som ønsker å ta fag der 4. Å inngå avtaler med eksterne forskningsmiljø om samarbeid. Det eksisterer i dag samarbeidsavtaler med.ntnu, Skolelaboratoriet, Ungt Entreprenørskap og HIST/ALT. Rådmannen vil ta initiativ til lignende avtaler med RENATE og Nasjonalt senter for matematikk. 5. Å inngå avtaler om samarbeid med lokalt arbeidsliv Dette kan gjøres ved å videreutvikle samarbeidet innenfor faget Utdanningsvalg og med organisasjonen Saksfremlegg - arkivsak 08/

14 Ungt Entreprenørskap som kan være en viktig bru mellom enkeltskoler og arbeidslivet. UE tilbyr samarbeid om ulike prosjekt som elevbedrift, SMART, Grûndercamp mfl som gir elever innpass i arbeidslivet og som gir viktig kunnskap om det som foregår 6. Å utvikle bedre samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, videregående skole, om felles fagnettverk mellom grunn- og videregående skole for å sikre et mer helhetlig læringsløp, bl.a. utvikle konsept for realfagscamper 7. Å gradvis utvikle ei realfagsløype. Sikre at alle elever får et minimum av gode realfagsopplevelser gjennom besøk til spennende fagmiljø og arbeid med ulike prosjekt på egen skole. De ulike tilbudene må ta utgangspunkt i læreplanens kompetansemål. Løypa må utvikles gradvis i første omgangsom et obligatorisk tilbud pr. hovedtrinn. 8. Å utrede ulike muligheter for en gratis skyssordning for elever til de ulike tilbudene i realfagsløypa: Undersøke muligheten for støtte fra arbeids/næringsliv til innkjøp og drift av busser som går på miljøvennlig drivstoff 9. Å etablere en kommunal realfagspris/ innovasjonspris Rådmannen vil inngå samarbeid med Ungdommens bystyre om en slik pris. Enkeltskoler skal arbeide for: 1. Å motivere og legge til rette for videreutdanning av lærere innenfor MNT- fagene 2. Å delta i etterutdanning og nettverk innenfor MNT-fagene, lesing og læringsstrategier Prioritere satsingsområder på egen skole som involverer alle lærerne. Utvikle kulturer for erfaringsdeling som fører til kompetanseheving og fokus på god praksis 3. Å etterspørre realfaglig kompetanse ved nytilsetting av lærere Prioritere lærere med fagutdanning innenfor realfagene på bekostning av allmennlærere Skoler med barnetrinn må tilstrebe å ha minst en lærer med minimum 60 studiepoeng i matematikk og i et av fagene naturfag, teknologi/ entreprenørskap på hvert hovedtrinn (småskole og mellomtrinn). Skoler med ungdomstrinn må tilstrebe å ha minst en lærer med minimum 60 studiepoeng i matematikk og /eller et annet realfag på alle trinn 4. Å legge til rette for at lærer og elever utnytter de samarbeidsavtalene rådmannen inngår: Skolene må legge bort en rekke andre satsingsområder og konsentrere seg om færre prosjekt og slik sikre at alle ansatte får et bedre eierforhold til arbeid innenfor prosjekt som er skolens felles satsing. 5. Å legge til rette for at elevene deltar i realfagsløypa. Kvalitetssikre tilbudet gjennom for- og etterarbeid slik at tilbudet ikke blir en happening men en del av arbeidet med å oppnå kompetansemålene i realfagene som fører til økt motivasjon og forståelse for realfagenes muligheter. Saksfremlegg - arkivsak 08/

15 Tiltak som ikke vurderes som realistisk å prioritere i første omgang: 1. Å gi bistand til lærere som ønsker å hospitere i realfaglige/teknologiske miljø for å øke sin kompetanse. Tiltaket vil kreve frikjøp av tid under hospiteringen og vil kreve tilførsel av midler ut over det som er til rådighet innenfor dagens ramme. 2. Å øke antall lærere som tar videreutdanning Tiltaket krever økt frikjøp av lærere til studier, enkelte vil ha behov for helt fri for å kunne gjennomføre arbeidskrevende studier. 3. Å bedre utstyrssituasjonen ute på skolene øremerke midler til realfagsutstyr Den økonomiske situasjonen tilsier at det ikke er rom for en omfattende oppgradering av utstyr. 4. Å gi økonomisk bistand til skoler som vil drive matematikk-klubber etter skoletid Den økonomiske situasjonen tilsier at dette ikke kan prioriteres nå, men rådmannen vil spre ideer om hvordan slik aktivitet kan gjennomføres på frivillig basis. 5. Å gi økonomisk bistand til skoler som vil drive opplæring av foreldre i realfagene Den økonomiske situasjonen tilsier at dette ikke kan prioriteres nå, men rådmannen vil arbeide videre for å få opp ideer om hvordan dette kan gjennomføres for eksempel ved hjelp av eldre og godt kompetente elever. 7. Når og hvordan skal dette settes ut i praksis: Som nevnt skal det utvikles et nytt treårig Program for kvalitetsutvikling i trondheimsskolen for perioden Realfagssatsingen vil bli en viktig del av dette programmet, og de forskjellige tiltakene nevnt over vil slik bli gitt prioritet de neste tre årene. Følgende mål vil ligge til grunn for arbeidet den neste treårsperioden: - Alle skoler har en prosjektgruppe med ansvar for oppfølging av realfagssatsingen - Alle skoler har samarbeidsavtale med en lokal arbeidsplass - Alle skoler etterspør realfaglig kompetanse ved nytilsettinger (jfr. pkt. 3 under Enkeltskoler skal arbeide for ) - Det er etablert fagnettverk mellom lærere i MNT fagene på ungdomstrinnet og STFK, videregående skole. - Realfagsløype er etablert for tre klassetrinn og tilbys alle elever på de tre trinnene - Statutter for realfagspris er vedtatt og prisen deles ut årlig - Sunnlandsprosjektet videreføres til fem nye skoler - Samarbeidsprosjekt med Renate og Nasjonalt senter for matematikk er inngått Det er vanskelig å utforme klare mål for en del av tiltakene over fordi de er avhengig av de økonomiske rammene rådmannen og skolene har til rådighet. Etter- og videreutdanning av lærere har de siste årene i stor grad vært finansiert av øremerkede midler fra staten. Det er usikkerhet knyttet til videreføring av disse midlene, om de fortsatt vil overføres kommunene eller legges inn i utdanningsinstitusjonenes rammer og gis som tilbud derfra. Det er derfor vanskelig å sette mål for omfanget av framtidig videreutdanning. Men rådmannen har som intensjon å følge dette nøye og sette mye inn på å heve den realfaglige kompetansen i lærergruppa i Trondheim. Saksfremlegg - arkivsak 08/

16 Program for kvalitetsutvikling vil bli evaluert våren Da vil også måloppnåelsen for realfagssatsingen inngå i denne evalueringen. Med en slik sterk satsing på MNT fagene vil det være nødvendig å nedprioritere en rekke andre områder som skolene har arbeidet med de siste årene. Kun gjennom en spissing av satsingsområder vil det være mulig å oppnå målene skissert over. Rådmannen i Trondheim, Jorid Midtlyng kommunaldirektør May Johnsen Rådgiver Vedlegg: Innspill fra Ungdommens Bystyre Saksfremlegg - arkivsak 08/